Fordi det er viktig å rangere Kommune-Norge NKRFs fagkonferanse, Trondheim

Transkript

1 Fordi det er viktig å rangere Kommune-Norge NKRFs fagkonferanse, Trondheim Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport 11. juni

2 Hva er Kommunebarometeret? Et journalistisk bearbeidet produkt Basis i offisielle tall levert av kommunene til staten Kostra, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Statistisk sentralbyrå Av om lag tilgjengelige nøkkeltall er 116 valgt ut og brukt i barometeret Hensikten er å gi lokalpolitikeren et bilde av hvordan kommunen driver

3 og hva er barometeret ikke? Dette er ikke forskning på hvorfor resultatene og måltallene er som de er Det er ikke forskning på hvordan resultatene er oppnådd Det er ikke forskning Det er ikke en fullstendig analyse av en sektor i en spesifikk kommune til det trenger en kommune andre enn Kommunal Rapport

4 Er det riktig å måle? Tall som rapporteres, må bli brukt. Hva er ellers vitsen? Kommunene er ikke til for statens skyld, men for innbyggerne Innbyggerne har krav på all informasjon om hvordan kommunen faktisk driver, og den faktiske tilstanden i kommunen Nasjonale prøver: Halvorsen mener de største problemene med offentlige prøver er offentliggjøring av resultatene og rangering av skolene

5 Subjektive valg basert på oppfatning av en norm Hvis barnevernet har mange fristbrudd, få barn med individuell plan, høy bemanning og ingen internkontroll, har sannsynligvis tjenesten et problem. Hvis folk går veldig lenge på sosialhjelp, få er på kvalifiseringsproram, ingen får kommunal bolig og bemanningen i sosialtjenesten er liten, er antakelig situasjonen dårlig for eieren/brukeren/kunden Det er ikke sikkert kommunen har skylda, men kan kommunen gjøre noe?

6 Hvorfor har vi laget barometeret? Det er i praksis umulig for vanlige folk å orientere seg i Kostra, GSI og andre databaser Analyser blir ofte altfor detaljerte, og klarer ikke å formidle det store bildet hva er viktig og uviktig Som redaksjon skal vi være eksperter på å tolke, finne hovedpoengene og formidle dem Vi ønsker å bruke målingene som en del av vår journalistikk

7 Hvorfor har vi laget barometeret Vi ønsker å bidra til mer kunnskap, en bedre debatt lokalt og mer bruk av styringsinformasjon Et levende lokaldemokrati er avhengig av at de folkevalgte styrer, ikke staten eller teknokratene Motarbeide at kommunene blir et lokalt, statlig direktorat Statsstyring er ikke lokaldemokrati

8 For politikeren ikke økonomisjefen Hensikten er ikke å gi alle svarene Hensikten er å hjelpe lokalpolitikeren til å stille spørsmål om det vesentligste, og ikke henge seg opp i uvesentlige detaljer Det er de folkevalgte som skal styre, ikke rådmannen og da må de folkevalgte få hjelp til å komme gjennom talljungelen

9 Karakterer for hvert nøkkeltall 6,0: Toppkarakter. Tildeles de 5 % beste 1,0:; Bunnkarakter: Tildeles de 5 % dårligste 3,6-5,9: Nøkkeltall nærmere topp enn bunn 1,1-3,5: Nøkkeltall nærmere bunn enn topp Gir også en samlekarakter for hele sektoren Utledet av alle underkarakterene Umulig å få 1,0 i samlekarakter (ingen er i bunn på alt)

10 fjerner problemet med ekstreme verdier 5 % beste: 6,0 5 % dårligste: 1,0

11 En vanskelig øvelse Utfordringer: Noen rapporterer feil Noen har ekstreme verdier på grunn av inntektsnivå Vi må håndtere dette automatisk i en så stor datamengde Vi må sette en grense for hva som er best og dårligst Mange valg kan ikke stoppe den overordnede ideen

12 Hva har vi lagt vekt på? 13 kategorier med ulik vekt Viktigst: Pleie og omsorg og grunnskole Minst viktig: Kultur, nærmiljø og klima, VAR, brukerperspektiv og saksbehandling 116 ulike nøkkeltall 7 13 i hver kategori Nøkkeltallet skal: Si noe om tilbudet ut til eller situasjonen for brukerne Fortelle noe om resultatene som presenteres Si noe om ressursbruken internt i kommunen vi måler ikke hvor det er best å bo Vi antar at kommunene har rapportert riktig Noen få mistenkelige tall er fjernet

13 Utfordringer En lett tilgjengelig rangering kan kollidere med ønsket om beste mulige metode Vitenskapelig usikkerhet gir muligheter for dårlige bortforklaringer Dårlige data inn = dårlige tabeller ut Sentral informasjon mangler Hvor mange av de på sykehjem er over 90 år? Hvor mange søkte om sykehjemsplass i fjor, og hvilket svar fikk de? Hvor mange født etter 1. september må vente til året etter med å få barnehage? Hvor lang er behandlingstiden på søknad om PPT?

14 Utfordringer Hvordan måle helt ulike kommuner i samme tabell? Korrigert inntekt Kommunegruppe Fylke Uansett må noen være på topp og bunn Vi skal ikke lage noen normativ måling Å være nummer 429 betyr ikke at tilbudet er elendig. Men det bør innebære at det står bedre til i andre kommuner.

15 Utfordringer Målingen må bli tatt på alvor, selv om den ikke er forskning Leserne kan mye mer enn oss altså må vi lytte til dem Vi skal hele tiden lete etter å forbedre barometeret Vi skal huske at barometeret gir et bilde, ikke hele sannheten

16 Mer skjønn inn i bildet Hvorfor vekte sektorene slik vi har gjort? Hvorfor vekte enkeltindikatorene slik vi har gjort? Vi tar et standpunkt Eks: Resultater i grunnskolen er suverent viktigst. Hva med foreldres utdanningsnivå? Hadde vi hatt andre data tilgjengelig, kunne vi ha vektet annerledes

17 Hva er konklusjonen

18 Hva er konklusjonen

19 Hva er konklusjonen

20 Hva er konklusjonen

21 Hva er konklusjonen Kommunene blir klart bedre I et flertall av nøkkeltallene er det overvekt av bedre resultater enn før Det er fortsatt store forskjeller Også internt i kommunegruppene De fleste har både gode og dårlige plasseringer. Forskjellen totalt er mindre enn for hvert enkelt nøkkeltall Vi mangler mange vesentlige tall Trenger flere offentlig tilgjengelige, vesentlige data om Velferds-Norge kvalitet, etterspørsel og leveranse

22 Hvordan kan kommunen bruke dette? Få et bilde av hvor det er bra/dårlig målt mot resten av Kommune-Norge Øke kvaliteten på rapporteringen Prioritere maks tre(?) områder for ønsket forbedring Øke trykket på leverandører og andre for å få målt mer interessante fakta bli bedre!