HVORDAN SIKRE AT REGULERINGEN STØTTER EN BÆREKRAFTIG KONKURRANSE TIL DET BESTE FOR KUNDENE?

Transkript

1 HVORDAN SIKRE AT REGULERINGEN STØTTER EN BÆREKRAFTIG KONKURRANSE TIL DET BESTE FOR KUNDENE? ER SYMMETRISK REGULERING ET HENSIKTSMESSIG VIRKEMIDDEL? ØYVIND HUSBY - TDC GET

2 LANDSDEKKENDE NETT OG INFRASTRUKTUR HJEM BEDRIFTER OG KOMMUNER NORDMENN 1000 ANSATTE NORDMENN Page 2

3 HVORDAN SIKRE AT REGULERINGEN STØTTER EN BÆREKRAFTIG KONKURRANSE TIL DET BESTE FOR KUNDENE? Fri konkurranse og minimumsregulering er det som skaper innovasjon og investeringer Men der markedet ikke fungerer må det reguleres inntil markedet igjen fungerer Vi mener alle inngripen i markedet må være basert på grundige analyser med konsekvensutredninger I marked med reguleringen må reguleringen være tydelig, forutsigbar og effektiv Page 3

4 BAKGRUNN: NKOM VURDERER Å INNFØRE SYMMETRISK TILGANGSREGULERING I BREDBÅNDSMARKEDET I TILLEGG TIL SMP Kilde: Nkoms innspill til ekomplanen 14. august 2015 side 27 (siste avsnitt), 55 (tredje avsnitt), side 56 (tredje avsnitt) Page 4

5 DAGENS SITUASJON: TELENOR HAR FREMDELES EN UNIK POSISJON I DET NORSKE MARKEDET Tre kriterie testen 1. Foreligger høye og varige strukturelle etableringshindre i markedet? 2. Har markedet egenskaper som gjør at det ikke i tilstrekkelig grad beveger seg mot bærekraftig konkurranse? 3. Er alminnelig konkurranserett ikke tilstrekkelig til å ivareta hensynene bak den sektorspesifikke reguleringen? Samlet omsetning i markedet Fast bredbånd - Privat Fast bredbånd - Bedrift Fast bredbånd - xdsl Fast bredbånd - HFC Fast bredbånd - FTHH Mobil samlet omsetning

6 SENTRALE SPØRSMÅL OM FREMTIDIG MARKEDSREGULERING 1. Fungerer markedet bra i dag? 2. Hva skal eventuelt gjøres for at markedet skal fungere bedre? Bør Telenor reguleres mer eller mindre? Bør konkurrentene til Telenor reguleres f.eks. gjennom symmetrisk regulering? 3. Hvilke prinsipper bør legges til grunn for fremtidig reguleringen? Samlet omsetning i markedet Fast bredbånd - Privat Fast bredbånd - Bedrift Fast bredbånd - xdsl Fast bredbånd - HFC Fast bredbånd - FTHH Mobil samlet omsetning

7 FAST BREDBÅND - PRIVATMARKEDET

8 NORGE ER PÅ 5. PLASS I VERDEN PÅ BREDBÅNDSPENETRASJON DSL Cable Fibre Satellite Fixed wireless Other Total Kilde: OECD Antall faste bredbåndsabonnement pr 100 innbygger, desember 2014 Page 8

9 NORGE HAR LANGT BEDRE DEKNING AV HØYHASTIGHETSBREDBÅND ENN EU 100% DEKNINGSGRAD FOR ULIKE TYPER BREDBÅND I NORGE SAMMENLIGNET MED EU 90% 80% 70% 60% 99 % av alle norske husholdninger har tilgang på bredbånd 50% 40% 30% 20% 10% Norge EU % av norske husholdninger har tilgang på høyhastighetsbredbånd over gjennomsnittet i EU 0% Alle typer bredbånd Alle typer fast bredbånd Høyhastighets bredbånd Kilde: Broadband coverage in Europe 2013: mapping progress towards the coverage objectives of the Digital Agenda Alle typer bredbånd - rurale strøk Alle typer fast bredbånd - rurale strøk Page 9 Høyhastighets bredbånd - rurale strøk 1) Høyhastighetsbredbånd defineres i studien som VDSL, DOCSIS 3.0 and FTTP

10 NESTEN ALLE I NORGE KAN VELGE MELLOM 3 ELLER FLERE TILBYDERE 100 % Nasjonalt nivå Andel husstanders valgmulighet mellom ulike tilbydere 2% 100 % Regioner hvor Get er tilstede Andel husstanders valgmulighet mellom ulike tilbydere. 4/0,5 Mbit/s 90 % 90 % 80 % 80 % 70 % 70 % 60 % 60 % 50 % 98% 50 % 40 % 40 % 30 % 30 % 20 % 20 % 10 % 10 % 0 % over 4/0,5 Mbit/s 0 % Oslo Akershus Østfold Buskerud Rogaland 3 eller flere tilbydere 2 tilbydere 1 tilbyder 3 eller flere tilbydere 2 tilbydere 1 tilbyder Nasjonalt kan over 98 % velge mellom 3 eller flere tilbydere av bredbånd I Oslo kan nær 100 % velge mellom 3 eller flere tilbydere - over 90 % kan velge mellom 3 eller flere tilbydere i øvrige regioner hvor Get er tilstede Kilde: Bredbåndsdekning 2015, Nexia, HFC, FTTH, DSL, fast radio, mobilt bredbånd (LTE) og satellittbasert bredbånd Page 10

11 STADIG FLERE I NORGE KAN VELGE MELLOM FLERE INFRASTRUKTURER 80% UTVIKLING I DEKNINGSGRAD FOR ULIKE AKSESSTYPER 70% 60% 50% 40% Hvordan sikre at denne utviklingen fortsetter? 30% 20% 10% 0% HFC FTTH VDSL FTTH+HFC FTTH+HFC+VDSL Page 11 Kilde: Bredbåndsdekning 2015, Nexia

12 DEN TEKNOLOGISKE UTVIKLINGEN GIR KUNDER STADIG FLERE VALG AV INFRASTRUKTURER

13 KOSTNADEN FOR BREDBÅND HAR FALT STERKT Norske kunder har aldri fått mer for pengene enn i dag :0,6 mbit/s koster 395 kroner 2004:1 mbit/s koster 379 kr I 1999 kunne du knapt lese mail for 395 kr/mnd I dag kan du gjøre «alt» til samme pris :6,5 mbit/s koster 379 kr 2012: 10 mbit/s koster 359 kr 2015: 20 mbit/s koster 399 kr Page 13

14 HVORDAN SIKRE AT REGULERINGEN STØTTER EN BÆREKRAFTIG KONKURRANSE TIL DET BESTE FOR KUNDENE? 1. Konkurransen i privat fast bredbåndsmarkedet er sterk, og den er økende. 2. Investeringer og kundenes valgfrihet øker, og dagens reguleringsregime fungerer etter hensikten. 3. Økonomisk teori viser at unødvendig inngrep i konkurransen gjør minst like mye skade som manglende inngrep derfor strenge krav til analyse. 4. Der manglende konkurranse faktiske er et problem, må myndighetene bruke regelverket som allerede ligger der, og som krever at myndighetene dokumenterer at det faktisk finnes et problem 1. Sektorspesifikk markedsregulering (sikrer tilgang til nett, likebehandling mv.) 2. Alminnelig konkurranserett (forbyr misbruk av markedsmakt) Page 14

15 HVORDAN SIKRE AT REGULERINGEN STØTTER EN BÆREKRAFTIG KONKURRANSE TIL DET BESTE FOR KUNDENE? 5. Den infrastrukturen Nkom eventuelt ønsker å gi tilgang til (kabelnett, fibernett) ligger i all hovedsak i områder der det allerede finnes parallell infrastruktur. "Problemet" (hvis det finnes) ligger i spredtbygde strøk områder der Telenor er enerådende 6. Symmetrisk regulering brukes primært for å fremme andre hensyn enn konkurranse (miljø, effektiv bruk av ressurser mv.). Vi mener symmetrisk regulering ikke er hensiktsmessig fordi det kan føre til at: Telenor investerer mindre - får tilgang til konkurrentenes nett Konkurrentene til Telenor investerer mindre - mer usikkerhet om fremtidig inntjening Konsekvens: Telenor styrker sin stilling ved at konkurrentene får større usikkerhet, og den dominerende aktøren, Telenor, får tilgang til de små operatørenes nett. Fast bredbånd - Privat Page 15