Kommunebarometeret endelige tall

Transkript

1 Analysekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet Bystyret Kommunebarometeret endelige tall Rådmannens forslag til innstilling 1. Kommunebarometeret endelig tall, tas til orientering. 2. Forbedringer på kommunebarometeret vurderes innarbeidet i målsettingene til de ulike virksomhetsområdene i økonomiplanen Rapporteringsrutiner til tallgrunnlaget gjennomgås og forbedres for å øke rapporteringskvaliteten til bl.a kommunebarometeret. 4. Saksfremlegg av Kommunebarometeret og andre Kostra analyser skal bygge på endelige tall. Sammendrag Kommunebarometeret utgis av Kommunal Rapport, og er en sammenligning av landets kommuner basert på 141 sentrale nøkkeltall. Endelige tall viser at Bodø kommune ligger på en 212 plass, noe som gir en forbedring på 37 plasser i forhold til foreløpige tall Da blir det bare et fall på 12 plasser fra Viser til sak 40310/2016 Kommunebarometeret som ble lagt frem for formannskapet og bystyret i Juni Den saken bygget på foreløpige tall. Foreløpige tall kan ha feil, noe som også var tilfelle. Avvikene i foreløpige tall er i stor grad blitt korrigert, men rapporteringen må bli bedre til neste KOSTRA rapporteringen.

2 Saksopplysninger Kommunal Rapport mener at hensikten med Kommunebarometret er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Tallene er i all hovedsak hentet fra Statistisk Sentralbyrås Kostra-database, og i tillegg hentes det inn offentlig statistikk fra en del andre kilder. Andre kilder er andre tall fra SSB, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking. Barometeret er delt opp i 12 ulike sektorer. De ulike sektorene vektes ut fra redaksjonen i Kommunebarometeret skjønnsmessige vurdering av viktigheten i sektoren. Det er viktig å presisere at nøkkeltallene gjelder året før, slik at kommunebarometeret 2017 gjelder rapporterte nøkkeltall for Endelig tall ble publisert av kommunalrapport 7 juli. For Bodø kommune viser årets kommunebarometer basert på endelig tall en 212 plass (justert for økonomiske forutsetninger) av totalt 426 kommuner. Dette innebærer et fall på bare 12 plasser fra Dette er en sammenligning med andre kommuner. Et fall på Kommunebarometeret kan også være at de andre kommunene har fått bedre resultater enn tidligere, mens egen kommune leverer de samme resultatene som året før. Resultatoversikten over årets Kommunebarometer vises i tabellen nedenfor, øvrige detaljer vises i vedlegg 1 «Kommunebarometeret 2017 analyse endelige tall». Antall Andel nøkkeltall Plassering Sektor Vekting nøkkeltall som er blitt bedre * Trend Grunnskole 20,0 % % Pleie og omsorg 20,0 % % Barnevern 10,0 % % Barnehage 10,0 % 8 35 % Helse 7,5 % % Sosial 7,5 % % Kultur 2,5 % % Økonomi 10,0 % % Kostnadsnivå 5,0 % 7 5 % Miljø og ressurser 2,5 % % Saksbehandling 2,5 % 8 80 % Vamm, avløp og renovasjon 2,5 % % Sum Bodø kommune 100,0 % % Sum Bodø kommune inntektsjustert * 2017 er tall for inneholder dermed tall for 2015 Tabell 1: Oversikt over sektorenes vekting og plassering i kommunebarometeret Trend viser endring i plassering fra 2016 til Benyttet sammenlignbar serie i analysen. Årets vinner av Kommunebarometeret er Dovre kommune. Det er en kommune på bare 2660 innbygger. Bodø kommune er med sin størrelse mere komplisert å styre enn en mindre kommune. De tre beste kommune på Kommunebarometeret har under 2660 innbyggere. Av større kommuner på over innbyggere finner vi på plass nummer 8 Bærum kommune og på plass nummer 9 Asker kommune. Det er derfor mulig for større kommuner å komme høyt på kommunebarometeret. Kanskje kan en lære noe av Dovre kommune? Tabellen nedenfor viser forskjell i resultater mellom årets vinner Dovre kommune og Bodø kommune.

3 Plassering 2017* Sektor Vekting Bodø Dovre Avvik i forhold til Dovre Grunnskole 20,0 % Pleie og omsorg 20,0 % Barnevern 10,0 % Barnehage 10,0 % Helse 7,5 % Sosial 7,5 % Kultur 2,5 % Økonomi 10,0 % Kostnadsnivå 5,0 % Miljø og ressurser 2,5 % Saksbehandling 2,5 % Vamm, avløp og renovasjon 2,5 % Totalt 100,0 % Total plassering inntektsjustert * 2017 er tall for inneholder dermed tall for 2015 Selv om Dovre kommune ble årets vinner leverer Bodø kommune bedre resultater på 45% av sektorene (jfr vektingen). En legger spesielt merke til at Bodø kommune er bedre på økonomi, kostnadsnivå og pleie og omsorg, mens Dovre kommune leverer klart bedre på sektorene grunnskole, barnevern og barnehage. Dovre kommune er mye bedre enn Bodø kommune på de områdene Bodø kommune er dårlig. Når det gjelder barnehage leverer Bodø kommune svært lavt på indikatoren bemanning, men scorer høyt på lavt kostnadsnivå innen barnehage. For Dovre kommune er det motsatt. Dette oppfattes som en selvmotsigelse i valg av indikatorer i Kommunebarometeret. Denne type selvmotsigelse knyttet til sektoren kostnadsnivå finner en også på andre områder, hvor bemanning eller kostnader brukes som en kvalitetsindikator. Tilbakemelding fra Kommunal Rapport på denne selvmotsigelsen: «På den ene siden kan bemanning i barnehagene ses på som uttrykk for kvalitet. På den annen side kan billig barnehagedrift ses på som positivt for kommunen som organisasjon, fordi det gir større handlingsrom på andre områder. Vi har valgt å holde oppmerksomheten mest mot tilbud og kvalitet i sektorene som omhandler tjenester, og da i tillegg ha med kostnadene i en egen gruppe («kostnadsnivå»). Så får det bli opp til politikerne å vurdere hva som er viktigst, billige barnehager eller bedre bemanning» For brukerne er svaret enkelt, men kommunen har samtidig ikke en bunnløs krukke med penger. Balanse er viktig.» Oppfølging av feil i foreløpige tall Avdelingene har ikke kommentert de endelig tallene Kommunebarometeret, da merknadene til de foreløpige tallene var fyldige og tilstrekkelig. Alle feilene som ble påvist i foreløpige tall er fulgt opp. I tabellen nedenfor kommenteres alle påviste feil i foreløpige tall som var rapportert fra Bodø kommune.

4 Sektor Påviste feil i foreløpige tall Merknader Pleie og omsorg Tid med lege på sykehjem var feil rapportert til SSB, det var lagt inn årsverk i stedet for ukesverk. Pleie og omsorg Pleie og omsorg Barnehage Helse Helse Sosial Kultur Kultur Tid med fysioterapeuter på sykehjem var feil rapportert til SSB, det var lagt inn årsverk i stedet for ukesverk. Vedtak om hjemmetjenester som iverksettes innen 15 dager er feilrapportert. Det var også rapportert feil antall barn på venteliste til BASIL. Feilrapport andel legeårsverk per innbygger Andel barn fullført undersøkelse innen skolehelsetjeneste er ikke korrekt rapportert Dårlig registreringskvalitet på andel av sosialmottagere som ikke søker jobb For lave kostnader pr bibliotek besøk pga regnskapsføring For lave utgifter til frivillige pga regnskapsføring Karakter endret fra 1 til 3,4 Karakter endret fra 1 til 4,6 Karakter endret fra 1 til 5,7 BASIL var stengt for endringer. Rett tall er derfor sendt til Kommunebarometeret om at de må ta hensyn til det ved publisering av endelige tall. Kommunal Rapport har ikke endret dette. Karakter endret fra 1 til 1,4 Karakter endret fra 2,3 til 2,7 Karakter endret fra 3,2 til 4,1 Dette er ikke korrigert. Må vurderes. Dette er ikke korrigert. Må vurderes. I tillegg til feilene i rapporteringen til Kommunebarometeret fremkom det andre SSB tall som viste at kommunens administrasjon hadde vokst med ca 50 årsverk. Forklaringen på denne økning er at SSB bruker organisasjonsnummer og ikke funksjonsnummer når de lager oversikt over utviklingen av kommunenes årsverk innen administrasjoner. Informasjonen ligger i lønnssystemet og dette rapporteres en gang i måneden. Dataene SSB bruker er per 16. november hvert år. Etter kontakt med SSB var det ikke mulig å endre disse tallene for På bakgrunn av dette må selvfølgelig bruken av alle de 150 ulike organisasjonsnumrene i kommunens lønnssystem gjennomgås og kvalitetssikres. Sammenlignbare kommuner Viser til KOSTRA analysen for 2016 hvor et knippe sammenligningskommuner er utvalgt etter bestemte kriterier. Nedenfor er en tabell som viser disse kommunenes plassering på Kommunebarometeret.

5 Kommune Plassering nøkkeltallene alene uten justeringer Plassering nøkkeltallene justert for økonomiske forutsetninger Endring Antall innbyggere 2016 Avvik fra Bodø 1804 Bodø Fredrikstad Skedsmo Drammen Sandefjord Arendal Haugesund Ålesund Tromsø Av sammenligningskommunene er det flere som kommer dårligere ut enn Bodø kommune. Den kommunen en muligens kan lære mest av er Drammen kommune som er helt oppe på plass 34 korrigert for økonomisk forutsetninger. Alle kommuner unntatt Tromsø og Bodø kommune får en bedre plassering når det blir justert for økonomiske forutsetninger. Tromsø og Bodø har åpenbart et høyere inntektsnivå enn de øvrige kommunene som befinner seg i Sør-Norge. Innen kommunal virksomhet er det inntektene som er den største kostnadsdriveren, da alle inntekter benyttes for å optimalisere tjenestetilbudet i kommune. Kommunebarometeret viser at høye kostnader ikke nødvendigvis gir høyere tjenestekvalitet. Det er grunn til å anta at når nøkkeltallene justeres for økonomiske forutsetninger, vil kommuner i Nord-Norge som mottar Nord-Norge tilskuddet aldri ha en mulighet til å få en pallplass i Kommunebarometeret. Har kommunen i tillegg kraftinntekter over normalt er sjansene for en pallplass i Kommunebarometeret enda mindre. Forbedringer Bodø kommune styrer ikke systematisk etter indikatorene i kommune barometeret, slik at resultatet på Kommunebarometeret blir en konsekvens av de prioriteringene som gjennomføres uavhengig av indikatorene i Kommunebarometeret. En plasseringen på Kommunebarometeret kan bli bedre dersom en er mere bevist disse indikatorene. For å bli bedre på Kommunebarometeret, vil det gi best utslag å forbedre de områdene hvor Bodø kommune leverer dårlig. De tre dårligste resultatene pr sektor listes opp i tabellen nedenfor. Kvalitetsindikatorer som oppfattes som selvmotsigende i forhold til kostnadsnivå (jfr barnehageindikator bemanning) holdes utenfor listen for mulige forbedringer.

6 Sektor Indikator med forbedringspotensiale Karakter Trend Andel lærer med kompetanse til å undevise i norsk, engelsk og Grunnskole matematikk 1-7 trinn 1,4 Forverret fra 1,9 Andel elever 1-4 trinn som har leksehjelp 1,0 Forverret fra 3,3 Andel elever 8-10 trinn som har leksehjelp 2,1 Bedret fra 1,0 Antall vedtak om dagaktivitet målt opp mot andel over 80år som ikke Pleie og omsorg bor på inst 1,0 Forverret fra 1,6 Plasser avsatt til rehablitering til inst pr 1000 innbygger over 67 år 1,4 Uforandret Barnevern Barnehage Helse Sosial Kultur Mottager av BPA støtte kontakt og omsorgslønn per 1000 innbygger 2,2 Forverret fra 2,4 Andel undesøkelser med behandlingstid under 3 mnd 1,2 Forverret fra 1,8 Andel undesøkelser med behandlingstid under 3 mnd snitt siste fire år 1,0 Forverret fra 1,5 Avsluttede undesøkelser år årsverk knyttet til saksbehandling og adm 2,2 Forverret fra 2,3 Andel barn født før 1.9 som hadde søkt om og ikke fått plass ved rapporteringstidspunktet 3,3 Forverret fra 5,7 Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehagen siste 10 år 3,6 Forverret fra 3,9 Leke og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager 1,5 Uforandret Andel barn m fullført undersøkelse inne utgangen av 1. trinn 2,7 Forverret fra 3,1 Andel hjemmebesøk nyfødte innen to uker etter hjemkomst 3,6 Bedret fra 2,4 Total medisinbruk per innbyggere 2,1 Bedret fra 2,0 Snitt stønadslengde for mottager mellom 25 og 66 år 2,6 Forverret fra 2,9 andel som går over 6 måneder på stønad 2,7 Forverret fra 3,1 Brukere som får gjeldsrådgivning som andel av langstidsmottagere 2,1 Forverret fra 2,3 Utlån alle medier fra folkebiblitek per innbygger 2,1 Forverret fra 2,9 Andel av eleven som går på kommunens musikk og kulturskole 1,4 Forverret fra 1,5 Antall besøk på fritidssenter per innbygger under 20 år 1,7 Bedret fra 1,4 Korrigert netto driftsresultat siste fire år i prosent av brutto driftsinnt. 2,2 Forverret fra 2,5 Økonomi Netto finansutgifter i prosent av brutto driftsinntekter 2,1 Bedret fra 1,8 Snitt invensteringer siste fire år som andel av brutto driftsinntekter 1,8 Bedret fra 1,1 Netto utgifter til sosialtjenste pr innbygger korrigert 2,9 Bedret fra 2,4 Kostnadsnivå Netto utgifter til kommunehelse pr innbygger korrigert 3,2 Forverret fra 3,6 Netto utgifter til administrasjon pr innbygger korrigert 3,7 Forverret fra 4,0 Miljø og ressurser Bodø kommune er best. Her gjelder det å holde posisjonen Saksbehandlingstid for eierseksjonering 1,0 Uforandret Saksbehandling Saksbehandlingstid for oppmålingsforretning 2,8 Bedret fra 2,7 Saksbehandlingstid for enebolig 2,2 Bedret fra 1,9 Vann, avløp og renovasjon Brudd i vannleveranse i snitt timer per år per innb 1,0 Uforandret Andel fornyet spillvannsnett siste tre år 2,0 Forverret fra 2,3 Andel tilknyttet anlegg som overholder alle rensekrav 1,9 Forverret fra 2,4 Denne oversikten kan benyttes i økonomiplanarbeidet når målsettinger skal fastsettes, men dette må vurderes opp mot ønskede prioriteringer i Bodø kommune. Rapportering Det er avdekket i gjennomgangen av de foreløpige tallene at rapporteringen av Kostra-tall og øvrige tall må bli bedre. Rådmannen vil til neste KOSTRA rapportering sette i verk kvalitetssikringstiltak. Videre må det straks gjennomføres tiltak for at lønnssystemet blir korrekt i forhold til at ansatte føres på riktig organisasjonsnummer.

7 Saksbehandler: Gunnar Sveen Rolf Kåre Jensen Rådmann Kornelija Rasic Direktør økonomi og finans Trykte vedlegg: Kommunebarometeret 2017 analyse endelige tall Utrykte vedlegg: <><Vennligst ikke slett noe etter denne linjen>