10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET /117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER

Transkript

1 10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET /117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER 1

2 Sak 116/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/ Løpenr.: 8553/10 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-10/116 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET Saken avgjøres av: Kommunestyret Solveig Bechmann (Ap) fremmet følgende forslag: Kommunestyret ber kontrollutvalget om at det i tillegg til forvaltningsrevisjon foretas regnskapsrevisjon på teknisk etat. Vedlegg: Protokoll kontrollutvalget SIDE: 2

3 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/ Løpenr.: 8556/10 Arkivnr.: 062 F20 &29 Saksbeh.: Kari K. Ask Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-10/117 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER Rådmannens forslag til vedtak: Saken avgjøres av: Kommunestyret Interpellasjon til Sigdal Kommune fra representanten Frode Borge (Frp) til kommunestyrets møte om Forslag vedr. hjemmebaserte tjenester i eldreomsorgen. På vegne av FrPs gruppe vil jeg be Rådmannen om å innhente nødvendige opplysninger om konkurranseutsetting av driften av hjemmehjelpstjenesten og hjemmesykepleietjenesten. Bakgrunnen for disse forslag er bl.a. at det nå foreligger undersøkelser utført av NHO Service som viser at de private kommersielle aktører er både billigere og gir bedre kvalitet for brukere og ansatte enn vanlig offentlig drift. I tillegg vil konkurranseutsetting også åpne for en bedre verdighet for brukerne ved å gi dem mulighet til selv å velge den tjenesteleverandør de selv eller deres pårørende ønsker, samt retten til å bytte leverandør hvis de blir misfornøyd. De pleietrengende eldre får derfor en helt annen verdighet enn når de står overfor en monopolleverandør. Jeg vil også få påpeke at både NHO Service og også Oslo Kommune nå begynner å få god erfaring med konkurranseutsetting og fritt brukervalg med bla. kurs i prosessen omkring konkkurranseutsetting, herunder eksempler på anbudsdokumenter, evaluering av anbud, samt beskrivelser av arbeidsoppgaver. Vår kommune behøver således ikke å finne opp hjulet på nytt, men kan lære og høste kunnskap fra de kommuner som har gjennomført konkurranseutsetting. F. eks. i Oslo er nå minst fire kjeder som drifter hjemmehjelpstjenester. Det gror også opp nye mindre omsorgsbedrifter basert på grundere. De har således et ferdig konsept for etablering av hjemmehjelspavdelinger rundt om i landet. Kostnadsundersøkelser viser at de private ofte er rundt 10% rimeligere enn offentlig drift når det fjelder sykehjem og rundt 25% rimeligere for hjemmebaserte tjenester. I SIDE: 3

4 tillegg viser pårørende- og brukerundersøkelser en noe større tilfredshet for de private som også flere steder har et sykefravær under halvparten av det det offentlige ofte har. Dermed tyder alt på at også de ansatte er fornøyd ned sin nye arbeidsgiver idet konkurranseutsetting som hovedregel gjennomføres som virksomhetsoverføring, altså at de fleste ansatte følger med til en eventuell ny driver som stiller med ny ledelse og nye arbeidsrutiner og ofte skift eller turnusordninger som er mer skreddersydd de ansattes ønsker. Det er således Ordfører liten grunn til at ikke også vår kommune bør få kunne nyte godt av å få muligheten for et bedre og rimeligere tilbud om tjenester til de eldre som i vær kommune trenger pleie-og omsorgstjenester. Jeg håper derfor at våre to forslag vil bli vedtatt. Svar fra ordfører Kari Kolbræk Ask på interpellasjon fra representanten Frode Borge (Frp) til kommunestyrets møte om Forslag vedr. hjemmebaserte tjenester i eldreomsorgen Sigdal kommune har over tid etablert en modell for rekruttering, bemanning og drift av sine omsorgstjenester som kort og presist kan beskrives som fleksibel, kosteffektiv og av god kvalitet. Utforming av ansettelsesavtaler, vikarstyring og tett samarbeid mellom ledere av de ulike tjenestene, knytter de ulike tjenestene sammen på en svært formålstjenelig måte. Hjemmehjelpen er nært koblet til hjemmesykepleie, de er koblet til personalet i omsorgsboligene, på eldresenteret og med personalet på Sigdalsheimen. Man kan flytte folk/ressursene dit hvor det er mest behov. Sigdalsheimen og hjemmetjenesten betjener i all hovedsak de samme brukerne. Kontaktpersonrollene gjelder like mye både for institusjon og hjemmebaserte tjenester. Disse er oftest felles for begge tjenestene. For eksempel bruker man spesialhjelpepleiere på Sigdalsheimen i ambulerende rehabiliterings team i hjemmetjenesten. Det samme gjelder ved kreftomsorg. Å skulle skille ut produksjon av hjemmebaserte tjenester vil faktisk kunne utløse behov for mer ressurser, og dermed større kostnader, på andre områder enn det som er tilfelle pr i dag. Dagens produksjon innenfor hjemmetjenestene ligger, målt mot gjennomsnitt i Buskerud og landet for øvrig, svært godt an hva angår kostnader pr mottaker. Korrigerte brutto driftsutgifter pr hjemmetjenestemottaker og Lønnsutgifter per mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (KOSTRA) ligger i Sigdal på prosent av nivået i Buskerud og kun på prosent av nivået på landet for øvrig (u. Oslo) (ref. Årsrapport 2009). Fra administrasjonens side understrekes det at en fleksibel bruk av ressursene gjør at man også er mer robust i arbeidet med turnus og det å takle eventuelt ikke planlagt fravær. På den måten er det vanskelig å se for seg at man kan gi noe mer tilrettelagt turnus og imøtekomme de ansattes behov på noe bedre måte enn det man klarer i dag. Mer avgrensede og konkurranseutsatte enkeltelementer av tjenesteproduksjonen vil innebære mindre handlingsrom for den som planlegger og styrer dette, både på kommunal og privat side. Vi har en fleksibel og kosteffektiv styring av ressursene pr i dag. I alt vesentlig er den bemannet av arbeidstakere lokalt hjemmehørende i Sigdal. Vi har gode tilbakemeldinger med fornøyde brukere og pårørende. Vi har arbeidstakere som går i godt tilrettelagte turnuser og lavt sykefravær blant de ansatte. SIDE: 4

5 I interpellasjonen vises det til erfaringer fra konkurranseutsetting i Oslo kommune. Sigdal kommune har 3500 innbyggere. Det er med andre ord et ganske begrenset marked for eventuelle tilbydere av hjemmetjenester. Det vil ikke være realistisk å tro at man kan ha flere tilbydere av gode, konkurransedyktige tjenester på dette området over tid. At man skulle kunne etablere en valgmulighet for brukere som er levedyktig over tid er ikke realistisk. Kjøp av tjenester fra private aktører innebærer betydelige administrasjonsressurser i anskaffelse, kontroll og tilsyn. Slike ressurser vil måtte tas fra områder der man i dag bruker disse mer direkte i selve tjenesteproduksjonen. Jeg mener det er svært mange gode argumenter for å beholde og utvikle dagens modell for hjemmetjenestene i Sigdal. Jeg ser få eller ingen gode argumenter for å konkurranseutsette hjemmetjenestene i Sigdal. Jeg mener at det ikke er riktig bruk av ressurser i administrasjonen å skulle gå inn og utrede alternativer med private tilbydere på hjemmebaserte tjenester noe nærmere. SIDE: 5