RAPPORT OM NY KOMMUNE
|
|
|
- Haldor Henriksen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden ( BEFOLKNING OG DEMOGRAFI Utvikling i innbyggertall Historisk befolkningsutvikling fra 2000 til 2014 og framskrivning av befolkningsutviklingen i tre ulike alternativ fram mot Dataene er hentet fra SSB, mer informasjon om de ulike framskrivningsalternativene finnes på SSBs nettsider ( Per 1. januar 2014 er samlet befolkning i den nye kommunen Kommune SAMLET EVJE OG HORNNES BYGLAND ÅSERAL Fremskrivninger 2020 Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET EVJE OG HORNNES BYGLAND ÅSERAL Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET EVJE OG HORNNES BYGLAND ÅSERAL Aldersgrupper Framskrevet utvikling med fem aldersgrupper. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ KOMMUNE 0 5 år 6 19 år år år 80+ år SAMLET EVJE OG HORNNES BYGLAND ÅSERAL
2 2020 KOMMUNE 0 5 år 6 19 år år år 80+ år SAMLET EVJE OG HORNNES BYGLAND ÅSERAL KOMMUNE 0 5 år 6 19 år år år 80+ år SAMLET EVJE OG HORNNES BYGLAND ÅSERAL Innbyggere år per innbyggere 80 år og over Denne figuren viser antall innbyggere i arbeidsfør alder (20 66 år) per innbygger på 80 år og over i 2014, 2020 og i En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder for hver innbygger 80 år og over. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Barnehage Kommune SAMLET 11,8 12,3 7,2 EVJE OG HORNNES 11,8 12,4 8,2 BYGLAND 12,0 10,8 5,0 ÅSERAL 11,4 14,3 7,4 SYSSELSETTING Kommunale årsverk per 1000 innbyggere Denne figuren viser antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20 66 år) i barnehage, grunnskole og pleie og omsorg i På bakgrunn av tjenestenivå i 2013 og anslag på befolkningsutviklingen vises et anslag på behovet i antall årsverk per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder (20 66 år) i 2020 og I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA 2013 ( sektor/kostra). Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Kommune SAMLET 22,2 23,2 24,0 EVJE OG HORNNES 24,1 23,9 22,9 BYGLAND 17,4 24,2 27,3 ÅSERAL 21,6 19,3 25,0 Grunnskole Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger år. Kommune SAMLET 30,3 28,4 30,4
3 EVJE OG HORNNES 26,0 28,0 26,7 BYGLAND 29,4 25,6 31,7 ÅSERAL 49,0 33,3 46,5 Pleie og omsorg Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger år. Kommune SAMLET 54,3 57,1 72,0 EVJE OG HORNNES 42,9 44,1 50,7 BYGLAND 77,5 95,3 133,8 ÅSERAL 66,7 59,5 96,6 Privat og offentlig sysselsetting Figuren viser andel sysselsatte i henholdsvis offentlig og privat sektor i kommunene i 2008, 2010 og Tall fra SSB Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 34% 66% EVJE OG HORNNES 29% 71% BYGLAND 45% 55% ÅSERAL 36% 64% 2010 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 35% 65% EVJE OG HORNNES 33% 67% BYGLAND 48% 52% ÅSERAL 29% 71% 2013 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 35% 65% EVJE OG HORNNES 33% 67% BYGLAND 46% 54% ÅSERAL 32% 68% Næringssammensetning Tabellen viser prosentandelen sysselsatte i de ulike næringene i kommunene i Tall fra SSB. Kommune PRIMÆRNÆRING SEKUNDÆRNÆRING TÆRTIÆRNÆRING SAMLET 11% 17% 71% EVJE OG HORNNES 5% 13% 83% BYGLAND 10% 20% 69% ÅSERAL 31% 26% 43%
4 Arbeidspendling Utpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to fra venstre viser antall arbeidstakere som arbeider i kommunen og er bosatt i kommunen (hvor mange av de fra kolonne 1 som jobber i samme kommune som de er bosatt i). De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til, og den siste kolonnen viser summen av antall pendlerne til andre kommuner. Innpendling: Denne tabellen viser i første kolonne antall personer som er bosatt og arbeider i kommunen (samme som kolonne 2 i utpendlingstabellen). I kolonne 2 til kolonne 5 er de kommunene hvor flest pendler fra, og siste kolonne er summen av de som pendler fra andre kommuner. Summen av alle kolonnene gir totalt antall sysselsatte i kommunen. Data er hentet fra SSBs pendlingstall for Utpendling Kommune ARBEIDSTAKERE PENDLER IKKE ANDRE SAMLET Oslo 286 EVJE OG HORNNES Bygland Åseral BYGLAND Evje og Hornnes Oslo ÅSERAL Evje og Hornnes 17 Mandal 15 Audnedal 12 Hægebostad 51 Innpendling Kommune ANDRE SAMLET Iveland 48 Audnedal EVJE OG HORNNES 107 Bygland Iveland BYGLAND 123 Evje og Hornnes Iveland 6 35 ÅSERAL 33 Audnedal 28 Evje og Hornnes 28 Farsund Hægebostad 153 KOMMUNEØKONOMI Driftsresultat og lånegjeld Netto driftsresultat er hovedindikatoren for den økonomiske balansen i kommuner og fylkeskommuner. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for samme kommune. Tallene er hentet fra KOSTRA Kommune NETTO DRIFTSRESULTAT 2013 NETTO LÅNEGJELD 2013 SAMLET 5,5 % 52,0 % EVJE OG HORNNES 2,2 % 53,5 % BYGLAND 5,4 % 49,0 % ÅSERAL 11,6 % 52,4 % Driftsinntekter Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs og leieinntekter. Tallene vises i 1000 kroner, som sum for kommunen eller per innbygger. Tallene er hentet fra KOSTRA 2013.
5 Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET kr 100 kr EVJE OG HORNNES kr 76 kr BYGLAND kr 125 kr ÅSERAL kr 160 kr Akkumulert underskudd Akkumulert underskudd vil tilsvare et regnskapsmessig merforbruk. Dette vil si at kommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Tallene vises i 1000 kroner, som sum for kommunen eller per innbygger. Tallene er hentet fra KOSTRA Noen kommuner vises med verdien 0. Dette skyldes enten at kommunen ikke har et akkumulert underskudd, eller at de ikke har rapportert inn tall i KOSTRA. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET kr 0 kr 4 EVJE OG HORNNES kr 0 kr 2 BYGLAND kr 0 kr 2 ÅSERAL kr 0 kr 0 Fondsbeholdning Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver.. Tallene vises i 1000 kroner, som sum for kommunen eller per innbygger. Tallene er hentet fra KOSTRA Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET kr 24 kr EVJE OG HORNNES kr 8 kr BYGLAND kr 21 kr ÅSERAL kr 89 kr Arbeidsgiveravgiftssone Arbeidsgiveravgiften varierer etter hvor i landet virksomheten holder til. Disse kommunene befinner seg i ulike soner for differensiert arbeidsgiveravgift per Distriktsindeks Disse kommunene befinner seg i ulikt intervall i distriktsindeksen. Distriktsindeksen er for Eiendomsskatt Disse kommunene har ulik praksis ved eiendomsskatt. Basert på siste tilgjengelige offentlig statistikk (2014) Økonomisk støtte Engangsstøtte Med en omfattende kommunereform vil departementet gjøre dekningen av engangskostnader ved en sammenslåing mer forutsigbar for kommunene, og unngå mange og tidkrevende søknadsprosesser. Departementet legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Tallene er hentet fra kommuneproposisjonen kr Reformstøtte
6 Kommuner som fatter nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Reformstøtten vil bli tildelt etter en standardisert modell. kr Inndelingstilskudd Inndelingstilskuddet sikrer at kommuner som slår seg sammen til en ny kommune i reformperioden beholder tilskudd som om den fortsatt er to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen. Deretter trappes inndelingstilskuddet ned over 5 år. LENKE TIL KS SIN BEREGNINGSMODELL ( %20NB2015rev1.xlsx? epslanguage=no) Kommunal og moderniseringsdepartementet, Akersgata 59, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Telefon: Organisasjonsnr E post: [email protected]
RAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
RAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
RAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
RAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
RAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
RAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
RAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
RAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger
NØKKELTALLSANALYSE Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger Innhold Innledning... 2 Gamvik / Lebesby... 3 Befolkning og demografi... 3 Tjenesteproduksjon... 4 Sysselsetting...
Møteinnkalling. Halden kommune. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus. Dato: 07.05.2015 Tidspunkt: 17:30
Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: 07.05.2015 Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00 eller til [email protected].
Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:
Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg
Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland
Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Folkemøte i Iveland 30. mai 2016 Prosessveileder Dag Petter Sødal 1 3 Disposisjon 1. Om inntektssystemet for kommunene 2. Endringene som vedtas
Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010
Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
Nøkkeltall for kommunene
Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene
Utredning - Sammenslåing mellom Selbu og Tydal. Utredning i forbindelse med kommunereform
Utredning - Sammenslåing mellom Selbu og Tydal Utredning i forbindelse med kommunereform Innledning Kommunestyret gjorde 11.2.2016 vedtak om å utrede et sammenslåingsalternativ mellom Selbu og Tydal: Utredning
Nøkkeltall for kommunene
Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT
Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og
Basisinformasjon Volda, Hornindal og Stryn. Kommunereform
NOTAT Dok. ref. Dato: 16/429-1/K1-002, K3-&23//HAR 06.04.2016 Oppdatert 11.04.2016 Basisinformasjon Volda, Hornindal og Stryn. Kommunereform Innhald Folketal framskriving Side 2 Arbeidspendling 3 Alderssamansetting
Vedlegg Forskriftsrapporter
Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1
Bakgrunnsstatistikk. Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag
Bakgrunnsstatistikk Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag 30.09.2016 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal
Nøkkeltall for kommunene
Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
ÅRSREKNESKAP 2015 KOSTRA-TAL I tabellane under er vist eit utval av KOSTRA-tal for Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og gjennomsnitt alle fylkeskommunane utanom Oslo. Tal for åra 2012-2014
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing 1) Bardu + Målselv 2) Bardu + Målselv + Sørreisa + Dyrøy 3) Målselv + Sørreisa + Tranøy + Torsken + Berg + Lenvik 4) Bardu + Salangen
Kommuneøkonomikonferansen Seminar G Kommunal økonomistyring sett utenfra bærekraft i et lengre perspektiv
Kommuneøkonomikonferansen Seminar G Kommunal økonomistyring sett utenfra bærekraft i et lengre perspektiv BDO AS v/øyvind Sunde, direktør Oslo/Fornebu, 28. mai 2015 kl. 14:30 15:30 Alt innhold, inkludert,
Fosen Kommunerevisjon IKS
Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER
Økonomiske nøkkeltall
Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene
Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.
Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene
Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere
Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet
SKJERVØY KOMMUNE STÅSTEDSANALYSE
SKJERVØY KOMMUNE STÅSTEDSANALYSE Ståstedsanalyse Hensikten med analysen er å gi folkevalgte og administrasjon et grunnlag for å drøfte sentrale problemstillinger og utfordringer i egen kommune. Analysen
Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Asker, Hurum og Røyken kommuner
Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/3096-2 Dato 30. juni 2017 Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Asker, Hurum og Røyken kommuner Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til Stortingets
