Kommunebarometeret 2013

Transkript

1 Kommunebarometeret 2013 Sauda År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt , , , ,8 Kommunebarometeret utvikles fra år til år. Plasseringene for tidligere år er korrigert for å være mest mulig sammenliknbare med årets barometer. Det er gjort endringer fra foreløpig til endelig versjon 2013, se siste side (s. 57). Korrigert inntekt: Betyr hvor stor økonomisk handlefrihet kommunen har, etter at utgiftsbehovet er dekket og ekstrainntekter som eiendomsskatt og utbytte er tatt med. Snitt = 100. Kommunebarometeret er en rangering, ikke en vurdering om tjenesten fortjener stempel god nok eller ei. For en vanlig kommune er det helt naturlig å ha omtrent like mange gode som dårlige plasseringer på tabellene. Der man kommer dårlig ut, kan det likevel være naturlig å tenke at det kan være noe å hente. Denne analysen er basert på endelige Kostra-tall for 2012, samt data fra andre kilder. I de tilfellene kommunen ikke har levert data, eller vi kjenner til at data er rapportert feil, har vi antatt at kommunen er gjennomsnittlig. Rapporten baserer seg i all hovedsak på konserntall. Karakteren for hver enkelt sektor er satt uten hensyn til inntektsnivå. I totaltabellen har vi imidlertid justert for korrigert inntekt. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 1 AV 57

2 Innhold Utvikling år for år... 3 De beste i kommunegruppa... 4 De beste i fylket... 5 De kommunen likner mest på... 6 Hva sier innbyggerne?... 7 Grunnskole... 8 Pleie og omsorg Barnevern Barnehage Helse Sosialhjelp Kultur Økonomi Enhetskostnader Nærmiljø Saksbehandling Vann, avløp og renovasjon Brukerperspektiv Kommunens nøkkeltall målt mot de beste Generelt om Kommunebarometeret Korreksjoner i barometeret ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 2 AV 57

3 Utvikling år for år Hvor stor andel av nøkkeltallene (justert for vekt i barometeret) ble bedre og dårligere siste år? 2013-barometeret 59 % 41 % 2012-barometeret 2011-barometeret 40 % 60 % 54 % 46 % Andel dårligere nøkkeltall. Andel bedre nøkkeltall. Målt mot året før, justert for nøkkeltallets vekt i barometeret. De som har størst forbedring vil ha bedre nøkkeltall på rundt to tredeler av barometeret. For dem som har størst forverring er fordelingen omvendt. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 3 AV 57

4 Karakter og plassering for hver sektor Samlet karakter Endring siste år Grunnskole (20% vekt) 4,9 5,0 5,0 5,3 - Pleie og omsorg (20) 5,2 4,8 4,3 3,9 + Barnevern 4,6 5,2 4,0 4,1 - Barnehage 3,4 4,2 3,6 4,6 - Helse (7,5) 3,8 4,7 6,0 5,0 - Sosialhjelp (5) 3,3 3,5 4,3 4,2 - Kultur (2,5) 3,6 3,7 4,2 3,5 - Økonomi 3,0 4,3 4,0 4,0 - Enhetskostnader (5) 4,0 3,0 2,8 2,9 + Nærmiljø og klima (2,5) 4,2 4,4 4,4 2,5 - Saksbehandling (2,5) 1,6 3,0 4,5 6,0 - Vann og avløp (2,5) 3,0 3,2 3,6 3,0 - Brukerperspektiv (2,5) 5,0 5,0 5,6 5,4 + Plassering nasjonalt Plass fylke Plass kommunegruppe Grunnskole (20% vekt) Pleie og omsorg (20) Barnevern Barnehage Helse (7,5) Sosialhjelp (5) Kultur (2,5) Økonomi Enhetskostnader (5) Nærmiljø og klima (2,5) Saksbehandling (2,5) Vann og avløp (2,5) Brukerperspektiv (2,5) Sauda havner omtrent på midten av totaltabellen, der vi justerer litt for at kommunen har noe større disponible inntekter enn snittet. Endringer i barometeret fra foreløpig utgave forklarer også litt endring fra tabellen i mars. Kommunen har totalt sett nøkkeltall litt over snittet, før vi justerer for inntekten. Målt mot året før er det særlig fall i plasseringene innen barnevern, barnehage, helse og økonomi som forklarer noe svakere plassering. Det er ingen tilsvarende hopp oppover på tabellen som kan trekke i motsatt retning. Men et pluss er det at både grunnskole- og pleie og omsorg-tallene er bra. Det går også an å måle kommunen mot egne nøkkeltall tidligere år. Da ser vi at blant de nøkkeltallene som har endret seg det siste året, er det en klar overvekt av nøkkeltall som har blitt dårligere enn før. Nasjonalt er utviklingen omtrent stikk motsatt, klart positiv. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 4 AV 57

5 De beste i kommunegruppa Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Luster 25 6,0 4,6 4,3 4,6 5,1 3,5 5,2 4,5 3,8 6,0 4,2 3,9 4,8 2 Vinje 55 4,9 6,0 6,0 4,2 5,6 5,6 5,2 3,4 3,2 4,5 4,9 4,2 1,8 3 Vik 77 5,5 3,2 4,7 3,6 5,2 5,0 5,0 5,4 4,6 3,9 4,4 4,7 3,5 4 Suldal 91 5,9 5,7 3,9 3,9 4,6 3,9 6,0 6,0 2,7 4,2 4,3 4,3 6,0 5 Lesja 99 6,0 2,2 3,8 5,4 6,0 6,0 5,5 3,4 2,7 6,0 4,8 3,4 1,4 6 Hol 106 4,9 3,9 5,9 5,6 4,9 5,4 6,0 4,8 2,8 6,0 4,5 2,0 4,3 7 Hitra 132 2,5 6,0 4,6 3,7 4,8 6,0 4,5 3,5 4,4 4,7 2,7 3,0 3,5 8 Tokke 147 4,5 4,0 4,9 5,9 5,3 6,0 6,0 4,3 2,8 4,9 5,5 3,3 1,8 9 Folldal 149 6,0 3,0 2,3 2,5 4,1 6,0 4,3 4,1 4,8 2,0 5,3 3,9 1,0 10 Herøy (Nordl.) 173 3,7 5,6 4,4 4,5 3,9 5,7 3,0 2,7 4,6 4,4 3,7 4,0 5,0 11 Nore og Uvdal 181 2,8 4,7 6,0 4,3 5,7 3,2 6,0 6,0 4,1 5,4 4,4 2,8 2,3 12 Rindal 185 5,6 3,5 2,1 1,9 5,0 4,0 3,6 5,2 5,1 2,3 5,7 2,9 3,5 13 Vestre Slidre 193 4,5 2,0 5,1 5,5 3,7 5,1 4,4 4,4 3,8 4,6 4,1 3,9 1,4 14 Snåsa 206 5,0 2,8 3,6 4,0 5,5 5,4 4,8 2,4 5,9 3,8 4,5 3,9 3,3 15 Bardu 207 4,7 2,7 5,3 5,9 5,3 5,3 3,0 3,5 4,2 2,4 5,6 5,0 1,0 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Grimstad er flyttet til G13, og Inderøy er plassert i G11. De beste i fylket Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Kvitsøy 72 4,5 5,6 4,9 3,1 2,9 4,6 5,0 5,5 4,3 3,9 5,8 5,2 3,5 2 Bokn 88 5,0 4,3 2,8 5,1 6,0 4,2 6,0 6,0 3,5 3,3 3,9 3,1 1,0 3 Suldal 91 5,9 5,7 3,9 3,9 4,6 3,9 6,0 6,0 2,7 4,2 4,3 4,3 6,0 4 Gjesdal 116 5,2 4,8 3,3 2,2 3,2 3,6 2,9 4,5 4,2 2,9 2,5 5,6 6,0 5 Sola 121 5,1 4,6 4,1 2,7 3,7 2,2 3,5 3,5 4,2 4,8 4,8 6,0 3,9 6 Haugesund 122 4,6 4,4 5,1 4,3 3,0 1,5 3,4 2,7 4,9 5,2 3,7 5,1 4,8 7 Randaberg 160 4,7 3,2 5,6 2,7 4,1 1,5 3,7 3,0 4,7 6,0 2,8 6,0 5,4 8 Stavanger 172 4,8 4,0 3,6 2,8 3,9 2,9 4,1 4,1 4,9 3,9 4,2 5,5 6,0 9 Strand 174 3,5 4,9 4,1 2,4 3,2 3,4 2,8 5,0 4,3 5,2 3,5 4,0 6,0 10 Hå 197 2,6 5,3 4,6 1,4 3,4 2,5 4,5 5,7 5,8 3,1 4,7 6,0 1,0 11 Sauda 210 4,9 5,2 4,6 3,4 3,8 3,3 3,6 3,0 4,0 4,2 1,6 3,0 5,0 12 Rennesøy 220 5,6 5,1 3,5 1,8 3,9 3,4 3,2 1,8 5,5 5,0 3,8 6,0 1,0 13 Karmøy 228 3,0 4,8 5,2 3,2 2,8 3,2 2,9 3,7 4,7 4,3 3,8 4,9 3,5 14 Klepp 253 3,0 5,3 4,1 2,6 3,6 3,3 3,2 3,8 5,1 5,1 2,8 6,0 1,0 15 Time 254 4,0 5,0 2,8 2,4 3,2 2,0 3,1 3,7 5,1 4,8 5,2 6,0 3,1 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 5 AV 57

6 De kommunen likner mest på Kommunal Rapport har beregnet hvilke kommuner som har mest til felles, basert på korrigert inntekt, folketall, alderssammensetning, geografi og utgiftsbehov. Hensikten er å prøve å gi et annet, men relevant sammenlikningsgrunnlag for kommunen som kan supplere de mest brukte måtene å sammenlikne seg på i dag. Data er hentet fra SSB og Kommunaldepartementet, men dette står helt og fullt for Kommunal Rapports regning. Rang GSK PO BV BH HE SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR BRUK 1 Sør-Fron 60 3,5 4,3 4,9 4,8 4,3 6,0 4,6 4,4 5,6 4,5 5,9 5,7 3,7 2 Nome 104 4,9 4,1 5,1 5,1 1,7 1,8 3,9 3,5 4,9 5,7 5,9 2,0 3,9 3 Selbu 127 4,3 5,1 2,7 5,6 4,6 5,0 3,7 3,0 5,1 6,0 4,9 5,1 3,9 4 Samnanger 186 4,4 3,5 3,6 6,0 4,2 3,5 3,3 3,8 4,6 3,9 3,9 2,0 3,5 5 Vestre Slidre 193 4,5 2,0 5,1 5,5 3,7 5,1 4,4 4,4 3,8 4,6 4,1 3,9 1,4 6 Sauda 210 4,9 5,2 4,6 3,4 3,8 3,3 3,6 3,0 4,0 4,2 1,6 3,0 5,0 7 Vågå 230 3,7 4,1 3,3 5,2 4,7 5,4 4,0 3,0 5,3 5,4 5,6 3,7 2,9 8 Voss 290 4,3 3,7 4,0 2,7 3,5 1,8 3,1 3,6 6,0 5,4 2,4 5,6 4,3 9 Gol 311 3,9 2,5 4,0 3,0 3,9 2,1 3,9 5,8 4,8 3,9 5,8 3,5 1,0 10 Nord-Odal 345 3,1 2,0 4,4 4,8 1,3 4,0 2,7 4,2 5,6 5,3 5,7 2,3 3,9 11 Kvam 348 4,5 4,6 3,4 1,7 5,6 2,4 3,7 2,5 3,7 4,5 4,0 4,9 3,5 12 Vaksdal 361 3,0 4,8 3,3 3,1 3,0 4,1 2,3 5,6 4,8 2,9 5,7 3,1 2,3 13 Meldal 365 3,1 3,7 5,4 3,4 2,1 4,2 3,1 2,2 4,7 3,4 2,2 3,6 6,0 14 Notodden 372 3,9 2,8 4,9 2,8 1,8 1,4 3,1 2,8 5,1 5,8 4,6 2,7 4,5 15 Årdal 403 4,8 3,3 2,8 4,0 1,9 3,9 3,9 2,5 4,2 4,1 5,7 3,2 1,0 GSK: Grunnskole. PO: Pleie og omsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HE: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Enhetskostnader. MIL: Nærmiljø og klima. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. BRUK: Brukerperspektiv. Vår metode for å sette sammen denne "kommunegruppa" er svært enkel. Vi har brukt 13 forskjellige indikatorer innen alderssammensetning, utvikling i folketall, geografi, folketetthet, økonomi og levekår. Alle faktorer betyr like mye. Kommunegruppene til SSB varierer nemlig mye, både i størrelse på de enkelte kommunene og særlig hva gjelder reelt inntektsnivå. I noen kommunegrupper er det svært store økonomiske forskjeller, og da er det også et spørsmål om det egentlig har så stor hensikt å måle egen kommune mot en slik gruppe. Vi oppdaterer denne beregningen et par ganger i året, når det foreligger nye data som vi kan bruke. Vi understreker at sammenstillingen er metodisk enkel; men på den annen side blir det en annen og langt mer fleksibel gruppering enn SSBs. SSB oppdaterer sine kommunegrupper omtrent hvert fjerde år. Du kan lese mer om denne måten å sette sammen kommuner på i denne artikkelen på Kommunal- Rapport.no. Artikkelen er åpen for alle, også ikke-abonnenter. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 6 AV 57

7 Hva sier innbyggerne? Her er svarene fra innbyggerne på en del utvalgte spørsmål fra Innbyggerundersøkelsen. Det kommer ny undersøkelse i juni 2013, barometeret blir da oppdatert med nye data. Skalaen (verdi) går fra 1 (dårligst) til 7 (best). Om lag 150 kommuner er tatt med (minst 20 må ha svart fra kommunen for å bli tatt med i vår oversikt). Svarene er ikke vektet i Kommunebarometeret. Antall svar 2013: 11 Hvor gode er tjenestene? Barnehage Barnevern SFO Grunnskole Fastlege Sykehjem Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Sosialtjenesten Plan- og bygningsetaten Biblioteket Alt i alt Hvor nær idealkommunen er din kommune? Karakter Plassering 2013 (av 118) 2010 (av 151) Andel positive - negative svar (>0 = flere positive enn negative) Tilgang på hjemmehjelp Tilgang på hjemmesykepleie Tilgang på sykehjemsplass Oppvekstmiljø for barn Sikker skolevei Tilrettelagt for syklister Tillit til kommunepolitikerne Innsyn i dokumenter og saker Finner nyttig info på kommunens nettsider Bruker nettbaserte tjenester Forstår skriftlig informasjon fra kommunen Får rett person i kommunen i tale Får informasjon fra de ansatte Å klage til kommunen Alt i alt, hvor fornøyd er du med kommunen som et sted å leve og bo? Kilde: Difi, Innbyggerundersøkelsen. Rangeringen og karaktergivingen er foretatt av Kommunal Rapport, på samme måte som ellers i Kommunebarometeret. Minst 20 innbyggere i kommunen må ha svart på undersøkelsen, for at vi skal gjengi svarene og rangere. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 7 AV 57

8 Grunnskole Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 2,1 2,3 2, Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 2,6 2,6 2,6 1, Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 5,3 5, Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,2 2, Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 3,1 184 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20) 6,0 6,0 6,0 6, Antall elever per PC (5) 5,4 5,6 5,5 3, Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 4,0 3, Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 4,9 4, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 5,8 5,1 4,8 5, ,0 6,0 6,0 6, Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 3,9 5,3 4,0 1, Åpningstid i SFO (5) 1,0 1,0 1,0 1, Hva forteller tallene? Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. For nasjonale prøver teller alle prøver like mye. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Det er til dels liten sammenheng mellom resultatene på nasjonale prøver og gjennomsnittlige grunnskolepoeng (avgangskarakterer). På nasjonale prøver er resultatene på 5. trinn helt i norgestoppen, men deretter presterer elevene i Sauda mer og mer middels målt mot resten av Skole-Norge. Avgangskarakterene er jevnt over et stykke under gjennomsnittet. Hvorfor er det slik er det bare tilfeldigheter at elevene ser ut til å ha et godt nivå på 5. trinn? Like viktig kan det være at bare en av sju elever ikke har fullført og bestått videregående skole innen fem år. Det er en meget lav andel, og den har vært så god over tid ifølge statistikk Folkehelseinstituttet har publisert. En marginal del av lærerne er uten godkjent utdanning. I SFO har drøyt halvparten relevant utdanning det er bra, men ikke fullt så bra som i 2011 (2012-barometeret). Åpningstiden i SFO er særdeles kort, er det ingen som har behov for mer? ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 8 AV 57

9 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 38,8 38,8 38,7-42,5 Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 38,9 38,9 38,8 38,4 43,2 Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 2,05 2,05 2,10 Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,03 3,00 + 3,33 Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 3,43 3,80 Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20) 14,6 14,3 14,8 12,9-15,1 Antall elever per PC (5) 1,7 1,7 1,8 3,1-1,3 Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0,8 3,1 4,1 2,3 + 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) Åpningstid i SFO (5) De beste i kommunegruppa Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Luster 6 4,5 4,8 4,3 6,0 6,0 6,0 5,8 5,5 6,0 5,1 5,6 2,9 3,3 2 Folldal 7 5,6 5,9 2,8 3,5 6,0 6,0 5,6 5,7 5,7 6,0 6,0 2,0 6,0 3 Lesja 24 6,0 6,0 5,0 6,0 6,0 2,5 5,0 6,0 6,0 5,0 4,8 4,8 2,7 4 Suldal 31 3,8 4,8 5,7 5,5 4,9 5,4 4,7 4,0 3,8 2,4 5,5 5,1 3,3 5 Lærdal 39 4,6 3,0 5,3 3,6 4,4 5,6 2,8 4,1 6,0 5,8 6,0 2,2 5,6 6 Rindal 45 3,0 3,5 2,6 5,1 5,5 5,5 4,8 2,9 6,0 6,0 6,0 6,0 3,3 7 Vik 48 4,6 3,8 1,0 4,1 4,4 6,0 5,6 5,5 6,0 5,3 6,0 5,3 2,5 8 Snåsa 87 4,2 3,9 4,6 2,6 2,6 5,5 3,9 1,0 4,1 6,0 6,0 4,2 3,5 9 Vinje 92 3,8 4,3 2,2 4,6 2,8 5,2 5,0 4,2 3,6 5,3 6,0 4,0 3,5 10 Hol 96 3,9 4,9 4,6 4,5 4,4 4,0 5,7 5,9 4,4 4,9 3,2 1,7 2,3 11 Sauda 99 2,1 2,6 5,3 3,2 3,1 6,0 5,4 4,0 4,9 5,8 6,0 3,9 1,0 12 Bardu 115 3,0 2,3 5,0 3,2 3,4 4,4 5,2 3,9 4,6 6,0 5,0 5,0 3,4 13 Vestre Slidre 139 4,5 4,5 3,6 2,6 4,7 4,0 3,5 3,7 1,0 5,0 5,0 3,3 3,4 14 Tokke 143 3,7 4,7 4,3 2,0 2,6 5,7 6,0 4,5 1,7 3,8 3,0 2,7 3,4 15 Aure 182 2,8 2,2 3,6 3,1 2,6 5,2 3,9 3,0 5,9 3,8 2,8 5,1 4,1 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 9 AV 57

10 De beste i fylket Rang GSK GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 1 Suldal 31 3,8 4,8 5,7 5,5 4,9 5,4 4,7 4,0 3,8 2,4 5,5 5,1 3,3 2 Rennesøy 44 5,9 6,0 2,9 3,2 4,9 5,0 4,2 4,5 4,7 5,9 3,5 2,7 4,5 3 Gjesdal 66 3,4 4,6 5,3 4,6 4,2 4,6 4,4 4,7 3,9 5,3 4,0 4,0 4,1 4 Sola 81 4,6 4,1 4,6 4,3 3,6 4,4 2,7 5,7 4,6 5,8 5,4 2,0 3,4 5 Bokn 83 5,0 6,0 1,0 3,9 6,0 3,5 6,0 5,9 5,9 1,0 6,0 5,5 3,9 6 Sauda 99 2,1 2,6 5,3 3,2 3,1 6,0 5,4 4,0 4,9 5,8 6,0 3,9 1,0 7 Stavanger 101 3,4 3,5 5,3 4,6 4,4 4,3 2,1 5,1 5,0 4,9 5,2 1,9 3,7 8 Randaberg 110 2,2 2,2 4,3 4,6 3,9 4,7 5,1 4,6 4,6 5,9 6,0 3,0 3,7 9 Haugesund 123 2,9 3,7 4,0 3,4 3,4 4,7 2,6 4,6 4,4 6,0 6,0 4,0 4,3 10 Kvitsøy 140 3,8 4,1 3,5 3,5 3,5 3,5 6,0 3,4 3,4 6,0 6,0 2,4 4,3 11 Utsira 170 6,0 4,4 3,5 3,5 3,5 3,5 6,0 3,5 3,5 1,0 6,0 1,0 1,0 12 Tysvær 173 2,2 3,2 2,9 3,4 3,1 5,1 3,2 2,9 4,2 6,0 6,0 3,4 4,4 13 Time 204 3,0 3,2 4,0 4,8 3,6 4,0 2,1 4,7 3,0 4,9 4,7 1,9 2,5 14 Sandnes 233 2,6 2,8 4,6 3,6 3,1 3,8 2,9 4,9 3,6 4,9 4,3 2,0 3,6 15 Vindafjord 237 3,2 3,1 1,9 3,1 3,9 4,3 3,4 5,1 5,0 5,2 4,7 2,8 1,4 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret GRUNNSKOLE Trend Snitt grunnskolepoeng siste fire år (15) 42,5 42,6 42, Snitt grunnskolepoeng siste år (5) 43,2 43,5 43,1 42, Snitt nasjonale prøver 5. trinn siste fire år 2,1 2, Snitt nasjonale prøver 8. trinn siste fire år 3,3 3, Snitt nasjonale prøver 9. trinn siste tre år 3, Andel elever som ikke har fullført og bestått videregående innen 15,1 15,0 15,4 14, fem år, snitt siste fire år (20) Antall elever per PC (5) 1,3 1,4 1,5 1, Trivsel, 7. trinn, snitt siste fem år (2,5) 91,6 91, Trivsel, 10. trinn, siste fem år (2,5) 89,2 88, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0, Andel av lærere uten godkjent utdanning, trinn (5) 0,0 0,0 0,0 0, Andel ansatte i SFO uten relevant utdanning (5) 10,4 16,2 17,7 17, Åpningstid i SFO (5) 30,0 30,3 30,3 31, ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 10 AV 57

11 Hvordan vil elevtallet endre seg i framtiden? Endring i elevtallet sier noe om eventuelt behov for nye klasser eller skoler, eller fare for nedleggelser. Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Slik er SSBs framskrivninger sommeren 2012 for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 6-12 år (barnetrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Innbyggere år (ungdomstrinnet) Middels vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Høy vekst Antall Endring fra 2012 Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 11 AV 57

12 Pleie og omsorg Teller 20 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Andel årsverk m fagutdanning (20) 5,0 5,0 4,0 3, Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) Antall liggedøgn for utskrivningsklare, per innbyggere (5) 5,5 5,4 6,0 1, ,0 1,0 1,0 1, ,0 4,7 4,8 5, ,2 1,4 1,0 2, ,0 3,8 3,9 4, ,5 2,1 2,1 2, ,0 6,0 6,0 6, ,0 6,0 6, Andel plasser i enerom m/eget bad/wc 1,3 1,9 2,0 2, Årsverk pr. mottaker (5) 3,2 2,9 3,4 4, Hva forteller tallene? Høy andel med fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet. Nytt i år er at vi beregner hvor mange av de eldste som bor hjemme, får hjemmetjenester og samtidig har stort omsorgsbehov. Vi har også med tall for utskrivningsklare pasienter (som i hovedsak er pleietrengende eldre). Utviklingen det siste året viser særlig at det nasjonalt rapporteres om langt mer tid med lege på sykehjem, enn tidligere. Det blir ikke flere enerom og det blir nærmest ikke flere sykehjemsplasser nasjonalt. Andelen med fagutdanning økte litt i fjor, og er langt bedre enn landsgjennomsnittet (74 prosent). Sykehjemsdekningen (heldøgns omsorg) målt mot innbyggere over 80 år er mye lavere enn snittet (19 prosent). Samtidig er det mange korttidsplasser målt mot samme gruppe, kan dette virkelig være riktig? Utskrivningsklare pasienter kommer ut fra sykehus med en gang, det er bra. Nesten halvparten av de over 80 år som bor hjemme, får tjenester. Mange av disse har også et stort pleiebehov. Kommunen tildeler langt mer av både hjemmesykepleie og praktisk bistand enn tidligere. Det har blitt litt mindre tid med lege og fysioterapeut i sykehjem, men her ligger kommunen likevel langt foran de fleste andre. Forskjell på 80+ og 90+: Vær oppmerksom på at det er voldsom forskjell mellom gruppene år og 90+ hva gjelder bruk av hjemmehjelp og institusjon. Bare å se på dekningsgrad for 80+, for eksempel, kan i noen kommuner gi et feil bilde av utviklingen. Å måle mot 80+ kan undervurdere behovet for plasser med heldøgns omsorg, ettersom det er gruppa 90+ som nå vokser (gruppa er omtrent konstant de neste årene). ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 12 AV 57

13 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel årsverk m fagutdanning (20) Kortidsplasser som andel av befolkningen 80+ Sykehjemsplasser (heldøgns omsorg) i % av befolkningen 80+ Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) Antall liggedøgn for utskrivningsklare, per innbyggere (5) ,7 9,5 6,0 6,1 7,3 + 9,3 6,0 4,6 4,7 4,5 + 16,3 2,0 2,2 1,9 2,3-1,4 0,0 0,0 0,0 0,0 Andel plasser i enerom m/eget bad/wc Årsverk pr. mottaker (5) 0,48 0,45 0,47 0,54 + 0,69 De beste i kommunegruppa Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Vinje 3 5,8 4,3 3,3 4,9 1,2 4,6 3,0 6,0 6,0 6,0 2,1 2 Hitra 15 4,1 5,2 2,7 3,4 4,8 4,5 6,0 4,7 6,0 6,0 4,7 3 Meråker 25 4,5 6,0 3,4 4,8 2,3 1,6 4,3 4,6 6,0 6,0 3,2 4 Suldal 36 5,3 3,1 2,0 5,3 3,5 3,1 2,2 4,6 6,0 6,0 3,9 5 Herøy (Nordl.) 43 6,0 3,5 3,0 5,1 3,5 4,2 1,8 1,7 6,0 6,0 4,0 6 Øygarden 48 4,3 3,7 3,7 4,8 3,5 5,1 1,0 2,7 6,0 6,0 4,7 7 Båtsfjord 63 3,8 1,8 5,9 3,8 3,5 1,3 5,1 4,6 6,0 3,4 4,9 8 Aure 72 5,5 2,6 2,1 3,6 3,7 2,7 2,4 4,1 5,6 5,6 2,0 9 Sauda 73 5,0 5,5 1,0 4,0 1,2 6,0 2,5 6,0 6,0 1,3 3,2 10 Hjelmeland 81 4,3 4,6 4,9 2,0 3,5 1,5 1,5 3,4 6,0 6,0 4,8 11 Lærdal 88 1,9 3,4 5,4 6,0 3,5 3,4 4,4 3,0 6,0 5,7 4,4 12 Salangen 99 2,9 1,0 5,3 3,5 3,5 4,4 4,9 2,1 6,0 6,0 4,8 13 Porsanger 115 5,3 3,6 4,5 6,0 3,5 2,2 1,0 2,8 6,0 2,3 1,0 14 Vaksdal 116 3,6 4,2 3,4 3,7 5,5 3,0 1,2 3,1 6,0 6,0 3,1 15 Nore og Uvdal 125 3,1 3,9 2,6 4,3 3,5 4,5 1,2 3,7 6,0 6,0 1,7 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 13 AV 57

14 De beste i fylket Rang PO PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 1 Forsand 29 4,1 1,0 3,7 5,8 3,2 2,3 4,2 5,4 6,0 6,0 2,4 2 Tysvær 35 4,8 2,7 3,5 1,6 5,4 2,8 6,0 3,6 5,8 6,0 6,0 3 Suldal 36 5,3 3,1 2,0 5,3 3,5 3,1 2,2 4,6 6,0 6,0 3,9 4 Kvitsøy 44 2,9 6,0 6,0 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 6,0 4,6 6,0 5 Utsira 46 3,3 1,0 6,0 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 6,0 6,0 6,0 6 Klepp 60 4,5 2,2 3,1 1,9 3,5 3,5 4,7 4,4 5,5 5,5 4,0 7 Hå 69 4,3 2,7 3,8 3,4 5,4 5,5 2,3 3,8 5,7 2,5 4,4 8 Sauda 73 5,0 5,5 1,0 4,0 1,2 6,0 2,5 6,0 6,0 1,3 3,2 9 Hjelmeland 81 4,3 4,6 4,9 2,0 3,5 1,5 1,5 3,4 6,0 6,0 4,8 10 Rennesøy 87 3,3 4,5 2,4 4,8 3,5 4,5 2,1 5,4 6,0 3,7 3,1 11 Time 92 4,1 3,5 2,5 2,1 4,8 3,7 4,2 3,5 5,8 6,0 4,5 12 Strand 104 3,3 2,0 1,0 2,6 2,4 6,0 2,9 5,6 5,7 6,0 2,8 13 Karmøy 111 5,0 3,7 2,3 1,4 4,4 3,3 3,8 3,0 5,2 5,5 4,1 14 Lund 118 6,0 2,7 3,0 4,5 3,5 1,8 1,0 2,4 6,0 5,0 3,9 15 Gjesdal 119 3,8 3,5 1,0 1,7 2,3 6,0 2,6 4,7 5,3 6,0 4,3 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret PLEIE OG OMSORG Trend Andel årsverk m fagutdanning (20) Kortidsplasser som andel av befolkningen Sykehjemsplasser i % av befolkningen Andel av hjemmeboende over 80 år som får tjenester (5) Andel av hjemmeboende over 80 år med hjemmetjeneste og stort pleiebehov (5) Snitt tildelte timer i hjemmet, hjemmesykepleie 9,3 9,2 9,3 9, Snitt tildelte timer i hjemmet, praktisk bistand (5) 16,3 16,1 15,8 14, Tid m lege og fysioterapi per uke per beboer i sykehjem (15) 1,4 1,3 1,2 1, Liggedøgn per utskrivningsklar pasient (5) 0,0 0,0 0, Andel plasser i enerom m/eget bad/wc Årsverk pr. mottaker (5) 0,69 0,67 0,64 0, ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 14 AV 57

15 Hvor mange flere gamle blir det i framtiden, og hva betyr det for tilbudet? Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene. Framskrivningen av behovet for nye plasser og nye tilbud er basert på landsgjennomsnittet per Er veksten sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det isolert øke rammetilskuddet målt mot resten av landet. Innbyggere år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Lavere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Innbyggere år Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Vekstnivå Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Lavere enn landet Lavere enn landet Innbyggere 90 år og over Behov Middels vekst Antall Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* heldøgns plass* Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Endring fra 2012 Behov hjemmetj.* Behov heldøgns plass* Høy vekst Antall Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 15 AV 57

16 Barnevern Teller 10 % av det samlede barometeret Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Karakter Plassering ,7 3,9 4,4 3, ,6 3,8 3,7 3, Andel barn med utarbeidet plan 4,8 5,4 5,2 3, Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 4,9 3,7 2, ,4 2,9 2,2 2, ,6 4,5 3,9 2, Innført internkontroll 6,0 1,0 6, Hva forteller tallene? Andelen fristbrudd er klart viktigst; nasjonalt har denne andelen vært veldig konstant de siste årene, men gikk noe ned i fjor. Vi kjenner dessverre ikke gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Det har de siste par årene også blitt klart flere barn med tiltak som også har utarbeidet plan noe som i praksis er et lovkrav. På landsbasis har det også blitt langt flere stillinger med fagutdanning. Her har dessuten de beste løftet seg betraktelig, slik at kravet for å få god karakter i 2013-barometeret er mye høyere enn i tidligere år. Tre av ti saker tok mer enn tre måneder å behandle i fjor. Det er ikke et unntak, men regelen i Sauda. Hvorfor er det så mange fristbrudd? Bemanningen er god målt mot antall mindreårige i kommunen, så det kan vel ikke være problemet. Drøyt fire av fem barn i barnevernet har en utarbeidet plan, det er omtrent som landsgjennomsnittet (82 prosent). Kommunen har ikke opplyst om den nå har internkontroll, her har svaret variert fra år til år. Det er ikke akkurat betryggende. Kommunen har litt lavere netto utgifter enn før til forebygging ved skolehelsetjeneste og helsestasjon. En rapport fra NIBR antyder at slik innsats kan redusere behovet for barneverntjenester på et senere tidspunkt. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 16 AV 57

17 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel barn med utarbeidet plan Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) ,4 5,0 4,0 3,0 + 6,7 Innført internkontroll De beste i kommunegruppa Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Nore og Uvdal 3 5,4 4,6 5,7 5,2 6,0 5,6 6,0 2 Vinje 18 5,2 5,5 5,3 4,5 5,4 3,4 6,0 3 Hol 25 3,7 4,5 4,4 5,4 6,0 5,0 6,0 4 Kåfjord 32 4,6 3,3 6,0 3,4 5,2 5,5 6,0 5 Tana 71 4,5 3,2 6,0 5,9 2,2 4,7 6,0 6 Hemnes 83 5,4 4,6 2,9 3,4 6,0 3,1 6,0 7 Bardu 90 3,9 2,9 5,8 5,2 3,4 5,0 6,0 8 Vestre Slidre 108 5,7 3,4 6,0 3,7 3,2 2,8 6,0 9 Karasjok 116 4,8 3,6 5,6 3,3 2,9 4,0 6,0 10 Vardø 127 4,7 3,7 5,6 3,1 1,0 4,7 6,0 11 Tokke 138 5,2 3,8 4,0 5,1 2,4 3,1 6,0 12 Nordkapp 156 4,3 3,4 5,5 4,3 2,5 3,7 6,0 13 Salangen 161 4,0 3,4 5,1 4,6 3,2 6,0 1,0 14 Vik 171 5,1 1,4 6,0 4,9 2,8 3,8 6,0 15 Hitra 184 3,9 3,6 3,6 4,0 4,0 3,5 6,0 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 17 AV 57

18 De beste i fylket Rang BV BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 1 Sandnes 38 5,4 5,6 5,9 6,0 2,3 2,2 6,0 2 Randaberg 44 5,3 5,4 4,8 5,4 2,3 3,2 6,0 3 Forsand 96 2,6 3,7 4,8 4,8 4,7 5,2 6,0 4 Karmøy 97 4,9 5,5 5,4 5,8 1,7 1,9 6,0 5 Haugesund 110 4,2 4,5 5,1 5,3 1,5 3,7 6,0 6 Kvitsøy 136 3,5 6,0 3,5 3,5 2,3 3,6 6,0 7 Hå 183 4,9 4,4 5,9 5,7 1,0 1,2 6,0 8 Sauda 185 3,7 3,6 4,8 4,9 2,4 4,6 3,5 9 Hjelmeland 208 3,6 3,3 5,4 5,7 1,5 3,1 6,0 10 Sola 240 3,6 3,9 4,6 4,9 2,4 1,9 6,0 11 Klepp 243 4,4 4,6 4,2 5,1 1,3 1,0 6,0 12 Strand 248 4,4 3,3 3,3 3,6 3,2 2,3 6,0 13 Suldal 281 2,3 1,4 5,3 5,3 4,5 3,3 6,0 14 Stavanger 323 2,6 2,5 3,5 4,8 2,6 2,7 6,0 15 Utsira 327 3,5 6,0 3,5 1,1 6,0 1,0 1,0 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret BARNEVERN Trend Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd (20) Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (20) Andel barn med utarbeidet plan Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste Stillinger med fagutdanning, per barn 0-17 år (20) 6,7 6,2 5,6 5, Innført internkontroll ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 18 AV 57

19 Hvor mange barn er omfattet av barnevernet, målt mot resten av landet? Nøkkeltallet er ikke tillagt vekt i Kommunebarometeret, for det er ikke gitt hva som er bra; få barn på tiltak kan bety en sviktende tjeneste eller et godt oppvekstmiljø. Mange barn på tiltak kan bety det omvendte. Andel barn med barneverntiltak Andel undersøkelser som fører til tiltak År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet ,1 3,8 4,9 4, ,1 3,9 5,5 4, ,1 3,9 5,8 4, ,5 4 6,5 4, ,1 : : 4,8 År Kommunen Fylket Kommunegruppa Landet : : 47 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 19 AV 57

20 Barnehage Teller 10 % av det samlede barometeret Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning, alle barnehager Leke- og oppholdsareal per barn, kommunale barnehager Antall barn per årsverk, kommunale barnehager (15) Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Karakter Plassering ,2 6,0 5,1 6, ,0 5,1 4,3 4, ,1 1,4 1,3 1, ,2 3,2 3,2 3, ,0 2,4 1,8 3, Andel ansatte som er menn, alle barnehager (5) 1,6 2,3 1,6 1, Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag, alle barnehager (5) 3,7 1,7 2, ,0 1,0 1,0 1, Hva forteller tallene? Andelen ledere med pedagogisk utdanning er viktigst, sammen med hvor mange voksne det er per barn. Fra og med i år har vi regnet ledere og styrere med all pedagogisk utdanning som "ok". En ganske ny indikator er hvor stor andel av barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Det er en liten forskjell i telletidspunkt mellom barn med minoritetsbakgrunn og barn i barnehage. Nøkkeltallet kan derfor i noen tilfeller, særlig i små kommuner, være feil. Nærmest alle styrere og ledere har pedagogisk utdanning. I tillegg har tre av fire assistenter relevant utdanning, få andre kommuner klarer å ligge så høyt. Bemanningen er noe under middels, og den har blitt dårligere det siste året. Samtidig har resten av landet blitt mye bedre, så plasseringen her er langt svakere enn før. Sju av åtte minoritetsspråklige barn går i barnehage, det er godt over gjennomsnittet på 75 prosent. Vi er usikre på tallkvaliteten. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 20 AV 57

21 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Andel styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning, alle barnehager Leke- og oppholdsareal per barn, kommunale barnehager Antall barn per årsverk, kommunale barnehager (15) Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB , ,7 5,0 4,9 4,9-10,7 6,5 6,1 6,1 6,2-4, Andel ansatte som er menn, alle barnehager (5) Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag, alle barnehager (5) De beste i kommunegruppa Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Kautokeino 8 6,0 1,3 3,9 6,0 6,0 3,4 6,0 1,0 2 Meråker 23 6,0 5,7 6,0 2,4 2,8 3,8 4,0 6,0 3 Tokke 26 4,1 1,0 5,5 6,0 6,0 4,6 4,4 2,0 4 Bardu 27 6,0 4,0 2,2 5,0 4,0 3,8 5,0 1,0 5 Lærdal 28 6,0 2,8 6,0 6,0 4,6 2,1 2,3 1,0 6 Kåfjord 34 4,6 1,1 2,7 5,3 3,7 6,0 6,0 6,0 7 Hol 38 5,3 1,4 3,5 6,0 6,0 1,8 2,9 4,1 8 Øygarden 39 6,0 2,9 4,8 4,6 4,8 1,6 2,6 3,9 9 Vestre Slidre 48 4,9 3,1 2,5 4,3 5,5 1,0 6,0 1,0 10 Skjervøy 49 4,6 3,5 1,9 5,5 5,8 6,0 3,4 1,0 11 Lesja 56 6,0 6,0 1,1 4,1 6,0 1,0 2,5 1,0 12 Nordreisa 77 4,7 2,8 3,4 5,3 4,2 3,2 3,6 1,0 13 Luster 100 6,0 3,0 2,6 3,1 3,7 4,0 3,2 1,0 14 Herøy (Nordl.) 112 6,0 4,5 1,6 3,6 2,0 4,7 3,5 1,0 15 Hemnes 135 3,8 4,0 1,8 4,8 4,2 2,1 3,2 3,9 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 21 AV 57

22 De beste i fylket Rang BH BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 BH8 1 Bokn 63 6,0 4,0 4,0 3,9 5,4 1,0 2,0 1,0 2 Forsand 106 4,1 6,0 2,4 2,9 3,2 1,0 4,4 6,0 3 Haugesund 133 5,4 2,8 2,4 2,7 4,5 4,0 2,3 3,6 4 Sokndal 194 3,5 1,2 3,5 3,5 3,5 2,8 5,6 2,3 5 Suldal 212 3,9 5,3 2,2 3,1 4,0 1,0 3,8 1,0 6 Lund 225 3,9 3,8 2,1 2,0 2,8 1,8 5,9 2,7 7 Bjerkreim 229 3,7 3,3 2,6 3,4 3,7 4,1 3,1 2,7 8 Eigersund 285 3,0 2,4 2,3 2,9 4,9 3,2 3,1 3,2 9 Sauda 286 5,2 6,0 1,1 2,2 1,0 1,6 3,7 1,0 10 Finnøy 290 1,0 3,0 6,0 3,9 4,6 4,2 3,2 1,0 11 Karmøy 309 5,3 3,0 1,3 1,2 2,6 3,0 2,4 4,2 12 Kvitsøy 319 6,0 3,0 1,6 3,6 1,8 1,0 1,0 1,0 13 Utsira 332 1,0 1,0 6,0 5,3 4,0 1,0 3,5 1,0 14 Stavanger 360 3,9 1,7 1,4 3,1 2,8 4,2 2,6 1,2 15 Sola 361 3,6 1,7 1,7 2,4 2,5 3,6 4,0 1,5 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret BARNEHAGE Trend Andel styrer og pedagogiske ledere uten pedagogisk utdanning (25) Andel assistenter med relevant utdanning Leke- og oppholdsareal per barn 10,7 10,9 10,4 9, Antall barn per årsverk (15) 4,9 4,7 4,7 5, Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (15) Andel ansatte som er menn (5) Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (15) Andel med åpningstid 10 timer eller mer per dag (5) ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 22 AV 57

23 Hvor mange barn er det i kommunen i framtiden? Utviklingen i barnetallet sier både noe om behovet for flere barnehageplasser, og utviklingen i rammetilskuddet for kommunen. Er veksten større enn landet, kan kommunen isolert vente høyere rammetilskudd knyttet til barnehager. Er veksten lavere enn for landet, vil kommunens rammetilskudd for barnehager vokse saktere enn snittet. Det anslåtte behovet for nye plasser er basert på andelen som går i barnehage i kommunen i dag. Slik er SSBs framskrivninger for de neste fireårsperiodene: Innbyggere 1-5 år (barnehagealder) Middels Endring fra Behov nye vekst Antall 2012 plasser Vekstnivå Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet Endring fra 2012 Behov nye plasser Vekstnivå Høy vekst Antall Høyere enn landet Høyere enn landet Høyere enn landet ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 23 AV 57

24 Helse Teller 7,5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Andel legeårsverk per innb. (15) 3,3 3,3 3,5 3, Antall innleggelser pr innb. (15) 4,3 4,2 5, Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år 3,7 3,5 3, Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 1,0 1,0 2,4 2, Diabetesmedisin, per innb. 5,7 6,0 6,0 6, Hjerte/karmedisin, per innb. 5,2 5,4 5,4 5, Medisin psykiske lidelser (5) 2,5 2,6 2,9 2, Reservekapasitet fastlege (5) 1,3 1,2 1,2 1, Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger (20) 1,3 2,2 2,3 2, Hva forteller tallene? Helseindikatoren vil utvikle seg videre de neste årene. Ikke alle nøkkeltall vil være kommunens direkte ansvar, men vil indikere utfordringer som kommunen må forholde seg til. Vi ser store forskjeller i medisinbruken landet over, og denne vokser generelt veldig raskt. Nasjonalt brukes det langt mer av kommunens egne penger på forebygging nå, enn for bare et par år siden. Legedekningen er klart bedre enn i mediankommunen, mindre kommuner kommer gjerne best ut på dette nøkkeltallet. Det er nesten ingen ledig kapasitet på fastlegelistene (3 prosent). Dekningen av helsesøster målt mot antall småbarn i kommunen er stabil og bra. For andre året på rad er det ikke psykiatrisk sykepleier i kommunen, ifølge opplysningene. Antall innleggelser på sykehus er litt lavere enn i mediankommunen, men økte særlig fra til barometeret. Det kan være tilfeldige variasjoner. Medisinbruken blant kommunens innbyggere er svært lav hva gleder diabetes og hjerte- og karsykdommer, men noe over middels for psykiske lidelser. Kommunens har regnskapsført klart lavere netto utgifter til forebygging enn før. Dette er et område der mange har forbedret seg de to siste årene. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 24 AV 57

25 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Andel legeårsverk per innb. (15) 13,9 13,9 14,0 13,2 21,8 Antall innleggelser pr innb. (15) Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 0,0 0,0 3,8 3,7 14,1 Diabetesmedisin, per innb Hjerte/karmedisin, per innb Medisin psykiske lidelser (5) Reservekapasitet fastlege (5) Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger (20) De beste i kommunegruppa Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Lesja 6 3,3 5,1 4,4 6,0 5,8 5,4 5,8 1,2 4,6 2 Nore og Uvdal 30 3,4 5,0 3,5 6,0 4,6 6,0 5,2 1,0 2,3 3 Vinje 33 3,9 4,4 4,6 6,0 4,4 5,9 5,2 1,9 1,4 4 Karasjok 35 5,5 6,0 2,8 2,3 5,0 5,2 5,6 1,6 1,6 5 Snåsa 36 3,2 5,3 1,0 2,4 2,1 4,8 4,1 4,1 6,0 6 Salangen 40 4,5 5,6 6,0 2,6 4,4 3,6 4,6 1,4 2,0 7 Tokke 42 4,4 2,2 5,3 3,3 4,3 6,0 4,6 1,6 3,1 8 Bardu 45 3,3 5,5 3,8 2,8 5,0 5,6 6,0 1,2 2,1 9 Vik 50 3,4 3,8 3,9 5,2 4,2 4,9 5,0 3,4 2,4 10 Luster 53 3,6 5,3 4,3 3,3 2,6 3,6 4,8 1,3 3,7 11 Rindal 54 1,8 6,0 1,0 3,4 6,0 6,0 5,4 1,2 2,9 12 Hol 61 3,8 3,9 2,5 3,4 3,2 4,8 4,9 1,5 4,0 13 Hitra 67 3,1 3,4 3,5 2,6 3,1 2,8 3,8 1,0 6,0 14 Hjelmeland 70 3,7 6,0 2,3 4,3 6,0 3,8 4,2 1,4 1,1 15 Suldal 77 4,8 4,8 1,0 3,7 5,4 5,9 3,4 1,3 1,2 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 25 AV 57

26 De beste i fylket Rang HE HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 1 Bokn 9 2,5 6,0 4,3 6,0 4,7 3,1 4,1 1,7 6,0 2 Forsand 46 6,0 6,0 4,1 1,0 4,5 5,4 2,3 2,7 1,3 3 Hjelmeland 70 3,7 6,0 2,3 4,3 6,0 3,8 4,2 1,4 1,1 4 Suldal 77 4,8 4,8 1,0 3,7 5,4 5,9 3,4 1,3 1,2 5 Lund 84 2,9 4,9 2,2 2,9 6,0 5,2 1,8 2,9 2,3 6 Utsira 89 1,0 6,0 1,0 1,0 3,7 2,1 2,9 6,0 6,0 7 Finnøy 90 3,1 4,9 1,0 2,9 6,0 6,0 2,9 1,5 2,3 8 Tysvær 131 1,2 4,1 2,9 3,9 4,3 4,2 3,5 1,8 3,6 9 Randaberg 149 1,2 6,0 3,9 2,5 6,0 4,4 2,6 1,8 1,6 10 Vindafjord 155 2,9 4,8 2,3 3,2 3,7 5,4 4,8 1,6 1,5 11 Rennesøy 162 2,1 6,0 2,3 1,8 5,3 4,3 4,5 3,0 1,3 12 Stavanger 168 1,9 5,3 2,3 2,0 4,9 5,2 2,7 1,4 2,4 13 Sauda 178 3,3 4,3 3,7 1,0 5,7 5,2 2,5 1,3 1,3 14 Sola 196 1,7 5,9 2,5 1,8 4,8 4,1 4,2 1,2 1,9 15 Sokndal 198 1,9 4,6 2,6 2,9 3,2 4,7 3,4 3,4 2,2 Andre fakta Slik har prestasjonene til de aller beste vært de siste årene. Her kan du også se hvor mange kommuner som har levert et bedre og dårligere nøkkeltall, målt mot året før. "Trend" viser om det er flest som har forbedret (+) eller forverret (-) seg det siste året. Nasjonal utvikling Topp 5 % i Kommune-Norge Forbedret siste år Forverret siste år Forbedret - forverret HELSE Trend Andel legeårsverk per innb. 21,8 (15) 22,0 21,0 20, Antall innleggelser pr innb. (20) Helsesøstreårsverk pr innb. 0-5 år Årsverk psykiatrisk sykepleier pr innb. 14,1 14,7 13,6 13, Diabetesmedisin, per innb Hjerte/karmedisin, per innb Medisin psykiske lidelser Reservekapasitet fastlege Netto utgifter til forebygging, kroner per innbygger ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 26 AV 57

27 Sosialhjelp Teller 5 % av det samlede barometeret Karakter Plassering Snitt stønadslengde år (15) 3,9 3,2 3,6 3, Snitt stønadslengde år 2,7 3,6 4,2 4, Andel som går over 6 måneder på stønad 3,4 4,2 5,0 4, Mottakere med kvalifiseringsprogram som arbeidssituasjon, som andel av langtidsmottakere 1,8 2,0 2,6 3, Andel mottakere med individuell plan (5) Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) 1,2 1,2 2,2 1, Sosialmottaker per årsverk 4,8 4,5 4,8 5, Telefontid for brukere, timer per uke (5) 4,1 6,0 4,5 5, Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel avslåtte søknader om kommunal bolig Andel av de som har kommunalt botilbud, som har vært innom midlertidig tilbud 1,8 2,0 2,2 3, ,4 2,7 3,7 2, ,0 6,0 5,3 5, Hva forteller tallene? Faktorer utenfor kommunens kontroll, som nedlegging av en industribedrift, kan spille inn. Dette er ikke en sektor kommunen alene kan påvirke. Vi har justert nøkkelen noe, blant annet ved å hente inn enkelte tall for kommunale boliger og en indikator for bruken av kvalifiseringsprogram. Brukerne gikk litt lenger på stønad i fjor, særlig økte tiden for de over 25 år. Drøyt en av fire mottakere har sosialhjelp i over seks måneder. Dette er en hovedmålgruppe for kvalifiseringsprogrammet. Andelen som har kvalifiseringsprogram som arbeidssituasjon har falt litt de siste årene, og er godt under de beste. Om noen har individuell plan får vi ikke vite, mens en marginal andel har fått gjeldsråd knyttet til utbetaling. Drøyt halvparten av alle mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt. Særlig denne gruppa kan antakelig ha god nytte av jevnlige økonomiråd. Kommunen avslo én av fire søknader om kommunal bolig i fjor. Midlertidige løsninger er ikke en del av det kommunale boligtilbudet. ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 27 AV 57

28 Rapporterte nøkkeltall målt mot de beste Registrert verdi Endring Topp 5 % KB 13 KB 12 KB 11 KB Snitt stønadslengde år (15) 3,4 3,9 3,7 4,1 + 2,0 Snitt stønadslengde år 4,5 3,9 3,6 3,6-2,2 Andel som går over 6 måneder på stønad Mottakere med kvalifiseringsprogram som arbeidssituasjon, som andel av langtidsmottakere 8,9 11,1 14,8 23,1-31,5 Andel mottakere med individuell plan (5) 19 Andel mottakere som får gjeldsrådgivning (5) Sosialmottaker per årsverk Telefontid for brukere, timer per uke (5) 35,0 40,0 35,0 38,0-38,0 Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel avslåtte søknader om kommunal bolig Andel av de som har kommunalt botilbud, som har vært innom midlertidig tilbud De beste i kommunegruppa Rang SOS SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Lesja 7 5,2 5,4 3,5 3,5 3,5 3,5 6,0 5,7 6,0 6,0 5,4 2 Folldal 15 6,0 5,1 3,5 3,5 3,5 3,5 5,7 5,7 5,3 4,5 6,0 3 Hitra 24 6,0 5,3 6,0 6,0 3,5 2,1 2,7 6,0 2,8 4,2 6,0 4 Tokke 28 5,4 4,3 4,5 3,5 3,5 3,5 5,3 5,7 5,0 4,7 4,9 5 Tana 30 5,4 5,4 6,0 3,5 3,5 5,9 5,3 5,7 3,3 2,3 6,0 6 Herøy (Nordl.) 44 4,8 5,3 5,9 3,5 3,5 3,5 4,3 5,7 2,1 6,0 6,0 7 Vinje 53 4,5 3,9 4,5 3,5 3,5 3,5 5,1 5,7 4,3 6,0 6,0 8 Snåsa 71 5,1 6,0 3,5 3,5 3,5 3,5 1,8 5,7 4,4 6,0 6,0 9 Hol 76 4,2 5,1 5,7 3,5 4,8 3,9 5,1 1,0 3,6 4,7 6,0 10 Bardu 80 4,8 3,9 4,3 3,5 3,0 4,6 5,1 5,7 3,3 4,7 3,9 11 Grong 90 5,2 5,0 6,0 3,5 2,2 1,7 3,5 5,7 3,0 4,5 5,7 12 Nordkapp 91 5,1 4,6 5,4 3,5 3,5 3,5 4,3 5,4 2,7 3,9 6,0 13 Nordreisa 105 5,2 5,4 6,0 3,5 2,3 3,5 1,7 1,0 3,7 6,0 6,0 14 Vestre Slidre 113 4,3 2,7 3,1 3,5 3,5 3,5 3,7 5,7 5,7 6,0 6,0 15 Salangen 117 4,5 5,7 5,5 3,5 3,5 3,5 4,7 5,7 2,3 2,5 3,5 ENDELIG UTGAVE AV OLE PETTER PEDERSEN KOMMUNAL RAPPORT SIDE 28 AV 57