Kommunebarometeret 2013

Transkript

1 Kommunebarometeret 2013 Marnardal År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt , , , ,2 Kommunebarometeret utvikles fra år til år. Plasseringene for tidligere år er korrigert for å være mest mulig sammenliknbare med årets barometer. Det er gjort endringer fra foreløpig til endelig versjon 2013, se siste side (s. 57). Korrigert inntekt: Betyr hvor stor økonomisk handlefrihet kommunen har, etter at utgiftsbehovet er dekket og ekstrainntekter som eiendomsskatt og utbytte er tatt med. Snitt = 100. Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente. Denne analysen er basert på endelige Kostra-tall for 2012, samt data fra andre kilder. I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi imidlertid justert for korrigert inntekt. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 1 AV 57

2 Innhold Utvikling år for år... 3 De beste i kommunegruppa... 4 De beste i fylket... 5 De kommunen likner mest på... 6 Hva sier innbyggerne?... 7 Grunnskole... 8 Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Helse Sosialhjelp Kultur Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Brukerperspektiv Kommunens nøkkeltall målt mot de beste Generelt om Kommunebarometeret Korreksjoner i barometeret ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 2 AV 57

3 Utvikling år for år Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år? 2013-barometeret 36 % 64 % 2012-barometeret 2011-barometeret 49 % 51 % 53 % 47 % Andel dårligere nøkkeltall. Andel bedre nøkkeltall. Målt mot året før, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. De som har størst forbedring vil ha bedre nøkkeltall på rundt to tredeler av barometeret. For dem som har størst forverring er fordelingen omvendt. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 3 AV 57

4 Karakter og plassering for hver sektor Samlet karakter Endring siste år Grunnskole (20% vekt) 3,9 4,5 4,8 5,3 - Pleie og omsorg (20) 5,3 4,5 4,4 4,7 + Barnevern 5,3 4,1 4,5 2,7 + Barnehage 3,9 4,6 3,9 4,1 - Helse (7,5) 4,2 4,4 4,7 4,1 - Sosialhjelp (5) 5,7 6,0 5,3 4,5 - Kultur (2,5) 3,9 4,2 4,1 3,7 - Økonomi 6,0 5,8 5,6 5,0 + Enhetskostnader (5) 4,7 4,0 4,6 5,4 + Nærmiljø og klima (2,5) 2,3 3,4 3,5 2,3 - Saksbehandling (2,5) 5,7 5,9 6,0 6,0 - Vann og avløp (2,5) 3,0 2,4 2,7 3,5 + Brukerperspektiv (2,5) 4,8 3,9 3,5 3,2 + Plassering nasjonalt Plass fylke Plass kommunegruppe Grunnskole (20% vekt) Pleie og omsorg (20) Barnevern Barnehage Helse (7,5) Sosialhjelp (5) Kultur (2,5) Økonomi Enhetskostnader (5) Nærmiljø og klima (2,5) Saksbehandling (2,5) Vann og avløp (2,5) Brukerperspektiv (2,5) Marnardal får en god plassering i årets barometer. I totaltabellen justerer vi litt for det høye inntektsnivået. Ser vi bare på nøkkeltallene, er det nesten bare gode plasseringer og de sektorene der kommunen ligger lavest er lite vektet. Særlig innen barnevern og pleie og omsorg er det langt bedre plassering enn tidligere. Knapt noen kommuner har så gode økonomitall. Det er litt dårligere plassering innen grunnskole og barnehage. Det går også an å måle kommunen mot egne nøkkeltall tidligere år. Da ser vi at blant de tallene som har endret seg det siste året, er det en stor overvekt av nøkkeltall som har blitt bedre enn før. Nasjonalt er utviklingen klart positiv, men ikke så sterk som i Marnardal. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 4 AV 57

5 De beste i kommunegruppa Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Høylandet 1 6,0 6,0 2,4 6,0 6,0 5,6 5,5 4,3 5,2 2,7 5,1 3,4 4,1 2 Snillfjord 5 4,3 6,0 6,0 6,0 3,4 3,7 1,8 4,5 4,7 4,4 4,6 3,4 3,7 3 Audnedal 6 4,6 5,7 4,5 4,3 4,8 5,4 4,8 6,0 3,8 4,1 5,0 3,4 3,1 4 Os (Hedm.) 9 6,0 5,7 5,2 3,5 4,6 3,6 4,2 3,3 5,1 3,0 2,2 4,9 3,5 5 Hornindal 10 4,7 5,1 3,9 4,3 6,0 4,9 2,7 4,9 5,3 6,0 4,9 5,3 1,4 6 Agdenes 14 4,7 4,1 5,6 2,8 4,3 5,6 2,8 6,0 5,1 3,1 5,4 4,8 5,2 7 Granvin 25 5,9 4,0 4,6 6,0 4,4 4,4 4,9 4,2 4,3 3,2 4,2 2,7 1,4 8 Marnardal 28 3,9 5,3 5,3 3,9 4,2 5,7 3,9 6,0 4,7 2,3 5,7 3,0 4,8 9 Tolga 35 6,0 4,4 2,2 4,2 3,6 4,2 4,7 4,6 5,0 5,7 4,2 3,8 4,3 10 Halsa 46 6,0 4,2 3,7 4,9 4,4 6,0 3,6 1,7 5,2 3,3 3,3 4,4 2,3 11 Bokn 61 5,5 4,3 2,8 5,1 6,0 4,2 6,0 6,0 3,5 3,3 3,9 3,1 1,0 12 Hægebostad 67 4,6 6,0 6,0 3,7 3,7 4,7 4,1 3,6 3,8 2,9 4,1 2,2 1,4 13 Etnedal 71 3,9 6,0 5,6 2,3 3,4 4,4 3,6 4,7 4,5 5,3 5,5 2,2 3,9 14 Iveland 82 2,5 5,3 5,0 6,0 4,0 6,0 3,5 6,0 4,1 3,5 4,7 3,4 4,1 15 Flatanger 96 4,3 6,0 4,5 4,7 2,6 3,9 4,1 4,4 4,5 3,3 4,9 5,0 1,0 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Grimstad er flyttet til G13, og Inderøy er plassert i G11. De beste i fylket Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Audnedal 6 4,6 5,7 4,5 4,3 4,8 5,4 4,8 6,0 3,8 4,1 5,0 3,4 3,1 2 Mandal 20 4,9 4,4 5,4 4,3 3,6 4,7 2,4 2,9 5,3 4,3 5,6 4,8 6,0 3 Marnardal 28 3,9 5,3 5,3 3,9 4,2 5,7 3,9 6,0 4,7 2,3 5,7 3,0 4,8 4 Lindesnes 53 4,2 5,0 5,3 3,6 3,5 3,9 3,1 4,4 5,2 4,6 3,7 5,1 4,3 5 Hægebostad 67 4,6 6,0 6,0 3,7 3,7 4,7 4,1 3,6 3,8 2,9 4,1 2,2 1,4 6 Søgne 76 4,7 3,9 4,5 3,4 3,7 3,1 2,2 4,8 5,7 4,5 5,7 4,2 4,5 7 Lyngdal 108 3,9 5,9 4,7 4,5 3,3 3,6 3,0 3,4 4,0 4,7 3,0 3,6 1,4 8 Songdalen 135 3,0 5,8 4,9 3,2 2,8 4,4 2,9 2,8 6,0 4,3 5,3 3,8 5,4 9 Sirdal 145 6,0 6,0 5,4 2,5 5,0 5,9 6,0 4,9 2,0 6,0 6,0 4,5 4,8 10 Kristiansand 163 4,5 4,1 4,8 3,6 3,6 2,8 3,9 2,4 5,2 5,2 3,5 4,9 5,2 11 Farsund 183 3,4 4,4 5,3 3,4 3,5 3,8 3,4 3,0 5,4 2,4 4,4 4,4 4,8 12 Vennesla 208 3,1 3,2 4,5 3,3 2,8 2,7 2,6 5,2 5,6 3,9 5,4 4,4 6,0 13 Åseral 251 2,9 6,0 5,5 5,3 6,0 6,0 6,0 5,3 1,7 5,8 3,3 2,9 5,6 14 Flekkefjord 335 3,9 4,0 4,4 3,0 2,6 4,0 2,7 3,4 4,4 4,1 3,0 3,8 1,4 15 Kvinesdal 339 2,8 5,5 4,9 3,2 3,0 3,4 3,3 4,6 2,6 2,7 4,8 4,9 3,1 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 5 AV 57

6 De kommunen likner mest på Kommunal Rapport har beregnet hvilke kommuner som har mest til felles, basert på korrigert inntekt, folketall, alderssammensetning, geografi og utgiftsbehov. Hensikten er å prøve å gi et annet, men relevant sammenlikningsgrunnlag for kommunen som kan supplere de mest brukte måtene å sammenlikne seg på i dag. Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men dette står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Audnedal 6 4,6 5,7 4,5 4,3 4,8 5,4 4,8 6,0 3,8 4,1 5,0 3,4 3,1 2 Marnardal 28 3,9 5,3 5,3 3,9 4,2 5,7 3,9 6,0 4,7 2,3 5,7 3,0 4,8 3 Lindesnes 53 4,2 5,0 5,3 3,6 3,5 3,9 3,1 4,4 5,2 4,6 3,7 5,1 4,3 4 Hægebostad 67 4,6 6,0 6,0 3,7 3,7 4,7 4,1 3,6 3,8 2,9 4,1 2,2 1,4 5 Iveland 82 2,5 5,3 5,0 6,0 4,0 6,0 3,5 6,0 4,1 3,5 4,7 3,4 4,1 6 Vegårshei 116 5,2 4,9 2,8 4,8 3,9 3,8 3,3 3,3 4,9 3,7 5,2 3,0 3,9 7 Naustdal 136 4,4 3,8 6,0 3,6 2,2 4,4 3,0 3,0 4,1 4,2 4,2 2,5 6,0 8 Jølster 139 5,2 3,3 4,0 4,3 4,8 3,0 2,5 4,0 4,7 5,6 3,4 3,2 2,5 9 Sirdal 145 6,0 6,0 5,4 2,5 5,0 5,9 6,0 4,9 2,0 6,0 6,0 4,5 4,8 10 Fitjar 151 5,2 4,1 2,9 2,6 3,9 4,0 2,8 3,9 5,0 5,7 3,7 3,9 3,5 11 Lund 284 2,7 4,8 1,5 3,8 4,6 4,8 5,1 4,0 4,2 3,9 5,8 5,9 3,1 12 Bjerkreim 302 3,6 3,0 2,9 3,8 3,5 6,0 3,9 4,1 4,9 6,0 5,1 3,7 1,0 13 Flesberg 334 3,7 3,5 4,6 1,6 3,4 3,8 2,6 4,4 4,9 4,9 4,3 3,6 1,4 14 Kvinesdal 339 2,8 5,5 4,9 3,2 3,0 3,4 3,3 4,6 2,6 2,7 4,8 4,9 3,1 15 Hjelmeland 363 3,4 5,1 4,4 2,1 4,7 2,3 4,1 3,6 2,7 5,0 5,1 2,8 1,0 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. Vår metode for å sette sammen denne "kommunegruppa" er svært enkel. Vi har brukt 13 forskjellige indikatorer innen alderssammensetning, utvikling i folketall, geografi, folketetthet, økonomi og levekår. Alle faktorer betyr like mye. Kommunegruppene til SSB varierer nemlig mye, både i størrelse på de enkelte kommunene og særlig hva gjelder reelt inntektsnivå. I noen kommunegrupper er det svært store økonomiske forskjeller, og da er det også et spørsmål om det egentlig har så stor hensikt å måle egen kommune mot en slik gruppe. Vi oppdaterer denne beregningen et par ganger i året, når det foreligger nye data som vi kan bruke. Vi understreker at sammenstillingen er metodisk enkel; men på den annen side blir det en annen og langt mer fleksibel gruppering enn SSBs. SSB oppdaterer sine kommunegrupper omtrent hvert fjerde år. Du kan lese mer om denne måten å sette sammen kommuner på i denne artikkelen på Kommunal- Rapport.no. Artikkelen er åpen for alle, også ikke-abonnenter. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 6 AV 57

7 Hva sier innbyggerne? Her er svarene fra innbyggerne på en del utvalgte spørsmål fra Innbyggerundersøkelsen. Det kommer ny undersøkelse i juni 2013, barometeret blir da oppdatert med nye data. Skalaen (verdi) går fra 1 (dårligst) til 7 (best). Om lag 150 kommuner er tatt med (minst 20 må ha svart fra kommunen for å bli tatt med i vår oversikt). Svarene er ikke vektet i Kommunebarometeret. Antall svar 2013: 4 Hvor gode er tjenestene? Barnehage Barnevern SFO Grunnskole Fastlege Sykehjem Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Sosialtjenesten Plan- og bygningsetaten Biblioteket Alt i alt Hvor nær idealkommunen er din kommune? Karakter Plassering 2013 (av 118) 2010 (av 151) Andel positive - negative svar (>0 = flere positive enn negative) Tilgang på hjemmehjelp Tilgang på hjemmesykepleie Tilgang på sykehjemsplass Oppvekstmiljø for barn Sikker skolevei Tilrettelagt for syklister Tillit til kommunepolitikerne Innsyn i dokumenter og saker Finner nyttig info på kommunens nettsider Bruker nettbaserte tjenester Forstår skriftlig informasjon fra kommunen Får rett person i kommunen i tale Får informasjon fra de ansatte Å klage til kommunen Alt i alt, hvor fornøyd er du med kommunen som et sted å leve og bo? Kilde: Difi, Innbyggerundersøkelsen. Rangeringen og karaktergivingen er foretatt av Kommunal Rapport, på samme måte som ellers i Kommunebarometeret. Minst 20 innbyggere i kommunen må ha svart på undersøkelsen, for at vi skal gjengi svarene og rangere. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 7 AV 57

8 Grunnskole Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 1,6 1,8 2, Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 2,1 1,7 3,3 1, Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 3,8 5, Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,4 169 Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 2,1 305 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år 4,5 3,9 4,6 4, Antall elever per PC (5) 5,4 5,3 5,5 5, Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 4,2 4, Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 4,9 5, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 5,6 5,0 5,7 5, ,0 6,0 5,5 6, Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 3,7 5,3 5,5 3, Åpningstid i SFO (5) 4,3 3,9 3,0 2, Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Det er litt lav sammenheng mellom prestasjonene på nasjonale prøver på de forskjellige årstrinnene, og gjennomsnittlige grunnskolepoeng (avgangskarakterer). Elevene i Marnardal har langt dårligere avgangskarakterer enn gjennomsnittet. Men på nasjonale prøver presterer elevene bedre enn i mediankommunen på både 5. og 8. trinn. Hvorfor dette spriket? Er det bare tilfeldigheter i en liten kommune, eller kan nivået holdes høyere gjennom hele skoleløpet? Frafallet i videregående skole har gått ned blant elevene fra kommunen, ifølge statistikk Folkehelseinstituttet har publisert. Noen få lærere er uten godkjent utdanning, her har kommunen stort sett vært god de siste årene. I SFO har om lag halvparten relevant utdanning, det er lavere enn før. Åpningstidene i SFO er relativt gode. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 8 AV 57

9 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 38,2 38,3 38,3-42,5 Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 38,3 37,7 39,7 37,2 + 43,2 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 1,93 2,05-2,09 Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,02 3,29 Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 3,28 3,74 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år 22,2 24,9 21,7 20,0 + 15,1 Antall elever per PC (5) 1,7 1,9 1,9 1,8 + 1,3 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 1,4 3,3 1,0 0,6 + 0,0 0,0 0,0 1,6 0,0 0,0 Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) Åpningstid i SFO (5) De beste i kommunegruppa Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Halsa 6 6,0 4,5 2,7 5,1 5,0 6,0 4,3 5,2 6,0 6,0 6,0 4,1 6,0 2 Tolga 9 5,3 4,6 5,4 6,0 6,0 5,5 5,2 5,7 6,0 6,0 2,9 3,5 2,0 3 Bremanger 11 5,3 5,4 5,9 5,4 5,5 5,7 5,8 4,4 3,5 3,2 2,6 5,4 2,4 4 Os (Hedm.) 16 5,0 4,8 4,8 5,0 5,4 5,3 3,3 3,9 5,3 5,4 6,0 4,2 3,1 5 Høylandet 17 4,5 3,3 2,5 6,0 6,0 5,4 4,6 5,6 5,4 5,6 5,4 4,9 4,6 6 Granvin 26 5,7 5,1 3,5 6,0 6,0 3,5 5,7 6,0 4,1 5,7 5,0 6,0 1,0 7 Bokn 50 5,0 6,0 3,5 4,4 6,0 3,5 6,0 5,9 5,9 1,0 6,0 5,5 3,9 8 Vegårshei 72 4,5 4,6 2,2 2,7 3,0 5,7 5,7 4,6 4,3 6,0 6,0 4,3 4,3 9 Ullensvang 78 3,4 2,2 5,4 4,2 3,8 6,0 5,3 3,9 3,9 3,2 5,7 2,9 1,9 10 Agdenes 107 2,4 4,8 3,4 4,7 6,0 4,2 5,5 1,0 1,0 5,2 6,0 2,3 4,8 11 Hornindal 112 6,0 6,0 2,9 2,8 4,5 3,5 1,0 5,1 5,5 6,0 6,0 3,4 1,0 12 Hægebostad 118 3,5 3,5 4,0 3,5 3,5 6,0 4,7 6,0 3,5 4,9 3,5 1,8 1,0 13 Audnedal 125 4,1 4,2 6,0 3,0 2,3 3,5 4,7 5,9 4,3 6,0 6,0 4,4 1,0 14 Solund 126 6,0 6,0 3,5 3,5 5,5 3,5 4,9 1,0 5,1 2,3 1,0 5,0 1,0 15 Fedje 143 6,0 6,0 3,5 3,5 5,9 3,5 5,9 3,6 2,1 1,0 1,0 2,6 1,0 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 9 AV 57

10 De beste i fylket Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Sirdal 10 5,9 6,0 3,0 6,0 5,4 4,7 5,3 6,0 4,5 4,9 4,7 6,0 4,2 2 Mandal 90 2,9 3,4 5,0 3,8 3,3 4,8 4,0 5,4 4,3 6,0 6,0 4,4 3,5 3 Søgne 109 2,9 3,3 4,1 3,9 3,0 4,8 4,2 6,0 4,8 6,0 6,0 3,7 3,1 4 Hægebostad 118 3,5 3,5 4,0 3,5 3,5 6,0 4,7 6,0 3,5 4,9 3,5 1,8 1,0 5 Audnedal 125 4,1 4,2 6,0 3,0 2,3 3,5 4,7 5,9 4,3 6,0 6,0 4,4 1,0 6 Kristiansand 134 3,1 3,3 4,6 3,2 3,0 3,8 3,9 5,7 5,6 6,0 5,8 5,1 3,7 7 Lindesnes 171 1,3 2,0 5,8 3,7 2,0 4,5 4,9 5,4 5,2 6,0 5,8 3,9 3,3 8 Marnardal 201 1,6 2,1 3,8 3,4 2,1 4,5 5,4 4,2 4,9 5,6 6,0 3,7 4,3 9 Lyngdal 209 2,3 3,9 3,8 3,3 3,0 4,0 3,7 4,7 3,6 5,1 6,0 3,3 2,8 10 Flekkefjord 211 2,4 2,1 4,1 2,4 2,1 4,7 5,0 2,3 3,6 5,8 5,7 4,0 3,1 11 Farsund 274 2,3 2,3 3,1 2,7 3,1 3,6 5,6 4,0 4,5 5,2 3,4 4,8 2,4 12 Vennesla 309 1,0 2,2 4,5 2,7 2,4 3,0 4,6 4,1 2,6 5,6 6,0 4,8 2,5 13 Songdalen 332 1,9 2,7 2,4 2,0 2,1 3,8 2,7 3,8 3,3 6,0 6,0 3,0 4,0 14 Åseral 351 3,3 3,1 3,5 1,0 1,0 3,5 4,6 5,7 4,6 1,0 2,7 6,0 2,6 15 Kvinesdal 358 2,6 3,6 2,3 1,0 1,0 4,1 4,1 2,0 1,4 4,7 4,8 4,6 2,9 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret GRUNNSKOLE Trend Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 42,5 42,6 42, Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 43,2 43,5 43,1 42, Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 2,1 2, Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,3 3, Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 3, Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20) 15,1 15,0 15,4 14, Antall elever per PC (5) 1,3 1,4 1,5 1, Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 91,6 91, Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 89,2 88, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0, Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 10,4 16,2 17,7 17, Åpningstid i SFO (5) 30,0 30,3 30,3 31, ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 10 AV 57

11 Hvordan vil elevtallet endre seg i framtiden? Endring i elevtallet sier noe om eventuelt behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2012 for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 6-12 år (barnetrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Innbyggere år (ungdomstrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Høyere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Høyere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 11 AV 57

12 Pleie og omsorg Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Andel årsverk m fagutdanning (20) 3,1 3,4 3,3 3, Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) Antall liggedøgn for utskrivningsklare, per innbyggere (5) 3,3 2,6 1,0 2, ,1 3,8 4,8 6, ,3 1,8 1,0 1, ,1 1,3 1,0 1, ,3 6,0 6,0 4, ,9 3,4 3,5 4, ,0 6,0 6, Andel plasser i enerom m/eget bad/wc 6,0 6,0 6,0 4, Årsverk pr. mottaker (5) 4,1 4,0 5,2 4, Hva forteller tallene? Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Nytt i år er at vi beregner hvor mange av de eldste som bor hjemme, får hjemmetjenester og samtidig har stort omsorgsbehov. Vi har også med tall for utskrivningsklare pasienter (som i hovedsak er pleietrengende eldre). Utviklingen det siste året viser særlig at det nasjonalt rapporteres om langt mer tid med lege på sykehjem, enn tidligere. Det blir ikke flere enerom og det blir nærmest ikke flere sykehjemsplasser nasjonalt. Andelen med fagutdanning var stabil i fjor, og er noe under landsgjennomsnittet på 74 prosent. Sykehjemsdekningen (heldøgns omsorg) målt mot innbyggere over 80 år er godt over snittet (19 prosent). Det er bra med korttidsplasser, og utskrivningsklare pasienter må ikke vente på å komme tilbake til hjemkommunen. Av de gamle som bor hjemme får en tredel tjenester, det er en lav andel. Er folk i Marnardal sprekere enn andre steder? De som får tjenester, får veldig mye av både hjemmesykepleie og praktisk bistand. Tid med lege og fysioterapeut i sykehjem har gått noe opp. Forskjell på 80+ og 90+: Vær oppmerksom på at det er voldsom forskjell mellom gruppene år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i noen kommuner gi et feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser (gruppa er omtrent konstant de neste årene). ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 12 AV 57

13 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel årsverk m fagutdanning (20) Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) Antall liggedøgn for utskrivningsklare, per innbyggere (5) ,7 6,5 2,3 1,7 1,8 + 9,3 14,2 23,6 18,6 9,7-16,3 1,0 0,8 0,7 0,9 + 1,4 0,0 0,0 0,0 0,0 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc Årsverk pr. mottaker (5) 0,55 0,53 0,59 0,53 + 0,69 De beste i kommunegruppa Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Høylandet 12 5,5 3,9 6,0 6,0 3,5 1,0 2,9 3,8 6,0 5,4 1,9 2 Flatanger 17 6,0 3,5 5,0 5,8 3,5 6,0 1,1 1,1 6,0 5,3 3,9 3 Etnedal 18 6,0 3,7 3,2 2,0 3,5 4,8 4,7 3,4 6,0 5,3 1,0 4 Hægebostad 22 5,3 5,3 6,0 1,9 3,5 1,5 2,9 2,6 6,0 6,0 3,1 5 Snillfjord 23 5,5 1,8 5,7 2,4 3,5 2,2 5,8 2,1 6,0 6,0 3,3 6 Åmli 24 5,8 3,6 4,8 5,6 3,5 2,8 1,2 4,2 6,0 3,1 1,5 7 Os (Hedm.) 38 6,0 3,1 3,3 3,7 3,5 4,3 5,7 2,4 1,0 6,0 5,4 8 Audnedal 39 6,0 1,7 5,0 2,5 3,5 2,1 1,1 3,0 6,0 6,0 6,0 9 Utsira 46 3,3 1,0 6,0 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 6,0 6,0 6,0 10 Iveland 61 3,6 6,0 6,0 1,0 3,5 1,3 2,9 3,3 6,0 6,0 3,1 11 Marnardal 67 3,1 3,3 4,1 1,3 3,5 4,1 5,3 3,9 6,0 6,0 4,1 12 Rømskog 80 6,0 4,4 4,4 3,5 3,5 1,0 3,0 1,0 6,0 6,0 2,5 13 Hornindal 86 3,8 1,5 3,9 3,5 3,5 5,1 2,8 2,6 6,0 6,0 2,8 14 Fosnes 94 5,3 2,4 6,0 3,7 3,5 6,0 1,0 1,1 6,0 1,3 2,4 15 Hyllestad 103 5,8 2,3 3,7 2,2 3,5 2,4 2,8 1,7 6,0 6,0 6,0 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 13 AV 57

14 De beste i fylket Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Sirdal 1 5,5 6,0 6,0 1,9 3,5 1,7 1,0 6,0 6,0 6,0 3,9 2 Åseral 13 6,0 4,0 5,0 4,3 3,5 1,9 1,8 3,7 6,0 6,0 2,9 3 Hægebostad 22 5,3 5,3 6,0 1,9 3,5 1,5 2,9 2,6 6,0 6,0 3,1 4 Lyngdal 28 5,5 3,5 1,0 4,7 1,0 3,7 3,7 6,0 5,0 6,0 4,8 5 Songdalen 30 3,8 4,5 2,4 3,4 3,5 2,8 4,9 6,0 6,0 6,0 1,7 6 Audnedal 39 6,0 1,7 5,0 2,5 3,5 2,1 1,1 3,0 6,0 6,0 6,0 7 Kvinesdal 47 4,8 3,1 1,2 4,6 1,8 3,9 1,6 6,0 6,0 6,0 3,3 8 Marnardal 67 3,1 3,3 4,1 1,3 3,5 4,1 5,3 3,9 6,0 6,0 4,1 9 Lindesnes 89 6,0 3,0 1,0 4,6 3,5 1,4 2,3 4,5 6,0 5,6 1,0 10 Farsund 146 3,8 2,9 2,6 3,3 4,4 2,9 3,7 4,7 6,0 3,1 3,1 11 Mandal 150 6,0 3,0 2,5 1,0 4,1 2,9 1,9 2,1 5,9 4,8 2,7 12 Kristiansand 207 4,5 3,0 2,4 2,1 5,2 2,3 2,5 2,3 5,2 5,8 2,5 13 Flekkefjord 211 3,3 3,5 2,4 2,0 6,0 2,1 5,9 2,8 3,7 6,0 3,9 14 Søgne 234 5,5 3,9 2,1 1,8 1,9 1,9 4,0 1,0 6,0 6,0 2,0 15 Vennesla 326 4,1 2,4 2,2 1,2 5,0 1,9 2,8 1,2 6,0 6,0 1,6 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret PLEIE OG OMSORG Trend Andel årsverk m fagutdanning (20) Kortidsplasser som andel av befolkningen Sykehjemsplasser i % av befolkningen Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie 9,3 9,2 9,3 9, Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 16,3 16,1 15,8 14, Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) 1,4 1,3 1,2 1, Liggedøgn per utskrivningsklar pasient (5) 0,0 0,0 0, Andel plasser i enerom m/eget bad/wc Årsverk pr. mottaker (5) 0,69 0,67 0,64 0, ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 14 AV 57

15 Hvor mange flere gamle blir det i framtiden, og hva betyr det for tilbudet? Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene. Framskrivningen av behovet for nye plasser og nye tilbud er basert på landsgjennomsnittet per Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Innbyggere år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Innbyggere år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Innbyggere 90 år og over Behov Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* heldøgns plass* Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 15 AV 57

16 Barnevern Teller 10 % av det samlede barometeret Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Karakter Plassering ,0 4,5 5,5 1, ,8 2,7 1,8 1, Andel barn med utarbeidet plan 5,2 2,8 3,7 5, Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 4,4 4,5 5, ,1 4,2 3,4 3, ,3 2,3 2,5 2, Innført internkontroll 6,0 6,0 6,0 6, Hva forteller tallene? Andelen fristbrudd er klart viktigst; nasjonalt har denne andelen vært veldig konstant de siste årene, men gikk noe ned i fjor. Vi kjenner dessverre ikke gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan noe som i praksis er et lovkrav. På landsbasis har det også blitt langt flere stillinger med fagutdanning. Her har dessuten de beste løftet seg betraktelig, slik at kravet for å få god karakter i 2013-barometeret er mye høyere enn i tidligere år. Ingen fristbrudd i fjor, det er bra. Kan kommunen holde seg på det nivået? Bemanningen har blitt langt bedre, men er fortsatt noe lavere enn i mediankommunen. Statistikken for de fire siste årene viser at kommunen har hatt mange saker som har ligget lenge. Ni av ti barn i barnevernet har nå en utarbeidet plan. Det er klart mer enn tidligere, og bedre enn landsgjennomsnittet (82 prosent). Kommunen har høyere netto utgifter til forebygging enn tidligere. En rapport fra NIBR indikerer at slik innsats kan redusere behovet for barneverntjenester senere. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 16 AV 57

17 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel barn med utarbeidet plan Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) ,3 3,2 2,9 2,8 + 6,7 Innført internkontroll De beste i kommunegruppa Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Hægebostad 4 6,0 5,9 6,0 6,0 3,7 3,9 6,0 2 Snillfjord 8 4,7 4,2 6,0 6,0 3,7 6,0 6,0 3 Osen 31 4,1 6,0 4,8 5,8 1,9 4,3 6,0 4 Etnedal 46 4,5 2,2 5,1 4,7 6,0 5,5 6,0 5 Agdenes 47 6,0 6,0 4,6 5,8 1,8 2,0 6,0 6 Tranøy 82 3,5 6,0 5,3 4,7 4,5 2,5 6,0 7 Flå 84 2,3 4,4 5,1 5,7 6,0 4,2 6,0 8 Marnardal 91 6,0 3,8 5,2 4,4 4,1 2,3 6,0 9 Os (Hedm.) 102 4,1 4,2 6,0 5,8 2,8 3,1 6,0 10 Lyngen 120 3,9 4,6 3,9 5,1 3,9 3,2 6,0 11 Åmli 123 1,9 1,9 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 12 Iveland 126 2,3 5,2 4,5 5,2 3,5 3,9 6,0 13 Midsund 158 6,0 4,1 5,5 5,5 1,5 1,0 6,0 14 Granvin 191 4,1 3,5 3,5 1,0 3,0 5,2 6,0 15 Audnedal 194 3,9 2,8 5,0 6,0 2,1 3,4 6,0 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 17 AV 57

18 De beste i fylket Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Hægebostad 4 6,0 5,9 6,0 6,0 3,7 3,9 6,0 2 Åseral 57 4,9 4,5 6,0 4,7 6,0 2,0 6,0 3 Sirdal 65 5,6 3,3 6,0 6,0 6,0 1,5 6,0 4 Mandal 76 5,1 5,7 5,3 4,9 2,6 2,1 6,0 5 Lindesnes 86 5,8 5,5 5,5 4,8 1,0 2,1 6,0 6 Farsund 87 5,2 4,7 5,7 4,9 2,4 2,6 6,0 7 Marnardal 91 6,0 3,8 5,2 4,4 4,1 2,3 6,0 8 Songdalen 133 4,8 4,7 5,2 5,9 1,8 1,9 6,0 9 Kvinesdal 143 4,0 4,6 5,6 5,3 3,5 1,9 6,0 10 Kristiansand 148 5,2 4,8 4,2 3,4 2,1 2,7 6,0 11 Lyngdal 172 4,8 4,4 6,0 4,9 1,0 1,9 6,0 12 Vennesla 193 5,0 3,1 5,5 4,1 2,5 2,5 6,0 13 Audnedal 194 3,9 2,8 5,0 6,0 2,1 3,4 6,0 14 Søgne 201 3,9 4,6 5,3 5,9 1,6 1,3 6,0 15 Flekkefjord 206 5,0 3,4 5,6 4,5 2,2 1,8 6,0 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret BARNEVERN Trend Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Andel barn med utarbeidet plan Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 6,7 6,2 5,6 5, Innført internkontroll ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 18 AV 57

19 Hvor mange barn er omfattet av barnevernet, målt mot resten av landet? Nøkkeltallet er ikke tillagt vekt i Kommunebarometeret, for det er ikke gitt hva som er bra; få barn på tiltak kan bety en sviktende tjeneste eller et godt oppvekstmiljø. Mange barn på tiltak kan bety det omvendte. Andel barn med barneverntiltak Andel undersøkelser som fører til tiltak År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet ,8 4,1 4,3 4, ,1 4,1 4,3 4, ,8 4,5 4,8 4, ,2 4,6 5,2 4, ,9 : : 4,8 År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet : : 47 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 19 AV 57

20 Barnehage Teller 10 % av det samlede barometeret Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning, alle barnehager Leke- og oppholdsareal per barn, kommunale barnehager Antall barn per årsverk, kommunale barnehager (15) Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Karakter Plassering ,0 6,0 6,0 5, ,7 4,7 4,3 3, ,3 1,3 1,0 1, ,2 2,4 2,2 2, ,1 2,5 2,4 3, Andel ansatte som er menn, alle barnehager (5) 2,0 3,1 2,2 3, Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag, alle barnehager (5) 2,1 2,5 2, ,0 6,0 2,7 2, Hva forteller tallene? Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. Fra og med i år har vi regnet ledere og styrere med all pedagogisk utdanning som "ok". En ganske ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen tilfeller, særlig i små kommuner, være feil. Alle styrere og ledere har pedagogisk utdanning, her har kommunen hatt gode tall i flere år. Over halvparten av assistentene har relevant utdanning, det er klart bedre enn landsgjennomsnittet (27 prosent). Arealet er veldig lite, mens både barn per årsverk og oppholdstimer per barn indikerer at bemanningen er litt under middels. Bemanningen var omtrent uendret det siste året, det viser både barn per årsverk og oppholdstimer per årsverk. Seks av ti minoritetsspråklige barn går i barnehage, det er klart under gjennomsnittet på 75 prosent. Vi er usikre på tallkvaliteten. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 20 AV 57

21 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning, alle barnehager Leke- og oppholdsareal per barn, kommunale barnehager Antall barn per årsverk, kommunale barnehager (15) Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB , ,0 4,9 4,4 4,7 + 10,7 6,5 6,5 6,6 6,7 4, Andel ansatte som er menn, alle barnehager (5) Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag, alle barnehager (5) De beste i kommunegruppa Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Lyngen 2 6,0 5,6 4,0 5,5 5,5 2,0 6,0 6,0 2 Snillfjord 3 6,0 6,0 6,0 5,5 6,0 1,0 4,4 1,0 3 Iveland 4 6,0 6,0 4,3 5,3 5,6 3,8 3,6 6,0 4 Granvin 9 6,0 4,5 6,0 5,5 5,0 1,0 4,4 1,0 5 Bø (Nordl.) 11 4,5 4,8 4,9 5,8 5,8 1,0 5,9 2,0 6 Flå 14 6,0 1,5 5,2 3,1 6,0 1,0 6,0 6,0 7 Flakstad 16 6,0 1,0 6,0 5,8 5,7 3,8 3,0 1,0 8 Høylandet 20 6,0 1,3 3,4 5,0 5,0 5,1 4,4 3,5 9 Fosnes 32 6,0 3,6 2,5 5,0 5,2 1,0 4,4 1,0 10 Fedje 36 6,0 1,5 2,8 4,8 4,5 1,0 4,4 6,0 11 Åmli 41 6,0 4,5 4,9 2,4 3,8 1,0 5,7 1,0 12 Bokn 63 6,0 4,0 4,0 3,9 5,4 1,0 2,0 1,0 13 Vevelstad 68 6,0 2,2 5,1 3,1 4,1 6,0 2,5 1,0 14 Halsa 79 4,3 3,8 2,2 4,3 5,0 1,0 3,5 6,0 15 Evenes 80 6,0 1,0 3,3 5,8 4,4 6,0 1,0 1,0 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 21 AV 57

22 De beste i fylket Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Åseral 57 6,0 6,0 3,7 4,1 5,6 1,0 1,0 1,0 2 Lyngdal 119 6,0 3,0 1,2 3,9 4,8 1,9 2,4 1,0 3 Mandal 140 6,0 4,2 2,4 2,0 2,4 4,4 3,0 3,2 4 Audnedal 146 6,0 6,0 5,0 1,0 3,6 1,0 1,6 1,0 5 Marnardal 206 6,0 4,7 1,3 2,2 2,1 2,0 2,1 6,0 6 Hægebostad 248 1,9 6,0 5,3 3,4 5,8 1,0 1,6 1,0 7 Lindesnes 257 5,1 6,0 3,7 1,2 2,0 2,4 2,5 1,0 8 Kristiansand 270 6,0 3,8 1,1 1,0 1,7 4,6 3,0 3,5 9 Søgne 282 6,0 3,2 1,7 1,5 1,6 5,3 2,0 3,4 10 Farsund 284 6,0 3,3 1,5 1,0 1,1 4,1 2,9 4,6 11 Vennesla 302 5,6 3,1 1,4 1,0 1,8 3,0 2,9 4,8 12 Kvinesdal 308 5,0 4,9 1,4 1,0 3,2 2,1 2,7 1,0 13 Songdalen 315 4,9 3,3 1,4 2,2 2,5 3,6 2,6 1,0 14 Flekkefjord 338 4,6 2,7 2,7 2,2 1,3 3,5 3,4 1,0 15 Sirdal 379 1,0 4,5 2,5 3,4 6,0 1,0 1,6 1,0 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret BARNEHAGE Trend Andel styrer og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning Leke- og oppholdsareal per barn 10,7 10,9 10,4 9, Antall barn per årsverk (15) 4,9 4,7 4,7 5, Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Andel ansatte som er menn (5) Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 22 AV 57

23 Hvor mange barn er det i kommunen i framtiden? Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for barnehager vokse saktere enn snittet. Det anslåtte behovet for nye plasser er basert på andelen som går i barnehage i kommunen i dag. Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 1-5 år (barnehagealder) Middels Endring fra Behov nye vekst Antall 2012 plasser Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Endring fra 2012 Behov nye plasser Vekstnivå Høy vekst Antall Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 23 AV 57

24 Helse Teller 7,5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Andel legeårsverk per innb. (15) 2,5 2,4 2,7 2, Antall innleggelser pr innb. (15) 6,0 5,1 5, Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år 4,0 4,0 3, Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 1,0 2,1 2,2 3, Diabetesmedisin, per innb. 5,1 5,6 5,7 5, Hjerte/karmedisin, per innb. 3,0 3,0 3,0 2, Medisin psykiske lidelser (5) 2,7 2,7 2,8 2, Reservekapasitet fastlege (5) 1,2 1,3 1,2 1, Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger (20) 2,7 2,9 1,6 1, Hva forteller tallene? Helseindikatoren vil utvikle seg videre de neste årene. Ikke alle nøkkeltall vil være kommunens direkte ansvar, men vil indikere utfordringer som kommunen må forholde seg til. Vi ser store forskjeller i medisinbruken landet over, og denne vokser generelt veldig raskt. Nasjonalt brukes det langt mer av kommunens egne penger på forebygging nå, enn for bare et par år siden. Legedekningen er bra, men det er lite ledig kapasitet på fastlegelisten (1 prosent). Dekningen av helsesøster, målt mot antall småbarn i kommunen, er ganske stabil og god. Det er ikke lenger tilbud av psykiatrisk sykepleier i kommunen, om vi skal tro statistikken. Nesten ingen kommuner hadde så få innleggelser på sykehus som Marnardal i fjor. Det kan være litt tilfeldig, men statistikken er god også for de to foregående årene. Medisinbruken blant innbyggerne i kommunen varierer fra svært lav mot diabetes, til noe over middels mot hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser. Kommunen har regnskapsført litt høyere netto utgifter til forebygging. Mange kommuner bruker vesentlig mer penger på forebygging enn før. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 24 AV 57

25 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel legeårsverk per innb. (15) 11,7 11,3 11,7 11,2 + 21,8 Antall innleggelser pr innb. (15) Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 0,0 3,2 3,3 6,7-14,1 Diabetesmedisin, per innb Hjerte/karmedisin, per innb Medisin psykiske lidelser (5) Reservekapasitet fastlege (5) Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger (20) De beste i kommunegruppa Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Fedje 3 6,0 4,1 6,0 1,0 6,0 3,3 6,0 6,0 6,0 2 Høylandet 7 5,3 4,7 4,1 3,8 4,8 3,1 5,5 2,4 6,0 3 Hornindal 8 3,5 5,5 4,0 3,9 6,0 6,0 6,0 6,0 3,6 4 Bokn 9 2,5 6,0 4,3 6,0 4,7 3,1 4,1 1,7 6,0 5 Vevelstad 19 5,4 3,6 1,0 3,8 6,0 2,8 4,8 1,2 6,0 6 Solund 59 2,6 4,5 4,0 1,0 5,7 6,0 6,0 6,0 1,7 7 Audnedal 65 1,7 5,3 2,7 4,8 3,9 5,0 2,3 4,2 3,0 8 Steigen 73 5,3 3,7 5,2 2,4 4,2 2,3 5,0 1,2 2,5 9 Os (Hedm.) 81 3,6 4,6 3,3 2,7 6,0 5,0 4,8 2,3 1,1 10 Utsira 89 1,0 6,0 1,0 1,0 3,7 2,1 2,9 6,0 6,0 11 Halsa 102 2,8 3,2 4,7 3,2 5,4 5,3 4,3 3,4 1,4 12 Granvin 103 4,6 4,0 6,0 1,0 2,1 2,6 6,0 6,0 1,8 13 Agdenes 107 2,5 3,5 4,4 3,1 3,9 6,0 5,5 2,2 1,9 14 Rømskog 114 1,4 6,0 1,0 3,5 5,2 3,8 4,3 3,4 2,6 15 Midsund 120 3,2 4,9 1,0 4,6 4,1 4,5 5,2 1,5 1,9 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 25 AV 57

26 De beste i fylket Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Åseral 1 6,0 6,0 6,0 5,1 6,0 4,4 2,1 1,8 6,0 2 Sirdal 55 6,0 4,1 1,0 5,6 3,8 4,2 4,3 4,1 1,6 3 Audnedal 65 1,7 5,3 2,7 4,8 3,9 5,0 2,3 4,2 3,0 4 Marnardal 132 2,5 6,0 4,0 1,0 5,1 3,0 2,7 1,2 2,7 5 Hægebostad 187 5,7 3,2 3,2 1,0 1,0 2,8 2,9 6,0 2,7 6 Søgne 189 1,8 4,8 2,3 2,5 5,6 5,3 2,2 1,3 1,8 7 Kristiansand 201 2,0 4,8 2,9 2,8 4,4 4,6 1,4 1,3 2,2 8 Mandal 207 1,7 6,0 2,3 2,6 4,8 3,4 1,1 1,3 2,4 9 Lindesnes 226 2,0 4,8 2,3 3,2 4,2 3,3 2,8 2,0 2,3 10 Farsund 245 1,7 4,5 2,8 3,7 4,5 4,1 2,5 2,3 1,6 11 Lyngdal 269 2,9 5,6 1,8 2,1 4,1 4,7 1,3 1,7 1,1 12 Kvinesdal 301 2,1 3,8 2,7 1,6 3,7 4,5 1,0 1,2 2,8 13 Songdalen 331 1,8 4,6 2,3 2,7 3,6 3,7 1,0 2,6 1,7 14 Vennesla 339 1,3 4,4 2,8 3,4 4,3 4,3 1,0 1,2 1,2 15 Flekkefjord 358 2,3 1,0 3,0 2,4 3,7 3,5 1,5 2,6 3,1 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret HELSE Trend Andel legeårsverk per innb. 21,8 (15) 22,0 21,0 20, Antall innleggelser pr innb. (20) Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 14,1 14,7 13,6 13, Diabetesmedisin, per innb Hjerte/karmedisin, per innb Medisin psykiske lidelser Reservekapasitet fastlege Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 26 AV 57

27 Sosialhjelp Teller 5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Snitt stønadslengde år (15) 5,4 6,0 5,1 5, Snitt stønadslengde år 5,1 4,4 3,9 2, Andel som går over 6 måneder på stønad 6,0 5,7 4,6 3, Andel av langtidsmottakere med kvalifiseringsprogram som arbeidssituasjon Andel mottakere med individuell plan (5) 5,4 16 Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) 2,7 2,3 4,1 2, Sosialmottaker per årsverk 4,9 5,2 4,8 2, Telefontid for brukere, timer per uke (5) 5,7 5,7 5,8 4, Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel avslåtte søknader om kommunal bolig Andel av de som har kommunalt botilbud, som har vært innom midlertidig tilbud 4,4 4,2 3,6 3, ,7 6, ,0 6,0 1 1 Hva forteller tallene? Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. Vi har justert nøkkelen noe, blant annet ved å hente inn enkelte tall for kommunale boliger og en indikator for bruken av kvalifiseringsprogram. Folk går kort tid på stønad i Marnardal men stønadslengden økte for de under 25 i fjor. Bare en av tolv brukere er langtidsmottaker. Det er en hovedmålgruppe for kvalifiseringsprogrammet. Vi har ikke tall for hvor mange som har kvalifiseringsprogram som arbeidssituasjon. Drøyt hver fjerde fikk gjeldsråd i fjor. En av tre har sosialhjelp som hovedinntektskilde, og særlig denne gruppa kan ha god nytte av jevnlige økonomiråd. Halvparten av søknadene om kommunal bolig ble avslått i fjor. Midlertidige løsninger er ikke en del av boligtilbudet. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 27 AV 57

28 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Snitt stønadslengde år (15) 2,4 1,8 2,6 2,2-2,0 Snitt stønadslengde år 2,8 3,3 3,8 4,6 + 2,2 Andel som går over 6 måneder på stønad Andel av langtidsmottakere med kvalifiseringsprogram som arbeidssituasjon 31,5 Andel mottakere med individuell plan (5) Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) Sosialmottaker per årsverk Telefontid for brukere, timer per uke (5) 37,5 37,5 37,5 35,0 38,0 Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel avslåtte søknader om kommunal bolig Andel av de som har kommunalt botilbud, som har vært innom midlertidig tilbud De beste i kommunegruppa Rang SOS SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Iveland 19 6,0 6,0 3,5 3,5 3,5 1,8 5,5 5,7 4,9 4,7 3,6 2 Halsa 23 5,1 4,6 4,9 3,5 3,5 5,6 5,2 1,0 5,4 5,5 6,0 3 Evenes 25 6,0 6,0 3,5 3,5 3,5 5,2 4,7 5,7 4,1 3,8 6,0 4 Værøy 32 5,7 4,4 3,5 3,5 3,5 3,5 4,1 5,7 5,1 6,0 6,0 5 Osen 38 3,5 6,0 3,5 3,5 3,5 2,8 5,2 5,7 5,7 6,0 6,0 6 Lyngen 41 5,8 5,3 6,0 3,5 3,5 2,0 4,4 5,7 3,7 3,6 5,3 7 Tjeldsund 43 6,0 5,9 3,5 3,5 3,5 6,0 3,7 5,7 3,8 3,7 6,0 8 Marnardal 45 5,4 5,1 6,0 3,5 3,5 2,7 4,9 5,7 4,4 2,7 6,0 9 Høylandet 55 3,5 6,0 3,5 3,5 3,5 3,5 6,0 5,7 3,5 6,0 6,0 10 Agdenes 56 3,9 4,0 4,2 3,5 3,5 6,0 4,1 5,7 4,8 6,0 6,0 11 Rømskog 58 4,8 5,9 3,5 3,5 3,5 3,5 2,7 5,7 4,9 6,0 3,5 12 Namdalseid 60 5,1 5,7 3,5 3,5 3,5 6,0 2,9 1,0 5,2 6,0 3,5 13 Bremanger 73 6,0 4,9 5,8 3,5 3,5 3,5 5,1 5,7 1,0 3,5 3,5 14 Audnedal 74 4,9 5,0 3,5 3,5 3,5 3,5 6,0 1,0 3,5 6,0 2,8 15 Flakstad 79 4,3 6,0 5,4 3,5 3,5 3,5 3,8 5,7 4,4 2,7 6,0 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 28 AV 57