Kommunebarometeret 2013

Transkript

1 Kommunebarometeret 2013 Kviteseid År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt , , , ,0 Kommunebarometeret utvikles fra år til år. Plasseringene for tidligere år er korrigert for å være mest mulig sammenliknbare med årets barometer. Det er gjort endringer fra foreløpig til endelig versjon 2013, se siste side (s. 57). Korrigert inntekt: Betyr hvor stor økonomisk handlefrihet kommunen har, etter at utgiftsbehovet er dekket og ekstrainntekter som eiendomsskatt og utbytte er tatt med. Snitt = 100. Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente. Denne analysen er basert på endelige Kostra-tall for 2012, samt data fra andre kilder. I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi imidlertid justert for korrigert inntekt. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 1 AV 57

2 Innhold Utvikling år for år... 3 De beste i kommunegruppa... 4 De beste i fylket... 5 De kommunen likner mest på... 6 Hva sier innbyggerne?... 7 Grunnskole... 8 Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Helse Sosialhjelp Kultur Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Brukerperspektiv Kommunens nøkkeltall målt mot de beste Generelt om Kommunebarometeret Korreksjoner i barometeret ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 2 AV 57

3 Utvikling år for år Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år? 2013-barometeret 36 % 64 % 2012-barometeret 2011-barometeret 59 % 41 % 55 % 45 % Andel dårligere nøkkeltall. Andel bedre nøkkeltall. Målt mot året før, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. De som har størst forbedring vil ha bedre nøkkeltall på rundt to tredeler av barometeret. For dem som har størst forverring er fordelingen omvendt. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 3 AV 57

4 Karakter og plassering for hver sektor Samlet karakter Endring siste år Grunnskole (20% vekt) 3,7 3,4 3,9 4,5 + Pleie og omsorg (20) 5,2 4,9 5,2 5,1 + Barnevern 5,6 4,7 5,1 6,0 + Barnehage 5,2 4,5 4,5 5,3 + Helse (7,5) 3,6 4,4 5,1 5,4 - Sosialhjelp (5) 4,4 5,0 5,5 5,0 - Kultur (2,5) 4,0 4,2 3,4 3,0 - Økonomi 5,8 5,6 4,7 5,3 + Enhetskostnader (5) 5,5 5,5 5,8 5,8 - Nærmiljø og klima (2,5) 5,0 4,4 5,0 4,2 + Saksbehandling (2,5) 5,5 3,8 5,6 5,1 + Vann og avløp (2,5) 3,1 3,1 2,6 2,3 + Brukerperspektiv (2,5) 1,4 1,4 1,0 1,0 + Plassering nasjonalt Plass fylke Plass kommunegruppe Grunnskole (20% vekt) Pleie og omsorg (20) Barnevern Barnehage Helse (7,5) Sosialhjelp (5) Kultur (2,5) Økonomi Enhetskostnader (5) Nærmiljø og klima (2,5) Saksbehandling (2,5) Vann og avløp (2,5) Brukerperspektiv (2,5) Kviteseid kommer godt ut også av årets barometer, med en tabellplassering noe høyere enn for ett år siden. Hovedårsaken til det er langt bedre plassering innen barnevern, barnehage og grunnskole. Økonomitallene er fortsatt solide. Det er litt uvanlig at en kommune ligger så jevnt godt an på nesten alle sektorer, unntakene er to svært lavt vektede områder. Blant de viktige sektorene er det ingen som trekker ned, en så positiv profil gir en god plassering. Det går også an å måle kommunen mot egne nøkkeltall tidligere år. Da ser vi at blant de tallene som har endret seg det siste året, er det en solid overvekt av nøkkeltall som har blitt bedre. Nasjonalt er utviklingen klart positiv, men ikke så sterk som i Kviteseid. Det forklarer også bedre tabellplassering i år. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 4 AV 57

5 De beste i kommunegruppa Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Lom 1 5,6 5,1 5,0 5,6 5,9 5,0 5,4 4,6 3,7 6,0 5,6 3,5 6,0 2 Leikanger 4 6,0 4,3 5,3 4,1 4,7 2,5 3,0 5,5 5,0 3,5 3,9 2,7 1,4 3 Ørskog 7 6,0 5,4 5,4 3,8 5,7 5,1 3,0 2,7 5,9 4,8 3,8 3,3 1,8 4 Skjåk 21 4,7 5,4 2,9 5,7 4,7 4,7 5,0 5,5 4,0 5,0 5,4 3,5 6,0 5 Kviteseid 26 3,7 5,2 5,6 5,2 3,6 4,4 4,0 5,8 5,5 5,0 5,5 3,1 1,4 6 Øystre Slidre 30 4,5 5,3 3,9 4,6 3,6 4,4 4,0 5,9 6,0 4,6 2,3 3,7 3,9 7 Alvdal 31 5,8 3,8 3,9 3,8 3,5 6,0 3,8 5,2 5,5 4,0 4,8 5,1 2,3 8 Hemne 43 4,3 4,2 6,0 4,8 2,7 3,0 3,8 5,3 5,3 4,9 2,9 4,8 6,0 9 Skiptvet 49 2,9 6,0 5,2 3,1 1,8 5,0 4,1 5,8 4,3 5,0 6,0 3,0 3,9 10 Lindesnes 53 4,2 5,0 5,3 3,6 3,5 3,9 3,1 4,4 5,2 4,6 3,7 5,1 4,3 11 Sør-Fron 54 3,4 4,3 4,9 4,8 4,3 6,0 4,6 4,4 5,6 4,5 5,9 5,7 3,7 12 Nes (Busk.) 59 5,7 3,7 5,1 2,9 3,1 3,2 3,4 4,4 3,6 5,4 4,7 3,5 4,3 13 Sømna 66 3,9 5,6 3,1 4,7 5,3 4,5 2,7 4,1 5,4 2,7 5,6 5,6 5,0 14 Dovre 70 4,1 3,6 3,9 5,8 6,0 4,5 4,3 4,0 4,9 3,9 6,0 3,8 3,9 15 Ål 79 3,4 4,2 4,8 3,6 6,0 2,5 6,0 5,1 3,0 5,8 5,5 2,8 4,7 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Grimstad er flyttet til G13, og Inderøy er plassert i G11. De beste i fylket Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Fyresdal 18 4,0 6,0 6,0 4,3 5,2 5,9 6,0 5,3 3,5 5,7 6,0 1,8 1,8 2 Kviteseid 26 3,7 5,2 5,6 5,2 3,6 4,4 4,0 5,8 5,5 5,0 5,5 3,1 1,4 3 Siljan 40 4,0 3,7 6,0 4,3 3,1 4,7 3,2 5,5 3,5 2,9 5,9 5,4 5,2 4 Vinje 56 4,8 6,0 6,0 4,2 5,6 5,6 5,2 3,4 3,2 4,5 4,9 4,2 1,8 5 Tokke 131 4,6 4,0 4,9 5,9 5,3 6,0 6,0 4,3 2,8 4,9 5,5 3,3 1,8 6 Nome 137 4,3 4,1 5,1 5,1 1,7 1,8 3,9 3,5 4,9 5,7 5,9 2,0 3,9 7 Tinn 140 3,3 4,2 5,1 5,5 4,0 4,9 5,8 5,2 3,5 4,5 5,0 3,7 3,7 8 Nissedal 184 2,0 6,0 5,8 4,8 4,1 5,7 3,5 3,3 2,2 6,0 5,7 3,3 3,5 9 Bamble 197 2,9 4,3 6,0 3,6 3,4 1,5 3,4 4,3 4,1 3,7 4,6 4,6 4,3 10 Porsgrunn 220 3,9 3,6 5,6 3,7 2,3 2,2 3,3 3,2 4,8 4,1 4,1 4,0 5,8 11 Hjartdal 233 4,2 3,4 3,9 4,3 4,1 5,1 2,1 4,3 3,2 6,0 5,5 1,8 4,5 12 Drangedal 259 3,4 3,6 4,7 3,8 1,6 3,3 3,6 4,0 5,6 5,1 4,4 2,8 4,8 13 Bø (Telem.) 271 4,3 3,5 5,2 3,7 3,4 3,0 3,2 1,9 4,6 4,7 4,7 4,4 1,4 14 Sauherad 289 2,8 4,4 5,1 3,4 2,5 3,9 2,2 4,0 4,0 5,8 5,4 2,6 1,8 15 Seljord 304 3,2 2,5 6,0 4,6 2,9 6,0 3,8 3,6 3,8 3,6 4,5 1,7 1,4 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 5 AV 57

6 De kommunen likner mest på Kommunal Rapport har beregnet hvilke kommuner som har mest til felles, basert på korrigert inntekt, folketall, alderssammensetning, geografi og utgiftsbehov. Hensikten er å prøve å gi et annet, men relevant sammenlikningsgrunnlag for kommunen som kan supplere de mest brukte måtene å sammenlikne seg på i dag. Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men dette står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Kviteseid 26 3,7 5,2 5,6 5,2 3,6 4,4 4,0 5,8 5,5 5,0 5,5 3,1 1,4 2 Sør-Fron 54 3,4 4,3 4,9 4,8 4,3 6,0 4,6 4,4 5,6 4,5 5,9 5,7 3,7 3 Dovre 70 4,1 3,6 3,9 5,8 6,0 4,5 4,3 4,0 4,9 3,9 6,0 3,8 3,9 4 Ringebu 114 3,3 3,6 4,2 4,3 3,0 4,4 3,9 5,2 5,6 6,0 6,0 5,1 5,8 5 Lødingen 170 4,4 2,3 3,3 5,4 2,9 6,0 3,1 4,7 5,1 4,9 3,7 5,1 1,0 6 Folldal 196 6,0 3,0 2,3 2,5 4,1 6,0 4,3 4,1 4,8 2,0 5,3 3,9 1,0 7 Nesset 245 3,7 5,7 4,4 1,5 4,3 5,5 3,1 2,7 3,4 4,5 5,8 4,8 2,5 8 Leirfjord 253 2,7 4,3 3,8 4,5 2,0 5,2 4,4 4,5 5,0 5,5 6,0 3,8 2,9 9 Verran 281 3,1 5,4 5,7 3,7 1,9 4,9 2,5 2,7 4,3 2,1 5,4 4,3 1,4 10 Seljord 304 3,2 2,5 6,0 4,6 2,9 6,0 3,8 3,6 3,8 3,6 4,5 1,7 1,4 11 Våler (Hedm ,1 4,5 3,7 2,6 1,9 3,5 2,1 4,4 5,1 6,0 5,3 4,0 4,3 12 Grue 330 3,4 3,4 3,7 5,5 3,2 3,8 1,5 3,2 4,9 3,9 1,7 3,8 3,9 13 Eidskog 361 2,3 4,0 3,0 6,0 1,0 1,7 2,1 4,7 5,0 3,4 4,8 4,4 1,4 14 Steigen 417 2,0 4,2 2,1 4,1 4,7 4,3 3,2 2,3 3,3 3,6 4,7 4,4 3,5 15 Ballangen 428 2,0 3,4 1,6 2,0 3,1 3,2 4,1 1,7 4,9 3,2 4,0 4,4 2,3 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. Vår metode for å sette sammen denne "kommunegruppa" er svært enkel. Vi har brukt 13 forskjellige indikatorer innen alderssammensetning, utvikling i folketall, geografi, folketetthet, økonomi og levekår. Alle faktorer betyr like mye. Kommunegruppene til SSB varierer nemlig mye, både i størrelse på de enkelte kommunene og særlig hva gjelder reelt inntektsnivå. I noen kommunegrupper er det svært store økonomiske forskjeller, og da er det også et spørsmål om det egentlig har så stor hensikt å måle egen kommune mot en slik gruppe. Vi oppdaterer denne beregningen et par ganger i året, når det foreligger nye data som vi kan bruke. Vi understreker at sammenstillingen er metodisk enkel; men på den annen side blir det en annen og langt mer fleksibel gruppering enn SSBs. SSB oppdaterer sine kommunegrupper omtrent hvert fjerde år. Du kan lese mer om denne måten å sette sammen kommuner på i denne artikkelen på Kommunal- Rapport.no. Artikkelen er åpen for alle, også ikke-abonnenter. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 6 AV 57

7 Hva sier innbyggerne? Her er svarene fra innbyggerne på en del utvalgte spørsmål fra Innbyggerundersøkelsen. Det kommer ny undersøkelse i juni 2013, barometeret blir da oppdatert med nye data. Skalaen (verdi) går fra 1 (dårligst) til 7 (best). Om lag 150 kommuner er tatt med (minst 20 må ha svart fra kommunen for å bli tatt med i vår oversikt). Svarene er ikke vektet i Kommunebarometeret. Antall svar 2013: 5 Hvor gode er tjenestene? Barnehage Barnevern SFO Grunnskole Fastlege Sykehjem Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Sosialtjenesten Plan- og bygningsetaten Biblioteket Alt i alt Hvor nær idealkommunen er din kommune? Karakter Plassering 2013 (av 118) 2010 (av 151) Andel positive - negative svar (>0 = flere positive enn negative) Tilgang på hjemmehjelp Tilgang på hjemmesykepleie Tilgang på sykehjemsplass Oppvekstmiljø for barn Sikker skolevei Tilrettelagt for syklister Tillit til kommunepolitikerne Innsyn i dokumenter og saker Finner nyttig info på kommunens nettsider Bruker nettbaserte tjenester Forstår skriftlig informasjon fra kommunen Får rett person i kommunen i tale Får informasjon fra de ansatte Å klage til kommunen Alt i alt, hvor fornøyd er du med kommunen som et sted å leve og bo? Kilde: Difi, Innbyggerundersøkelsen. Rangeringen og karaktergivingen er foretatt av Kommunal Rapport, på samme måte som ellers i Kommunebarometeret. Minst 20 innbyggere i kommunen må ha svart på undersøkelsen, for at vi skal gjengi svarene og rangere. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 7 AV 57

8 Grunnskole Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 3,3 3,3 2, Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 3,9 4,0 3,1 1, Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 2,5 2, Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 4,0 118 Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 2,4 275 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år 3,7 3,2 3,8 3, Antall elever per PC (5) 2,6 1,0 2,7 3, Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 5,8 5, Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 4,4 4, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 5,9 6,0 6,0 5, ,0 6,0 6,0 6, Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 1,1 1,7 1,8 4, Åpningstid i SFO (5) 2,5 2,0 2,3 3, Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Elevene i Kviteseid presterer stort sett like over middels på nasjonale prøver og avgangskarakterer (gjennomsnittlige grunnskolepoeng), med litt svakere resultater på 5. og 9. trinn; her er det kanskje mulig å levere bedre prestasjoner målt mot resten av landet? Andelen elever som ikke har fullført og bestått videregående skole innen fem år er middels og ganske stabilt, ifølge statistikken Folkehelseinstituttet har laget. Nærmest alle lærere har godkjent utdanning, her har kommunen vært god over tid. Motsatt er det i SFO, der nesten ingen har relevant utdanning. Åpningstiden i SFO er ganske kort. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 8 AV 57

9 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 39,9 39,8 39,1 + 42,5 Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 40,5 40,8 39,4 38,7-43,2 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 1,85 1,85-2,09 Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,09 3,29 Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 3,32 3,74 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år 25,6 28,4 25,3 26,1 + 15,1 Antall elever per PC (5) 3,3 4,8 3,8 3,5 + 1,3 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0,5 0,0 0,0 1,2-0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) Åpningstid i SFO (5) De beste i kommunegruppa Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Leikanger 1 5,7 6,0 4,7 6,0 6,0 6,0 3,8 6,0 5,6 5,7 6,0 1,9 3,3 2 Gaular 12 6,0 6,0 3,3 4,7 5,7 6,0 2,8 5,1 4,6 5,5 4,5 3,3 4,0 3 Ørskog 13 5,8 6,0 3,6 5,7 6,0 4,1 6,0 5,2 3,6 6,0 5,2 3,8 4,2 4 Stranda 14 5,3 5,5 4,7 5,7 6,0 4,9 3,8 3,9 5,1 5,4 5,7 3,5 2,2 5 Fjaler 25 6,0 6,0 3,3 6,0 6,0 4,4 4,4 5,4 6,0 3,1 5,7 1,0 3,6 6 Rennesøy 29 5,9 6,0 3,7 4,0 5,2 5,0 4,2 4,5 4,7 5,9 3,5 2,7 4,5 7 Sande (M. og R.) 33 5,1 5,2 4,6 3,7 3,8 5,8 4,8 5,1 5,9 6,0 6,0 1,1 2,7 8 Alvdal 34 6,0 6,0 4,2 4,2 5,4 5,1 4,4 6,0 4,2 4,6 1,1 4,2 3,1 9 Nes (Busk.) 36 3,4 5,2 5,4 5,5 6,0 4,1 4,8 4,5 4,6 5,5 5,1 2,3 5,7 10 Lom 39 2,1 1,4 4,8 5,2 5,8 6,0 5,2 5,0 5,5 6,0 4,8 5,2 2,9 11 Fitjar 68 4,3 5,8 2,2 4,1 4,3 5,0 3,8 3,7 5,3 6,0 6,0 3,9 3,9 12 Hemsedal 69 3,7 3,3 3,2 5,5 5,1 6,0 5,4 5,2 4,9 2,2 3,6 3,0 2,6 13 Jølster 70 4,2 3,9 5,3 3,6 4,3 5,7 3,2 3,3 4,8 2,8 2,5 3,5 5,6 14 Tysnes 81 3,3 4,3 4,7 4,2 4,5 4,6 5,0 4,4 4,6 6,0 5,4 2,8 2,8 15 Skjåk 108 1,7 2,3 5,0 4,8 4,0 4,8 5,1 5,4 3,0 6,0 4,1 5,5 2,3 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 9 AV 57

10 De beste i fylket Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Vinje 97 3,8 4,3 1,7 4,1 3,4 5,2 5,0 4,2 3,6 5,3 6,0 4,0 3,5 2 Tokke 116 3,7 4,7 5,1 2,5 2,6 5,7 6,0 4,5 1,7 3,8 3,0 2,7 3,4 3 Bø (Telem.) 150 2,8 2,1 3,1 4,0 4,1 4,4 4,4 4,5 4,3 6,0 5,8 3,0 3,3 4 Nome 152 3,5 3,5 3,6 3,2 1,8 4,6 4,1 5,1 5,2 6,0 5,5 4,2 2,6 5 Hjartdal 169 2,9 1,0 3,9 2,7 2,3 5,9 2,7 4,6 3,9 6,0 6,0 3,7 2,3 6 Fyresdal 191 2,8 2,4 1,0 3,2 3,4 6,0 6,0 3,7 1,2 6,0 1,6 4,0 3,6 7 Siljan 194 3,4 3,8 1,5 3,8 2,0 4,9 2,6 5,8 3,4 5,6 4,5 4,8 3,3 8 Kragerø 198 3,5 3,9 3,4 1,5 1,4 3,8 5,3 4,7 4,9 5,8 6,0 3,4 5,1 9 Porsgrunn 205 2,4 2,2 4,9 3,2 2,8 3,4 4,6 4,2 4,9 5,8 5,9 3,3 3,5 10 Notodden 212 2,9 3,8 3,7 4,0 3,0 3,0 3,1 5,5 3,8 5,6 6,0 4,1 3,1 11 Kviteseid 243 3,3 3,9 2,5 4,0 2,4 3,7 2,6 5,8 4,4 5,9 6,0 1,1 2,5 12 Drangedal 283 1,4 3,2 3,4 2,9 1,8 3,2 5,3 5,8 3,2 5,8 6,0 4,1 3,9 13 Tinn 292 3,2 3,8 2,4 1,9 2,1 3,9 4,5 5,0 5,6 3,1 2,4 3,9 4,2 14 Seljord 299 2,0 1,7 4,6 1,0 1,8 3,3 5,2 4,8 5,0 5,8 5,2 4,6 2,8 15 Skien 304 1,1 1,4 4,4 2,1 2,0 3,9 3,4 4,7 4,5 5,6 5,5 4,0 3,6 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret GRUNNSKOLE Trend Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 42,5 42,6 42, Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 43,2 43,5 43,1 42, Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 2,1 2, Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,3 3, Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 3, Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20) 15,1 15,0 15,4 14, Antall elever per PC (5) 1,3 1,4 1,5 1, Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 91,6 91, Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 89,2 88, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0, Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 10,4 16,2 17,7 17, Åpningstid i SFO (5) 30,0 30,3 30,3 31, ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 10 AV 57

11 Hvordan vil elevtallet endre seg i framtiden? Endring i elevtallet sier noe om eventuelt behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2012 for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 6-12 år (barnetrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Innbyggere år (ungdomstrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 11 AV 57

12 Pleie og omsorg Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Andel årsverk m fagutdanning (20) 5,8 5,5 5,8 6, Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) Antall liggedøgn for utskrivningsklare, per innbyggere (5) 1,6 1,6 1,9 1, ,5 3,2 3,3 3, ,3 4,4 4,4 4, , ,1 3,0 3,3 2, ,3 2,7 2,8 2, ,7 1,5 1,9 1, ,0 6,0 6, Andel plasser i enerom m/eget bad/wc 6,0 6,0 6,0 6, Årsverk pr. mottaker (5) 2,7 2,6 2,5 2, Hva forteller tallene? Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Nytt i år er at vi beregner hvor mange av de eldste som bor hjemme, får hjemmetjenester og samtidig har stort omsorgsbehov. Vi har også med tall for utskrivningsklare pasienter (som i hovedsak er pleietrengende eldre). Utviklingen det siste året viser særlig at det nasjonalt rapporteres om langt mer tid med lege på sykehjem, enn tidligere. Det blir ikke flere enerom og det blir nærmest ikke flere sykehjemsplasser nasjonalt. Andelen med fagutdanning økte litt igjen i fjor, og er nå like bak de aller beste. Det er få korttidsplasser, men det er samtidig ingen utskrivningsklare pasienter som må bli værende på sykehus. Det er bra. Sykehjemsandelen (heldøgns omsorg) målt som andel av de over 80 år er litt over landsgjennomsnittet (19 prosent). Knapt halvparten av de over 80 som bor hjemme, får tjenester det er en relativt høy andel. Kommunen tildeler noe mer hjemmesykepleie enn snittet, mens det er litt mindre praktisk bistand enn både landet for øvrig og tidligere i kommunen. Forskjell på 80+ og 90+: Vær oppmerksom på at det er voldsom forskjell mellom gruppene år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i noen kommuner gi et feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser (gruppa er omtrent konstant de neste årene). ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 12 AV 57

13 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel årsverk m fagutdanning (20) Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) Antall liggedøgn for utskrivningsklare, per innbyggere (5) ,7 4,9 4,8 5,2 4,8 + 9,3 5,3 6,3 6,5 4,7-16,3 0,5 0,4 0,5 0,4 + 1,4 0,0 0,0 0,0 0,0 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc Årsverk pr. mottaker (5) 0,44 0,43 0,41 0,39 + 0,69 De beste i kommunegruppa Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Åfjord 16 6,0 2,7 2,5 2,5 3,2 6,0 1,3 4,6 6,0 6,0 2,5 2 Skiptvet 21 5,5 3,8 3,7 3,5 3,5 2,8 3,5 3,6 6,0 6,0 3,6 3 Åmot 33 4,5 5,6 3,6 3,8 3,6 5,0 1,5 3,1 5,7 5,5 3,6 4 Nesset 40 6,0 2,2 4,6 1,0 3,5 4,1 1,6 2,2 6,0 6,0 4,9 5 Sømna 41 4,8 3,9 4,9 4,7 3,5 1,4 3,4 2,9 6,0 6,0 1,0 6 Verran 51 6,0 3,5 2,7 1,8 5,2 4,3 1,4 3,1 6,0 4,7 3,6 7 Skjåk 57 6,0 3,5 3,6 4,6 3,5 2,7 1,8 1,9 6,0 5,5 2,9 8 Ørskog 58 4,8 3,5 4,3 6,0 3,7 2,8 2,8 1,7 6,0 6,0 1,2 9 Øystre Slidre 70 4,8 6,0 4,1 4,9 3,7 2,5 1,8 3,0 4,6 4,7 2,5 10 Frosta 71 5,5 4,7 1,9 2,0 3,5 6,0 1,2 2,2 6,0 6,0 3,9 11 Skånland 74 2,9 2,5 4,4 5,2 3,5 3,0 1,7 4,5 6,0 6,0 3,3 12 Radøy 75 4,1 3,5 3,1 2,6 3,5 2,8 3,4 4,8 6,0 5,1 4,1 13 Kviteseid 76 5,8 1,6 3,5 4,3 4,0 3,1 2,3 1,7 6,0 6,0 2,7 14 Lom 79 5,0 3,5 4,2 3,2 3,5 1,1 3,1 2,8 6,0 6,0 3,1 15 Selbu 83 6,0 5,2 2,6 4,0 3,5 6,0 1,6 2,8 6,0 1,0 2,0 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 13 AV 57

14 De beste i fylket Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Vinje 3 5,8 4,3 3,3 4,9 1,2 4,6 3,0 6,0 6,0 6,0 2,1 2 Fyresdal 4 6,0 4,5 4,0 5,8 3,5 3,2 1,6 5,0 6,0 6,0 4,1 3 Nissedal 7 5,3 4,3 3,7 2,5 3,5 6,0 6,0 3,7 6,0 6,0 6,0 4 Kviteseid 76 5,8 1,6 3,5 4,3 4,0 3,1 2,3 1,7 6,0 6,0 2,7 5 Sauherad 156 4,3 3,2 1,0 4,7 3,2 4,0 2,1 3,2 6,0 6,0 2,9 6 Bamble 175 4,3 3,8 1,2 2,3 1,6 5,9 3,1 2,4 5,0 6,0 3,6 7 Tinn 186 3,6 2,8 2,4 4,1 4,9 2,3 2,8 4,3 2,8 5,4 3,2 8 Nome 205 3,6 2,0 2,4 1,9 3,5 1,9 3,3 4,4 6,0 5,7 3,9 9 Tokke 209 3,8 1,2 3,9 3,7 3,5 1,8 2,4 4,5 6,0 2,7 2,0 10 Siljan 253 3,8 5,1 2,8 2,9 3,5 1,0 1,1 2,4 6,0 6,0 1,7 11 Drangedal 266 4,8 1,2 1,6 3,4 4,4 1,7 3,1 1,9 6,0 6,0 2,4 12 Porsgrunn 268 5,3 3,9 2,3 1,4 5,4 2,1 3,8 2,7 5,1 1,6 2,7 13 Bø (Telem.) 283 2,9 3,3 3,1 2,5 3,5 2,4 1,2 3,1 6,0 5,5 2,5 14 Kragerø 299 4,8 1,6 1,0 3,0 2,2 3,3 2,9 1,6 6,0 6,0 2,7 15 Hjartdal 301 4,8 1,3 3,4 3,2 3,5 1,0 1,2 2,8 6,0 3,2 1,7 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret PLEIE OG OMSORG Trend Andel årsverk m fagutdanning (20) Kortidsplasser som andel av befolkningen Sykehjemsplasser i % av befolkningen Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie 9,3 9,2 9,3 9, Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 16,3 16,1 15,8 14, Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) 1,4 1,3 1,2 1, Liggedøgn per utskrivningsklar pasient (5) 0,0 0,0 0, Andel plasser i enerom m/eget bad/wc Årsverk pr. mottaker (5) 0,69 0,67 0,64 0, ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 14 AV 57

15 Hvor mange flere gamle blir det i framtiden, og hva betyr det for tilbudet? Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene. Framskrivningen av behovet for nye plasser og nye tilbud er basert på landsgjennomsnittet per Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Innbyggere år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Innbyggere år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Innbyggere 90 år og over Behov Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* heldøgns plass* Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 15 AV 57

16 Barnevern Teller 10 % av det samlede barometeret Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Karakter Plassering ,0 3,6 4,3 5, ,9 4,4 5,2 5, Andel barn med utarbeidet plan 4,6 3,2 3,4 6, Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 4,3 4,5 4, ,1 2,8 3,5 3, ,3 3,7 2,5 4, Innført internkontroll 6,0 6,0 6,0 6, Hva forteller tallene? Andelen fristbrudd er klart viktigst; nasjonalt har denne andelen vært veldig konstant de siste årene, men gikk noe ned i fjor. Vi kjenner dessverre ikke gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan noe som i praksis er et lovkrav. På landsbasis har det også blitt langt flere stillinger med fagutdanning. Her har dessuten de beste løftet seg Kviteseid rapporterte om at alle saker ble behandlet innen tremånedersfristen i fjor. Det er bra. Over tid har kommunen vært bedre enn landsgjennomsnittet, men det er første gang i nyere tid at den er en nullkommune. Fire av fem barn har utarbeidet plan, her har resultatene variert noe over tid kommunen er omtrent middels på dette punktet. Bemanningen har variert, antakelig var det feilrapportering for 2011 (2012-barometeret) om null fagansatte. Kommunen har litt høyere netto utgifter til forebygging, ved helsestasjon og skolehelsetjeneste. Ifølge en rapport fra NIBR kan innsats her bidra til å redusere barneverntiltak senere. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 16 AV 57

17 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel barn med utarbeidet plan Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) ,2 4,3 2,9 4,1-6,7 Innført internkontroll De beste i kommunegruppa Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Seljord 11 6,0 6,0 5,4 4,7 3,8 3,1 6,0 2 Naustdal 16 6,0 6,0 6,0 6,0 3,2 2,2 6,0 3 Rennebu 19 5,2 6,0 6,0 5,8 3,3 2,8 6,0 4 Hemne 22 5,3 4,8 6,0 5,9 4,2 3,3 6,0 5 Austrheim 34 4,8 6,0 6,0 6,0 2,7 2,2 6,0 6 Verran 39 4,4 3,9 6,0 3,4 2,5 6,0 6,0 7 Kviteseid 42 6,0 4,9 4,6 4,3 3,1 3,3 6,0 8 Meldal 67 4,7 4,8 5,2 5,9 3,5 2,7 6,0 9 Ørskog 78 4,6 3,9 6,0 6,0 3,8 2,8 6,0 10 Lindesnes 86 5,8 5,5 5,5 4,8 1,0 2,1 6,0 11 Leikanger 89 6,0 4,1 6,0 4,9 2,5 2,2 6,0 12 Skiptvet 93 5,0 5,0 4,8 5,0 1,8 3,1 6,0 13 Gjemnes 105 3,8 3,8 5,4 5,5 2,8 4,2 6,0 14 Nes (Busk.) 109 4,2 3,3 4,6 5,1 4,5 3,8 6,0 15 Sørreisa 119 5,1 4,6 4,2 4,2 1,8 3,4 6,0 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 17 AV 57

18 De beste i fylket Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Fyresdal 10 6,0 4,7 4,4 5,4 6,0 3,5 6,0 2 Seljord 11 6,0 6,0 5,4 4,7 3,8 3,1 6,0 3 Siljan 12 6,0 6,0 6,0 6,0 3,1 2,4 6,0 4 Vinje 18 5,2 5,5 5,3 4,5 5,4 3,4 6,0 5 Bamble 20 6,0 6,0 5,9 6,0 2,3 2,4 6,0 6 Nissedal 29 6,0 4,7 6,0 5,0 1,9 3,5 6,0 7 Kviteseid 42 6,0 4,9 4,6 4,3 3,1 3,3 6,0 8 Porsgrunn 48 5,0 5,0 5,6 5,4 3,0 3,0 6,0 9 Kragerø 75 5,8 5,3 3,0 4,1 2,3 3,5 6,0 10 Bø (Telem.) 101 6,0 5,2 3,8 3,8 2,5 2,5 6,0 11 Nome 112 5,0 4,5 3,5 3,6 6,0 2,4 6,0 12 Tinn 113 4,6 4,5 5,1 3,4 3,6 3,3 6,0 13 Sauherad 114 5,5 4,8 3,5 3,7 4,0 2,4 6,0 14 Notodden 134 5,7 5,0 2,2 3,1 2,7 3,2 6,0 15 Tokke 138 5,2 3,8 4,0 5,1 2,4 3,1 6,0 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret BARNEVERN Trend Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Andel barn med utarbeidet plan Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 6,7 6,2 5,6 5, Innført internkontroll ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 18 AV 57

19 Hvor mange barn er omfattet av barnevernet, målt mot resten av landet? Nøkkeltallet er ikke tillagt vekt i Kommunebarometeret, for det er ikke gitt hva som er bra; få barn på tiltak kan bety en sviktende tjeneste eller et godt oppvekstmiljø. Mange barn på tiltak kan bety det omvendte. Andel barn med barneverntiltak Andel undersøkelser som fører til tiltak År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet ,5 4,9 4,5 4, ,1 5,2 4,9 4, ,4 5,6 5,2 4, ,2 5,5 4, ,5 : : 4,8 År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet : : 47 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 19 AV 57

20 Barnehage Teller 10 % av det samlede barometeret Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning, alle barnehager Leke- og oppholdsareal per barn, kommunale barnehager Antall barn per årsverk, kommunale barnehager (15) Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Karakter Plassering ,0 5,1 6,0 6, ,0 2,7 2,1 5, ,4 2,8 2,9 2, ,6 3,0 3,6 3, ,6 2,9 3,4 3, Andel ansatte som er menn, alle barnehager (5) 1,0 2,3 3,4 3, Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag, alle barnehager (5) 6,0 4,8 2, ,0 1,0 1,0 1, Hva forteller tallene? Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. Fra og med i år har vi regnet ledere og styrere med all pedagogisk utdanning som "ok". En ganske ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen tilfeller, særlig i små kommuner, være feil. Alle styrere og ledere har pedagogisk utdanning, der har kommunen gode tall over tid. Andel assistenter med relevant utdanning er under landsgjennomsnittet (25 prosent). Barnehagene er romslige målt mot mediankommunen, og bemanningen er også relativt bra, ifølge både barn per årsverk og oppholdstimer per årsverk. Alle minoritetsspråklige barn går i barnehagen. Det er klart bedre enn snittet på 75 prosent. Vi er usikre på datakvaliteten. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 20 AV 57

21 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning, alle barnehager Leke- og oppholdsareal per barn, kommunale barnehager Antall barn per årsverk, kommunale barnehager (15) Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB , ,5 6,8 6,7 6,1 + 10,7 5,9 6,2 5,9 6,1 + 4, Andel ansatte som er menn, alle barnehager (5) Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag, alle barnehager (5) De beste i kommunegruppa Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Stor-Elvdal 19 6,0 1,6 3,2 5,5 5,6 5,8 3,9 1,0 2 Samnanger 22 6,0 3,0 6,0 6,0 5,0 1,9 2,3 1,0 3 Åfjord 29 6,0 3,4 2,6 4,8 6,0 2,9 3,5 1,0 4 Dovre 30 6,0 4,8 3,5 2,0 3,9 5,5 6,0 1,0 5 Skjåk 31 6,0 3,4 3,6 6,0 4,5 2,4 3,2 1,0 6 Rennebu 33 6,0 3,1 3,6 4,1 5,2 2,2 4,4 1,0 7 Selbu 42 5,5 4,9 5,3 5,3 5,3 1,0 1,6 1,0 8 Lom 43 6,0 6,0 1,7 5,5 6,0 2,4 1,0 1,0 9 Gjemnes 52 6,0 5,5 3,8 3,6 3,6 2,2 3,3 2,7 10 Lødingen 55 6,0 6,0 1,7 5,3 3,6 5,9 1,7 1,0 11 Vågå 59 6,0 4,0 3,6 2,4 4,7 3,5 3,6 1,8 12 Kviteseid 60 6,0 2,0 3,4 3,6 3,6 1,0 6,0 1,0 13 Fjaler 71 6,0 2,3 4,1 3,6 3,2 2,8 4,4 1,0 14 Hemne 88 5,0 3,3 1,9 3,1 2,7 1,6 6,0 6,0 15 Tingvoll 89 6,0 3,4 1,0 2,7 2,7 2,0 5,6 4,8 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 21 AV 57

22 De beste i fylket Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Tokke 26 4,1 1,0 5,5 6,0 6,0 4,6 4,4 2,0 2 Tinn 46 4,3 3,9 2,4 5,3 4,4 2,3 5,6 2,9 3 Kviteseid 60 6,0 2,0 3,4 3,6 3,6 1,0 6,0 1,0 4 Nome 67 6,0 4,8 2,5 3,4 3,8 2,0 3,0 4,0 5 Nissedal 86 4,6 1,2 3,5 5,8 5,9 2,6 2,5 1,0 6 Seljord 103 6,0 5,1 1,6 3,6 3,8 1,0 2,8 1,0 7 Kragerø 126 6,0 5,5 1,7 2,4 2,0 4,0 3,8 1,0 8 Fyresdal 136 6,0 2,7 6,0 2,0 3,2 3,6 1,9 1,0 9 Siljan 147 6,0 6,0 2,2 2,7 1,6 1,0 3,8 1,0 10 Hjartdal 151 4,1 2,6 2,5 4,1 4,7 1,0 4,4 1,0 11 Vinje 160 4,4 2,4 3,5 3,6 4,8 3,0 2,9 1,0 12 Drangedal 218 6,0 4,7 1,0 1,2 1,5 1,9 3,5 6,0 13 Porsgrunn 244 6,0 2,6 1,3 2,2 1,7 4,4 2,7 4,7 14 Bø (Telem.) 251 6,0 3,2 2,2 1,0 1,5 3,0 3,2 5,2 15 Bamble 254 6,0 4,0 2,2 2,0 1,5 1,8 3,0 2,2 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret BARNEHAGE Trend Andel styrer og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning Leke- og oppholdsareal per barn 10,7 10,9 10,4 9, Antall barn per årsverk (15) 4,9 4,7 4,7 5, Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Andel ansatte som er menn (5) Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 22 AV 57

23 Hvor mange barn er det i kommunen i framtiden? Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for barnehager vokse saktere enn snittet. Det anslåtte behovet for nye plasser er basert på andelen som går i barnehage i kommunen i dag. Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 1-5 år (barnehagealder) Middels Endring fra Behov nye vekst Antall 2012 plasser Vekstnivå Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov nye plasser Vekstnivå Høy vekst Antall Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 23 AV 57

24 Helse Teller 7,5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Andel legeårsverk per innb. (15) 3,2 3,2 3,4 3, Antall innleggelser pr innb. (15) 2,5 2,5 1, Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år 4,2 3,9 6, Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 3,6 4,7 5,0 4, Diabetesmedisin, per innb. 4,5 4,3 4,4 4, Hjerte/karmedisin, per innb. 4,0 4,1 4,2 4, Medisin psykiske lidelser (5) 3,3 3,2 3,3 3, Reservekapasitet fastlege (5) 1,7 1,6 4,7 4, Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger (20) 1,7 2,0 1,5 1, Hva forteller tallene? Helseindikatoren vil utvikle seg videre de neste årene. Ikke alle nøkkeltall vil være kommunens direkte ansvar, men vil indikere utfordringer som kommunen må forholde seg til. Vi ser store forskjeller i medisinbruken landet over, og denne vokser generelt veldig raskt. Nasjonalt brukes det langt mer av kommunens egne penger på forebygging nå, enn for bare et par år siden. Legedekningen er bedre enn i mediankommunen, men det er nå lite ledig kapasitet på fastlegelisten (8 prosent ledige plasser). Det har de siste årene vært mange innleggelser på sykehus fra Kviteseid, er det noen spesiell grunn til det? Medisinbruken blant innbyggerne, innen de tre kategoriene vi har tatt med, er litt under middels. Dekningen av helsesøster, målt mot antall småbarn i kommunen, er fortsatt god. Det ble noe dårligere tilbud av psykiatrisk sykepleier det siste året, men kommunen er ennå godt over middels på dette punktet. Kommunen har litt mindre netto utgifter til forebygging per innbygger. Mange kommuner har blitt langt bedre på dette punktet de to siste årene. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 24 AV 57

25 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel legeårsverk per innb. (15) 13,6 13,6 13,6 13,5 21,8 Antall innleggelser pr innb. (15) Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 7,3 10,8 10,8 10,7-14,1 Diabetesmedisin, per innb Hjerte/karmedisin, per innb Medisin psykiske lidelser (5) Reservekapasitet fastlege (5) Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger (20) De beste i kommunegruppa Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Hemsedal 5 3,3 5,5 4,9 1,0 6,0 6,0 6,0 1,8 6,0 2 Dovre 14 3,7 5,2 3,2 4,4 2,2 4,0 3,4 5,7 6,0 3 Ål 24 3,6 4,6 5,1 3,8 3,5 5,9 4,1 1,3 4,1 4 Lom 25 3,5 4,9 5,9 5,8 3,5 3,1 5,2 1,5 3,6 5 Tingvoll 29 2,9 3,5 3,6 5,7 4,5 5,3 2,8 1,4 4,8 6 Ørskog 31 4,2 5,5 3,2 2,9 6,0 4,7 4,2 1,2 2,9 7 Austrheim 34 3,4 5,3 3,5 2,2 2,7 3,0 5,5 1,2 5,9 8 Sømna 43 4,4 4,4 2,3 6,0 3,3 5,3 5,7 2,2 2,1 9 Sørreisa 63 5,6 3,7 3,7 3,1 4,6 3,5 3,9 1,1 2,4 10 Jølster 66 2,8 4,9 1,9 3,3 6,0 4,9 6,0 5,5 1,3 11 Leikanger 68 2,9 3,9 2,9 2,5 5,7 6,0 3,8 1,2 3,0 12 Vågå 71 3,4 3,9 2,3 3,7 4,2 4,4 3,7 1,5 3,8 13 Skjåk 72 4,6 4,5 5,3 4,1 3,0 3,9 4,2 1,2 1,6 14 Åfjord 76 2,8 4,9 5,9 1,5 5,1 4,4 6,0 2,0 1,5 15 Selbu 79 2,4 4,5 4,4 1,9 4,2 6,0 4,5 2,0 2,6 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 25 AV 57

26 De beste i fylket Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Vinje 33 3,9 4,4 4,6 6,0 4,4 5,9 5,2 1,9 1,4 2 Tokke 42 4,4 2,2 5,3 3,3 4,3 6,0 4,6 1,6 3,1 3 Fyresdal 51 3,6 6,0 4,3 1,0 6,0 5,3 4,5 4,2 1,2 4 Nissedal 143 3,6 4,0 3,8 5,3 1,9 4,8 3,8 1,2 1,6 5 Hjartdal 148 5,5 3,7 1,0 5,4 1,8 1,6 3,4 2,7 3,1 6 Tinn 150 2,5 1,0 3,4 3,0 4,3 5,0 2,9 1,2 4,8 7 Kviteseid 205 3,2 2,5 4,2 3,6 4,5 4,0 3,3 1,7 1,7 8 Bamble 256 1,5 4,2 3,2 3,4 4,1 3,8 1,7 1,0 2,6 9 Bø (Telem.) 257 2,7 3,9 3,7 2,3 4,1 5,7 1,6 1,2 1,3 10 Siljan 289 1,3 3,6 3,3 1,0 2,8 3,1 1,3 1,2 4,8 11 Seljord 320 5,0 1,8 1,8 4,0 2,5 3,7 3,0 1,4 1,4 12 Skien 366 1,7 2,2 2,7 2,1 3,8 4,5 1,0 1,1 2,9 13 Sauherad 368 2,2 2,8 3,5 3,6 2,3 1,6 1,4 1,7 2,7 14 Porsgrunn 385 2,2 2,3 2,9 2,2 4,0 4,6 1,1 1,2 1,5 15 Kragerø 406 1,8 1,3 3,4 1,9 5,1 3,2 1,0 1,2 1,8 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret HELSE Trend Andel legeårsverk per innb. 21,8 (15) 22,0 21,0 20, Antall innleggelser pr innb. (20) Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 14,1 14,7 13,6 13, Diabetesmedisin, per innb Hjerte/karmedisin, per innb Medisin psykiske lidelser Reservekapasitet fastlege Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 26 AV 57

27 Sosialhjelp Teller 5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Snitt stønadslengde år (15) 1,9 2,8 3,7 4, Snitt stønadslengde år 5,6 5,0 4,7 4, Andel som går over 6 måneder på stønad 4,8 4,9 4,7 5, Andel av langtidsmottakere med kvalifiseringsprogram som arbeidssituasjon Andel mottakere med individuell plan (5) Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) 1,3 256 Sosialmottaker per årsverk 3,1 4,0 3,7 3, Telefontid for brukere, timer per uke (5) 5,7 5,7 5,8 5, Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel avslåtte søknader om kommunal bolig Andel av de som har kommunalt botilbud, som har vært innom midlertidig tilbud 4,5 3,6 4,6 4, ,5 5,2 6,0 5, ,0 6,0 6,0 6, Hva forteller tallene? Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. Vi har justert nøkkelen noe, blant annet ved å hente inn enkelte tall for kommunale boliger og en indikator for bruken av kvalifiseringsprogram. Særlig de under 25 år går lenge på stønad her har utviklingen vært negativ i flere år. Bare en av fem går mer enn seks måneder på stønad samlet sett, det er ganske bra. Hvor mange som har kvalifiseringsprogram som arbeidssituasjon, kjenner vi ikke til. Vi vet heller ikke om kommunen bruker individuell plan som verktøy, eller om den gir gjeldsråd knyttet til utbetaling. Én av tre mottakere har sosialhjelp som hovedinntektskilde, det er vel ikke utenkelig at særlig disse vil ha god nytte av jevnlige økonomiråd. Kommunen avslo mer enn hver tredje søknad om kommunal bolig i fjor. Midlertidige løsninger er ikke i bruk. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 27 AV 57

28 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Snitt stønadslengde år (15) 4,7 4,2 3,6 3,4-2,0 Snitt stønadslengde år 2,5 2,9 3,2 3,4 + 2,2 Andel som går over 6 måneder på stønad Andel av langtidsmottakere med kvalifiseringsprogram som arbeidssituasjon 31,5 Andel mottakere med individuell plan (5) 19 Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) 7 77 Sosialmottaker per årsverk Telefontid for brukere, timer per uke (5) 37,5 37,5 37,5 37,5 38,0 Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel avslåtte søknader om kommunal bolig Andel av de som har kommunalt botilbud, som har vært innom midlertidig tilbud De beste i kommunegruppa Rang SOS SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Sør-Fron 1 5,5 5,0 5,8 3,5 6,0 6,0 4,3 5,7 6,0 6,0 6,0 2 Lødingen 2 6,0 5,1 6,0 3,5 4,2 3,5 5,1 5,7 6,0 6,0 6,0 3 Seljord 5 5,8 5,0 5,9 6,0 3,1 3,5 5,6 5,7 4,0 4,2 4,1 4 Birkenes 10 5,8 5,9 6,0 3,5 5,7 2,7 5,1 1,0 6,0 3,3 6,0 5 Bjerkreim 13 4,9 5,4 6,0 3,5 3,5 3,8 5,0 5,7 6,0 3,3 6,0 6 Alvdal 27 5,5 4,0 5,1 3,5 3,5 3,5 5,0 5,7 4,0 5,5 6,0 7 Tysnes 31 4,0 5,6 6,0 3,5 3,5 1,6 4,8 5,7 4,2 6,0 6,0 8 Øksnes 35 6,0 5,9 6,0 3,5 3,5 2,4 1,9 5,7 3,2 6,0 6,0 9 Åfjord 46 6,0 5,0 5,6 3,5 3,5 3,5 4,2 5,7 3,8 3,1 6,0 10 Fjaler 51 4,3 4,7 6,0 3,5 3,5 5,8 4,9 5,7 5,5 1,7 6,0 11 Nesset 64 5,8 6,0 3,5 3,5 3,5 2,0 5,0 5,7 5,7 1,4 6,0 12 Etne 65 4,9 4,1 4,7 3,5 3,5 3,5 5,6 6,0 2,6 5,0 6,0 13 Frøya 66 5,1 5,0 5,9 3,5 3,5 3,5 4,0 6,0 3,3 3,5 3,5 14 Vågå 70 4,6 4,6 5,3 3,5 3,5 3,4 3,5 4,1 5,3 4,5 5,3 15 Finnøy 72 4,0 4,9 4,7 6,0 5,0 3,5 4,0 5,7 3,6 2,9 6,0 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 28 AV 57