RAPPORT OM NY KOMMUNE

Transkript

1 RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden ( BEFOLKNING OG DEMOGRAFI Utvikling i innbyggertall Historisk befolkningsutvikling fra 1972 til 2016 og framskrivning av befolkningsutviklingen i tre ulike alternativ frem mot Dataene er hentet fra SSB, mer informasjon om de ulike framskrivningsalternativene finnes på SSBs nettsider ( For enkelte kommuner finnes det ikke historiske befolkningstall helt tilbake til Derfor begynner tidsserien for disse kommunene først når data er tilgjengelig. Per 1. januar 2015 er samlet befolkning i den nye kommunen Kommune SAMLET RANDABERG RENNESØY KVITSØY FINNØY Fremskrivninger 2020 Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET RANDABERG RENNESØY KVITSØY FINNØY Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET RANDABERG RENNESØY KVITSØY FINNØY Aldersgrupper Framskrevet utvikling for 6 ulike aldersgrupper. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. 2015

2 KOMMUNE 0-5 år 6-15 år år år år 80 år og eldre SAMLET RANDABERG RENNESØY KVITSØY FINNØY KOMMUNE 0-5 år 6-15 år år år år 80 år og eldre SAMLET RANDABERG RENNESØY KVITSØY FINNØY KOMMUNE 0-5 år 6-15 år år år år 80 år og eldre SAMLET RANDABERG RENNESØY KVITSØY FINNØY Innbyggere år i forhold til eldre innbyggere Denne figuren gir mulighet til å se antall personer i arbeidsfør alder i forhold til to ulike grupper av eldre i 2016, 2025 og Arbeidsfør alder er år mens de eldre aldersgruppene er 67 år og over, og 80 år og over. En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger i den eldre aldersgruppen. For å bytte mellom de to visningsmulighetene er det en knapp over figuren. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. 67 år og over Kommune SAMLET 5,1 4,9 3,2 RANDABERG 5,4 4,7 2,6 RENNESØY 6,2 6,6 4,7 KVITSØY 2,8 2,9 2,2 FINNØY 4,0 4,0 3,1 80 år og over Kommune SAMLET 18,3 18,1 9,2 RANDABERG 22,1 17,6 7,8 RENNESØY 19,9 27,0 14,8 KVITSØY 9,8 7,9 6,5

3 FINNØY 11,7 13,8 7,1 TJENESTEPRODUKSJON Barnehage Kommune Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Andel barn 1-5 år med barnehageplass RANDABERG 91,5 92,3 RENNESØY 72,5 90,5 KVITSØY 100,0 93,1 FINNØY 44,8 88,3 Grunnskole Kommune Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn RANDABERG 12,6 RENNESØY 15,7 KVITSØY 10,1 FINNØY 10,0 Pleie og omsorg Kommune Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdannning Antall innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester RANDABERG 2,4 70,0 28,6 RENNESØY 12,4 72,0 36,6 KVITSØY 26,7 63,0 FINNØY 13,3 70,0 38,0 SYSSELSETTING Kommunale årsverk per 1000 innbyggere Denne figuren sier noe om behovet for årsverk i yrkesaktiv alder (20 66 år) per 1000 innbygger som må brukes innenfor tre ulike sektorer i 2015, 2025 og Ved å se på behovet per 1000 innbygger i alderen år korrigerer man for forandringer som skyldes endringer i størrelsen på befolkningen. I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA 2015 ( Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Barnehage Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger år. Kommune SAMLET 30,3 29,0 29,6 RANDABERG 28,3 27,6 29,6 RENNESØY 34,4 31,0 30,1 KVITSØY 27,1 26,6 32,7 FINNØY 31,4 30,6 28,4 Grunnskole

4 Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger år. Kommune SAMLET 26,8 25,5 26,0 RANDABERG 26,5 24,7 26,0 RENNESØY 23,3 23,0 23,0 KVITSØY 40,7 33,2 36,4 FINNØY 30,8 31,2 32,0 Pleie og omsorg Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger år. Kommune SAMLET 39,0 38,7 56,2 RANDABERG 39,8 43,1 66,9 RENNESØY 27,4 24,2 32,5 KVITSØY 50,8 56,5 69,1 FINNØY 52,4 47,5 78,9 Privat og offentlig sysselsetting Figuren viser andel sysselsatte i offentlig og privat sektor i kommunene i 2011, 2013 og Tall fra SSB Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 34,00% 66,00% RANDABERG 33,00% 67,00% RENNESØY 43,00% 57,00% KVITSØY 53,00% 47,00% FINNØY 27,00% 73,00% 2012 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 36,00% 64,00% RANDABERG 35,00% 65,00% RENNESØY 43,00% 57,00% KVITSØY 52,00% 48,00% FINNØY 29,00% 71,00% 2014 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 36,00% 64,00% RANDABERG 34,00% 66,00% RENNESØY 44,00% 56,00% KVITSØY 54,00% 46,00% FINNØY 28,00% 72,00%

5 Næringssammensetning Disse tallene viser næringssammensetningen fordelt på primær, sekundær og tertiær næring i kommunene i Tall fra SSB. Kommune PRIMÆRNÆRING SEKUNDÆRNÆRING TÆRTIÆRNÆRING SAMLET 9% 24% 67% RANDABERG 2% 27% 70% RENNESØY 10% 15% 75% KVITSØY 7% 32% 61% FINNØY 28% 21% 52% Arbeidspendling Utpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to fra venstre viser antall arbeidstakere som arbeider i kommunen og er bosatt i kommunen (hvor mange av de fra kolonne 1 som jobber i samme kommune som de er bosatt i). De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til, og den siste kolonnen viser summen av antall pendlerne til andre kommuner. Innpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall sysselsatte i kommunen, kolonne 2 viser antall personer som er bosatt og arbeider i kommunen (samme som kolonne 2 i utpendlingstabellen). De neste fem kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler fra, og siste kolonne er summen av de som pendler fra andre kommuner. Summen av kolonne 2 til 8 gir totalt antall sysselsatte i kommunen noe som tilsvarer kolonne 1. Data er hentet fra SSBs pendlingstall for Utpendling Kommune ARBEIDSTAKERE PENDLER IKKE ANDRE SAMLET Oslo 484 RANDABERG Oslo 307 RENNESØY KVITSØY FINNØY Rennesøy 142 Innpendling Kommune ANDRE SAMLET Karmøy 47 Klepp 443 RANDABERG Rennesøy Klepp 304 RENNESØY Finnøy 19 7 Klepp 46 KVITSØY Karmøy Bokn 58 FINNØY 74 Rennesøy Strand 21 Hjelmeland 10 79

6 KOMMUNEØKONOMI Driftsresultat og lånegjeld Netto driftsresultat er hovedindikatoren for den økonomiske balansen i kommuner og fylkeskommuner. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat for kommunesektoren under ett og over tid utgjøre om lag 3 pst. av inntektene. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for samme kommune. Kommune NETTO DRIFTSRESULTAT NETTO LÅNEGJELD SAMLET 0,4 % 69,8 % RANDABERG -0,4 % 87,1 % RENNESØY 0,9 % 99,7 % KVITSØY 5,6 % 48,0 % FINNØY 0,9 % -15,3 % Driftsinntekter Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs- og leieinntekter. Tallene vises i 1000 kroner. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET RANDABERG RENNESØY KVITSØY FINNØY Akkumulert underskudd Akkumulert underskudd vil tilsvare et regnskapsmessig merforbruk. Dette vil si at kommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Tallene vises i 1000 kroner. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET 0 0 RANDABERG 0 0 RENNESØY 0 0 KVITSØY 0 0 FINNØY 0 0 Fondsbeholdning Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver. Tallene vises i 1000 kroner. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET RANDABERG

7 RENNESØY KVITSØY FINNØY Arbeidsgiveravgiftssone Arbeidsgiveravgiften varierer etter hvor i landet virksomheten holder til. Disse kommunene befinner seg i ulike soner for differensiert arbeidsgiveravgift per Distriktsindeks Disse kommunene befinner seg i samme intervall i distriktsindeksen. Indeksen nyttes i ulike sammenhenger, blant annet i forbindelse med fordelingen av distriktstilskuddet i Sør-Norge, og som verktøy i avgrensing av distriktspolitisk virkeområde. Eiendomsskatt Disse kommunene har ulik praksis ved eiendomsskatt. Basert på siste tilgjengelige offentlig statistikk (2015) Økonomisk støtte Engangsstøtte Med en omfattende kommunereform vil departementet gjøre dekningen av engangskostnader ved en sammenslåing mer forutsigbar for kommunene, og unngå mange og tidkrevende søknadsprosesser. Departementet legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Tallene er hentet fra kommuneproposisjonen kr Reformstøtte Kommuner som fatter nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Reformstøtten vil bli tildelt etter en standardisert modell. kr Inndelingstilskudd Inndelingstilskuddet kompenserer for tap av basistilskuddet som er et gitt beløp per kommune samt eventuelle tap av regionalpolitiske tilskudd. LENKE TIL KS' BEREGNINGSMODELL ( Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Akersgata 59, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Telefon: Organisasjonsnr E-post: postmottak@kmd.dep.no