Brukermakt i offentlig sektor

Transkript

1 Brukermakt i offentlig sektor Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI Foredrag for Partnerforum, Handelshøyskolen BI, 8. desember 2005 kl

2 Disposisjon 1. Kvasimarkedets inntog i offentlig sektor 2. Virkninger og bivirkninger av kvasimarkedene 3. Noen resultater fra empirisk forskning

3 Markeder og kvasimarkeder De tradisjonelle forbrukermarkedene: Produksjonen finansieres ved kundenes egen betaling, og kundene velger tilbyder ut fra tilgjengelighet, kvalitet og pris. De fremvoksende kvasimarkedene: Tjenesteproduksjonen finansieres i hovedsak over offentlige budsjetter (tredjepartisfinansiering med stykkpriser eller vouchers), men brukerne kan selv velge (sertifisert) tilbyder ut fra kvalitet og tilgjengelighet.

4 Offentlig og privat konsum Faste 2000-priser per innbygger (Prosent offentlig konsum) % Kroner per innbygger % % 11% 14% Husholdninger og ideelle organisasjoner Offentlig forvaltning Kilde: Statistisk sentralbyrå, se

5 Noen andre utviklingstrekk Forbrukerne 1. har mindre tiltro til eksperter, produsenter og autoriteter, 2. de har høyere utdanning og mer fritid, og de er slik i bedre stand til å søke og bearbeide produktinformasjon, og de 3. er vesentlig mer mobile. Reguleringer 1. har gitt forbrukerne lettere tilgang på informasjon om priser og kvalitet på ulike produkter (i kombinasjon med nettet ), 2. har gitt forbrukerne mulighet til å velge og/eller øve innflytelse på flere sektorer, og 3. har gitt (for-)brukerne bedre beskyttelse, blant annet gjennom produktregulering og rettigheter /klageordninger.

6 Hvilke effekter kan kvasimarkedet ha? Effektivitet Kvalitet Likhet Stykkprisfinansiering Tilpasning av tilbudet til etterspørselen (Dekker stykkprisen kapital?) Kvalitetssvikt pga ufullstendige kontrakter og tap av indre motivasjon Seleksjon av lønnsomme brukere Brukervalg Utnyttelse av ledig kapasitet Matching av bruker og produsent Utnyttes valg kun av de med høy utdanning? Konkurranse Sterk kostnadsvekst Økt kvalitet som følge av konkurranse

7 Under hvilke betingelser vil kvasimarkedet virke? 1. Informasjon: Har brukerne mulighet for å få informasjon om kvaliteten til ulike tilbydere?

8 Informasjonsproblemer: Alle kontrakter er ufullstendige! 1. Verifiserbar og observerbar: Kunden kjenner kvaliteten før kjøp av godet Kvalitetssvikt kan angripes med rettslige midler 2. Ikke verifiserbar, men observerbar: Kunden kjenner kvaliteten etter kjøp av og erfaring med godet Kvalitetssvikt kan angripes ved fornyelse av kontrakten (avstå fra gjenkjøp) 3. Verken verifiserbar eller observerbar: Vil kunden noen gang få kjennskap til kvaliteten? Kvalitetssvikt kan ikke angripes fra forbrukeren Tilbyderen er ofte ekspertrådgiver og tjenesteprodusent

9 Offentlige myndigheter og andre tilbyr bedre (ikke perfekt!) informasjon Kvalitetsvurdering av skolen (Utdanningsdirektoratet): Sykehusvalg (Sosial- og helsedirektoratet): Kraftpriser (Konkurransetilsynet): Telepriser (Post og teletilsynet): Kommunal service (Forbrukerrådet): Rankering av universiteter:

10 Under hvilke betingelser vil kvasimarkedet virke forts.? 1. Informasjon: Har brukerne mulighet for å få informasjon om kvaliteten til ulike tilbydere? 2. Finansieringssystem: Vil produsenten få lavere (høyere) inntekter hvis antall brukere faller (øker)? Er dette troverdig? 3. Konkurranse/kapasitet: Eksisterer det tilgjengelige alternativer? Eller blir det offentlige tjenestetilbudet rasjonert? 4. Transaksjonskostnader: Er gevinsten ved å bygge høyere enn kostnadene? Eks: reisekostnader.

11 Under hvilke betingelser vil kvasimarkedet virke? Informasjon Finansiering Konkurranse/ kapasitet Trans.- kostnader Fastlege? Sykehus (som.)? Grunnskole Videregående opplæring Høyere utdanning + +?? Barnehager Aldershjem/ sykehjem : Betingelsen tilfredstilt; +: Betingelsen ikke tilfredstilt;?: Usikkert om betingelsen er tilfredstilt

12 Tilfredshet med sykehus Svar gitt på en skala 1-6 der 1 = svært misfornøyd og 6 = svært fornøyd Tid avsatt til pleie Informasjon Punktlighet Serviceinnstilling Faglig dyktighet Behandlingsresultatet Ventetid Valgmulighet - sykehus 3,2 3,7 4,2 4,7 Kilde: Carlsen og Grytten (2005):

13 men favoriserer valgfrihet de få, de velutdannede og velstående? 1. Effektiv konkurranse krever bare at en liten andel av (for-)brukerne velger aktivt 2. Pris- og kvalitetskonkurranse kan gi kollektive gevinster selv om det er de velutdannende og velstående som er mest aktive 3. Både myndighetsrasjonering og ordninger med valgmuligheter kan favorisere de ressurssterke 4. Ulike systemer for valgfrihet har forskjellige fordelingseffekter

14 Pasienters valg av sykehus og fastlege betinget av inntekt Kilde: Levekårsundersøkelsen 2002 (Statistisk sentralbyrå). N=1076, Annet sykehus Annen fastlege Spørsmålsformuleringer: Pasienter har nå rett til selv å velge sykehus. Har du vurdert denne muligheten eventuelt i samråd med din lege? Husholdningsinntekt Har du hatt kontakt med andre allmennleger enn fastlegen din siste 12 måneder?

15 Betydningen av konkurranse på kvasimarkedet er best studert i utdanningssektoren Caroline M. Hoxby 2003: School Choice and School Competition: Evidence from the United States. Swedish Economic Policy Review 10:11-67

16 Oppsummering 1. Forbrukernes innflytelse av styrket av ny lovregulering og bedre informasjon, økt utdanning og bedre tid, større mobilitet og mer konkurranse 2. Kvasimarkedene kan gi økt velferd uten at de leder til større ulikheter 3. Men viktige betingelser er 1. informasjon (må kvalifiseres!), 2. troverdig stykkprisfinansiering, 3. reell konkurranse/kapasitet, og 4. lave kostnader ved å bytte leverandør.