Bruk og virkninger av målog resultatstyring i offentlig sektor. Åge Johnsen 31. mars 2014

Transkript

1 Bruk og virkninger av målog resultatstyring i offentlig sektor Åge Johnsen 31. mars 2014

2 Bakgrunn, formål og problemstilling Mål- og resultatstyring gammelt og utbredt verktøy i offentlig sektor, men fremdeles lite empirisk kunnskap om virkningene Evalueringsparadokset Kritiseringsparadokset Formål: studere virkninger av resultatstyring for produktivitet og effektivitet i offentlig sektor Forskningsspørsmål: hvilke virkninger har mål- og resultatstyring for produktivitet og effektivitet i kommunene? Avgrensninger Grunnskolen og pleie- og omsorgstjenestene i norske kommuner Analyserer indikatorer for produktivitet og effektivitet, nærmere bestemt gjennomsnittskostnader og leseferdigheter i grunnskolen og dekningsgrad i pleie- og omsorgssektoren

3 Rammeverket: Styringssystemer som produktlivssykluser Institusjonelle rammevilkår Historie og politiske institusjoner (kap. 1) Forvaltningspolitikk og styring (kap. 3) Resultatstyring Utforming Måling (kap. 2) Prinsipper (kap. 4) Modeller (kap. 5) Iverksetting Modellvalg (kap. 6) Innføring (kap. 7) Bruk Frikopling (kap. 8) Rapportering (kap. 9) Virkninger Organisasjonslæring (kap. 10) Politikkutforming (kap. 11) Vurdering Nytte og kostnader (kap. 12)

4 Utforming: Resultatstyringsmodeller Modeller Målstyring Overvåking Sammenligninger Blandingsmodeller Oppskrifter Målstyring og selvledelse Balansert målstyring Verdikjedemodellen Blandet søking Beste praksis Dataomhylling Mål- og resultatstyring Sammenlignbare data

5 Bruk av mål- og resultatstyring i norske kommuner Form Modell Type Budsjettstyring Rådmannens omdisponeringsrett Myk 71% 69% 64% Dekke inn underskudd på neste års budsjett Hard 23% 20% 17% Organisering Avbyråkratisering (to-nivå modell) Myk 32% 34% 27% Bestiller utfører-organisering Myk.. 23%.. Friere brukervalg Hard 9% 17% 51% Konkurranseutsetting Hard 54% 61% 82% Resultatstyring Mål- og resultatstyring (MRS) Myk 76% 74%.. Resultatindikatorer (overvåking) Myk 61% 72%.. Balansert målstyring (BMS) Myk 26% 52%.. Sammenligninger Myk 26% 33% 67% Målestokkonkurranse Hard 2% 6%.. Ledelse Leder- og resultatavtaler Myk 53% 55% 56% Prestasjonslønn (individ eller gruppe) Hard 37% 29% 24% Kilde: NIBR (2004, 2008, 2012).

6 Bruk av mål- og resultatstyring i norske fylkeskommuner Form Modell Type Budsjettstyring Rådmannens omdisponeringsrett Myk 50% 92% 57% Dekke inn underskudd på neste års budsjett Hard 57% 75% 43% Organisering Bestiller utfører-organisering Myk.. 53%.. Friere brukervalg Hard.. 53%.. Konkurranseutsetting Hard 57% 76% 100% Resultatstyrin g Mål- og resultatstyring (MRS) Myk 87% 81%.. Resultatindikatorer (overvåking) Myk 87% 63%.. Balansert målstyring (BMS) Myk 21% 63%.. Sammenligninger Myk 50% 71% 93% Målestokk-konkurranse Hard 0% 18%.. Ledelse Leder- og resultatavtaler Myk 71% 43% 53% Prestasjonslønn (individ eller gruppe) Hard 64% 47% 30% Kilde: NIBR (2004, 2008, 2012).

7 Forventede virkninger av MRS Kostnadseffektivitet (produktivitet): Lavere kostnader og/eller høyere produksjon Resultateffektivitet: Bedre virkninger innenfor gitte ressursrammer Allokeringseffektivitet (prioriteringseffektivitet): Bedre prioritering av tjenesten i forhold til andre tjenester Organisasjonslæring: Bedre kunnskaper om muligheter for handling enten endring skjer eller ikke ->Store metodiske måleproblemer

8 Vurdering av resultatstyringssystemer Mer relevant informasjon enn kun tekst og inntekter og utgifter Bedre «støymålere» (utfyllende data til klager og lobbyister) Bedre informert offentlighet og mer erfaringsbasert politikk Netto Fordeler Fordeler Fordeler Fordeler nytte = Ulemper Ulemper Ulemper Ulemper Fase Utforming Iverksetting Drift Virkninger Høye utviklingskostnader Sterke pressgrupper kan gjøre motstand og hindre fornuftige målinger Uønsket bruk (læring for testing heller enn for kunnskap) Sneversyn kan føre til målforskyvning

9 Undersøkelsesopplegg Tverrsnittsstudie med sekundærdata Uavhengig variabel: Mål- og resultatstyring 2008 målt som indeks Flere avhengige variabler: produktivitet (gjennomsnittskostnader) og virkninger (lesing 8. trinn, dekningsgrad hjemmetjenester 80 år eller mer) Kontrollvariabler Erfaring med mål- og resultatstyring Forhold knyttet til de bestemte tjenestene som studeres (befolkningens utdanningsnivå, brukernes pleietyngde) Andre forhold som antall årsverk, befolkningsendring, andel kommunalt ansatte av alle sysselsatte bosatt i kommunen, politisk regime, administrativ organisering, bruk av andre styringsverktøy (markedsmekanismer) og finansiell handlefrihet Ulike datakilder: Kommunal organisasjonsdatabase, KOSTRA, SSB, Nasjonale prøver 63% svar (270 av 430 kommuner)

10 Funn (foreløpige) Skolen MRS samvarierer med lave gjennomsnittlige driftskostnader per elev Ingen samvariasjon mellom MRS og skoleresultater målt som leseferdigheter i 8. klasse året etter Pleie- og omsorgstjenestene Ingen sammenheng mellom MRS og gjennomsnittlige driftskostnader per mottaker av hjemmetjenestene MRS samvarierer med lave dekningsgrader målt som tildelte hjemmetjenester til mottakere som andel av befolkningen på 80 år eller mer Mulig å utforske virkninger av mål- og resultatstyring for kommunale tjenester Utfordringer knyttet til utforming av målemodellene og datakvalitet Behov for nytt forskningsprogram