Møteinnkalling. Halden kommune. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus. Dato: Tidspunkt: 17:30

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2015/36 PS 2015/37 PS 2015/38 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 2015/39 Kommunereform - utredning om sammenslåing 2014/4929 PS 2015/40 PS 2015/41 PS 2015/42 Endring av selskapsavtale - Østfold interkommunale arkivselskap IKS Avtale mellom Stiftelsen Kirkens Bymisjon Østfold Halden, NAV og Halden kommune - Sportsbibliotek Samarbeidsavtale Halden Kommune og Halden Idrettsråd 2015/ / /1520 PS 2015/43 Fleridrettshall Remmen 2008/1402 PS 2015/44 Fritak og valg - politisk representasjon PS 2015/45 Årsregnskap og årsmelding - driftsåret /1928 PS 2015/46 Avslutning av investeringsprosjekter bolk /1198 PS 2015/47 Utvidelse av sentral forskrift om nedgravde oljetanker - ny behandling 2014/5064 PS 2015/48 Økonomirapport pr. mars 2015/761 Side nr. Thor Edquist Ordfører Side2

3 PS2015/36Godkjenningavinnkalling PS2015/37Godkjenningavsaksliste PS2015/38Godkjenningavprotokollfraforrigemøte Side3

4 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Martin Vik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Kommunereformrapport Aremark-Halden 2 Kommunereformrapport Aremark-Halden-Rakkestad Ikke utsendte vedlegg Kommunereform - utredning om sammenslåing Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret i Halden er positive til en felles utredning med Aremark om en kommunesammenslutning mellom kommunen. 2. Dersom Rakkestad uttrykker ønske om sammenslåing utredes også dette. 3. Rådmannen vil komme tilbake til kommunestyret, i egen sak, om utredningsområder og framdrift, under forutsetning av et utredningsvedtak i Aremark. Uansett vil det foretas en vurdering om hvorvidt Halden kan møte framtidens krav slik strukturen er i dag. Saksutredning: Bakgrunn 14.mai 2014 la regjeringen fram kommuneproposisjonen for 2015, som inneholdt en meldingsdel om kommunereform. Flertallet på Stortinget vedtok målet for reformen 18.juni 2014: «Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne.» I august 2014 mottok alle landets ordførere invitasjon fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. I brevet vises det til Stortingets behandling av kommunereformen der et flertall i Kommunal- og forvaltningskomiteen understreket at det er et utredningsansvar for alle kommuner. Side4

5 I sak 2014/4929-3; Kommunereformen i Østfold prosess og framdrift, fattet Kommunestyret i Halden følgende vedtak ; Halden kommune gir sin tilslutning til at KS regionalt deltar som faglig tilrettelegger og koordinator for lokale/regionale prosesser i det kommunereformarbeidet regjeringen etter stortingsvedtak har invitert kommunene til. For øvrig tas saken til orientering. Fylkesmannen har utarbeidet et arbeidshefte til støtte for kommunenes arbeid med første del av utredningsoppdraget. ommunereformen/kommunereformen%20-%20arbeidshefte.pdf?epslanguage=nb Det forventes at alle kommuner selv foretar en vurdering og avklarer om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Det legges opp til at prosessene skal avsluttes innen våren 2016, med vedtak i kommunestyrene. Kommunestyret vedtok i PS 2014/130 følgende i sak om kommunereformen: Det oppnevnes et ad-hoc utvalg som skal representere Halden kommune på arenaer med andre kommuner når det gjelder kommunereformen. To personer fra posisjonen, en fra opposisjonen og rådmannen selv oppnevnes. Mandatet for ad-hoc utvalget er knyttet til kommunens utredningsoppdrag. I tillegg til å representere kommunen utad, skal ad-hoc utvalget fungere som en referansegruppe for rådmannens utredningsprosjekt. Ad-hoc utvalget vil holde kommunestyret løpende orientert om fremdriften i arbeidet. Rådmannen legger frem en statusvurdering til kommunestyret i henhold til utredningsoppdraget, innen Som medlemmer i ad-hoc utvalget er valgt: For posisjonen: Thor Edquist Vara: ikke valgt Jan-Erik Erichsen Vara: ikke valgt For opposisjonen: Per Kristian Dahl Vara: Elisabeth Giske Ny stortingsmelding 20. mars la regjeringen fram stortingsmeldingen Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner. Meldingen antyder hvilke oppgaver som nye og større kommuner kan få ansvar for, eller som vil vurderes: Arbeidsrettede tiltak, hjelpemidler, arbeids- og utdanningsreiser, tannhelsetjenesten, habilitering og rehabilitering, psykisk helse distriktpsykiatriske sentre, vigsler og notarialbekreftelser, klima- og miljøforvaltning, det boligsosiale området- tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av bolig, idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av svømmeanlegg tilskudd til frivilligsentraler, videregående opplæring, skoleskyss, utvalgte kulturlandskap i jordbruket, tilskudd til verdensarvområdene, nærings- og miljøtiltak i skogbruket, tilskudd til tiltak i beiteområder, kollektivtransport, lokal nærings- og samfunnsutvikling. Meldingen varsler også en gjennomgang av den statlige styringen av kommunene, og omtaler hvordan større kommuner og endringer i kommunestrukturen vil kunne påvirke det regionale folkevalgte nivået. Meld. St. 14 ( ). Meldingen vil bli behandlet i Stortinget før sommeren Ad-hoc utvalg Ad-hoc utvalget har vært invitert til ulike «workshop s». En hvor Rakkestad kommune hadde invitert Halden og Aremark. Ordfører og rådmann har i tillegg deltatt på en større seanse i nedre Glommaregionen, hvor ulike alternativ ble diskutert. Side5

6 Den møttes Ad-hoc utvalget for kommunereform. Utvalget er enige om å stille seg positive til en felles utredning med Aremark. Utvalget er også åpne for en utredning som involverer Rakkestad, der som Rakkestad ønsker det. Samarbeidet med Aremark i dag Halden og Aremark kommuner har i dag et utstrakt samarbeid innenfor flere områder. Her kan nevnes, Legevakt, PPT, brann etc. Det har også vært arbeidet med å utvide dette samarbeidet til å gjelde flere områder. I tillegg har Halden kommune aktivt invitert Aremark inn i ulike høringsprosesser innenfor planområdet. Dette vil uansett utfall fortsette. En sammenslåing med Aremark eller Rakkestad, vil kunne gi positive effekter, ikke bare innenfor en optimalisering rent økonomisk, men en mer effektiv forvaltning hvor nye impulser kan bidra positivt inn i dagens Haldensamfunn. Kort om utredningen I tillegg til utredning innenfor de ordinære områdene, vil det være naturlig at man har et særskilt fokus på en utredning innenfor skog- og landbruksområdet. Dette kan defineres som en av primærnæringene i Aremark, og også viktig for Halden. Halden kommune har søkt om skjønnsmidler til blant annet dette utredningsarbeidet. Rådmannen vil komme tilbake til kommunestyret med en konkretisering av utredningen. Til opplysning skal kommunestyret i Aremark behandle tilsvarende sak 18. juni Dokumentet er elektronisk godkjent av: Gudrun Haabeth Grindaker Martin Vik Side6

7 RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden ( BEFOLKNING OG DEMOGRAFI Utvikling i innbyggertall Historisk befolkningsutvikling fra 1972 til 2014 og framskrivning av befolkningsutviklingen i tre ulike alternativ frem mot Dataene er hentet fra SSB, mer informasjon om de ulike framskrivningsalternativene finnes på SSBs nettsider ( For enkelte kommuner finnes det ikke historiske befolkningstall helt tilbake til Derfor begynner tidsserien for disse kommunene først når data er tilgjengelig. Per 1. januar 2014 er samlet befolkning i den nye kommunen Kommune SAMLET HALDEN HALDEN Fremskrivninger 2020 Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET HALDEN HALDEN Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET HALDEN HALDEN Aldersgrupper Framskrevet utvikling for 6 ulike aldersgrupper. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ KOMMUNE 0-5 år 6-15 år år år år 80 år og eldre SAMLET HALDEN HALDEN KOMMUNE 0-5 år 6-15 år Side7 år år år 80 år og eldre

8 SAMLET HALDEN HALDEN KOMMUNE 0-5 år 6-15 år år år år 80 år og eldre SAMLET HALDEN HALDEN Innbyggere år per innbyggere 67 år og over Denne figuren viser antall innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) per innbygger på 80 år og over i 2014, 2020 og i En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder for hver innbygger 80 år og over. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ Kommune SAMLET 3,8 3,5 2,6 HALDEN 3,8 3,5 2,6 HALDEN 3,8 3,5 2,6 Innbyggere år i forhold til eldre innbyggere Denne figuren gir mulighet til å se antall personer i arbeidsfør alder i forhold til to ulike grupper av eldre i 2014, 2020 og Arbeidsfør alder er år mens de eldre aldersgruppene er 67 år og over, og 80 år og over. En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger i den eldre aldersgruppen. For å bytte mellom de to visningsmulighetene er det en knapp over figuren. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Kommune SAMLET 11,7 12,7 7,4 HALDEN 11,7 12,7 7,4 HALDEN 11,7 12,7 7,4 TJENESTEPRODUKSJON Barnehage Kommune Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Andel barn 1-5 år med barnehageplass HALDEN 97,6 85,3 HALDEN 97,6 85,3 Grunnskole Kommune Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn HALDEN 14,1 HALDEN 14,1 Pleie og omsorg Side8

9 Kommune Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdannning Antall innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester HALDEN 9,2 72,0 38,4 HALDEN 9,2 72,0 38,4 SYSSELSETTING Kommunale årsverk per 1000 innbyggere Denne figuren sier noe om behovet for årsverk i yrkesaktiv alder (20 66 år) per 1000 innbygger som må brukes innenfor tre ulike sektorer i 2013, 2020 og Ved å se på behovet per 1000 innbygger i alderen år korrigerer man for forandringer som skyldes endringer i størrelsen på befolkningen. I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA 2013 ( Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Barnehage Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger år. Kommune SAMLET 20,8 20,6 20,2 HALDEN 20,8 20,6 20,2 HALDEN 20,8 20,6 20,2 Grunnskole Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger år. Kommune SAMLET 19,7 19,7 20,0 HALDEN 19,7 19,7 20,0 HALDEN 19,7 19,7 20,0 Pleie og omsorg Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger år. Kommune SAMLET 54,5 54,3 73,4 HALDEN 54,5 54,3 73,4 HALDEN 54,5 54,3 73,4 Privat og offentlig sysselsetting Figuren viser andel sysselsatte i offentlig og privat sektor i kommunene i 2008, 2010 og Tall fra SSB Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 27,00% 73,00% HALDEN 27,00% 73,00% HALDEN 27,00% 73,00% 2010 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET Side9 32,00% 68,00%

10 HALDEN 32,00% 68,00% HALDEN 32,00% 68,00% 2013 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 33,00% 67,00% HALDEN 33,00% 67,00% HALDEN 33,00% 67,00% Næringssammensetning Disse tallene viser næringssammensetningen fordelt på primær, sekundær og tertiær næring i kommunene i Tall fra SSB. Kommune PRIMÆRNÆRING SEKUNDÆRNÆRING TÆRTIÆRNÆRING SAMLET 2% 28% 71% HALDEN 2% 28% 71% HALDEN 2% 28% 71% Arbeidspendling Utpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to fra venstre viser antall arbeidstakere som arbeider i kommunen og er bosatt i kommunen (hvor mange av de fra kolonne 1 som jobber i samme kommune som de er bosatt i). De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til, og den siste kolonnen viser summen av antall pendlerne til andre kommuner. Innpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall sysselsatte i kommunen, kolonne 2 viser antall personer som er bosatt og arbeider i kommunen (samme som kolonne 2 i utpendlingstabellen). De neste fem kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler fra, og siste kolonne er summen av de som pendler fra andre kommuner. Summen av kolonne 2 til 8 gir totalt antall sysselsatte i kommunen noe som tilsvarer kolonne 1. Data er hentet fra SSBs pendlingstall for Utpendling Kommune ARBEIDSTAKERE PENDLER IKKE ANDRE SAMLET Sarpsborg Fredrikstad Oslo 300 Moss 220 Rakkestad 1736 HALDEN Sarpsborg 932 Fredrikstad 536 Oslo 150 Moss 110 Rakkestad 868 HALDEN Sarpsborg 932 Fredrikstad 536 Oslo 150 Moss 110 Rakkestad 868 Innpendling Kommune ANDRE SAMLET Sarpsborg Fredrikstad 548 Aremark 262 Rakkestad 262 Oslo HALDEN 805 Sarpsborg 604 Fredrikstad 274 Aremark 131 Rakkestad 131 Oslo 517 HALDEN 805 Sarpsborg 604 Fredrikstad 274 Aremark 131 Rakkestad 131 Oslo 517 KOMMUNEØKONOMI Driftsresultat og lånegjeld Netto driftsresultat er hovedindikatoren for den økonomiske balansen i kommuner og fylkeskommuner. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto Side10 driftsresultat for kommunesektoren under ett og over tid utgjøre om lag

11 3 pst. av inntektene. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for samme kommune. Tallene er fra KOSTRA Kommune NETTO DRIFTSRESULTAT 2013 NETTO LÅNEGJELD 2013 SAMLET -3,0 % 81,4 % HALDEN -3,0 % 81,4 % HALDEN -3,0 % 81,4 % Driftsinntekter Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs- og leieinntekter. Tallene vises i 1000 kroner. Tallene er fra KOSTRA Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET HALDEN HALDEN Akkumulert underskudd Akkumulert underskudd vil tilsvare et regnskapsmessig merforbruk. Dette vil si at kommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Tallene vises i 1000 kroner. Tallene er fra KOSTRA Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET HALDEN HALDEN Fondsbeholdning Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver. Tallene vises i 1000 kroner. Tallene er fra KOSTRA Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET HALDEN HALDEN Arbeidsgiveravgiftssone Arbeidsgiveravgiften varierer etter hvor i landet virksomheten holder til. Disse kommunene er i samme sone for differensiert arbeidsgiveravgift per Distriktsindeks Disse kommunene befinner seg i samme intervall i distriktsindeksen. Indeksen nyttes i ulike sammenhenger, blant annet i forbindelse med fordelingen av distriktstilskuddet i Sør-Norge, og som verktøy i avgrensing av distriktspolitisk virkeområde. Eiendomsskatt Disse kommunene har samme praksis ved eiendomsskatt. Økonomisk støtte Side11

12 Engangsstøtte Med en omfattende kommunereform vil departementet gjøre dekningen av engangskostnader ved en sammenslåing mer forutsigbar for kommunene, og unngå mange og tidkrevende søknadsprosesser. Departementet legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Tallene er hentet fra kommuneproposisjonen kr Reformstøtte Kommuner som fatter nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Reformstøtten vil bli tildelt etter en standardisert modell. kr Inndelingstilskudd Inndelingstilskuddet sikrer at kommuner som slår seg sammen til en ny kommune i reformperioden beholder tilskudd som om den fortsatt er to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen. Deretter trappes inndelingstilskuddet ned over 5 år. LENKE TIL KS' BEREGNINGSMODELL ( epslanguage=no) Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Akersgata 59, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Telefon: Organisasjonsnr E-post: postmottak@kmd.dep.no Side12

13 RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden ( BEFOLKNING OG DEMOGRAFI Utvikling i innbyggertall Historisk befolkningsutvikling fra 1972 til 2014 og framskrivning av befolkningsutviklingen i tre ulike alternativ frem mot Dataene er hentet fra SSB, mer informasjon om de ulike framskrivningsalternativene finnes på SSBs nettsider ( For enkelte kommuner finnes det ikke historiske befolkningstall helt tilbake til Derfor begynner tidsserien for disse kommunene først når data er tilgjengelig. Per 1. januar 2014 er samlet befolkning i den nye kommunen Kommune SAMLET HALDEN HALDEN RAKKESTAD Fremskrivninger 2020 Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET HALDEN HALDEN RAKKESTAD Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET HALDEN HALDEN RAKKESTAD Aldersgrupper Framskrevet utvikling for 6 ulike aldersgrupper. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ KOMMUNE 0-5 år 6-15 år år år år 80 år og eldre SAMLET HALDEN Side13

14 HALDEN RAKKESTAD KOMMUNE 0-5 år 6-15 år år år år 80 år og eldre SAMLET HALDEN HALDEN RAKKESTAD KOMMUNE 0-5 år 6-15 år år år år 80 år og eldre SAMLET HALDEN HALDEN RAKKESTAD Innbyggere år per innbyggere 67 år og over Denne figuren viser antall innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) per innbygger på 80 år og over i 2014, 2020 og i En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder for hver innbygger 80 år og over. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ Kommune SAMLET 3,9 3,5 2,6 HALDEN 3,8 3,5 2,6 HALDEN 3,8 3,5 2,6 RAKKESTAD 4,0 3,5 2,5 Innbyggere år i forhold til eldre innbyggere Denne figuren gir mulighet til å se antall personer i arbeidsfør alder i forhold til to ulike grupper av eldre i 2014, 2020 og Arbeidsfør alder er år mens de eldre aldersgruppene er 67 år og over, og 80 år og over. En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger i den eldre aldersgruppen. For å bytte mellom de to visningsmulighetene er det en knapp over figuren. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Kommune SAMLET 11,6 12,7 7,3 HALDEN 11,7 12,7 7,4 HALDEN 11,7 12,7 7,4 RAKKESTAD 11,2 12,5 6,7 TJENESTEPRODUKSJON Barnehage Kommune Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Andel barn 1-5 år med barnehageplass HALDEN 97,6 Side14 85,3

15 HALDEN 97,6 85,3 RAKKESTAD 100,0 86,5 Grunnskole Kommune Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn HALDEN 14,1 HALDEN 14,1 RAKKESTAD 13,2 Pleie og omsorg Kommune Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdannning Antall innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester HALDEN 9,2 72,0 38,4 HALDEN 9,2 72,0 38,4 RAKKESTAD 11,6 78,0 36,1 SYSSELSETTING Kommunale årsverk per 1000 innbyggere Denne figuren sier noe om behovet for årsverk i yrkesaktiv alder (20 66 år) per 1000 innbygger som må brukes innenfor tre ulike sektorer i 2013, 2020 og Ved å se på behovet per 1000 innbygger i alderen år korrigerer man for forandringer som skyldes endringer i størrelsen på befolkningen. I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA 2013 ( Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Barnehage Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger år. Kommune SAMLET 20,7 20,4 20,1 HALDEN 20,8 20,6 20,2 HALDEN 20,8 20,6 20,2 RAKKESTAD 19,5 18,7 19,1 Grunnskole Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger år. Kommune SAMLET 19,6 19,5 19,8 HALDEN 19,7 19,7 20,0 HALDEN 19,7 19,7 20,0 RAKKESTAD 19,3 18,5 18,2 Pleie og omsorg Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger år. Kommune SAMLET 54,2 54,0 72,9 Side15

16 HALDEN 54,5 54,3 73,4 HALDEN 54,5 54,3 73,4 RAKKESTAD 51,3 52,0 68,6 Privat og offentlig sysselsetting Figuren viser andel sysselsatte i offentlig og privat sektor i kommunene i 2008, 2010 og Tall fra SSB Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 26,00% 74,00% HALDEN 27,00% 73,00% HALDEN 27,00% 73,00% RAKKESTAD 22,00% 78,00% 2010 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 30,00% 70,00% HALDEN 32,00% 68,00% HALDEN 32,00% 68,00% RAKKESTAD 23,00% 77,00% 2013 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 32,00% 68,00% HALDEN 33,00% 67,00% HALDEN 33,00% 67,00% RAKKESTAD 26,00% 74,00% Næringssammensetning Disse tallene viser næringssammensetningen fordelt på primær, sekundær og tertiær næring i kommunene i Tall fra SSB. Kommune PRIMÆRNÆRING SEKUNDÆRNÆRING TÆRTIÆRNÆRING SAMLET 3% 28% 70% HALDEN 2% 28% 71% HALDEN 2% 28% 71% RAKKESTAD 10% 29% 61% Arbeidspendling Utpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to fra venstre viser antall arbeidstakere som arbeider i kommunen og er bosatt i kommunen (hvor mange av de fra kolonne 1 som jobber i samme kommune som de er bosatt i). De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til, og den siste kolonnen viser summen av antall pendlerne til andre kommuner. Innpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall sysselsatte i kommunen, kolonne 2 viser antall personer som er bosatt og arbeider i kommunen (samme som kolonne 2 i utpendlingstabellen). De neste fem kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler fra, og siste kolonne er summen av de som pendler fra andre kommuner. Summen av kolonne 2 til 8 gir totalt antall sysselsatte i kommunen noe som tilsvarer kolonne 1. Data er hentet fra SSBs pendlingstall for Utpendling Side16

17 Kommune ARBEIDSTAKERE PENDLER IKKE ANDRE SAMLET Sarpsborg Fredrikstad Oslo 334 Moss 307 Eidsberg 2163 HALDEN Sarpsborg 932 Fredrikstad 536 Oslo 150 Moss 110 Rakkestad 868 HALDEN Sarpsborg 932 Fredrikstad 536 Oslo 150 Moss 110 Rakkestad 868 RAKKESTAD Sarpsborg 257 Eidsberg 197 Oslo 168 Fredrikstad 147 Askim 495 Innpendling Kommune ANDRE SAMLET Sarpsborg Fredrikstad 568 Aremark 292 Oslo 257 Eidsberg HALDEN 805 Sarpsborg 604 Fredrikstad 274 Aremark 131 Rakkestad 131 Oslo 517 HALDEN 805 Sarpsborg 604 Fredrikstad 274 Aremark 131 Rakkestad 131 Oslo 517 RAKKESTAD 293 Sarpsborg 215 Eidsberg 110 Halden 105 Fredrikstad 54 Askim 273 KOMMUNEØKONOMI Driftsresultat og lånegjeld Netto driftsresultat er hovedindikatoren for den økonomiske balansen i kommuner og fylkeskommuner. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat for kommunesektoren under ett og over tid utgjøre om lag 3 pst. av inntektene. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for samme kommune. Tallene er fra KOSTRA Kommune NETTO DRIFTSRESULTAT 2013 NETTO LÅNEGJELD 2013 SAMLET -2,5 % 81,9 % HALDEN -3,0 % 81,4 % HALDEN -3,0 % 81,4 % RAKKESTAD 0,5 % 85,2 % Driftsinntekter Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs- og leieinntekter. Tallene vises i 1000 kroner. Tallene er fra KOSTRA Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET HALDEN HALDEN RAKKESTAD Akkumulert underskudd Akkumulert underskudd vil tilsvare et regnskapsmessig merforbruk. Dette Side17 vil si at kommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Tallene vises i 1000 kroner.

18 Tallene er fra KOSTRA Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET HALDEN HALDEN RAKKESTAD 0-3 Fondsbeholdning Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver. Tallene vises i 1000 kroner. Tallene er fra KOSTRA Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET HALDEN HALDEN RAKKESTAD Arbeidsgiveravgiftssone Arbeidsgiveravgiften varierer etter hvor i landet virksomheten holder til. Disse kommunene er i samme sone for differensiert arbeidsgiveravgift per Distriktsindeks Disse kommunene befinner seg i samme intervall i distriktsindeksen. Indeksen nyttes i ulike sammenhenger, blant annet i forbindelse med fordelingen av distriktstilskuddet i Sør-Norge, og som verktøy i avgrensing av distriktspolitisk virkeområde. Eiendomsskatt Disse kommunene har samme praksis ved eiendomsskatt. Økonomisk støtte Engangsstøtte Med en omfattende kommunereform vil departementet gjøre dekningen av engangskostnader ved en sammenslåing mer forutsigbar for kommunene, og unngå mange og tidkrevende søknadsprosesser. Departementet legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Tallene er hentet fra kommuneproposisjonen kr Reformstøtte Kommuner som fatter nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Reformstøtten vil bli tildelt etter en standardisert modell. kr Inndelingstilskudd Inndelingstilskuddet sikrer at kommuner som slår seg sammen til en ny kommune i reformperioden beholder tilskudd som om den fortsatt er to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen. Deretter trappes inndelingstilskuddet ned over 5 år. LENKE TIL KS' BEREGNINGSMODELL ( epslanguage=no) Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Akersgata 59, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Side18

19 Telefon: Organisasjonsnr E-post: Side19

20 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: C / Roar Vevelstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Østfold interkommunale arkivselskap IKS - Brev av ved endring av selskapsavtale 2 Østfold interkommunale arkivselskap IKS - Ny selskapsavtale Ikke utsendte vedlegg Endring av selskapsavtale - Østfold interkommunale arkivselskap IKS Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Sammendrag av saken: Hvaler kommune har søkt selskapet om gjenopptakelse av sitt medeierskap i selskapet. Dette medfører et eventuelt behov for kommunestyrets vedtak om ny selskapsavtale, jf Lov om interkommunale selskaper 4. Det er avtalens 2 Deltakere og eierandel, som påvirkes av Hvaler kommunes inntreden. Rådmannens innstilling: Vedlagte selskapsavtale for Østfold interkommunale arkivselskap IKS vedtas. Saksutredning: Bakgrunn Halden kommune er deleier i Østfold interkommunale arkivselskap IKS. Eierbrøken fastsettes etter selskapsavtalen hvert 4. år. Pr hadde Halden kommune en eierandel på 6,12 %. Hvaler kommune har nå søkt om gjenopptakelse av medeierskap i selskapet. Dette vil medføre behov for endring i selskapsavtalen, en endring som kommunestyret må vedta, jf 4 i Lov om interkommunale selskaper. Endringen i selskapsavtalen vil gjelde 2 Deltakere og eierandel, der Hvaler kommune vil bli inkludert. Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Egen og andre administrative enheters anliggende Side20

21 Rådmannen vurderer endringen som uproblematisk. Økonomi Østfold interkommunale arkivselskap IKS v/daglig ledere informerer i sitt oversendelsesbrev at Hvaler kommunes deltakelse ikke vil medføre endringer i eiertilskudd. Hva gjelder selskapets driftsutgifter vil disse fordeles i henhold til eierbrøk som i dag. Eierbrøken fastsettes hvert 4. år med bakgrunn i folketallet i eierkommunene. Juridiske forhold Det er kun selskapsavtalens 2 som endres, og saken påvirker derfor ikke juridiske forhold i avtalen. Alternative løsninger En alternativ løsning er å ikke stemme for endringene i selskapsavtalen, og slik sett hindre at Hvaler kommune ikke blir medeier i selskapet. Rådmannen kan ikke se hva en slik holdning skulle tjenes til. Konklusjon Rådmannen bifaller endringen i selskapsavtalen som følge av at Hvaler kommune gjenopptar sitt medeierskap i selskapet. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side21

22 Eiere av Østfold interkommunale arkivselskap IKS / IKA Østfold v/rådmenn og fylkesrådmann Filnavn: Ny deleier i IKA Østfold Vår ref.: 15/60 Kopi til: Deres ref.: Dato: ENDRING AV SELSKAPSAVTALE POLITISK BEHANDLING Hvaler kommunestyre vedtok den 12.februar 2015 og søke om gjenopptakelse av medeierskap i Østfold interkommunale arkivselskap IKS. Hvaler kommune var tidligere eier i selskapet, men ble formelt utmeldt i Hvaler kommune tok kontakt rett etter at utmeldingen hadde trådt i kraft og ba om å bli tatt opp som eier igjen. I følge lov om interkommunale selskaper kunne man ikke ta Hvaler kommune inn igjen som eier, uten at Hvaler måtte søke alle eierne av selskapet om nytt medlemskap. Vedlagt ligger revidert selskapsavtale som våre eieres kommunestyrer/fylkesting må vedta jfr. 4 i Lov om interkommunale selskaper. Endringen i selskapsavtalen gjelder 2 - Deltakere og eierandel, og gjøres gjeldende fra 1.juli Det vil ikke utgjøre noen forandringer i eiertilskudd som følge av at Hvaler kommune blir deleier i selskapet. Vi håper på en snarlig politisk behandling og ber om å få tilsendt vedtakene når de er fattet. Med hilsen Lene-Kari Bjerketvedt Daglig leder Vedlegg: Selskapsavtale m/endring i 2. Side22

23 SELSKAPSAVTALE FOR ØSTFOLD INTERKOMMUNALE ARKIVSELSKAP IKS Org.nr: Selskapsavtale Side 1 av 6 Side23

24 1 Navn Selskapets navn er Østfold interkommunale arkivselskap IKS. 2 Deltakere og eierandel Den enkelte kommunes/fylkeskommunes eierandel, A, i selskapet er den andel kommunens/fylkeskommunens innbyggertall, B, utgjør av samtlige kommuners/fylkeskommunes innbyggertall, C, det vil si A = B/C. Eierbrøken fastsettes ut fra folketallet i eierkommunene/fylkeskommunen pr. 1. januar Eierbrøken revideres hvert 4. år. Deltakere og eierandel: Deltakere Org.nr Eierandel i prosent Aremark kommune ,29 Askim kommune ,14 Eidsberg kommune ,31 Halden kommune ,16 Hobøl kommune ,0 Hvaler kommune ,9 Marker kommune ,73 Moss kommune ,39 Rakkestad kommune ,59 Rygge kommune ,04 Rømskog kommune ,14 Råde kommune ,45 Sarpsborg kommune ,09 Skiptvet kommune ,75 Spydeberg kommune ,11 Trøgstad kommune ,08 Våler kommune ,97 Østfold fylkeskommune ,86 3 Selskapets formål Selskapets formål er å utføre følgende arbeidsoppgaver: Medvirke til at eldre arkiver blir tatt vare på, ordnet, katalogisert og gjort tilgjengelige for offentlig virksomhet, forskning og andre administrative og kulturelle formål. Bistå kommunene/fylkeskommunen i arbeidet med å utvikle gode og rasjonelle rutiner for dokumenthåndtering og arkivskapende virksomhet. Selskapsavtale Side 2 av 6 Side24

25 Drive informasjons- og opplæringsvirksomhet i arkivfaglige spørsmål. 4 Lokalisering Selskapet har sitt forretningskontor i Sarpsborg. 5 Innskuddsplikt Eierne skyter inn et årlig beløp til driften i samsvar med vedtak i representantskapet. 6 Regnskap Representantskapet fastsetter regnskaps- og budsjettsystem. Regnskap skal føres i henhold til Kommuneloven og God Kommunal Regnskapskikk (GKRS). 7 Selskapets organ Selskapet ledes av et representantskap og et styre. 8 Representantskapet Representantskapet består av en representant fra hvert medlem med personlige varamedlemmer. Kommunestyrene/fylkestinget i eierkommunene/fylkeskommunen velger sine representanter, og varamedlemmer. Valgperioden følger kommunevalgperioden. Representantskapet fungerer til nytt representantskap er valgt og konstituert. Representantskapet velger selv leder og nestleder. 9 Styret Styret har 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. 4 av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av representantskapet, og 1 av styrets medlemmer med varamedlem velges av og blant selskapets ansatte. Styremedlemmene velges for 4 år. Representantskapet velger styrets leder og nestleder. Styret fungerer til nytt styre er valgt og konstituert. Selskapsavtale Side 3 av 6 Side25

26 10 Signatur og ansvisningsrett Selskapet forpliktes ved underskrift av daglig leder og styrets leder, eller, i dennes fravær, nestleder i fellesskap. Selskapet ledes av daglig leder som har anvisningsrett innen rammer av vedtatte budsjetter. 11 Representantskapsmøte Ordinært møte i representantskapet skal holdes hvert år innen 1. mai. Ekstraordinært representantskapsmøte holdes når lederen, styret eller revisor krever det. Innkalling til møte skal skje med minst 4 ukers varsel og skal inneholde saksliste. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst 2/3 av medlemmene er tilstede. Vedtakene gjøres med vanlig flertall av de stemmer som er avgitt. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. Styrets leder, daglig leder, rådmenn/fylkesrådmann og ordførere/fylkesordfører i eierkommunene/fylkeskommunen har anledning til å delta på møtene og uttale seg. 12 Representantskapets oppgaver Representantskapet skal gjøre vedtak i de saker som selskapsavtalen bestemmer eller som styret legger frem for det. Representantskapet skal: Velge 4 styremedlemmer med varamedlemmer Velge styrets leder og nestleder Vedta selskapets mål og økonomiplan Vedta budsjett og godkjenne årsmelding og regnskap Fastsette godtgjørelse til representantskapets og styrets leder, og til begge organers medlemmer 13 Styremøter Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Innkalling til styremøte skal skje med minst 7 dagers varsel, og skal inneholde saksliste. Styremøtet ledes av leder, eller i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse til til stede, velges en møteleder. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Selskapsavtale Side 4 av 6 Side26

27 Vedtak gjøres med vanlig flertall. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Daglig leder og Statsarkivaren i Oslo har rett til å være tilstede og uttale seg på styremøtene. Styret kan delegere myndighet til daglig leder. 14 Styrets oppgaver Styret utøver all myndighet som ikke er lagt til representantskapet, eller er delegert til daglig leder. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med: Selskapets formål. Selskapsavtalen. Selskapets årsbudsjett. Andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet. Sørge for at formuesforvaltningen er gjenstad for betryggende kontroll. Styret har det overordnede HMS-ansvaret i selskapet. Styret skal blant annet: Føre tilsyn med den daglige lederen av virksomheten. Utarbeide forslag til budsjett, økonomiplan, årsmelding og regnskap i revidert stand til representantskapet. Avgi innstilling til representantskapet. Vedta selskapets organisasjonsplan. Ansette og si opp selskapets ansatte (unntatt revisor) og fastsette deres lønns- og arbeidsvilkår. Inngå samarbeidsavtaler i den utstrekning dette ikke må gjøres av representantskapet. Godkjenne den årlige virksomhetsplanen. 15 Oppsigelse av medlemskap En kommune kan med 2 års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i selskapet, og kreve seg utløst av dette. En kommunes/fylkeskommunens beslutning om og tre ut av selskapet, kan av representantskapet eller en av de øvrige eierne bringes inn for departementet, som ut fra en samlet vurdering kan fastsette at den uttredende fortsetter som selskapsdeltaker inntil videre eller for en nærmere angitt tid. For øvrig gjelder lov om interkommunale selskaper 30. Selskapsavtale Side 5 av 6 Side27

28 16 Oppløsning av selskapet Selskapet kan oppløses dersom deltakerne er enige om det. Det enkelte kommunestyre/fylkestinget må selv treffe vedtak i saken. Oppløsning av selskapet må godkjennes av departementet, som kan gi nærmere Bestemmelser om avviklingen. Dersom departementet samtykker i oppløsning, skal representantskapet oppnevne et avviklingsstyre, som skal gjennomføre avviklingen innen den frist representantskapet fastsetter. Selskapets styre trer ut av funksjon når avviklingsstyre er valgt. Om oppløsning og avvikling gjelder Lov om interkommunale selskaper 32 til Nye medlemmer Nye kommuner kan opptas som medlemmer av selskapet. Dette krever at alle tilsluttende kommuner/fylkeskommunen gir sitt samtykke. 18 Tvister, endringer av selskapsavtalen Tvist om forståelsen av denne selskapsavtalen avgjøres med bindende virkning av voldgift etter tvistemålslovens regler. Endringer i selskapsavtalen kan gjøres av representantskapet med 2/3 flertall, bortsett fra 1, 2, 3, 4 og 8 som krever godkjennelse i kommunestyrene/fylkestinget i eierkommunene. Selskapsavtale Side 6 av 6 Side28

29 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: C / Stein Wilhelmsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold 2015/ Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Avtale mellom Stiftelsen Kirkens Bymisjon Østfold Halden, NAV og Halden kommune - Sportsbibliotek Ikke utsendte vedlegg Avtale mellom Stiftelsen Kirkens Bymisjon Østfold Halden, NAV og Halden kommune - Sportsbibliotek Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: HKIM vedtok i utvalgsmøte i sak PS 2015/13 følgende: PS 2015/13 Orientering Sportsbibliotek Saksprotokoll i Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Behandling: Per Magnus Sandsmark V, fremmet følgende forslag til vedtak: 1. HKIM forventer at Rådmannen følger opp politiske vedtak, og ikke omgjør vedtak uten ny politiske behandling. 2. HKIM gir fullmakt til Rådmannen å forhandle om å inngå avtale om drift av sportsbiblioteket. Dette må til behandling i HKIM senest innen utgangen av mars. 3. HKIM forventer at sportsbiblioteket umiddelbart er tilgengelig for de av Haldens befolkning som har behov for utstyr. Ved votering ble forslaget fra Sandsmark enstemmig vedtatt. Administrasjonen har avholdet kontaktmøte med NAV og Stiftelsen Kirkens Bymisjon Østfold Halden. Kostnader ifbm lokale beløper seg til 5 000,-. Side29

30 Rådmannens innstilling: Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med Stiftelsen Kirkens Bymisjon og NAV. Saksprotokoll i Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Behandling: Per Magnus Sandsmark (V)fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Rådmannen gis fullmakter til å inngå avtale for 1 år. 2. Kostnaden for lokalet på kr pr år bes innarbeidet i økonomiplanen. Forslaget fra Sandsmark ble enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Rådmannen gis fullmakter til å inngå avtale for 1 år. 2. Kostnaden for lokalet på kr pr år bes innarbeidet i økonomiplanen. Saksutredning: Bakgrunn Sportsbiblioteket som i sin tid ble opprettet med hjelp av statlige midler, og har vært gjenstand for oppmerksomhet med tanke på tilgjengelighet og drift. Halden kommune har ikke de ressurser eller lokaliteter som er nødvendig for å drifte sportsbiblioteket. Imidlertid har utlån vært gjennomført til de som har henvendt seg til sportsbiblioteket. Med bakgrunn i vedtaket av har administrasjonen utformet en avtale mellom Halden kommune, NAV og Stiftelsen Kirkens Bymisjon Østfold Halden. Denne avtalen vil bidra til at sportsbiblioteket bli tilgjengelig for byens innbyggere på en god måte. Ved at Stiftelsen Kirkens Bymisjon Østfold Halden på eget initiativ og i samarbeid med NAV ønsker å drifte sportsbiblioteket, er en meget god løsning slik Rådmannen vurderer det. Avtalen som foreligger, er å anse som en avtale med tanke på å prøve ut driftsmodellen, og gjøre nødvendige tilpasninger, hvor på man senere, etter evaluering, inngår en mer langsiktig og permanent avtale. Økonomi Halden kommune har ikke avsatte midler til vedlikehold og drift i budsjett Vedlikehold og evt innkjøp/supplering vil måtte vurderes, i samarbeid med Stiftelsen Kirkens Bymisjon Østfold Halden og NAV ved budsjettbehandling årlig. Juridiske forhold Halden kommune er eier av utstyret innkjøpt av statlige midler. For å sikre at utstyret brukes ihht formål er dette viktig. Side30

31 Personal- og organisasjonsspørsmål Avtale med Stiftelsen Kirkens Bymisjon Østfold Halden og NAV regulerer personalressurser. Detaljert utstyrsliste vil bli utarbeidet i samarbeid med SKBØ ved signering av avtalen. Konklusjon Dokumentet er elektronisk godkjent av: Jane Short Aurlien Stein Wilhelmsen Side31

32 Avtale mellom Halden Kommune NAV Stiftelsen Kirkens Bymisjon Østfold Halden Mellom Halden Kommune (HK), NAV og Stiftelsen Kirkens Bymisjon Østfold Halden (SKBØH) i fellesskap kalt «partene», er inngått følgende avtale. Avtalens bakgrunn Halden Kommune har anskaffet sport- og friluftsutstyr som skal lånes ut til enkeltpersoner, familier og institusjoner som et sosioøkonomisk bidrag. Sportsbibliotekets profil er at det skal være lavterskel tilbud og skal bidra til at barn og unge skal kunne delta i sportsaktiviteter uavhengig av familieøkonomi med tanke på likhetsprinsipper og fattigdomsbekjempelse. Formål. Sportsbiblioteket skal være en gratis utlånssentral for barnefamilier, ungdom mellom 0-25 år, skoler og barnevern osv, med mål om økt fysisk aktivitet og en utjevning av sosiale forskjeller når det gjelder mulighet for deltakelse sett i et helseperspektiv. Sportsbiblioteket skal være bemannet inntil to-2- dager i uken, eller tilpasset sesongferier. Det forutsettes at samarbeid mellom skolene i Halden, barnevern ungdomstilbud, hvor blant annet ungdomsskolene vil ha en sin egen kontaktperson med tilgang på dagtid. Kirkens Bymisjon Halden plikter. SKBØH får etter liste utstyr til disposisjon. Eier av utstyret er HK. SKBØH har ansvaret for utstyret og skal drifte sportsbiblioteket og forestå utlån til brukere etter skriftlige avtaler. SKBØH vurdere selv, om det i utlånsavtaler med brukere skal stilles depositum for utlån. SKBØH må sørge for det nødvendige vedlikehold og reparasjoner, slik at utstyret til enhver tid er sikkert å bruke. SKBØH utarbeider rutiner for tap/mistet utstyr. Mistet/tap av utstyr må erstattes. SHBØK står fritt til å øke beholdningen av utstyr gjennom gaver eller andre givere privat eller forretningsmessig. SKBØH skal samarbeide med NAV for å sikre ressurser til betjening og vedlikehold. SKBØH tegner ansvarsforsikring mtp utstyr og skader. Halden Kommune plikter. Halden kommune eier utstyret. I samarbeid med SKBØH og NAV skal HK årlig gjennomføre 2 driftsmøter. HK har ansvaret for innkalling. HK skal i samarbeid med SKBØH og NAV søke midler for evt nyanskaffelser eller vedlikehold gjennom støtteordninger og gjennom budsjettarbeidet i Halden kommune årlig. Utover dette vil partene utvikle samarbeid på andre relevante områder dersom det er Formålstjenlig. Side32

33 Utstyr Utstyr i henhold til liste(vedlegg 1). SKBØH disponerer og har ansvaret for følgende utstyr(generell benevnelser): Sommeraktivitet: Fiskestenger Redningsvester Skateboard Forskjellig typer baller Tennisracket Teltutstyr Parkaktiviteter Sykler Vinteraktivitet: Langrennski, sko og staver Slalåmski, sko og staver Twintip ski, sko og staver Akebrett/kjelker Danseskøyter Hockeyskøyter Snowboard /m sko Avtalen løper i ett -1- år fra signering. Innen mai 2016 skal HK, NAV og SKBØH evaluere avtalen og samarbeidet. Ny avtale vil etter dette bli inngått mellom partene. Partene har en gjensidig oppsigelsesfrist på seks -6- mnd. Signaturer Denne avtalen er utarbeidet i 2 to eksemplar hvorav partene beholder ett hver. Halden Rådmann. Halden Kommune Halden Leder NAV Daglig leder Stiftelsen Kirkens Bymisjon Østfold Side33

34 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: C / Stein Wilhelmsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold 2015/ Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Samarbeidsavtale Halden Kommune og Halden Idrettsråd Ikke utsendte vedlegg Samarbeidsavtale Halden Kommune og Halden Idrettsråd Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Halden idrettsråd(hir) har bedt om en samarbeidsavtale mellom idrettsrådet og Halden kommune. Det ble avholdt møte mellom Halden idrettsråd og administrasjonen november 2014 der HIR informert om sitt arbeid, medlemmer og utfordringer. I hovedsak ble følgende temaer presentert: - HIR ønsket årlige møte med kommunens øverste ledelse for å kunne medvirke i planprosesser vedr idrett og idrettsanlegg. - Status for idrettsanleggene i Halden kommune. - Frivillig innsats. - Dialog med kulturkontoret. - Ungdataundersøkelsen. - Strategiplan. HIR informerte om sine medlemmer: - 47 klubber medlemmer under 18 år kr pr klubb for å delta i Idrettsrådet. - Deres oppgave å være mellomleddet mellom Halden kommune og lag og foreninger.. Halden kommune har ingen formell avtal HIR, men bevilger årlig midler som HIR fordeler til idrettslag. Side34

35 Norges Idrettsforbund har i sin NIFs Lov om idrettsråd følgende «I alle kommuner med mer enn tre idrettslag skal det være idrettsråd for idrettslag som er medlem i NIF. Et idrettslag kan bare være medlem av ett idrettsråd. Med dispensasjon fra Idrettsstyret kan det opprettes felles idrettsråd for to eller flere kommuner. (NIFs lov 8)» Rådmannens innstilling: Rådmannen gis fullmakt til å inngå samarbeidsavtale med HIR Saksprotokoll i Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Behandling: Korrigert versjon av samarbeidsavtalen (Arkivref. 2013/ ) ble delt ut i møtet. Svein Håkon Pedersen (H) fremmet rådmannens innstilling. John Østensvig (AP)fremmet tilleggsforslag til endring i ordlyden i samarbeidsavtalen (s.2): I slike møter bør folkevalgte, for eksempel gruppeledere fra politiske partie,r inviteres eller representanter fra relevante fagutvalg. Representanter fra Østfold idrettskrets kan også inviteres. Ved votering ble forslagene fra Pedersen og Østensvig begge enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Rådmannen gis fullmakt til å inngå samarbeidsavtale med HIR. 2. I samarbeidsavtalen, s.2, gjøres endring i ordlyden: I slike møter bør folkevalgte, for eksempel gruppeledere fra politiske partie,r inviteres eller representanter fra relevante fagutvalg. Representanter fra Østfold idrettskrets kan også inviteres. Saksutredning: Bakgrunn En samarbeidsavtale mellom kommune og idrettsråd bidrar til en klargjøring av viktige prinsipper og gjensidige forventninger til samarbeidet. Den sikrer bedre kontinuitet og forutsigbarhet for begge parter. Bidrar til å skape forståelse og respekt for hverandres synspunkter og arbeidsmåter. Idrettsrådet skal styrke idrettens rolle og rammevilkår i lokalsamfunnet. Hovedoppgavene her er: - Anleggsutvikling og prioritering - Sikring av arealer til idrettsanleggsformål - Universell utforming av anlegg - Gratis trening for barn og unge under 18 år Side35

36 Idrettsrådet skal foreta prioriteringer på vegne av idrettslagene og i samråd med Halden kommune. Følgende faste årlige rutiner er lagt opp mellom idrettsråd og kommune: Tilskuddsordninger: Idrettsrådet fordeler kommunalt driftstilskudd til lag og foreninger. Idrettsrådet uttaler seg om spillemiddelsøknader, slik at, kommunestyret er kjent med idrettsrådets prioriteringer. Planprosesser: Idrettsrådet har ansvar for tildeling av treningstid/bruk av kommunens idrettshaller og utendørs idrettsanlegg. Idrettsrådet er høringsinstans i forbindelse med rullering av kommuneplanen og kommunedelsplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Henvendelser fra det enkelte idrettslag ønskes fremmet gjennom HIR. I de tilfelle hvor henvendelsen kommer direkte til Halden kommune, anmodes saken sendt HIR for uttalelse før beslutning fattes. Begge avtaleparter påtar seg gjensidig løpende informasjonsplikt med hensyn på hendelser etc. som kan være av betydning for den annens parts oppgave. Kommunen forutsetter at HIR uttaler seg på vegne av den samlede idretten i kommunen så fremt annet ikke er avtalt. Budsjettprosesser: Idrettsrådet gis anledning til å gi idrettspolitiske innspill til budsjettsprossen i kommunen. Kommuneadministrasjonen informerer idrettsrådet om budsjetterte midler til idretten. Økonomisk støtte: Det gis kommunal støtte til idrettsrådets drift og utvikling. Evaluering: Det skal gjennomføres en årlig evaluering av samarbeidsforhold, relasjoner og resultater. Konklusjon Rådmannen gis fullmakt til å inngå samarbeidsavtale med HIR. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Jane Short Aurlien Stein Wilhelmsen Side36

37 Samarbeidsavtale mellom Halden Kommune og Halden Idrettsråd I alle kommuner med mer enn tre idrettslag bør det være et idrettsråd for idrettslag som er medlem av Norges idrettsforbund. Idrettsrådet er et samordningsorgan for idretten og valgt av idrettslagene i kommunen på årsmøte i idrettsrådet. Idrettsrådet skal være et idrettspolitisk organisasjonsledd med oppgaver primært på lokalt nivå. Målsetting: En samarbeidsavtale mellom kommune og idrettsråd bidrar til en klargjøring og gjensidige forventninger til samarbeidet. Den sikrer bedre kontinuitet og forutsigbarhet for begge parter. Bidrar til å skape forståelse og respekt for hverandres synspunkter og arbeidsmåter. Idrettsrådets rolle: Idrettsrådet skal arbeide for best mulig forhold for idretten i kommunen. Idrettsrådet skal være koordinator og en arena for samarbeidet mellom lagene, mellom lagene og de kommunale myndigheter og mellom lagene og idrettskretsen. Idrettsrådet skal styrke idrettens rolle og rammevilkår i lokalsamfunnet. Hovedoppgavene her er: - Anleggsutvikling og prioritering - Sikring av arealer til idrettsanleggsformål - Universell utforming av anlegg - Gratis trening for barn og unge under 18 år Side37

38 Idrettsrådet skal foreta prioriteringer på vegne av idrettslagene og i samråd med Halden kommune. Samarbeid mellom kommune og idrettsråd: Halden kommune v/rådmannen og Halden Idrettsråd skal ha minimum 2 møter i året. Disse avholdes hvert halvår (vår og høst) og har hovedfokus på handlingsplanen for idrett og kultur og rammebetingelser herunder vilkår og utfordringer. Dagsorden utarbeides i fellesskap. Halden kommune v/enhet for Idrett og kultur inviterer til møtene. I tillegg avholdes møte mellom idrettsrådet og kommunen ved rådmannen og ordfører, for å drøfte vilkår og utfordringer for idretten i kommunen. I slike møter kan også representanter fra Østfold idrettskrets inviteres og andre folkevalgte, for eksempel gruppeledere fra politiske partier eller representanter fra relevant fagutvalg. Møtet avholdes i september. Idrettsrådet inviterer til dette møtet. Enhet for kultur, idrett og mangfold innkaller til disse møtene. Samarbeidsrutiner: Følgende faste årlige rutiner er lagt opp mellom idrettsråd og kommune: Tilskuddsordninger: Idrettsrådet fordeler kommunalt driftstilskudd til lag og foreninger. Idrettsrådet uttaler seg om spillemiddelsøknader, slik at, kommunestyret er kjent med idrettsrådets prioriteringer. Planprosesser: Idrettsrådet har ansvar for tildeling av treningstid/bruk av kommunens idrettshaller og utendørs idrettsanlegg. Idrettsrådet er høringsinstans i forbindelse med rullering av kommuneplanen og kommunedelsplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Henvendelser fra det enkelte idrettslag ønskes fremmet gjennom HIR. I de tilfelle hvor henvendelsen kommer direkte til Halden kommune, anmodes saken sendt HIR for uttalelse før beslutning fattes. Begge avtaleparter påtar seg gjensidig løpende informasjonsplikt med hensyn på hendelser etc. som kan være av betydning for den annens parts oppgave. Kommunen forutsetter at HIR uttaler seg på vegne av den samlede idretten i kommunen så fremt annet ikke er avtalt. Budsjettprosesser: Idrettsrådet gis anledning til å gi idrettspolitiske innspill til budsjettsprossen. Side38

39 Kommuneadministrasjonen informerer idrettsrådet om budsjetterte midler til idretten. Økonomisk støtte: Det gis kommunal støtte til idrettsrådets drift og utvikling. Evaluering: Det skal gjennomføres en årlig evaluering av samarbeidsforholdog resultater. Fornyelse: Gjennomgang og evt. fornyelse av avtalen gjøres hvert 2 år. - NIF/ KS Brosjyren Når en pluss en blir mer enn to som veileder og grunnlag for samarbeidet mellom kommune og idrettsråd. Oppsigelse: Partene har en gjensidig oppsigelse av samarbeidsavtalen med en frist på 1 år. Halden kommune Halden Idrettsråd Ordfører Leder Side39

40 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Roar Vevelstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/ Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold 2015/ Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Fleridrettshall Remmen, Rapport fra arbeidsgruppen 2 Turnhall Remmen, Rapport fra arbeidsgruppen Ikke utsendte vedlegg Fleridrettshall Remmen Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Åsmund Bråtekas, Knut Nilsen, Anne-Beate Olaussen, Elin Cathrine Hagen, Lise Antonsen, Stein Wilhelmsen, Sven Stranger. Sammendrag av saken: Rådmannen skal, med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i sak PS 2014/66, kvalitetssikre det arbeidet den politisk nedsatte Flerbrukshallgruppa, har levert. Arbeidsgruppas mandat var spesifisert i flere punkter; sentralt i utredningsarbeidet skulle være spørsmål knyttet til hensiktsmessig organisasjonsform i forhold til både utbygging og drift samt finansiering av investeringen og driftsøkonomien av en ny hall. Bygging av en flerbrukshall med tre håndballbaner og en turnhall (fase 1), med en senere utbygging av svømme-/badeanlegg (fase 2), ville helt klart ha vært en positiv tilvekst for Haldenidretten og Haldens innbyggere. For rådmannen er det viktig at en realisering av dette prosjektet tilpasses kommunens økonomiske bæreevne. Arbeidsgruppas hovedrapport ble overlevert rådmannen i januar. Videre har rådmannen mottatt opplysninger vedrørende turnhall, som også er ment å ha med i fase 1 av en eventuell utbygging. Opplysningene kom på et så sent tidspunkt i saksfremstillingen at rådmannen kun unntaksvis referer til investeringen inkludert turnhall. Der det ikke gis annen opplysning er det fleridrettshallen uten turnhall som omtales. Turnhallen er imidlertid vurdert separat i et eget avsnitt «Idrettsparken på Remmen Turnhall». Side40

41 Rådmannen hadde en oppfatning av at kommunen skulle motta en klarere rapport med tydeligere vurderinger i forhold til mulige selskapsformer/organisasjonsform, anbefalt løsning, og finansiering. I saken er de ulike elementene i vedtaket fra PS 2014/66 behandlet av rådmannen. Elementene er sortert under Hensiktsmessig organisasjonsform o Selskapsstruktur som muliggjør spillemidler og mva o Krav til egenkapital i det nye selskapet o Forhold til regelverket om offentlige anskaffelser Finansiering o Finansiering i utbyggingsperioden og garantier for dette o Metode for kommunale bidrag struktureres gjennom kommunale eierposter Driftskostnader o Fremtidige driftskostnader og finansiering av disse Under det enkelte element er det en oppsummering av arbeidsgruppas rapport, rådmannens vurderinger og rådmannens konklusjon. Hensiktsmessig organisasjonsform Selskapsstruktur som muliggjør tippemidler og MVA Rådmannen konkluderer med at dette er mulig å få til gjennom å etablere aksjeselskap. Selskapets vedtekter må være tilpasset forutsetninger knyttet til eierstruktur, formål (ikke økonomisk gevinst) og utbyttepolitikk. Aksjeselskapet som etableres for å eie bygget leier ut bygget til et «drifts AS». Dette selskapet må viderefakturere foreninger for leie inkl. mva. Foreninger må på sin side kreve mva tilbake gjennom ordninger «mva-kompensasjon for frivillige lag og foreninger. Krav til egenkapital i det nye selskapet Formelt krav til aksjekapital er NOK ,- i henhold til aksjeloven 3-1. Uten at det er undersøkt antas at det kan være formålstjenlig å ha en høyere egenkapital ifht de låneopptak som eventuelt skal gjøres. Rådmannen mener derfor at det nivå som er pekt på i rapporten, 20-25% av investeringen, synes fornuftig. Forholdet til regelverket om offentlig anskaffelser Dersom det fattes beslutning om realisering av prosjektet og kommunen eller et kommunalt AS bidrar med midler, og summen av midler fra «det offentlige» utgjør mer enn 50%, må det også vurderes om bygge- og anleggskontrakten er underlagt regelverket om offentlig anskaffelse. Finansiering Finansiering i utbyggingsperioden og garantier for dette Rådmannen mener at alle investeringskostnader må medregnes/synliggjøres i prosjektet; tomtekostnad, tilknytningsavgifter, løst inventar, byggelånsrenter og ikke minst poster for uforutsett og reserve. Etter rådmannens vurdering vil dette bringe investeringskostnad opp i intervallet mkr eks mva. ( mkr eks mva inkl. turnhall), når de prisjusteres fra 2012-nivå. Finansieringen må langt på vei gjøres ved at etablert selskap tar opp byggelån, som konverteres til langsiktig lån ved ferdigstillelse. Til fratrekk kommer selvfølgelig egenkapital og tilskuddsmidler. Hva gjelder garantier, må kommunen garantere for eventuelle tippemidler, dvs garantere for at hallen benyttes til idrettsformål i 30 år. I motsatt fall må kommunen betale tilbake tippemidlene. Side41

42 Metode for at kommunale bidrag struktureres gjennom kommunale eierposter Rapporten peker på «sale and lease back» som modell for å frigjøre kapital. I dette ligger at kommunen overfører bygninger med tilhørende gjeld til AS1. Kommunen tegner langsiktige leieavtaler med AS1. AS1 selger så bygget med leiekontrakt til AS2. AS1 innfrir gjeld, og betaler deretter ut utbytte til kommunen som eier. Alternativt kan AS1 finansiere bygging av fleridrettshall i et eget AS3. «Sale and lease back» er en velkjent modell for å frigjøre kapital. Det må imidlertid ikke glemmes at kommunen påtar seg en betydelig leieutgift som i dag ikke eksisterer. Denne leieutgiften må skaffes rom til i kommunens driftsbudsjett, gjennom omprioritering. Driftskostnader Fremtidige driftskostnader og finansiering av disse Rådmannen vurderer driftsutgifter til årlig 7,2 mkr eks mva og driftsinntekter til 3,0 mkr årlig. Netto utgift for kommunen vil med det utgjøre 4,2 mkr årlig. Kapitalutgifter er ikke medberegnet i utgiftene. Sluttvurdering Uavhengig av selskapsstruktur, om bygging realiseres gjennom etablering av en rekke AS er, samvirkelag eller kommunen selv, vil det til syvende og sist være Halden kommune som blir sittende med økonomisk, juridisk og moralsk risiko. Bruken av midler, både investeringsmidler og drift, må derfor vurderes opp mot andre behov kommunen har de nærmeste årene knyttet til utøvelse av sin primærvirksomhet. Kommunestyret har videre i sitt vedtak i sak PS 2014/66, en forutsetning om at det ikke skal være direkte tilskudd fra kommunen til ny flerbrukshall. Rådmannen kan ikke se at det er mulig å realisere prosjektet uten en betydelig kommunal innsats og risiko. Rådmannens innstilling: Med bakgrunn i den økonomiske risikoen som påføres Halden kommune, foretas det ikke utbygging av flerbrukshall m/turnhall på Remmen på nåværende tidspunkt. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Per Kristian Dahl (AP) ba om bekreftelse på at saken også ville bli behandlet i kommunestyret. Dette ble bekreftet av ordfører. Jan-Erik Erichsen (H) fremmet forslag til vedtak: Rådmannens innstilling fremmes, med tillegg av: Formannskapet ber om at saken behandles i Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold og at utvalgets behandling følger med saken til kommunestyret. Per Kristian Dahl (AP) fremmet forslag til vedtak: 1. Arbeidsgruppen arbeider videre med organisering, selskapsform, tilskuddsforhold og finansiering med sikte på å utarbeide konkrete forslag som reduserer kommunens eksponering. 2. Administrasjonen i kommunen arbeider videre med tomtespørsmål kjøp/leie, kommunale avgifter avklaring av fordeling, Statsbygg frigjøring av Side42

43 kapital/driftsutgifter, Statens vegvesen fotgjenger-/undergang og reguleringen av området. 3. Arbeidsgruppen arbeider videre med å få både høyskolen og fylkeskommunen til å medvirke i prosjektet. 4. Arbeidsgruppen arbeider videre med svømmeanlegget fase 2, slik at nødvendige forhold blir avklart med offentlig myndighet. 5. Det foreslås at formannskapet tar en befaring til både Elverum og Hamar for å se på idrettsanleggene der og får en innføring i finansiering og driftsavtalene mellom driftsselskap og kommune. Ved votering ble det avgitt 8 stemmer for forslaget fra Erichsen (H, V, KrF, SP, MDG) mot 7 stemmer for forslaget fra Dahl (AP, SV, FrP). Forslaget fra Erichsen vedtatt. Vibeke Julsrud (MDG) ba om protokolltilførsel: Miljøpartiet støtter bygging av ny hall, men er uenig i plasseringen. Både miljømessig og samfunnsøkonomisk er en plassering i sentrum mest hensiktsmessig, f.eks. på Os. Vedtak: Med bakgrunn i den økonomiske risikoen som påføres Halden kommune, foretas det ikke utbygging av flerbrukshall m/turnhall på Remmen på nåværende tidspunkt. Formannskapet ber om at saken behandles i Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold og at utvalgets behandling følger med saken til kommunestyret. Protokolltilførsel fra Vibeke Julsrud (MDG): Miljøpartiet støtter bygging av ny hall, men er uenig i plasseringen. Både miljømessig og samfunnsøkonomisk er en plassering i sentrum mest hensiktsmessig, f.eks. på Os. Saksprotokoll i Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Behandling: Per Magnus Sandsmark (V) fremmet rådmannens innstilling. John Østensvig (Ap) fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Arbeidsgruppen arbeider videre med organisering, selskapsform, tilskuddsform og finansiering med sikte på å utarbeide konkrete forslag som reduserer kommunens eksponering. 2. Administrasjonen i kommunen arbeider videre med tomtespørsmål kjøp/leie, kommunale avgifter avklaring av fordeling Statsbygg frigjøring av kapital/driftsutgifter, Statens vegvesen fotgjenger-/undergang og regulering av området. 3. Arbeidsgruppen arbeider videre med å få både høyskolen og fylkeskommunen til å medvirke i prosjektet. 4. Arbeidsgruppen arbeider videre med svømmeanlegget fase 2, slik at nødvendige forhold blir avklart med offentlig myndighet. Ved votering fikk Sandsmarks forslag 5 stemmer (V, H, MDG, SP) og Østensvigs forslag 4 stemmer (AP). Forslaget fra Sandsmark vedtatt. Side43

44 Vibeke Julsrud (MDG) ba om protokolltilførsel: Miljøpartiet støtter bygging av hall, men er uenig i plasseringen. Både miljømessig og samfunnsøkonomisk er en plassering i sentrum mest hensiktsmessig, for eksempel på Os. Vedtak: Med bakgrunn i den økonomiske risikoen som påføres Halden kommune, foretas det ikke utbygging av flerbrukshall m/turnhall på Remmen på nåværende tidspunkt. Protokolltilførsel fra Vibeke Julsrud (MDG): Miljøpartiet støtter bygging av hall, men er uenig i plasseringen. Både miljømessig og samfunnsøkonomisk er en plassering i sentrum mest hensiktsmessig, for eksempel på Os. Saksutredning: Bakgrunn Rådmannen har gjennom vedtak i kommunestyret i juni 2014, fått i oppgave å kvalitetssikre det arbeidet den politiske nedsatte arbeidsgruppen har levert i forbindelse med bygging av flerbrukshall. Kvalitetssikringen bygger på punkter i vedtatt i sak PS 2014/66-Fleridrettshall, Remmen. Vedtak: 1. Kommunestyrets vedtak i sak PS 2011/60 opprettholdes. 2. Bygging av ny Allbrukshall, heretter kalt Fleridrettshall, gjennomføres i regi av eget frittstående selskap som skal stå som utbygger, framtidig eier og driftsselskap. Oppdeling i flere underenheter kan gjøres om dette er hensiktsmessig, så lenge alle eiere er enige i dette. 3. Det er en forutsetning at det nye selskapet skal etableres i samarbeid med idrettslag og idrettsrådet, der Halden kommune skal være minoritetseier. 4. Det nedsettes egen arbeidsgruppe bestående av aktuelle aktører, herunder fra idretten/idrettsrådet, næringslivet og tverrpolitisk, for å avklare selskapsform og eierstruktur som tilfredsstiller krav for at prosjektet tildeles Tippemidler og kommer inn under ordningen for MVA-kompensasjon til frivillige organisasjoner. I tillegg skal arbeidsgruppen avklare følgende: a. Krav til egenkapital det nye selskapet. b. Alle parter/investorer og deres forpliktende eierandel i det nye selskapet, herunder idrettslag og idrettsrådets samlede investering i selskapet. c. Finansiering i utbyggingsperioden og garantier for dette. d. Fremtidige driftskostnader og finansieringen av disse, herunder det årlige bidraget de ulike brukerne kan og må forvente å forplikte seg til etter ferdigstilling. e. Metode for at kommunalt bidrag struktureres gjennom kommunale eierposter i bygg/anlegg og aksjeselskaper på en slik måte at Halden kommunes direkte utlegg bortfaller. 5. Arbeidsgruppen framlegger forslag for kommunestyret etter avklaringer gjennomført i pkt. 4 og etter en forutgående gjennomgang og kvalitetssikring av administrasjonen, herunder de juridiske og økonomiske konsekvensene forslaget medfører for Halden kommune. Side44

45 6. Det nye selskapet søkes etablert umiddelbart etter eget vedtak i kommunestyret, og forestår deretter videre planlegging, finansiering og gjennomføring av prosjektet som følge av vedtatte plan og krav. Vedtekter utformes i hht vedtatte plan og krav og det inngås en forpliktende aksjonæravtale med alle involverte eiere. I vedtaket fra juni, vises til vedtak i kommunestyret i 2011: Vedtak: 1. Kommunestyret slutter seg til utviklingsplanen for Remmen og ber rådmannen utarbeide forprosjekter for de enkelte deler i utviklingsplanen. 2. Før igangsetting framlegges delprosjektene med kostnadsoverslag, forslag til finansiering samt organisering av prosjektet til politisk behandling. 3. Rådmannen bes basere finansieringen av enkeltprosjektene både på kommunal, statlig og privat medfinansiering. 4. Den delen av prosjektet som er knyttet til forskningsparken forutsettes igangsatt av selskapet Halden Uvikling AS når nødvendige leiekontrakter er inngått. Avgrensning av oppgaven Oppgaven er spesifisert i punkt 5 i vedtak fra juni 2014: 5. Arbeidsgruppen framlegger forslag for kommunestyret etter avklaringer gjennomført i pkt. 4 og etter en forutgående gjennomgang og kvalitetssikring av administrasjonen, herunder de juridiske og økonomiske konsekvensene forslaget medfører for Halden kommune. Med bakgrunn i punkt 5, er det altså arbeidsgruppas utredninger og konklusjoner i punkt 4, og den fremlagte underdokumentasjon dette bygger på som skal kvalitetssikres av rådmannen. Når saken «Fleridrettshall, Remmen» var til ny behandling i Kommunestyret i juni 2014, var saken satt på dagsorden uten administrativ utredning. Rådmannen har imidlertid gjennom dialog med ordfører fått avklart at det gjennom kommunestyrets vedtak fra juni 2014 sak PS 2014/66, også er ment at rådmannen skal vurdere hvorvidt en hall skal bygges på Remmen på nåværende tidspunkt. Overlevering av materiale og dialog med arbeidsgruppa i prosessen Arbeidsgruppas utredning er registrert inn i postmottak Her bes det også om et overleveringsmøte slik at gruppa kan redegjøre nærmere for de ulike konklusjoner. Utredningen er i det videre kalt «Rapporten». Overleveringsmøte ble avholdt Rapporten er vedlagt i vedlegg 1. I møte ble det ikke fremlagt noe nærmere redegjørelser fra arbeidsgruppa, ei heller noen underdokumentasjon til Rapporten og dens konklusjoner. Enkelte spørsmål ble imidlertid stilt fra rådmannens side og besvart av arbeidsgruppa, uten at rådmannen hadde gått i dybden på dette i forkant, jf møtets intensjon. Rapporten er komplettert med egne vedlegg knyttet til turnhall, som også er ment realisert i byggetrinn 1. Rådmannen registrerer at arbeidsgruppa har foretatt endringer av prosjektet sett ifht de opprinnelige tegningene som lå til grunn i vedtaket fra På overleveringsmøtet ble det stilt spørsmål om hvorvidt idrettslag hadde vært med i denne endringsprosessen, eller om gruppa selv hadde foretatt justeringer, hvorpå det ble svart at arbeidsgruppa selv hadde foretatt disse endringene. I det videre arbeidet vil det være viktig at det rettes forespørsel til kulturdepartementet, om hvorvidt anlegget fremdeles kvalifiserer til tippemidler. Side45

46 I mars mottok rådmannen invitasjon fra idrettsrådet, om å bli med på en befaring ved Risenga idrettspark i Asker. Rådmannen var med på denne befaringen som fant sted 18.mars. Vurdering av de ulike elementer i PS 204/66 - punkt 4. Arbeidsgruppens sammensetning: Kommunestyrets vedtak i fht arbeidsgruppens sammensetning er «Det nedsettes egen arbeidsgruppe bestående av aktuelle aktører, herunder fra idretten/idrettsrådet, næringslivet og tverrpolitisk» Rådmannens vurdering: Det fremkommer i oversikten over arbeidsgruppa, at næringslivet ikke har vært representert inn i arbeidet. Dette ble bekreftet på overleveringsmøtet Konklusjon: Arbeidsgruppa har ikke hatt den sammensetning kommunestyret vedtok. Vurdering av organisasjonsform Selskapsstruktur som muliggjør tippemidler og mva-kompensasjon I kommunestyrets vedtak fra juni 2014 står «Det nedsettes en egen arbeidsgruppe, for å avklare selskapsform og eierstruktur som tilfredsstiller krav for at prosjektet tildeles Tippemidler og kommer inn under ordningen for MVA- kompensasjon til frivillige organisasjoner.» Rådmannen har ikke funnet en endelig vurdering og konklusjon av dette i Rapporten. Rapporten peker imidlertid på samvirkemodell og aksjeselskap som de to mest aktuelle organisasjonsformer. Videre sies det i Rapporten at Halden kommune uansett modell må være en betydelig eier. Rådmannens vurdering: Vurdering av krav for at prosjektet kan tildeles spillemidler Det foreligger en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning fra kulturdepartementet av skissen til fleridrettshall som ble utarbeidet i 2011/2012. Denne har varighet fram t.o.m , men kan søkes forlenget. Det er imidlertid nå i den fremlagte rapporten gjort endringer i prosjektet, og Utstillingsplassen eiendom AS, mener at det må tas kontakt med departementet for å få en verifisering av forhåndsgodkjennelsen. Rådmannen mener dette vil være viktig å gjennomføre raskt etter et eventuelt vedtak om å fortsette arbeidet med hallprosjektet. Den idrettsfunksjonelle forhåndsgodkjenningen som foreligger gir ingen garanti for tilskudd av spillemidler, men må foreligge før byggearbeidene starter og gir en rett til å søke om tilskudd fra spillemidlene. Kulturdepartementet angir hvilke krav som må være tilstede for å kunne bli tildelt tilskudd i «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2014». I bestemmelsene fremkommer det at selve selskapsstrukturen ikke er den viktigste faktoren, men at utformingen av vedtektene må oppfylle visse krav fra departementet. Dette betyr at bygget kan realiseres og motta tilskudd både i en samvirkemodell, aksjeselskapsmodell og i en kommunal drift. Side46

47 Det sentrale uavhengig av selskapsstruktur, er at bygget må være til idrettslige formål og foretaket kan ikke ha til formål å gi medlemmene økonomisk gevinst. Foretakets overskudd må i sin helhet anvendes til det idrettslige formålet og det kan ikke foretas utdelinger til andre. Det er videre et krav at mer enn 50 % av den samlede andelskapitalen /aksjekapital til enhver tid innehas av kommunen, idrettslag eller øvrige sammenslutninger som kan være søker om tilskudd. Dersom fleridrettshallen skal oppføres og driftes av et samvirkeforetak eller aksjeselskap må kommunen i henhold til bestemmelsene om tilskudd, stille en selvskyldnergaranti for tilbakebetaling av tildelte og utbetalte spillemidler ved eventuelle misligholdelse fra tilskuddsmottaker. Garantien krever godkjenning fra Fylkesmannen. Konklusjon Investeringsprosjektet vil, dersom eierforhold og utbyttepolitikk forholder seg til forutsetningene nevnt over, kvalifisere til å kunne søke om spillemidler. (Eierandel til Kommune/lag, Utbyttepolitikk og disponering av overskudd). Vurdering mva- kompensasjon for frivillige organisasjoner Ordningen med mva- kompensasjon for frivillige organisasjoner er regulert i forskrift om momskompensasjonsordning. Målgruppen for ordningen er frivillige organisasjoner som innfrir vilkårene for registrering i Frivillighetsregisteret, jf. frivillighetsregisterloven 3 og 4: 1. demokratiske ikke-økonomiske foreninger 2. tros- og livssynsorganisasjoner som ikke omfattes av punkt a. 3. stiftelser, jf. stiftelsesloven 4 tredje ledd, der frivillig innsats utgjør en viktig del av stiftelsens virksomhet. Målgruppen må i tillegg fylle øvrige vilkår for å kunne søke, jf. forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner. Forskriftens 5 beskriver målgruppen for ordningen, jfr. avsnitt over om registrering i Frivillighetsregisteret. Det gis samtidig en oversikt over begrensningene ved at det blant annet ikke gis kompensasjon for merverdiavgiftskostnader i følgende virksomheter: «a) virksomhet som er organisert av det offentlige og eller har en direkte eller indirekte tilknytning til det offentlige gjennom at stat, fylkeskommune eller kommune kan påvirke deler av virksomheten for eksempel ved innsettelse av styremedlemmer eller har muligheter til å legge sterke føringer for virksomheten på annen måte» Tilskuddsordningen skal gi kompensasjon for merverdiavgift etter søknad fra frivillige organisasjoner innenfor bevilgningen det enkelte år. Dersom bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortningen være lik for alle innvilgede søknader, jfr. forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner 1, 2. ledd. Rett til fradrag for mva / rett til momskompensasjon Halden kommune og kommunale foretak har etter lov om kompensasjon for merverdiavgift med tilhørende forskrift rett til fradrag/ kompensasjon for merverdiavgift knyttet til bygging av idrettshaller. Dersom kommunens egen bruk av hallen er mindre enn 95% må imidlertid bygget i seg selv registreres som avgiftspliktig. I en slik situasjon skal leie fra kommunen / KF faktureres Side47

48 med mva. Leietaker kan få fradrag etter mva-loven eller mva- kompensasjon for frivillige organisasjoner avhengig av organisasjonsform. Dersom et eierselskap organiseres som aksjeselskap vil selskapet ha rett til fradrag etter ordinære regler for merverdiavgift. I en slik situasjon vil imidlertid selskapet måtte fakturere husleie med mva til leietaker. Dersom Halden kommune er leietaker, vil Halden kommune ikke være berettiget kompensasjon for dette. Dersom Halden kommune oppretter et «driftsselskap AS», vil dette selskapet ha rett til fradrag. Selskapet må imidlertid leie ut med mva til leietakere. De frivillige lag og foreningene må da søke kompensasjon i fht forskrift om kompensasjon for frivillige lag og foreninger. Hvorvidt man får 100 % refusjon vil være avhengig av innkomne søknader på landsbasis sett i forhold til regjeringens bevilgning. Et samvirkeforetak vil være omfattet av tilsvarende regelverk som et aksjeselskap. Dersom kommunestyret velger å fortsette arbeidet med å realisere en fleridrettshall på Remmen vil rådmannen på det sterkeste anbefale at det gjøres en grundig gjennomgang av mva regelverket på et tidligst mulig stadium. Rådmannen har vært i kontakt med miljøer med høy kompetanse innen området, men selv etter disse undersøkelsene fremstår regelverket som uklart. Konklusjon Prosjektet vil utløse rett til mva- fradrag dersom bygge- og driftsprosjektet organiseres som AS er eller samvirkemodeller. Disse organisasjonene vil imidlertid måtte leie ut inkl. mva, og de leietakere som er definert som frivillige lag og foreninger, vil måtte søke mva- kompensasjon gjennom egen ordning, mva- kompensasjon for frivillige foreninger. En 100% refusjon avhenge av stortingets bevilgede rammer til mva- kompensasjon til frivillige organisasjoner, og eventuelt avkortes i forhold til denne. Krav til egenkapital i det nye selskapet (punkt 4a) Det beskrives i Rapporten at utbygging og drift av den nye fleridrettshallen skjer i et eget selskap og da fortrinnsvis i et samvirkeselskap. Arbeidsgruppen har i sitt anslag angitt at det bør påregnes en egenkapital på ca 20-25%. I Rapporten beskrives det videre at Halden kommune vil måtte bidra med majoriteten av kapitalbehovet og trolig være den som garanterer mot kreditor for fremmedkapitalen. Det forutsettes i arbeidsdokumentet at Halden kommune er ansvarlig for låneopptak. Rådmannens vurdering: Det er i lov om samvirkeforetak 25 ikke et spesifikt krav til minstebeløp for egenkapital. Egenkapitalen skal være forsvarlig ut i fra virksomhetens omfang og risiko. Spørsmålet blir da hva som anses som forsvarlig egenkapital i forhold til virksomhetens omfang og risiko. Forsvarlig innebærer blant annet at selskapet må kunne drive sin virksomhet uten innblanding fra kreditorer. I et aksjeselskap er det i aksjeloven 3-1 krav til minstebeløp for aksjekapital, kr ,-. Aksjekapitalen bør imidlertid være forsvarlig ut fra virksomhetens omfang og risiko. I det lys at Halden kommune må bidra med majoriteten av kapitalbehovet for realisering av hallen, vil det være Halden kommune som vil bære den største risikoen dersom fleridrettshallen ikke kan oppfylle sine økonomiske forpliktelser. I tillegg til å vurdere fleridrettshallens betalingsevne vil derfor kreditor også vurdere Halden kommunes betalingsevne. Risikobildet vil sannsynligvis være lavere for kreditor med en kommunal garanti enn uten. Side48

49 Et sentralt element i vurderingen av egenkapitalen vil være om driften av hallen er gjennomførbar i forhold til driftsbudsjettet som foreligger. Det forutsettes i arbeidsdokumentet at Halden kommune er ansvarlig for låneopptak. For kommunen som lånesøker foreligger ikke noe krav om egenkapital, på den annen side er det regulert i kommunelovens 50 hvilke formål kommunen kan ta opp lån til. Det følger av kommunelovens 50 at kommunen kun ta opp lån til eget bruk. Kommunen har derfor ikke anledning til å ta opp lån på vegne av et selskap. Dersom fleridrettshallen som selskap selv oppfører bygget og er ansvarlig for finansieringen vil kreditor vurdere virksomhetens omfang og risiko. Sentralt vil da være vurderingen av sannsynligheten for at selskapet vil kunne oppfylle sine betalingsforpliktelser til kreditor. I dette bildet vil et visst nivå på egenkapitalen være en nødvendig sikkerhet for kreditor dersom fleridrettshallen som selskap ikke kan oppfylle forpliktelsene. Konklusjon: Uavhengig av selskapsstruktur mener rådmannen at en egenkapital på %, som beskrives i Rapporten, vil være nødvendig for å kunne muliggjøre øvrig finansiering. I fht et eventuelt driftsselskap mener rådmannen at også dette vil være i behov av egenkapital i form av likvide midler. Dette for å kunne ha tilstrekkelig likviditet. Alle parter/investorer og deres forpliktende eierandel i det nye selskapet, (Punkt 4b) Rapporten peker på to alternative modeller, Samvirkeforetak og Aksjeselskap. Innenfor disse to modellene finner vi investorene med sine forpliktende eierandeler. Rapporten konkluderer relativt tidlig med at uansett valg av «selskapsmodell» vil Halden kommune måtte være en aktiv eier og forvalter. Ingen investorer eller parter er nevnt utover «Halden idrettsråd» og et antall idrettslag/foreninger, som vil gå inn på eiersiden. Omfanget er ikke beskrevet, hverken på eiereller investorsiden. Det fremgår i Rapporten at idretten må eie mer enn 51% både i et samvirkeselskap og i AS grunnet MVA-regler. Det fremgår videre at dersom det etableres et aksjeselskap med idretten som majoritetsaksjonær vil en betydelig andel egenkapital fremskaffes, der dette vil utgjøre i størrelsesorden MNOK. Rådmannen antar at disse summene relateres til MVAkompensasjon/Fritak. I Rapporten foreligger ikke dokumentasjon på at konkrete fremtidige eiere har forpliktet seg. Det fremgår ikke hvordan eller på hvilket tidspunkt slike avtaler/forpliktelser skal fremlegges. Rådmannens vurderinger: Brev fra Halden idrettsråd til formannskapet av 14. oktober 2014 tilkjennegir at samtlige foreninger, medlemmer i Halden idrettsråd, har sluttet seg til prosjektgjennomføringen. Det kan imidlertid ikke tolkes eller behandles som dokumentert at dette forplikter de enkelte lag/foreninger til å gå inn som eiere i hallen. Det foreligger ikke vedtak fra styrer i lagene som dokumenterer en hensikt om å tre inn som eiere av hallen. Ved en samvirkemodell må Halden Idrettsråd med sine medlemmer, eller hver enkelt idrettsforening med sine medlemmer, inngå forpliktende avtaler. Både i fht eierrollen og driftsrollen. Idrettslag og idrettslags virksomhet er ofte basert på få ildsjelers rolle og engasjement og innsats. Forpliktende avtaler med foreninger med ofte høyt gjennomtrekk av tillitsvalgte og liten robust økonomi, er lite å basere en investering med tilhørende økonomiske forpliktelser over en 60-årsperiode. Risikoen vil være for høy og alltid falle tilbake til kommunen. Side49

50 Konklusjon: Dersom prosjektet skal realiseres, vil rådmannen anbefale at dette gjøres gjennom etablering av aksjeselskaper. Forholdet til regelverket om offentlige anskaffelser (punkt 4..) Anskaffelsesforskriften kommer til anvendelse når visse bygge- og anleggskontrakter og tilhørende tjenestekontrakter tildeles av andre enn offentlige oppdragsgivere forutsatt at kontrakten er direkte subsidiert med mer en 50 %, jf. anskaffelsesloven 2 (1) tredje punktum og anskaffelsesforskriften 1-2 (3). Kontrakter som omfattes er følgende: Kontrakter som nevnt i anskaffelsesforskriften vedlegg 1 (liste over forskjellige former bygge- og anleggsarbeid) kategori 3. Kontrakter som gjelder sykehus, idretts-, rekreasjons- og fritidsanlegg, skole- og universitetsbygninger og bygninger til forvaltningsformål. Selv om finansieringen ikke overstiger 50% av kontraktsverdien, kan anskaffelser gjennomført av private aktører falle innenfor dersom anskaffelsen i realiteten gjennomføres på vegne av oppdragsgiver. (Marianne H. Dragsten, «offentlige anskaffelser, regelverk, praksis og løsninger»). Dersom det fattes beslutning i Halden kommune om å bidra med kommunale midler må det derfor også vurderes hvorvidt bygge- og anleggskontrakten er underlagt regelverket om offentlige anskaffelser. I denne sammenheng vises det også til forslaget om å delvis finansiere fleridrettshallen med midler fra Norsk Tipping, som er et offentligrettslig organ i henhold til nevnte regelverk. Det vises til forskrift om offentlige anskaffelser 1-2, 1., 2. og 3. ledd: «1-2. Hvem som er omfattet av forskriften (1) Denne forskrift gjelder statlige, kommunale, fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer og sammenslutninger dannet av en eller flere av disse. (2) Et offentligrettslig organ er ethvert organ: a. som tjener allmennhetens behov og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter, og b. som er et selvstendig rettssubjekt og c. som i hovedsak er finansiert av myndigheter eller organer som nevnt i første ledd, eller hvis forvaltning er underlagt slike myndigheters eller organers kontroll, eller som har et administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan der over halvparten av medlemmene er oppnevnt av slike myndigheter eller organer. (3) Forskriften gjelder også når bygge- og anleggskontrakter og tilhørende tjenestekontrakter tildeles av andre enn oppdragsgiver som nevnt i første eller annet ledd, forutsatt at de er direkte subsidiert med mer enn 50 prosent. Dette gjelder likevel bare kontrakter som nevnt i vedlegg 1 (liste over forskjellige former for bygge- og anleggsarbeid) kategori 3 eller kontrakter som gjelder sykehus, idretts-, rekreasjons- og fritidsanlegg, skole- og universitetsbygninger og bygninger til forvaltningsformål. Oppdragsgiver skal gjøre støttemottaker oppmerksom på denne bestemmelsen.» Finansiering Finansiering i utbyggingsperioden og garantier for dette (Punkt 4c) Rapporten peker på følgende finansieringsbehov; Side50

51 1. Byggelån 2. Annet lån 3. Egenfinansiering Det er ikke tatt noe klart standpunkt i Rapporten til finansiering i utbyggingsperioden. Det fremkommer på den ene siden at det vil være nødvendig med en egenkapital på %, på den andre siden fremkommer det forslag om sale & leaseback av kommunale bygninger som vil frigjøre kapital som kan benyttes til finansiering nærmest i sin helhet. Rådmannens vurderinger: Uansett hvilken metode som velges er det Halden kommune, direkte eller indirekte, som vil finansierer en vesentlig del av utbyggingen. Rapporten viser til en grunnkalkyle på 144,4 mkr. Rådmannen vil knytte følgende kommentarer til kalkylen, etter samtale med konsulent/rådgiver: Det er et renommert firma som har vært med i utarbeidelse av kalkyler. Rådmannen går derfor ikke i detalj i disse. Dersom man skal gå videre i prosessen anbefales at det foretas en usikkerhetsanalyse. Kalkylen er i 2012 priser. Statesikk hos SSB viser at byggekostnader har hatt en vekst på ca 6,5 % fra medio 2012 til Utgifter til kjøp av tomteareal, infrastruktur, løst inventar og tilknytningsavgifter er ikke med i kalkylen. Rådmannen mener disse kostandene må innarbeides. Det er ikke tatt høyde for reservepost og uforutsette utgifter. Normalt sett utgjør to størrelser ca 10% i en kalkyle. Dette bør også medregnes i kalkylen. Det er ikke beregnet byggelånsrenter i kalkylen. Konklusjon: Rådmannen anser med bakgrunn i ovennevnte at kalkylen bør gjøres fullstendig, for å få et totalbilde over en eventuell investering. Uten å gå inn i detaljer vil investeringskostnaden med bakgrunn i ovennevnte ligge på «nedre nivå» 195 mkr eks mva. og «øvre nivå» 227 mkr eks mva. (Kostander for turnhall ikke inkludert. Denne kostnaden utgjør om lag 24 mkr. ) Dette fremkommer slik: Grunnkalkyle Nedre nivå (avrundet) Ikke veggfast inventar Prisvekst, 6,5 % fra Reserve / Uforutsett (10%) Andel infrastruktur Tomtekostnad Byggelånsrente Sum Øvre nivå blir med dette ca kr ,-. Risiko for fullføring av prosjekt Dersom fleridrettshallen oppføres i regi av et selskap vil selskapet bære risikoen for ferdigstillelse av prosjektet. Ut i fra forelagte opplysninger fremkommer det likevel at Halden kommune vil finansiere hoveddelen av prosjektet og dermed vil være den som bærer størst risiko. Side51

52 Dersom Halden kommune skal oppføre og eie fleridrettshallen vil det også være Halden kommune som bærer risikoen ved eventuelle økonomiske avvik i forbindelse med oppføringen av hallen. Metode for at kommunalt bidrag struktureres gjennom kommunale eierposter i bygg/ anlegg og aksjeselskaper på en slik måte at Halden kommunes direkte utlegg bortfaller (Punkt 4e) Rapporten har foreslått en ordning med «sale and lease back» av aktuelle kommunale eiendommer, der eiendommer overføres egne selskaper. Selskaper overføres til markedstakst og med tilhørende gjeld til objektet. Differansen mellom disse verdiene foreslås å hentes ut. Det er i Rapporten peker på to muligheter til å benytte denne; Som direkte kapital til finansiering av flerbrukshall Som utbytte til Halden kommune, for å nedbetale akkumulert underskudd, slik at kommunen kommer i en posisjon hvor den kan stille nødvendige garantier for låneopptak, eller selv oppta lån. Rapporten peker på et behov for kapital knyttet til direkte finansiering av flerbrukshallen på mkr avhengig av størrelsen på egenkapital. Rådmannens vurderinger: Legges rådmannens vurderinger i saken til grunn, er behovet for å hente ut kapital på mkr, dersom egenkapitalen er 50 mkr og finansieres av refundert mva. Dersom meningen er å komme i en posisjon der kommunen igjen kan stille garantier / ta opp lån, vil hele det akkumulerte underskuddet nedbetales, dvs et kapitalbehov gjennom utbytte på 280 mkr. Videre - hva frigjorte midler benyttes til, er uavhengig av selve prinsippet i «sale and leasback». Prinsippet i «sale and lease back avtaler» («selge og leie tilbake avtaler») er at en virksomhet, her kommunen, selger et eller flere av sine aktiver til leasingselskapet, og deretter leaser det samme aktiv tilbake. I dette tilfellet er de foreslåtte aktivene, aktuelle kommunale eiendommer. Som eksempel, dersom Strupe skole blir solgt for 100 mkr. Ny eier skal betjene lån og renter, og skal ha en avkastning. La oss anta at ny eier vil ha en leie tilsvarende 6% av investert beløp. Kommunen vil da årlig måtte betale 6 mkr i leie. Denne leieutgiften er ikke budsjettert i dag, og må omprioriteres fra annen drift. Den umiddelbare fordelen ved «sale and lease back» er, at kommunen får mulighet til å frigjøre likviditet, som er bundet opp i de aktuelle eiendommene. Dette kan i mange tilfeller være fornuftig, men dersom det gjøres er det viktig å vurdere bruken av frigjorte midler. En frigjøring for å øke driftsnivået er etter rådmannens vurdering ikke heldig og anbefales ikke i den situasjonen kommunen er i. En annen ulempe og betenkeligheten ved en slik måte å fremskaffe likviditet på, er innbyggernes svekkede muligheter til å se kommunens reelle økonomiske situasjon. En leaseback avtale vil fort sees på som en finansiell leasing, og en slik avtale skal etter kommunelovens håndteres som et låneopptak bokføringsmessig sett. Fylkesmannen må også godkjenne denne type økonomiske transaksjoner, jf kommunelovens 50 med tilhørende kommentarer. «Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Det kan ikke tas opp lån etter første punktum for den delen av anskaffelseskost som tilsvarer rett til kompensasjon for merverdiavgift etter lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Det kan kun tas opp lån til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet.» Side52

53 Av kommentarene til kommuneloven fremgår det at loven ikke er til hinder for at investeringsobjekter som nevnt i 50 nr. 1 anskaffes ved finansiell leasing. At slik finansiell leasing skal betraktes som låneopptak er klart lagt til grunn i departementets brev av 2.mars 1995, jf. også i denne sammenheng Ot.prp. nr. 58 ( ) s. 38. Kommunen må også ha godkjenning av fylkesmannen for å lovlig kunne inngå langvarige leieavtaler (avtaler som kan påføre kommunen utgifter utover de fire neste budsjett år) i henhold til kommuneloven. Av kommunelovens 60 fremgår: «1. Vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen eller fylkeskommunen utgifter ut over de fire neste budsjettår, er ikke gyldig før det er godkjent av departementet, dersom: a. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet, b. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen, c. kommunestyret eller fylkestinget etter 48 nr. 4 har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt, (991) eller d. kommunen eller fylkeskommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd. (992) 2. Dersom et av vilkårene i første ledd bokstav a-d er oppfylt, skal departementet føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets eller fylkestingets budsjettvedtak. (993) 3. Departementet skal opprette) et register(over alle kommuner og fylkeskommuner som er underlagt godkjenning. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med det som er registrert i registeret, og få utskrift av dette. 4. Inntil den enkelte kommune eller fylkeskommune er registrert i registeret, kan departementet ikke iverksette godkjenning etter nr. 1.) I forhold til rettsregler som lar det være avgjørende for tredjepersons rettsstilling om denne kjente til eller ikke kjente til et forhold, anses det som er registrert etter denne bestemmelse for å ha kommet til tredjepersons kunnskap. 5. Kommuner og fylkeskommuner som inngår kontrakter som krever godkjenning, må orientere sine medkontrahenter om at de er satt under betinget kontroll og godkjenning.» Offentlig Privat Samarbeid (OPS) I prosessen har det etter det rådmannen kan se, også vært diskutert en form for OPS-samarbeid, der kommunen inngår en langsiktig leieavtale med en privat utbygger. Dette er imidlertid ikke omtalt konkret i Rapporten. Et eventuelt OPS må uansett ut på konkurranse, da en OPS-kontrakt er underlagt regelverket om offentlig anskaffelser. Dersom en OPS-løsning velges, vil private stå for utbygging og finansiering, med en avtale med kommunen om leie. I en slik løsning, vil kommunen ikke være i behov av å frigjøre kapital for å finansiere en utbygging, men det må frigjøres omlag 11 mkr årlig i drift for å betjene leien, Side53

54 avhengig av selskapets krav til forrentning. I tillegg vil driftskostnader, netto 4,2 mkr, måtte frigjøres. Konklusjon: «Sale and lease back» er en kjent metode som er brukt i flere sammenhenger av andre for å frigjøre kapital. Ved en fremskaffing av kapital ved «sale and lease back» er det uansett kommunens midler som reelt sett benyttes som bidrag/finansiering. Gjennom etablering av selskaper, bidrar dette til at det ikke blir en direkte overføring fra kommunen. Kommunen vil få langvarige utgifter knyttet til leieavtalene som inngås i modellen/caset. Leieavtaler skal godkjennes av Fylkesmannen, som følge av den økonomiske situasjonen Halden kommune er i. Dersom prosjektet realiseres med lånt kapital, vil det uavhengig av selskapsstruktur, betales leie for å dekke kapitalutgifter. (i flere av konklusjonene har rådmannen noen tydelige anbefalinger/ frarådinger. Ikke her. Bevisst?) Driftskostnader Fremtidige driftskostnader og finansieringen av disse, herunder det årlige bidraget de ulike brukerne kan og må forvente å forplikte seg til etter ferdigstilling. (Punkt 4 d.) Driftskostnader Rapporten konkluderer med følgende FDVU-kostander: Årskostnad NOK kvm Oppr.forslag Oppr.forslag eks mva Prosj.gr. forslag eks mva 02. Forvaltning Drift og vedlikehold Utskiftning Energi Vann og avløp Renovasjon Renhold xx. Administrasjon xx. Markedsføring Sum Rådmannens vurdering: I vurderingen av årskostnad har rådmannen vurdert kvadratmeterprisen i forhold til bransjens erfarings- /sammenligningstall. Disse anses realistiske når en tar høyde for prisstigning. Rådmannen mener imidlertid at det i utgiftene bør legges inn kostnader til utskiftning. Etter samtaler med Utstillingsplassen Eiendom AS er det for et slikt nybygg, dersom levetiden skal opprettholdes, nødvendig å starte vedlikehold førte dag/avsette til vedlikeholdsfond. Utskiftninger i størrelsesorden årlig 1,9 mkr vil i snitt påkomme. Et dårlig løpende vedlikehold vil etter rådmannens vurdering, medføre en økt økonomisk risiko for Halden kommune. Rådmannen er videre meget skepsis til å la idrettslag selv foreta renhold. Renhold er en viktig del av løpende vedlikehold, og et godt løpende vedlikehold vil forlenge byggets levetid og bidra til lavere utskiftninger. Ved Risenga Idrettspark var det forsøkt foreldrebasert tilsyn i idrettshaller, men relativt raskt gått bort fra dette da dette ikke fungerte tilfredsstillende. Renholdet var Side54

55 imidlertid aldri overlatt til idretten, men satt bort til privat leverandør av tjenesten. Renhold skal ivaretas på en faglig god måte, som også er økonomisk effektiv. Kapitalutgifter knyttet til investeringen er ikke beregnet inn som løpende driftsutgift/årskostnad. Konklusjon: Rådmannen mener at det i utgiftene må tas høyde for utskiftninger og at renhold faktisk utøves av fagkompetanse som også bærer ansvar for arbeidet. Dette medfører årlige løpende utgifter på Kr eks mva. Disse utgiftene må dekkes gjennom inntektssiden. Løpende inntekter Årlige inntekter Arb.gruppas Kommentarer anslag 10. HK s overføringer til Remmenhallen leieinntekter Idrett Kr 500,- pr time/32 timer pr uke 12.Leieinntekter messer, konserter etc Reklame Salg av navnet på hallen Anne utleie bedrifter etc Leieavtale skoler Kommunalt tilskudd barn/ungdom HK s overføringer til Remmenhallen Halden kommune har på forespørsel mottatt mail fra HiØ datert , der HiØ står ved tidligere ønsker, om å avslutte kontrakt med Halden kommune knyttet til leie av Remmenhallen. HiØ uttrykker et behov for å få frigjort hallen tilgjengelig for egne studenter på kveldstid. I avtale fra 2001 knyttet til salg av Remmenhallen fra HK til HiØ, har HK en stedsvarig bruksrett til deler av Remmehallen. Denne stedsvarige bruksretten må sees nærmere på og eventuelt håndteres særskilt. Konklusjon: Kostnader kan frigjøres. 11. Leieinntekter Idrett Kostnad pr time Oppgitt kostnad pr time (kr 500,-) er kostnad for hele hallen, dvs 3/3. En hall/treningsflate vil dermed ha en leiepris på kr 167-, pr time. I Sarpsborg tas hhv kr 100 for barn og kr 270 for voksen i treningssammenheng. I Fredrikstad kommune tas hhv kr 140 for barn og kr 340 for voksne i treningssammenheng, pr falte. Konklusjon: Foreslått leiepris ligger på nivå med de andre bykommuner i Østfold. Side55

56 Treningstider: Det er beregnet 32 timer pr uke mandag-fredag. Dette tilsvarer 6,4 timer pr dag. Det antas at tiden for idretten vil løpe fra kl 1600 og slikt sett må den da vare til ca kl Dersom det forutsettes at idretten benytter anlegget innenfor denne tidsrammen i 45 uker, vil årlig leieinntekter bli kr ,-. Rådmannens vurdering: Gjennom flere år har idretten og Halden Idrettsråd påpekt hallmangel. Slikt sett er det grunn til å tro at idretten vil benytte kapasiteten 100%. Rådmannen er av en oppfatning at det vil være utfordrende å få omsatt tiden fra til på ukedager. Flere klubber som antas å ville bruke en ny hall, har i dag treningstid i andre kommunale haller. Denne inntekten, helt eller delvis, vil bortfalle. (Bl.a Remmenhallen hvor kommunen har inntekter i dag vil bortfalle, som følge av at hallen overtas av HiØ.) I Rapporten er det nevnt et nivå på kr ,-. Rådmannen mener dette må tas hensyn til i en helhetsvurdering. Konklusjon: De viste leieinntekter for idretten i hallen på kr ,- kan være noe høye i forhold til å få 100% utnyttelse av treningstid helt frem til En reduksjon på 30 minutter pr dag utgjør imidlertid ikke mer enn ca kr ,- pr år. Inntektsbortfallet ved at kommunen har mindre og leie ut andre steder/færre leietakere andre steder, er ikke hensyntatt i estimatet. Rådmannen mener dette kan være i størrelsesorden kr ,- årlig. 12. Leieinntekter messer konserter etc. Anslaget er gjort med bakgrunn i en leiepris på kr ,- pr dag med 30 dager, totalt kr ,-. Det foreligger ingen underdokumentasjon. Rådmannens vurderinger: Andre arenaers dagsleie: Dagsleie Kultursalen : kr ,- Dagsleie Sarpsborghallen : Ingen dagsleie, hhv 210/270 pr time Omregnet snitt 24 timers dag; kr 5 760,- Dagsleie Kongstenhallen : kr / kr Det antas at markedet for ulike arrangement er begrenset i Halden. Gjennom 2014 hadde Kultursalen 95 arrangementer. Det antas at noen av arrangementene i en ny hall vil redusere behovet for arrangement i Kultursalen. Dette vil igjen belaste kommunens netto utgifter. Tenker vi oss at antall potensielle utleiedager er helger i 40 uker, betyr det 80 dager. I inntektsbudsjettet er tatt høyde for 30 dager, dvs et belegg på 37,5%. Beleggsprosent i andre haller: Sarpsborghallen 90% Askimhallen 60%-70% Kongstenhallen 90% Side56

57 Konklusjon Estimatet på potensialet virker realistisk. 13. Reklameinntekter I Inntektsbudsjettet er det budsjettert med kr ,- Referanseprosjektet er Rakkestadhallene, hvor både Rakkestad og Degerneshallen inngår. Det foreligger ingen dokumentasjon på anslaget. Rådmannens vurdering: Etter samtale med Rakkestadhallene fremkommer at deres inntektsbudsjett på reklame er årlig kr ,-. Millionen det vises til i Rapporten, var støtte fra Gjensidige og Marker Sparebank, som ble inntektsført over 5 år, og som var gitte betingelser til bruken av. Rådmannens inntrykk er at reklamekroner er meget varierende. Det svinger med næringslivets overskudd. Videre har vi allerede flere haller i Halden, som vil konkurrere i markedet, Tistedalhallen, Halden Ishall og ulike stadionanlegg. Ved sammenligning med andre haller fremkommer følgende; Hall Budsjett 2015 Rakkestadhallene kr ,- Gjennom dialog med andre haller bekreftes nivået som Rakkestadhallene opererer med ettersom andre haller har omtrent tilsvarende reklameinntekter. Dette er imidlertid ikke skriftlig bekreftet. Konklusjon: Med bakgrunn i ovennevnte anslås en årlig reklameinntekt de første årene på kr ,- 14. Salg av navnet på hallen Anslag i gruppas løpende inntektsbudsjett er årlig kr ,-. Beløpet er ikke underbygget, men det er nevnt at en aktør er forespurt, men viste ikke interesse. Rådmannens vurdering: Rakkestadhallene har vært i prosess for å selge navne på sine haller, og hadde fremforhandlet årlig pris med en aktør på kr ,-. Det opplyses herfra at haller i Oslo-området selges for 6-sifret beløp. Igjen vurderes det anslag som gruppa har satt opp som vel optimistisk. Tatt i betraktning Rakkestadhallenes erfaring og det faktum at bl.a. at «Halden Ishall» ikke er solgt, er nok et salg av navn ikke veldig enkelt i fht de større summer. Eventuelle TV-overføinger vil avhenge av, i vesentliggrad, om det finnes lag i toppseriene. Konklusjon: Lokale bedrifter er noen flere og større enn i Rakkestad, og på nåværende tidspunkt antas en inntekt på årlig ,- 15. Annen utleie bedrifter Side57

58 I arbeidsgruppas forslag til budsjett er oppgitt en inntekt på årlig kr ,-. Estimatet er ikke underbygget / dokumentert. Vurdering: Av kapasitet vil idretten beslaglegge alle hverdager fra kl Videre er det estimert leie i helger. Av denne grunn antas at det vil være få tidspunkt for annen utleie. Videre er det allerede i dag flere alternativer for bedrifter til å leie hallkapasitet. Av den grunn vil tilgangen til ny Remmehall ikke spille noen rolle over tid for dette segmentet. Konklusjon: Rådmannen tror en slik inntekt på dette segmentet vil være vanskelig i tillegg annen leie. 16. Leieavtaler skoler Anslått av arbeidsgruppa til årlig kr ,-. Vurdering: Alle skoler har gymnastikksaler i dag, noen også tilgang til idrettshaller. Dette dekker skolenes behov, og de har pr i dag ikke rammer til ytterligere leie av idrettshaller. Dersom skoler skal kunne betale leie for idrettshall, vil deres budsjett måtte økes tilsvarende. Konklusjon: Rådmannen mener at inntekten ikke vil være mulig med dagens rammer til skolesektoren. 17. Kommunalt tilskudd barn/ungdom Arbeidsgruppa anslår tilskuddet til 1 mkr. Vurdering: Dette bryter med kommunestyrets vedtak, om at direkte tilskudd ikke skal gis, ikke følges. Videre, denne «millionen» er det tilskudd som fordeles til alle lag, ikke bare idretten. Det finnes flere større frivillige lag, som er avhengig av tilskudd til sine anlegg. En omfordeling av dette kun til idrettslag som benytter ny hall kan oppleves urimelig. Konklusjon: Dette er et eventuelt politisk valg. Rådmannen legger til grunn kommunestyrets vedtak om at det ikke skal være en direkte støtte fra kommunen til drift av hallen. Konklusjon: Rådmannen oppsummerer ovennevnte slik: Årlige inntekter Arbeidsgruppa Rådmannens anslag Kommentarer 10. HK s overføringer til Remmenhallen leieinntekter Idrett Kr 500,- pr time/32 timer pr uke 12.Leieinntekter messer, konserter etc Reklame Salg av navnet på hallen Anne utleie bedrifter etc Leieavtale skoler Kommunalt tilskudd barn/ungdom Tap av eksisterende inntekter i andre haler /steder Side58

59 Inntektsposter er fremdeles heftet med stor usikkerhet. Inntekter og utgifter samlet: Rapport Rådmannens vurdering Årskostnader eks kapitalkostnader Driftsinntekter Netto Rådmannen estimerer nødvendige netto driftskostnader (hensyntatt et utskiftningsbehov over tid), eks kapitalkostnader til å være om lag 4,2 mkr høyere enn det Rapporten viser. Rådmannen har ikke vurdert de respektive lags regnskaper og kan derfor ikke vurdere om lagene er i stand til å dekke kostnaden. Idrettsparken på Remmen - Turnhall Rådmannen har den mottatt brev fra den nedsatte arbeidsgruppa v/jan Wiig, der det fremkommer at Rapporten som er overlevert i januar er feil, i forhold til at turnhall skal realiseres i prosjektets fase 2. Turnhallen er ment å realiseres i prosjektets fase 1. Rapporten som omhandler turnhall skal derfor også kvalitetssikres av rådmannen. Selskapsstruktur Rådmannen legger til grunn at turnhallen kan ha samme selskapsform som fleridrettshallen. Dette betyr at tippemidler og mva-kompensasjon kan utløses på samme måte for turnhallen som for øvrig del av prosjektet. Finansiering og garantier Turnhallen sin del av et totalprosjekt kan finansieres på samme måte som resterende del av prosjektet; I tillegg til tilskudd vil byggelån, annet lån og egenkapital utgjøre finansieringen. Kostander knyttet til realisering av turnhall er estimert til ca 18 mkr. Hallen er da kv.m. Kalkylen er i 2012 priser, og må justeres ifht prisvekst, jf punkt om finansiering over. Det er også slik at de øvrige forhold som rådmannen påpeker i dette punktet hva gjelder poster som ikke er kalkulert, må tas høyde for i investeringskostnadene. Rådmannen antar at kostander for turnhall totalt vil være i størrelsesorden 24 mkr. Fremtidige driftskostnader Etter DIFI sin modell beregnes årskostnader i turnhallrapporten til å utgjøre omlag 1 mkr. Arbeidsgruppas forslag reduserer dette ned til om lag 0,4 mkr. Dette ved at utgifter til utskiftning, drift og vedlikehold, markedsføring og administrasjon fjernes i sin helhet, mens utgiften til renhold justeres ned. Rådmannen finner det igjen uforsvarlig å ikke avsette midler til utskifting allerede fra år 1. I DIFI sin oversikt utgjør dette elementet 0,28 mkr. Videre er rådmannen igjen skepsis til å redusere drift og vedlikeholds poster til et minimum, når anlegget er beregnet til å ha en levetid på år. Når det administrasjon og markedsføring antar rådmannen at dette langt på vei kan håndteres av samme ressurs budsjettert under driften av flerbrukshallen. Hva gjelder renhold ser rådmannen at det kan være andre forhold i en turnhall enn i en flerbrukshall. En vesentlig del av flatene vil være av en annen karakter og ha et annet behov for renhold. Side59

60 Rådmannen mener at det årlige utgiftsbehovet eks kapitalutgifter, må beregnes til om lag 0,7 mkr. Fremtidige driftsinntekter Årlige inntekter estimeres fra arbeidsgruppa til om lag 0,375 mkr. 50% av dette knytter seg til en driftsavtale med Fredikshalds Turnforening. Etter det rådmannen kan se har det vært dialog mellom Halden Idrettsråd og Fredrikshalds Turnforening knyttet til driftsavtale ved Turnhallen, jf vedlegg. 3. Rådmannen er ikke kjent med videre prosess i denne sammenheng. Det er estimert inntekter fra andre idretter, messer og reklameinntekter på totalt kr ,-. Rådmannens vurderinger: Rådmannen antar at HIR har hatt dialog med turnforeningen, og at estimatet knyttet til en driftsavtale er realistisk. Hva gjelder leieinntekter fra messer og konserter, mener rådmannen at arealet i en turnhall ikke er egnet til dette, og mener at denne posten ikke kan realiseres. Sett i forhold til rådmannens vurdering av reklamepotensialet i flerbrukshallen, mener rådmannen også at dette anslaget ligger noe høyt. Rådmannen mener det årlige inntektspotensialet kan utgjøre kr ,- Inntekter og utgifter samlet: Rapport Rådmannens vurdering Årskostnader eks kapitalkostnader Driftsinntekter Netto Rådmannen estimerer nødvendige netto driftskostnader (hensyntatt et utskiftningsbehov over tid), eks kapitalkostnader til å være om lag 0,4 mkr høyere enn det turnhallrapporten viser. Rådmannen har ikke vurdert de respektive lags regnskaper og kan derfor ikke vurdere om lagene er i stand til å dekke kostnaden. Rådmannens vurdering av bygging av flerbrukshall på Remmen Som beskrevet innledningsvis, har rådmannen gjennom dialog med ordfører blitt gjort klar over at vedtaket i kommunestyret i sak PS 2014/66, skal tolkes dithen at rådmannen også skal komme med en vurdering og anbefaling ifht å gå videre med byggeprosjekt, altså ikke bare en kvalitetssikring av Rapporten. En fleridrettshall er en stor investering i kommunal målestokk. Det er viktig at en slik investering har en høy utnyttelsesgrad, og at den bygger opp under hovedmålsettinger i vårt samfunn. Halden kommune er en minsteinntektskommune og rådmannen vurderer det dit hen, spesielt i forhold til dagens økonomiske situasjon, at kommunen må prioritere lovpålagte primærtjenester innenfor helse, omsorg, skoler, barnehager og barnevern, brann etc, før man prioriterer andre forhold. Dette vanskeliggjør en bygging av flerbrukshall som øker kommunens driftsutgifter, selv om det «bare» er med 15 mkr. årlig. Som nevnt har Rådmannen fått være med på befaring ved Risenga Idrettspark i Asker. Idrettsparken var vel utbygd, både med ballhall, ishall, svømmehall, kunstgressbane, kunstisbane og fjernvarmeanlegg som server hele parken samt nærliggende boligfelt. I umiddelbar nærhet til Side60

61 parken ligger tre skoler, barne-, ungdom- og videregående skole. Barneskolen har egen hall, men de øvrige, samt ytterligere en videregående skole bruker hallkapasiteten fra kl Asker kommune har innbygger. 42% av innbyggere har utdanning på universitetsnivå og 61 % av arbeidstakere pendler til Oslo og andre steder. Asker kommune hadde i 2014 en skatteinngang på 114% av landsgjennomsnittet. I Asker får alle foreninger som driver med idrett, om du er voksen, barn eller eliteutøver leie haller uten kostand. En gang i fremtiden kan det hende at også Halden blir en slik kommune, men frem til Halden får en slik befolkningsmengde og skatteinntekt, vil det være vanskelig kanskje umulig, å prioritere som Asker kommune. Idrettens behov Til grunn for bygging av en idrettshall, bør det ligge et utredet behov fra idretten. Rådmannen er ikke gjort kjent med om dette er utredet. Når det er sagt, er det ofte slik at etterspørsel henger sammen med kostnadsnivået for leie. Et lavt kostnadsnivå vil derved kunne generere et høyt behov. Håndballklubbene som spiller i Postenligaen har i dag dispensasjon til å spille hjemmekamper i Remmenhallen. Dispensasjonen ble gitt under forutsetning av at det ble utarbeidet planer for utbygging av arenaer som tilfredsstiller de krav håndballforbundet setter. Rådmannen mener at dersom håndballforbundets krav er årsaken til bygging av ny hall nå, må det fokuseres på dialog med håndballforbundet i fht dette. Rådmannen ser det som vanskelig å investere om lag 200 mkr for å sikre en publikumskapasitet det vil være behov for i to kamper i løpet av en sesong. Halden kommune har i dag tilgang til flere haller. Det er viktig at oppgradering og vedlikehold foretas av disse hallene. Dette bør forsøkes prioritert i økonomiplanen som utarbeides. Økonomi Kommunens økonomiske ståsted er kjent. I 2014 fikk Halden kommune godkjent en inndekningsplan av akkumulert underskudd fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet (KMD), der underskudd dekkes inn frem til og med I denne perioden bør Halden kommune være svært varsomme med å sette i gang store investeringer som medfører øke driftsutgifter. En minner i denne sammenheng om at kommunens budsjett for 2013 ble underkjent, i vesentliggrad fordi kommunen hadde et for offensivt investeringsbudsjett, knyttet til bygging av Båstadlund. Som nevnt tidligere i rapporten, en realisering av prosjektet vil medføre en betydelig økt risiko for at kommunens netto driftsutgifter vil øke. Rådmannen antar i størrelsesorden 15 mkr årlig. Annet planarbeid Fra rådmannens side pågår det store saksutredninger knyttet til skolebruksplan og sentrumsplan. Rådmannen mener det er vesentlig at disse planene vedtas før det besluttes hvor en flerbrukshall skal bygges. Et hovedmål i sentrumsplanen har vært å legge forhold til rette for økt aktivitet og endring av sosio-økonomiske forhold i sentrumsområdet. I skolebruksplanen blir det viktig å ha fokus på å nyttiggjøre seg av investert kapital på best mulig måte. I så måte vil begge disse planene være viktige sett i fht en flerbrukshall. Sett i et samfunnsutviklingsperspektiv kan et prosjekt som Remmen gi et løft. Rådmannen ser imidlertid hvilke utfordringer det er å redusere driftsnivået på kommunale tjenester, og mener derfor at tidspunktet for realisering ikke er det rette nå. Sluttvurdering Side61

62 Halden kommune er i en økonomisk situasjon som vanskeliggjør en realisering av idrettshall. Enhver disposisjon knyttet til låneopptak, langsiktig leie og garanti vil måtte behandles av Fylkesmannen. I og med at en fleridrettshall på Remmen ikke i vesentlig grad vil være direkte koblet til kommunens primærtjenester, antas det at Fylkesmannen vil være ekstra påpasselig med sine godkjenninger. For å realisere bygging i den situasjonen Halden kommune er, foreslås det i Rapporten en «Sale and leasback løsning» som vil frigjøre nødvendig kapital, dersom den nødvendige selskapsstrukturen dannes. Imidlertid, samtidig som kommunen får frigjort kapital skal kommunen leie tilbake. Dersom avkastningskrav settes til 6%, kan vi få følgende eksempel; Strupe skole selges for 100 mkr, årlig tilbakeleie vil koste 6 mkr., kanskje med varighet i 30 år. Rom for å dekke leiekostnaden må frigjøres i kommunens ordinære driftsbudsjett. For å finansiere kommunens akkumulerte underskudd, skal altså om lag 280 mkr frigjøres. Økning i årlige leieutgifter vil være i størrelsesorden 17 mkr. Dersom akkumulert underskudd frigjøres, vil likviditeten bedres tilsvarende, og bruk av trekkrettighet vil reduseres. På 280 mkr vil det bli en «rentelette» på om lag 7,5 mkr. Netto må altså 10 mkr frigjøres i drift for å kunne betjene økt leie. I tillegg skal netto driftskostnader på omlag 4,2 mkr frigjøres. Selges og leies tilbake anlegg knyttet til VA-sektor, eller bygg som benyttes av VA-sektor, vil leieutgiftene kunne kanaliseres mot dette området, og finansieres gjennom avgiftsøkning hos innbyggere. Frigjøring av kapital ved Sale and leasback er fullt mulig, men når kommunen er parten, vil driftsutgiftene øke. Etter rådmannens vurderinger vil det uansett hvordan dette prosjektet realiseres, være behov for et betydelig kommunalt tilskudd for å få anlegget til å bære seg. Forutsetningene ifht kommunestyrets vedtak i sak PS 2014 / 66 er da feil, jf: e. Metode for at kommunalt bidrag struktureres gjennom kommunale eierposter i bygg/anlegg og aksjeselskaper på en slik måte at Halden kommunes direkte utlegg bortfaller. Uansett valg av modeller, vil en realisering av flerbrukshall måtte godkjennes av Fylkesmannen. Rådmannen mener Halden kommune ikke har tilstrekkelig stabil og god driftsøkonomi til å være med på en realisering av prosjektet på nåværende tidspunkt. Halden kommune har store utfordringer knyttet til sine primærtjenester. I løpet av våren 2015 vil rådmannen peke på flere behov for investeringer; grunnskole, omsorgsboliger, brannstasjon og kanskje også havneformål. I fht å kunne legge noe til rette for idretten gjennom økt treningstid, kan idrettshall vurderes knyttet til gjennomgangen av skolebruksplanen, jf sentrumsplanen og mulighetsstudiet ved Os skole. Videre arbeid med bygging av flerbrukshall på Remmen bør derfor også avventes i forhold til behandling av sentrumsplan og skolebruksplan. Side62

63 Til Halden Ordfører Rådmann Halden Kommune Fleridrettshall Remmen Kommunestyret vedtok på møtet og på formannskapet og nedsettelse av en arbeidsgruppe for å avklare forhold rundt etableringen av en fleridrettshall på Remmen. Arbeidsgruppen har bestått av Roar Lund (H), Svein Olaussen (AP), Henrik Rød (Frp), Jens Petter Lindstrøm (Halden Idrettsråd), Per Nordli (Halden Idrettsråd)og Jan Wiig (Halden Idrettsråd). Arbeidsgruppen har arbeidet seg gjennom de forskjellige punktene som Kommunestyret har bedt arbeidsgruppen om å utrede se punkt 4 i Kommunestyrets vedtak fra Vedlegg 1 Arbeidsgruppen ønsker å legge sitt svar på oppdraget fra Kommunestyret fram for administrasjonen i et overleveringsmøte så snart som mulig, slik at en kan redegjøre nærmere for de ulike konklusjonene. I dette møtet bør den fagkompetansen som skal arbeide videre med saken i administrasjonen også være til stede. Dette møtet er viktig for å sikre en god gjennomgang og kvalitetssikring fra administrasjonen sin side før det legges fram for kommunestyret, herunder de juridiske og økonomiske konsekvensene forslaget medfører for Halden kommune se punkt 5 i Kommunestyrets vedtak fra Kommunestyret har besluttet både beliggenhet og bygging av en ny fleridrettshall i møtet sak 2011/60, som ble gjentatt i møte gjennom bl.a. punkt 6 i forslag fra Erland Aastebøl (H). Arbeidsgruppen har nå fortatt en gjennom gang av "Remmen Idrettspark Allbrukshall og svømmehall fra november 2011", - Vedlegg 2, hvor det nå foreligger et sammendrag som er kvalitetssikret gjennom et forprosjekt mars Trinn 1 Fleridrettshall vil være på ca m2 (3 håndballbaner), med tribuneanlegg 1000 faste plasser og 1000 mobile tribuner. Det er også utarbeidet overslag over årlige driftsutgifter og inntekter i dokumentet: Haldens nye storstue. Fleridrettshall på Remmen - Vedlegg3. Dokumentet gir også en oversikt over økonomiske driftsmessige forpliktelser for brukerne og andre inntektsbringende aktiviteter i hallen. Det er videre utarbeidet et arbeidsdokument for Fleridrettshallen Remmen, Vedlegg 4, som tar for seg finansieringen av prosjektet, egenkapital, eierstruktur, selskapsstruktur m. m. Denne saken har også vært behandlet i Hovedutvalget for plan, teknisk, landbruk og miljø flere ganger senest i sitt møte i sak 2014/95, hvor det ble fattet følgende vedtak: Side63

64 Vedtak: Hovedutvalget for Plan, teknisk, landbruk og miljø ber administrasjonen utarbeide forslag til planprosess, intern organisering og kostnadsoverslag med tanke på omregulering av del av området på Remmen for ny flerbrukshall og svømmehall. Når kostnadsoverslag for planprosessen foreligger, legges dette fram for Hovedutvalget. Administrasjonen skal parallelt med ovennevnte forberede og fremlegge for utvalget vurdering og innstilling i de kommunale forhold som berøres av en ny idrettshall i området. Arbeidsgruppen ser det som særdeles viktig at administrasjonen iverksetter vedtaket i Hovedutvalget for Plan, teknisk, landbruk og miljø fra , slik at ytterligere forsinkelser av prosjektet kan unngås. I tillegg til overnevnte vedlegg, vedlegger vi også følgende: Vedlegg 5: Kulturdepartementet forhåndsgodkjenning av Flerbrukshall og svømmehall. Vedlegg 6: Forlengelse av forhåndsgodkjenningen Kulturdepartementet Vedlegg 7: Fleridrettshall Remmen, finansiering og driftsmodeller Høyre Vedlegg 8: Søknad om spillemidler Halden kommune, østfold Fylkeskommune Vedlegg 9: Brev fra Halden Idrettsråd, Vedlegg 10: PS 2014/58 Reguleringsplan Remmen, Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Vedlegg 11: Kart og oversiktsskisse, Remmen Idrettspark På vegne av arbeidsgruppa for Fleridrettshall: / - A (/..1,Per No5dlie Svein Ohaussen Henflk Rød 5.1.» (t1(//(ifl 6," Roar Lund letter Jan Wiig Side64

65 Vedtak: 1. Kommunestyretsvedtaki sak PS 2011/60 opprettholdes. 2. Bygging av ny Allbrukshall,heretterkalt Fleridrettshall,gjennomfores av eget frittstående selskap som skal stå som utbygger, framtidig eier og Oppdelingi flere underenheterkan gjøresom detteer hensiktsmessig,så lenge aie efere er enige i dette. 3. Det er en forutsetningat det nye selskapetskal etableresi samarbeidmed idrettslagog idrettsrådet,derhaldenkommuneskalværeminoritetseier. 4. Det nedsettes egen arbeidsgruppe bestående av aktuelle aktører, herunder fra idretten/idrettsrådet,næringslivet og tverrpolitisk, for å avklare selskapsform og eierstruktursom tilfredsstillerkravfor at prosjektettildeles Tippemidlerog kommerinn under ordningen for MVA-kompensasjontil frivillige organisasjoner. I tillegg skal arbeidsgruppenavklarefølgende: Kravtil egenkapitaldet nye selskapet. Alle parter/investorerog deres forpliktende eierandel i det nye selskapet, herunderidrettslagog idrettsrådetsamledeinvesteringi selskapet. Finansieringi utbyggingsperiodenog garantierfordette. Fremfidige driftskostnaderog finansieringen av disse, herunder det årlige bidraget de ulike brukerne kan og må forvente å forplikte seg til etter ferdigstilling. Metode for at kommunaltbidragstruktureresgjennomkommunaleeierposteri bygg/anlegg og aksjeselskaperpå en slik måte at Halden kommunes direkte utlegg bortfaller. 5. Arbeidsgruppenframleggerforslag for kommunestyretetter avklaringergjennomførti pkt. 4 og etter en forutgåendegjennomgangog kvalitetssikringav administrasjonen, herunderde juridiske og økonomiske konsekvensene forslaget medfører for Halden kommune 6. Det nye selskapet søkes etablert umiddelbartetter eget vedtak i kommunestyret,og forestårderettervidere planlegging, finansieringog gjennomføringav prosjektetsom følge av vedtatteplan og krav. Vedtekterutformesi hht vedtatteplan og krav og det inngåsen forpliktendeaksjonæravtalemed alle involverteeiere. / Side65

66 ,.,..- <.../....,4- - :._ ~--,:pip. Az- ii...,...,..i.gli,.h. -_-,-,---,-iør...",`.d i----r_iprir T ,, _.,:...rii, ' ---_::.;,-jgsr '_...--'--7":"--rilør,...\...---it ll'isi:ii j,i1.1/41rh, li 1, i ', 1ffi;-t."--1I..i, _ :, r-';'..1.:11: t k::,1)1:1:1:ailik,lell:? --:"V811.:i,T '' ',.;;;Iii--;---Ape!jj. :...,, V!...IR/Øii ',,j...,t1...\:1"ii isigill" ::711P1 VT.:±e 4:":1;:. i -: i11 '-i' Il,...,,,, Ii.;.',li!... 4i 1,i L... _ :I" «.1V- «:1111,111-.,... iiillilli;'"' r."111;:1111:11 I Pfiri;iiiiii.tit-r.r,r-,'"1--"--: ),,.'" 1 '1 N1!!'111-1r "1:"1.-riiiIIIIIMLI.,1,, l'111111,../1.1.1-inliil':-.-: pvci?lyrnril.y.yr.iifipkyr#31q.,,,r,,-;-.1.,..,...,,,,_.,i,iti ' 1 i' li, ' i,..,,,..ka,, t.',i't.,;, 1,.;.:.,:u.i.:1:.r, >.: ;,...,---;,,i4.,: ',I-:;r;; ik; =Nt "-.1, Vt..., t':',..; I Ii...;»,,..?, :,.:,...,...1 r,---, -,.,-;--;-"" 'ILlatå, millrill'i%w r 1 -'' 1"... L'.1'...!.ti.(1!--: _., /,...~.. -4_,- 1sk ;.';''1 ".'1 _ m...'1),.! _,".1 i"11, %_:,:joi~mmemp,...rr p. 4,-,,, -.: '''''. i.s.,..., moursins.;;;iff- - _ ''' - I -' -,.,., I 1..,_(--iqål!!'...:, -,,liii, :/.--11 t' 1{,. '''-'' ii::!'; r«:-.i '' :n :11.1,,-..Å:11l;111: i!i , lt, Sj ALLBRUKSHALL Haidenkommune SAMMENDRAGFORPROSJEKT Mars 2014 Side66

67 V.HALDENKOMMUNE Prosjekt:ALLBRUKSHALL Oppdragsnr: Byggherre:HaldenKommune Zr7s2T Dato: Dokument: Forprosjekt Revisjon: Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn / behovsbeskrivelse 3 Historikk 3 Beskrivelse av prosjektet 3 Prosjektkostnad 5 Kostnads- og usikkerhetsvurdering basert på arealkostnader 5 FDVU-kostnader 6 Gjennomføring av prosjektet 6 Sammendrag av romprogram 7 Byggets utforming 7 Universell utforming 7 Status offentlige myndigheter 8 Referansebygg 8 Vedlegg 8 Side 2 av 8 Side67

68 IHALDENKOMMUNE Prosjekt:ALLBRUKSHALL Oppdragsnr: Byggherre:HaldenKommune Dato: Dokument: Forprosjekt Revisjon: Bakgrunn / behovsbeskrivelse Det er lagttil grunnen allbrukshallmed fleksibelbrukog mulighetfor størrekultur-og idrettsarrangementer, samlokalisertmed en ftemtidigsvømmehall. Romprogrammetfølger i storetrekkde behovsom foreliggerved utarbeidetforprosjektetav februar2010, og brukermøterseptember2011. Historikk I februar2010 ble det utarbeidetforprosjektfor allbrukshallmedplasseringpå Næridsrød.I 2011 ble forprosjektetrevidertog tilpassetplasseringpå Remmen.I 2014 er forprosjektetfor allbrukshallenytterligererevidert,dvs. tumhaller medtattsom opsjonog bruttoarealetfor allbrukshaller redusert. Kulturdepartementet hartidligere9 jan 2012 gitt idrettsfunksjonellforhåndsgodkjenningtil planenefor 2 år. Godkjenningener fornyet med forlengelseytterligere2 år.ved endringav planene for anleggetmå nye oppdaterteplaneroversendesfor fornyetgodkjenning.dette måvære avklartførbyggearbeideneigangsettes. Beskrivelse av prosjektet Prosjekteter bearbeidetmed grunnlagi forprosjektav Trinn1 omfatterflerbrukshallenmed inngangsfoajer.trinn2 omfatteri tillegg tumhallmed mellombygg. Svømmehallsom medtatti opprinneligforprosjektkanfortsattbygges som et trinn3 på motsatt side av inngangsfoajer. TrinnlAllbrukshall Revidertprosjekter gjennomførtfor å reduserekostnadersamtidigsom hallenfortsattskal tilfredsstillenødvendigekravfor flerbrukshall/ kamparenafor håndball.i tillegg skal hallen også legges til rettefor andreidrettsaktiviteter/ kulturaktiviteter. (Tidligeregjennomgåttmed idretten).det er avsattnødvendigearealfor garderober,birom,lagerog treningsrom. Endringfraopprinneligforprosjektomfatterfierningav kjeller,klatrehall,friskvernsamt garderobeanleggfor turnhall.i tillegg er det gjortnoenjusteringermhtgarderobeplasseringen, samtvist fleksibleområderfor trening/ styrkerløft/ lager.brukkanvurderesopp mot tilskuddsreglersamtprioriteringfrabruker. Fasttribunerpå gavlvegg er fiernettil fordelfor størreuttrekkstribunerpå motsattlangsideav hovedtribune.tribuneanleggetvil ved full kapasitetenkeltkunnegi plass til 2000 sitteplasser. Ved bygging av turnhall,må heis også monteresi detteområdet. Bygningsmessiger konstruksjonerbeholdtsom tidligereprosjektert:fasadematerialetvil i hovedsakbeståav mineralullisolertesandwichelementer.utvendigkandisse f.eks. kles med trespiler.innvendiger det medtattmaterialersom gir robusteoverflater. Forøvriger konstruksjoner/ tekniskeanlegg ihtrevidertbeskrivelse. Side 3 av 8 Side68

69 IHALDEN KOMMUNE Prosjekt:ALLBRUKSHALL Oppdragsrtr: Byggherre:HaldenKommune Dato: Dokument: Forprosjekt Revisjon: Trinn 2 Turnhall (opsjonl Trinn2 omfatter turnhall med mellombygg. Mellombygget var tidligere prosjektert for styrkelrift på plan 1. Arealet er omdefmert for bruk til garderober / lager. Tidligere prosjektert lager på enden av turnhall er fjernet. Side 4 av 8 Side69

70 thaldenkommune Prosjekt: ALLBRUKSHALL Oppdragsnr: Byggherre: Halden Kommune Dato: Dokument: Forprosjekt Revisjon: Prosjektkostnad Prisnivåpr.januar2012. Kostnadsopptilling på 1-siffemivå NOK NOK/m2 1 Felleskostnader(Rigg og drift,kto2-7) Bygning WS-installasjoner El-kraftinstallasjoner Tele og automatisering Andreinstallasjoner(heis) HUSKOSTNAD Utomhusanlegg(adkomstvei/parkering) ENTREPRISEKOSTNAD Generellekostnader(totalentreprise) Spesiellekostnader GRUNNKALKYLE Kostnads- og usikkerhetsvurdering basert på arealkostnader Grovtvurderter det antydetfølgendekostnadsintervallforden totaleprosjektkostnad: Areal Ca. enhetspriseks mva Prosjektkostnad M2 BTA NOK/m2BTA Nedrenivå Øvrenivå Allbrukshall ,- 141 MNOK 174 MNOK Inventarog utstyr (mobiletribuner,utstyr til idretten,møbleretc.) 10 MNOK 13 MNOK Opsjon:Turnhall(eks. mva) Kostnadenekanpåvirkesved følgende faktorer: Arkitektoniskuttrykkog løsning Kvalitetsnivåpå produkterog overflater Endringerav kapasiteter,funksjoncrog arcaler ,- 18 MNOK 22 MNOK Usikkerhetenpåvirkeshovedsakeligav: - Markedssituasjon,lønns-og prisendringer Side 5 av 8 Side70

71 HALDEN KOMMUNE Prosjekt: ALLBRUKSI-IALL Oppdragsnr: Byggherre: Halden Kommune Dato: Dokument: Forprosjekt Revisjon: FDVU-kostnader Det er lagt vekt på å benytte materialer/overflater som er robuste, lette å vedlikeholde og med lang levetid. Det tilrettelegges for tiltak mot tagging spesielt i utsatte områder. Basert på usikkerhet i fm. fremtidig fiernvarmetilknytning er det vurderten løsning med et biobrenselanlegg plassert utenfor bygget. Løsningen er enkel å drifte, gir større fleksibilitet mht. eventuell senere utfasing og ansees gunstig i forhold til investering og energikostnad. Videre er kjøleanlegget tenkt konstruertslik at det muliggjør utnyttelse av overskuddsvarrnetil byggets oppvarmingsbehov, herunder varmt tappevann. For drift og kontroll av de tekniske anleggene installeres et sentralt driftskontrollanlegg (SDanlegg) med tilhørende automatikk. Livssyklusanalyse Difi (Direktoratet for forvaltning og 1KT) sitt verktøy for livssyklusanalyser (LCC) i tidligfase er lagt til grunn for beregning av prosjektets FDVU-kostnader. Beregningene er basert på erfaringstall fra tilsvarende bygg. Det er lagt til grunn en kalkulasjonsrente lik 4%, og en brukstid på 60 år. Årskostnader NOK/m2 Sum Forvaltning Drift og vedlikehold 125 I Utskifting Energi 152 I Vann og avløp Renovasjon Renhold Sum i kr/m2 pr. år Årskostnader er oppgitt i ca-verdier og som kr/m2 pr. år inkl. mva. Anskaffelseskostnad er ikke medtatt i LCC-analysen. FDVU årskostnader er NOK ,- eks. mva Gjennomføring av prosjektet Mulig gjennomføringsplan for prosjektet. Akitivitet (totalentreprise) Vedtak Konkurransegrunnlag /kontrahering Prosjekt/bygging Side 6 av 8 Side71

72 1-HALDEN KOMMUNE Prosjekt: ALLBRUKSHALL Oppdragsnr: Byggherre: Halden Kommune Dato: Dokument: Forprosjekt Revisjon: Stipulert fremdriftsplan forutsetter at omregulering og rammetillatelse foreligger i løpet av høst Sammendrag av romprogram Hoveddel A Idrettslokaler (netto gulvareal): m2 Hoveddel B Service- og publikumsarealer (netto gulvareal): m2 Hoveddel C Kommunikasjon, vedlikehold og tek.rom (netto gulvareal): m2 Samlet netto gulvareal (NTA): m2 Sum konstruksjonsarealer etc. (antatt 5 %): 131 m2 s_x_~_u_q_gulvareg_1131,91_ rn2 Allbrukshall er redusert i bruttoareal hvor turnhall er medtatt som opsjon, kjelleretasje er trukket ut og vrimlearealer er redusert. Byggets utforming Vedlagte tegninger er ment som en illustrasjon av romprogrammet, for å gi god logistikk. Tegningene er ikke låst og kostnadsvurderingene er basert på kvaliteter fra referansebygg. Allbrukshallen er dimensjonert for totalt 3000 personer (tilskuere, aktive og andre). Ved slike store arrangementer kan bi-inngang og tilstøtende saler utnyttes til vrimleareal. Allbrukshallen prosjekteres med 3 stk håndballhaller med tribuneanlegg (1000 faste plasser og 1000 plasser på mobile tribuner), samt garderobeanlegg, kiosk/kafeteria, rom for idretten, treningsrom og administrasjon (kontor-/møteromsfasiliteter). Følgende innvendige etasjehøyder forutsettes: Hall: Innvendig høyde uk. drager: 9 m Midtseksjon: Innvendig høyde uk. dekke: 3,3 m Universell utforming Byggherren har som målsetting at valgte produkter og omgivelser kan benyttes av alle (brukere og tilskuere), i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og spesiell utforming. Gjennom vedlagte tegninger er det vist høy grad av fleksibilitet i forhold til brukerne, og i videre detaljering forutsettes det at løsningene som blir valgt, skal være enkle og effektive i bruk. Det er tilrettelagt for heis og HC-garderober, samt motorstyrte dører for HC-brukere i samsvar med ny plan- og bygningslov. Side 7 av 8 Side72

73 #HALDEN KOMMUNE Prosjekt:ALLBRUKSHALL Oppdragsnr Byggherre:HaldenKommune Dato: Dokument: Forprosjekt Revisjon: Status offentlige myndigheter Regulering Området er regulert til næringsbygg (lett industri/kontor/undervisning/forskning)sist revidert Formålet revideres til også å omfatte idrettsanlegg. Unntak fra disse bestemmelsene kan, hvor særlige grunner taler for det, tillates av kommunen innenfor rammen av bygningslovgivningen og bygningsvedtekter for Halden kommune. Utviklingsplan (masterplan) Vedtak Kommunestyret Utviklingsplan Campus Remmen Referansebygg Følgende referansebygg og kvaliteter er lagt til grunn i utarbeidelsen av forenklet forprosjekt. 1 kostnadskalkylen er nye energikrav hensyntatt: Bjørnholthallen kvaliteter benyttet i hall med klatrevegg, samt videreføring av konstruksjonene i bæresystemet, yttervegg, innervegg, dekker, yttertak og trapper. Gjønnes flerbrukshall kvaliteter benyttet i serviceområder, treningssalerog garderober. Vedlegg Vedlegg 1 Tegninger Vedlegg 2 Idrettsfunksjonell forhåndskonferanse Vedlegg 3 Areal-og romprogram Side 8 av 8 Side73

74 Fra: "Leif Arne Dato: :51 Til: 5 Vedlagt driftskostnader spesifisert eksklusive mva. Sum årskostnader er kr ,- eks mva. Utskifting er en vesentlig del med kr ,- Utskifting vil normalt først inntre etter år. Det er normalt tekniske anlegg som er hoveddel her. Hilsen Leif Arne Vedlegg: Allbrukshall- FDVU årskostnader spesifisert ekskl. mva.pdf 780 KB S Side74

75 IHALDEN KOMMUNE Prosjekt:ALLBRUKSHALL Oppdragsnr: 09,.07 Byggherre:11aldenKommune Dato: Dokument:Forprosjekt Revisjon: FDVU-kostnader Det er lagt vekt på å benytte materialer/overflater som er robuste, lette å vedlikeholde og med lang levetid. Det tilrettelegges for tiltak mot tagging spesielt i utsatte områder. Basert på usikkerhet i fm. fremtidig fjernvarmetilknytning er det vurdert en løsning med et hiobrenselanlegg plassert utenfor bygget. Løsningen er enkel å drifte. gir større fleksibilitet mht. eventuell senere utfasing og ansees gunstig i forhold til investering og energikostnad. Videre er kjøkanlegget tenkt konstruert slik at det muliggjør utnyttelse av overskuddsvarme til byggets oppvarmingsbehov, herunder varmt tappevann. For drift og kontroll av de tekniske anleggene installeres et sentralt driftskontrollanlegg (SDanlegg) med tilhørende automatikk. Livssyklusanalvse Diti (Direktoratet for forvaltning og IKT) sitt verktøy for livssyklusanalyser (LCC) i tidligfase er lagt til grunn for beregning av prosjektets FDVU-kostnader. Beregningene er basert på erfaringstall fra tilsvarende bygg. Det er lagt til grunn en kalkulasjonsrente lik 4%, og en brukstid på 60 ar. -1-Al K1-. 1 /711/1 Årskostnader NOK/m sumliéts. rvi M 02. Forvaltning 03. Drift og vedlikehold 41. Utskifting Energi Vann og avløp Renovasjon 06. Renhold Sum i kr/m2 pr. år I k c1 co 83,:"Occ, jgq2c>e' i 0 c)c? 3 gg'4-ic>0 cpg5-4/0 0 Årskostnader er oppgitt i ca-verdier og som kr/m2 pr. år inkl. mva. Anskaffelseskostnad er ikke---- l dtatt i LCC-analysen. FDVU årskostnader er NOK ,- eks. mva ) 6-oo s sy(7 o Gjennomføring av prosjektet Mulig gjennomføringsplan for prosjektet. Akitivitet (totalentreprise Vedtak Konkurransegrunnlag /kontrahering Prosjekt/bygging Side75

76 _ 9,13 Haldens nye storstue Fleridrettshallpå Remmen Side76

77 Fleridrettshall og svømmeanlegg vil inngå i som en del av Halden Idrettspark, hvor fase 1 er fieridrettshall og fase 2 er svømmeanlegg Fleridrettshallen er en hall som er uformet både for håndball, basket og volleyball, med en størrelse på tre håndballbaner. Hallens utforming gjør den til både nasjonal og internasjonal arena, med muligheter for landskamper etc. I tillegg kan hallen brukes til stevner og cuper med for eksempel dans, styrkeløft, bryting, fotball m. m. Hallen vil også bli en viktig kulturarena i Halden - med konserter, messer og andre større kulturarrangementer. Til fieridrettshallen er det planlagt egne rom for styrkeløft/bryting og dans og turn. I tillegg vil det bli tilrettelagt for en klatrevegg. I idrettsanlegget er det plassert områder for fysioterapi/behandling/trening innenfor friskvern, samt områder for administrasjon, møterom, presserom, VIP-areal og klubblokaler. Svømmeanlegget inkluderer basseng for idrett og fritid, med en størrelse på 25 x 25 meter. I tillegg skal svømmeanlegget inneholde reumatismebasseng, basseng for barn, stupeanlegg og lokaler for velvære og friskvern. Bassenget vil ha en heve/senke bunn. Friskvernsenteret kan gi ulike idretter muligheter for oppvarming og massasje. Garderobeanlegg kan benyttes for alle virksomheter. Anlegget vil bli forskriftsmessig tilrettelagt for funksjonshemmede og utformet etter reglene om Universell utformning. Det vil bli mulighet for sambruk og fieksibilitet mellom fiere av de nevnte arealene. 1. Forvaltning Administrasjon Markedsføring Drift og vedlikehold Utskifting Energi Vann og avløp Renovasjon Renhold Sum i kr/m2 pr. År Side77

78 HKs overføring fra Remmenhallen Leieinntekter idrett Kr. 500,- pr. time/ 32 timer pr. uke etc. Leieinntekter messer, konserter Reklame Salg av navnet på hal1en Annen utleie bedrifter etc Leieavtale skoler Kommunalt tilskudd barn/ungdom Sum inntekter _ rru Årlige kostnader De årlige kostnadene er i det opprinnelige utkastet beregnet etter en modell fra DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT. Forvaltning. Et årsverk som vaktmester i hallen. Administrasjon. Det må legges til en kostnad på en administrativ stilling for hallen, som skal administrere og selge hallen. Denne kostnaden lå ikke i det opprinnelige utkastet. For å selge halltid er det et behov for et markedsføringsbudsjett, særlig mot messer, konserter, bedrifter og andre kornmersielle interessenter. Drift og vedlikehold ingen endring Utskiftninger legges ikke inn i kostnadsbudsjettet fordi det vil bli søkt om midler fra Sparebank Stiftelsen og Gjensidige Fondet, hvis/ når det er behov for utskiftninger. Energi ingen endring Vann og avløp ingen endring, men dette er en inntekt for kommunen. Renovasjon ingen endring Renhold utføres av idrettslagene selv - dame og herre håndball ev. andre. For dette betales en Side78

79 pris på kr ,- pr. år. Årlige inntekter Halden kommune betaler i dag en årlig sum på ca. kr ,- til Remmenhallen. Denne summen overføres til den nye fleridrettshallen. Det er beregnet en årlig inntekt på ca. kr ,- på hall-leie fra idrettslagene. Bare håndballagene har i dag en leiekostnad på ca. kr ,- og er iimeforstått med at leieprisen vil øke med en ny hall. I tillegg vil andre idretter også bruke hallen volleyball, basket, innebandy, turn m. m. Det er foreløpig satt en leiepris på kr. 500,- pr. time for idretten for vanlige treningstider. Leieinntekter av messer, konserter etc. er beregnet til kr ,-. Med en leiepris på ca. kr ,- pr. dag vil det si ca. 30 arrangementer pr. år. Reklame skal selges både på gulv, vegger og tak inne, samt noen skilt utendørs, ev. også salg av reklame via TV-monitorer. Rakkestadhallen har en reklame budsjett på ca. 1 mill., slik at reklameinntekter på ca ,- er konservativt. Salg av navnet på hallen bør ikke by på utfordringer, fordi en så stor hall med TVoverføringer av ulike idrettsarrangement, landskamper, messer og konserter vil ha god reklameverdi og navnet på hallen vil bli nevnt idretts- og kulturnyheter i alle media. Fleridrettshallen har også et bruksområde for bl.a. bedrifter, som kan bruke denne hallen til egne arrangementer både for kunder og ansatte. Leieavtale til skoler er satt lavt, men en tror at utleie til skolene også høyskolen - vil stige når hal len står ferdig. Et kommunalt tilskudd for å styrke barn og ungdoms muligheter til å bruke hallen, synes naturlig. Dette gjør at leieprisen kan holdes nede på et akseptabelt nivå for denne aldersgruppa. Det finnes vel knapt nok en hall i Norge. som ikke har et kommunalt tilskudd. Årlige kostnader over en 5 års periode År 1. År 2 År 3 År 4 År 5 Forvaltning kr kr kr kr kr Administrasjon kr kr kr kr kr Markedsføring kr kr kr kr kr Drift og vedlikehold kr kr kr kr kr Utskifting kr - kr - kr - kr - kr - Energi kr kr kr kr kr Vann og avløp kr kr kr kr kr Renovasjon kr kr kr kr kr Renhold kr kr kr kr kr Sum i kr/m2 pr. År kr kr kr kr kr Side79

80 Årlige inntekter over en 5 års periode Årlige inntekter År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 HKs overføring fra Remmenhallen kr kr kr kr Kr Leieinntekter idrett kr kr kr kr kr Leieinntekter messer, konserter etc. kr kr kr kr kr Reklame kr kr kr kr kr Salg av navnet på hallen kr kr kr kr kr Annen utleie bedrifter etc. kr kr kr kr kr Leieavtale skoler kr kr kr kr kr Kommunalt tilskudd barn/ungdom kr kr kr kr kr Sum inntekter kr kr kr kr kr Side80

81 Anbud Planene for fleriderettshallen er godt gjennomarbeidet og tegningene foreligger. Derfor kan det ved svært enkle grep inngå i anbudsgrunnlag i en totalentreprise. Det er tilrettelagt for utvikling i trinnvis utbygging med helhetlig utforming av planløsningene. Anbudsgrunnlaget for hallen er derfor i all hovedsak klart til å sendes ut til entreprenerer Fremdrift Ferdig hall innen 2 år fra vedtak vurderes som rimelig tid. Det legges til grunn at byggesak og planlegging/anbud/kontrahering utføres parallelt. Kommunestyret har vedtatt Utviklingsplan for området. Det legges til grunn at reguleringsbestemmelsene om nødvendig tilpasses tilsvarende. Forhåndsgodkjenning Kulturdepartementet Kulturdepartementet forlenget godkjenningen med 2 år fra jan 2014 Et stort underskudd på treningskapasitet Over innbyggere i Halden er engasjert i idretten i en eller annen form. Remmenhallen vil være starten på utviklingen av en storhall for en rekke idretter og dekke opp et stort underskudd på treningskapasitet. De største politiske partiene i Halden har gått til valg på at det skal bygges en Fleridrettshall Halden. Dette har blitt bekreftet gjennom vedtak i Kommunestyret bl.a. fra i PS 2014/66 Fleridrettshall, Remmen Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Erlan Aastebøl (H) fremmet forslag til vedtak: Kommunestyrets vedtak i sak PS 2011/60 opprettholdes. Bygging av ny Allbrukshall, heretter kalt Fleridrettshall, gjennomføres i regi av eget frittstående selskap som skal stå som utbygger, framtidig eier og driftsselskap. Oppdeling i flere underenheter kan gjøres om dette er hensiktsmessig, så lenge alle eiere er enige i dette. Det er en forutsetning at det nye selskapet skal etableres i samarbeid med idrettslag og idrettsrådet, der Halden kommune skal være minoritetseier. Det nedsettes egen arbeidsgruppe bestående av aktuelle aktører, herunder fra idretten/idrettsrådet, næringslivet og tverrpolitisk, for å avklare selskapsform og eierstruktur som tilfredsstiller krav for at prosjektet tildeles Tippemidler og kommer inn under ordningen for MVA-kompensasjon til frivillige organisasjoner. I tillegg skal arbeidsgruppen avklare følgende: Krav til egenkapital det nye selskapet. Alle parter/investorer og deres forpliktende eierandel i det nye selskapet, Side81

82 herunder idrettslag og idrettsrådets samlede investering i selskapet. Finansiering i utbyggingsperioden og garantier for dette. Fremtidige driftskostnader og finansieringen av disse, herunder det årlige bidraget de ulike brukerne kan og må forvente å forplikte seg til etter ferdigstilling. Metode for at kommunalt bidrag struktureres gjennom kommunale eierposter i bygg/anlegg og aksjeselskaper på en slik måte at Halden kommunes direkte utlegg bortfaller. Arbeidsgruppen framlegger forslag for kommunestyret etter avklaringer gjennomført i pkt. 4 og etter en forutgående gjennomgang og kvalitetssikring av administrasjonen, herunder de juridiske og økonomiske konsekvensene forslaget medfører for Halden kommune. Det nye selskapet søkes etablert umiddelbart etter eget vedtak i kommunestyret, og forestår deretter videre planlegging, finansiering og gjennomføring av prosjektet som følge av vedtatte plan og krav. Vedtekter utformes i hht vedtatte plan og krav og det inngås en forpliktende aksjonæravtale med alle involverte eiere. Morten Christoffersen (KrF) fremmet forslag til vedtak: Bygging av ny Fleridrettshall må sees i sammenheng med Økonomiplan Ved votering ble forslagene satt opp mot hverandre. Forslaget fra Christoffersen fikk 6 stemmer (KrF, V, MDG)og falt. Forslaget fra Aastebøl vedtatt. Vedtak: Kommunestyrets vedtak i sak PS 2011/60 opprettholdes. Bygging av ny Allbrukshall, heretter kalt Fleridrettshall, gjennomføres i regi av eget frittstående selskap som skal stå som utbygger, framtidig eier og driftsselskap. Oppdeling i flere underenheter kan gjøres om dette er hensiktsmessig, så lenge alle eiere er enige i dette. Det er en forutsetning at det nye selskapet skal etableres i samarbeid med idrettslag og idrettsrådet, der Halden kommune skal være minoritetseier.4. Det nedsettes egen arbeidsgruppe bestående av aktuelle aktører, herunder fra idretten/idrettsrådet, næringslivet og tverrpolitisk, for å avklare selskapsform og eierstruktur som tilfredsstiller krav for at prosjektet tildeles Tippemidler og kommer inn under ordningen for MVA-kompensasjon til frivillige organisasjoner. I tillegg skal arbeidsgruppen avklare følgende: Krav til egenkapital det nye selskapet. Alle parter/investorer og deres forpliktende eierandel i det nye selskapet, herunder idrettslag og idrettsrådets samlede investering i selskapet. Finansiering i utbyggingsperioden og garantier for dette. Fremtidige driftskostnader og finansieringen av disse, herunder det årlige bidraget de ulike brukerne kan og må forvente å forplikte seg til etter ferdigstilling. Metode for at kommunalt bidrag struktureres gjennom kommunale eierposter i bygg/anlegg og aksjeselskaper på en slik måte at Halden kommunes direkte utlegg bortfaller. 5. Arbeidsgruppen framlegger forslag for kommunestyret etter avklaringer gjennomført i pkt. 4 og etter en forutgående gjennomgang og kvalitetssikring av administrasjonen, herunder de juridiske og økonomiske konsekvensene forslaget medfører for Halden Side82

83 kommune. 6. Det nye selskapet søkes etablert umiddelbart etter eget vedtak i kommunestyret, og forestår deretter videre planlegging, finansiering og gjennomføring av prosjektet som følge av vedtatte plan og krav. Vedtekter utformes i hht vedtatte plan og krav og det inngås en forpliktende aksjonæraytale med alle involverte eiere. PS 2014/93 Fleridrettshall, nedsettelse av arbeidsgruppe Saksprotokoll i Formannskapet Behandling. Else Kathrine Hveding (H) fremmet forslag til vedtak: Fra posisjonens side skal Roar Lund representere i arbeidsgruppen. John Østensvig AP) fremmet forslag til vedtak: Som medlem av arbeidsgruppen foreslås Svein Olaussen Svein Olaussen (AP) fremmet forslag til vedtak: Gruppa består av tre representanter fra Idrettsrådet som de selv oppnevner. Det er valgt to representanter i dagens formannskapsmøte. Gruppa kan suppleres med ytterligere to politiske representanter som gruppa selv oppnevner, med vararepresentanter. Det ble ikke votert over forslagene fra Hveding og Østensvig. Ved votering ble forslaget fra Olaussen vedtatt mot 1 stemme (MDG). Vedtak: Gruppa består av tre representanter fra Idrettsrådet som de selv oppnevner. Det er valgt to representanter i dagens formannskapsmøte. Gruppa kan suppleres med ytterligere to politiske representanter som gruppa selv oppnevner, med vararepresentanter. Side83

84 Halden kommune Norges idrettsforbund v /Børre Rognlien Norges idrettsforbund v /Anleggsutvalget Særforbund v/ Norges Badmintonforbund Norges Bandyforbund Norges Basketballforbund Norges Bedriftsidrettsforbund Norges Bordtennisforbund Norges Bryteforbund Norges Bueskytterforbund Norges Danseforbund Norges Friidrettsforbund Norges Gymnastikk- og Turnforbund Norges Håndballforbund Norges Judoforbund Norges Kampsportforbund Norges Klatreforbund Norges Padleforbund Norges Skytterforbund Norges Studentidrettsforbund Norges Styrkeløftforbund Norges Svømmeforbund Norges Vektløfterforbund Norges Volleyballforbund 0840 OSLO Flerbrukshall og svømmehall- Remmen idrettspark- programsatsingsmidler kostnadskrevende anlegg Halden kommune- søknad om Side84

85 Vi visertil presentasjonav prosjekteti NIF'sanleggsutvalgden 26. februar2011 ved rådmannper Egil Pedersenog tidl. ordfører Per-KristianDahl. Prosjektetfavner et særdelesbredt spekterav idretter og vil være av storbetydningogsåfor annen aktivitet rettet mot barn og ungdom.dessutenvil anleggenevære av stor betydningi folkehelsearbeidet, for forebyggendearbeidgenerelt og for opplæring,skoleretc. spesieltmed sin nærhet til Høgskoleni Østfold,Remmeni Halden. Anleggenevil ha stor betydningikkebare lokalt, men ogsåi regionalog nasjonalsammenheng. Halden kommune søkermed dette om programsatsingsmidlerkostnadskrevendeanlegg med NOK20 mill. eventuettfordelt over flere år. Totalkostnader beregnettil NOK579 mill. Det foreliggeridrettsfunksjonellforhåndsgodkjenningav Kulturdepartementet Kopiav godkjenningenfølger vedlagttil orientering. Videre foreliggersøknadom spillemidlertil anleggogfysiskaktivitet 2012 fra Haldenkommune Kopivedleggestil orientering. Videre vedleggesprosjektbeskrivelse/illustrasjonav prosjektetmed tegninger. Nærmere detaljerte planer kan oversendesetter behov. Haldenkommune imøtesertilbakemeldingpå denne søknaden. Med hilsen Per EgilPedersen Rådmann Side85

86 REMMEN IDRETTSPARKEN RK TB SOO SITUASJONSPLAN Side86 Rey. Dato 1Rev. a Ielder Tegn. Kontr. fistiarkitekter TOROG 52 P t HASANI TELEFON ell akesah.na

87 STATSBYGG Halden kommune Regulerings-og byggesaksavdelingen Postboks HALDEN v/ Per Øistein Gundersen Var sakseenander, Erlend Lovoy Kopi Var dato Deres dato: Vår releranae Deres rateranse. 2013/ REMMEN SVØMMEHALL - FORSLAG TIL INVESTERINGSPROGRAM FOR GRADVIS REHABILITERING Det vises tilbrev av , der Halden kommuneønskerå opprettholdedagens eierbrokog ha et felles investeringsprogramfor svommehallenpå Remmen. Som kjentharikke Statsbygglengerbrukfor svømmehallen,da HiØ kan få dekketsitt behov gjennom leie av timeri svømmehallandresteder.som folge av det, ønskerikke Statsbyggå gjoreinvesteringeri hallen, nårvår leietagerikkelengerharbehov for svømmetilbudet. Statsbyggsforslager at HaldenKommune kjøperstatsbyggseierandeli bygningsmassen,og Statsbygg kjøperhaldenkommunesandeli tomten. Det er en løsning som Haldenkommune tidligerehar skissert Avtalenforutsetterat Statsbyggharen iilbakekjopsklausulpå bygningsmassennårartalen utløper, ellerhaldenkommuneikke lengerharbruk for svommehallen. Statsbyggonskerå komme til en losning i saken.om det er onskeligkanstatsbyggoversende et tilbud på eiendommen. Vennlig hilsen MargretheFloystad Avdelingsdirektor,Anskaffelseog avhending ErlendLovoy Rådgiver,Anskaffelseog avhending Sialsoygo TIL Olg.rn ,- Bes9ksadrasse: P b 80f, D.4> N-0.32 C;R:i F.,fr,s: ni 8iop Gennerus aate 6 Side87

88 2o( DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 1.40f 28 lati Halden kommune Storgt HALDEN Deresref Vårref Dato 11/ Halden kommune - flerbrukshall og svommehall - Remmen idrettspark - forlengelse av idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning Kulturdepartementetharmottattbrev datert9. januar2014 med søknad om forlenget idrettsfunksjonellforhåndsgodkjenningav planene for flerbrukshallog svømmehall Remmen idrettspark,halden kommune. Departementethartidligere gitt idrettsfunksjonellforhåndsgodkjenningtil planene. Godkjenningen er datert9. januar2012. Departementetgir fornyet godkjenning av planene for flerbrukshallog svømmehall Remmen idrettspark.det forutsettes at merknadernevnt i godkjenningsbrevdatert9. januar 2012 vil bli oppfylt. Skulle planene for anlegget bli endret, må nye oppdaterteplaner for anlegget oversendes for fornyet idrettsfunksjonellforhåndsgodkjenning.idrettsfunksjonellforhåndsgodkjenning elder for 2 år.det kan søkes om forlengelse. Idrettsfunksjonellforhåndsgodkjenningmå foreligge før byggearbeidene igangsettes og gir ikke garantifor tilskudd fra spillemidlene. Med hilsen Ole Fredriksen(e.f.) avdelingsdirektør Frode Langø seniorrådgiver Kopi til: Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Postadresse Kontoradresse Tclefons Idrettsavdelingen Saksbehandler Postboks8030 Dep Akersg FrodeLango 0030 Oslo Org.nr postutonak@kud.dep.no Side88

89 á Side89

90 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 Bakgrunn 3 3 Krav til egenkapital i det nye selskapet 3 4 Alle parter/investorer og deres forpliktende eierandel i det nye selskapet 4 5 Finansiering i utbyggingsperioden og garantier for dette 4 6 Fremtidige driftskostnader og finansiering av disse 5 7 Metode for kommunalt bidrag og strukturering Sale & leaseback Gara ntier Innskudd i Fleridrettshallen Muligheter 9 8 Veien videre Anbud Fremdrift Idretten 10 9 Vedtak/Mandat 10 Arbeidsgruppen for Fleridrettshall Remmen side 2 Side90

91 Arbeidsdokument vedrørende finansiering av Fleridrettshall på Remmen 2 BAKGRUNN Kommunestyret i Halden har fattet vedtak om å nedsette en arbeidsgruppe som har følgende arbeidsoppgave: (Utdrag er Pkt. 4 i vedtak av PS2014/66 den ) 4. Det nedsettes egen arbeidsgruppe bestående av aktuelle aktører, herunder fra idretten/idrettsrådet, næringslivet og tverrpolitisk, for å avklare selskapsform og eierstruktur som tilfredsstiller krav for at prosjektet tildeles Tippemidler og kommer inn under ordningen for MVAkompensasjon til frivillige organisasjoner. I tillegg skal arbeidsgruppen avklare følgende: Krav til egenkapital det nye selskapet. Alle parter/investorer og deres forpliktende eierandel i det nye selskapet, herunder idrettslag og idrettsrådets samlede investering i selskapet. Finansiering i utbyggingsperioden og garantier for dette. Fremtidige driftskostnader og finansieringen av disse, herunder det årlige bidraget de ulike brukerne kan og må forvente å forplikte seg til etter ferdigstilling. Metode for at kommunalt bidrag struktureres gjennom kommunale eierposter i bygg/anlegg og aksjeselskaper på en slik måte at Halden kommunes direkte utlegg bortfaller. 3 KRAVTILEGENKAPITAL I DETNYESELSKAPET Arbeidsgruppen ser for seg at det etableres et eget selskap for utbygging og drift av den nye Fleridrettshallen. Det kan være aktuelt å skille ut driften i et eget driftsselskap og eierforholdet av bygningsmassen i eget eiendomsselskap. Dette kan vurderes parallelt. I vurderingen nedenfor, holdes alt samlet i ett selskap. Det er klart at en bygningsmasse med brutto finansieringsbehov på 200MNOK inkl. mva, vil ha et egenkapitalkrav ut fra risiko og garanti for fremtidig dekking av en eventuell fremmedfinansiering. Uansett selskapsform, bør det påregnes en egenkapital på 20-25% dvs MNOK. Finansiering Egenka pita I Fremrnedka pita I Arbeidsgruppen for Fleridrettshall Remmen side 3 Side91

92 4 ALLEPARTER/INVESTORER OG DERESFORPLIKTENDEIERANDELI DETNYE SELSKAPET Haldenkommunegjennomseparatselskapmå være en aktiv eier ogforvalter. Dogselskapsformen avgjørendei forholdtil merverdiavgiftskompensasjon. Etableresselskapetsomet aksjeselskapmed idretten sommajoritetsaksjonær,v, en betydeligandelegenkapitalfremskaffes(jfr. Pkt 3), der dette vil utgjøre i størrelsen21-26 MNOK. Det kanvære mer aktuelt å se på et samvirkeselskap,der følgendepunkter kantrekkesfram: Styresav medlemmer Ett medlem kan ha flere andeler Det skillesmellom medlemskapog innskuddav andeler Medlemmer kan slippekravom innskuddi andeler Egnekravved oppløsning:her kan det nedfellesretningslinjersomgår mot f.eks. Halden kommune. MVA somfor AS,dvs,idretten må eie mer enn 51& Kanomdannestil AS Ikke nevnt i Kommuneloven SammeansvarsbegrensningsomAS Denne selskapsformenbetingerat det kantegnesubegrensetmed andeler pr medlem, mensdet er antallet medlemmer som utgjøreierforholdeti selskapetog såledeskan idretten med antall medlemmer utgjøreflertall, selvom det er tegnet færre andeler. Dogbetingerdette at noen medlemmertegner segfor et betydeligantall andelerfor å oppfylleegenkapitalkravet. Prdato, er det aktuelt med eierskapav HaldenIdrettsrådog et antall idrettslag/foreningersom: (liste) Enkommer ikke utenom at Haldenkommunemå være en betydeligeier gjennommodellenskisserti pkt.7. 5 FINANSIERINGI UTBYGGINGSPERIODEN OG GARANTIERFORDETTE Det arbeidesut fra en brutto finansieringinkl. mva på 200MNOK, hvoravf.eks.somnoker egenkapital ved oppstartog 150MNOK fremmedfinansiering.i byggeperiodenhar man hovedsakeligfølgende alternativ: Byggelån Annet lån Egenfinansiering I forhold skisserti pkt.7, fremgår en modellfor struktureringsomvil kunnebidramed lånog eller egenkapitaloverfor prosjektet. Arbeidsgruppenfor FleridrettshallRemmen side 4 Side92

93 6 FREMTIDIGEDRIFTSKOSTNADER OG FINANSIERINGAV DISSE Fleridrettshall og svømmeanlegg vil inngå i som en del av Halden Idrettspark, hvor fase 1 er fleridrettshall, fase 2 er svømmeanlegg og fase 3 Fleridrettshallen er en hall som er uformet både for håndball, basket- og volleyball, med en størrelse på tre håndballbaner. Hallens utforming gjør den til både nasjonal- og internasjonal arena, med muligheter for landskamper etc. I tillegg kan hallen brukes til stevner og cuper med for eksempel dans, styrkeløft, bryting, fotball m. m. Hallen vil også bli en viktig kulturarena i Halden - med konserter, messer og andre større kulturarrangementer. Til fleridrettshallen er det planlagt egne rom for styrkeløft/bryting og dans og turn. I tillegg vil det bli tilrettelagt for en klatrevegg. I idrettsanlegget er det plassert områder for fysioterapi/behandling/trening innenfor friskvern, samt områder for administrasjon, møterom, presserom, VIP-areal og klubblokaler. Svømmeanlegget inkluderer basseng for idrett og fritid, med en størrelse på 25 x 25 meter. I tillegg skal svømmeanlegget inneholde reumatismebasseng, basseng for barn, stupeanlegg og lokaler for velvære og friskvern. Bassenget vil ha en heve/senke bunn. Friskvernsenteret kan gi ulike idretter muligheter for oppvarming og massasje. Garderobeanlegg kan benyttes for alle virksomheter. Anlegget vil bli forskriftsmessig tilrettelagt for funksjonshemmede og utformet etter reglene om Universell utforming. Det vil bli mulighet for sambruk og fleksibilitet mellom flere av de nevnte area lene. 1. Forvaltning Administrasjon Markedsføring Drift og vedlikehold Utskifting Energi Vann og avløp Renovasjon Renhold Sum i kr/m2 pr. År Arbeidsgruppen for Fleridrettshall Remmen side 5 Side93

94 HKsoverforingfraRemmenhallen Leieinntekteridrett Kr. 500,- pr. time/ 32 timer pr. uke Leleinntektermesser,konserteretc Reklame Salgav navnetpå hallen Annenutleiebedrifteretc Leieavtaleskoler Kommunal tilskuddbarn/ungdom Suminntekter PrIT Arlige kostnader De årlige kostnadene er i det opprinnelige utkastet beregnet etter en modell fra DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT. Forvaltning. Et årsverk som vaktmester i hallen. Administrasjon. Det må legges til en kostnad på en administrativ stilling for hallen, som skal ad ministrere og selge hallen. Denne kostnaden lå ikke i det opprinnelige utkastet. For å selge halltid er det et behov for et markedsføringsbudsjett, særlig mot messer, konserter, bedrifter og andre kommersielle interessenter. Drift og vedlikehold ingen endring Utskiftninger legges ikke inn i kostnadsbudsjettet fordi det vil bli søkt om midler fra Sparebank Stiftelsen og Gjensidige Fondet, hvis/ når det er behov for utskiftninger. Energi ingen endring Vann og avløp ingen endring, men dette er en inntekt for kommunen. Renovasjon ingen endring Renhold utføres av idrettslagene selv - dame og herre håndball ev. andre. For dette betales en pris på kr ,- pr. år. Arbeidsgruppen for Fleridrettshall Remmen side 6 Side94

95 Årlige inntekter Halden kommune betaler i dag en årlig sum på ca. kr ,- til Remmenhallen. Denne summen overføres til den nye fleridrettshallen. Det er beregnet en årlig inntekt på ca. kr ,- på hall-leie fra idrettslagene. Bare håndballagene har i dag en leiekostnad på ca. kr ,- og er inneforstått med at leieprisen vil øke med en ny hall. I tillegg vil andre idretter også bruke hallen volleyball, basket, innebandy, turn m. m. Det er foreløpig satt en leiepris på kr. 500,- pr. time for idretten f or vanlige treningstider. Leieinntekter av messer, konserter etc. er beregnet til kr ,-. Med en leiepris på ca. kr ,- pr. dag vil det si ca. 30 arrangementer pr. år. Reklame skal selges både på gulv, vegger og tak inne, samt noen skilt utendørs, ev. også salg av reklame via TV-monitorer. Rakkestadhallen har en reklame budsjett på ca. 1 mill., slik at reklam einntekter på ca ,- er konservativt. Salg av navnet på hallen bør ikke by på utfordringer, fordi en så stor hall med TV-overføringer a v ulike idrettsarrangement, landskamper, messer og konserter vil ha god reklameverdi og navnet på hallen vil bli nevnt idretts- og kulturnyheter i alle media. Fleridrettshallen har også et bruksområde for bl.a. bedrifter, som kan bruke denne hallen til egne arrangementer både for kunder og ansatte. Leieavtale til skoler er satt lavt, men en tror at utleie til skolene også høyskolen - vil stige når hallen står ferdig. Et kommunalt tilskudd for å styrke barn og ungdoms muligheter til å bruke hallen, synes naturlig. Dette gjør at leieprisen kan holdes nede på et akseptabelt nivå for denne aldersgruppa. Det finnes vel knapt nok en hall i Norge, som ikke har et kommunalt tilsku dd. 7 METODEFORKOMMUNALTBIDRAGOGSTRUKTURERING Fleridrettshallen har fått innvilget 30MNOK i tippemidler og ved korrekt innretning, kan det påregnes mva-kompensasjon oppad til 40MNOK (nå har flere prosjekter redusert mva-kompensasjonen pga stor byggeaktivitet. Kompensasjonen styres ut fra det årlige statsbudsjettet og er således ikke fullt ut forutsigbar). Denne finansieringen inntrer etter byggeperioden. Netto, vil Fleridrettshallen ha et finansielt behov på 130MNOK, der det innledningvis i pkt. 3 ble antydet et behov på 40-50MNOK. Det gjenstår da et finansieringsbehov på 80-90MNOK avhengig av egenkapitalstørrelsen. Dette enten lånefinansieres til fortrinnsvis en yield på under 6% som tilsvarer årlig 4,8 til 5,4MNOK eller kan direkte finansieres gjennom internfinansiering eller økt egenkapital som følge av modellen nærmere beskrevet i pkt 7.1. Kombinasjoner av modellene nedenfor er også mulig. Arbeidsgruppen for Fleridrettshall Remmen side 7 Side95

96 7.1 SALE& LEASEBACK Halden kommune besitter i dag en rekke eiendommer som forvaltes på ulik måte. Det ligger betydelig merverdier i bygningsmassen, der det gjøres utvalg blant nåværende eiendommer som skilles ut til bokført verdi til eget selskap, fortrinnsvis aksjeselskap som kalles f.eks. Halden kommunale eiendom AS. Selskapet kan legges under eksisterende selskaper som eies 100% av Halden kommune i dag. Halden kommunale eiendom AS strukturerer videre aktuelle eiendommer mot et videresalg til nytt selskap sammen med aktuelle finansiør. Aktuell finansiør kan være fond, konsortium osv. Målsettingen er å skaffe finansiering med en yield på under 6%. Selskapene kan opprettes heleide datterselskap under Halden kommunale eiendom AS og derved beholder Halden kommune 100% kontroll over eiendommene. Gevinst ved denne sale & leasebackordningen kan enten stilles som egenkapital og fremmedkapital i Fleridrettshallen, eller benyttes til å fjerne akkumulert underskudd i Halden kommune, for deretter å gjøre Halden kommune i stand til å stille nødvendige garantier for lån. Kombinasjoner av modellene er også mulig. Vi kan tenke følgende eksempel: ( tall i 1000) Bokført verdi aktuelle eiendommer Mulig markedsverdi Potensiell gevinst Årl ige finanskostnader ,8% yield Redusert kassakreditt ,10 % Netto årlig kostnad Regnskapsmessig konsekvens år 1: Utbyttemulighet merkostnad lån =Netto regnskapseffekt GARANTIER Dette er den klassiske modellen, der Halden kommune stiller nødvendige garantier for hhv byggelån og videre for en langsiktig lån. Her blir det mer en modell som ytterligere belaster selskapet for fleridrettshallen med finanskostnader og behov for et økt driftsbudsjett ut over pkt.6. Dette kan være aktuelt om det sikres andre langsiktige inntekter til fleridrettshallen se pkt Egenkapitalkravet kan reduseres vesentlig. 7.3 INNSKUDD I FLERIDRE1TSHALLEN Gjennomføres en modell som nevnt i pkt. 7.1, blir det å ta stilling til om deler av beløpet skal skytes inn selskapet for fleridrettshallen (jfr. Pkt 4). Etableres dette som samvirkeforetak kan Halden kommune sikre seg gjennom vedtekter og derved skyte inn andeler for en verdi oppad til 40MN0k, mens idretten sørger for en egenkapitalfinasiering på f.eks. 5MNOK. Medlemskapene synliggjør eierforholdet og flertallet, og derved vil Halden kommune besitte ett medlemsskap og de øvrige langt over 51%. Resterende finansiering kan enten finansieres som i pkt 7.2eller via egen avtale om lån fra Halden kommunale eiendom AS. Arbeidsgruppen for Fleridrettshall Remmen side 8 Side96

97 7.4 MULIGHETER Skaffestil veie leietakere og brukereut over det somer nevnt i pkt.6, vil dette sikreen forretning. Dette kanvære næringsinteressenterog/eller prosjekteringav en koblingmot videre utbyggingi området. 8 VEIENVIDERE 8.1 ANBUD Planenefor allbrukshallener godt gjennomarbeidetog kan ved sværtenklegrep inngåi anbudsgrunnlagi en totalentreprise. Det er tilrettelagt for utviklingi trinnvisutbyggingmed helhetligutformingav planløsningene Anbudsgrunnlagetfor hallen er derfor i all hovedsakklart til å sendesut til entreprenfirer 8.2 FREMDRIFT Strukturmå etableressom nærmere angitt i pkt 7. Selskapfor fleridrettshallenetableres(fase 1 med nødvendigoppstartsfinansiering). Organiseringog anbud. Ferdighall innen 2 år fra vedtakvurderessom rimeligtid. Arbeidsgruppenfor FleridrettshallRemmen side 9 Side97

98 Det legges til grunn at byggesak og planlegging/anbud/kontrahering utføres parallelt. Kommunestyret har vedtatt Utviklingsplan for området. Det legges til grunn at reguleringsbeste mmelsene om nødvendig tilpasses tilsvarende. Forhåndsgodkienning Kulturdepartementet Kulturdepartementet forlenget godkjenningen med 2 år fra jan IDREITEN Over innbyggere i Halden er engasjert i idretten i en eller annen form. Remmenhallen vil være starten på utviklingen av en storhall for en rekke idretter og dekke opp e t stort underskudd på treningskapasitet. De største politiske partiene i Halden har gått til valg på og mener fortsatt at det skal bygges en Fleridrettshall i Halden. Dette har blitt bekreftet gjennom vedtak i Kommunestyret bl.a. fra VEDTAK/MANDAT PS 2014/66 Fleridrettshall, Remmen Saksprotokoll 1Kommunestyret Behandling: Erlan Aastebøl (H) fremmet forslag til vedtak: Kommunestyrets vedtak i sak PS 2011/60 opprettholdes. Bygging av ny Allbrukshall, heretter kalt Fleridrettshall, gjennomføres i regi av eget frittstående selskap som skal stå som utbygger, framtidig eier og driftsselskap. Oppdeling i flere undere nheter kan gjøres om dette er hensiktsmessig, så lenge alle eiere er enige i dette. Det er en forutsetning at det nye selskapet skal etableres i samarbeid med idrettslag og idrettsrådet, der Halden kommune skal være minoritetseier. Det nedsettes egen arbeidsgruppe bestående av aktuelle aktører, herunder fra idretten/idrettsrådet, næringslivet og tverrpolitisk, for å avklare selskapsform og eierstruktur som tilfredsstiller krav for at prosjektet tildeles Tippemidler og kommer inn under ordningen for MVA-kompensasjon til frivillige organisasjoner. I tillegg skal arbeidsgruppen avklare følgende: Krav til egenkapital det nye selskapet. Alle parter/investorer og deres forpliktende eierandel i det nye selskapet, Arbeidsgruppen for Fleridrettshall Remmen side 10 Side98

99 herunder idrettslag og idrettsrådets samlede investering i selskapet. Finansiering i utbyggingsperioden og garantier for dette. Fremtidige driftskostnader og finansieringen av disse, herunder det årlige bidraget de ulike brukerne kan og må forvente å forplikte seg til etter ferdigstilling. Metode for at kommunalt bidrag struktureres gjennom kommunale eierposter i bygg/anlegg og aksjeselskaper på en slik måte at Halden kommunes direkte utlegg bortfaller. Arbeidsgruppen framlegger forslag for kommunestyret etter avklaringer gjennomført i pkt. 4 og etter en forutgående gjennomgang og kvalitetssikring av administrasjonen, herunder de juridiske og økonomiske konsekvensene forslaget medfører for Halden kommune. Det nye selskapet søkes etablert umiddelbart etter eget vedtak i kommunestyret, og forestår deretter videre planlegging, finansiering og gjennomføring av prosjektet som følge av vedtatte plan og krav. Vedtekter utformes i hht vedtatte plan og krav og det inngås en forpliktende aksjonæravtale med alle involverte eiere. Morten Christoffersen (KrF) fremmet forslag til vedtak: Bygging av ny Fleridrettshall må sees i sammenheng med økonomiplan Ved votering ble forslagene satt opp mot hverandre. Forslaget fra Christoffersen fikk 6 stemmer (KrF, V, MDG)og falt. Forslaget fra Aastebøl vedtatt. Vedtak: Kommunestyrets vedtak i sak PS 2011/60 opprettholdes. Bygging av ny Allbrukshall, heretter kalt Fleridrettshall, gjennomføres i regi av eget frittstående selskap som skal stå som utbygger, framtidig eier og driftsselskap. Oppdeling i flere underenheter kan gjøres om dette er hensiktsmessig, så lenge alle eiere er enige i dette. Det er en forutsetning at det nye selskapet skal etableres i samarbeid med idrettslag og idrettsrådet, der Halden kommune skal være minoritetseier.4. Det nedsettes egen arbeidsgruppe bestå ende av aktuelle aktører, herunder fra idretten/idrettsrådet, næringslivet og tverrpolitisk, for å avklare selskapsform og eierstruktur som tilfredsstiller krav for at prosjektet tildeles Tippemidler og kommer inn under ordningen for MVA-kompensasjon til frivillige organisasjoner. I tillegg skal arbeidsgruppen avklare følgende: Krav til egenkapital det nye selskapet. Alle parter/investorer og deres forpliktende eierandel i det nye selskapet, herunder idrettslag og idrettsrådets samlede investering i selskapet. Finansiering i utbyggingsperioden og garantier for dette. Fremtidige driftskostnader og finansieringen av disse, herunder det årlige bidraget de ulike brukerne kan og må forvente å forplikte seg til etter ferdigstilling. Arbeidsgruppen for Fleridrettshall Remmen side 11 Side99

100 e. Metode for at kommunalt bidrag struktureres gjennom kommunale eierposter i bygg/anlegg og aksjeselskaper på en slik måte at Halden kommunes direkte utlegg bortfaller. Arbeidsgruppen framlegger forslag for kommunestyret etter avklaringer gjennomført i pkt. 4 og etter en forutgående gjennomgang og kvalitetssikring av administrasjo.nen, herunder de juridiske og økonomiske konsekvensene forslaget medfører for Halden kommune. Det nye selskapet søkes etablert umiddelbart etter eget vedtak i kommunestyret, og forestår deretter videre planlegging, finansiering og gjennomføring av prosjektet som følge av vedtatte plan og krav. Vedtekter utformes i hht vedtatte plan og krav og det inngås en forpliktende aksjonæravtale med alle involverte eiere. PS2014/93 Fleridrettshall, nedsettelse av arbeidsgruppe Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Else Kathrine Hveding (H) fremmet forslag til vedtak: Fra posisjonens side skal Roar Lund representere i arbeidsgruppen. John Østensvig AP) fremmet forslag til vedtak: Som medlem av arbeidsgruppen foreslås Svein Olaussen Svein Olaussen (AP) fremmet forslag til vedtak: Gruppa består av tre representanter fra Idrettsrådet som de selv oppnevner. Det er valgt to representanter i dagens formannskapsmøte. Gruppa kan suppleres med ytterligere to politiske representanter som gruppa selv oppnevner, med vararepresentanter. Det ble ikke votert over forslagene fra Hveding og Østensvig. Ved votering ble forslaget fra Olaussen vedtatt mot 1 stemme (MDG). Vedtak: Gruppa består av tre representanter fra Idrettsrådet som de selv oppnevner. Det er valgt to representanter i dagens formannskapsmøte. Gruppa kan suppleres med ytterligere to politiske representanter som gruppa selv oppnevner, med vararepresentanter. Arbeidsgruppen for Fleridrettshall Remmen side 12 Side100

101 S IL DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT (2,0( I C7& Halden kommune Storgt HALDEN KOPI Deres ref Vår ref Dato 2011/04146 ID/ID1 FIA Flerbrukshall og svømmehall - Remmen idrettspark - Halden kommune - idrefisfunksjonell forhåndsgodkjenning Kulturdepartementethar mottattbrev datert22. desember 2011, med søknad om idrettsfunksjonellforhåndsgodkjenningav planene for Remmenidrettspark,Halden kommune. Departementet har vurdertplanene og godkjenner disse med følgende merknader: Rom for dopingkontrollmå tilfredsstillegjeldende kravfraantidopingnorge. Det forutsettes at anlegget er Ijort tilgjengelig for funksjonshemmedebrukere og at garderober, dusjromog toaletter utformes og utstyres i samsvarmed veileder "Universelluorming av idretts-ognærmiljeanlegg»v Det kan søkes om tilskudd på 1/3 av kostnadene inntil: Flerbrukshall: (20,4 mill kroner) 14,0 mill, kroner til flerbrukshallmed 3 spilleflater(23x44m), med 3 sett garderober. 0,7 mill, kroner for skytebane, 25m. 0,7 mill, kroner for styrketreningsrom,>150m2. 0,7 mill, kroner for løpebane 100m og lengdegrop. 0,7 mill, kroner for kampsport,>150 m2. 0,4 mill. kroner for sosialt rom. 2,5 mill, kroner til klatrehall. 0,7 mill, kroner for buldrevegg. Basishall: (3,0 mill. kroner) 2,5 mill. kroner tll basishallfor turn, aktivitetsflate20x23m. 0,5 mill, ekstra garderobesett. Postadresse Kontoradresse Telefon - sentralbord Idrettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg Telefaks Frode Lange 0030 Oslo Org. nr Side101

102 Svømmehall: (22,1 mill.kroner) 16,5 mill kroner til svømmebasseng 25x25 m, med 1 sett garderober. 0,6 mill, kroner til stupanlegg tiiknyttetbassenget.(lm svilct,3m svfictog 5m fast) 2,2 mill, kroner til opplæringsbasseng, 12,5x8,5m inkl. rampe. 0,7 mill, kroner for sikkerhets-/overvåkningsutstyr. 1,4 miii,kroner for hev- og senkbarbunn i opplæringsbassengog deler av hovedbasseng. 0,7 mill, kroner for styrketrening/tørrtreningsrom,>150m2. To eksemplarer av planene følger i retur,påførtdepartementetsgodkjenningsstempel. Skulle planene for anlegget bli endret, må nye oppdaterteplanerfor anlegget oversendes for fornyet idrettsfunksjonenforhåndsgodkjenning.idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenninggjelder for 2 år. Det kan søkes om forlengelse. Idrettsfunksjonellforhåndsgodkjenningmå foreligge før byggearbeidene igangsettes og gir ikke garantifor tilskuddfra spillemidlene. Med hilsen Ole Fredrilsen e.f. avdelingsdirektør Frode Langø seniorrådgiver Kopi: Østfold fylkeskommune, Regionalavdelingen Vedlegg 2 Side 2 Side102

103 ,>&-j)( ta-1 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 2 8 JAti?W: Halden kommune Storgt HALDEN Deres ref Vår ref Dato 11/ Haldenkommune- flerbrakshallog svommehall- Remmenidrettspark- forlengelseav idrettsfunksjonellforhåndsgodkjenning Kulturdepartementetharmottatt brev datert9. januar2014 med søknad om forlenget idrettsfunksjonellforhåndsgodkjenningav planene for flerbrukshallog svømmehall Remmen idrettspark,halden kommune. Departementethar tidligere gitt idrettsflmksjonellforhåndsgodkjenningtil planene. Godkjenningener datert9. januar Departementetgir fornyet godkjenning av planene for flerbrukshallog svømmehall Remmen idrettspark.det forutsettes at merknadernevnt i godkjenningsbrevdatert9. januar 2012 vi1bli oppfylt. Skulle planene for anlegget bli endret, må nye oppdaterteplaner for anlegget oversendes for fornyet idrettsfunksjonellforhåndsgodkjenning.idrettsfunksjonellforhåndsgodkjenning gjelder for 2 år.det kan søkes om forlengelse. Idrettsfunksjonellforhåndsgodkjenningmå foreligge førbyggearbeidene igangsettes og gir ikke garantifor tilskudd fra spillemidlene. Med hilsen Ole Fredriksen(e.f.) avdelingsdirektør Frode Langø seniorrådgiver Kopi til: Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Postadresse Kontoradresse Telefon* Idrettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg Frode Lango 0030 Oslo Org. nr postutottak@kud.dep.no Side103

104 Fleridrettshall Remmen Finansierings-og driftsmodeller Side104

105 Viktige hovedkriterier Flere idrettslagsom deltar i drift,vedlikeholdmv. Maksimaletippemidlerdekker deler av investeringen Merverdiavgiftenten kompensereseller avregnes Det må sikresen finansieringi byggeperioden Det skal sikresframtidigdrift Det skal sikresen framtidigfinansiering Det må ikke være risikout over de økonomiske rammerkommunenvedtar ø1!re Side105

106 Selskapsmessige forhold Aktuelleselskapsformerfor eiendomsforvaltningen: AS:Aksjeselskap(jfr. SA: Samvirkeforetak(Jfr. ravctri) KF:Kommunalt foretak(jfr. kaohl.,..,1 11) Aktuelleselskapsformerfor driftsselskap: AS:Aksjeselskap SA Samvirkeforetak NyttigLENKEfra KS:.11111! -1 RE Side106

107 Status prosjektet på Remmen Første fase oppgirfølgende: Grunnkalkyleinvestering:144 MNOK ekskl.mva Driftskostnader(livssyklus):7,2 MNOK (virkerhøyt) Prosjektethar tilsagntippemidlersom forutsetterat prosjektetpresenteresfor Kulturdepartementet, Idrettsavdelingenfor å sikre: Tippemidler= 30 MNOK (forutsetterkommunalgarantifor dette) Oppgitttall medførerfølgende konsekvenser: Finanskostnaderinvesteringteks. 5% = årlig5,7 MNOK (må avdrasover en gitt periodeteks år somfordrer likvider). Gir minimum8,9% direkteavkastningskravav totalinvesteringen eller årlig 12,9MNOK _ Avvikling av leieforhold i dag i Remmenhallengir årlig 1,5 MNOK i reduserte kostnader. 9-11Ø(RE Side107

108 Valg av selskapsform eiendom - AS AS: Aksjeselskap: Lav risikoog helt adskiltfra kommunensom eier MVA: Faller utenformva kompensasjon,dog med det unntakom selskapeteies av frivilligemed mer enn 50% (jfr. noe som begrenserutbyttemuligheter. Eiendomkan frivilligregistreresetter mval 2-3 Forutsetterubruttkjede med leieinntektertillagtmva Gjennomføressom et ordinærtforretningsmessigselskapuavhengig av hvem somer aksjonær. Støttemuligheterbegrenses(jfr. Retningslinjer om bagatellmessig støtte) Krav i Kommuneloven om kommunalt eide selskaper _ Stemmer følger antall aksjer kan klassifiseres. HØYRE Side108

109 Valg av selskapsformen SA SA= Samvirkeforetak Styresav medlemmer Ett medlem kan ha flere andeler Medlemmer kan slippekrav om innskuddi andeler Egne krav ved oppløsning MVA somforas Kan omdannestilas Ikke nevnt i Kommuneloven Samme ansvarsbegrensningsomas !re Side109

110 Valg av selskapsform - KF KF: Kommunaltforetak: Innretningmedegetorganisasjonsnummer, mensomer somen delav kommunen Kommunener fulltansvarligfordriften Innretningmedretttilmva-kompensasjon: Gir retttilfremleieutenmva Utleietilbrukereutenmva Opprettesmedegetstyreogegendriftsorganisasjon (jfr.kommunelovenskap. 11) Driverselskapetformfor næringsvirksomhet, åpnesdetformulighetforå utarbeide særregnskap. Stillerkravtilkommunensomeier(les.Vedlagtenyttigelenkersomgiret klartbildeom rollerogeiemtrategi). Nyttige Lenker - LOVdISkUSJOn I Styringsformer of_krav. Anbefalinger. rcf r c -1RE Side110

111 Anbefaling 41, Overfwing elendommer Overfising AS Presjekt Remmen - der SA Driltsmodel Drift i eget AS eller SA F1-1 Se eiendommer Optimel dria For å sikre en optimal overføringav eiendom kan en kombinasjonav AS, SA og KF være aktuelt. Følgende modell over tid kan tenkes: Eiendommeroverføresnytt/nyeAS ellersa somunderleggeseget KF. Det er ingenvirksomhetsoverdragelse ved overføringtil KF fra kommunen. EtablerteAS overførestil KF forforvaltning Viktigmed skillemellomdriftog eiendomsforvaltning. VurdereSAfor parinerskapsidendet her skillespå medlemmerog andeler. Driftsselskapenesinntektermå ses i sammenhengmedgenerteinntekterog eventuelle kommunale og koblestil akluelleeiendommermedegen leieavtaler. Viktig om MVA: Frivilligeinnretningerkansøke mva-kompensasjon Profesjonelleidrettsorganisasjonerer oftemva-registrert 111-1'RE j! Side111

112 Strukturert overordnet modell trinn 1 Foreløpigskisse. Eget styrei det overordnede selskapetsom har egen administrasjonog velger styrer,styringsformer, felles administreringmv i øvrige selskaper. Det overordnedekf velger styreri alle underordnede selskaper. 911Ø17k(RE Side112

113 Framtiden Kan organisereflere områderunder denne paraplyen De innretningersom det er fordelaktiginngåri lov om mva organiseresi egne AS. De innretningersom er hensiktsmessigeå få MVAkompensasjon,og som må plasserei deleide selskapervurderessa (færre enn 50% stemmertil kommunen,men kan skyte inn andeler med høyere verdiog egne vedtekter). Her kan også forretningsområderskillesut, eventuelt først i KF, dernest i AS eller SA(fisjonering). Øvrige aksjer i andre selskaperkan også forvaltningsmessig legges inn, eventuelt i eget holdingselskap. 1.11E1111Ø!RE Side113

114 Utvidet modell Halden eiendomsforvaltning og byutviklingkf Haidenhallene AS (Ha!der, idre.w.,anlagg AS) Hzder ByuNIKIJng AS. bdea Utr. AS HJIden kommure e sndcm AS AS rg HAden Arena AS 11,..:=7 15=5,,3 S er r Ke, Shs fr n (ehr Jr, NS AS lrar n Side114

115 Utdrag av totalmodell med Remmen Haldenhallene AS Halden fleridrettshall SA Halden fleridrettspark drift SA HaldenhalleneAS eier andeler i begge selskapene og 1 medlemskap. Kan avtalefeste verdi av innskutteverdier. Idrettenmed idrettsrådetog aktuelle lag/foreningerutgjør majoriteteni begge. Vedtekter sikrertilbakeføring av anlegg. Må avklare eierforholdet grunnetinnskutteverdier i forholdtil, idrq1wn, ø HØYRE Side115

116 1/4 Halden kommune Kulturog idrett Østfold fylkeskommune pb SARPSBORG Att. Stein Cato Røsnæs DerC3ref: Vår ref Arkivkode: Saksbehandla: Dato: 2011/ D11 Lise Antonsen, F Søknadom spilemidler til anleggog fysiskaktivitet2012. Kommunestyret i Halden kommune har vedtatt prioritering av årets søknader. Alle søknader om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er elektronisk overført til fylkeskommunen i saksbehandlingssystemet for spillemiddelsøknader. Vedlagt følger kommunestyrets vedtak og utskrift fra prioriteringslisten fra saksbehandlingssystemet for spillemidler ( vedlegg ) Halden kommune bekrefter med dette at søknadene er behandlet i henhold til Kulturdepartementets gjeldende bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Derigjennom påtar Halden kommune seg de forpliktelser som fremkommer av bestemmelsene. I handlingsplanen er Allbrukshall / svømmehall prioritertøverst. Dette anlegget er forhåndsgodkjent av Kulturdepartementet ( se vedlegg 3.) Dette anlegget inneholder 16 søkmader sorn har følgende prioritert rekkefølge: Svømmehall: 1. Svømmebasseng 25 x25 m, med 1 sett garderober Stupeanlegg tilknyttet bassenget Opplæringsbasseng 12,5 x8,5 m Sikkerhets-/overvåkingsutstyr Hev- og senkbar bunn i opplæringsbasseng og deler av hovedbasseng Styrketrening / tørrtreningsrom Flerbrukshall: Flerbrukshall med 3 spilleflater med 3 sett garderober Skytebane, 25 m. Styrketreningsrom Løpebane 100m og lengdegrop Kampsport Sosialt rom Klatrehall Buldrevegg Postadresse: Besaksadresse: Telefon: Bank: Postboks150, 1751 Halden Tordenskjoldsgate I E-post: Internett: Telefaks: Org.nr: postmottal rij.hakien.kommune no www halden kounnune no 6Q Side116

117 Basishall: Basishall for turn, 20x23m Ekstra garderobesett - Etterplanen skal Kommunestyret behandle igangsettingsvedtak inldudert fmansieringsplan i møte 1.mars og vedtaket vil bli ettersendt. Følgende søknader sendes ikke inn i 2012: Fagerli skytebane, Halden skytterlags miniatyrgruppe, ( se vedlegg 4 ) Elektronikk Fagerli skytebane, Halden skytterlag, ( se vedlegg 5 ) Nytt gress / vanningsanlegg Nyborg, 1ddSportsklubb, ( se vedlegg 6 ) Søknad fra Halden paintballklubb sendes ikke fordi anlegget ikke har finansieringsplan og søknad ikke er mottatt av Halden kommune. Søknad fra Berg idrettslag sendes som delsøknad på grunn av manglende kommunal bevilgning, under forutsetning av politisk godkjenning. Vedtak på dette vil bli ettersendt. Tinglyst leieavtale vil bli ettersendt. Med hilsen HorEdquist Ordfører Side117 Side2 av2

118 Østfoldfrikeskornmune 3 MN.2C'? Halden kommune Postboks HALDEN Vår raf.: 2011/ /2012 Derts ref.: 2011/109 Dato: Søknad om spillemidler Halden kommune Det vises til deres oversendelsesbrev vedrørende søknader om spillemidler, ordinære aniegg 2012, Remmen Idrettsparkog Berg stadion - kunstgress. Det er fra kommunens side oversendt totalt 16 søknader, knyttettil ulike tilskuddsberettigete anleggselementer, som fremkommer i brev fra Kulturdepartementetav 11. januar 2012, Flerbrukshall og svømmehall - Remmen idrettspark- Halden kommune - idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. Etter en foreløpig gjennomgang av søknadene knyttet til Remmen idrettspark, er det fremkommet noen forhold som ikke er tilfredsstillendedokumentert eller hvor dokumentasjon mangler. Oversendt finansieringsplantilfredsstillerpt ikke de fonnelle krav som er gitt i "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Det er ikke vedlagt noen dokumentasjon på egenkapital og lånekapital. Videre er det oppført momskompensasjon som del av finansleringen, noe som ikke vil bli godkjent som finansiering. Av den totale finansieringen på 579 mill kroner er 20 mill kr oppgitt som; Øvrige tilskuddog Anleggsutvalget NIF. disse forholdmå utdypes og dokumenteres. Er det gaver fra andre, må dette dokumenteres, se vedtagte mal for gavebrev. Det vises for øvrig til bestemmelsenes pkt Det bes om en presisering og utdyping av innsendt driftsbudsjett.særlig med henblikk på budsjetterte Inntekter. Vedlagt oversendes en mal for "Plan for drift",som det anbefales at benyttes. Halden kommune bes spesiett å merke seg bestemmelsenes pkt 2.3,3 og Det er ikke dokumentert elendomsrell eller feste-/leierett til grunn. Det bes om at stik dokumentasjon oversendes, se bestemmelsenes pkt 2.2.7, hvor det er presisert at rett til grunn skal være tinglyst. Det planlegges med å bygge et skyteanlegg som del av Remmen Idrettspark. Det gjøres oppmerksom på at det for å få spillemidlertil slike anlegg, er et krav om godkjenning fra lokal polltimyndighet.det vises til bestemmelsenes pkt og Det kan se ut som om kostnadsoverslagene for de ulike elementer i sum ikke er lik anteggets totale kostnader som I søknad om idrettsfunksjonellforhåndsgodkjennelse til Kulturdeparternentet, er beregnet til kr. Vedlagt oversendes en mal for kostnadsoverslag, der det er oppsett også for ikke tilskuddsberettigede kostnader. Det Regionalutviklingsavdelingen, Kulturseksjonen Postadresse: Postboks 220, 1702 Sarpsborg E-post: sentralpostoostioldkno Kontoradresse: Oscar Pedersensvel 39, Sarpsborg Intemett Telefon: , Teletaks: Org.nr.: Side118

119 2 anmodes om at disse benyttes, sl at samlet kostnad for anlegget fremkommer korrekt,operasjonalisert i tilskuddsberettigedekostnader og ikke tilskuddsberettigede kostnader For at søknadene skal kunne bli realitetsbehandletinnen de fristene Kulturdepartementethar satt for fylkeskommunene, bes det om at ovenstående blir dokumentert og oversendt uten ubegrunnet oppholdeller er Østfold fylkeskornmunei hende innen 2. mars. Vedlagte maler finnes elektroniskpå ldrettsartlegg.no. En foreløpig gjennomgang av søknaden om kunstgress- Berg stadion, viser at det Ikke er dokumentert eiendomsrett elter feste-/leierett t grunn. Det bes om at slik dokumentasion oversendes, se bestemmelsenes pkt 2.2.7, hvor det er presisert at rett td grunn skal være finglyst. De øvrige søknadene fra Halden kommune er fortsattunder behandling, er det forhold knyttet til disse vil vi ta kontakt. Med hilsen Dokumentel er elektronisk godkjent av Bjøm Edvardsen fylkeskultursjef Stein Cato Røsnæs rådgiver IPb3 Side119

120 Formannskapet Halden Kommune Postboks 150 Halden Halden Vedr: Fleridrettshall Remmen Halden Idrettsråd har gjennom lang tid jobbet med prosjektet sammen med politiske partier i Halden. Nå senest med en gruppe nedsatt av formannskapet. Etter vedtak i kommunestyret skal gruppen komme frem med et forslag til finansiering og drift av hallen. Dette føler vi nå har blitt gjennomført og at vi nå må ha nye polltiske beslutninger for å komme videre i prosessen. Vi har både vært gjennom formannsmøte i Halden Idrettsråd hvor samtlige foreninger sluttet seg enstemmig til gjennomføring av prosjektet. likeledes har det vært gjennomført møtet med håndballklubbene for gjennomgang av driftsbudsjett og det er full forståelse blant klubbene at bruk av denne hallen vil bli mer kostnadskrevende å bruke kontra eksisterende haller I Halden Kommune. Halden Idrettsråd forventer at de polltiske vedtak blir fulgt opp og at det blir en klargjørende beslutning i forhold til gjennomføring. Vi i Halden Idrettsråd føler ikke at det har vært estå påe-vilje i forhold til de politiske beslutninger som hittil er tatt, og at det på oss kan virke som prosessen ønskes delvis trenert. For å oppnå en god og fullstendig kvalitetssikring av kommunestyrets vedtak fra vedr. fleridrettshall, pkt. 4 a, b, c og e må det så raskt bli utpekt en person i den administrative ledelsen, som kan fungere som sekretær i gruppen som er oppnevnt, samt se til at nødvendige administrative oppgaver i kommunen blir utført vedrørende prosjektet. Det politiske nivået må i særlig grad være langt mere positive til og sørge for at det administrative arbeidet som kommunen skal gjennomføre på det plan/tekniske området, blir utført. Dersom det skal nedlegges mere arbeid og ressurser i prosjektet må vi nå ha et klart JAfor å fortsette eller om prosjektet skal stoppes slik at Haldenidretten kan får klar beskjed. Side120

121 Som vedlegg til denne henvendelsen oversendes det arbeidet som er utført i gruppen når det gjelder driftsbudsjettet for prosjektet. Når det gjelder investeringsbudsjettet er dette også stort sett ferdig, men det forutsettes her en administrativ gjennomgang, samt avklaringer på en del forhold i denne sammenheng. Med vennlig hilsen HALDEN IDRETTSRÅD Per Nordli kirmann Side121

122 æ 9l' består av plankart dtert og sist revidert , bestemmelser datert sist revidert , og planbeskrivelse datert sist revidert PS 2014/58 Reguleringsplan Remmen Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Behandling: Svein Olaussen, Ap, og Henrik Rød, FrP, fremmet følgende forslag til vedtak: Halden kommunestyre vedtok i PS 2011/60 utviklingsplan for Campus Remmen. 1 denne plan var Halden kunnskapspark samt Allbrukshall og Svømmehall meget sentrale anlegg. Kommunestyret fastslo gjennom vedtaket at allbrukshallen og nytt svømmeanlegg skal ligge på vestsiden av BRA-veien på Remmen. Det vises til vedtak i Hovedutvalg fattet i sak 2014/35 Reguleringsplan Remmen og i Formannskapet i 2014/42. Administrasjonen starter uten opphold arbeidet med å forberede dispensasjonssak for endringen, med begrunnelse i at området allerede er regulert og at det kun er på tale om en formålsendring. Utvalget anses at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene, da det er tidspress på saken og alle berørte parter har gitt uttrykk for positive intensjoner rundt etableringen. Dispensasjonssak fremlegges for politisk behandling i neste utvalgsmøte. Administrasjonen skal parallelt med ovennevnte forberede og fremlegge for utvalget vurdering og innstilling i forhold til følgende problemstillinger i samarbeid med idrettens representanter: Tomtespørsmålet kjøp/leie Kommunale avgifter avklaring av fordeling Statsbygg frigjøring av kapital/driftsutgifter svømmeanlegg fase II Statens vegvesen fotgjenger-/undergang Medvirkning fra Høgskolen SIVAs forhold Kontakt med Utstillingsplassen Eiendom AS medvirkning Forholdet til fylkeskommunen Kulturdepartementet tilskuddsforhold Organisering av eierskapet driftsform Forberedelse for endelig behandling i Kommunestyret 26/6 Utvalget presiserer at saken har absolutt høyeste prioritet, og at administrasjonen må bruke nødvendige ressurser på utredningene slik at tidsrammen overholdes. Erlan Aastebøl, H, fremmet følgende forslag til vedtak: Det vises til vedtak i Hovedutvalg fattet i sak 2014/35 Reguleringsplan Remmen og i Formannskapet i 2014/42. Administrasjonen starter uten opphold arbeidet med å forberede dispensasjonssak for reguleringsendringen, med begrunnelse i at området allerede er regulert og at det kun er på tale Side122

123 om en formålsendring. Utvalget anses at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene, da det er tidspress på saken og alle berørte parter har gitt uttrykk for positive intensjoner rundt etableringen. Dispensasjonssak fremlegges for politisk behandling i neste utvalgsmøte. Administrasjonen skal parallelt med ovennevnte forberede og fremlegge for utvalget vurdering og innstilling i øvrige kommunale forhold. Forslagene ble satt opp mot hverandre ved votering. Forslaget fra Aastebøl ble vedtatt mot 4 stemmer. (Ap og Frp) Vedtak: Det vises til vedtak i Hovedutvalg fattet i sak 2014/35 Reguleringsplan Remmen og i Formannskapet i 2014/42. Administrasjonen starter uten opphold arbeidet med å forberede dispensasjonssak for reguleringsendringen, med begrunnelse i at området allerede er regulert og at det kun er på tale om en formålsendring. Utvalget anses at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene, da det er tidspress på saken og alle berørte parter har gitt uttrykk for positive intensjoner rundt etableringen. Dispensasjonssak fremlegges for politisk behandling i neste utvalgsmøte. Administrasjonen skal parallelt med ovennevnte forberede og fremlegge for utvalget vurdering og innstilling i øvrige kommunale forhold. PS 2014/59 Forespersler Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Behandling: Utvalgsleder bekreftet at hun vil medvirke til at spørsmålet om grunnlag for selvkostkapittelet innenfor VAR-området vil komme opp som sak i neste møte. FO 2014/3 Forespørsel fra Svein Olaussen, Ap, vedrørende grunnlaget for selvkostkapittelet innenfor VAR-området. Side123

124 á Side124

125 ; Fase 1:Halter Fase 2: Turnhall Fase 3: Svømmehall Side125

126 Side126

127 Side127

128 Side128

129 Side129

130 Side130

131 Side131

132 Side132

133 Side133

134 Side134

135 Side135

136 Side136

137 Side137

138 Side138

139 Side139

140 PS2015/44Fritakogvalg-politiskrepresentasjon Side140

141 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Lars Vidar Hennum Hansen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2015/ Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Årsegnskap Revisors beretning Årsmelding 2014 Ikke utsendte vedlegg Årsregnskap og årsmelding - driftsåret 2014 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Elin Cathrine Hagen Sammendrag av saken: For første gang på mange år leverer Halden kommune et årsregnskap med mindreforbruk for driftsåret Resultatforbedringen fra 2013 er på hele 83,1 mkr. Resultatforbedringen og arbeidet bak har fra flere hold blitt påpekt som meget god. Det var et svært krevende år med en rekke vanskelige valg for å oppnå et positivt resultat. Noen årsaker til at utviklingen er organisasjonens oppmerksomhet på prioritering, kontroll og brukerdialog. Dette kombinert med resultater av et omfattende og kontinuerlig lederutviklingsprogram over de siste 2 årene har påvirket driftsøkonomien positivt. De nedskaleringer av tjenestetilbud og omfang som har vært gjennomført har vært tvingende nødvendig. Gjennom fokus på årsverk og utnyttelse av de muligheter en turnover-situasjon gjør, har det gjennom 2014 medført en reduksjon på 80 årsverk. Dette er i tråd med politisk vedtak i budsjett Til tross for dette viser lønnsbudsjettet en overskridelse i 2014 og så, men betydelig mindre enn de siste årene. Rådmannen vil også påpeke viktigheten av det arbeid som er nedlagt knyttet til inntektsoptimalisering. I arbeidet med å skaffe driftsbalanse er en utgifts- og en inntektskrone like mye verd. I 2014 ble beregningsmodellen for refusjonskrav knyttet til ressurskrevende brukere gjennomgått og endret. Dette medførte alene en positiv effekt på mkr sett i forhold til budsjett. Side141

142 Agenda Kaupang har tidligere fremlagt en analyse av kommunens KOSTRA-data for 2014, der det også er foretatt en sammenligning med Analysen viser gjennomgående en meget god utvikling av våre nøkkeltall. Halden kommunes regnskap for 2014 avsluttes med et mindreforbruk på kr ,84 i driftsregnskapet, og et merforbruk på kr ,43 i investeringsregnskapet. Det er i løpet av regnskapsåret 2014 dekket inn kr ,00 av tidligere års underskudd. Kommunens akkumulerte underskudd pr er kr ,78. Rådmannen foreslår at 2014 års mindreforbruk avsettes på eget disposisjonsfond merket underskuddsinndekning, samt at merforbruket i investeringsregnskapet dekkes inn ved bruk av lånemidler (startlån). Rådmannens innstilling: 1. Halden kommunes årsregnskap for 2014 vedtas 2. Mindreforbruk i driftsregnskapet på kr ,84 avsettes til eget disposisjonsfond merket underskuddsinndekning. Vedtatt og godkjent forpliktende plan for inndekning av akkumulert underskudd ligger fast. 3. Det regnskapsmessige merforbruket i investeringsregnskapet på kr ,43 dekkes ved bruk av lånemidler til formålet (startlån) som tas opp i Halden kommunes årsmelding for 2014 vedtas Saksutredning: I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning 10 skal årsregnskapet og årsberetningen vedtas av kommunestyret selv, senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Årsregnskapet skal være avlagt av fagsjef for regnskap innen 15. februar året etter regnskapsåret. I henhold til revisjonsforskriften 5 og kommunelovens 78 skal revisor for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til kommunestyret. Revisor skal senest to måneder etter at årsregnskapet er avlagt oversende kopi av revisjonsberetningen til formannskapet, samt til kontrollutvalget. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal være formannskapet i hende før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Utredning Driftsregnskap For første gang siden 2010 viser Halden kommunes driftsregnskap for 2014 ett mindreforbruk. Mindreforbruket på nær 3,3 mkr utgjør en forbedring på 78,1 mkr fra I tillegg er det dekket inn 9,4 mkr av akkumulert underskudd, hvorav 5,0 mkr er dekket inn over driften slik at reell forbedring utgjør 83,1 mkr. Det har vært arbeidet målbevisst med helhetlig styring gjennom fokus på lederrollen, delegeringsreglement, internkontroll, måleindikatorer, rapporteringer og andre tiltak. Slike tiltak i sammenheng har bidratt til en annen kultur i forhold til budsjettdisiplin, som rådmannen nå mener å se virkningen av. Handlingsrommet den enkelte leder har og har tatt har vært en viktig faktor i arbeidet. Side142

143 Avvik i forhold til budsjett drift og investering Tabellen under viser avvikene innenfor de enkelte områdene: Regnskap Regulert budsjett Avvik Avvik i % Fellesområder ,7 % Sentraladministrasjon ,3 % Kultur og idrett ,1 % Kommunalavdeling undervisning og oppvekst ,6 % Kommunalavdeling helse og omsorg ,1 % Kommunalavdeling teknisk ,6 % NAV ,6 % Fellesfunksjoner ,2 % T O T A L T Som det fremkommer er det relativt små prosentvise avvik på de store tunge tjenesteområdene. Det er en gledelig utvikling, og budsjettdisiplinen ser tydelig ut til å være styrket sammenlignet med tidligere år. Kommentarer til de ulike områdene finnes i årsmeldingen, og kun hovedtrekk oppsummeres her: Sentraladministrasjonen hadde et positivt avvik som følge av stram styring og bruk av ressurser på andre områder enn budsjettert. NAV opplevde en økning i antall sosialhjelpsmottakere og fikk et negativt avvik på 3,3 mkr. Antallet langtidsmottakere er forholdsvis høyt og det pågår tiltak for å få brukerne i arbeid eller over på rett ytelse. Undervisning og oppvekst har hatt en restriktiv bruk av vikarer ved korttidsfravær som har gjort at netto lønn for området viser et positivt avvik. Totalt hadde undervisning og oppvekst et positivt avvik på 3,2 mkr. Helse og omsorg har et negativt avvik mot budsjett 2014 på 6,7 mkr, men har likevel en forbedring i forhold til 2013 på 35 mkr. Inntektsoptimalisering kombinert med nedbemanning er årsaken til forbedringen fra Årsakene til det negative avviket er høyere driftsutgifter enn budsjettert. Teknisk har et merforbruk på omtrent 1 mkr. Flom og skogbranner førte til større driftsutgifter og det ble samtidig avsatt skatt på overskudd fra næringsavfall ved Rokke avfallsanlegg som ikke var budsjettert. Fellesfunksjoner har et merforbruk på 7,1 mkr. Hovedsakelig som følge av at nødvendige regnskapsmessige tilleggsavsetninger på 3,7 mkr, samt at årets positive resultat på 3,2 mkr er bokført her. Side143

144 Regnskap Regulert budsjett Avvik Avvik i % Bruttolønn ,7 % Refusjon syke- og fødselspenger ,8 % Driftsutgifter ,6 % Driftsinntekter ,4 % T O T A L T Som det fremkommer av tabellen over hadde Halden kommune i 2014 et mindreforbruk på brutto lønn på 9,1 mkr. Driftsutgifter og driftsinntekter viser vesentlige merforbruk på begge sider. En av årsakene til dette er interne føringer i teknisk som påvirker både inntekter og utgifter, men som totalt sett ikke påvirker sluttresultatet. Kommunens inntekter økte med 112 mkr fra 2013 til I denne økningen ligger det flere elementer som må sees opp i mot forventet kostnadsøkning. Rammeoverføringen utgjør en økning på nær 50 mkr og er gitt for å dekke lønns- og prisvekst, innlemminger og korreksjoner i statsbudsjettet, samt demografisk kostnadsvekst. Videre har det vært en økning av inntekter innenfor VA på nær 20 mkr som ikke kan nyttes i andre deler av kommunens virksomhet, samt en økning av refusjon ressurskrevende brukere hvorav 12 mkr er etterbetalt fra Årsregnskapet viser et netto driftsresultat på 2,2 mkr. Dette er 21,5 mkr svakere enn budsjett, men utgjør likevel en forbedring på 67,3 mkr fra Hovedårsaken til et svakere netto driftsresultat er at det innenfor VAR-sektoren er brukt mer midler enn budsjettert, noe som igjen har medført en større bruk av bundne fond enn budsjettert. Akkumulert underskudd og forpliktende avtale om inndekning Akkumulert underskudd pr er 278,8 mkr. I forbindelse med økonomiplanen for som ble utarbeidet i 2014 ble det vedtatt og godkjent en forpliktende nedbetalingsplan på ni år, hvor 9,4 mkr ble dekket inn i 2014 som planlagt års mindreforbruk på nær 3,3 mkr bør etter rådmannens oppfatning gå til ytterligere nedbetaling av det akkumulerte underskuddet, og ikke disponeres til andre formål. Rådmannen foreslår derfor at det opprettes ett nytt disposisjonsfond som øremerkes nedbetaling av akkumulert underskudd. Likviditet Halden kommunes likviditet er svært anstrengt. Det har i løpet av 2014 ikke vært registrert noen enkeltdager med positiv likviditetsbeholdning. I 2013 var ble det registrert 21 enkeltdager hvor trekkrettigheten ikke ble benyttet (positiv likviditetsbeholdning). Hovedårsakene til at likviditeten faktisk har blitt svekket i 2014 er innbetalt premie for premieavvik (35,7 mkr) og bruk av ubrukte lånemidler (60,5 mkr). Dette alene overstiger den reelle resultatforbedringen (83,1 mkr) med om lag 13 mkr. Investeringsregnskap Investeringsregnskapet hadde i 2014 et samlet finansieringsbehov på 219,6 mkr. Utlån utgjorde 97,5 mkr inkl. konvertering fra fordring til utlån knyttet til HBU. Investeringene knyttet til VAR områdene utgjorde om lag 88 % av de totale investeringene som er gjort i anleggsmidler i De største prosjektene var separering av avløpsnett i Knardal og Jørgen Bjelkesgt./Gimleveien. Side144

145 Beretning Kommunens revisor Deloitte AS har pr. 15. april 2015 levert sin revisjonsberetning. Beretningen konkluderer med at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrift og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Halden kommune pr. 31. desember 2014, og av resultater for regnskapsåret som ble avsluttet pr. denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Årsmelding Halden kommunes årsmelding beskriver kommunens utvikling og aktiviteter var på mange måter omstillingenes år i Halden. For første gang på mange år leverte Halden kommune er regnskap med mindreforbruk. KOSTRA- tallene viser også at det har vært en betydelig resultatforbedring. Det var et svært krevende år med en rekke vanskelige valg for å oppnå et resultat med mindreforbruk. Det er mange ulike årsaker til resultatforbedringen. Rådmannen hadde gjennom hele året stor oppmerksomhet på prioritering, kontroll og brukerdialog. Det har vært helt nødvendig med strenge prioriteringer samtidig som det ble lagt vekt på forutsigbare og forsvarlige tjenester til innbyggerne. I arbeidet med reduksjoner av tjenestene er det viktig å følge med på utviklingen av tjenestene og det ble derfor lagt opp til økt brukerdialog. Arbeidet med å systematisere brukerdialogen fortsetter i Det ble i 2014 gjennomført organisasjonsmessige justeringer som et ledd i å skape mer sammenhengende tjenester for barn og unge. Disse endringene var viktige i et forebyggende perspektiv, men spesielt viktige for sårbare barn og unge. Organisasjonsjusteringene har bidratt til å synliggjøre ansvar og roller og dette har vist seg å være viktig for økonomistyring og budsjettkontroll. Målrettet arbeid med helhetlig styring, internkontroll, årshjul m.m har gitt resultater i form av større kontroll. Lederne i Halden kommune har i 2014 deltatt i et lederutviklingsprogram. Ledere på alle nivåer er viktige bindeledd i organisasjonen for å skape gode resultater og bidra til de gode arbeidsplassene. I arbeidet med lederutviklingen har også kommunens verdier blitt løftet frem. Tillit, åpenhet, respekt og redelighet er kommunens verdier som også er grunnlaget i det pågående arbeidet med ny arbeidsgiverstrategi. Kommunens svært stramme økonomi, med betydelige bemanningsreduksjoner medfører et stort behov for prioriteringer. De ansatte møter daglig utfordringer knyttet til etikk og verdigrunnlag i sitt arbeid. De etiske retningslinjene skal gi de ansatte nødvendig veiledning til å praktisere verdigrunnlaget. Spesielt innen helse og omsorg har det over tid blitt jobbet med å styrke etisk kompetanse og refleksjon. Dette skal på sikt implementeres i hele organisasjonen og de etiske retningslinjene vil bli revidert i løpet av For å styrke det etiske arbeidet ble Halden kommune ble i 2014 medlem av Transparency International. Dette er en global sivil samfunnsorganisasjon som jobber for å utvikle og iverksette effektive tiltak for å bekjempe korrupsjon. Kommunestyrets budsjettvedtak for 2014 om å redusere organisasjonen med årsverk var starten på Halden kommunes nedbemanning. Organisasjonen ble redusert med 70 faste årsverk gjennom naturlig avgang i Nedbemanningsprosessen påvirket store deler av organisasjonen i 2014 og det har vært viktig for rådmannen å vektlegge innsats som påvirker nærvær og den gode arbeidsplassen så langt dette er mulig i en slik prosess. Det vises for øvrig til vedlagte årsmelding for Side145

146 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side146

147 Årsregnskap 2014 Halden kommune Side147

148 Økonomiske oversikter 1 Halden kommune Innhold Økonomisk oversikt - drift... 4 Økonomisk oversikt - investering... 5 Anskaffelse og anvendelse av midler... Feil! Bokmerke er ikke definert. Oversikt - balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema 1B - drift... 7 Regnskapsskjema 2A - investering... 8 Regnskapsskjema 2B - Investering... 8 Budsjettskjema 1A - drift... 9 Budsjettskjema 2A - investering NOTER Note nr. 1: Endring i arbeidskapital Note nr. 2: Pensjonsforpliktelser: Note nr. 2.1: Fondsføring av premieavvik Note nr. 3: Garantiansvar Note nr. 4: Fordringer og gjeld til kommunale virksomheter Note nr. 5: Aksjer og andeler Note nr. 6: Avsetninger og bruk av avsetninger Note nr. 7: Kapitalkonto Note nr. 8: Salg av finansielle anleggsmidler Note nr. 9: Regnskapsprinsipper Note nr. 10: Vesentlige forhold Note nr. 11: Finansielle omløpsmidler Note nr. 12: Gjeld og avdrag på gjeld Note nr. 13: Markedsbaserte finansielle anleggsmidler Note nr. 14: Spesifikasjon av egenkapitalen Note nr. 15: Revisjonshonorarer Note nr. 16: Gebyrfinansierte selvkosttjenester Side148 2

149 Økonomiske oversikter 1 Halden kommune Note nr. 17: Sum gjeldsforpliktelser Note nr. 18: Anleggsmidler Note nr. 19: Investering i nybygg og nyanlegg Artsoversikt - drift Artsoversikt investering Artsoversikt balanse Side149 3

150 Økonomiske oversikter 1 Halden kommune Økonomisk oversikt drift (Notehenvisning) Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger , , , ,21 Andre salgs- og leieinntekter , , , ,83 Overføringer med krav til motytelse , , , ,77 Rammetilskudd , , , ,00 Andre statlige overføringer , , , ,26 Andre overføringer , , , ,00 Skatt på inntekt og formue , , , ,93 Eiendomsskatt , , , ,43 Andre direkte og indirekte skatter ,00 0,00 0, ,00 Sum driftsinntekter (1) , , , ,43 Driftsutgifter Lønnsutgifter , , , ,54 Sosiale utgifter (2) , , , ,73 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,63 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon , , , ,23 Overføringer , , , ,69 Avskrivninger , , , ,20 Fordelte utgifter , , , ,84 Sum driftsutgifter (1) , , , ,18 Brutto driftsresultat , , , ,75 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte , , , ,12 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån ,98 0,00 0, ,87 Sum eksterne finansinntekter , , , ,99 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger , , , ,47 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån (12) , , , ,00 Utlån ,65 0,00 0, ,08 Sum eksterne finansutgifter , , , ,55 Resultat eksterne finanstransaksjoner , , , ,56 Motpost avskrivninger , , , ,20 Netto driftsresultat , , , ,11 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond , , , ,33 Bruk av bundne fond , , , ,14 Sum bruk av avsetninger , , , ,47 Overført til investeringsregnskapet ,40 0,00 0, ,12 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk , , ,00 0,00 Avsatt til disposisjonsfond (6) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avsatt til bundne fond (6) , , , ,62 Sum avsetninger , , , ,74 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,84 0,00 0, ,38 Side150 4

151 Økonomiske oversikter 1 Halden kommune Økonomisk oversikt - investering (Notehenvisning) Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap i fjor Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom , ,00 0, ,84 Andre salgsinntekter ,37 0,00 0, ,00 Overføringer med krav til motytelse 0,00 0,00 0, ,00 Kompensasjon for merverdiavgift , , ,00 0,00 Statlige overføringer 0,00 0,00 0,00 0,00 Andre overføringer ,00 0,00 0, ,00 Renteinntekter og utbytte ,42 0,00 0, ,02 Sum inntekter (1) , , , ,82 Utgifter Lønnsutgifter ,92 0,00 0, ,87 Sosiale utgifter ,32 0,00 0, ,41 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon , , , ,57 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0,00 0,00 0,00 0,00 Overføringer ,44 0,00 0, ,83 Renteutgifter og omkostninger ,36 0,00 0, ,21 Fordelte utgifter 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum utgifter (1) , , , ,89 Finanstransaksjoner Avdrag på lån (12) , , , ,51 Utlån ,77 0,00 0, ,44 Kjøp av aksjer og andeler , ,00 0, ,00 Dekning av tidligere års udekket ,49 0,00 0, ,33 Avsatt til ubundne investeringsfond ,13 0,00 0, ,54 Avsatt til bundne investeringsfond ,00 0,00 0, ,96 Sum finansieringstransaksjoner , , , ,30 Finansieringsbehov , , , ,41 Dekket slik: Bruk av lån , , , ,40 Salg av aksjer og andeler 0,00 0,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån ,63 0,00 0, ,34 Overført fra driftsbudsjettet ,40 0,00 0, ,12 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av disposisjonsfond 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av bundne driftsfond (6) ,64 0,00 0, ,22 Bruk av ubundne investeringsfond (6) , , , ,57 Bruk av bundne investeringsfond (6) , ,00 0, ,42 Sum finansiering , , , ,93 Udekket/udisponert (19) ,43 0,00 0, ,48 Side151 5

152 Økonomiske oversikter 1 Halden kommune Oversikt balanse (Notehenvisning) Regnskap 2014 Regnskap 2013 EIENDELER Anleggsmidler , ,89 Herav: Faste eiendommer og anlegg (18) , ,90 Utstyr, maskiner og transportmidler (18) , ,46 Utlån , ,53 Konserninterne langsiktige fordringer , ,00 Aksjer og andeler , ,00 Pensjonsmidler (2) , ,00 Omløpsmidler , ,71 Herav: Kortsiktige fordringer , ,61 Konserninterne kortsiktige fordringer , ,33 Premieavvik , ,05 Aksjer og andeler (4) 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Derivater , ,06 Kasse, postgiro, bankinnskudd , ,34 SUM EIENDELER , ,60 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,43 Herav: Disposisjonsfond , ,87 Bundne driftsfond , ,48 Ubundne investeringsfond , ,44 Bundne investeringsfond , ,81 Regnskapsmessig mindreforbruk (14) ,84 0,00 Regnskapsmessig merforbruk (14) , ,78 Udisponert i inv.regnskap (14) , ,68 Udekket i inv.regnskap (14) , ,49 Kapitalkonto (7) , ,96 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift (14) , ,13 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest (14) , ,61 Langsiktig gjeld , ,21 Herav: Pensjonsforpliktelser (2,17) , ,91 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån (12,17) , ,30 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld , ,81 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld (17) , ,09 Derivater 0,00 0,00 Konsernintern kortsiktig gjeld , ,66 Premieavvik , ,06 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,59 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,00 Herav: Ubrukte lånemidler , ,38 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti (3,17) , ,62 Motkonto for memoriakontiene , ,00 Side152 6

153 Økonomiske oversikter 1 Halden kommune Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap i fjor Regnskapsskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue , , , ,93 Ordinært rammetilskudd , , , ,00 Skatt på eiendom , , , ,43 Andre direkte eller indirekte skatter ,00 0,00 0, ,00 Andre generelle statstilskudd , , , ,26 Sum frie disponible inntekter , , , ,62 Renteinntekter og utbytte , , , ,12 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg , , , ,47 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , , ,00 Netto finansinnt./utg , , , ,35 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk , , ,00 0,00 Til ubundne avsetninger 0,00 0,00 0,00 0,00 Til bundne avsetninger , , , ,62 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av ubundne avsetninger , , , ,33 Bruk av bundne avsetninger , , , ,14 Netto avsetninger , , , ,15 Overført til investeringsregnskapet ,40 0,00 0, ,12 Til fordeling drift , , , ,00 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) , , , ,00 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,84 0,00 0, ,38 Regnskapsskjema 1B - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr. Budsjett Regnskap i fjor Fellesområder Sentraladm/fellesområder NAV Kultur & Idrett Kommunalavdeling Underv. & Oppvekst Kommunalavdeling Helse og omsorg Kommunalavdeling Teknisk Sum til fordeling - drift Side153 7

154 Økonomiske oversikter 1 Halden kommune Regnskap Reg. budsjett Oppr. budsjett Regnskap i fjor Regnskapsskjema 2A - investering Notehenvinsning Investeringer i anleggsmidler (19) , , , ,89 Utlån og forskutteringer ,77 0,00 0, ,44 Kjøp av aksjer og andeler , ,00 0, ,00 Avdrag på lån , , , ,51 Dekning av tidligere års udekket ,49 0,00 0, ,33 Avsetninger ,13 0,00 0, ,58 Årets finansieringsbehov , , , ,59 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , , , ,40 Inntekter fra salg av anleggsmidler , ,00 0, ,84 Tilskudd til investeringer ,00 0,00 0, ,00 Kompensasjon for merverdiavgift , , ,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner ,63 0,00 0, ,34 Andre inntekter ,79 0,00 0, ,02 Sum ekstern finansiering , , , ,92 Overført fra driftsregnskapet ,40 0,00 0, ,12 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 0,00 Bruk av avsetninger , , , ,93 Sum finansiering , , , ,11 Udekket/udisponert ,43 0,00 0, ,48 Regnskapsskjema 2B - Investering Regnskap Reg. budsjett Oppr. Budsjett Regnskap i fjor Videreformidling Sentraladministrasjon Kultur og Idrett Undervisning og oppvekst Helse og Omsorg Teknisk Sum fordelt til investering Side154 8

155 Økonomiske oversikter 1 Halden kommune Budsjett 2014 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Budsjettskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue , , ,55 Ordinært rammetilskudd , , ,00 Skatt på eiendom , , ,00 Andre direkte eller indirekte skatter 0,00 0, ,00 Andre generelle statstilskudd , , ,80 Sum frie disponible inntekter , , ,35 Renteinntekter og utbytte , , ,84 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg , , ,30 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,00 0,00 0,00 Avdrag på lån , , ,00 Netto finansinnt./utg , , ,46 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk , ,00 0,00 Til ubundne avsetninger 0, ,00 0,00 Til bundne avsetninger , , ,03 Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk 0,00 0,00 0,00 Bruk av ubundne avsetninger ,00 0,00 0,00 Bruk av bundne avsetninger , , ,49 Netto avsetninger , , ,46 Overført til investeringsbudsjettet 0, , ,13 Til fordeling drift , , ,22 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) , , ,62 Mer/mindreforbruk 0,00 0, ,40 Side155 9

156 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Budsjett 2014 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Budsjettskjema 2A - investering Investeringer i anleggsmidler , , ,17 Utlån og forskutteringer 0,00 0, ,22 Kjøp av aksjer og andeler , , ,00 Avdrag på lån , , ,95 Dekning av tidligere års udekket 0,00 0, ,99 Avsetninger 0,00 0, ,91 Årets finansieringsbehov , , ,24 Finansiert slik: Bruk av lånemidler , , ,26 Inntekter fra salg av anleggsmidler ,00 0, ,27 Tilskudd til investeringer 0, , ,00 Kompensasjon for merverdiavgift ,00 0,00 0,00 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 0,00 0, ,29 Andre inntekter 0,00 0, ,80 Sum ekstern finansiering , , ,62 Overført fra driftsbudsjettet 0,00 0, ,13 Bruk av tidligere års udisponert 0,00 0,00 0,00 Bruk av avsetninger , , ,16 Sum finansiering , , ,91 Udekket/udisponert 0,00 0, ,33 10 Side156

157 Halden Kommune Årsregnskap 2014 NOTER Note nr. 1: Endring i arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Anskaffelse av midler Regnskap 2014 Regnskap 2013 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM (600:670; , ,00 700:780;800:895) SUM (600:670; , ,00 700:770;800:895) Innbetalinger ved SUM(900:929) , ,00 eksterne finanstransaksjoner Sum S , ,00 anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:4 80) -690 SUM(010:285;300:4 80) , , , ,00 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(500:529) , ,00 Sum , ,00 anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler U=W , ,00 Endring i ubrukte Bal: 2.91(Rt) , ,40 lånemidler 2.91(Rt-1) Endring i arbeidskapital V , ,43 11 Side157

158 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Tekst Konto Regnskap 2014 Regnskap 2013 Omløpsmidler 2.1 Endring kortsiktige , ,26 fordringer Endring aksjer og andeler ,00 0,00 Premieavvik , ,00 Endring sertifikater ,00 0,00 Endring obligasjoner ,00 0,00 Endring betalingsmidler , ,09 Endring omløpsmidler , ,35 Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassekredittlån ,00 0,00 Endring annen kortsiktig , ,92 gjeld Premieavvik , ,00 Endring arbeidskapital , ,43 12 Side158

159 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Note nr. 2: Pensjonsforpliktelser: Oversikten nedenfor viser beløpsstørrelsene i de 3 kollektive pensjonsordningene som de ansatte i Halden kommune er medlem av. Dette er Halden kommunale pensjonskasse (HKP), Kommunal Landspensjonskasse (KLP, for sykepleiere og leger) samt Statens pensjonskasse (SPK, for lærere). Årets netto pensjonskostnad spesifisert ( 13-1 nr. c) HKP KLP SPK År 2014 Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad: Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik ( 13-1 nr. E): HKP KLP SPK År 2014 Pensjonsmidler pr Brutto påløpt pensjonsforpliktelser pr Netto forpliktelse pr Arbeidsgiveravgift av netto forpliktelse pr Akkumulert premieavvik pr Arbeidsgiveravgift av premieavvik pr Beregningsforutsetninger ( 13-1 nr. E, jfr. også 13-5 nr. A-D): Økonomiske forutsetninger. HKP KLP SPK Årlig avkastning (i %) 4,65 % 4,65 % 4,35 % Diskonteringsrente (risiko fri rente i %) 4,00 % 4,00 % 4,00 % Årlig lønnsvekst (i %) 2,97 % 2,97 % 2,97 % Årlig G-regulering/pensjonsregulering (i %) 2,97 % 2,97 % 2,97 % Årlig vekst i pensjonsreguleringen (i %) 2,97 % 2,97 % 2,97 % Forholdstallet fra KRD 1,00 1,00 1,00 Halden kommune har valgt 10 års amortiseringstid. Spesifikasjon av estimatavvik ( 13- nr. D): HKP KLP SPK Total Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse IB Akkumulert avvik tidligere år IB Amortisert avvik i år Gj.st.samlet avvik forpliktelse UB Estimerte pensjonsmidler Faktiske pensjonsmidler Estimatavvik midler IB Akkumulert avvik tidligere år IB Amortisert avvik i år Gj.st.samlet avvik midler UB Note nr. 2.1: Fondsføring av premieavvik Premieavviket på kr ,- og tilhørende arbeidsgiveravgift på kr ,- er satt opp som kortsiktig fordring og ført som inntekt i driftsregnskapet løpende gjennom årene. Jfr. Forskriftens 13. Fordringen har ingen reell verdi. Pensjonsstørrelsene i regnskapet er kun av regnskapsmessig karakter. Dette gjøres for å synliggjøre pensjonskostnader/pensjonsforpliktelser og for å få en jevn belastning av pensjonskostnadene i regnskapet over tid. 13 Side159

160 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Note nr. 3: Garantiansvar Forskrift om årsregnskap og årsberetning 5 punkt 3 krever oversikt over de garantiansvar den enkelte kommunen har ved årets slutt. Garantiens totale beløp, hvem det er stilt garantiansvar for og når det utløper skal opplyses om. Vedtak om garantiansvar foretas med bakgrunn i forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier, KRD 2. av februar 2001 og KL 51. Kommunens garantier vedtas av kommunestyret og gis som simpel kausjon. Vedtak om garantiansvar trenger statlig godkjenning av departementet, med unntak der garantiansvaret er lavere enn kr ,-. Kommunens eiendeler kan ikke stilles til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Halden kommunes garantiansvar Garanti gitt til Garantibeløp Garantiens utløp Bollerød Fus Barnehage Sa Distriktsbasen Osbekkgata Harekas Barnehage Sa Hovsveien Fus Barnehage AS Sameiet Ulvåsveien Småkryp Pedagogiske tjenester AS Tryggheim Barnehage (NLM) Åkerholmen barnehage Sa Sum garantier Note nr. 4: Fordringer og gjeld til kommunale virksomheter Kommunen som rettssubjekt består av kommunen selv, kommunale foretak og interkommunalt samarbeid med egne særregnskap. Pr har ikke Halden Kommune registrert kortsiktig gjeld eller kortsiktige fordringer vedrørende interkommunalt samarbeid med egne særregnskap. 14 Side160

161 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Note nr. 5: Aksjer og andeler I forskrift om årsregnskap og årsberetning 5 punkt 5 kreves det mer detaljerte opplysninger rundt aksjer og andeler klassifisert som anleggsmiddel. Anleggsmidler er ifølge KRS nr. 1 «eiendeler bestemt til varig eie eller bruk», og skal i note spesifiseres etter selskap. Det skal for hvert selskap gis opplysning om bokført verdi i balansen, samt eventuell endring i eierandel og markedsverdi. Ytterligere opplysninger om kjøp og salg av eierandeler, omdanning, fisjon/fusjon eller endring i selskapsstruktur skal etter god kommunal regnskapsskikk opplyses om. Ved nedskrivning av bokført verdi opplyses dette med bakgrunn i KRS nr. 9, jf. punkt nr. 4. Ved stemmerettsløse «Baksjer» der stemmeandel avviker fra eierandel, skal dette opplyses om. Årets endring i aksjer og andeler 2014 Halden kommunale pensjonskasse (HKP): Bevegelse på balansekonto følger av ompostering av et egenkapitalinnskudd som har vært feilklassifisert som utlån. Den bokførte verdien øker med kr ,- som følge av ompostering. Kommunal Landspensjonskasse(KLP): Egenkapitalinnskuddets økning tilsvarer årets innskudd på kr ,-. Inspiria Eiendom AS: Erverv av 137 aksjer fra Østfold Fylkeskommune i Inspiria Science Center Eiendom AS som tilsvarer bokført bevegelse på balansekonto på kr 685,-. Halden Utvikling AS: Nytegning av 1000 aksjer i Halden Utvikling i form av et aksjeinnskudd på kr ,-. Dette øker Halden kommunes eierandel til 4000 aksjer(av totalt aksjer), som tilsvarer en aksjeandel på 20 % i Halden Utvikling AS. Siva Eiendom Holding AS og Ecapital Eiendom AS sitter hver med en aksjeandel på 20 % og Utstillingsplassen Eiendom AS med en aksjeandel på 40 %. Kommunestyrets sak 2008/ Ny Vekst AS(Drivhuset AS): Erverv av 5 aksjer fra Høgskolen i Østfold og 5 aksjer fra Fredrikstad kommune til pålydende aksjeverdi på kr 1 000,- per aksje. Den bokførte verdien av aksjekjøpet på kr gir Halden kommune en eierandel på 33,33 % i Ny Vekst AS. Dette tilsvarer eierandelen til Høgskolen i Østfold og Fredrikstad kommune. Kommunestyrets sak 2013/ Side161

162 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Kommentar til begreper i tabell nedenfor: Inngående balanse viser til den bokførte verdien i balansen ved inngangen av 2014, per Utgående balanse viser til den bokførte verdien i balansen ved utgangen av 2014, per Endring i 2014 viser til økning eller reduksjon av balanseverdien som følge av kjøp, salg eller nedskrivning(ved varig endring). Antall aksjer/andeler gjengir antall der dette er kjent. Eierandel gjengir hvor stor andel man eier sett i forhold til total aksjeandel i selskapet. Markedsverdi gjengis når en aksje/andel er prisregulert i markedet, som regel synliggjort med børskurs. Kommunens aksjer er balanseført til kostpris da de er klassifisert som anleggsmidler. Dette medfører mulig nedskrivning da det årlig foretas verdivurdering av mulig reduksjon i aksjenes kostpris. Etter å ha vurdert kommunens aksjer kjenner vi ikke til reduksjon i aksjenes kostpris. Selskapets Navn Inngående balanse Utgående balanse Endring i 2014 Antall aksjer/ andeler Eierandel Markedsverdi Egenkapitaltilførsel HKP 93/96 og 98/ Egenkapitalinnskudd KLP Andelsbevis biblioteksentralen Aksjer Industriprodukter AS Aksjer i Østfold Energiverk ,10 % Aksjer drift av Arbeidssamvirke Halden Tecknology Center % Aksjer Inspiria Eiendom AS ,64 % Aksjer Haldenvassdraget ,80 % Andeler i Habo Andelsbrev i Berg boligbyggelag Andeler i Kleiva Borettslag Halden Byutvikling A/S % Aksjer Inkubator Halden AS ,13% Aksjer i Alarmsentral Brann Øst AS ,01% Andel Rådyrfaret 8 Borettslag Andel Kvartetten Borettslag Andeler Det Norske Blåseensemble Aksjer Halden Utvikling % Andeler Os-Trosteveien borettslag % Haldenvassdragets kanalselskap AS % Aksjer i Ny Vekst AS ,33 % Totalt Side162

163 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Note nr. 6: Avsetninger og bruk av avsetninger Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle fond KOSTRA-art Regnskap 2014 Regnskap 2013 Avsetninger til fond SUM(530:550) , ,00 Bruk av avsetninger SUM(930:958) , ,00 Til avsetning senere år , ,00 Netto avsetninger , ,00 Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond KOSTRAart/balanse Regnskap 2014 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap 2013 IB , ,20 Avsetninger driftsregnskapet 540 0,00 0,00 0,00 0,00 Herav budsjettskjema 1A Herav brutto budsjettskjema 1B Bruk av avsetninger driftsregnskapet , , , ,00 Herav budsjettskjema 1A Herav brutto budsjettskjema 1B Bruk av avsetninger investeringsregnskapet 940 0,00 0,00 0,00 0,00 UB , ,20 0,00 Overføring Overført fra drifts- til investeringsregnskapet Herav budsjettskjema 1A Herav brutto budsjettskjema 1B KOSTRA-art Regnskap 2014 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap / ,00 0,00 0, ,00 Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet driftsfond Kostra art/balanse Regnskap 2014 Regnskap 2013 IB , ,00 Avsetninger , ,00 Bruk av avsetninger , ,00 driftsregnskapet Bruk av avsetninger , ,00 investeringsregnskapet UB , ,00 17 Side163

164 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Del 4 ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskap 2014 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett IB ,44 Avsetninger ,00 0,00 0,00 Bruk av avsetninger , , ,00 UB ,44 Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond Kostra Regnskap 2014 Regnskap 2013 art/balanse IB , ,49 Avsetninger , ,00 Bruk av avsetninger , ,00 UB , ,49 18 Side164

165 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Note nr. 7: Kapitalkonto Debetpostering Kreditposteringer KAPITALKONTO Balanse Balanse 0 (underskudd i kapital) Debetposteringer i året: Salg av fast eiendom og anlegg (kapital) Kreditposteringer i året: Aktivering av fast eiendom og anlegg Nedskrivninger fast eiendom Oppskriving av fast eiendom Avskriving av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler Salg av aksjer og andeler Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler Kjøp av aksjer og andeler Oppskrivning av aksjer og andeler Nedskrivning av aksjer og Utlån formidlings/startlån andeler Avdrag på formidlings/startlån Utlån sosial lån Avdrag på sosial lån Utlån egne midler Avdrag på utlånte egne midler Avskrivning sosial utlån Oppskriving utlån Avskrevet andre utlån Avdrag på eksterne lån Bruk av midler fra eksterne lån Urealisert kursgevinst utenlandslån Urealisert kurstap utenlandslån UB Pensjonsmidler (netto) UB Pensjonsforpliktelse (netto) Estimatavvik pensjonsmidler Aga pensjonsforpliktelse Reversering nedskriving av fast eiendom Estimatavvik pensjonsforpliktelse Reversering nedskriving av utstyr, maskiner og transportmidler Balanse Balanse Kapitalkonto (underskudd i kapital) Sum debet Sum kredit Endring U.B Halden, 12. februar 2014 Gudrun Haabeth Grindaker Roar Vevelstad Lars Hennum Hansen (Rådmann) (sign.) (Økonomisjef) (sign.) (Regnskapssjef) (Sign.) 19 Side165

166 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Note nr. 8: Salg av finansielle anleggsmidler Det har ikke vært foretatt salg av finansielle anleggsmidler i Halden Kommune i Note nr. 9: Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler kun i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den andelen som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den andelen som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen er det registrert et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr. 4 i forhold til avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skillet mellom vedlikehold og påkostning av anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av trekkrettighet i bank/ likviditetslån jfr. kommuneloven 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. 20 Side166

167 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de områdene der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt merverdiavgift er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. Note nr. 10: Vesentlige forhold Likviditet Ved utgangen av 2014 var kommunens driftslikviditet negativ med -228,37 mkr. Ved samme tid i 2013 var negativt driftslikviditet 168,43 mkr. Samtidig viser ubrukte lånemidler en saldo på 43,9 mkr ved utgangen av 2014, mens den ved utgangen av 2013 viste en saldo på 104,5 mkr. Tvister Halden Kommune er engasjert i flere saker hvor utfall og avgjørelse ikke er gjort på tidspunkt for regnskapsavleggelse. Dette dreier seg om - Mulige erstatningskrav/tvister etter oversvømmelse av bysentrum - Rassakene - Rettstvist vedrørende avlastningstilbud - Tvist vedrørende betaling av arbeidsgiveravgift fra juni 2012 til skatteoppkreveren Det er gjort vurderinger knyttet til hvert enkelt punkt og det er totalt avsatt 1,6 mkr i regnskapet for Side167

168 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Tap på fordringer Kommunen har i regnskap for 2014 bokført tap på fordringer med ,-. Tidligere avsetninger til tap utgjør pr mkr. I tillegg er det gjort følgende avsetninger i regnskap 2014: - Fremtidig tap på fordringer etter vurdering ,- - Avsetning usikret inntekt BKA ,- - Avsetning til dekning av fakturaer som er mottatt for sent i ,- - Avsetning til dekning av funn vedrørende intern leverandørresk ,- Note nr. 11: Finansielle omløpsmidler Samtlige av kommunens finansielle omløpsmidler er plassert i bankinnskudd Note nr. 12: Gjeld og avdrag på gjeld Avdrag Regnskap Budsjett Forrige år Betalte avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Betalte avdrag utgjør både avdrag knyttet til investeringslån og avdrag/ekstraordinære avdrag knyttet til formidlingslån (videre utlån fra Husbanken). Beregnet minimumsavdrag etter kommunelovens 50.7a utgjør ,- Differansen på kr ,- er avdrag/ekstraordinære avdrag på formidlingslån. Ved å benytte forenklet modell for beregning av minimumsavdrag ville dette gitt ,- i avdrag Det valgte "avanserte" systemet for beregning av minimumsavdrag gir ,- lavere avdragsbelastning i 2014 års regnskap sammenlignet med hva den forenklede modellen ville gitt. Nye lån: Tiltak Vedtatt / budsjett Reelt Låneopptak formidlingslån Låneopptak VAR lån Gjeld pr Betalte avdrag Avskrevet gjeld Husbanken Gjeld pr Side168

169 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Gjeldsforpliktelser type gjeld og fordeling mellom långivere Gj. værende løpetid Kommunens samlede lånegjeld år og 3 mnd Fordelt på følgende kreditorer Forretnings- og sparebanker - flytende rente år og 5 mnd Forretnings- og sparebanker - fast rente år og 5 mnd Kommunalbanken - flytende rente år og 9 mnd Kommunalbanken - fast rente 0 0 Husbanken - flytende rente år og 6 mnd Husbanken - fast rente år og 3 mnd Sertifikatlån 3 mnd NIBOR Gjeld til andre Gjeld til kommunale foretak 0 Gjeld til interkommunalt samarbeid 0 I tillegg til lånene spesifisert over har Halden kommune følgende rentebytteavtaler i DNB og Nordea: Avtalenummer Finansinstitusjon Sikret beløp Endelig forfall Fastrente # DNB ,39 % Swap WSS DNB ,70 % Swap WSS DNB ,65 % Swap WSS DNB ,92 % NOR WSS / DNB ,66 % Swap kontr. Nr / Nordea ,20 % Swap kont.nr / Nordea ,35 % swap / DNB ,94 % swap / DNB ,91 % Swap / Nordea ,76 % Swap / Nordea ,67 % Swap / (VAR) Nordea års swap +0,5 % Gjeldsforpliktelser fordelt på selvkostområdet og øvrig virksomhet Kommunens samlede lånegjeld Andel knyttet til selvkostområder Vann Avløp Renovasjon Andel knyttet til øvrig virksomhet Samlet gjeld til øvrig virksomhet - % 71,70 70,94 23 Side169

170 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Kommunens utgifter til gjeld knyttet til selvkostområdet finansieres gjennom de brukerbetalinger kommunen krever inn fra brukerne. Kommunens utgifter til gjeld knyttet til øvrig virksomhet finansieres gjennom kommunens øvrige inntekter (frie inntekter). Etablerings- og startlån kr ,- er lagt inn under andel knyttet til øvrig kommunal virksomhet. Note nr. 13: Markedsbaserte finansielle anleggsmidler Kommunen har ingen markedsbaserte finansielle anleggsmidler pr Note nr. 14: Spesifikasjon av egenkapitalen Prinsippendringer Endring av regnskapsprinsipper er plassert i egne balansekonti i regnskapet Pr. 1.1 Pr Endring Prinsippendring drift Prinsippendring investeringer Det er ingen endring i regnskapsprinsipper i 2014 Regnskapsmessig mindreforbruk/merforbruk drift Årets regnskap viser et mindreforbruk på ,84 Merforbruk driftsregnskap ,00 Merforbruk driftsregnskap ,40 Merforbruk driftsregnskap ,38 Det er i 2014 dekket inn ,- av underskuddet fra Videre inndekning følger kommunens forpliktende avtale med departementet. Regnskapsmessig udekket investering Årets investeringsregnskap viser en underdekning på ,43 Underdekningen gjelder videreformidlingslån. Investeringsregnskapet har akkumulerte mindreforbruk på ,68 24 Side170

171 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Note nr. 15: Revisjonshonorarer Tabellen nedenfor viser hvor mye Halden Kommune har brukt på revisjonsoppdrag i 2014, og hvor mye Halden Kommune brukte i Det gjøres oppmerksom på at både ordinært avtalt honorar og eventuelle tilleggsoppdrag er med i oppstillingen under. Tekst Honorar for regnskapsrevisjon , ,- Honorar for forvaltningsrevisjon , ,- Sum , ,- Note nr. 16: Gebyrfinansierte selvkosttjenester Et positivt selvkostresultat på selvkosttjenester vedrørende vann, avløp, renovasjon, feiing, plan og byggesak og kart- og oppmåling avsettes til selvkostfond. Tilsvarende dekkes et eventuelt underskudd ved bruk av fond dersom fondsmidler finnes. Pr finnes det ikke noe fond på kart- og oppmålingstjenester. Innen områdene vann, avløp, renovasjon og feiing er det vedtatt full kostnadsdekning. På områdene plan og byggesak og kart- og oppmåling er det ikke pålagt fullkostnadsdekning. Samlet etterkalkyle 2014 Vann Avløp Renovasjon Feiervesen Kart og oppmåling Plan-og byggesak Totalt Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Kapitalkostnader Indirekte driftsutgifter Driftskostnader Resultat Avsetning til selvkostfond Bruk av selvkostfond Dekningsgrad (Sum inntekter/sum utgifter)* % 86 % 112 % 75 % 68 % 83 % Selvkostgrad (Sum innt/sum utg+avsetn/bruk av fond 100 % 100 % 100 % 100 % 68 % 76 % Dekningsgrad viser om det er anledning til å øke eller redusere gebyrene. Selvkostgrad viser hvor stor andel av tjenesten som er finansiert av gebyrinntektene. Beregningen viser at kommunen subsidierer tjenestene kart og oppmåling og plan og byggesak. Vann Avløp Renovasjon Feiervesen Kart og oppmåling Plan-og byggesak Totalt Saldo selvkostfond Avsetning til selvkostfond Bruk av selvkostfond Saldo selvkostfond Side171

172 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Et positivt selvkostresultat avsettes til fond og skal som hovedregel tilbakeføres brukere innen fem år. Tilsvarende dekkes et eventuelt underskudd inn senest innen 5 år. Per har kommunen et negativt selvkostfond for tjenester innen avløpshåndtering. Per er saldo på fond for tjenester innen plan og byggesak på kr 0,-. Det er for tiden ikke egne fond innen området kart og oppmåling. Selvkostområde VANN Budsjett 2014 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Kapitalkostnader Indirekte kostnader Sum driftsutgifter Resultat Selvkostandel 100 % 93 % 89 % Disponering til/fra bundet fond Resultat Selvkostområde AVLØP Budsjett 2014 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Kapitalkostnader Indirekte kostnader Sum driftsutgifter Resultat Selvkostandel 132 % 86 % 96 % Disponering til/fra bundet fond Resultat Side172

173 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Selvkostområde RENOVASJON Budsjett 2014 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Kapitalkostnader Indirekte kostnader Sum driftsutgifter Overskudd/underskudd Selvkostandel 108 % 112 % 154 % Disponering til/fra bundet fond Resultat Selvkostområde FEIERVESEN Budsjett 2014 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Kapitalkostnader Indirekte kostnader Sum driftsutgifter Resultat Selvkostandel 75 % 75 % 92 % Disponering til/fra bundet fond Resultat Selvkostområde OPPMÅLING Budsjett 2014 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Kapitalkostnader Indirekte kostnader Sum driftsutgifter Resultat Selvkostandel 72 % 68 % 63 % Disponering til/fra bundet fond Resultat Side173

174 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Selvkostområde PLAN OG BYGGESAK Budsjett 2014 Regnskap 2014 Regnskap 2013 Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Kapitalkostnader Indirekte kostnader Sum driftsutgifter Resultat Selvkostandel 83 % 83 % 84 % Disponering til/fra bundet fond Resultat Note nr. 17: Sum gjeldsforpliktelser Tabellen nedenfor viser kommunens totale gjeldsforpliktelse ved årsslutt Endring Regnskapsførte forpliktelser 0 Eksterne lån Pensjonsforpliktelse Annen kortsiktig gjeld Garantier Sum gjeldsforpliktelser Side174

175 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Note nr. 18: Anleggsmidler Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eier eller bruk ifølge KRS 1. I forskrift om årsregnskap og årsberetning 8 er det gitt regler for vurdering av anleggsmidler. De skal vurderes til anskaffelseskost, avskrives lineært(like store årlige beløp) sett i forhold til anleggsmiddelets økonomiske levetid, samt avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Kommunen legger 8 i regnskapsforskriften til grunn ved vurdering av økonomisk levetid på anleggsmidler. Tabell nedenfor viser kommunens avskrivningsperioder. Avskrivningsperioder Eiendeler 5 År Kontormaskiner, EDB-utstyr og lignende. 10 År Inventar og utstyr, maskiner, anleggsmaskiner, verktøy, transportmidler og lignende. 20 År Parkeringsplasser, brannbiler, tekniske anlegg(var), trafikklys, renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. 40 år Boliger, barnehager, skoler, idrettshaller, veier, ledningsnett og lignende. 50 år Administrasjonsbygg, kulturbygg sykehjem og andre institusjoner, lagerbygg, forretningsbygg, brannstasjoner og lignende 0 år Tomter, skogområder/friluftsområder og lignende 0 År 5 År 10 ÅR 20 ÅR 40 ÅR 50 ÅR Sum Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi per Tilgang Avgang Delsalg Avskrivninger Oppskrivninger Nedskrivninger Flytting mellom/innenfor anlegg - Reverserte avskrivninger / nedskrivninger - Bokført verdi Side175

176 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Note nr. 19: Investering i nybygg og nyanlegg Regnskap Buds(end) Prosjekt: P6252 Knardal separering Edb/IT-utstyr/programvare , Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg , Arbeid utført i egenregi - Mannskapstimer , Konsulenttjenester ,90 - Sum utgifter , Bruk av lån , Sum inntekter , Sum prosjekt: P6252 Knardal separering - - Prosjektet innebærer separering av avløpsledninger i Knardal Hageby. Separering av avløpsnettet vil si at det legges en ledning for spillvann (avløp fra wc, sluk, dusj osv.) Dette vannet føres til det kommunale renseanlegget for rensing. Samtidig legges det en overvannsledning som tar vann fra tak, gårdsplasser, veier osv., og fører dette vannet til en resipient for eksempel havnebassenget, en bekk el. Etter at anlegget er ferdigstilt sendes det ut til huseierne som da må legge om sine private stikkledninger på samme måte. Gamle kommunale vannledninger blir samtidig skiftet ut. Prosjektet står i hovedplan Va med gjennomføring i 2013, 2014, 2015 og Regnskap Buds(end) Prosjekt: P6231 Jørgen Bjelkesgate/Gimleveien Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg , Arbeid utført i egenregi - Mannskapstimer , Konsulenttjenester ,00 - Sum utgifter , Bruk av lån , Sum inntekter , Sum prosjekt: P6231 Jørgen Bjelkesgate/Gimleveien ,75 - Separering av ledningsnettet i området Jørgen Bjelkes gate/gimleveien. Gamle vannledninger er skiftet ut. Tilsvarende utførelse som beskrevet for Knardal. Prosjektet står i hovedplan VA med planlagt utførelse i Ble utført i Side176

177 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Regnskap Buds(end) Prosjekt: P6259 Alfheim - Lorangløkka - Stenerød - Hjortsberg: Separering Tilknytningsavg. og byggesaksgebyr 8 400, Edb/IT-utstyr/programvare 1 848, Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg , Arbeid utført i egenregi - Mannskapstimer , Konsulenttjenester , Dok.avg. og tingl.geb. bygg og anlegg 172,00 - Sum utgifter , Bruk av lån , Sum inntekter , Sum prosjekt: P6259 Alfheim - Lorangl, - - Separering av avløpsnett i området Lorangløkka, Alfheim og Hjortsberg. Gamle vannledninger er skitet ut. Samme arbeider som beskrevet for Knardal Prosjektet står i hovedplan VA med planlagt utførelse i 2013 og Ble utført i Regnskap Buds(end) Prosjekt: P6347 Øbergveien + gamle Øberg Tilknytningsavg. og byggesaksgebyr , Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg , Arbeid utført i egenregi - Mannskapstimer , Konsulenttjenester 3 101, Morarenter ,50 - Sum utgifter , Bruk av lån , Sum inntekter , Sum prosjekt: P6347 Øbergv + gamle Øberg - - Separering av avløpsnettet i Øberg-området. Utskifting av gamle vannledninger. Prosjektet står i hovedplan VA med planlagt utførelse i Ble utført i Samme arbeider som beskrevet for Knardal 31 Side177

178 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Regnskap Buds(end) Prosjekt: P6237 Ringledning vann Andre avtalefestede tillegg 5 277, Overtid , Arbeidgiveravgift , Strøm 5 641, Andre avgifter, lisenser, avtaleforpliktelser , Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg , Arbeid utført i egenregi - Mannskapstimer , Konsulenttjenester , Kjøp av ekstern arbeidskraft 2 400,00 - Sum utgifter , Bruk av lån , Sum inntekter , Sum prosjekt: P6237 Ringledning vann - - Del av planlagt ringledning diam. 500mm vann i fra Tistedal til Halden fengsel. Den delen som er bygget i 2014 strekker seg fra Arneberg gård til Lundstadveien. Arbeidene skal fortsette i 2015 og Prosjektet er oppført i hovedplan VA med bevilgninger i 2013,2014 og Regnskap Buds(end) Prosjekt: P6243B Separering Skiveien Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Nyanlegg , Andre utgifter , Arbeid utført i egenregi - Mannskapstimer , Konsulenttjenester ,20 - Sum utgifter , Bruk av lån , Sum inntekter , Sum prosjekt: P6243B Separering Skiveien Separering av avløpsnettet i området Skiveien, Stenrødveien. Ny vannledning er lagt i Stenrødveien. Istedenfor å føre overvannet i røret, er det gamle bekkeleiet åpnet og overvannet blir ført til denne. Prosjektet er oppført i hovedplan med VA med planlagt utførelse i Ble utført i 2013 og 2014 Samme arbeider som beskrevet for Knardal 32 Side178

179 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Regnskap Buds(end) Prosjekt: P2091 Hjortsberg Skole Inventar og utstyr , Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) , Arbeid utført i egenregi - Mannskapstimer , Konsulenttjenester 8 825, Merverdiavgift investeringsregnskapet , Byggelånsrenter 7 519,53 - Sum utgifter , Momskomp. investeringsregn , Bruk av lån , Sum inntekter , Sum prosjekt: P2091 Hjortsberg Skole ,97 - Nybygg Hjortsberg er bygget for å dekke et stadig økende elevantall. Prosjektet ble utført i 2014 Forprosjekt Remmen renseanlegg er planlegging av nytt avløpsrenseanlegg på Remmen. Anlegget er nå under prosjektering og byggestart blir høst Anlegget skal ferdigstillet oktober Anlegget er oppført i hovedplan VA. Note nr. 20: Ytelser til ledende personer som rådmann og ordfører Inkluderer lønn, utleggsrefusjon, reise/diett, telefon og kjøregodtgjørelse Godtgjørelse rådmann Godtgjørelse ordfører , ,- 33 Side179

180 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Artsoversikt - drift Regnskap Budsjett Regnskap Fast lønn Fast lønn lærere Fast lønn, ikke fordelte rammer Fast lønn merkantile Fast lønn tillitsvalgte Fast lønn fødselspermisjon Fast lønn fødselspermisjon lærere Fast lønn sykepleiere Lønnsoppgjør Innsparingstiltak lønn Fast lønn, Seniorpolitikk Fast lønn fødselspermisjon, sykepleier Tillegg T-trinn Tillegg T-trinn lørdag/søndag Tillegg T-trinn kveld/natt Tillegg helligdag Samlingsstyrergodtgjørelse Andre avtalefestede tillegg Risikotillegg Vikar fødselspermisjon Vikar fødselspermisjon lærer Vikar sykdom Vikar sykdom lærer Vikar ferieavvikling Vikar lønnet permisjon Vikar kurs/tjenesteoppdrag Vikar tillitsverv Vikar avspassering Vikar seniorpolitikk Tillegg T-trinn lørdag/søndag Tillegg T-trinn kveld/natt Tillegg helligdag Ekstrahjelp Ekstrahjelp lærere Ekstrahjelp spesialtiltak/storbrukere Engasjementer Opplæring nyansatt Ekstrahjelp IA-bedrift Tillegg T-trinn lørdag/søndag Tillegg T-trinn kveld/natt Tillegg helligdag Overtid Barnevernvakt Overtid signal Omsorgslønn Lønn sysselsettingstiltak Lønn lærlinger Utrykning brannvesen Lønn brannreserver Brannøvelser Barn under omsorg Besøk/avlastningshjem Støttekontakter Lønn leirskole Eksamen- og sensorgodtgjøring Tolketjenesten Side180

181 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Regnskap Budsjett Regnskap Arbeidsoppmuntringslønn Lønn ettersøk (vilt) Annen lønn og trekkpliktig godtgjøring Kjøregodtgjørelse arbeidsgiveravgiftspliktig Telefongodtgjøelse trekkpliktig Andre trekkpliktige godtgjørelser Tillegg T-trinn lørdag/søndag Tillegg T-trinn kveld/natt Tillegg helligdag Andre avtalefestede tillegg Forskjøvet arbeidstid Utrykning på vakt Lønn vedlikehold egne arbeidere Overtid vedlikehold egne arbeidere Godtgjørelse ordfører Godtgjørelse varaordfører Godtgjørelse øvrige folkevalgte Introduksjonsstønad Kvalifiseringsstønad Pensjonsinnskudd HKP Pensjonsinnskudd lærere SPK Pensjonsinnskudd KLP Afp år HKP Afp KLP Afp SPK Pensjonsutbetalinger Premieavvik HKP Premieavvik SPK Premieavvik KLP Amortisering av tidl. års premieavvik HKP Amortisering av tidl. års premieavvik SPK Amortisering av tidl. års premieavvik KLP Arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgift utlandet Kontormateriell Undervisningsmateriell Bøker skolebibliotek Lek og sysselsettingsmatereill Sosial trening Ekskursjoner Leirskole Generell innsparing Undervisningsmateriell førskoletiltak Medisinsk forbruksmateriell Inkontinensartikler Laboratorierekvisita Medisiner Medisiner - multidose Bevertning Matvarer/drikkevarer Meieriprodukter Matvarer elevkantine Erstatningsutbetaling Rengjøringsartikler Arbeidstøy Kjemikalier, veisalt, lut Side181

182 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Regnskap Budsjett Regnskap Merkemateriell Sekker og poser Skilt Kjøp av billetter Velferdstiltak ansatte Velferdstiltak brukere Tekstiler Utgiftsdekning Andre driftsutgifter/forbruksmateriell Velferdstiltak pensjonister Planter, frø og gjødsel Diverse adm utgifter Papir og plast Andre driftsutgifter brannvesenet Overnatting - andre Porto/frakt Post/bank gebyr Telefon/mobiltelefon Datakommunikasjon/linjeleie Stillingsannonser Representasjon/gaver Annonse, reklame, info Informasjonsavis Trykking/kopiering Kursutgifter Oppholdsutgifter kurs Kjøregodtgjørelse Overnatting/diett/kost Uniform/klesgodtgjørelse Telefongodtgjørelse Stipend (oppg.pl. men ikke trekkpl.) Andre godtgjørelser Fosterhjemsgodtgjørelse Besøkshjemsgodtgjørelse Årsavgift og forsikring Drift av biler Drift av maskiner Vedlikehold av egne biler Vedlikehold av maskiner Skoleskyss Andre transportutgifter Driftsutgifter båt Vedlikehold båt Strøm Olje/annen energi Gruppelivs-/ulykkesforsikring Forsikring eiendeler Alarm Andre forsikringer/vakttjenester Husleie, leie av lokaler og grunn mv Intern husleie, leie av lokaler og grunn Kommunale avgifter Kopieringsavgifter Lisenser IT Andre avgifter, lisenser, avtaleforpliktelser Innfordringsomkostninger Side182

183 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Regnskap Budsjett Regnskap Kontingenter Oppmålingsgebyr Provisjonsutgifter Tinglysingsgebyr Gebyrer, avgifter Inventar og utstyr Edb/IT-utstyr Bøker, video, musikk (Folkebibliotek) Verktøy, redskaper Beholdere, containere Medisinsk utstyr og inventar Leie/leasing transportmidler Leie/leasing maskiner SPERRET Kjøp av maskiner Vintervedlikehold Støvdemping Asfaltering Renhold/feiing Tømming av sluk Kantrydding Grøfting Vedlikehold Slamtømming/slamavfall Vedlikehold bygning Arbeid utført for private Arbeid utført for andre kommunale enheter - Mannskapstim Arbeid utført for andre kommunale enheter - Sykdom Arbeid utført for andre kommunale enheter - Egenmelding Arbeid utført for andre kommunale enheter - F1-dag Arbeid utført for andre kommunale enheter - Ferie Arbeid utført for andre kommunale enheter - Vakt Arbeid utført for andre kommunale enheter - Overtid Edb maskinvare, service/vedlikehold Service, drift og rep. øvrig Eksterne datasystemer stormaskin Programmvare brukerstøtte/vedlikehold Vedlikeholdsavt. for teknisk infrastruktur Service avtale ventilasjonsanlegg Serviceavtaler brannvarslingsanlegg Serviceavtale ventilasjonsanlegg Serviceavtaler heisanlegg Serviceavtaler el-anlegg Vedlikehold inventar og utstyr Serviceavtaler div. pålegg Serviceavtaler sprinkleranlegg Materialer til vedlikehold Materialer til bygg/anlegg Materialer til inventar og utstyr Rengjøring tekstiler Renhold Vaktmestertjenester Konsulenttjenester Juridisk bistand Kjøp av ekstern arbeidskraft Takstgebyrer Leie av fagkonsulenter Side183

184 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Regnskap Budsjett Regnskap Konsulenthonorar/artisthonorar (401 - via lønn) Utgifter i reguleringsplan Kjøp av intern arbeidskraft Internoverf. helse og sosial Kjøp staten Kjøp Østfold fylkeskommune Kjøp andre kommuner Revisjonshonorar Kjøp/driftsavtaler private Kommunalt dr.tilsk. private barnehager Kommunalt driftstilskudd leger Kommunalt driftstilskudd fysioterapauter Kjøp Halden Asvo Innhenting avfall Driftsavtale renovasjon Fastlegetilskudd Deponiavgift Rokke Overføringer til staten Momskompensasjon driftsregnskapet Overføringer til andre fylkeskommuner Overføringer til andre kommuner Kulturstøtte organisasjoner/lag Kulturstøtte nærmiljøtiltak Støtte kulturtiltak Støtte diverse arrangementer Bidrag Kommunale særytelser Flomlys festningen Haldenvassdragets kanalselskap Grensekomiteen Halden næringsråd Halden turist Tap på fordringer Andre overføringsutgifter Utbedringstilskudd Boligtilskudd/etabl.tilsk Diverse tap Tilskudd næringsutvikling Disp. formannskapet Renter løpende lån Renter formidlingslån Morarenter Bankomkostninger Renteutgifter driftskonto Avdrag lån Sosiale utlån Dekning av tidligere års underskudd Avsetning til bundne fond Overføring investeringsregnskapet Ikke disponert netto driftsresultat Avskrivninger Avskrivninger anl.mod Brukerbetaling Pensjonærenes egenbetaling Opphold korttid Salgsinntekter Side184

185 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Regnskap Budsjett Regnskap Tilleggsavgift parkering Feilparkering Øvrige gebyrer Andre inntekter Gebyrer innfordring Abb. avg. alarmsentral Purregebyr 1.gang Kommfakt Purregebyr 2.gang Kommfakt Anløpsavgift Tilskudd fyrvesenet Kaiavgifter Vareavgifter Salgs- og skjenkeavgifter alkohol Salgsinntekter melkepenger Salgsinntekter elevkantine Billettinntekter Leieinntekter Festeavgifter Kommunale avgifter, avg.pliktig Kommunale avgifter eksport vann, ikke avg.pliktig Salgsinntekter, avg. pliktig Kommunale avgifter, avg.pliktig Tilknytningsavgift, avg.pliktig Slaminnsamling, avg.pliktig Andre inntekter, avg.pliktig Inntekter avgiftsparkering (automater) Fordelte utgifter administrasjon Fordelte utgifter undervisning Fordelte utgifter helse og sosial Fordelte utgifter kultur Fordelte utgifter kommunal teknikk Refusjon fra staten (inkl. NAV) Fastlønnstilskudd Refusjon fra staten Kompensasjonstilskudd Innvilget trygd tidligere år Innvilget trygd i år Refusjon bostøtte Ref. sykepenger Ref. fødselspenger Momskompensasjon investeringsregnskapet Momskompensasjon driftsregnskapet Lærlingetilskudd Ref. Østfold fylkeskommune Ref. fra andre kommuner Oppmålingsgebyr Byggesaksgebyr Gebyr plansaker Andre refusjoner Utbetaling av forsikringsoppgjør Tinglysingsgebyr Reguleringsoppdrag Internoverf. fra helse og sosial Internoverf. kommunalavdelinger Rammetilskudd Integreringstilskudd Side185

186 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Regnskap Budsjett Regnskap Utbedringstilskudd Prosjektskjønnsmidler Vertskommunetilskudd Boligtilskudd Kompensasjonstilskudd Andre statlige overføringer Overføringer fra Østfold fylkesmommune Skatt inntekt/formue Eiendomsskatt "Verk og bruk" - bunnfradrag Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" Konsesjonskraft Øvrige overføringer fra andre Renter bankinnskudd Renter bankinnskudd fond Renter utlån Morarenter komfakt Renter av andre fordringer Utbytte fra selskaper Mottatte avdrag etableringslån Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Årets regnskapsmessige underskudd Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger anleggsmodulen T O T A L T Side186

187 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Artsoversikt investering Regnskap Budsjett Regnskap Fast lønn Andre avtalefestede tillegg Ekstrahjelp Overtid Pensjonsinnskudd HKP Arbeidsgiveravgift Matvarer/Drikkevarer Skilt Utgiftsdekning Diverse administrasjonsutgifter Telefon/ mobiltelefon Annonse, reklame, informasjon Kursutgifter Kjøregodtgjørelse Bruk av maskiner Strøm Husleie, leie av lokaler og grunn mv Tilknytningsavg. og byggesaksgebyr Kommunale avgifter Andre avgifter, lisenser, avtaleforpliktelser Oppmålingsgebyr Inventar og utstyr Edb/IT-utstyr/programvare Medisinsk utstyr og inventar Kjøp av transportmidler Bygningsmessige arbeider (varer&arbeid) Bygningsmessige arbeider (arbeid) Bygningsmessige arbeider (varer) Rørleggerarbeider Nyanlegg Lekeplasser Andre utgifter Arbeid utført i egenregi - Mannskapstimer Arbeid utført i egenregi - Overtid Materialer til vedlikehold, påkostning og nybygg Materialer til bygg/anlegg Materialer til inventar og utstyr Konsulenttjenester Juridisk bistand Kjøp av ekstern arbeidskraft Prosjektering Grunnerverv Dokumentavg. og tinglysningsgebyr Erstatning Dok.avg. og tingl.geb. bygg og anlegg Merverdiavgift investeringsregnskapet Tap på fordringer og garantier Andre overføringsutgifter Renter formidlingslån Byggelånsrenter Morarenter Avdrag formidlingslån Ekstraordinært avdrag formidlingslån Lån til andre formål Startlån Kjøp av aksjer og andeler Side187

188 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Regnskap Budsjett Regnskap Dekning av tidl. års regnskap.m.merforbruk Avsetning til ubundne kapitalfond Avsetning bundne fond Andre inntekter (uten mva.) Andre inntekter, avg.pliktig Salg av næringseiendommer Salg av tomter Salg av boligeiendommer Tinglysningsgebyr Annet statstilskudd Momskomp. investeringsregn Overføringer fra Østfold fylkeskommune Øvrige overføringer fra andre Renter Renter bankinnskudd fond (bund.inv.fond) Bruk av lån Bruk av lån, lånt av andre prosjekter Mottatte avdrag startlån Ekstraord. avdrag startlån Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av bundne investeringsfond Overføringer fra driftsregnskapet Udekket i inv.regnskapet T O T A L T Side188

189 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Artsoversikt balanse Regnskap 2014 Regnskap 2013 EIENDELER Anleggsmidler , ,89 Herav: Faste eiendommer og anlegg , , Opparbeidede tomter og utpars , , Opparbeidelse av kommunale veier , , Andre innt.giv.faste eiendommer , , Boliger , , Skoler og barnehager , , Idrettshaller , , Forretningsbygg , , Administrasjonsbygg , , Aldershjem og institusjoner , , Kulturbygg , , Kirker, brannstasjoner , , Renovasjon , , Havn - Faste eiendommer og anlegg , ,89 Utstyr, maskiner og transportmidler , , Anleggsmaskiner , , Brannbiler , , Maskiner, verktøy, innventar og utsty , , EDB-utstyr, kontormaskiner , , Havn - Utstyr, maskiner, transportmid , ,86 Utlån , , Utlån Pensjonskassa , , Lån Halden byutvikling a/s , , Lån Halden Byutvikling AS ,00 0, Utlån sosialen fra , , Sosiale utlån Felix , , Startlån , ,15 Konserninterne langsiktige fordringer , , Osgodsfondet- Utlån huseiere m , ,00 Aksjer og andeler , , Egenkap. tilførsel HKP 93/96 OG 98/ , , Andel egenkapitalinnskudd KLP , , Andelsbevis biblioteksentralen 3.000, , aksjer i industriprodukter , , aksjer i Østfold Energiverk , , Aksjer drift av arbeidsamvirke , , Kjøp Halden Tecknology Center , , Aksjer Inspiria Eiendom AS 685,00 0, aksjer Haldenvassd. kanals , , andeler i Habo , , Andelsbrev i Berg Boligbygg 20,00 20, Andeler i Kleiva Borettslag 1.200, , Halden Byutvikling A/S , , aksjer inkubator Halden AS Kjøp i , , Aksjer i alarmsentral Brann Øst AS , , andel Rådyrfaret 8 Brl. 100,00 100, andel Kvartetten Brl. 100,00 100, Andeler Den norske Blåseensamble , , Halden Utvikling , , Os-Trosteveien borettslag 32 andeler , , Halden vassdragets kanalselskap as , , Aksjer i Ny Vekst AS( Drivhuset AS) k ,00 0,00 Pensjonsmidler , , Pensjonsmidler HKP , , Pensjonsmidler SPK , , Pensjonsmidler KLP , ,00 43 Side189

190 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Omløpsmidler , ,71 Herav: Kortsiktige fordringer , , Ref. sysselsetting , , Utestående sykepenger/fødselspenger , , Momskompensasjon 25% - Drift 0, , Momskomepnsasjon 25% - Investering 0, , Mellomværende HK-HKP akk. p.avvik ,00 0, Inng. moms, 25% Momssett 60 0, , Debitorer vedr. årsoppgjør , , Debitorer vedr. årsoppgjør ,00 0, Øreavrunding 3,11 0, Interimskonto avviste OCR - Procasso , ,74 Konserninterne kortsiktige fordringer , , Diverse reskontro 150, , Komm. avg/festeavgift , , Barnehage/skolefritid , , Husleier , , Pleie/omsorg , , Div. oppdragsgivere , , Havnereskontro , , Gebyrer og forsinkelsesrenter 4.080, , Salg Mølen, Tyska og Hollenderen - Ha 0, , HBU påløpne renter hovedstol lån 1 og , ,00 Premieavvik , , Aga Premieavvik HKP , , Aga Premieavvik SPK 0, , Aga Premieavvik KLP , , Premieavvik HKP (POS) , , Premieavvik SPK (POS) 0, , Premieavvik KLP (POS) , ,73 Aksjer og andeler 0,00 0,00 Sertifikater 0,00 0,00 Obligasjoner 0,00 0,00 Derivater , , Gjennomgangskonto - Tilbakeb.l , , Lønnsforsk.EDB-Lønn, Ikke fast 8.804,00-299,96 Kasse, postgiro, bankinnskudd , , Nordea Driftskonto , , Nordea OCR konto 0, , Nordea HK Viltfond 0, , Nordea HK Tilfluktsromf 0, , Nordea HK Reguler- og k 0,00 702, Nordea HK Iddebo 0,00 3, Nordea HK Grunnskolen i 0,00 6, Nordea HK Halden skoles 0,00 60, Nordea Procasso OCR 0, , Nordea Allsang på Grens 0, , Nordea Skattetrekkskont 0, , Nordea Parkering KrediN 0,00-60, Nordea Parkering KrediN 0,00-52, Nordea Klientkonto eien 0, , Nordea Den lokale kultu 0,00 641, DNB , , DNB , , DNB , , DNB , , DNB , , DNB OCR , , DNB Lokale kulturelle s , , DNB Barnevernet-Familia , , DNB Procasso OCR , , DNB Skattetrekkskonto , , DNB Klientkonto-eiendom ,42 0, DNB NAV-velferd remitte , , DNB Disposisjonsfond , , DNB Viltfond , , DNB Kapitalfond , , DNB Fond-tilfluktsrom , , DNB Reguler og konsesjo , , DNB Bundet driftsfond I 1.298, , DNB Grunnskolen i Halde 0, , DNB Parkering Kredinor , ,00 44 Side190

191 Halden Kommune Årsregnskap DNB Parkering Høyskole , , DNB Halden skolestyrerk , , DnB Bundne driftsfond , , Kultursalen - Kontantkasse 1.000, , Bibliotek - Kontantkasse 1.700, , Båstandlund - Kontantkasse 3.000, , Edderkoppen - Kontantkasse 2.000, ,00 SUM EIENDELER , ,60 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital , ,43 Herav: Disposisjonsfond , , Disposisjonsfond 1.180, , RUP-Svindesundsparken , , RUP-Fredriksten festning , ,00 Bundne driftsfond , , Bundet driftsfond, Snozelen, Gave fra , , Den kulturelle spaserstokken , , Tilskudd opplæringstiltak komp , , SLT prosjekt , , Barne/ungdomstiltak i større bysamfun 0,00 0, Bundet driftsfond, midler avsatt til , , Ledelsesutvikling , , Ombygging av mottak ved NAV kontoret ,00 0, Bundet driftsfond - HMS ,00 0, Diverse bundet fond, fylkesmanns pros , , Fond Gr.skolen i Halden (2022) 0, , Halden Skolestyrerkontor , , Kunnskapsløftet 0, , BKA-prosjekter , , Statstilskudd , , Minoritetsspråkelige førskolebarn , , Fond kultur , , Bibliotekstreken , , Fond for melk og frukt (2998) , , Fond for arv og gaver (2997) , , Barnehagesektor/skolesektor , , Fond Elevkantine 0, , Den lokal kulturelle skolesekken , , Fond Elevråd (2996) ,18 0, Tap på etableringslån , , Det døgnåpne Østfold 0, , Arv til Bergheim Hj.sykepl , , Arv Iddebo 1.326, , Flyktningetilskudd 061/ , , Lærende nettverk 9.438, , Tilskudd AOF , , Sammen om minne - prosjekt via nasjon 0,00 0, Helse og omsorg (fond) , , Tilskudd til etablering/tilpassning a , , Statlig styrking av barnevernet - Pro ,00 0, RUP Fredriksten festning , , RUP Svinesundsparken , , RUP Fredriksten Festning (el-anl) ,00 0, Viltfond , , Bundet Driftsfond - Brann ,41 0, Samtalegruppe barn/unge berørt av sam , , Millit (5500) , , Bundet driftsfond vann , , Bundet driftsfond avløp , , Bundet driftsfond renovasjon , , Bundet driftsfond feiervesen , , Bundet driftsfond bygge-, regulering- 0, , Havn - Fond ihht. havn/farvannsloven , , Havn - Driftsfond annen aktivitet , ,49 45 Side191

192 Halden Kommune Årsregnskap Havn - Bygg-/anleggsfond , , Fond til parkeringformål ,00 0,00 Ubundne investeringsfond , , Ubundet Investeringsfond , , Ubundet Investeringsfond, salgsinntek , , Ubundet Investeringsfond, salgsinntek , , Ubundet Investeringsfond, Brekkerød b , , Ubundet Investeringsfond, Trygghetsal , , Ubundet Investeringsfond, Salgsinntek , , Ubundet investeringsfond, Salgsinntek , , Ubundet investeringsfond, Salgsinntek , , Salgsinntekter Mølen, Tyska og Hollen , , Ubundet fond - Salg av Mølen til HK - 0, , Tap på etableringslån , , Miljøtiltak Iddevang skole , ,85 Bundne investeringsfond , , Fond tilfluktsrom , , Omsorgsboliger brygga P3032 Boligtils , , Fond regulerings- og kons.avg , , Sidevegsmidler - Svinesundsplatået , , Salg av tomter - Havn , , Ekstraord. avdrag startlån , , Tilskudd nitrogenrensing , , TrafikksikkerhtsmidlerR , , Tilskudd G/S , , Trafikksikkerhetsmidler tilskudd , , Økt Investeringstilskudd 2010/ , , Sportsbibliotek , ,78 Regnskapsmessig mindreforbruk ,84 0, Overskudd ,84 0,00 Regnskapsmessig merforbruk , , Underskudd 2011 drift , , Underskudd , , Underskudd , ,38 Udisponert i inv.regnskap , , Udisponert i investeringsregnskapet , ,68 Udekket i inv.regnskap , , Udekket i inv.regnskap ,00-0, Udekket i investeringsregnskapet , , Udekket i investeringsregnskapet ,43 0,00 Kapitalkonto , , Kapitalkonto , , Avskrivning/nedskrivning fast eiendom ,16 0, Avskrivning/nedskrivning av utstyr, m ,42 0, Pensjonsforpliktelser ,00 0, Mottatt avdrag på utlån ,98 0, Bruk av eksterne lånemidler ,59 0, Mottatt avdrag på sosiale lån ,00 0, Mottatt avdrag på startlån ,63 0, AGA pensjonsforpliktelse ,89 0, Aktiviering/oppskriving fast eiendom ,95 0, Aktivering/oppskriving av utstyr, mas ,24 0, Kjøp av aksjer/andeler ,00 0, Pensjonsmidler ,00 0, Utlån Startlån ,63 0, Avdrag eksterne lån ,00 0, Utlån sosiale lån ,65 0, Lån til andre ,00 0, Avskrivning/nedskrivning fast eiendom ,28 0, Avskrivning/nedskrivning av utstyr, m ,40 0, Aktivering/oppskriving fast eiendom, ,90 0, Aktivering/oppskriving av utstyr, mas ,00 0, Avdrag på lån, Havn ,00 0,00 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift , , Regelendring momskompensasjon , , Regelenendring materialbeholdning , , Regelendring resurskrevende brukere , ,00 46 Side192

193 Halden Kommune Årsregnskap 2014 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest , , Regelendring periodisering feriepenge , , Regelendring påløpte renter , ,00 Langsiktig gjeld , ,21 Herav: Pensjonsforpliktelser , , Aga av nto pensjonsforplik. HKP , , Aga av nto pensjonsforpliktelse SPK , , Aga av not pensjonsforpliktelse KLP , , Pensjonsforpliktelse HKP , , Pensjonsforpliktelse SPK , , Pensjonsforpliktelse KLP , ,00 Ihendehaverobligasjonslån 0,00 0,00 Sertifikatlån 0,00 0,00 Andre lån , , Husbanken , , Husbanken 2007 K.sak 6/ , , Husbanken, 2006 k.sak , , Lån Husbanken /3/ , , Husbank , , Husbanken , , Husbanken 2008/ , , Husbank , , Husbank , , Husbanken , , Husbank , , Husbank ,00 0, Lån Kommunekr , , Lån i kommunekreditt 100 mill. 0, , Lån kommunalbanken 2000 lnr , , Lån komm.banken småbåthavn , , Lån komm.banken, Havn , , Husbank , , Kommunekredit , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Halden Sparebank 0, , Kommunalbanken , , KOMMUNALBANKEN , , Kommunalbanken Lånnr , , Kommunabanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Husbank , , Skandinaviska Enskilda Banken 0, , SEB Serf lån 0, , DNBV SERF 0, , Kommunalbanken ,00 0, DNB Serf ,00 0, Kommunalbanken ,00 0, Lån Halden Menighetsråd , ,00 Konsernintern langsiktig gjeld 0,00 0,00 Kortsiktig gjeld , ,81 Herav: Kassekredittlån 0,00 0,00 Annen kortsiktig gjeld , , Oppgjør Fylkessk.sjefen, MS , , Oppgjør Fylkessk.sjefen, Div , , Utg mva 25% Mvasett 19 0, , Oppgjrø Fylkessk.sj.momss , , Oppgjørskonto momskompensasjon , , Aga premieavvik SPK 0, ,63 47 Side193

194 Halden Kommune Årsregnskap KLP legeordning 0,31 0, SPK - Alder/uføre/etterlatte - Adm. p 0,00 0, Avsetning til tap på fordringer , , Avsatt Eiendomskatt inntekt 0, , Avsatt avdrag , , Andre avsetninger skatt/fakturaer/ect ,00 0, Avsatt arb.g.avg.,avs.ferielønn 0, , Avsatt arb.g.avg. av feriepenger 04 0, , Avsatte feriepenger , , Feriepenger u/ avgift ,74 0, Avsatte feriepenger , , Arb.g.avgift avsatte feriepenger , , Feriepenger u/ avgift , , Avsatte feriepenger ,78 0, Avsatt AGA feriepenger ,47 0, Feriepenger u/ avgift ,17 0,00 Derivater 0,00 0,00 Konsernintern kortsiktig gjeld , , Skattetrekk , , Arbeidsgiveravgift folketrygden , , Påleggstrekk , , Svensk arbeidsgiveravgift 0, , Ulykkesforsikring 1.914, , Kreditorer vedr. årsoppgjør , , Påløpte renter , , Mellomværende E-101 0, , Barnevernsbarn/Andre krav 0, , Gjeld til leverandører , , Trekk til foketrygden, utlendi 0,00 0, Kont.trekk Lærerforbundet 0,00 32, Kont.trekk komm.funksjonærers 550,00 275, Norsk lektorlag -440,00 0, Kont.trekk, FO 500,00 300, Interimskonto aviste Cremul driftskon ,00 0, OU Midler Arbeidstakers andel , ,37 Premieavvik , , AGA amortisert premieavvik HKP , , Aga premieavvik SPK , , Aga premieavvik KLP , , Amortisert premieavvik HKP , , Premieavvik SPK (neg) , , Premieavvik KLP (neg) , ,00 SUM EGENKAPITAL OG GJELD , ,59 MEMORIAKONTI Memoriakonto , ,00 Herav: Ubrukte lånemidler , , Ubrukte lånemidler avsluttede prosjek , , Lån Halden kommune , , Lån Halden kommune Husbanken/startlå , , Låneopptak havn , ,00 Ubrukte konserninterne lånemidler 0,00 0,00 Andre memoriakonti , , Red fart Låby, os og Folkev ( , , Hente/bringeplass Os 2001 (7030) , , RISUM GRUSBANE P , , NÆRMILJØANLEGG , , EK INNSK/ANSV.LÅN HKP 2002 SAK , , LÅN AV KONTANTBEH. VINKELVEIEN 5.159, , GANG- OG SYKKELVEIER (7033) , , FELIX TERMINFORFALL , , GRUNNLAG MVA 12%,MOMSSETT 19 0, , GR.LAG INNG. MVA, MOMSSETT 60 0, , MOMSKOMPENSASJON KODE 881 0, , MOMSKOMPENSASJONSKODE 885 0, ,90 48 Side194

195 Halden Kommune Årsregnskap GRUNNL INNG MVA 6% MVASETT , , Garanti Distriktsbase Osbekkgt , , Garanti Åkerholmen barnehage , , Garanti Harekas barnehage , , Garanti Sameiet Ulvåsveien , , Garanti Bollerød barnehage , , Garanti Tryggheim barnehage , , Garanti Småkryp pedagogiske tjenester , , Garanti Hovsveien Fus barnehage AS , ,08 Motkonto for memoriakontiene , , UBRUKTE MIDLER AV EKST.LÅN , , BRUK AV LIKVIDITETSRESERVE , , MOTKONTO FOR GRUNNLAG MOMSS 0, , MOTKTO GRUNNLAG,MOMSSETT 60 0, , GR.LAG MOTKTO.,DIVERSE , , FELIX MOTKONTO TERMINFORFALL , , MOTKONTO GR.LAG MOMSSETT , , MOTKONTO GRUNNLAG MVA 0% , , Motpost Garantier , ,97 49 Side195

196 Side196

197 Side197

198 2014 Årsmelding Halden kommune Foto: Siri Heide Larsen Side198

199 Årsmelding Halden kommune Innhold Halden byen under festningen... 2 Ordførers kommentarer... 5 Rådmannens kommentarer... 6 Fakta om Halden... 8 Samfunn & utvikling Visjon, verdier og etikk Styringssystemer Organisasjon Personal & HMS Rammeområdene - sammendrag Driftsregnskap Balanse Investering Finans Sentraladministrasjon og fellesfunksjoner NAV Undervisning og oppvekst Kultur Helse og omsorg Teknisk Side199

200 Årsmelding Halden kommune Halden byen under festningen Halden er en av 4 byregioner i Østfold. I løpet av 2013 krysset kommunen innbyggere. Om lag 0,5 % av landets innbyggere bor i Halden. Byen ligger lunt til bak Sveriges vestligste utpost Strømstad og har i mer enn 350 år vært hovedport til Sverige og Europa. Frem til tallet Halden har hatt bosetting siden eldre stenalder og her er gravd ut over 7000 år gamle boplasser. Fiske i fjorden og rikelig med vilt i skogen ga gode boplasser for våre forfedre. Bronsealderrøysene vitner om rike samfunn med mektige ledere. Folk møttes til seremonier på tingstedene og rikholdige helleristningsfelter vitner om fremvekst av sammensatte lagdelte samfunn ved Iddefjorden. I jernalderen endret folkelivet seg i området og de konturene vi finner i dagens samfunn begynte å vokse frem. Jernalderens tingsteder blir forløper for våre 3 middelalderkirker. Gravhaugene vitner om makt og velstand som strekker seg langt utenfor «vårt» område Byen blir anlagt Mange byer har vokst frem ved elver. Også her der vannveiene møter landeveien vokser det opp et samfunn. Det blir bygd hus og det blir gater og streder. Byen eller ladestedet vokser opp ved Tista som den gang hadde et helt annet utseende enn dagens regulerte form. Først på bytangen på elvas sydside for så å strekke seg utover på elvas nordside. Skipene gikk den gang helt opp til Tistas utløp som da var ved Porsnes. Grunnen byen ble lagt på lå under Os-godsene. Eksporten av skåren trelast skyter fart etter at de første vannsagene blir anlagt i Tista og hadde god råstofftilgang fra omkringliggende skoger. Halden fikk derfor den største utførselen av trelast i denne delen av landet. Allerede under Hannibalsfeiden midten på 1500 tallet ble det det anlagt forsvarsverk med palisader rundt ladestedet Halden. Etter Roskildefreden i 1658 da Danmark- Norge måtte avstå Båhuslen fikk Halden militærstrategisk betydning. I 1658 og 1659 ble ladestedet angrepet to ganger og første «forsvarsbrann» skjedde i 1659 på ladestedets nordside. Man klarte å beskytte ladestedet og et omfattende befestningsverk ble anlagt rundt det bebygde området på sydsiden. I 1660 motsto dette anlegget en lengre beleiring og i 1661 påbegynnes byggingen av Fredriksten Festning. Haldensernes heltemodige innsats i krigshandlingene var medvirkende årsak til at ladestedet 10. april 1665 får kjøpstadsrettigheter, og dermed lovfestet enerett til trelasthandel. Få år etter får en også sagbruksprivilegiene. Dette medfører en rik fremvekst av byen og navnet blir Fredrikshald etter kong Fredrik III. Byen vokser frem som en selvvokst middelalderstruktur innenfor palisadene. Byen var tettvokst, litt uryddig trehusbebyggelse. Ennå i dag finner man trekk fra middelalderbyen gjennom gatestrukturen. Fredriksten Festning sto ferdig slik vi ser den i dag i Byen som befestningsverk Fra byens stiftelse i 1865 og frem til 1814 går byens historie i ett med Festningens historie. Byen er en del av krigshistorien, Byen formes ut fra at den er en del av festningsverket. I 1667 var det en stor bybrann og da blir gatene anlagt slik at de kunne bestrykes fra festningen. I 1716 og 1718 gjør borgerne en stor innsats under Karl XIIs angrep mot Norge og Fredriksten festning. Festningen og byen holder stand og svenskene må gjøre 2 Side200

201 Årsmelding Halden kommune vendereis med sin konge som faller for en kule fra Fredriksten. Under beleiringen i 1716 brenner borgerne ned byen for at svenskene ikke skal kunne skjule seg blant byens hus. Dette blir man behørig hedret for gjennom Norges nasjonalsang «Ja vi elsker». Byen blir bygd opp slik den lå før På nordsiden begynner det å utvikle seg nye byområder og disse blir innlemmet i byen. Det samme blir områder rundt Tistedalen og fossen der. Sagvirksomheten og økt handel i byen medfører en sterk vekst i innbyggertallet og man begynner å fylle ut nye områder for bebyggelse. Flere store brygger for import og eksport blir anlagt og skipsfarten øker betydelig. Som innfallsporten til Europa blir byen tidlig preget av utviklingen innen kunst og kultur i de store metropolene. Byen får tidlig eget teater og selskapsklubber. Her er syv herregårder og et rikt politisk liv som spiller en viktig rolle ved etablering av den nye nasjonen. I 1814 må General Ohme forlate festningen med bøyd hode. Ikke frivillig men etter at Norge går i union med Sverige juni 1826 salutteres det fra festningen og en forladning antenner tørt treverk. Ilden sprer seg raskt og det ender med at hele byen brenner. Brannen skapte grunnlaget for en ny by. Byens næringsliv lå nede men byen reiste seg sakte men sikkert. Nye prektige bygg ble reist og ny regulering kom på plass. De store arkitektene Garben, Grosch og Gedde fikk stort spillerom og Halden fremsto som landets fremste og mest helhetlige empireby. I årene etter bybrannen var sagvirksomheten den dominerende og den økende økonomiske liberaliseringen medførte stor handel ut av byen. Halden ble en av landets fremste sjøfartsbyer og med maskinenes inntog på midten av 1800 tallet ble Halden en omfattende fabrikkby. I 1885 var det kun Kristiania som var større enn Halden på dette området. Folketallet økte og vi fikk tekstil og skotøyindustri. Stenhoggervirksomheten ved Iddefjorden vokste seg til den største i landet. Sagbrukspriviliegiene ble opphevet på midten av 1800 tallet og vi fikk nye virksomheter innenfor dette området også. Byen fikk en betydelig høvlerivirksomhet og stor eksport ut av landet. Ingeniørkunnskapen banet vei for cellulose, tremasse og papir. Behovet for arbeidskraft medførte storstilt bygging og byen vokste og det ble satt krav til skole og helsevesen. Befolkningen var mangfoldig med stort innslag av svensker og folk fra andre deler av Europa. Vede inngangen til 1900 var om lag 20 % av befolkningen svensker. Disse brakte med seg tanker og ideer som påvirket byen. Halden var helt klart en internasjonal by. Gassverk, lysverk, vannverk, jernbane, kanalbygging i Haldenvassdraget bidro til å legge forholdene til rette for det bysamfunnet vi finner i dag. Allerede ved århundreskiftet til 1900 var byen langt fremme på de fleste områder. Man kan med stolthet påstå at den moderne norske industriens vugge sto i Fredrikshald. På slutten av 1800 tallet var byen en betydelig sjøfartsby med 133 skip over tonn. Men byen var med sin internasjonale avhengighet utsatt for verdens konjunkturer. Næringslivet fulgte disse og det satte preg samfunnslivet frem til i dag På slutten av 1800 tallet vokste den politiske nasjonalismen frem og på nytt blir Fredriksten festning rustet opp mot vern av Norge. Man var spent på resultatet i Halden da tilknytningen til Sverige var stor, men kun en stemme røstet for fortsettelse av unionen. Det ble en spent stemning og i august 1905 hadde svenskene innpå soldater rundt byen og bygdene rundt. Norge fikk sin frihet og roen falt over byen. 3 Side201

202 Årsmelding Halden kommune Byen ble modernisert og Saugbrugs bygde opp et betydelig anlegg på Kaken. Ny kraftstasjon var kommet i drift og med strømmens inntog skjedde forbedringer både i industrien og i de private hjem. Branner har alltid preget Halden og byens første brannbil kom i Bilen fikk sitt inntog og bygdene ble mere knyttet til byen. Byen skiftet navn fra Fredrikshald til Halden 1. januar Nye byområder ble ervervet og Os området ble bygd ut. Med Os pikeskole i 1914 hadde byen to tidsmessige monumentale skoler. Byens kjønnsdelte skoler varte frem til 1970 tallet. På 1930 tallet døde stenhoggerindustrien ut og byen ble sterkt påvirket av lavkonjunkturen på 1930 tallet. Industrien ble gammel og utdatert og det var lite midler til å fornye seg tallet ble starten på en stor omlegging av industrien i Halden. Skofabrikkene gikk over ende og nye virksomheter kom på plass. Som følge av nasjonens inntreden i atomalderen ble en forskningsreaktor etablert i byen. Nye virksomheter basert på kunnskapsteknologi ble etablert. Byen er fortsatt en fremtreden industriby, men står med både høgskole, forskningsmiljøer og kunnskapsbedrifter, godt rustet til å feire 350 år som selvstendig by. Forfatter: Espen Sørås 4 Side202

203 Årsmelding Halden kommune Ordførers kommentarer 2014, Den beste resultatforbedringen i Halden noensinne 2014 har virkelig vært et år i omstillingens og kuttenes tegn i Halden. Et år hvor Halden er blitt lagt merke til i positiv forstand over det ganske land. For en forbedring fra 2013 på driftsregnskapet, som er på ca 1,4 mrd, fra ca 75 i 2013 til + 8 inkludert inndekning av underskudd, i 2014, er en forbedring på et år på ca 6 %, noe som er eksepsjonelt bra. Kanskje savner det sidestykke i norsk kommunehistorie. Første delmål i den enorme snuoperasjonen i Halden kommune, som besto i å få balanse i driftsregnskapet, er dermed nådd. Arbeidet med å få Haldens utgifter ned på et nivå som harmonerer med vårt inntektsnivå, har vært lang og den har vært kronglete. Men medisinen som blir brukt har virket, og tiden det har tatt å snu har stemt med erfaringer fra andre kommuner. Kommunestyret har hatt en klar strategi om hva som skal til for å snu Halden, og fulgt den. I det ligger det nedbemanning av over 100 årsverk, noe vi ikke kommer utenom da ca 90% av kommunens utgifter går til lønn. For det er slik at for å skape orden og kontroll i en kommune, og bygge en bedriftskultur i organisasjonen hvor både service til innbyggerne og budsjettdisiplin står i høysetet, må det i tillegg til et ansvarlig styre (kommunestyre) også være en god administrativ ledelse. Det har Halden fått, og jeg vil benytte anledningen til å takke vår nye administrative ledelse, og alle ansatte i kommunen, for den innsatsen som er gjort for å følge opp de politiske vedtak som har vært nødvendige for å få Halden på fote igjen, samtidig som at innbyggerne har fått gode tjenester. Selv om første delmål i den store snuoperasjonen er nådd, er det svært viktig at vi politikere i kommunestyret, administrasjonen og øvrige ansatte ikke tror vi kan hvile på laurbærene, for trykket om omstilling må holdes oppe i mange år fremover. Snuoperasjonen i Halden har blitt lagt merke til, og nå lærer andre kommuner av Halden. Som eksempel vil jeg nevne at i mars holdt rådmannen og jeg, etter forespørsel fra KS, kommunesektorens organisasjon, et foredrag for et nystartet Robek-nettverk, med ni nye kommuner som har kommet under statlig kontroll. «Fra minus til pluss hvordan var det mulig i Halden», er tittelen vi ble bedt om å kåsere rundt. Halden er på rett vei, første delmål er nådd og jeg vil igjen takke alle ansatte, ledelse og politikere for en flott innsats over flere år. Haldens økonomi er snudd, men det er langt frem før vi igjen er en friskmeldt kommune. Jeg vil avslutte med å garantere haldenserne om at vi hver eneste dag gjør vårt ytterste får å ivareta innbyggerne. Jeg vil også få takke nettopp innbyggerne for å vise stor forståelse og tålmodighet i den situasjonen vi er oppe i. Får vi bare fortsette noen år til i det samme sporet som hittil, vil Halden virkelig bli en mønsterkommune. Men det krever at den langsiktige jobben gjøres i fellesskap og at alle, hver på sin måte, bidrar til å utvikle den flotte byen vår som "lunt ligger der bak gamle Fredriksten i ly". Takk for innsatsen, alle sammen. Thor Edquist Ordfører 5 Side203

204 Årsmelding Halden kommune Ra dmannens kommentarer 2014 har på mange måter vært omstillingens år i Halden. Det har vært et svært krevende år med en rekke vanskelige valg. Samtidig bringer det fram en stolthet over hvordan organisasjonen har håndtert de utfordringene vi har i Halden. For første gang på mange år leverte Halden kommune et foreløpig årsregnskap med et overskudd. KOSTRA tallene viser også at det har vært en betydelig resultatforbedring. Årsakene er mange, og jeg ønsker å løfte frem noen av dem. Prioritering, kontroll og brukerdialog Innenfor rådmannens fullmakter har det gjennom hele året vært strenge prioriteringer. Dette har vært helt nødvendig for å nå resultater. Innsatsen i organisasjonen har vært stor, og vi har i fellesskap hatt fokus på kontroll, oppfølging av vedtak og et kontinuerlig tiltaksarbeid. Vi har vektlagt forutsigbarhet og forsvarlighet i tjenestene til innbyggerne, innenfor stamme rammer. Vi registrer med tilfredshet at kommunens innbyggere i all hovedsak er tilfreds med de tjenestene de mottar. I vårt videre arbeid med kostnadsreduksjoner, er det svært viktig at vi følger nøye med på hvordan tjenestene utvikler seg. Derfor vil vi i 2015 gjennomføre flere brukerundersøkelser og ha en systematisk brukerdialog og styrke kommunens etiske kompetanse. Organisasjonsjustering Erfaring og resultater fra 2014 viser at de organisasjonsjusteringene som ble gjennomført var kloke valg. Det har gitt mer sammenhengende tjenester for barn og unge. Dette er spesielt viktig for utsatte og sårbare barn og unge, men også i et forebyggende perspektiv. Organisasjonsjusteringene har bidratt til å tydeliggjøre ansvar og roller. Dette har også vist seg viktig for budsjettkontroll. Det er opprettet en egen funksjon for informasjon. Vi ønsker fortsatt å bli bedre på kommunikasjon og service både eksternt og internt, noe som er viktig for organisasjonens omdømme. Lederutvikling Lederne i Halden kommune har gjennom 2014 gått gjennom et ledelsesutviklingsprogram. Ledere på alle nivåer er viktige for å sy sammen organisasjonen, skape de gode resultatene og bidra til de gode arbeidsplassene. Vi har hatt motiverende samlinger som har hjulpet oss å stå i utfordringene. I dette arbeidet har vi hatt fokus på verdier som også er grunnlaget for arbeidet med ny arbeidsgiverstrategi. Helhetlig styring Gjennom et målrettet arbeid med helhetlig styring, internkontroll, måleindikatorer, årshjul, eierstyring, avvikshåndtering etc, har vi oppnådd større kontroll. Vi har på området internkontroll hatt en viktig forvaltningsrevisjon. Jeg er opptatt av at vi skal være en lærende organisasjon. Derfor er vi positive til tilsyn og kontroll, for hele tiden å lære og bli bedre i våre tilbud og tjenester til innbyggerne. Jeg innledet med at det gjennom året har blitt tatt noen vanskelige valg som igjen har ført til krevende prosesser. Kommunestyrets vedtak om å nedbemanne årsverk var startskuddet på en omfattende og intensiv nedbemanningsprosess. Denne prosessen har selvfølgelig påvirket store deler av organisasjonen. Som arbeidsgiver for over 2000 ansatte, har det derfor vært viktig for meg å vektlegge innsats som påvirker nærvær og den gode arbeidsplassen. Vi registrerer også at flere Halden-bedrifter har hatt permitteringer og nedbemanning i 6 Side204

205 Årsmelding Halden kommune året som har gått. Dette er krevende for Halden som lokalsamfunn. Vi er opptatt av en god samhandling med lokale virksomheter, bedrifter og næringsliv. Jeg har stor tro på at vi i fellesskap kan inspirere hverandre, bidra til innovasjon og utvikling av det gode lokalsamfunnet i Halden. Gudrun Haabeth Grindaker Rådmann 7 Side205

206 Årsmelding Halden kommune Fakta om Halden AREAL 642,4 km² 0,17 % areal andel av fastlands- Norge DEMOGRAFI ,59 % 0,65 % 12,9 % innbyggere andel av landets befolkningsøkning personer med per folketall utenlandsk bakgrunn 79,9 år 83,8 år forventet levealder ved fødsel, menn forventet levealder ved fødsel, kvinner HELSE OG LEVEKÅR % 21 % 1,9 % 13,3 husholdning andel kvinner andel overvekt, andel befolkning antall person- med enslige menn over 80 år skader behandlet forsørgere på sykehus NÆRING OG SYSSELSETTING 283 3,55 % nye arbeidsgivere 2013 arbeidsledige år i gjennomsnitt UTDANNING OG KOMPETANSE % 59 % elever i Innbyggere andel med andel kvinner videregående med høyere grunnskole med høyere skole, 2014/2014 utdanning som eneste utdanning utdanning over 16 år antall antall antall antall antall ungdoms- barne- elever i elever i elever i skoler skoler u.skole b.skole SFO 8 Side206

207 Årsmelding Halden kommune SAMFERDSEL registrerte veitrafikkulykker personbiler 2013 BOLIGER ,1 328 privathusholdninger personer per ferdigstilte privathusholdning boenheter 2014 KULTUR, IDDRETT OG FRITID Registrerte lag idrettsanlegg besøk på besøk på medlemmer av og foreninger biblioteket kultursalen Den norske kirke ORGANISASJONEN HALDEN KOMMUNE 0 9,1 % % Ansatte i faste sykefravær netto driftsutgift andel kvinner Stillinger per innbygger til administrasjon og styring OPPVEKST ,5 8,7 % 98,5 % 89,5 % 40 % Driftsutgifter til gjennomsnittlig andel elever i andel elever med andel barn 1-5 år ansatte med Undervisnings- gruppestørrelse grunnskole med direkte overgang til med barnehageplass barnehagelærer- Materiell pr elev grunnskole 1-10 spesialundervisning videregående skole utdanning HELSE OG OMSORG 3,9 % 73 % 4,8 % 6,4 % Andel sosialhjelp- stillinger med andel barn med andel sosialhjelpsmottakere i forhold fagutdanning barnevernstiltak mottakere i forhold til innbyggere ift. Innbyggere til innbyggere i 0-17 år alderen20-66 år 9 Side207

208 Årsmelding Halden kommune KULTUR OG NÆRING 85 4,3 % Antall frivillige lag og foreninger som mottar kommunal driftstilskudd Andel elever i grunnskole alder i musikk- og kulturskole TEKNISKE TJENESTER 93 % 23 dager % 1,0 av innbyggerne gjennomsnittlig kommunalt av kommunale bygningsbranner tilknyttet kommunal saksbehandlingstid disponerte boliger boliger tilgjengelig pr 1000 innb vannforsyning for byggesaker med pr 1000 innb for rullestolbrukere 3 og 12 ukers frist 32 daa leke- og rekreasjonsareal pr 1000 innbyggere PLEIE OG OMSORG ,8 % 28,8 % 17 % Andel Plasser i plasser i skjermet plasser avsatt til mottakere av omfattende enerom i pleie- enhet for personer tidsbegrenset bistandsbehov hjemmeog omsorgs- med demens opphold tjenester 67 år og eldre institusjoner 2, ,79 % Gjennomsnittlig mottakere av andel med psykisk mottakere av mottakere av bruker- Tildelte timer per trygghetsalarm lidelser tildelt støttekontakt styrt personlig Uke hjemmesykepleie kommunal bolig assistent 10 Side208

209 Årsmelding Halden kommune Samfunn & utvikling Hovedmålene i kommuneplanens samfunnsdel utledes av kommunens roller som samfunnsaktør, tjenesteleverandør, arbeidsgiver og tilrettelegger for et godt lokaldemokrati. Kommuneplanens samfunnsdel skal være styrende for kommunens samfunnsplanlegging. Kommunens planstrategi er et viktig utviklings- og styringsverktøy som skal sikre en samlet prioritering av plandokumenter. Halden kommune utarbeidet i 2010 kommunens første samfunnsplan. Planen var en samling av kommunens eksisterende planer. I 2015 påbegynnes arbeidet med rullering av samfunnsplanen. I dette arbeidet blir det viktig å ha fokus på kommunens rolle som samfunnsaktør, tjenesteleverandør og arbeidsgiver. Målene som settes i samfunnsplanen konkretiseres gjennom økonomiplaner og årsbudsjett. Videre i kapitlet belyses områder som er viktige i dagens Haldensamfunn, og som vil være viktige å ha kunnskap om når Haldensamfunnet skal utvikles videre til beste for byens innbyggere og andre som oppholder seg her. Kommunen som samfunnsaktør Halden som regionsenter I Østfold er det fire definerte regioner; Nedre Glommaregionen, Mosseregionen, Indre Østfold og Haldenregionen. Haldenregionen består kun av Halden kommune. Med dette er det flere tyngre regionsentre i Østfold, som er i relativ nærhet. I mange sammenhenger oppleves Østfold i dag som en arbeids- og opplevelsesregion. Rådmannen tror dette bildet vil forsterke seg fremover. For Halden som region og lokalsamfunn er det viktig at det finnes et bredt tilbud til kommunens innbyggere, både innenfor handel, service, kultur og arbeidsmarked. Selv om Østfold er lite, og fylket nærmest kan sees på som en arbeidsmarkedsregion, er det viktig for Haldenregionen at det finnes et mangfold. Næringsvirksomhet innenfor kommunen genererer aktivitet. I dette bildet blir også næringsvirksomhet i sentrumsområdet viktig, da dette vil generere aktivitet som igjen vil bygge opp under aktivitet i sentrum, noe som er et uttrykt mål. Interkommunalt samarbeid Kommunen har et interkommunalt samarbeid innenfor en rekke områder: Helse og omsorg: Legevaktordning der kommunen samarbeider med Aremark kommune Samhandlingsreformen Halden og Aremark kommuner samarbeider bl.a. gjennom Helsehuset Halden Aremark Krisesenter for Halden og Aremark kommuner Undervisning og oppvekst: Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som betjener Halden og Aremark kommuner Gjennomføring av faget utdanningsvalg - hospitering i videregående skole - skjer i samarbeid med Aremark kommune Teknisk: En generell bistandsavtale med alle kommuner som er tilknyttet Alarmsentralen Brann Øst 11 Side209

210 Årsmelding Halden kommune En overgripende nordisk bistandsavtale muliggjør samarbeidsavtaler innenfor brann og redning med Strømstad, Dals Ed og Tanum kommuner. Haldenvassdragets Kanalselskap Driftsassistansen Østfold (Støttesystem for VA-systemene) Annet Veterinæravtalen for Halden og Aremark kommuner Arkivtjenester gjennom medlemskap i Interkommunalt Arkivselskap Østfold (IKA) Sporadisk samarbeid med andre kommuner og Østfold fylkeskommune når det gjelder rammeavtaler. Eierinteresser Halden kommune er den største arbeidsgiveren i kommunen og leverer et vidt spekter av tjenester til kommunens innbyggere. Dette skjer i hovedsak gjennom kommunens organisasjon, men også i samarbeid med andre kommuner, staten og fylkeskommunen. Kommunen kjøper også tjenester fra private aktører i et betydelig omfang. Halden kommune har eierinteresser i ulike selskaper som ikke fremkommer i kommunens regnskap på annen måte enn som en noteopplysning. Dette er både aksjeselskap, pensjon- og livselskap, borettslag og andre selskapsformer. Tabellen under viser i hvilke selskaper Halden kommune har eierinteresser. Selskapets Navn Inngående balanse Utgående balanse Endring i 2014 Antall aksjer/ andeler Eierandel Markedsverdi Egenkapitaltilførsel HKP 93/96 og 98/ Egenkapitalinnskudd KLP Andelsbevis biblioteksentralen Aksjer Industriprodukter AS Aksjer i Østfold Energiverk ,10 % Aksjer drift av Arbeidssamvirke Halden Tecknology Center % Aksjer Inspiria Eiendom AS ,64 % Aksjer Haldenvassdraget ,80 % Andeler i Habo Andelsbrev i Berg boligbyggelag Andeler i Kleiva Borettslag Halden Byutvikling A/S % Aksjer Inkubator Halden AS ,13% Aksjer i Alarmsentral Brann Øst AS ,01% Andel Rådyrfaret 8 Borettslag Andel Kvartetten Borettslag Andeler Det Norske Blåseensemble Aksjer Halden Utvikling % Andeler Os-Trosteveien borettslag % Haldenvassdragets kanalselskap AS % Aksjer i Ny Vekst AS ,33 % Totalt Side210

211 Årsmelding Halden kommune Halden kommune utarbeidet i 2014 en eiermelding. Eiermeldingen ble vedtatt i Hovedutvalg for næring og eiendom, men ble i kommunestyrets behandling utsatt. Eiermeldingen vil bli fremlagt for behandling i kommunestyret våren Hensikten med eiermeldingen er å etablere et overordnet, tverrpolitisk styringsdokument som Halden kommune har eierinteresser i. Eiermeldingen skal være et fundament for en aktiv og prinsipiell utøvelse av eierskapet. Næringsutvikling Næringsutvikling vil være svært viktig de kommende årene. Hvilke arbeidsplasser skal være i Halden? På hvilken måte skal det tilrettelegges for disse? og hvordan skal det bygge opp under Halden kommunes visjon? Halden Næringsråd er en paraplyorganisasjon for alle næringsorganisasjonene i Halden. Næringsrådets formål er å fremme næringslivet, blant annet ved å være et kontaktorgan mellom næringslivet og offentlige myndigheter, herunder kommunen. Halden Næringsråd utarbeider Strategisk Næringsplan. Denne planen er påbegynt rullert i 2014, og skal vedtas av kommunestyret våren Planen gjelder da for perioden Halden kommunes målsettinger i planen og i arbeidet er følgende: - Være et godt og tydelig vertskap for næringslivet - Være en etableringsvennlig kommune - Videreføre støtte til NCE og være en spennende og krevende bidragsyter - Halden kommune skal være den mest innovative kommunen i Norge Videre i prosessen med utarbeidelse av Strategisk Næringsplan, vil det under hver målsetting konkretiseres tiltak. Nettverk og kontaktpunkt vil være fokusområder i denne forbindelse. Kommunen har i 2014 blitt deleier i Drivhuset Østfold AS, der Høgskolen i Østfold og Fredrikstad kommune er de øvrige eierne. Selskapet har som formål å legge til rette for samhandling mellom gründermiljøer og HiØ, samt være et samlingssted og «kontorfellesskap» for gründere. Halden kanalen I 2014 ble det benyttet ca kr. til Regionalpark Haldenkanalen og Haldenvassdragets kanalselskap. Haldenvassdragets kanalselskap utfører i stor grad vedlikehold på eksisterende infrastruktur, mens Regionalpark Haldenkanalen ser hvordan disse investeringene kan danne grunnlaget i annen opplevelsesbasert næring. Begge selskapene og aktiviteten i disse er i samarbeid med flere kommuner samt Østfold og Oslo- og Akershus fylkeskommuner. Regionalpark Halden foretar i begynnelsen av 2015 en egenevaluering som grunnlag for deltakerkommunens senere evaluering i forhold til fortsatt drift / medlemskap i selskapet. Halden Turist Halden Turist er en medlemsorganisasjon i hovedsak for næringer innenfor overnatting, opplevelser, restaurant og transport. Halden kommune er en betydelig bidragsyter til Halden Turist sin drift med kr i Halden Turist bistår på sin side med markedsføring og innsalg av aktiviteter og arrangement i Halden samfunnet. 13 Side211

212 Årsmelding Halden kommune I 2014 har Halden turist blitt med i Visit Østfold, et strategisk grep for å synliggjøre Halden som destinasjon i et etablert «visitmiljø»! I 2015 vil Halden kommune utfordre Halden Turist til hvordan et samarbeid med handelsnæringen kan utformes for å oppnå større effekt og bedre aktivitet, samt hvordan Halden Turist sin kompetanse kan benyttes i arbeidet med informasjon mot innbyggere, spesielt nye. Norwegian Center of Expertise (NCE) Kommunen har siden 2007 vært med i NCE-satsningen. Kommunen har forpliktelser i form av økonomisk tilskudd frem til og med NCE-klyngen består av nesten 30 forskningsmiljøer og bedrifter i Haldenområdet. Miljøet som er samlet i klyngen er offensive i forhold til utvikling av fremtidige bærekraftige løsninger knyttet primært til områdene energi og IT. Kommunen har gjennom året deltatt på ulike workshops i regi av NCE. NCE har en global omspennende virksomhet, og dette bidrar til å befeste miljøet i Halden som et av de ledende i verdenssammenheng innenfor sine nisjeområder. Kompetanse og arbeidskraft Haldensamfunnet har over tid hatt lave resultater på utdanningsnivå i sammenliknet med andre kommuner/ samfunn, dette til tross for store kompetansebedrifter som Høgskolen i Østfold (HiØ), Halden kommune, IFE, Nexans, NCE-klyngen, med flere. I bedriftsbesøk og dialog med næringslivet for øvrig, gjennom 2014, var det flere bedrifter som fremhevet at de hadde utfordringer med å få rekruttert ønsket kompetanse. En god kommune som tilrettelegger og utvikler infrastruktur innenfor områder som bolig og næring, kulturtilbud, barnehage- og skoletilbud, vil være viktig for at bedrifter i Halden skal kunne være attraktive og utvikle seg. Høyskolens tilstedeværelse i Halden er viktig. Skolens samarbeid med kompetanse fra arbeidslivet og offentlige institusjoner er med på å bringe utviklingen videre. Studentene får økt arbeidslivskompetanse og arbeidslivet får ny kunnskap. Halden kommune deltar i Advisory board, en samling mellom Høyskolen, sykehus og 4 kommuner, i forhold til utvikling av utdanningstilbud innenfor helsesektoren. Videre er det formelle samarbeidsmøter mellom Halden videregående skole, Halden kommune og HiØ i forhold til utdanningstilbudet. I 2014 ble det fra fylkets side foreslått å nedlegge flere studietilbud ved den videregående skolen i Halden. Høringen engasjerte mange, og at alle planer om nedleggelse ble reversert er svært positivt. Det er viktig for Haldensamfunnet at det er en god bredde i studietilbudet ved den videregående skolen. Det er viktig at yngre innbyggere får sitt studietilbud i nærmiljøet. Det skaper aktivitet, liv, røre, engasjement og tilhørighet til lokalsamfunnet! Samferdsel Tilrettelegging for en effektiv trafikkavvikling i en kommune, og spesielt gjennom sentrum, er viktig. Trivsel, miljø og derigjennom vekst vil påvirkes av dette. Mange kommuner i Østfold har problemer med dette i dag, og har valgt å løse dette gjennom utbygging finansiert av bompenger og statlige tilskudd. Halden kommune har vedtatt at det ikke skal innføres bompengefinansiering på utbyggingsprosjekter, og slikt sett vil eventuelle investeringer finansieres av Halden kommune selv. Det endrer 14 Side212

213 Årsmelding Halden kommune imidlertid ikke behovet for utbyggingsprosjektene. Det har ikke vært noen større kommunale samferdselsanlegg i Det løpende vedlikeholdet på kommunale veier er nedprioritert som følge av den økonomiske situasjonen. Dette tærer på veikapitalen og vil på et tidspunkt medføre større investeringer. Rådmannen har igangsatt arbeid med utarbeidelse av havnestrategi, etter vedtak i kommunestyret. Halden havn har en begrenset mengde med skipsanløp, og antallet har vært synkende gjennom Tømmerindustri har hatt et oppsving og store deler av arealet ved Halden havn er i lange tidsperioder beslaglagt til oppbevaring av tømmer. Det har gjennom 2014 vært avholdt 3 møter med Borg havn IKS, der det har blitt ført samtaler om utviklingsmuligheter i Halden som en del av Borg havn IKS. Kollektivtilbudet har vært stabilt gjennom Jernbaneverket har ikke startet utredningsarbeidet av endelig trasevalg for InterCity-banen. Trasevalget vil være viktig ved vurderingen av mulig arealutnyttelse av sentrale områder i sentrum. Idrett og kultur, omdømme og identitet Ulike tilbud i tilknytning til kultur-, idrettsnærmiljø- og fritidsanlegg bidrar til et aktivt liv for kommunens innbyggere. Dette er med på å skape/ bygge omdømme for Haldensamfunnet. Idrett og kultur skal bygge identitet for Haldensamfunnet! «Håndballbyen Halden» ble til i 2013, da både Halden Topphåndball (HTH) og Halden K Håndball (HKH) rykket opp i Postenligaen. Ladies Tour of Norway ble arrangert for første gang, og er et av mange arrangement som bygger opp under Halden by sitt omdømme på en positiv måte. I Halden er det 96 registrerte lag/ foreninger. Dette er mange sammenliknet med andre Østfoldbyer, og gir et fortrinn ved bygging av sosiale relasjoner og nettverk. Brygga kultursal er byens storstue for konserter og messer. Flere konserter med DNBE, norske og utenlandske artister, ulike messer og lokale lag og foreninger, har bidratt til rekordomsetning i kultursalen i Kultursalen som arena er vel kjent for sine fasiliteter og kompetanse, og blir foretrukket av mange artister fremfor andre arenaer. Av større arrangementer i Halden gjennom 2014 nevnes blant annet Tons of Rock, Allsang på Grensen, Grenserittet, LToN, «de største konsertene», Mat- og havnefestivalen, landstreff for russen, Grensetreffet, Harley owners group treff, Halden Evangeliesenters landsstevne på Østerbo. Alle disse arrangementene bidrar til aktivitet i Haldensamfunnet. Frivilligheten De frivillige organisasjonene spiller en helt avgjørende rolle i forhold til det høye aktivitetsnivået som er på kultur og idrettsfronten i Halden. Gjennom sin aktivitet bidrar de til å opprettholde mangfoldet og utvikle et levende lokalsamfunn. Næringslivet er en meget viktig støttespiller og gir sponsormidler, tilskudd og gaver for realisering. Allsammen er en selvstendig organisasjon der flere idrettslag har gått sammen i et forpliktende samarbeid for å kunne bistå med gjennomføring av Allsang på grensen. Halden frivilligsentral er en viktig møteplass som formidler kontakt mellom 15 Side213

214 Årsmelding Halden kommune enkeltpersoner i alle aldre, ulike grupper, lag, foreninger og det offentlige. Halden frivilligsentral er en aktiv organisasjon som blant annet organiserer språkkafé, leksehjelp, besøksgrupper, bowls, kulturaktiviteter, m.m. Anlegg Det er mange gode idrettsanlegg i Halden kommune. Det er blant annet fire store godt tilrettelagte kunstgressbaner, hvor av to er private; Tistedal og Berg. Hallkapasitet er noe begrenset ut i fra det behovet idrettslagene har meldt inn. Gjennom 2014 har det imidlertid vært arbeidet på flere hold med dette; Fleridrettshall på Remmen, utvidelse av anlegg ved Tistedal og gjennom sentrumsplanarbeidet ved Os skole. TFL har gjennom dugnadsinnsats, tippemidler og støtte fra blant annet Sparebankstiftelsen i Halden fått utviklet et godt kunstsnøanlegg på Ertemoen. Anlegget er ikke ferdig, og utviklingen fortsetter i 2015, blant annet gjennom å legge til rette for rulleski. Remmen Svømmehall driftes som tidligere i et sameie mellom Halden kommune og Statsbygg. Det foreligger ved årsskiftet ingen konkrete planer om styrket vedlikehold eller nybygging av svømmehall. Sameiet vil i den nærmeste fremtid sannsynligvis fortsette i dagens form, og helt nødvendig vedlikehold vil bli tatt løpende. Befolkning og levekår Det har vært en jevn økning av antall innbyggere, og befolkningsveksten de siste årene har vært i gjennomsnitt på 1,05 %. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet som er 1,27 %. I årene fremover der det økende antall eldre og først og fremst demensproblematikken som vil gi kommunen utfordringer i et lengre perspektiv. I 2014 er det ca. 800 barn som bor i lavinntektsfamilier i Halden. Dette er noe høyere enn andelen i landet, men lavere enn flere av de kommuner som er i kommunegruppe 13 (i KOSTRA definert som sammenlignbare kommuner til Halden). Arbeid og utdanning har stor betydning for helse og levekår. I Halden er andelen arbeidsledige og uføre høyere enn landsgjennomsnittet, særlig blant den yngre delen av befolkingen. Utdanningsnivået er lavere i Halden og karakterene i skolen ligger lavere enn i Østfold og landsgjennomsnittet. Dette gir oss spesielle utfordringer i årene fremover. Folkehelse Etter at Folkehelseloven trådte i kraft , med formål om at kommunene skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale forskjeller, har folkehelseperspektivet fått økt oppmerksomhet, både i planverk generelt men også som element i beslutningsgrunnlaget. Dette sikres gjennom en etablert intern samhandlingsarena for alt planarbeid i kommunen. Gjennom ulike tilskuddsordninger har det i 2014 blitt videreført aktivitet og startet nye tiltak, med formål å fremme folkehelse og sikre sosial deltakelse. Som eksempler nevnes blant annet stavganggrupper i regi av kommunens fysioterapeuter, bowlskafeér, aktiv på dagtid og den kulturelle spaserstokk med arrangementer for eldre, både hjemmeboende og beboere i omsorgsboliger og sykehjem. I tillegg er det startet helsefremmende arbeid i skoler og barnehager. Boligsosialt program Halden kommune har siden 2011 vært med i et samarbeidprosjekt med Husbanken om boligsosialt utviklingsprogram. 16 Side214

215 Årsmelding Halden kommune Programperioden hadde i første omgang en varighet til november 2014, men er etter søknad nå forlenget ut Gjennom programarbeidet er behovet for ulike boligtyper vurdert etter gode status- og grunnlagsrapporter fra Rambøl. I 2014 har det vært fokus på delprosjektene «En dør» og «miljøarbeidervaktmestere». «En dør» gjør det enklere for brukere av de kommunale helse- og botjenestene i deres møte med kommunen. Et kontaktpunkt skal sikre en rask og tydelig ekspedering av brukere. I den videre utviklingen av tjenesten vil denne inkluderes i kommunens servicesenter. «Miljøarbeidervaktmester» er en tjeneste der det gis boveiledning. I det vedtatte programmet vises det til behov for en rekke boliger; demensboliger, rus-/ psykiatri, andre vanskeligstilte, fysisk og psykisk utviklingshemmede, omsorgsboliger for eldre, større familieleiligheter og nødboliger. Ved utgangen av 2014 er det behov for å intensivere denne gjennomføringen i 2015 og de kommende årene. By og arealutvikling Arealplan Kommunens arealplan ble vedtatt i 2011 og viser utbyggingsområder i ulike perioder i planperioden. Etter høringsperioden forelå flere innsigelser fra overordnet myndighet og Fylkesmannen måtte avholde meklingsmøte. I meklingsprotokollen er det flere punkter som skal følges opp. Området for Regionalt næringsområde skal behandles spesielt. Planprogrammet for områdeplanen som skal utarbeides i denne forbindelse ble vedtatt i desember Ved utgangen av 2014 har Halden kommune selv få tomter til boligformål. Det er imidlertid om lag 400 tomter i privat besittelse, og ytterligere reguleringsplaner 17 Side215

216 Årsmelding Halden kommune er under utarbeidelse. Kommunens rolle som regulator i et tomtemarked er pr. i dag ikke til stede, som følge av få ledige kommunale tomteareal. Grunneiere av områder som er pekt på som utviklingsområder er kontaktet av Halden kommune med det formål å få informasjon om når utbygginger er tenkt iverksatt. De færreste har gitt tilbakemelding på dette. Sentrumsplanarbeid Gjennom 2014 har det vært et omfattende arbeid med utviklingen av Sentrumsplan. Sentrumsplanen skal gi klare føringer på arealdisponering innenfor sentrumssonen, og bidra til en større forutsigbarhet for utbyggere. Halden sentrum sitt særpreg skal bli godt ivaretatt, samtidig som det skal gis rom for å møte en ny fremtid. I arbeidet har det vært fokusert på den fortettingsstrategi som vedtatt arealplan legger opp til. Mye av veksten skal kanaliseres til sentrum, om lag 1000 boliger skal kunne opparbeides i sentrum. Dette utfordrer utnyttelsesgrader og høyder på bygg/kvartaler. Sentrumsplanen forventes vedtatt innen juni Bruk av og fremtidig disponering av kommunale bygg i sentrum Halden kommune disponerer gjennom leiekontrakter med Halden kommunale pensjonskasse, flere bygg i sentrum av Halden. Fra tidligere er det lagt føringer på at kommunens publikumstjenester skal samles rundt Wiels Plass. Dette er i vesentlig grad gjennomført i 2014 ved at Teknisk forvaltning har tatt i bruk Storgata 7, og Koordinerende fellestjenester flyttet inn i 3 etg. i Storgata 8 (fra februar 2015). Dette medfører imidlertid ledige lokaler i sentrum, som det er viktig å fylle med aktivitet, for å bygge opp under målsetningen om et mer aktivt sentrum. Samfunnssikkerhet og beredskap Halden kommune skal være en trygg kommune å leve og bo i. Kommunen skal til enhver tid ha et planverk, som sikrer innbyggere og de som oppholder seg i kommunen på best mulig måte. Halden kommune har, som andre kommuner, en lovfestet beredskapsplikt, et generelt og grunnleggende ansvar for å ivareta innbyggernes sikkerhet og trygghet. Kommunen utgjør på denne måten det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen. Kommunen har kriseledelse som på kort varsel innkalles når det oppstår en hendelse med slik karakter og omfang at de ordinære innsatsorganene og det normale apparatet må ha bistand. I tillegg til kriseledelsen har kommunen et psykososialt kriseteam. Denne beredskapsgruppen aktiveres når det er behov for oppfølging ved kriser, ulykker og katastrofer. I 2014 ble det avholdt to øvelser sammen med andre aktører. Deler av kriseledelsen deltok i begge. Beredskap Det ble i 2012 utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for kommunen. Overordnet beredskapsplan ble godkjent i kommunestyret Kommunen var involvert i to beredskapssituasjoner i 2014: Raset på Refne vinteren 2014 og heving av trusselnivået sommeren I forbindelse med leirraset på Refne i 2014, ble det vurdert å sette kriseledelse, men det ordinære apparatet håndterte dette på en god måte slik at dette ikke ble nødvendig. Kommunen deltok i en diskusjonsøvelse i regi av Fylkesmannen i september og atomberedskapskonferanse i regi av Fylkesmannen og grenseøvelsen i regi av politiet i november Side216

217 Årsmelding Halden kommune Beredskapsplanen er oppdatert mht. erfaringer fra diskusjonsøvelsen. I tillegg har kommunen i 2014 vurdert behovet for forsterket elektronisk kommunikasjon og utarbeidet oversikt over viktige sluttbrukere i forhold til kraftforsyningsberedskap. Klima og miljø Vedtatt Kommunedelplan for klima og energi for Halden kommune peker på strategier for å ha et bærekraftig samfunn. Kommunen har i 2014 deltatt i en felles anbudsrunde på ladeinfrastruktur for elbiler. Halden kommune har i dag 2 el-biler i drift knyttet til hjemmebaserte tjenester. Innkjøpsavdelingen har varslet at ved ny inngåelse av rammeavtale i 2015 skal andel el-biler vesentlig opp. Gjennom klimaforliket er det enighet om at fossil fyringsolje som grunnlast dvs. normal energibruk når det ikke er sprengkulde skal fases ut av alle offentlige bygg innen Dette er en jobb som Halden kommune vil starte opp med i Kommunen har 14 oljekjeler som da må byttes ut med alternativ energikilde. Utfasingen og overgang til bruk av el-biler vil bidra til å bringe kommunen nærmere målet om 20 % reduksjon innen Tidligere har kommunen startet avfakling av metangass ved kommunens avfallsanlegg på Rokke, som bidrar vesentlig til å redusere kommunens stasjonære klimagassutslipp. Kommunen fornyet sin deltagelse i Klima Østfold for en ny 5-års periode. Østfoldkommunene samarbeider om oppfylling av kommunenes vedtatte klimamål. Det er for øvrig fortsatt privatbilismen som utgjør den største kilden til klimagassutslipp i Halden. Energiforbruk og klimagasser I kommunedelplan for klima og energi har kommunen forpliktet seg til å redusere energiforbruket i kommunale bygg med 10 %, innen Kommunens energiforbruk er i første rekke knyttet til oppvarming av offentlige bygg. Drift av pumper knyttet til kommunens VA-infrastruktur utgjør også en betydelig del av energiforbruket. Kommunen gjør en stor innsats med fornying og vedlikehold av pumper, og er i disse dager godt i gang med en vesentlig oppgradering av kommunens ledningsnett. Kloakk og overflatevann blir separert slik at vannmengden som skal pumpes til og behandles i kommunens renseanlegg blir vesentlig mindre, som igjen leder til lavere forbruk av energi. Kommunens økonomi har gjort at eiendomsavdelingen i 2014 ikke har hatt mulighet til å iverksette sterkt påkrevde enøktiltak. En utfasing av oljekjelene uten gjennomføring av enøktiltak i bygningene vil gi en økning i forbruk av elektrisk energi. Målet for kommunen er å fortsette med innstallering av sentralstyringssystem for varme og ventilasjon parallelt med en gradvis enøk-oppgradering av den kommunale bygningsmassen. Her kan NCE-klyngen bidra med viktig kompetanse innenfor utvikling av nye energibesparende løsninger innen mange områder. I forbindelse med bygging av nytt renseanlegg ved Remmendalen, er det prosjektert inn biogass-anlegg, som kan benyttes til oppvarming av fremtidige boliger på Tyska/Hollenderen. Ytre miljø Halden kommune følger forurensingslovens prinsipper med hensyn til innhenting av avfall. Avfallsreduksjon, ombruk og gjenvinning er sentrale prinsipper som kommunen vektlegger. 19 Side217

218 Årsmelding Halden kommune Kommunen ønsker å fokusere på at avfall håndteres på en forsvarlig måte. I 2014 har det vært stort fokus på å redusere ulovlig hensetning av avfall på kommunens miljøstasjoner. I 2014 ble det samlet inn 84 tonn med ulovlig hensatt avfall mot ca. 120 tonn i Arbeidet er fortsatt prioritert og kommunen vil i 2015 arbeide for å oppgradere miljøstasjonene ved å ta i bruk nye innsamlingssystem. I 2014 har det vært en økning i innsamlet restavfallsmengde og tilsvarende reduksjon i mengde innsamlet matavfall. Matavfall er i 2014 brukt til biogassproduksjon og dette krever et renere avfall. Matavfall med innslag av hageavfall blir derfor levert som restavfall. Det er en utfordring for kommunen å få mer av matavfallet over til biogass produksjon. Hageavfallet blir sendt til Sverige til kompostering og ordningen fungerer bra. Det er i 2014 inngått ny avtale om salg av avfallsfraksjonene papp og papir. Fraksjonene kan leveres samlet til et større sorteringsanlegg hvor de blir skilt. Dette har forenklet innsamlingen betraktelig og i de nærmeste årene kan det forventes flere slike forenklinger. Årlig blir alle innsamlede mengder rapportert til Statistisk sentralbyrå. Målet i 2014 har vært å øke gjenvinningsprosenten. Dette arbeidet har vi ikke helt lykkes med noe som skyldes dårlige lagringsforhold og et noe usikkert framtidsperspektiv. Det forventes en bedring for Enkelte avfallsfraksjoner er det vanskelig å finne gode og økonomisk forsvarlige nedstrøms løsninger på. I 2014 har det vært gjennomført flere studentprosjekter sammen med Høgskolen i Østfold. Fokuset er å ta i bruk nye IKT løsninger innen renovasjon. I første omgang er det fokusert på nivåmåling i containere på miljøstasjonene. Dette er gjort for å få en mer optimal innhenting og redusert transport. Redusert transport vil igjen gi et positivt bidrag til kommunens arbeid med reduksjon i CO 2 utslippene. Svevestøv og NOx Kommunen deltar i et samarbeid knyttet til overvåkning av luftkvaliteten sammen med Sarpsborg, Fredrikstad og Moss. I perioden gjennomførte kommunen egne målinger i sentrum. Resultatene fra svevestøvs- og NOx-målingene viste at luftkvaliteten tilfredsstilte grenseverdiene nedfelt i forurensningsforskriftens kap. 7 om luftkvalitet. Kommunens måleinstrument var i 2014 utlånt til Fredrikstad, der det gjøres målinger på NOx-utslipp knyttet til veitrafikk. Målingene har overføringsverdi til Halden og det kan på sikt være aktuelt å forta nye målinger i Halden. Vann og avløp Pr har Halden kommune ca. 220 km med vannledningsnett. Dimensjonen på ledningsnettet varierer fra 100mm til 600mm. Til vannledningsnettet hører også 4 trykkøkingsstasjoner, 22 reduksjonsventiler, 5 høydebasseng, 500 vannkummer med stengeventiler og brannventiler. Det er i 2014 installert 9 vannmålere på nettet. Målerne overvåkes slik at vi til enhver tid kan kontrollere vannmengden som går gjennom disse. Lekkasjer som ikke kommer til overflaten kan således oppdages ved at det går unormalt mye vann gjennom måleren. Ved hjelp av disse målerne har vi redusert produksjonen av vann på Lille Erte Vannbehandlingsanlegg fra ca m 3 til ca m 3 pr. døgn. Det har i 2014 vært 37 vannlekkasjer. Ingen av disse er på de større ledningene. Største ledningsbrudd er på en 200 mm ledning. Alle vannledningsbrudd, med unntak av to, er reparert innenfor ønsket tidsramme på åtte timer. 20 Side218

219 Årsmelding Halden kommune Av større vedlikeholdsarbeid som er utført i 2014 kan det nevnes omlegging av 150 m vannledning i Flatebyveien samt ny vannledning fra Knivsøtoppen til Nexans. Pr har Halden Kommune ca. 300 km med spillvannsledninger og en tilsvarende lengde med overvannsledninger. I 2015 fikk vi 3 nye avløpspumpestasjoner slik at det totale antallet nå er 70 stk. Alle disse er dataovervåket slik at utslipp begrenses. Det har i perioden vært 12 avløpslekkasjer og 15 avløpsstopp. Det har i 2013 og 2014 blitt investert betydelige beløp på separering av avløpsnett. Dette betyr at abonnenter som ikke har separert sitt private avløpsnett får pålegg om å utføre dette når kommunen er ferdig med arbeidene på hovedledningsnettet. Påleggsutsendelse med oppfølging er en omfattende jobb som krever mye ressurser og godt overblikk. For noen abonnenter, særlig da de som har lang avstand til det kommunale avløpsnettet, kan separering av avløpsledningene bli en kostbar affære. Halden kommune har innført en tilskuddsordning som tilsier at den som får utgifter over kr kan søke om tilskudd. Det gis tilskudd opp til kr pr. eiendom. I 2014 ble ca. 40 jordbrukseiendommer i Rokke koblet til det kommunale avløpsnettet ved hjelp av denne tilskuddsordningen. Ordningen er en vinn/vinn situasjon for miljø, kommune og abonnenter. Abonnenten blir koblet til avløpsnettet i stedet for å installere minirenseanlegg, dette er en miljøgevinst, og kommunen får på sikt refundert sine kostnader ved hjelp av tilknytningsavgift og avløpsavgift. Det ble i 2014 utbetalt kr i tilskudd. Den største utfordringen på avløpssektoren i fremtiden er håndteringen av overvann. Det må ses på nye metoder til å håndtere dette på ettersom regn-intensiteten øker. Investering/Hovedplan VA I henhold til hovedplan for vann og avløp ble det i investeringsbudsjettet for 2014 bevilget 105 mill. kroner hvorav 80 mill. kroner av disse skulle gå til bygging av nytt avløpsrenseanlegg på Remmen. Investeringsregnskapet viser at det ble brukt 87 mill. kroner på investering VA i Enkelte av disse prosjektene er hasteprosjekt som ligger utenfor hovedplan. 21 Side219

220 Årsmelding Halden kommune Visjon, verdier og etikk Visjon fra kommuneplanens samfunnsdel «Halden kommune skal målrettet arbeide for å styrke den positive utviklingen Haldensamfunnet er inne i, slik at Halden blir det beste sted å være for de som bor her, næringslivet, institusjoner og de som ønsker å flytte hit for å bosette seg eller etablere næringsaktivitet.» Verdier Verdigrunnlaget skal gjenspeile organisasjonskulturen og skal være en Det ble i forbindelse med lederutviklingen i 2014 arbeidet med kommunens verdier og hva verdiene innebærer. Dette arbeidet videreføres i Verdiene og verdigrunnlaget er også spesielt viktig i forbindelse med kommunens utarbeidelse av ny arbeidsgiverstrategi. Åpenhet skal prege all kommunikasjon i kommunen. Åpenhet er en nødvendig forutsetning for å skape tillit og respekt mellom de ulike partene. Kommunen forvalter store verdier på fellesskapets vegne og er derfor helt avhengige av tillit. Tillit bygges gjennom samhandling preget av åpenhet og respekt. Tillit må også opparbeides gjennom saksbehandling som ivaretar rettsikkerhet og likebehandling. Respekt skal vises uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonsnivå, religion og sosial status. Alle skal oppleve at de blir verdsatt, sett og hørt. Respekt er en nødvendig forutsetning for tillit. Redelighet må utvises i ord og handlinger. Redelighet er en nødvendig forutsetning for å kunne oppnå tillit og respekt. veileder i daglige valg, beslutninger og prioriteringer. Verdiene skal gjenspeiles i samhandlingen mellom ledere og ansatte, ansatte imellom, mellom ansatte og kommunens brukere og innbyggere og mellom administrasjon og politikere. Kommunens verdigrunnlag bygger på fire grunnverdier. TILLIT ÅPENHET RESPEKT REDELIGHET Etikk Etiske retningslinjer Halden kommune har utarbeidet etiske retningslinjer som skal gi medarbeiderne nødvendig veiledning til å praktisere det felles verdigrunnlaget i organisasjonen. Kommunen, både folkevalgte og medarbeidere, har et etisk ansvar i utøvelsen av sine ulike roller. Det er derfor viktig med en felles oppfatning av hva som er riktig eller galt i ulike situasjoner. Gjennom de etiske retningslinjene skal ansatte og folkevalgte få en felles forståelse av grensene for hva som er etisk riktig eller galt. Etiske retningslinjer vil bli revidert i løpet av Korrupsjonsforebygging Halden kommune ble i løpet av 2014 medlem i Transparency International Norge (TI). TI er en global sivilsamfunnsorganisasjon med mer enn 100 avdelinger over hele verden. Den norske avdelingen ble grunnlagt i 1999 og holder til i Oslo. Nettverket samarbeider med myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn om å utvikle og iverksette effektive tiltak for å bekjempe korrupsjon. TI har de siste årene fått et stort antall norske kommuner som medlemmer og har 22 Side220

221 Årsmelding Halden kommune derfor etablert et nettverkssamarbeid med KS om antikorrupsjon. Etikk og prioriteringer Ansatte møter daglig utfordringer i forhold til etikk i sitt arbeid. Nasjonale saker har de siste årene vist at varsling kan være avgjørende for å få frem kritikkverdige forhold som innebærer risiko for korrupsjon. Halden kommune innførte i 2012 ekstern varsling der ansatte kan varsle om kritikkverdige forhold til et eksternt varslingsmottak. Dette kan være forhold som er i strid med lov eller etiske normer eller forhold som korrupsjon eller andre kriminelle handlinger. Det er også etablert ekstern varsling for innbyggerne. Rådmannen er opptatt av å gi tilstrekkelig beskyttelse til de som står frem og varsler om avvik fra etiske normer og/ eller lovverket. Kommunens svært stramme økonomi, med betydelige bemanningsreduksjoner og kutt, medfører behov for prioriteringer. Innen helse og omsorg har det over tid vært jobbet med å styrke etisk kompetanse/etisk refleksjon. Dette skal på sikt implementeres i hele organisasjonen. 23 Side221

222 Årsmelding Halden kommune Styringssystemer Helhetlig styring Styringssystemer sikrer at kommunen kan etterprøve utført arbeid og bidrar til å synliggjøre hvor det er behov for endringer. Halden kommune ønsker å være en effektiv og utviklingsorientert organisasjon og utarbeidet derfor i 2013 en strategi for innføring av helhetlig styring. Arbeidet ble videreført i Helhetlig styring er viktig for å: o Øke bevisstheten i forhold til hvilke resultater som skulle oppnås o Skape et grunnlag for vurdering og utvikling av tjenestene o Skape forutsigbarhet for brukere/ innbyggere o Skape et godt grunnlag for beslutninger både administrative og politiske o Øke tilfredsheten blant ansatte Den viktigste endringen i 2014 var innføring av målstyring i forbindelse med budsjettet. Gjennom å legge til rette for målstyring i form av kvalitet og resultatindikatorer på tjenestene ble det en mer helhetlig styringsmodell enn tidligere. Resultatene i forhold til de budsjetterte målene er omtalt i kommunalavdelingenes kapitler. I vår helhetlige styringsmodell avklarer rådmannen innholdet i rapporteringen til kommunestyret. Dette bidrar til å skape forutsigbarhet i rådmannens rapportering og muliggjør en bedre styring ved at hver enkelt leder på de ulike tjenestestedene har oversikt over hva som skal inngå i tertialrapportering. Lederutviklingsprogrammet har vært en god og viktig arena for å øke kompetansen på styring blant kommunens ledere. I løpet av 2014 har kommunestyret vedtatt et nytt politisk delegeringsreglement som også delegerer fullmakter til rådmannen. Det ble i løpet av året i tillegg påbegynt utarbeidelse av et nytt administrativt delegeringsreglement, arbeidsgiverstrategi og utkast til lederavtaler. Dette er viktige dokumenter for rådmannen som vil bli ferdigstilt i løpet av Internkontroll Kommuneloven inneholder formelle krav til internkontroll. Det ligger derfor i rådmannens oppgave å sørge for at regelverket overholdes og at kommunen har en betryggende kontroll innenfor de ulike områdene som økonomi- og personalforvaltning, anskaffelser, IKTstyring og informasjonssikkerhet, saksbehandling og myndighetsutøvelse samt tjenesteproduksjon. Det har de siste årene vært langt mer fokus på kommunenes internkontroll enn tidligere for å sikre at retningslinjer og regelverk overholdes. Gjennom arbeidet med helhetlig styring har også internkontroll blitt satt på dagsorden for arbeidet i kommunen. Det har blant annet blitt gjennomført en forvaltningsrevisjon av rådmannens internkontroll. Rapporten viser at det i liten grad er en innarbeidet praksis å bruke risikovurderinger som styringsverktøy. Identifisering av hvor og hvilke typer uønskede hendelser som kan inntreffe er et viktig element i en velfungerende internkontroll. Når det gjelder kontrolltiltak er revisjonens oppfatning at de fremstår som tilfredsstillende. Rådmannen er opptatt av viktigheten i at det avdekkes feil slik at de kan brukes som læring i arbeidet fremover, det vil derfor være en prioritert oppgave å gjennomføre risikovurderinger i løpet av 2015 slik at det kan foretas en gjennomgang av at kontrolltiltakene dekker de viktigste punktene. 24 Side222

223 Årsmelding Halden kommune Halden kommune har utviklet et eget internkontrollsystem som inneholder muligheten til å melde avvik elektronisk. Det ble i 2014 gjennomført en vellykket pilot på avvikssystemet og arbeidet med implementering vil fortsette i Inntil dette systemet er på plass gjennomføres avvikskontrollen ved bruk av ulike fagsystemer og mer eller mindre manuelle kontrollsystemer ved de ulike tjenestestedene. Årshjul Bildet under viser Halden kommunes overordnede årshjul for Årshjulet viser oppgaver som har stor betydning for rådmannens overordnede arbeid. Årshjulet bidrar til en transparent organisasjon i forhold til rådmann/ folkevalgte i og med at de folkevalgte har kjennskap til når ulike aktiviteter gjennomføres. Budsjettbehandling KS Økonomirapportering Basil(årsmelding for alle bhg) Rådmannens budsjettforslag Økonomirapportering Gjennomgang årshjul for neste år Kvalitetssikring av IPLOS og Gerica data Konkretisere eventuelle uklare budsjettvedtak Økonomirapportering KOSTRA rapportering Barnevernets rapportering til FM Januar Årshjul Årsregnskap KOSTRA- rapportering Medarbeiderundersøkelse Økonomirapportering Årsmelding KOSTRA data foreligger Søke skjønnsmidler Økonomirapportering Søknadsfrist barnehageplass Oppfølging medarbeiderundersøkelse Lokale lønnsforhandlinger (partallsår) Økonomirapportering GSI Oktober April Økonomiplan KS Økonomirapportering Søknadsfrist SFO Brukerundersøkelse Lønnsforhandlinger Økonomirapportering 2. tertial Budsjett Dialogmøte 2 Elevundersøkelsen Nasjonale prøver Fargeforklaring: Aktiviteter som inkluderer folkevalgte Administrative oppgaver Økonomirapportering Halden kommune Juli Økonomirapportering Barnevernerapportering til FM Årsregnskap og årsmelding til KS Økonomirapportering 1. tertial Budsjettkonferanse enhetsledere og HTV Oppfølging brukerundersøkelse Budsjett Dialogmøte 1 Økonomirapportering 25 Side223

224 Årsmelding Halden kommune Organisasjon Kommunestyret Kommunestyret er Haldens øverste politiske organ og ledes i perioden av ordfører Thor Edquist. Kommunestyret har 49 representanter fordelt på 9 ulike partier, men vedtok i november 2014 å nedsette antallet til 39 representanter fra og med valget i Kommunestyret har myndighet til å fatte vedtak i alle saker, men har i en rekke saker delegert beslutningsmyndigheten til underliggende organ. Det ble i 2014 vedtatt et nytt politisk delegeringsreglement som blant annet regulerer hva som er delegert myndighet til formannskap, hovedutvalg og rådmann. Det ble i 2014 gjennomført et omfattende folkevalgtopplæring i regi av KS (Kommunesektorens organisasjon). Folkevalgtprogrammet skal skape forståelse for det lokale selvstyret, og det ble lagt vekt på kommunestyrets oppgaver, roller og ansvar, i tillegg til kommuneøkonomi, planprosesser og folkevalgtes arbeidsgiverrolle. Virksomheten Virksomhetens øverste leder er rådmann Gudrun Haabeth Grindaker. Rådmannen har en egen stab som inneholder funksjonene: o Personal- og organisasjon o Økonomi og plan o Kommunikasjon og service o Juridisk Rådmannen er også ansvarlig for den kommunale delen av NAV. Halden kommunes organisasjon er bygd opp med kommunalavdelinger og har i 2014 hatt følgende kommunalavdelinger: o Teknisk o Undervisning, oppvekst og kultur o Helse og omsorg Nedbemanning Halden kommune intensiverte arbeidet med nedbemanning i 2014 basert på politiske vedtak og for å komme i økonomisk balanse og i tillegg nedjustere lønnsutgiftene i tråd med økonomiplanen. Det var en betydelig årsverksreduksjon gjennom 2014, men behovet for en varig reduksjon i lønnsutgiftene førte til at rådmannen besluttet å gjennomføre masseoppsigelser. 890 personer innen helse og omsorg har kartlagt sin kompetanse, Individuelle drøftingsmøter ble gjennomført i oktober, og oppsigelsesbrev ble sendt innen utgangen av november. Det ble sendt ut oppsigelser tilsvarende 42 årsverk og 97 ansatte mottok oppsigelser. Noen arbeidsplasser har vært mer berørt enn andre i nedbemanningsprosessen. Rådmannen har gjennom hele 2014 vært opptatt av arbeidsmiljøet både for de som har mottatt oppsigelse og for ansatte som skal fortsette å gi gode tjenester til innbyggerne. En slik omfattende nedbemanningsprosess påvirker arbeidsmiljøet på flere måter, med tanke på arbeidsmengden, behov for nye arbeidsmetoder, men kan også påvirke trivselen. Det har vært viktig i denne prosessen å skjerme brukerne så langt det har vært mulig. Arbeidsmiljø og hva som påvirker det gode arbeidsmiljøet og nærværet, har vært tema i ledermøter og personalmøter. 26 Side224

225 Årsmelding Halden kommune Kommunens stabsfunksjoner har prioritert å støtte lederne i dette arbeidet. Organisasjonsutvikling Ledelsesutvikling Ledelsesutviklingsprogrammet har hatt stort fokus innenfor organisasjonsutviklingen også i Ledelsesutviklingsprogrammet ble iverksatt i henhold til planen høsten Kommunens ledere står overfor store muligheter og krevende oppgaver. For å møte ledelsesutfordringene har ledelsesutviklingsprogrammet omfattet følgende temaer: Organisasjonsforståelse i et systemteoretisk perspektiv Samhandling og tydelighet på aksept av roller og oppgaver Ledelse av folkevalgt-styrte organisasjoner Lederen som arbeidsgiver arbeidsgiverrollen Identifisere, forstå og håndtere bevisste og ubevisste krefter Opplæring i konkret oppgaveløsning innenfor personal- og økonomiområdet og i bruk av elektroniske verktøy som kan effektuere driften Det ble avholdt åtte ledersamlinger i Rådmannens ledergruppe deltok på alle ledersamlingene. Enhets- og områdeledere har deltatt på fire og avdelingslederne på to samlinger. Det ble søkt om skjønnsmidler til fornying fra fylkesmannen og OU-midler fra KS til alle tiltakene innenfor ledelsesutviklingen også i Det ble tildelt kr fra fylkesmannen og til sammen kr av OU-midlene. Ledelsesutviklingen videreføres i Strukturelle endringer Rådmannens ledergruppe har i 2014 i tillegg til rådmannen bestått av de tre kommunalsjefene, personalsjef, økonomisjef og NAV-leder. Leder for kommunikasjon og service tiltrådte rådmannens ledergruppe våren Det ble høsten 2013 igangsatt arbeid med organisasjonsjusteringer. Mandatet for arbeidet var: Mer sammenhengende tjenester Behovet for tydeligere lederansvar og roller, samsvar mellom ansvar og myndighet Behovet for bedre styring og kontroll med den økonomiske situasjonen Ønske om å skille interne oppgaver noe mer fra de utadrettede oppgavene og tydeliggjøre det overordnede og strategiske arbeidet. Rådmannen besluttet organisasjonsjusteringene etter drøfting med arbeidstakerorganisasjonene. Rådmannen og sentraladministrasjon Næring er flyttet til økonomi og plan. Rådmannens stab består av politisk sekretariat, juridisk, kommunikasjon og service, økonomi og plan samt personal og organisasjon. Kommunalsjefstilling personal, økonomi og utvikling er nedlagt i henhold til budsjettet for Servicesenteret er underlagt leder for kommunikasjon og service for å styrke og samle kommunens strategiske informasjons- og kommunikasjonsarbeid og service til innbyggerne. Stillingen som leder for informasjonstjenesten er økt til 100 % stilling. Avdelingen fikk betegnelsen Kommunikasjon og service, og leder har stillingstittel leder kommunikasjon og service. IT og post/arkiv med nåværende leder ble lagt under økonomi og plan. 27 Side225

226 Årsmelding Halden kommune Helse og omsorg Enhet hjemmebaserte tjenester De tre områdene innen enhet hjemmebaserte tjenester er løftet opp som selvstendige driftsenheter. Tidligere modell med enhetsleder for tre områder ble avviklet og nye enheter er: - Enhet: Hjemmesykepleie - Enhet: Omsorgsboliger - Enhet: Samlokaliserte boliger Enhet Basistjenester Familiens hus ble overført i sin helhet til undervisning og oppvekst. Funksjonene er opprettholdt. Rehabilitering er et viktig fagområde som skal videreutvikles. Enhet sykehjem Rehabiliteringsavdelingen samt Solheim dagsenter for demens ble lagt til enhet sykehjem. Funksjonene er opprettholdt. Rehabilitering er et viktig fagområde som skal videreutvikles Koordinerende fellestjenester Koordinerende fellestjenester er samordnet med øvrig stab i helse og omsorg, samlokalisert og har fått felles leder. Fysisk samlokalisering i 3 etg. på Rådhuset skjedde i månedsskiftet januar/februar Teknisk og kultur Kultur Kultur er samorganisert med undervisning og oppvekst. Samarbeidet knyttet til idrett og idrettsanlegg mot teknisk har fortsatt som tidligere. Undervisning og oppvekst Kommunalavdelingen har blitt tilført to nye områder; kultur og familiens hus. Øberg og Iddevang skoler ble sammenslått til Idd skole i Organisasjonsjusteringene ble iverksatt 1. januar Det pågår for tiden utredninger og videre prosess på noen organisasjonsområder i helse og omsorg og teknisk. Organisasjonsendringene har vært viktige og riktige både med tanke på bedre styring av økonomien, men også for å oppnå en mer helthetlig sammenhengende tjenestestruktur og tydeligere lederansvar. 28 Side226

227 Årsmelding Halden kommune Personal & HMS Arbeidsgiverstrategi Halden kommune utarbeider ny arbeidsgiverstrategi. Dette arbeidet ble påbegynt i 2014 og sluttføres i Den nye arbeidsgiverstrategien skal baseres på fire følgende overordnede perspektiver: - Halden kommunes oppdrag/ utfordringer - Den åpne organisasjonen - Helhetlig og utfordrende lederskap - Kompetente og myndiggjorte medarbeidere HMS Et godt og systematisk HMS -arbeid skal bidra til et arbeidsmiljø som er til alles beste. Det overordnede HMS- systemet skal bidra til at man har et verktøy for å forebygge og løse problemer som oppstår. Arbeidet med Halden kommunes elektroniske internkontroll-system fortsatte i HMS-håndboka inngår som en del av dette systemet. Alle vesentlige rutiner innen HMS er lagt over til det elektroniske systemet. Nytt AKAN- reglement kom på plass våren 2014, det omhandler også spilleavhengighet. Fokus på nærvær, forebyggende arbeid og gode rutiner for oppfølging av de som blir syke har hatt sterkt fokus også i Halden har den høyeste bruken av graderte sykemeldinger i Østfold. Dette er positivt da det innebærer at mange utnytter restarbeidsevnen de har som syke. For de aller fleste er å være i arbeid en viktig faktor for å bli frisk. Målsettingen for 2014 var et nærvær på 92 %, altså et sykefravær på 8 %. Det er laget differensierte mål i de ulike kommunalavdelingene. I 2014 var nærværet for hele året på 90,9 % som var 0,3 % lavere nærvær enn i Det betyr at arbeidet mot 92 % nærvær fortsetter for fullt i Vi har imidlertid store variasjoner mellom de ulike kommunalavdelingene og gjennom året. Korttidsfraværet er en utfordring på noen arbeidssteder, men i hovedsak er det langtidsfraværet som er utfordringen. Rådmannen følger nøye med på utviklingen i nærværet og det vil blant annet bli etablert et tettere samarbeid med NAV arbeidslivssenter og andre kommuner for om mulig oppnå større effekt/ øke nærværet. Tiltak og aktiviteter som er iverksatt for å ivareta HMS-arbeidet i Halden kommune: Internkontroll/ HMS- rutiner er det viktigste styringsverktøyet i HMS-arbeidet. Rådmannen er av den oppfatning at et systematisk arbeid med ansattes helse, arbeidsmiljø og sikkerhet er viktige faktorer i nærværsarbeidet. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle den elektroniske internkontrollen og å implementere prosedyrer og rutiner, samt å få på plass et elektronisk avvikssystem. Sykefraværsoppfølging Det er fokus på tidlig oppfølging og tilrettelegging, og flere er gradert sykemeldt. Tilrettelegging for sykemeldte oppleves som mer krevende for lederne fordi kommunen er i en vanskelig situasjon med overtallighet, nedbemanning og trange økonomiske rammer. Det gjøres likevel mye godt IA-arbeid. IA- rådgiver fra NAV arbeidslivssenter, bedriftshelsetjenesten og HMS -konsulent deltar på dialogmøter/oppfølgingsmøter dersom lederne ønsker bistand. Resultatet har vært raskere avklaring og at flere har kommet tilbake til jobb. Tiltaket videreføres i Side227

228 Årsmelding Halden kommune Opplæring Våren 2014 ble det gjennomført grunnleggende HMS- opplæring, 40- timers kurs for nye ledere og verneombud. Kurset holdes av bedriftshelsetjenesten i samarbeid med kommunens hovedverneombud og fagleder HMS. 20 verneombud og ledere deltok. Tilbakemeldingen fra deltagerne var meget positive. HMS- pris I desember ble HMS- prisen delt ut for 4. gang. Utdelingen ble foretatt under en felles lederopplæringssamling. Aremark og Halden legevakt vant prisen og uttrykte stor glede over det. De var stolte og glade over et godt arbeidsmiljø og høyt nærvær. Fjorårets vinner, Båstadlund, fortalte om hva prisen hadde betydd for dem og hvordan de hadde jobbet videre siden i fjor. Tiltak og aktiviteter for å øke nærværet i Halden kommune: Tilretteleggingstilskudd Avdelinger og enheter er flinke til å søke om tilretteleggingstilskudd via Nav. Tilskudd søkes både for å tilrettelegge for enkelt ansatte og til gruppetiltak. I 2014 fikk kommunen ca. kr i slikt tilskudd, dette var mer enn i Bedriftshelsetjeneste Halden Felles Bedriftshelsetjeneste har utført et stort omfang av oppgaver for Halden kommune (egen årsmelding fremlagt HAMU ). De har utført flere gruppeveiledninger hvor fokuset har vært mestringsstrategier i forhold til brukersituasjoner og i forhold til rollen man har, f. eks. som leder. BHT har gjennomført trivselskartlegginger og kartlegginger av det fysiske arbeidsmiljøet, både i forhold til inneklima og støy. BHT deltar på HAMU- møter og sektor AMU hvis ønskelig. Alle ansatte har gjennom BHT tilbud om gratis behandling av fysioterapeut (3 konsultasjoner + 1 oppfølgingstime) og samtaletimer hos psykologspesialist. Tilbudet har vært godt mottatt og det har stort sett vært ventelister til begge tilbudene. I 2014 har det vært utlyst en anbudskonkurranse med forhandling på avtale om bedriftshelsetjeneste. 3 tilbydere la inn anbud og etter at prosessen var gjennomført, ble Stamina Helse valgt til ny bedriftshelsetjeneste for perioden Dermed ble et 26 års langt samarbeid med Halden felles bedriftshelsetjeneste avsluttet. 30 Side228

229 Årsmelding Halden kommune Sykefraværsutvikling Halden kommune Halden kommune 7,9 % 7,9 % 8,1 % 8,2 % 9,1 % totalt Sentral/felles 3,9 % 4,7 % 6,5 % 8,3 % 9,5 % NAV 11,6 % 10,9 % 8,6 % 7,9 % 8,2 % Undervisning, 6,6 % 7,5 % 7,7 % 7,8 % 8,2 % oppvekst og kultur Kultur 2,1 % 1,8 % 4,1 % 6,1 % Teknisk 6,6 % 4,8 % 6,0 % 5,5 % 5,2 % Helse & omsorg 9,8 % 9,6 % 9,1 % 10,2 % 10,5 % Medarbeidere Antall og årsverk Antall fast ansatte og årsverk pr : Antall 2013 Årsverk 2013 Antall 2014 Årsverk 2014 Kvinner Menn Totalt Utdanningsnivå Tabellen nedenfor viser utdanningsnivået i Halden kommune pr for de med sentrale lønnsforhandlinger. Ledere og ansatte med individuell avlønning etter HTA kap , og 5.2 inngår ikke i oversikten. Det betyr at ca 200 ansatte ikke er med i oversikten, disse har i hovedsak utdanning på høgskole- og universitetsnivå. Utdanningsgruppe Menn 2011 Kvinner 2011 Menn 2012 Kvinner 2012 Menn 2013 Kvinner 2013 Menn 2014 Kvinner 2014 Ufaglært Faglært Høyskole Høyskole Lærere (inkl. adj., adj.+, lektorer) Andelen ufaglærte i kommunen i 2014 er 17,3 % mot 17,7 % i Andelen ufaglærte kvinner er 14.6 % i hovedsak pleiemedarbeidere i helse og omsorg. Andelen ufaglærte menn er 2,7 %. Det arbeides kontinuerlig med å øke andelen faglærte ved tilsettinger og gjennom tilrettelegging for å ta fagbrev ved siden av arbeidet. 31 Side229

230 Årsmelding Halden kommune Alderssammensetning Alderssammensetningen for fast ansatte i Halden kommune var som følger pr : Aldersgruppe Antall personer 2012 Antall personer 2013 Antall personer Over Andelen ansatte over 60 år er betydelig redusert i løpet av Det forventes fortsatt betydelig naturlig avgang de nærmeste årene. Rekruttering av tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft er utfordrende og vurderes kontinuerlig ut i fra kommunens behov for fortsatt nedbemanning. Pensjonsalder Et av delmålene i IA-avtalen er at økt pensjonsalder. Den enkelte virksomhet skal legge til rette for at flere kan stå lenger i arbeid. Slike tiltak er ledd i en livsfaseorientert personalpolitikk (jf. pkt ), og bør inngå i det systematiske HMS-arbeidet. Pensjonsalderen påvirkes både av avgang ved uførhet, og ved at den ansatte velger å gå av. Mulighetene i pensjonsordningen har påvirket tidspunktet for når ansatte starter uttak av alderspensjon. Rekruttering P.t. er det sykepleiere, vernepleiere, ingeniører og førskolelærere som representerer den største utfordringen når det gjelder rekruttering av fagpersonell. Det er spesielt vanskelig å rekruttere sykepleiere i helgestillinger. Det er også vanskelig å rekruttere lærere med godkjent lærerutdanning i løpet av skoleåret. Antall søkere til enhetslederstillinger i helse og omsorg og undervisning og oppvekst er begrenset. Lærlinger Kommunen hadde våren 2014 til sammen 36 lærlinger innenfor 5 fagområder. Antallet lærlinger ble redusert til 30 f.o.m. høsten Kommunen har nå lærlinger innenfor flg. fagområder: helsefagsarbeider, barne- og ungdomsarbeider, aktivitør, institusjonskokk og kontorfag. Kommunens redegjørelse for likestilling Halden kommune har også i 2014 vært bevisst på likestillingsaspektet ved rekruttering til stillinger. Kjønnsfordelingen er i likhet med andre kommuner skjev innenfor de ulike sektorene. Ønsket og målsettingen er å forbedre dette gjennom bevisst holdning ved rekruttering. Kommunen har i enkelte tilfeller oppfordret underrepresenterte grupper om å søke ved annonsering av ledige stillinger. Tilrettelegging av arbeidsplassen for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne har stort fokus i kommunen. Kjønnsbalanse Rådmannens ledergruppe hadde ved utgangen av 2014 en kvinneandel på 50 %. 32 Side230

231 Årsmelding Halden kommune Går en til ledernivået under (enhetsledere) var fordelingen 69 % kvinner. I avdelingsledersjiktet er kvinneandelen enda høyere. Kommunen har ikke iverksatt egne tiltak for å øke kjønnsbalansen i noen av kommunalavdelingene eller i rådmannens stab. Som for det offentlige generelt ser en at likestillingsspørsmålet er et resultat av kvinners og menns valg av tilknytning til arbeidslivet. Klare forskjeller i yrkesvalg fremkommer i tabellene under. Fast ansatte Halden i alt Kvinner Menn Pr Antall Sektor Kvinner Menn Andel kvinner i % Andel menn i % I alt Sentraladministrasjon Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Kultur Teknisk Tall hentet fra KS (PAI-registeret) Likelønn Likelønn var ikke en sentral føring i de lokale forhandlingene i Det legges imidlertid stor vekt på lik behandling av kvinner og menn ved lokale lønnsforhandlinger. Kommunen er kommet langt i dette arbeidet. I 2014 ble sykepleiere særskilt prioritert, mens både fagarbeidere, undervisningspersonell og høyskoleutdannede fikk tillegg i forhandlingene i kap. 4.A.1. Alle gruppene har høy kvinneandel. Det gjenstår imidlertid likestillingsutfordringer knyttet til lønn i forhandlingskapitlene og 5.2 hvor det forhandles individuelt. Likelønn er et tema i lønnssamtaler. Kjønnsfordelt lønnsstatistikk Ser en på utviklingen av grunnlønn i Halden kommune, økte kvinner % - vis mer enn menn fra 2013 til Utviklingen i grunnlønn i Halden kommune i perioden Side231

232 Årsmelding Halden kommune Utvikling av grunnlønn Begge Kvinner Menn kjønn % vis økning 6 6, % vis økning 3,5 3,6 3, % vis økning 6,5 6,7 5, % vis økning 3,5 3,5 3, % vis økning 3,0 3,3 2, %-vis økning 4,6 4,7 4, %-vis økning 2,0 2,2 1, %-vis økning 4,6 4,9 3,6 Endring i månedsfortjeneste : Kjønn Månedsfortjeneste 2014 Endring i månedsfortjeneste Kvinner og menn ,9 Kvinner ,2 Menn ,8 Tabellen nedenfor viser lønnsforhold justert for ulike faktorer. Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Kvinners Kvinners Kvinners Kvinners grunnlønn måneders- grunnlønn- månedsfortjeneste i % av fortjeneste i % av menns i % av menns i % av Kvinners grunnlønn i % av menns Justert for menns menns Alder Ansiennitet * -* -* -* Ansattgruppe Stillingskode Utdanning Arbeidstid Det er utarbeidet elektroniske systemer for registrering av uønsket deltid i kommunen. Omfanget av uønsket deltid er størst innenfor kommunalavdeling helse og omsorg. Det er utarbeidet retningslinjer for reduksjon av uønsket deltid som skal bidra til at dette arbeidet prioriteres og forseres. Det har imidlertid i liten grad vært mulig å øke stillingsstørrelse for deltidsansatte også i 2014 pga. nedbemanning og overtallighet. Kjønnsdelt statistikk på heltids- og deltidsansatte Tabellene nedenfor viser hvordan den prosentvise andelen kvinner og menn i ulike stillingsstørrelser og fordelingen 34 Side232

233 Årsmelding Halden kommune heltid/deltid har endret seg i perioden ,1 % av ansatte er nå i 100 % stilling. Dette er en økning fra 2013 med 2,1 %. Andelen ansatte i stillinger over 50 % har økt med 5,8 % i samme periode Stillingsprosent Kjønn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent ansatte ansatte ansatte % Kvinner 163 6, , og menn Kvinner 140 7, , Menn 23 4,5 50 9, % Kvinner 207 8, , og menn Kvinner 172 9, , Menn 35 6,8 43 8, % Kvinner , , og menn Kvinner , , Menn 64 12,5 52 9, % Kvinner , , og menn Kvinner , , Menn 59 11, , % Kvinner , , og menn Kvinner , , Menn , , Tabellene er hentet fra KS (PAI-registeret) pr Tallene inkluderer også vikariater og engasjementer av lengre varighet. Tabellen under viser antall og prosentandel faste heltids- og deltidsansatte pr Stillingsprosent Kjønn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent ansatte ansatte ansatte Heltid Kvinner ,8 % ,0 % ,1% og menn Kvinner ,3 % ,8 % ,6% Menn ,7 % ,2 % ,4% Deltid Kvinner % ,0 % ,9% og menn Kvinner ,4 % ,3 % ,2% Menn ,6 % ,7 % ,8% 35 Side233

234 Årsmelding Halden kommune Personalpolitiske satsinger Kommunens seniorpolitikk ble vurdert av en partssammensatt arbeidsgruppe i 2013 og Arbeidet ble ferdigstilt våren Resultatet av arbeidet var dokumentet «Senior en ressurs» Det er ikke utarbeidet en egen livsfasepolitikk, men arbeidsgiver forsøker så langt mulig å tilrettelegge ved spesielle behov som omsorgsoppgaver og nedsatt funksjonsevne. Livsfase- og seniorpolitikk vil bli omhandlet som en del av kommunens overordnede arbeidsgiverstrategi. Ansatte og etnisitet I 2012 ble det innført en forsøksordning som innebærer at ved utlysning av stillinger skal minimum én kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn innkalles til intervju. Erfaringene med prøveordningene er positive, og ordningen ble innført som en fast ordning fra Likestilling og antidiskriminering kan fokuseres ytterligere i planer, planprosesser og utredninger og ivaretas bedre i kommunens saksbehandling. Ansatte med nedsatt funksjonsevne Kommunen har omfattende tilrettelegging for sykemeldte og ansatte som står i fare for å bli sykemeldt. Erfaringene med tilrettelegging er ulike, avhengig av omfang og type tilrettelegging. Det er viktig at tilrettelegging så langt det er mulig ikke blir permanente ordninger. Reduksjoner i bemanningen medfører at tilretteleggingen blir mer krevende å få til. Andre personalpolitiske satsingsområder Kommunen har avtale med et treningssenter om tilbud for ansatte to økter pr. uke. Gjennom medlemskap i prosjektet Aktiv på Dagtid som er et prosjekt for IAbedrifter, får sykemeldte, ansatte som går på arbeidsavklaringspenger/ midlertidig uføretrygd adgang til prosjektets aktivitetstilbud. 36 Side234

235 Årsmelding Halden kommune Rammeomra dene - sammendrag RESULTAT PR. RAMMEOMRÅDE Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014 Fellesområder Sentraladministrasjon Fellesfunksjoner NAV Kommunalavdeling undervisning og oppvekst Kultur & Idrett Kommunalavdeling helse og omsorg Kommunalavdeling teknisk VAR og Havn Sentraladministrasjon Sentraladministrasjonen hadde et positivt resultat på 5,8 mill. kr som følge av en stram styring og bruk av ressurser på andre områder enn budsjettert. Det har i 2014 blitt jobbet med blant annet utarbeidelse av forslag til ny sentrumsplan, innføring av e- handel og andre elektroniske løsninger. Det har blitt gjennomført en it- revisjon fra Microsoft og revisjon av rådmannens internkontroll. NAV NAV hadde et merforbruk på 3,3 mill. kr. NAV opplevde i 2014 en økning i antall sosialhjelpsmottakere. Gjennomsnittlig stønadslengde gikk ned i 2014, men det ble i gjennomsnitt utbetalt mer i 2014 enn Det er forholdsvis mange langtidsmottakere av sosialhjelp i Halden. Det jobbes med tiltak både på statlig og kommunal side for å blant annet få brukerne ut i arbeid eller over på rett ytelse. Undervisning og oppvekst Undervisning og oppvekst ender med et positivt resultat på 3,18 mill. kroner. Det har vært jobbet aktivt med sykefraværsoppfølging og det har vært en restriktiv bruk av vikarer ved korttidsfravær. Dette har resultert i at nettolønnen på området viser et positivt resultat. Øberg og Iddevang skoler ble i august slått sammen til Idd skole og samlet i tidligere Øberg skoles lokaler. Det har i hele 2014 vært fokus på utgifter og inntekter og dette har gitt tilnærmet balanse på området. Kultur Kultur har gjennom 2014 hatt flere ubesatte stillinger. Dette vises på netto lønn hvor det er positivt resultat. Når det gjelder driftsutgifter og driftsinntekter har det blitt jobbet aktivt for å redusere utgifter og øke inntektene. Kultur kan vise til et positivt resultat på 2,39 mill. kroner. Teknisk Teknisk har et merforbruk på 1,9 mill. kroner i forhold til budsjett. Området fikk tilført 5 mill. kroner i budsjettmidler som følge av omfordeling mellom kommunalavdelingene ved 3. tertial bød på utfordringer for avdelingen i form av større skogbranner og flom. Dette har 37 Side235

236 Årsmelding Halden kommune ført til økte utgifter til lønn, overtid og erstatningsutbetalinger. I løpet av 2014 ble det innført skatt på overskudd fra næringsavfall. Dette var ikke med i områdets opprinnelige budsjett og bidro til ytterligere merforbruk på området. VAR og Havn Selvkostområdet for vann endte totalt med et underskudd på 2,6 mill. kroner. Underskuddet forklares ved for lite innkrevd gebyrer i 2014 i forhold til aktivitetsnivået. Underskuddet ble dekket av fond fra tidligere års overskudd. Fond fra gebyrer knyttet til selvkostområdet for vann er ved utgangen av 2014 akkumulert opp til 4 mill. kroner. Selvkostområdet for avløp endte totalt med et underskudd på 9,8 mill. kroner. Underskuddet forklares ved at gebyrnivået for 2014 ble satt for lavt i forhold til aktivitetsnivået og i forhold til tidligere års investeringer på området. Deler av underskuddet ble dekket av fond fra tidligere års overskudd, mens 7,3 mill. kroner må dekkes inn i løpet av de kommende 5 år i form av økte gebyrinntekter og/eller redusert aktivitet på området. Selvkostområdet for renovasjon endte totalt med et overskudd på 3 mill. kroner. Overskuddet er avsatt til fond som ved utgangen av 2014 er akkumulert opp til 5,6 mill. kroner. Dette vil si at det er innkrevd for mye gebyrer som må benyttes til å håndtere svingninger i inntekter og utgifter i årene som kommer eller tilbakeføres gjennom tilpassede gebyrer. Området havn endte totalt med et overskudd på 0,1 mill. kroner. Dette ble avsatt til fond og vil bli benyttet til fremtidig havnevirksomhet. 38 Side236

237 Årsmelding Halden kommune Driftsregnskap Tabellen under viser regnskap og budsjett for kommunens drift. Det foreløpige driftsregnskapet er avlagt med ett mindreforbruk på nær 3,3 mkr. Driftsregnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til bundne fond Netto fondsføringer Regnskapsmessig merforbruk Regnskapsmessig mindreforbruk Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser resultatet av driften før finanspostene. Brutto driftsresultat + motpost avskrivinger skal være like stort eller større enn finanspostene. Hvis ikke har ikke kommunen midler til å dekke sine finansforpliktelser. Brutto driftsresultat ble 39 Side237

238 Årsmelding Halden kommune i ,3 mill. kr, og dermed 33,7 mill. kr svakere enn budsjettert. Både driftsinntektene og driftsutgiftene ble høyere enn budsjettert. Det er likevel verdt å merke den positive utviklingen som har vært fra 2011 da brutto driftsresultat var på -116,1 mill. kr. Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser hvor mye av driftsresultatet som kan disponeres til avsetninger, og eller til inndekning av tidligere års underskudd. I tillegg kan et positivt netto driftsresultat være med på å finansiere investeringer. Derfor anbefales det at netto driftsresultat bør utgjøre om lag 2 % årlig for å sikre en forsvarlig formuesforvaltning. I dette ligger det altså at kommunene bør finansiere deler av sine investeringer med oppsparte driftsmidler. Kommunens brutto- og netto driftsresultater viser en klar forbedring fra 2011 og frem til og med Særlig stor er forbedringen fra , hvor netto resultatgrad er forbedret med 4,43 prosentpoeng. Netto driftsresultat ble i 2014 på 2,2 mill. kr, noe som er 23,1 mill. kr svakere enn budsjettet på 23,2 mill. kr. Årsaken til det er som beskrevet under brutto driftsresultat. Finanskostnadene ble 10,4 mill. kr bedre enn budsjett og medfører at netto driftsresultat har et mindre avvik mot budsjett enn brutto driftsresultat. 2 % netto driftsresultat for Halden kommune vil for 2014 utgjøre 41 mkr. I forhold til dette målet om finansiell balanse er Halden kommune fortsatt et godt stykke unna. av bundne fond, det er overført 0,9 mkr fra drift til investering, og det er inndekket 9,4 mkr av det akkumulerte underskuddet. 4,4 mkr av dette er dekket med bruk av disposisjonsfond. Regnskapsmessig resultat Driftsregnskapet for 2014 er foreløpig gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på nær 3,2 mkr. Mindreforbruket utgjør 0,15 % av totale driftsinntekter. Netto er det brukt 6,9 mkr 40 Side238

239 Årsmelding Halden kommune Kommunens driftsinntekter Skatt og rammetilskudd er kommunens største inntektskilde. Hele 67,2 % av kommunens virksomhet finansieres av skatt- og rammetilskudd. Dette er likevel en reduksjon sammenlignet med 2013 hvor den statlige finansieringen utgjorde 68,4 % av inntektene. Årsaken til nedgangen er svikten i skatteinntektene på landsbasis i For Halden kommunes del ble svikten hele 17,6 mkr regnet fra kommunens første budsjett ble vedtatt til endelig resultat. Andre statlige overføringer, som i all hovedsak er andre typer statstilskudd (herunder også tilskudd til ressurskrevende brukere) utgjør om lag 8 %, mens overføringer med krav til motytelse (Refusjonsordninger inkl. syke- og fødselsrefusjoner) utgjør også om lag 8 % av driftsinntektene i Under posten andre salgs- og leieinntekter vil man typisk finne kommunale avgifter, plan- og byggesaksgebyrer, samt husleieinntekter. Posten utgjør om lag 10 % av kommunens inntekter, mens brukerbetalinger og eiendomsskatt kun utgjør hhv. 3 5 og 4 %. Det er særlig posten andre statlige overføringer som har økt de siste årene, og årsaken er hovedsakelig refusjon/tilskudd knyttet til ressurskrevende brukere. I 2014 års regnskap er det bokført ca. 11 mkr. i etterbetalt tilskudd fra driftsårene 2012 og I tillegg har ny beregningsmodell gitt en varig økt inntekt for driftsåret Postene eiendomsskatt og brukerbetaling har vært uforandret de siste årene, og utgjør til sammen om lag 7 % av kommunens inntekter. Samlet sett utgjør egenandeler, gebyrer og avgifter som kommunens innbyggere og næringsvirksomhet betale om lag % av kommunens totale inntekter. Kommunens driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift) utgjør den største posten av kommunens totale utgifter. I 2014 utgjør lønn og sosiale utgifter 62,2 % av kommunens totale driftsutgifter. I 2013 utgjorde tilsvarende post 63,7 %, noe som gir en andelsreduksjon på 1,5 41 Side239

240 Årsmelding Halden kommune prosentpoeng fra I 2013 var totale lønnskostnader mkr, mens det i 2014 var mkr. En reduksjon på 1,1 mkr. I dette ligger også en absorbering av 2014 års lønnskostnad som utgjør om lag 32 mkr (3,3 %), i tillegg til en økning av netto pensjonskostnad på om lag 3,4 mkr. Avskrivninger 3 % Overføringer 7 % Fordelte utgifter -5 % Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 13 % Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 16 % Lønn-og sosiale utgifter 56 % Halden kommune brukte i 2014 om lag 16 % av totale utgifter til driftsmessige innsatsfaktorer. Det er omtrent som i Videre gikk om lag 13 % til kjøp av tjenester fra andre (tjenester som andre kommuner, fylkeskommunen og andre tjenesteleverandører utfører for kommunen). Om lag 7 % til overføringer til andre, tilskudd til private barnehager, sosialstønad etc. Disse postene var også omtrent andelsmessig like store i Avskrivingene, som gir ett bilde av kapitalslitet på kommunens anleggsmidler, utgjorde om lag 3 % i Finansområdet Netto finanskostnader er redusert med 2,3 mkr fra 2013 til I dette ligger en økning av renteinntekter og utbytte på om lag 3,3 mkr, samt en økning av rente- og avdragsutgifter på om lag 1,0 mkr. Halden kommunes langsiktige gjeld knyttet til lån er redusert med om lag 14 mkr fra Sikringsgraden av gjelda utgjør ved utgangen av 2014 i underkant av 60 %, og snittrenten i 2014 var 3,65 %. Det er forventet en reduksjon av snittrenten i 2015 på 50 punkter. 42 Side240

241 Årsmelding Halden kommune Balanse Kommunens balanse gir uttrykk for forestående forpliktelser. I tillegg fremkommer utviklingen av kommunens finansielle situasjon og forventet utvikling i årene fremover. Det ligger svært mye nyttig styringsinformasjon i balansen, og utviklingen de siste årene gjenspeiler utviklingen i drifts- og investeringsregnskapene. Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Pensjonsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Derivater Kasse, postgiro, bankinnskudd SUM EIENDELER Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Kapitalkonto Side241

242 Årsmelding Halden kommune Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Herav: Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Derivater Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Herav: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Anleggsmidler Alle anleggsmidler anses som eiendeler. Anleggsmidler er i prinsipp noe et selskap kan «selge» eller avhende på annen måte, og anses rent regnskapsmessig som en «sikkerhet» dersom det skulle bli dårlige tider. I praksis er det likevel ikke alltid slik at anleggsmidler kan enten selges eller kreves inn på annen måte. Anleggsmidler består av faste eiendommer og anlegg (inkl. tomter, gater/veier ect.), maskiner, inventar, utstyr og annet teknisk materiale. I tillegg finner vi her utlånte midler (som enten er skaffet til veie som følge av låneopptak (startlån) eller oppspart egenkapital), kommunens anskaffelse av aksjer og eierandeler, samt pensjonsmidlene som pensjonskassene forvalter på vegne av kommunen. Totalt har anleggsmidlene økt med 257,2 mkr fra 2013 til Av denne økningen står økningen av pensjonsmidlene for 172 mkr og utlånsandelen for 73 mkr. Posten for aksjer og andeler har økt med nær 7 mkr mens eiendommer/inventar ect. Kun har økt med ca. 5 mkr. Pensjonsmidlene bør ikke sees isolert da de henger sammen med pensjonsforpliktelsen som bokføres som langsiktig gjeld. Pensjonsforpliktelsene har økt med Side242

243 Årsmelding Halden kommune mkr fra Det betyr at underdekningen mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er redusert med 62 mkr, slik at reell underdekning ved utgangen av 2014 er 481 mkr. Endringer i anleggsmidler fra Netto aktiverte anleggsmidler Utlån til Halden byutvikling Redusert utlån pensjonskassen Netto utlån startlån Egenkapitaltilførsel pensjonskassene Kjøp av aksjer Inspira, Halden utvikling og Ny vekst Økte pensjonsmidler HKP Økte pensjonsmidler SPK Økte pensjonsmidler KLP Omløpsmidler Omløpsmidler er bankinnskudd, kortsiktige fordringer og premieavvik. Regnskapsført verdi på kommunens omløpsmidler var 265,4 mkr ved utgangen av Det er en reduksjon på nær 80 mkr. fra I 2013 var det fordringsført 57,8 mkr til Halden byutvikling. Dette er i 2014 etter vedtak i kommunestyret konvertert til to utlån. Dette har redusert de kortsiktige fordringene med nær 60 mkr. Bokført positivt premieavvik har økt med 48 mkr, mens bankinnskuddet er redusert med om lag 60 mkr. I den sammenhengen kan det også nevnes at ubrukte lånemidler er redusert med om lag 60 mkr. I tillegg mottok Halden kommune om lag 48 mkr i positivt premieavvik i 2014 (betalt premie til pensjonskassene utover det som er bokført som kostnad), mot 52 mkr. i Dette betyr at den likviditetsmessige situasjonen i Halden kommune er uforandret når det korrigeres for overnevnte forhold. Endringer i omløpsmidler fra Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Arbeidskapital og likviditet Endring i arbeidskapitalen (i balansen) gir uttrykk for de endringer som er gjort i omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Premieavviket er midler som er innbetalt til pensjonsselskapene, og som skal utgiftsføres i de påfølgende års regnskaper. Premieavvik oppstått før 2011 kostnadsføres med 1/15 del hvert år, premieavvik oppstått mellom 2011 og 2013 med 1/10 del hvert år, og premieavvik oppstått i 2014 med 1/7 del hvert år i de påfølgende 7 årene. Amortiseringskostnaden (kostnadsføring av tidligere års positive premieavvik) er fortsatt i opptrappingsfasen og vil medføre stadig økte kostnader i de kommende års driftsregnskaper. I tillegg til å være en utsatt «kostnadsbombe» i balansen er ordningen med premieavvik også en stor tilleggsbelastning på likviditeten. Videre føres positive premieavvik som 45 Side243

244 Årsmelding Halden kommune kortsiktig fordring, men siden kapitalen er bundet opp (kan ikke kreves tilbake for å frigjøre betalingsmidler) kan ikke premieavvik anses som likvide midler. Arbeidskapitalen skal gi et bilde av kommunens betalingsevne på sikt, men bør da korrigeres for premieavvik for å gi et bilde av den reelle betalingsevnen. Arbeidskapital 2014 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Opprinnelig arbeidskapital Netto premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift Ubrukte lånemidler inkl. startlån Reell arbeidskapital Halden kommune har pr. utgangen av 2014 ikke betalingsevne, og er således insolvent. Dette fremkommer også ganske tydelig under posten kasse/bank som er negativ med om lag 230 mkr ved utgangen av Kommunens likviditetsmessige situasjon er bekymringsfull. Netto premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift har lagt beslag på 256 mkr så langt. I tillegg har Halden kommune akkumulerte underskudd i størrelsesorden 280 mkr, som også har lagt beslag på likviditeten. Det betyr at Halden kommune vil ha likviditetsmessige utfordringer i minst like mange år som det tar å dekke inn det akkumulerte underskuddet. Egenkapital Egenkapitalen viser fondsbeholdninger, over/underskudd (akkumulert), prinsippendringer og hvor mye av eiendelene som er finansiert med egne midler. Regnskapsmessig merforbruk: Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Tabellen over viser at egenkapitalen belastes med til sammen 283 mkr i netto akkumulert underskudd. Statlig bestemte endringer av regnskapsprinsipper belaster egenkapitalen med 14 mkr. 46 Side244

245 Årsmelding Halden kommune Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Investering Det eneste som isolert sett er med på å begrense den negative egenkapitalen i Halden kommune er fondsbeholdningen. Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap Sum fondsbeholdning utgjør 152 mkr ved utgangen av Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Egenfinansieringen av kommunens eiendeler er negativ med 87 mkr ved utgangen av Regnskap 2011 Regnskap 2012 Kapitalkonto Regnskap Regnskap Totalt har Halden kommune en negativ egenkapital på 231 mkr ved utgangen av Dette er likevel en forbedring fra 2013 på 71 mkr. Dette er hovedsakelig som følge av en bedring av kapitalkontoen (som viser kommunens egenfinansiering av eiendelene). Det skal samtidig opplyses om at regnskapsført egenkapital ikke nødvendigvis gir ett riktig uttrykk for den reelle egenkapitalen i kommunen. Dette fordi det kan ligge skjulte reserver i verdien av så vel aksjer og andeler som bygninger og andre eiendommer (tomter blant annet). Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld består av pensjonsforpliktelser og langsiktige lån tatt opp som finansering av investeringer og videreutlån. Fra 2013 til 2014 har kommunens langsiktige gjeld økt med 96,3 mkr. Underliggende har pensjonsforpliktelsen økt med 110,6 mkr, mens langsiktige lån er redusert med 14,3 mkr. Det er høyst nødvendig for Halden kommunes fremtidige økonomi at lånegjelden ikke øker like mye som den har gjort de senere årene. 47 Side245

246 Årsmelding Halden kommune 110,0 Gjeld i prosent av driftsinntektene 105,0 100,0 95,0 90,0 Gjeld i prosent av driftsinntektene 85,0 80, Som grafen over viser har Halden kommune redusert gjeldsgraden fra 108,7 % i 2011 til 92,8 % i Pensjonsforpliktelsene har økt med 110,6 mkr fra Pensjonsforpliktelsene må sees i sammenheng med pensjonsmidlene for å gi ett riktig bilde av den fremtidige belastningen denne posten vil gi i kommende års driftsregnskaper. Pensjonsmidlene har fra økt med 172,6 mkr, noe som betyr at nettoforpliktelsen (det antatte fremtidige behovet knyttet til pensjoner) er redusert med 62 mkr. I teorien betyr dette isolert sett lavere netto pensjonskostnader i fremtiden (dog ikke medregnet amortiseringen av premieavvik). Det er også verdt å nevne at kommunens valgte modell for beregning av minimumsavdrag gir en lavere belastning i starten av perioden (innført i 2007), mot en høyere belastning mot slutten av perioden. Dermed vil gjeldsbelastningen i de kommende års driftsregnskaper bli høyere selv om lånegjelda ikke øker. Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld viser hva som ligger av betalingsforpliktelser i relativt nær fremtid. Ved utgangen av 2013 var kortsiktig gjeld 357,3 mkr, og ved utgangen av 2014 var den 367,5 mkr. Altså en økning på om lag 10,2 mkr. Som under posten omløpsmidler er også premieavvik en størrelse som figurerer under kortsiktig gjeld. Her er det derimot de negative premieavvikene som kommer til uttrykk. (Under omløpsmidlene er det det positive premieavviket som føres). Ved negativt premieavvik har pensjonskassene beregnet en lavere premie enn de strengt tatt har hatt behov for. Dette føres da som en utgift umiddelbart (samme år som det har oppstått) og inntektsføres i driftsregnskapene de påfølgende årene. Posten negativt premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift har økt med 23,7 mkr, mens annen kortsiktig gjeld (blant annet leverandørgjeld) er redusert med 13,4 mkr. Driftsmessig vurdering av balansen Til sist i dette kapittelet vil vi henlede oppmerksomheten mot de fremtidige konsekvensene dagens balansetall vil gi i de kommende års regnskaper. Det vil være viktig informasjon å ta med seg i de kommende års budsjett og økonomiplaner. 48 Side246

247 Årsmelding Halden kommune Inndekning av akkumulert underskudd Det skal i løpet av de neste 9 årene dekkes inn til sammen 276,4 mkr i driftsregnskapet. Halden kommune har inngått en forpliktende avtale med departementet om denne inndekningen. 9,4 mkr er dekket inn i Amortisering av netto premieavvik Det skal i løpet av de neste 10 årene (gjennomsnitt) dekkes inn til sammen 256,8 mkr gjennom amortiseringskostnader knyttet til tidligere års premieavvik. 17,8 mkr er dekket inn i Nedbetaling av langsiktig lånegjeld Det skal i løpet av de neste 31 årene (gj.snittlig nedbetalingstid) dekkes inn til sammen 1,9 mrd som nedbetaling av langsiktig gjeld. Det skal her også nevnes at ikke dette nødvendigvis må gjøres via driftsregnskapet. Kommunen kan betale ned lånegjeld også fra investeringsregnskapet (finansiert ved salg av anleggsmidler). Tilsvarende skal avdrag knyttet til videreformidlingslån belastes investeringsregnskapet (finansiert av innbetalte avdrag fra låntakerne). Likevel ligger det an til en betydelig økning av årlige avdrag ført i driftsregnskapet. Halden kommune vil på bakgrunn av dette være i behov for ytterligere omstillinger i årene som kommer. 49 Side247

248 Årsmelding Halden kommune Investering INVESTERINGSREGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP REGNSKAP BUDSJETT AVVIK (TUSEN KR) Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av fond Sum finansiering Udekket/udisponert Tabellen over viser regnskap og budsjett for kommunens investeringer. Kommunen hadde i 2014 en samlet investeringskostnad på 88,5 mill. kroner. Dette er 95,3 mill. kroner lavere enn budsjettert og 37,7 mill. kroner høyere enn samlede investeringskostnader i Hovedårsak til at forbruket er lavere enn budsjettert skyldes forsinkelser i gjennomføring, hovedsakelig på grunn av manglende kapasitet. Årets investeringsregnskap har et samlet investeringsbehov på 219,6 mill. kroner. Dette er dekket slik: Opptak av lån til investerings-prosjekt innen VAR området på 24 mill. kroner 50 Side248

249 Årsmelding Halden kommune Ubrukte lånemidler 97,5 mill. kroner Mottatte avdrag på utlån 18,8 mill. kroner Overført fra driftsregnskapet 0,8 mill. kroner Bruk av fond 72 mill. kroner. Store investeringsprosjekter Tabellen under gir en oversikt over større investeringsprosjekt. TOTALT BUDSJETTERT FORBRUK BEVILGET T.O.M TOTALT MEDGÅTT (TUSEN KR) T.O.M T.O.M REST KOMMENTAR Knardal separering Separering av avløpsnett. Arbeidet fortsetter i 2015 Jørgen Bjelkesgt/Gimleveien Separering av avløpsnett. Arbeidet avsluttes i 2015 Alfheim-Lorangløkka-Hjortsberg-Stenrød Separering av avløpsnett. Avsluttet i 2014 Øbergveien + Gamle Øberg Separering av avløpsnett. Avsluttet i 2014 Ringledning vann Ringledning fra Tistedal til Halden fengsel. Arbeid fortsetter i 2015 og 2016 Separering Skiveien Separering av avløpsnett. Arbeidet fotsetter i 2015 Hjortsberg Skole Forprosjekt Remmen Renseanlegg Nybygg for å dekke økende elevantall. Avsluttet i 2014 Forarbeid til nytt avløpsrenseanlegg. Anlegget er nå under prosjektering og byggestart blir høst Anlegget skal ferdigstillet oktober Sum omtalte prosjekt Separering av avløpsnettet vil si at det legges en ledning for spillvann (avløp fra wc, sluk, dusj osv.) Dette vannet føres til det kommunale renseanlegget for rensing. Samtidig legges det en overvannsledning som tar vann fra tak, gårdsplasser, veier osv., og fører dette vannet til en resipient, for eksempel havnebassenget, en bekk el. Etter at anlegget er ferdigstilt sendes det ut til huseierne som da må legge om sine private stikkledninger på samme måte. Gamle kommunale vannledninger blir samtidig skiftet ut. Alle de omtalte prosjektene tilhører VARområdene, bortsett fra prosjekt på Hjortsberg skole. Her ble tidligere SFObygning revet og erstattet av nytt tilbygg som inneholdt SFO og 4 klasserom. 51 Side249

250 Årsmelding Halden kommune Finans Finansanalyse og renter på innlån Kommunens langsiktige lånegjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser og lån til videreformidling) ved utgangen av 2014 var på mill. kr. mot mill. kr ved utgangen av Gjennomsnittlig sikringsgrad er 59 % og porteføljen har en gjennomsnittsrente på 3,48 % og en gjennomsnittlig rentebindingstid på 3,58 år. Sum renteutgifter og låneomkostninger viser 67 mill. kr i driftsregnskapet for 2014, dette er 4,9 mill. kr lavere enn budsjettet for 2014 og 0,5 mill. kr lavere enn regnskapet for Nøkkeltall Finansreglement Lånevolum mill. kr mill. kr Gjennomsnittlig rente 3,48 % 3,34 % Gjennomsnittlig rentebindingstid 3,58 år 3,83 % 2-4 år Andel fastrente 59 % 68 % 75 % Halden kommune kan i henhold til finansreglementet binde maksimalt 75 % av innlånsvolumet til fast rente. Tilsvarende kan maksimalt 75 % være til flytende rente. Pr er 59 % av låneporteføljen sikret til fast rente, dette er godt innenfor vedtatte finansreglement. Gjennomsnittlig rentebindingstid skal være mellom 2 og 4 år, med 3,58 år i rentebindingstid er dette også innenfor reglementet. Maksimal rentebindingstid er i følge finansreglementet 20 år. Den lengste rentebindingen som foreligger pr. utgangen av 2014 utløper i Forfallene på rentebindingene har en relativt god spredning, noe som bidrar til å redusere renterisikoen. I løpet av 2014 er et sertifikatlån økt fra 25 til 49 mill. kr. Økningen er knyttet til prosjekter som er gjennomført i I tillegg er det tatt på lån til videreformidling på 36,3 mill. kr. Diagrammet over viser hvor mye gjeld kommunen har til ulike utstedere, lån til videreformidling er via Husbankens ordning og er ikke inkludert over. Majoriteten av kommunens gjeldsportefølje består av lån i Kommunalbanken (54 %) og sertifikater (24 %). En god spredning av finansiering på flere motparter/ investorer er med på å redusere refinansieringsrisikoen og kredittpåslaget. 52 Side250

251 Årsmelding Halden kommune Avdrag I henhold til vedtatt budsjett skal regnskapsmessig belastning av avdrag baseres på bestemmelsene om minimumsnivå på avdrag i forhold til eiendeler og restgjeld, såkalt minimumsavdrag. Beregning av minimumsavdraget viser at avdraget utgjorde 53,3 mill. kr for 2014 mot et budsjett på 56,7 mill. kr. Avdraget i 2013 utgjorde 53,1 mill. kr og har dermed økt med 0,2 mill. kr fra 2013 til Utbytte og renteinntekter Det ble i 2014 utbetalt 8,6 mill. kr i utbytte fra Østfold Energi til Halden kommune og 0,6 mill. kr i kundeutbytte fra Gjensidige. Utbyttet fra Gjensidige var ikke budsjettert og regnskapet ble dermed 0,6 mill. høyere enn budsjettert for utbytte. Renteinntektene utgjorde i ,8 mill. kr mot 6,4 mill. kr i budsjett. Av inntektene på 8,8 mill. kr utgjorde renter av bankinnskudd 1,3 mill. kr, renter på utlån 5,4 og øvrige renteinntekter 2,2 mill. kr. Renteinntektene i 2013 utgjorde totalt 4,6 mill. kr. Risikoeksponering Kommunens finansforvaltning er regulert av kommuneloven og finansforskriften. I henhold til forskriften skal kommunestyret minst en gang hver kommunestyreperiode vedta et eget reglement for finansforvaltningen. Halden kommunes finansreglement ble vedtatt i mai Sentralt i finansforvaltningen er vurderingen av risiko. Halden kommune skal i henhold til gjeldende finansreglement legge vekt på en lav finansiell risiko for å sikre en stor grad av forutsigbarhet. Halden kommune har i 2014 hatt en relativt liten risikoeksponering. Som beskrevet innledningsvis i kapittelet er 68 % av langsiktig lånegjeld (eks. pensjonsforpliktelser og startlån) sikret til en fast rentesats. Dette skaper forutsigbarhet og reduserer risikoeksponeringen i forhold til rentekostnadene. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at selv med en relativt stor andel bundet til fast rente, vil en liten svingning i flytende rente oppleves å utgjøre betydelige beløp ettersom Halden kommune har en svært svak økonomi. Halden kommune har eierinteresser i til sammen 22 ulike selskaper. Selskapsformen er blant annet pensjon- og livselskap, aksjeselskap og borettslag. Eierinteressene er til sammen bokført med en verdi i 2014 på 74,8 mill. kr, hvorav de seks største utgjør 73,4 mill. kr. Enhver eierinteresse kan samtidig utgjøre en risiko. De seks største selskapene har en solid egenkapital som gjør at risikoen ved eierandelene samlet sett ikke utgjør noen vesentlig risiko. Halden kommune har gjeldende garantiforpliktelser ved utgangen av 2014 på 25,8 mill. kr som teoretisk sett kan utgjøre en risiko. Halden kommune er p.t ikke kjent med at det er forhold som tilsier at det vil bli utløst noen krav i den nærmeste tiden i forhold til garantiforpliktelsene. Likviditet Halden kommune har i løpet av 2014 benyttet trekkrettighet daglig, og har hatt en avtale med kommunens bankforbindelse om å kunne benytte inntil 350 mill. kr i trekkrettighet. Likviditeten har gradvis blitt svekket som følge av blant annet merforbruk og økende premieavvik. Premieavviket er knyttet til pensjonsutbetalinger som ikke er resultatført. I tillegg har beholdningen av ubrukte lånemidler blitt redusert med 60,5 mill. kr i 2014, noe som også medfører bruk av økt trekkrettighet. Dette har imidlertid vært en ønsket utvikling fra og med kommunestyrets vedtak for budsjettåret for 2013 da det ble presisert at prosjektene skulle lånefinansieres i takt 53 Side251

252 Årsmelding Halden kommune med fremdriften. Tidligere praksis var å foreta låneopptak to ganger i året. Grafen under viser utviklingen i saldo på konsernkontoen i perioden ,00 Saldo konsernkonto , ,00 kr ( ,00) ( ,00) ( ,00) ( ,00) 54 Side252

253 Årsmelding Halden kommune Sentraladministrasjon og fellesfunksjoner Oppgaver og ansvar Rådmannen er kommunens øverste administrative leder og har det overordnede ansvaret for at politiske vedtak blir gjennomført. I tillegg har rådmannen blant annet ansvar for å fremme forslag til overordnet strategi og planverk til politisk behandling, gjennomføring av planer, tilrettelegge for lokal samfunnsutvikling og arbeidsgiveransvar for alle kommunens ansatte. Området inneholder i tillegg ulike stabsog fellesfunksjoner som betjener alle kommunalavdelinger og enheter i kommunen: Personal og organisasjon Økonomi og plan Kommunikasjon og service Juridisk De ulike fagområdene som i dag rapporterer til rådmannen har som hovedoppgave å bistå politisk myndighet og legge til rette for kommunalavdelingenes virksomhet, yte juridisk bistand samt ivareta kontakten med øvrige myndigheter vedrørende forhold som berører kommunen som helhet. Stabsfunksjonene personal og organisasjon og økonomi og plan har som hovedoppgave å gi kommunalavdelingene og enhetene bistand, råd, veiledning og oppfølging slik at disse selv kan øke sin tjenesteproduksjon. Stabsfunksjonene skal gjennom gode systemer sørge for å ivareta rettssikkerhet, likebehandling og effektivitet i forvaltningen. Stabsfunksjonene har også flere løpende driftsoppgaver som for eksempel føring av regnskap, skatteoppkreverfunksjon, innfordring, matproduksjon, lønnsutbetalinger, oppfølging av lærlingeordningen, IT-drift, post/ arkiv, innkjøp, med mer. Netto driftsramme Sentraladministrasjon Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik Bruttolønn 65,1 67,2 68,8 68,1-0,7 Refusjon syke- /fødselspenger -1,9-2,6-2,6-1,3 1,2 Driftsutgifter 52,0 56,8 57,5 55,3-2,3 Driftsinntekter -39,1-45,8-45,1-37,5 7,6 Sentraladministrasjon 76,1 75,7 78,6 84,5 5,8 Tall i mill. kr Brutto lønn for sentraladministrasjonen ble 0,7 mill. kr høyere enn budsjettert i Det var noe høyere sykefravær enn budsjettert, noe som medførte at refusjonene ble 1,2 mill. kr høyere enn budsjettert. Refusjonsinntektene og brutto lønn må ses i sammenheng og totalt sett er det et mindreforbruk på nettolønn med 0,5 mill. kr. Lønnsutviklingen tatt i betraktning er det en liten endring den siste tre års 55 Side253

254 Årsmelding Halden kommune perioden. Andre utgifter ble i ,3 mill. kr høyere enn budsjettert. En av årsakene til dette er kjøp av juridisk bistand til barnevernssaker ettersom egne ansatte har vært benyttet til andre oppgaver. Driftsinntektene viser et positivt avvik på 7,6 mill. kr. Årsaken til dette er blant annet skjønnsmidler og midler til omstilling som ikke er budsjettert. Noe av dette kommer igjen under driftskostnadene som avsetning til fond. Fellesfunksjoner Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik Bruttolønn 16,3 25,0 6,5 6,3-0,2 Refusjon syke- /fødselspenger -0, ,1-0,1 Driftsutgifter 88,8 84,2 73,6 61,8-11,8 Driftsinntekter 133,5 140,9 57,4 56,0 1,4 Fellesfunksjoner -28,7-31,7 22,7 12,1-10,6 Tall i mill. kr Området for fellesfunksjoner inneholder blant annet AFP- ordninger, forsikringer, formannskapets konto, tap på fordringer og enkelte andre avtaler som er overgripende for hele kommunen. I tillegg føre årets resultat mot dette området. I 2012 og 2013 hadde kommunen store merforbruk, dette er ført mot fellesområdet og fremkommer som inntekter de aktuelle årene. Tilsvarende føres årets overskudd som driftsutgift. Mål- og resultatstyring Sentraladministrasjon Mål Merknad Sykefravær 6,5 % 8,6 % 9,5 % Økonomi -4,4 % -9,3 % 6,8 % 0 % Område Politisk sekretariat Indikator Avvik i forhold til budsjett Resultat 2014 Mål 2014 Andel saker sendt til politiske utvalg senest 8 dager før møtedato 60% 95 % Sentralbord Andel besvarte anrop av totalt innkomne 95% 80 % Resultatet for andel saker sendt til politiske utvalg senest 8 dager før møtedato har tilsvarende resultat som 2. tertial. Det vil si at det fortsatt bare er ca 60 % av sakene som sendes innen avtalt tidsfrist. Økonomirapportene har i stor grad blitt ettersendt til politisk behandling og er årsaken til at måloppnåelsen på utsendelse til politiske utvalg ikke er større. Mål og måloppnåelse I løpet av 2014 har ressursene i personal/ HMS/ juridisk i stor grad blitt benyttet til arbeidet med overtallighet, omstillinger og nedbemanning. Omfattende innsparing i helse og omsorg krever stor innsats med samarbeid på tvers av organisasjonen og personal har i stor grad koordinert dette arbeidet. Rådmannen har det overordnede ansvaret for kommunens internkontroll og det har i 2014 blitt gjennomført en 56 Side254

255 Årsmelding Halden kommune forvaltningsrevisjon innen området. Det fremkommer i rapporten at det ikke er etablert en fast ramme for risikovurderinger og hvordan disse skal gjennomføres. Rådmannen vil derfor fremover forsterke arbeidet med å systematisere internkontrollen også i Sentrumsplanen Det har gjennom 2014 vært arbeidet i det politiske nedsatte sentrumsplanutvalget, hvor rådmannen v/overordnet plan har hatt sekretærfunksjonen. Arbeidet har vært krevende, og styringsgruppen så det nødvendig å forlenge arbeidsprosessen noe i forhold til det politiske arbeidet i forkant av behandlingen i planutvalget. Sentrumsplanen ble behandlet første gang i planutvalget i januar Juridisk Det ble i 2014 gjennomført 24 prosessoppdrag (saker for fylkesnemnda eller tingretten) for barnevernstjenesten og 0 for rustjenesten. Tilsvarende ble det gjennomført 15 prosessoppdrag for barnevernstjenesten i 2013 og 3 for rustjenesten. Sentralkjøkkenet Gjennom budsjett 2013 ble det vedtatt konkurranseutsetting av sentralkjøkkenet. Det kom ikke inn noen tilbud. Sentralkjøkkenet har imidlertid hatt fokus på effektivisering av virksomheten, og har hatt nullvekst i brutto utgifter. Kontrollteam Det ble i 2014 innført et kontrollteam som skal tilføre organisasjonen forbedringer og sikre god etterlevelse av internkontroll i organisasjonen. Formålet med kontrollteamet er å øke bevisstheten i organisasjonen på gjennomføring av vedtak, og gjennom det; få kontroll på budsjett og annen fastsatt praksis for Halden kommune. Kontrollteamet har blant annet gjennomført følgende aktiviteter: - Kommunale barnehager - Helsesøstertjenesten E-handel Innføring av E- handel ble startet opp som et prosjekt i 2012/ 2013 og systemet ble kjøpt i I løpet av 2014 er det implementert og foretatt opplæring av de som har fullmakt til å bestille og godkjenne bestillinger på vegne av Halden kommune. IT IT hadde i 2014 av revisjon fra Microsoft Irland. Dette var en tidkrevende prosess i perioden januar til juni Halden kommune fikk ingen avvik og det ble bekreftet fra Microsoft at vi er korrekt lisensiert. Følgende oppgaver/ implementeringer ble gjennomført i 2014: Gis/Line web3 - vil bli publisert ut i 2015 Kommunal fiber i trase Rådhuset til driftsstasjon Sommerro hvor følgende lokasjoner har fått kommunal fiber: Folkvang, Risum, Idd, Iddebo og Sommerro. IT-plan er utarbeidet. Planen fokuserer bl.a. på organisering av IT-funksjonen i kommunen. Tjenestekatalog utarbeidet og iverksatt. Innføring av ny PDA-plattform i hjemmesykepleien. De siste skolene på trådløs nettverksløsning. Support og vedlikeholdsavtale med Tieto om omsorgsprogrammet Gerica er revidert. Arkivrydding i det historiske arkivet. Fattigvesenet Idd kommune, Eldre arkiver Brannvesenet og E-verket er ferdig for 57 Side255

256 Årsmelding Halden kommune overføring til Depot. Arbeidet fortsetter i Det ble i slutten av 2014 innført elektroniske lønnsslipper for alle ansatte i kommunen og det er derfor slutt på utsendelse av lønnslipper på papir. Dette frigjør ressurser til andre oppgaver og er samtidig miljøbesparende. 58 Side256

257 Årsmelding Halden kommune NAV Oppgaver og ansvar NAV gir ytelser etter Folketrygdloven som er statlige oppgaver, og tjenester etter Sosiale tjenester i NAV som er kommunale oppgaver. Det innebærer følgende tjenester: Bosetting av flyktninger og samarbeid rundt introduksjonsordningen Gjelds og økonomirådgivning Økonomisk sosialhjelp Boligoppfølger i NAV, samarbeid BOSO, «en dør inn». Kvalifiseringsprogrammet Tiltak/prosjekter som erstatning for økonomisk sosialhjelp. Tiltak og ytelser etter folketrygd loven Vi gir mennesker muligheter Vår visjon for jobbing i NAV dannet grunnlaget for arbeid både på statlig og kommunal side i Visjonen reflekterer tre fundamentale samfunnsmessige funksjoner som etaten skal sikre: 1. Mulighet for arbeid for flest mulig 2. Mulighet for meningsfull aktivitet for mennesker med spesielle behov 3. Mulighet for inntektssikring i henhold til rettigheter etablert i lovgivningen Verdiene har i 2014 preget arbeidet både på statlig og kommunal side. Det er tydelige verdier, som til tider har vært utfordrende å nå. Den ideelle situasjonen med færre brukere og mer individuell oppfølging er målet. Erfaringene for rapporteringsperioden er at vi har gitt forsvarlige og tilstrekkelige tjenester. Forskjellen på å ha ideelle tjenester mot forsvarlige er at brukerne ville merket at vi hadde fulgt tettere opp. Til stede fordi det har en tilgjengelighetsdimensjon. Vi skal være til stede gjennom flere kanaler, gjennom NAV-kontor, på telefon og på internett. Tilstedeværelse har også en innlevelsesdimensjon. For å være til stede må man feste blikket, være fokusert, høre hva folk sier, forstå hva de mener, bidra. Det har også en dimensjon som handler om å være engasjert/samfunnsengasjert. Den som er til stede, vet hva som foregår, involverer seg og bryr seg, følger med og tar tak. Gjennom tilstedeværelse viser vi også brukeren respekt! Tydelig fordi tydelighet er helt avgjørende i alt vi gjør. Det skal være tydelig hva vi har ansvaret for, hva vi ikke har ansvaret for og hva som er den enkeltes plikter og rettigheter. Det skal være tydelig hva vi kan bidra med og hva vi krever tilbake, både av brukere og partnere. Det skal være tydelig hvor vi er, hva vi vil og hva vi kan. Vi skal tydelig formidle at vi er her for å hjelpe enkeltmennesker, i samspill med dem. Løsningsdyktig fordi det setter fokus på løsning og samtidig ivaretar det kvalitative gjennom dyktighet. Vi skal være flinke til å finne løsninger sammen med brukeren, hos brukeren og i vårt eget apparat. Løsningsdyktighet krever samarbeid med en rekke instanser; i kommunene, helsevesenet, utdanningssektoren, næringslivet med videre. Vi må også ha kreativitet og handlekraft nok til å gjennomføre de tiltak som er riktige, mulige og nødvendige. 59 Side257

258 Årsmelding Halden kommune Netto driftsramme Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik Bruttolønn Refusjon syke- /fødselspenger Driftsutgifter Driftsinntekter NAV Tall i mill. kr Med bakgrunn i vedtak fattet i kommunestyre, er budsjettet styrket med 5 mill. kr i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett. Selv om virksomheten kan vise til stor aktivitet på tiltakssiden ved bruk av både kommunale og statlige midler, har det ikke vært mulig å opprettholde balanse. Når lønn viser et merforbruk, er det inkludert både kvalifiseringsprogram og introduksjonsstønad. I tillegg er det lønnsutgifter til to prosjektstillinger med prosjektmidler. Driftsutgifter til Kirkens bymisjon, Kvalifiseringsprogrammet og kommunalt tiltak som «Arbeid Først» blir regnskapsført som bidrag økonomisk sosialhjelp. Mål- og resultatstyring Mål Merknad For 2014 var det et avvik på 1,1 % fravær for kommunalt Sykefravær 8,1 8,2 9,1 8,0 ansatte i NAV. Økonomi -12,5 % -12,1 % -5,9 % 0% Avvik i forhold til budsjett Område Sosialhjelp Sosialhjelp Indikator Resultat 2014 Mål 2014 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i snitt pr mnd Antall langtidsmottakere (over 26 uker) med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt Sosialhjelp Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Sosialhjelp Sosialhjelp Sosialhjelp Andel KVP-deltakere som gikk over i arbeid eller utdanning 35% 55 % Andel flyktninger i arbeid eller aktivitet etter endt introduksjonsprogram 40% 55 % Saksbehandlingstid på økonomisk sosialhjelp (vedtak) snitt pr mnd 19 dager 14 dager 60 Side258

259 Årsmelding Halden kommune KOSTRA Andre nøkkeltall Østfold Grp Landet uten Oslo 2014 Sosialhjelpsmottagere år X X X Sosialhjelpsmottagere år X X X Gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned X X X Gjennomsnittlig stønadslengde hele gruppen 5,2 5,8 5,7 4,9 X X X Gjennomsnittlig stønadslengde mottagere år 4,9 5,5 5,7 5,6 X X X Gjennomsnittligstønadslengde år 5,1 4,6 4,6 4,5 X X X X = Ingen sammenlikningstall tilgjengelig Gjennomsnittlig stønadslengde er redusert, men antall stønadsmottagere viser en økning. Gjennomsnittlig utbetalt stønadssum har steget og det har bakgrunn i økte boutgifter og barnehageutgifter. I tillegg dekkes utgifter til kommunalt tiltaksprosjekt og utgifter til Kirkens bymisjon av sosialhjelpsbudsjettet. Mål og måloppnåelse Med bakgrunn i mål og disponeringsbrevet fra statlig side, nasjonale mål og føringer fra fylkesmannen, samt kommunestyrets budsjett skal NAV Halden nå sine mål gjennom helhetlige tjenester til brukerne. Det har vært satt inn flere tiltak for å gi brukerne forsvarlige og gode nok tjenester. Det økonomiske resultatet kan ikke vise til et regnskap i balanse, men stort sett alle tjenester er gitt. Halden har mange langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp, denne gruppen er det tidkrevende å jobbe med og alle igangsatte tiltak fortsetter i I november måned startet lukkingen av avvik gitt av fylkesmannen etter tilsyn i september En intern endring i oppgavefordelingen, beslutterteam som godkjenner og har internkontroll på vedtak, samt nye interne rutiner skal bidra til å ivareta rettssikkerhet for den enkelte bruker. Effekten av dette arbeidet vil ikke vises før i For 2014 er det satt i verk flere tiltak som vi mener er effektive. De som nå er langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp, er personer som står langt fra arbeidslivet og trenger en ekstra innsats fra NAV for å få dette til. Hver måned følges utbetaling av økonomisk sosialhjelp nøye og for 2014 ble økonomisk sosialhjelp gitt til følgende formål: Jan-des 2014 Jan-des 2013 Husleie 16,5 mill 12,4 mill Tannbehandling 1,5 1,4 Strøm 3,9 3,9 Barnehage/SFO 1,3 0,8 Livsopphold 6,9 5,2 Supplerende sosialhjelp 12,5 9,2 61 Side259

260 Årsmelding Halden kommune «Arbeid Først» Tiltaket er et samarbeid mellom IPAS og NAV og det har vært personer i alderen år i prosjektet kontinuerlig. Prosjektet startet opp i mai 2014 og har til sammen hatt 28 personer i Herav er 3 personer i fast arbeid og 4 ungdommer har gjenopptatt skolegang. Det blir trekk i stønad dersom de uteblir fra jobb. Arbeidsoppgavene er varierte som for eksempel: Gressklipping, snekring, vask av statuer, atrium på NAV, flere flyttinger på kort varsel for NAV og Halden kommune, rydding på strendene Vanninga og Kruseter. Dette er bare noen få av et mangfoldig oppgavespekter for Personene har også bidratt til forskjønning i Halden i 2014 og til byjubileet i «Mestring gjennom jobben» Et prosjekt hvor en fast ansatt i prosjektperioden har oppdrag som jobbcoach. Det betyr at veileder er tett på, det gis anledning til hyppig oppfølging. Prosjektmidler er tildelt oss gjennom fylkesmannen i Østfold. I løpet av et år skal 25 personer få tilbud om dette prosjektet. Prosjektet hadde oppstart i august. 3 har fått ordinær jobb, hvorav 1 med lønnstilskudd, 8 er i statlig tiltak, flere er i praksis i private bedrifter i Halden. Rett ytelse Til dette interne prosjektet har fast ansatte ved NAV- Halden utført oppgavene. Økonomirådgiver er prosjektleder. Konsekvensen er at det for tiden er lengre ventetid på time til økonomirådgiver tjenester. Prosjektet har ca 40 langtidsmottagere som venter på en videre utredning og avklaring av sin situasjon. For siste halvdel av 2013 og 2014 er 20 personer avklart til uførestønad og 8 personer venter på å få sin stønad avklart. Dette er langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp som har mottatt sosialhjelp fra 3-20 år. KVP, kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet er det viktigste verktøyet for å få langtidsmottakere av sosialhjelp ut i det ordinære arbeidslivet. En viktig forutsetning for å nå målet om ordinært arbeid for denne gruppen er tett oppfølging over tid, samt hyppige evalueringer i forhold til brukernes progresjon i sine prosesser. Brukere i målgruppen for kvalifiseringsprogrammet er ofte i en situasjon der de over lang tid har stått utenfor arbeidslivet, og at mange har sammensatt problematikk som oppleves som reelle hindringer i forhold til å komme i ordinært arbeid. Til tross for dette har målrettet arbeid, både i Halden, og andre kommuner, gitt gode resultater for denne gruppen. En medvirkende årsak til dette kan knyttes til kunnskapsbasert metodisk arbeid knyttet til HPMT (Helhetlig Prinsippstyrt Metodisk Tilnærming) metodikk. I løpet av 2014 har i snitt 30 personer deltatt i programmet. Et eksempel på at det nytter: Kvalifiseringsprogrammet er et program som kan skreddersys i forhold til den enkeltes livssituasjon, likevel er mange av KVP deltakerne på avklaringstiltak, oppfølgingstiltak, arbeidspraksis i skjermet virksomhet, ordinære praksisplasser mm. I tillegg har vi flere på videregående utdanning. En av de mest spesielle historiene er at en av deltakerne har arbeidet med et vellykket forskningsprosjekt. Det at en KVP veileder hadde tro på vedkomne har vært en medvirkende årsak til at vedkommende nå søker patent på det forskningen har resultert i, og at vedkomne har etablert et firma. Etter at patentsøknaden er registrert vil bruker starte en prosess i forhold til å skaffe investorer. 62 Side260

261 Årsmelding Halden kommune Boligoppfølger gjennom BOSO (boligsosialt utviklingsprogram) Dette var en stor suksess i Boligoppfølgingen har fulgt opp bostedsløse som har utfordringer med å bo. Sammen med forvaltning av brukernes privat økonomi vil det også på sikt gi lavere husleie- og strømrestanser. Det bidrar til at den enkelte skal mestre sin egen bosituasjon. Kirkens Bymisjon Et samarbeid som for 2014 har resultert i at flere har fått arbeidstrening og ikke minst har de bidratt til at det igjen er aktivitet på den flotte jernbanestasjonen i Halden. Det er inngått samarbeid med nye prosjekter som ble rigget i 2014, og som fortsetter i Det er jobbsentral og det skal inngås en intensjonsavtale med Kirkens Bymisjon om sportsbibliotek. Her skal det også etableres praksisplasser for personer på økonomisk sosialhjelp. Bosetting av flyktninger NAV Halden har bosetting og introduksjonsprogram som en del av sitt tjenestetilbud. NAV Halden har bosatt 21 personer etter avtale med IMDI i Måltallet for 2014 var 15. Kommunestyret vedtok en ekstrabosetting av 6 personer etter anmodning fra IMDI, og derved ble det bosatt 21. NAV Halden samarbeider med Halden kommunale kompetansesenter om innvandrere som har rettigheter etter introduksjonsloven. Det samarbeides om et heltidsprogram for den enkelte i introduksjonsprogrammet. 5 flyktninger har avsluttet introduksjonsprogrammet i løpet av Flere har kjøpt egen bolig som finansieres via startlån gjennom boligkontoret. Både boligkontoret og private aktører, har vært svært viktige for å skaffe bolig til de som bosettes. Gjelds og økonomirådgivningstjeneste Det har vært stor pågang etter samtaler med økonomirådgivertjenester i Det er registrert 200 samtaler hvor personer med dårlig økonomistyring har ønsket bistand. På grunn av økt innsats i «Rett ytelse», har det vært nødvendig å nedprioritere området. 63 Side261

262 Årsmelding Halden kommune Undervisning og oppvekst Oppgaver og ansvar 12 grunnskoler (9 barneskoler og 3 ungdomsskoler) 7 kommunale barnehager Åpen barnehage Voksenopplæring Familiens Hus som tilbyr tjenester innen; PPT, barnevern og forebyggende helsearbeid helsesøster, skolehelsetjeneste og svangerskapsoppfølging Botilbud for enslige mindreårige asylsøkere Avdelingens oppgaver og aktiviteter er hjemlet i følgende lovverk; Opplæringslova og forskrifter Lov om barnehager Barnevernloven og forskrifter Kommunehelsetjenesteloven Netto driftsramme Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik 2014 Bruttolønn Refusjon Syke/fødselspenger Driftsutgifter Driftsinntekter Undervisning og oppvekst Tall i mill. kr Avdelingens budsjett for 2014 hadde en total nettoramme på mkr. Resultat for 2014 ble på + 3,2 mkr i forhold til budsjett. Lønnsbudsjettet er styrt stramt gjennom året og det har vært en kritisk bruk av variabel lønn gjennom inntak av vikarer. Det er med stor glede og betydelig innsats at lønnsbudsjettet viser et positivt avvik på om lag 2,3 mkr. Det store avviket på andre utgifter henger sammen med budsjettjustering knyttet til tilskuddet til private barnehager og tilbakeføring av midler til formannskapets konto med samme beløp. Det vises til rapporteringen pr 3.tertial Det har vært vist god budsjettdisiplin og god økonomioppfølging gjennom året. Det er arbeidet godt i alle ledd i avdelingen. Økonomien har hatt stort fokus og har vært en prioritert oppgave gjennom Enhetenes driftsbudsjetter er marginale, og det er ingen handlingsrom for investeringer. Inventar og utstyr bærer preg av mange års slitasje og hard bruk gjennom mange år. 64 Side262

263 Årsmelding Halden kommune Mål- og resultatstyring Mål Merknad Sykefravær 7,7% 7,8% 8,2% 5% Økonomi 0,5% 0% Avvik i forhold til budsjett Sykefraværet i kommunalavdelingen var stabilt i årene 2012 og 2013, og med en liten økning i Det er langtidsfraværet over 16 dager og mer som utgjør den store andelen av avdelingens sykefravær. Enhetene arbeider i tråd med IA avtalens intensjoner og målsettinger, og det legges ned betydelig innsats i tiltaksarbeidet. Sykefraværsprosenten varierer mye mellom enhetene våre, og i flere av disse har vi gjennom 2014 arbeidet prosjektrettet og intensivt for å møte utfordringene. Bedriftshelsetjeneste, NAV arbeidslivssenter, personalavdelingen og kommunalsjef medvirker i disse prosessene. Område Indikator Resultat 2014 Mål 2014 Barnehage Andel barn i private og kommunale barnehager som får spesialpedagogisk hjelp 2,50% 2,50 % Barnehage Andel pedagogisk personell med godkjent utdanning % 100,00 % Barnehage Foreldrenes tilfredshet med barnehagetilbudet Ikke målt i 14 5,0 Skole Andel elever med spesialundervisning 8,6% 7,50 % Skole Mobbing i 7. trinn 1,3% 0% Skole Mobbing i 10. trinn 1,2% 0% Skole Lesing 5. trinn - elever på nivå 2 og 3 67,3% 95% Skole Lesing 8. trinn - elever på nivå 3, 4 og 5 73,2% 95% Skole Overgang fra grunnskole til videregående skole 98,20% 98,20 % Barnevern Andel undersøkelsessaker innenfor tidsfristen 84,55% 85 % Barnevern Andel barn med tiltaksplan 79,77% 80 % Barnevern Andel barn med omsorgsplan 98,43% 100 % Barnevern Andel barn i fosterhjem med 4 tilsynsbesøk 80% > 90% Barnevern Andel barn i fosterhjem med 4 besøk av barneverntj. 98,43% 100 % 65 Side263

264 Årsmelding Halden kommune Barnevern Andel barn i fosterhjem med tilsynsfører 85% > 90% Helsestasjon Andel familier med nyfødte som har fått informasjon etter fødsel 100% 100 % Helsestasjon Dekningsgrad vaksinasjon 100% 100 % Haldenskolen har fortsatt lesing som et av sine fokusområder. LeseLos er et verktøy/hjelpemiddel for å støtte elevenes leseutvikling på alle trinn og i alle fag. Det å kunne lese er viktig for å kunne delta i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte, samtidig som det er viktig for egen utvikling. Våre elever på 8.trinn var best i Østfold i lesing viste resultatene fra nasjonale prøver høsten Og vi ser også at det er en positiv utvikling når det gjelder lesing for våre elever på 5.trinn. Dette er resultater å glede seg over. Vi har satt oss høye målsettinger! Resultatene fra elevundersøkelsen og tallene knyttet til mobbing viser også en nedgang sett opp imot tidligere undersøkelser. Det arbeides godt og systemisk med læringsmiljøet på skolene. Barneverntjenesten har arbeidet målrettet og meget godt. Dette viser seg igjen på styringsindikatorene som har en klar forbedring siden forrige rapportering. Det er flere av målsettingene vi kan glede oss over. Det er viktig for kommunen og tjenestene at det er 100 % andel pedagogisk personell med godkjent utdanning i de aktuelle stillingene. Helsestasjonen leverer gode tjenester i tråd med sine målsettinger og indikatorer. Det har vært en klar satsing og målsetting gjennom 2014 å skjerme utsatte barn & unge i størst mulig grad. KOSTRA Grp Østfold Landet uten Oslo 2014 Andre nøkkeltall Antall barn korrigert for alder pr årsverk til basisvirksomhet 5,8 6 5,8 6 6,2 6,3 6,2 6,1 Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr innbygger i aldersgruppen 6-15 år over tid Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 20, ,8 16,8 15, ,3 17,4 Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr bruker, kommunalt tilbud Antall barneskoleelever pr helsesøster (normtall fra helsedirektoratet 290 elever pr årsverk) x x x Barnevern. Antall nye meldinger x x x x ingen sammenligningstall tilgjengelig 66 Side264

265 Årsmelding Halden kommune Mål og måloppnåelse Redusere bruk av spesialundervisning i skolen. I tett samarbeid og dialog med PPT få til en ytterligere vridning fra enkeltvedtak om spesialundervisning til mer tilpasset opplæring, der PPT veileder skolene i systemrettet arbeid Optimal drift av de kommunale barnehagene. Antall barn korrigert for alder pr årsverk til basisvirksomhet. Bemanningsnormen er gjennom året økt fra 6 til 6,2. Dette som et ledd i oppfølgingen av kommunens omstillings- og omstruktureringsprosjektet. Arbeidet med å optimalisere driften av de kommunale barnehagene fortsetter inn i 2015 Rådmannen har gjennom året satt fokus på utsatte barn & unge, og forsøkt i størst mulig grad å skjerme disse tjenestene for ytterligere nedskjæringer. Vi ser at helsesøsterdekningen spesielt i barneskolene er minimal. Det har ikke vært handlingsrom til å følge opp de nasjonale satsingene på området i Halden kommune Det er et stort press på tjenestene i barnevernet og aktivitetsnivået gjennom 2014 har økt. Antall bekymringsmeldinger har økt med om lag 15 % i løpet av 2014 etter noen år med mer stabile tall Kommunalavdelingens tjenester retter seg til barn & unge i alderen 0-18 år, voksne med et opplæringsbehov etter fylte 18 år og kulturtilbudet i kommunen. Kommunalavdelingen har vært opptatt av å arbeide for et godt oppvekstmiljø for barn & unge i Halden kommune. Tjenestene samordnes og det arbeides for et godt tverrfaglig og helhetlig tilbud. I vårt samfunn er det viktig med trygge og utviklende arenaer for barn & unge i alle aldre. Kommunalavdelingen har et særlig fokus på det helhetlige utdanningsløpet, og dette gjenspeiler seg i planer, rutiner, organisering og samarbeid mellom enhetene. Det arbeides for helhet og sammenheng i alle ledd! Inkludering og mangfold er satt på dagsorden. Kommunen har startet sitt arbeid om en felles strategi for hvordan vi i alle roller og funksjoner skal kunne ivareta et bredt inkluderings- og mangfoldsperspektiv til beste for innbyggerne med særlig fokus på barn & unge. 67 Side265

266 Årsmelding Halden kommune Kultur Oppgaver og ansvar Bibliotek Kulturskole Ungdomstilbudene Domino og Rockehuset Brygga kultursal Remmen Svømmehall Frivilligsentralen Kirken Enhet for Kultur, idrett og mangfold har ansvar for koordinering av tjenestene innen kultur- og idrettsfeltet. I tillegg er enheten saksbehandler for Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Enheten har ansvar for gjennomføring av politiske vedtak og utarbeidelse av kulturplan og kommuneplan for fysisk aktivitet. Enhetens oppgaver og aktiviteter er hjemlet i; Opplæringsloven (kulturskolen) Folkebibliotekloven Folkehelseloven Lov om bruk av spillemidler fra Norsk tipping. Kulturadministrasjonen ivaretar oppfølgning av lag, foreninger, kultur- og idrettsaktører samt tilskuddsordninger. Det ytes bidrag til korpsene, Opera Østfold, Det norske Blåseensemble (DNBE), Halden historiske samlinger, Kulturrådet, 17. mai arrangement årlig, herunder organisasjoner og privatpersoner som bidrar til gode kulturopplevelser i Halden. Netto driftsramme Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik Bruttolønn Refusjon syke- /fødselspenger Driftsutgifter Driftsinntekter Kultur Tall i mill. kr Det totale budsjettet for hele kulturområdet var i 2014 på 41,5 mill. kr. Av disse gikk i overkant av 25 % til Den Norske Kirke, og 15 % til DNBE, som de største enkeltoverføringene. Resultatet ble på 39,2 mill. kr. Det positive avviket for 2014 ble dermed 2,4 mill. kr. Det positive avviket kommer som følge av en positiv forbedring på brutto lønn samt høyere inntekter enn forutsatt i budsjettet. Det har vært vist god budsjettdisiplin og god økonomioppfølging gjennom året. Det har vært arbeidet godt i alle ledd i avdelingen. Økonomien har hatt stort fokus og har vært en prioritert oppgave gjennom Side266

267 Årsmelding Halden kommune Mål- og resultatstyring Mål Merknad Sykefravær 4,1% 6,1% 8,2% 5% Økonomi 5,8 % 0% Avvik i forhold til budsjett Enheten har lavt sykefravær. Vi gjør oppmerksom på at fra året 2014 rapporteres sykefraværet for hele kommunalavdelingen undervisning, oppvekst & kultur i ett. Enheten hadde ingen styringsindikatorer for KOSTRA Grp Landet uten Oslo 2014 Andre nøkkeltall Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn & unge (F231) 8,0 8,4 7,9 5,9 4,1 8,8 8,3 Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter (F385) 24,5 29,6 21,6 27,4 26, ,7 Årsverk, antall innbyggere pr årsverk i folkebibliotek Netto driftsutgifter til idrett pr innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn & unge pr innbygger 6-18 år Korrigerte driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, pr bruker Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, pr bruker Mål og måloppnåelse Følgende verbalmål ble vedtatt i 2014: Biblioteket er en del av kjernevirksomheten i kommunens kulturtilbud. De er et møtested for ulike grupper i befolkningen og sikrer med sin fagkompetanse at alle får lik tilgang til kunnskap, kultur og informasjon. Måloppnåelse: Åpningstidene ved Halden bibliotek har vært opprettholdt gjennom Kulturskolen er en lovpålagt oppgave. Det har vært arbeidet for at flere får plass i kulturskolen, og at ventelistene går ned. Måloppnåelse: Enheten har gjennom ulike aktiviteter på kulturskolen jobbet mot at flere elever kan få plass ved kulturskolen. Dette er delvis oppnådd. 69 Side267

268 Årsmelding Halden kommune Det har vært satset på ungdomskultur/ rockeopplæring for ungdom. Rockehuset har blitt opprettholdt som musikkfaglig tilbud under kulturkontoret. Det settes også av midler slik at UKM arrangeres herfra. Halden kommune skal søke om å delta i Østfold fylkeskommunes utviklingsprosjekter for UKM/ ungdomskultur. Måloppnåelse: Rockehuset har gitt gode musikkfaglige tilbud. Gjennomføring av lokal UKM. Det er i løpet av 2014 samarbeidet med Østfold Fylkeskommune om fylkeskulturmønstring i 2015 i Halden Brygga kultursal skal gå i balanse i Dette fordrer ganske store omstillinger for salen med tanke på leiepriser, arrangementstilbud og driftsform. Måloppnåelse: Kultursalen har i 2014 tilrettelagt for et bredt og allsidig program. Kultursalen hadde en inntjening på om lag 5,2 mill. kr, enheten gikk allikevel med et lite merforbruk. Ordningen med egen idrettskonsulent skal videreføres. Det skal arbeides med å finne tomt og løsning for ny idrettshall i Halden. Måloppnåelse: Enheten har ikke vært involvert i å finne ny tomt og løsning for ny idrettshall. Kommunen skal fortsatt være tilrettelegger og sparringspartner for idretten, men tilskuddet til tippemidler reduseres til et minimum. Måloppnåelse: Gjennom 2014 har Halden Idrettsråd og Halden kommune kommet til enighet om at det skal fremforhandles en samarbeidsavtale for å sikre fremtidig samarbeid. Remmen svømmehall opprettholder tilbudet som i dag. Struktur rundt svømmehallen og eventuell rehabilitering skal fortrinnsvis landes i Måloppnåelse: Tilbudet ved Remmen svømmehall er opprettholdt. Arbeidet med struktur og rehabilitering pågår. Det skal fortsatt være arrangementsstøtte i Halden. I tillegg settes det av noen midler til byjubileum og grunnlovsjubileum. Ungdomsklubben Domino er den mest sentrale aktøren i forebyggende arbeid for barn og unge. Domino skal ha som mål å bli en koordinerende enhet for forebyggende arbeid. I 2014 skal vedtak om ny ungdomsklubb være på plass. Måloppnåelse: Enheten har ikke nådd målet om å vedta nye arealer til ungdomsklubb. Denne prosessen pågår. Tilskuddet til Den Norske Kirke skal økes med kr til gravforvaltning i Øvrige tilskudd til tros- og livssynssamfunn opprettholdes. Kommunens skog og hytte på Ulveholtet skal fortsatt være tilgjengelig for allmennheten. Kommunalavdelingens tjenester retter seg til barn & unge i alderen 0-18 år, voksne med et opplæringsbehov etter fylte 18 år og kulturtilbudet i kommunen. Kommunalavdelingen har vært opptatt av å arbeide for et godt oppvekstmiljø for barn & unge i Halden kommune. Tjenestene samordnes og det arbeides for et godt tverrfaglig og helhetlig tilbud. I dagens samfunn er det viktig med trygge og utviklende arenaer for barn & unge i alle aldre. Kommunalavdelingen har et særlig fokus på det helhetlige utdanningsløpet, og dette gjenspeiler seg i planer, rutiner, organisering og 70 Side268

269 Årsmelding Halden kommune samarbeid mellom enhetene. Det arbeides for helhet og sammenheng i alle ledd! Inkludering og mangfold er satt på dagsorden. Kommunen har startet sitt arbeid om en felles strategi for hvordan vi i alle roller og funksjoner skal kunne ivareta et bredt inkluderings- og mangfoldsperspektiv til beste for innbyggerne med særlig fokus på barn & unge. Et variert kulturtilbud for barn & unge og idrett er sentrale fokusområder. 71 Side269

270 Årsmelding Halden kommune Helse og omsorg Oppgaver og ansvar Kommunalavdeling helse og omsorg sitt primære hovedansvar er drift og utvikling av kommunens: 4 sykehjem (Enhet sykehjem) 6 omsorgsboligkomplekser (Enhet Omsorgsboliger) 17 samlokaliserte boliger for funksjons-/utviklingshemmede (Enhet samlokaliserte boliger) 2 bofellesskap for psykiatri/rus (Enhet basistjenester) 1 psykiatrisk dagsenter (Enhet basistjenester) 6 ulike dagaktivitetstilbud for funksjonshemmede (Enhet basistjenester) 1 dagsenter for demens (Enhet sykehjem) Hjemmesykepleie (Enhet hjemmebaserte tjenester) Hjemmehjelpstjeneste (Enhet hjemmebaserte tjenester) Ambulerende psykiatri og rusteam (Enhet basistjenester) Lege-, fysio - og ergoterapitjenester (Enhet basistjenester) Fengselshelsetjenesten (Enhet basistjenester) Støttekontakt og avlastningstjenester Koordinerende fellestjeneste Kjerneoppgaver Kommunalavdelingens kjerneoppgaver består i å vurdere behovet for og yte virkningsfulle, tilpassede og faglig forsvarlige helse, pleie og omsorgsoppgaver beskrevet i relevant helse og omsorgslovgivning innenfor de rammer kommunestyret fastsetter. 72 Side270

271 Årsmelding Halden kommune Netto driftsramme Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik Bruttolønn Refusjon syke- /fødselspenger Driftsutgifter Driftsinntekter Helse og omsorg Tall i mill. kr Som det fremgår av tabellen er netto resultat for kommunalavdelingen 586,6 mill. kr i 2014 mot 621,5 mill. kr i En reduksjon på kr 35 mill. Hovedårsaken til reduksjonen knytter seg til følgende hovedpunkter: 1) Brutto har lønn kun økt med kr 5 mill. kr i perioden, inklusive et lønnsoppgjør på kr 11 mill. kr. 2) Driftsinntektene har økt med kr 50 mill. kr i perioden. I stor utstrekning kan dette relateres til resultatet av sektorens inntektsoptimaliserende arbeid. Kommunen fikk, etter å ha endret modellen for beregning av tilskudd samt krevd etterbetalt for perioden , inntektsført ca kr 28 mill. kr gjennom refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester. 3) Sykepengerefusjonen er redusert fra 2013 til 2014 med kr 7,5 mill. kr 4) Andre driftsutgifter har en svak økning og skyldes i hovedsak noe økte kostnader til avlastning for funksjonshemmede barn ung unge. En del av denne kostnadsøkningen vil kommunen få refundert gjennom påfølgende års refusjonsordning. Mål- og resultatstyring Mål Merknad Sykefravær 9,1 % 10,2 % 10,5 % Økonomi -4,5 % -13,3 % -1,1 % 0 % Område Indikator Avvik i forhold til budsjett Resultat 2014 Mål 2014 Koordinerende fellestjenester Andel med foreløpig svar innen tre uker 99% 100 % Hjemmebaserte tjenester ATA- tid («Ansikt til ansikt tid») 53% 55 % Hjemmehjelp ATA- tid («Ansikt til ansikt tid») 75% 75 % Sykehjem Andel pårørende med planlagt årlig samtale med leder 70% 70 % Sykehjem Andel årsverk m/ fagutdanning 90% 98 % Sykehjem Antall overliggerdøgn Sykehjem Kostnad medfinansiering (mkr) 0,3 1,5 Sykehjem Beleggsprosent 100% 100 % Legevakt Antall klagesaker til pasientombud eller helsetilsynet Side271

272 Årsmelding Halden kommune Status for måleindikatorene viser at det jobbes målrettet i kommunalavdelingen på en rekke områder. Det er viktig at forvaltningslovens bestemmelser om svarfrister overholdes. I de tilfeller hvor det ikke er mulig å gi endelig svar på søknader om pleie og omsorgstjenester, skal bruker orienteres om forventet saksgang i en foreløpig melding innen 3 uker. Dette skjer i alt det vesentligste i kommunens forvaltning på området. I arbeidet med vurdering av ulike helse og sosialfaglige tjenester, stilles fagpersoner ofte overfor etisk vanskelige utfordringer. Det er viktig å bruke tilstrekkelig tid for kartlegge den enkelte sak og bruker på en slik måte at man kan yte forsvarlig og forutsigbare tjeneste til den enkelte pasient. Den direkte brukertiden i kommunens hjemmesykepleietjeneste (ATA) ligger over 50 %. Dette er relativt høyt i nasjonal sammenheng, men det er et mål at den skal ytterligere økes. Det har vært jobbet målrettet for å ha en god dialog med brukere til pårørende på kommunens sykehjem. Dette er viktig for å avklare forventninger, behov og ønsker. Kommunen vil i 2015 ytterligere legge til rette for brukermedvirkning på dette området gjennom å etablere brukerråd i enhet sykehjem. Etikk og medvirkning vil være sentrale forhold i dette arbeidet. Antall overliggerdøgn er høyere enn fastsatt måltall. Dette må allikevel ses i en større sammenheng hvor kommunen er meget sterkt presset på å ta imot pasienter med tildels svært omfattende og kompliserte sykdomstilstander. Ofte iverksettes behandling på sykehuset, før pasienten deretter raskt skrives ut til videre behandling i kommunen. I snitt representerer dette 6,5 døgn pr måned. Dette er et beskjedent tall sett i sammenheng med den massive pasientstrømmen kommunen månedlig mottar fra spesialisthelsetjenesten. Korrigert for helt nødvendig praktisk arbeid som eksempelvis nedvasking og rydding av rom, er beleggsprosenten på kommunens langtids sykehjemsplasser nær opp til 100 %. Dette vitner om en meget effektiv ressursutnyttelse, og er avgjørende viktig for å betjene den delen av pasientgruppa som er i behov av tjenester på det høyeste nivået i omsorgstrappa. En effektiv og høy beleggsprosent på sykehjemmene er også en forutsetning for at de lavere nivåene i tjenestene, som eksempelvis hjemmesykepleien, klarer å ivareta sine basisoppgaver. KOSTRA Det er gjort en omfattende analyse av kommunens kostratall av Agenda/Kaupang, og det foreligger en deskriptiv og analytisk rapport fra dette arbeidet. Endringstiltak på bakgrunn av funn er påbegynt og fortsetter i Side272

273 Årsmelding Halden kommune Østfold 2014 Grp Landet uten Oslo 2014 Andre nøkkeltall Netto driftsutgifter i kr pr innbygger til pleie- og omsorgtjenesten, konsern Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i kr pr innbygger 67 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kroner Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass* Andel årsverk m/fagutdanning Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 66,6 99, ,5 94,9 KOSTRA tallene for kommunalavdelingen viser et klart bilde av at de kostnadsreduserende tiltak har hatt betydelig effekt. Netto driftsutgifter pleie og omsorg er i løpet av 2014 redusert betydelig. Fra kr ,- i 2013 til kr ,- i En reduksjon på kr 1978,- pr innbygger - tilsvarende 60 millioner kroner. En gjennomgang av de foreløpige KOSTRA tallene for 2014 viser at av de kommunene som har mer enn innbyggere, har Halden kommune den største reduksjonen i netto driftsutgifter pleie og omsorg i hele landet. Utfra KOSTRA tall fremkommer det at Halden i 2013 driftet sine pleie og omsorgstjenester 75 mill. kr dyrere enn gjennomsnittet av de øvrige Østfold kommunene. I 2014 ble tjenestene driftet kr 3 millioner billigere enn gjennomsnittet av Østfold kommunene. Også de øvrige indikatorene viser en reduksjon i ressursbruken i kommunalavdelingen. Det er viktig å understreke at bak reduksjonen ligger det meget tøffe og stramme vurderinger og prioriteringer. I enkelte tjenester er presset i perioder nå så kraftig, at det til enhver tid vurderes hvorvidt faglig forsvarlighet opprettholdes. De reduksjonene som gis i forpliktende plan/ økonomiplanen vil bli gjennomført, men for å nå målene vil det kreve investeringer og/ eller omstruktureringer. Det er viktig for rådmannen å understreke at det går en grense for hvor langt ned ressursbruken kan presses, spesielt innenfor eksisterende infrastruktur og rammebetingelser, uten at det går utover hensynet til liv og helse. Rådmannen har en plikt overfor politisk nivå å si ifra dersom ovennevnte inntreffer. Med utgangspunkt i dagens situasjon leveres det fortsatt tjenester innenfor faglig forsvarlige rammer. I deler av tjenesten er det imidlertid meget begrenset hvor mye ytterligere reduksjoner som kan legges inn uten at forsvarlighetsvurderingen settes på spill. Rådmannen følger situasjonen fortløpende og vil i 2015, gjennom de etablerte rapporteringssystemene, orientere politisk nivå fortløpende om utviklingen. 75 Side273

274 Årsmelding Halden kommune Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Mål og måloppnåelse 2014 har vært et krevende år preget av omstillinger, nedskaleringsbehov og nedbemanning. Ett hovedmål har vært å tilpasse driften til tildelte budsjettmidler og samtidig opprettholde tjenestene på et tilstrekkelig og forsvarlig nivå. Et bredt grunnlag for ulike tiltak er fremskaffet med ekstern bistand og iverksettelse/gjennomføring fortsetter i Kommunen har etter samhandlingsreformen ble innført i 2012 merket et betydelig økt press på tjenestene som samhandler med Sykehuset Østfold. Presset er økt ytterligere i 2014, og pasientene som skrives ut har mer sammensatte behov enn tidligere. Tjenestens kompetansebehov er derfor endret og kommunen har et større behov for personell med høyere utdanning. Kommunen har også registrert et økt press på tjenester som har avtaler med andre kommuner og instanser, for eksempel legevakten. Kommunen følger opp disse avtalene, slik at ikke avtalepartens effektivisering medfører ytterligere behov for kutt i Halden kommune. Samtidig med nedbemanningen i pleie og omsorg, har det vært tett lederoppfølging, lederutvikling og økt fokus på arbeidsmiljøtiltak. 76 Side274

275 Årsmelding Halden kommune Kommunalavdeling helse og omsorg skal på en effektiv og god måte forvalte ressurser innenfor de tildelte rammene. Kommunalavdelingen skal bidra til at innbyggerne og tjenestemottakerne i Halden har tillit til at det leveres forsvarlige tjenester. Tjenestene skal i størst mulig grad være rettet mot forebyggende og helsefremmende tiltak og skal kjennetegnes av sikkerhet, kontinuitet, god ressursutnyttelse, tilgjengelighet og rettferdig fordeling. Tjenestene skal være virkningsfulle, involvere brukerne og gi dem innflytelse. I Halden skal forholdene i lokalsamfunnet være slik at den enkelte kan leve og bo selvstendig, bidra til egen helse enten det dreier seg om å holde seg frisk, unngå skade eller leve godt og mest mulig selvstendig med ervervet eller medfødt sykdom. Barn og unge skal sikres et trygt og godt oppvekstmiljø. Den enkelte innbygger skal ha en aktiv og meningsfull tilværelse og kunne bidra til fellesskapets beste ved deltakelse, likestilling og brukermedvirkning. 77 Side275

276 Årsmelding Halden kommune Teknisk Oppgaver og ansvar Administrasjonen er saksbehandler for hovedutvalg plan, teknisk, landbruk og miljø samt Havneutvalget. Videre utarbeider administrasjonen også saker for Hovedutvalg Næring og eiendom. Kommunalavdelingen har ansvar for gjennomføring av politiske vedtak og utarbeidelse av områdets planverk. Sektoren hadde i politiske saker til behandling i utvalgene og 65 referatsaker til orientering. Kommunalavdelingen har følgende enheter: Teknisk forvaltning Teknisk drift Plan, byggesak og geodata Brann og feiervesen Miljø og landbruk Teknisk forvaltning utarbeider hovedplan VA og iverksetter tiltak i henhold til denne, herunder planlegging og bestilling av vedlikehold av vannbehandlings- og renseanlegg og kommunens vann- og avløpsnett. Videre forvaltes, driftes og vedlikeholdes kommunens eiendommer og bygningsmasse, ca kvm. Geodataseksjonen foretar oppmålingsforretninger, grensejusteringer og grensepåvisninger. Tildeler adresser, utarbeider megleroppgaver, behandler søknader om seksjonering, digitalisering av reguleringsplaner samt oppdatering av kartverk. Teknisk drift renser avløpsvann i henhold til rensekrav og produserer drikkevann i henhold til drikkevannsforskriften, samt sikrer distribusjon av dette. Teknisk drift har også ansvar for drift av Rokke avfallsanlegg og Halden havn. Det gjennomføres også enkelte prosjekter i henhold til Hovedplan VA. Driftsmessig vedlikehold av veier, gater, parker og friluftsarealer tilligger også teknisk drift. Teknisk drift vedlikeholder og reparerer kommunale kjøretøy, maskiner og utstyr. Byggesaksseksjonen foretar behandling av byggesøknader etter Plan- og bygningsloven med forskrifter. Gjennomfører også tilsyn, ulovlighetsoppfølging, gjennomføring av forhåndskonferanser og generell veiledning av byggesaker. Planseksjonen behandler eksterne og interne reguleringsforslag i samsvar med Plan- og bygningsloven og utarbeider egne kommunale reguleringsplaner. Seksjonen behandler også innkomne delingssøknader. Brann og feiervesenet driver forebyggende brannvern og tilsyn i særskilte brannobjekter Brann- og redningsberedskap og er kommunens beredskap mot akutt forurensning på land og i vann. Deltar videre i interkommunalt arbeid i Østfold, samt svensk-norsk samarbeid innenfor ulykke, brann og redning. Feiing og tilsyn med boliger og fyringsanlegg Miljø og landbruk uttaler seg i forhold til reguleringsplaner, delingssaker og byggesaker innen fagområdene landbruk, forurensning og biologisk mangfold. Videre utføres det saksbehandling i henhold til gjeldende lovverk, herunder forurensingsloven, konsesjons- jordlov- og skoglovsaker. Avdelingen gjennomfører også tilsyn ved pålegg om rensing av private avløpssystemer i henhold til handlingsplan for spredte avløp. 78 Side276

277 Årsmelding Halden kommune Avdelingen er tilskuddsforvalter innen område jord/skog og fører tilsyn/kontroll med gjennomførte tiltak (eks. produksjonstilskudd, RMP-midler, SMILmidler, NMSK-midler og skogfondsordningen) og det utføres rådgivning ved utforming av søknad om bygdeutviklingsmidler til Innovasjon Norge. Ansvaret for viltforvaltningen, kommunens viltnemd og fallviltgruppa ligger også under Miljø- og landbruk. Avdelingen gjennomfører og tilsyn ved pålegg om rensing av private avløpssystemer jf. handlingsplan for spredte avløp og gjennomfører prøvetagninger i alle kommunens bekker. Netto driftsramme Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik Bruttolønn Refusjon syke- /fødselspenger Driftsutgifter Driftsinntekter Teknisk Tall i mill. kr Rammeområdet har et merforbruk på 1,9 mill. kroner i forhold til budsjett. Området fikk tilført 5 mill. kroner i budsjettmidler som følge av omfordeling mellom sektorene ved 3. tertial bød på utfordringer for avdelingen i form av større skogbranner og flom. Dette har ført til økte utgifter til lønn, overtid og erstatningsutbetalinger. I løpet av 2014 ble det innført skatt på overskudd fra næring. Dette var ikke med i områdets opprinnelige budsjett og bidro til ytterligere merforbruk på området. Rokke avfallsplass nådde ikke budsjettmålet om en inntekt på 14 mill. kroner på næringsavfall. Resultatet ble ca. 12 mill. kroner. I tillegg har kvalitetssikring av overføringer fra renovasjonsområdet ført til at overføringen er redusert i forhold til budsjett. Til tross for dette leverte Rokke avfallsplass isolert sett et overskudd på 4,5 mill. kroner. Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Budsjett 2014 Avvik Bruttolønn Refusjon syke- /fødselspenger Driftsutgifter Driftsinntekter Vann, avløp, renovasjon og havn Tall i mill. kr 79 Side277

278 Årsmelding Halden kommune Mål- og resultatstyring Mål Merknad Sykefravær 6,0 % 5,5 % 5,2 % Økonomi -66,7 % -1,24 % -3,0% 0% Avvik i forhold til budsjett Område Indikator Resultat Mål Vann Prosent produsert vann til forbruk basert på 171 % 100 % idealvannproduksjon 8400m3/d Prosentavvik fra idealproduksjonen 71 % 0 % Avløp Andel prøver som oppfyller forskriftenes krav til 100 % 100 % kvalitet Andel ledningsbrudd reparert innen 8- timer 100 % 98 % Andel vannprøver med ph-verdi innenfor mål. 100 % 100 % God service Andel tilknyttede etter utsending av henstilling/ 16 % 100 % pålegg (188 tot. Frister fortsatt ikke gått ut) Andel slam minimum kvalitetsklasse % 100 % Prosentavvik renset avløpsvann i forhold til idealavløpvannmengde 8400 m3/døgn 89 % 0 % Rensegrad i prosent av målt mengde fosfor i 87 % 90 % vannprøver inn og ut av renseanlegg VVA-anlegg Ingen arbeidsulykker 0 0 Vei Opprettholde veikapital 77 % 82,5 % Byggesak Saksbehandlingstid disp.søknader 2,6 mnd. < 6 mnd. Andel omgjøringer i % av antall klager 0 < 10 % Andel saker behandlet innen 3 ukersfristen 89 % 100 % Andel saker behandlet innen 12 ukersfristen 94 % 100 % Geodata Andel oppmålingssaker behandlet innenfor frist % 100 % uker. Andel megleroppgaver behandlet innenfor frist % 100 % dager. Andel ferdigstilte saker i matrikkel innenfor frist % 100 % dager. Plan Andel plansaker gjennomført innen frist - 12 uker. 100 % 100 % Miljø Andel oppgraderte renseanlegg i kommunen. 70 % 70 % Tilsyn - andel oppgarderte renseanlegg som fungerer. 85 % 80 % Brann Utrykningstid i hht krav Dimensjoneringsforskrift. 100 % 100 % Brannkonstabler som har bestått fysisk test. 100 % 100 % Eiendomsmasse Optimal god tilstand (100%) 75 % 78 % Kommunalavdelingen har utarbeidet styringsindikatorer for driften. Hensikten med dette er i større grad å kunne sikre gode tjenester for innbyggerne i Halden kommune og samtidig identifisere fremtidige utviklingsområder. 80 Side278

279 Årsmelding Halden kommune Halden kommune leverer kvalitativt godt og nok vann til kommunens innbyggere. Alle prøver og analyser er innenfor de krav som stilles i henhold til drikkevannsforskriften. Kommunalavdelingen er i tillegg i gang med å optimalisere driften ved Erte vannbehandlingsanlegg. Det har i løpet av 2014 vært jobbet med å estimere idealmengde for produksjon til innbyggere, hytter og næring. Tidligere er 12000m3/døgn brukt som indikator. Denne er nå endret til 8400m3/d. Dette medfører en større endring i resultat i forhold til indikator, men gir et bilde av våre utfordringer. Vi produserte i 2014 ca. 166 % av idealforbruket av vann til forbruk i forhold til det vi vet om innbyggernes gjennomsnittsforbruk. Dette gir et avvik i forhold til idealproduksjon på 66 %. I forbindelse med arbeidet knyttet til «Bedre VA» jobbes det kontinuerlig med å kvalitetssikre mengde idealproduksjon av vann til forbrukerne, mengde rensing av vann samt innlekksproblematikk. Det jobbes med å finne eksakte idealtall for produksjon. Tallene gjennom året varierer derfor noe mer enn faktisk variasjon i produksjon. Høstens nedbørsmengder har medført at vi renser vann tilsvarende 206 % av estimert idealvannproduksjon. Indikatoren er her endret fra 12000m3/d til 8400m3/ siden forrige rapportering. Det er imidlertid ikke enkelt å identifisere eksakt lekkasjeandel da dette krever vannmålere på så å si alle private påkoblingspunkter. Det er uansett grunn til å tro at det er store lekkasjer på nettet i Halden. Nåværende og fremtidig satsning på utbedring av vannføringsnettet i Halden er ytterst reell. Produksjonen av vann til forbruk har gått betydelig ned de senere år og verdiene er i dag totalt sett mye bedre enn tidligere. Halden har fortsatt en stor utfordring i nedbørsperioder. Totalt sett renser vi store mengder vann etter innlekk av «fremmedvann» i avløpssystemet. I oktober 2014 opplevde deler av Halden nedbør tilsvarende 233,5 % av normalnedbørsmengde for området 261,5 mm. Hovedplan VA er et stort skritt i riktig retning vedrørende kvalitativt godt og nok vann til innbyggerne samt mengde vann som til enhver tid behandles på Remmen renseanlegg. Utbedringsarbeidet på nettet er viktig for å kunne produsere riktig mengde vann i forhold til faktisk forbruk i Halden samt rense vann som skal renses. Alt slam fra renseanlegget tilfredsstiller fortsatt krav innenfor klasse 1. Kommunalavdelingen opplever i høy grad å kunne levere gode resultater i forhold til effektiv saksbehandling. Målet er en god og effektiv tjeneste til kommunens innbyggere. Andel oppmålingssaker behandlet innenfor fristen har ligget på 100 % gjennom året. Innenfor plan er målet å behandle alle planforslag innen gitte frister. Et mål de i 2014 har klart å nå. Byggesak har gjennom året hatt gode resultater knyttet til effektiv saksbehandling. Enheten hadde i 2014 ingen saker med omgjøringer hos Fylkesmannen etter klager. Indikatoren som omhandler spredte avløpsanlegg viser fremgangen i arbeidet med å oppgradere private avløpsanlegg. 85 % av anleggene ligger innenfor området som skal være ferdig oppgradert i løpet av De resterende anleggene (Rokke Berg og kystbekkene fra Sponvika til Røsnæskilen) skal være ferdig oppgraderte innen Indikatoren omfatter oppgradering av private anlegg, evt. tilkobling til offentlig nett (ca eiendommer). Fritidseiendommer (ca stk.) omfattes ikke av krav til oppgradering 81 Side279

280 Årsmelding Halden kommune så langt. Arbeidet med disse eiendommene vil starte opp i Fremdriften på oppgradering av private avløpsanlegg i kommunen er bra. Mange har valgt å koble seg til offentlig nett, noen oppgraderer eksisterende anlegg mens hoveddelen installerer nye renseanlegg. Så langt er ca. 70 % oppgradert. Kommunen opprettholdt tidligere målsetting om 70 % oppgraderte anlegg innen utgangen av Halden kommune ligger godt an til å oppfylle krav nedfelt i EUs vanndirektiv og tiltakene vil bidra til en vesentlig rensing av vassdragene som renner til Iddefjorden. Utvalgte indikatorer på brann tilsier at utrykningstiden er innenfor de krav brannvesenet har i henhold til forskrift. En viktig faktor er fravær av arbeidsulykker i kommunalavdelingen. Halden brannvesen har i 2014 inngått en avtale med Statens vegvesen og Tollvesenet vedrørende ivaretagelse av brannsikkerheten på felles kontrollområde på Svinesund. Halden brannvesen vil ivareta krav til brann og personsikkerhet på nevnte område i perioden 1. desember april Vesentlig er økt kontroll og beredskap i området knyttet til tungtrafikk og utfordringer knyttet til dette. Halden kommune har en samlet lengde på 165 km. 143 km har asfaltdekke. Resten er grusveier eller veier med betong/stein. I 2014 ble det ikke foretatt reasfaltering eller oppgradering av grusveier i kommunen. Dette har ført til at andelen «lavstandardveier» tilsvarer 56 km mens veikapitalen er redusert til 206,5 mill. kr. Optimalt er veikapitalen i Halden pr. dags dato på 252,1 mill. kroner. Veikapitalen er redusert og etterslepet har i 2014 blitt større. Kommunalavdelingen har gjennom flere år hatt begrensede midler til bygningsvedlikehold. Det er i 2014 i hovedsak kun utført arbeider etter pålegg, noe som medfører et ytterligere vedlikeholdsetterslep på området. 82 Side280

281 Årsmelding Halden kommune Østfold 2014 Grp Landet uten Oslo 2014 Andre nøkkeltall Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Enhet : Kr Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per innbygger Enhet : Kr Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Enhet m 2 3,3 3,3 3,8 3,8 3,8 3,7 3,8 5,8 Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsår+1) Enhet Kr Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsår+1) Enhet Kr Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsår+1) Enhet Kr Andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt for siste tre år Enhet : Prosent 0,16 % 0,06 % 0,79 % 1,08 % 1,66 % 0,67 % - 0,5 % E.coli: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultat Enhet: Prosent 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % - 99,1 % Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år Enhet : Prosent 0,78 % 0,57 % 0,47 % 0,75 % 1,46 % 0,74 % - 0,63 % Intestinale enterokokker: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater Enhet: Prosent 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % - 98,2 % Årsgebyr for avløpstjenesten Enhet : Kroner Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Enhet : Kroner 83 Side281

282 Årsmelding Halden kommune Årsgebyr for vannforsyning Enhet : Kroner Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Enhet : Kroner Mål og måloppnåelse Halden kommune er en meget stor leietaker av lokaler og grunn. I et usikkert, fremtidig leiemarked har kommunen som mål å reforhandle inngåtte leiekontrakter. Ved inngangen til 2014 ble leieavtale med privat utleier i Busterudgt. 1 avsluttet og teknisk forvaltning flyttet til lokaler i Storgt. 7. Flyttingen innebar en kostnadsbesparelse på ca. 1 mill. kroner pr. år. Plan, Byggesak, Geodata og Miljø- og landbruk som hadde tilholdssted i Fayegården flyttet deretter også til Storgt 7. Det blir jobbet videre med alternative løsninger for bruk av Fayegården. Utnyttelse av bygningsmasse og behov i de ulike sektorene må vurderes fortløpende og dette arbeidet vil fortsatt være i fokus i Kommunalavdeling teknisk leverer tjenester på mange områder som har en vesentlig betydning for kommunens innbyggere og næringsliv. Tjenestene er rettet mot et mangfold av oppgaver knyttet til saksbehandling, forvaltning og driftsoppgaver. Kommunalavdelingen er en viktig samfunnsaktør og skal utøve god service, godt håndverk og stå for god og likeverdig saksbehandling. Vi skal tilby kommunens innbyggere en stabil vannforsyning med høy kvalitet, ha en avløpsstruktur og rensegrad som er i tråd med det til enhver tid gjeldende regelverk og tilby en god renovasjonsordning som tilfredsstiller innbyggerens behov. Kommunalavdelingen er også en vesentlig faktor og bidragsyter på tvers av kommunalavdelingene i kommunen og har som mål å bidra til at ansatte og brukere av kommunale bygg kan utøve sitt virke i trygge og hensiktsmessige omgivelser. Kommunalavdelingen tilstreber å kunne være en nyttig og verdifull bidragsyter til det mangfold av idretts- og kulturbegivenheter som finner sted i Halden. 84 Side282

283 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Lars Vidar Hennum Hansen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2015/ Utsendte vedlegg 1 Prosjektavslutningsrapporter bolk 7 Ikke utsendte vedlegg Avslutning av investeringsprosjekter bolk 7 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Sammendrag av saken: Rådmannen fremmer med dette 53 investeringsprosjekter til formell avslutning av kommunestyret. Alle prosjektene har fått sin finansiering i forbindelse med vedtak i regnskapssakene de ulike årene. Rådmannen har allerede fremmet 5 tilsvarende saker for kommunestyret i perioden 01/2012 til 12/2013, samt 1 sak i Rådmannen fortsetter arbeidet med å legge frem prosjekter til avslutning løpende og uten opphold til alle prosjekter ferdigstilt før har fått sin formelle avslutning. Rådmannens innstilling: 1. Vedlagte prosjekter vedtas formelt avsluttet. Saksutredning: Rådmannen er kjent med at formelle avslutninger av investeringsprosjekter har vært mangelfull i Halden kommune. Av totalt ca. 800 prosjekter som er gjennomført i perioden 2000 til 2013 har ca. 270 prosjekter fått sin formelle avslutning av kommunestyret frem til august Det betyr at det da var rundt 530 prosjekter som ikke var formelt avsluttet. Inkludert prosjektene i denne saken vil nå 426 av disse være avsluttet. Kommunestyret fikk seg forelagt en tilsvarende sak i kommunestyremøtet 9. april Rådmannen vil med bakgrunn i dette fortsette å fremme tilsvarende avslutningssaker for kommunestyret til listen er tømt. Side283

284 Rådmannen vil være forsiktig med å tidfeste avslutningsprosessen, men antar at de fleste vil kunne være avsluttet i løpet av I avslutningene som her fremmes er eventuelle mer/mindreforbruk vedtatt inndekket/avsatt i form av vedtak knyttet til regnskapsavleggelsene de ulike årene. Denne saken knytter seg dermed til formell avslutning av anleggene. Avslutning av de enkelte prosjektene vil ikke medføre behov for låneopptak da merforbruket er finansiert med ubrukte lånemidler hvert enkelt år. I forbindelse med budsjett 2012 kom det en presisering fra departementet vedrørende årsavhengighet for bevilgninger i investeringsbudsjettet (Se de enkelte prosjektrapportene). Dette betyr at alle prosjekter med mindreforbruk pr. utgangen av 2011 er trukket inn (budsjettjustert), slik at budsjettbevilgningen er lik forbruket. Dersom noen av disse prosjektene også løper i 2012 eller senere har de fått ny bevilgning i gjeldende budsjettår, og tar ikke med seg bevilgninger fra tidligere år automatisk slik praksis var frem til Til prosjektrapportene Som nevnt er alle prosjekter som fremmes til avslutning finansiert gjennom årsregnskapene. Noen av prosjektrapportene fremkommer allikevel med en sum i «sumlinjen», fortrinnsvis i kolonnen «bevegelse». I vesentlig grad skriver dette seg til praksisen ved finansieringen av regnskapet, da hele finansieringen av prosjekter ble ført på et eget prosjektnummer, og ikke på det enkelte prosjekt som hadde kostnaden. Dette er en ren teknisk sak. Veien videre Det er etablert ny rutine vedrørende oppfølging og avslutning av investeringsprosjekter. Det er også etablert rutiner i kommunens internkontroll knyttet til regnskapet som sådan. Dette vil forhåpentligvis sikre at slike situasjoner ikke oppstår igjen, og en bedre informasjonsflyt vil tilfalle bevilgende myndighet, noe rådmannen vurderer som essensielt. Det vil komme flere avslutningssaker til med ca. 50 prosjekter i hver sak som avsluttes etter denne forenklede metoden. Avslutninger etter forenklet prosess vedtatt i KS 2012/171 er nå blitt benyttet 6 ganger tidligere, og fungerer godt på eldre prosjekter, når vi først er i den situasjonen vi er. Metoden gir mindre informasjon knyttet til det enkelte prosjekt, spesielt da i forhold til måloppnåelse og tidsavvik. På den annen side er ressursene så vidt knappe at rådmannen vurderer det som uhensiktsmessig å avsette tid og penger til en detaljert gjennomgang av dette på eldre prosjekter sett i lys av andre viktigere oppgaver. Konklusjon Rådmannen mener det fremdeles er riktig, tatt i betraktning etterslepet av prosjekter og tilgjengelige ressurser, å foreta en forenklet avslutning av prosjektene. Dette er foretatt i respektive vedlegg i saken. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad Side284

285 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Opparbeidelse av tomter Stenrød Nord P 4000 Prosjektbeskrivelse: Kostnader knyttet til opparbeidelse av tomter på Stenrød Nord. Prosjektet fikk sin bevilgning før år 2000 og er gjennomført i perioden frem til og med Alle tomter knyttet til prosjektet er for lengst solgt og bebygd. Prosjektet er hovedsakelig finansiert med salg av tomter. Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P4000 OPPARB. AV TOMTER STENERØD N Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Bygningsmessige arbeider (arbei Art: Konsulenttjenester Art: Prosjektering Art: Grunnerverv Art: Dokumentavg. og tinglysningsgeb Art: Avsetning til ubundne kapitalfo Art: Salg av tomter Art: Tinglysningsgebyr Art: Bruk av ubundne investeringsfon Sum 0 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side285

286 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Diverse prosjektet ikke benyttet N/A P 4010, P 4015, P 4016, P 4029, P 4031, P 4036, P 4037, P 5031, P 5032, P 5053, P 5059, P 5060, P 5065, P 5089, P 6208, P 6212, P 6225, P 6229, P6238, P6243H, P6248, P6248D, P6248E, P6248F, P 6248G Prosjektbeskrivelse: Disse prosjektene er opprettet i ulike sammenhenger, og på ulike tidspunkt. Felles for dem alle er at de aldri har vært benyttet. Hverken i budsjettsammenheng, eller regnskapsført. Regnskapssammendrag: Prosjektene har aldri blitt benyttet, men avsluttes likevel for å få de formelt ut av systemet. Side286

287 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Vann Skanskebakken 2010 P 6248K Prosjektbeskrivelse: Prosjektet fikk sin bevilgning i 2010 på 0,5 mkr. Prosjektet har ingen belastninger utover en internoverføring. Budsjettet ble derfor justert i 2010 i hht posteringene. Prosjektet har fått sin finansiering i regnskapssaken fra Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P6248K Vann Skansebakken Art: Nyanlegg Art: Internoverf. til kommunalteknik Art: Bruk av lån Sum Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side287

288 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Vann Karl Johansgate 2013 P 6248I Prosjektbeskrivelse: Prosjektet fikk sin bevilgning i 2012 (4,5 mkr) og 2013 (0,1 mkr) Prosjektet ble sluttført i 2013 og har fått sin finansiering i regnskapssakene i hhv 2012 og Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P6248I Vann Karl Johans gate Art: Tilknytningsavg. og byggesaksge Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Nyanlegg Art: Arbeid utført i egenregi - Mann Art: Konsulenttjenester Art: Internoverf. til kommunalteknik Art: Byggelånsrenter Art: Morarenter Art: Bruk av lån Art: Bruk av lån, lånt av andre pros Sum Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side288

289 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Ringledning Vann 2012 P 6248C Prosjektbeskrivelse: Prosjektet ble opprettet i 2010 og opprinnelig bevilgning var på ,- Bevilgningen ble gjort i en fordelingssak i hovedutvalget. Det er kun ført en internpostering på prosjektet og restmidlene ble trukket inn i Må sees i sammenheng med de andre prosjektene på P 6248A- P 6248 M Regnskapssammendrag: Bevegelse UB Budsjett hittil Prosjekt: P6248C Ringledning vann Art: Nyanlegg Art: Internoverf. til sentraladm./fe Art: Bruk av lån Sum Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side289

290 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: VA Svingen Røsnæskilen 2013 P6246 Prosjektbeskrivelse: Regnskapssammendrag: Prosjektet startet opp i 2009 og ble avsluttet i Prosjektet har fått sine bevilgninger i budsjettene for 2009 og 2011 på til sammen 14 mkr. Prosjektet er finansiert i de årlige regnskapssakene. Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P6246 VA Svingen - Røsnæskilen 200 Art: Telefon/ mobiltelefon Art: Tilknytningsavg. og byggesaksge Art: Inventar og utstyr Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Nyanlegg Art: Arbeid utført i egenregi - Mann Art: Konsulenttjenester Art: Juridisk bistand Art: Dokumentavg. og tinglysningsgeb Art: Erstatning Art: Internoverf. til kommunalteknik Art: Byggelånsrenter Art: Andre inntekter (uten mva.) Art: Bruk av lån Sum Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side290

291 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Spillvannsledning Brattlibekken 2012 P 6243G Spillvannsledning Brattlibekken Prosjektbeskrivelse: Regnskapssammendrag: Etablering av ny spillvannsledning i Brattlibekken. Prosjektet fikk sin bevilgning i 2009 på 5 mkr. Ubenyttet bevilgning ble trukket inn i fbm med avslutningen i Prosjektet har fått sine finansiering i de ulike års regnskapssaker. Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P6243G Spillvannsledning Brattlibe Art: Tilknytningsavg. og byggesaksge Art: Andre avgifter, lisenser, avtal Art: Asfaltering Art: Nyanlegg Art: Andre utgifter Art: Konsulenttjenester Art: Internoverf. til sentraladm./fe Art: Internoverf. til kommunalteknik Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Art: Bruk av lån, lånt av andre pros Sum 0 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side291

292 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Separering Høstbakken 2012 P 6243E Prosjektbeskrivelse: Separering av Vann og Avløp i Høstbakken. Prosjektet fikk sin bevilgning i budsjett 2009, og ble avsluttet i Prosjektet har fått sin finansiering i de årlige regnskapssaker. Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P6243E Separering Høstbakken 2009 Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Nyanlegg Art: Andre utgifter Art: Konsulenttjenester Art: Internoverf. til kommunalteknik Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Morarenter Art: Bruk av lån Sum Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side292

293 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Ystehede Sofienberg 2013 P 6233 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet har gått over flere år; fra 2008 til Videre har prosjektet fått bevilgninger i de årlige budsjetter, samt i egne fordelingssaker i utvalget. Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P6233 Ystehede - Sofienberg 2008 Art: Tilknytningsavg. og byggesaksge Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Nyanlegg Art: Andre utgifter Art: Arbeid utført i egenregi - Mann Art: Konsulenttjenester Art: Dokumentavg. og tinglysningsgeb Art: Internoverf. til kommunalteknik Art: Byggelånsrenter Art: Morarenter Art: Bruk av lån Art: Bruk av lån, lånt av andre pros Sum Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side293

294 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Bø - Aspedammen Vann og Avløp 2013 P 6219 Prosjektbeskrivelse: Regnskapssammendrag: Prosjektet har gått over flere år; fra 2005 og frem til Prosjektet har fått budsjettmidler løpende fra de ulike års budsjetter, samt i egne saker. Prosjektet har gitt fremføring av VAledninger fra BØ til Aspedammen Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P6219 BØ - ASPEDAMMEN (VANN AVLØP) Art: Strøm Art: Kommunale avgifter Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Nyanlegg Art: Andre utgifter Art: Materialer til vedlikehold, påk Art: Materialer til bygg/anlegg Art: Konsulenttjenester Art: Prosjektering Art: Grunnerverv Art: Dokumentavg. og tinglysningsgeb Art: Erstatning Art: Internoverf. til sentraladm./fe Art: Internoverf. til kommunalteknik Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Art: Bruk av lån, lånt av andre pros Sum Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side294

295 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Utbebdring spunt Fosseveien 2013 P 6202 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet fikk sin bevilgning i 2012 og 2013 på til sammen 10 mkr. Siste del av finansieringen er gjort på fellesprosjekt (2013). Prosjektet er dermed fullfinansiert Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P6202 Utbedring spunt Fosseveien Art: Tilknytningsavg. og byggesaksge Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Rørleggerarbeider 66 0 Art: Grøfting Art: Nyanlegg Art: Arbeid utført i egenregi - Mann Art: Konsulenttjenester Art: Kjøp av ekstern arbeidskraft Art: Prosjektering Art: Internoverf. til kommunalteknik Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Art: Bruk av lån, lånt av andre pros Sum Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side295

296 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Tidtakerbu Halden Stadion 2011 P 5030 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet har ikke fått bevilgning, men er ved en inkurie oppført med budsjett på bruk av lån i Dette er en feilføring. Prosjektet avsluttes dermed. Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P5030 Tidtakerbu Halden Stadion 20 Art: Bruk av lån Sum Prosjektet er gjennomført på ett annet prosjektnummer som allerede har blitt avsluttet og ferdigbehandlet i kommunestyret. Side296

297 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Reg.plan Brekkerød 2 ny adkomstvei 2011 P 4035 Prosjektbeskrivelse: Reguleringsplangebyret er postert på prosjektet i I tillegg er det 2 interne posteringer ført på prosjektet. Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P4035 Reg. plan Brekkerød II ny ad Art: Oppmålingsgebyr Art: Internoverf. til kommunalteknik Art: Byggelånsrenter Sum Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side297

298 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: ENØK-tiltak biblioteket P 5064 Prosjektbeskrivelse: Regnskapssammendrag: Prosjektet fikk sin opprinnelige bevilgning i 2011 på 1,8 mkr. Midlene ble senere omprioritert til andre formål med unntak av det som allerede var påløpt av kostnader i det opprinnelige prosjektet. Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P5064 ENØK-tiltak Biblioteket 2011 Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Arbeid utført i egenregi - Mann Art: Konsulenttjenester Art: Internoverf. til kommunalteknik Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Sum Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side298

299 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Frivillighetssentralen P 5050 Prosjektbeskrivelse: Byggningsmessige arbeider utført hovedsakelig i Gjelder Violgata og frivillighetsentralens lokaler. Prosjektet fikk sin bevilgning i budsjett Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P5050 Frivillighetssentralen 2009 Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Bygningsmessige arbeider (arbei Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Konsulenttjenester Art: Internoverf. til kommunalteknik Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Overføringer fra driftsregnskap Sum 0 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side299

300 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Leiligheter Os /Tistedal P 5049 Prosjektbeskrivelse: Oppgradering og istandsetting av leilighetskompleksene på OS og Trosteveien. Leilighetene på Os-tunet ble opprettet som eget borettslag og solgt, mens Trosteveien fortsatt er i kommunens eie. Salg av Os-tunet er ført i et eget prosjekt og dette prosjektet tar kun innover seg kostnadene forbundet med oppgraderingen forut for omgjøring til borettslag og senere salg. Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P5049 Leiligheter Os Tistedal 2009 Art: Strøm Art: Tilknytningsavg. og byggesaksge Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Bygningsmessige arbeider (arbei Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Rørleggerarbeider Art: Nyanlegg Art: Ventilasjon Art: Arbeid utført i egenregi - Mann Art: Materialer til inventar og utst Art: Konsulenttjenester Art: Internoverf. til sentraladm./fe Art: Internoverf. til kommunalteknik Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Art: Bruk av ubundne investeringsfon Art: Overføringer fra driftsregnskap Sum Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side300

301 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Allbrukshall Gimle/Remmen 2012 P 5042 Prosjektbeskrivelse: Prosjektledelse- og konsulenttjenester fra Gullik E. Bråthen, levert i perioden Inkluderer videre utredning og rådgivning, samt skriving av konkurransegrunnlag. Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P5042 Allbrukshall Gimle 2009 Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Nyanlegg Art: Andre utgifter Art: Konsulenttjenester Art: Internoverf. til kultur Art: Internoverf. til kommunalteknik Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av lån Sum 0 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side301

302 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Kyststien 2013 P 5035 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet fikk sin bevilgning i 2009 på ,-. Prosjektet ble ferdigstilt i Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P5035 Kyststien 2009 Art: Ekstrahjelp Art: Arbeidsgiveravgift Art: Matvarer/Drikkevarer Art: Skilt Art: Utgiftsdekning Art: Annonse, reklame, informasjon Art: Kursutgifter Art: Kjøregodtgjørelse Art: Andre transportutgifter 40 0 Art: Inventar og utstyr Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Bygningsmessige arbeider (arbei Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Nyanlegg Art: Andre utgifter Art: Materialer til bygg/anlegg Art: Materialer til inventar og utst Art: Konsulenttjenester Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Andre overføringsutgifter Art: Byggelånsrenter Art: Andre inntekter (uten mva.) Art: Refusjon Østfold fylkeskommune Art: Bruk av lån Art: Bruk av lån, lånt av andre pros Sum Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side302

303 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Brannsikring Konservativen 2013 P 5013 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet har gått over flere år. Prosjektet fikk sine bevilgninger i årene 2005, 2006 og Prosjektet har ikke posteringer etter Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P5013 KONSERVATIVEN BRANNSIKRING 2 Art: Alarm Art: Tilknytningsavg. og byggesaksge Art: Inventar og utstyr Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Nyanlegg Art: Andre utgifter Art: Arbeid utført i egenregi - Mann Art: Konsulenttjenester Art: Internoverf. til sentraladm./fe Art: Internoverf. til kultur Art: Internoverf. til kommunalteknik Art: Merverdiavgift investeringsregn Art: Byggelånsrenter Art: Overføringer fra Østfold fylkes Art: Bruk av lån Art: Overføringer fra driftsregnskap Sum Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side303

304 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Reguleringsplan Nybo / Korpås Boligformål 2012 P 4040 Prosjektbeskrivelse: Reguleringsplangebyret, samt arkeologiske utgravinger for Nybo / Korpås Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P4040 Reg. plan Nybo / Korpås (Bol Art: Andre avgifter, lisenser, avtal Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Kjøp av ekstern arbeidskraft Art: Byggelånsrenter Sum Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side304

305 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Reguleringsplan Bergheim boligformål 2012 P4039 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet inneholder kun 1 postering, og er knyttet til de arkeologiske registreringer på Bergheim i Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P4039 Reg. plan Bergheim (Boligfor Art: Kjøp av ekstern arbeidskraft Art: Byggelånsrenter Sum Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side305

306 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Reguleringsplan Ystehedeneset 2012 P 4038 Prosjektbeskrivelse: Regleringsplangebyrer for etablering av friområde/badeområde på ystehedeneset i 2012 Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P4038 Reg. plan Ystehedeneset (Fri Art: Andre utgifter Art: Konsulenttjenester Art: Byggelånsrenter Sum Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side306

307 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Tomter Isebakke Sørlifeltet 2008 P 4020 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet fikk sin bevilgning i budsjett Prosjektet er gjennomført Prosjektet er i all hovedsak finansiert med ubundne investeringsfond. Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P4020 Tomter Isebakke -Sørlifeltet Art: Tilknytningsavg. og byggesaksge Art: Inventar og utstyr Art: Nyanlegg Art: Konsulenttjenester Art: Dokumentavg. og tinglysningsgeb Art: Dok.avg. og tingl.geb. bygg og Art: Internoverf. til kommunalteknik Art: Byggelånsrenter Art: Morarenter Art: Bruk av lån Art: Bruk av ubundne investeringsfon Sum Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side307

308 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Konsesjonsavgifter 2008 P 4018 Prosjektbeskrivelse: Konsesjonsavgifter i periode er ført på prosjektet. Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P4018 Konsesjonsavgifter Art: Avsetning bundne fond Art: Øvrige overføringer fra andre Sum 0 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side308

309 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Kjøp/Salg Båstadlundveien/Kvartsveien 2003 P 4011 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet er opprettet som et kjøp og salgs-prosjekt, men er kun benyttet til diverse oppgradering før salg (maling, rørlegger, låssmed ect.) Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P4011 KJØP/SALG BÅSTADLUNDVN/KVART Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Bygningsmessige arbeider (arbei Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Bruk av ubundne investeringsfon Sum 0 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side309

310 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Nytt boligfelt på Ystehede 2011 P4009 Prosjektbeskrivelse: Regleringsplansaken knyttet til forprosjekt for etablering av nytt boligfelt på Ystehede. Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P4009 Nytt boligfelt - Ystehede Art: Konsulenttjenester Art: Byggelånsrenter Art: Bruk av ubundne investeringsfon Sum 0 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side310

311 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Salg av St. Joseph 2003 P 4008 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet har ingen bevilgning (og er et salgsprosjekt). Likevel er det kun 2 poster på prosjektet fra 2003, og gjelder noe istandsetting av bygning. Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P4008 SALG AV ST. JOSEPH Art: Bygningsmessige arbeider (varer Art: Bruk av ubundne investeringsfon Sum 0 0 Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side311

312 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Solbakkeparken 2002 P4006 Prosjektbeskrivelse: Prosjektet inneholder kun 2 poster som er knyttet til forprosjektering av Solbakkeparken i Regnskapssammendrag: Bevegelse Budsjett hittil Prosjekt: P4006 SOLBAKKEPARKEN Art: Annonse, reklame, informasjon Art: Prosjektering Art: Bruk av ubundne investeringsfon Sum 0 0 Prosjektet avsluttes her formelt med et merforbruk på kroner Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side312

313 Prosjektavslutningsrapport Prosjektnavn: Ferdigstillelse år: Prosjektnummer: Prosjektleder: Boligtomter Brekkerød 2008 P4005 Prosjektbeskrivelse: Regnskapsrapport: Prosjektnummeret har blitt opprettet til bruk for Brekkerød boligfelt, men det er kun 1 postering på prosjektet, fra Prosjektet må dermed sees i sammenheng med øvrig prosjekt knyttet til tomteopparbeidelsen på Brekkerød. Prosjekt: P4005 BOLIGTOMTER BREKKERØD Art: Internoverf. til kommunalteknik Sum egnskapssammendrag: Prosjektet har fått sin finansiering i forbindelse med de årlige regnskapsavslutninger, og vedtaket er formelt fattet i sak om årsregnskap det aktuelle året. Side313

314 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: K / Øystein Gaulin Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Utsendte vedlegg 1 Utfyllende informasjon utvidelse av forskrift om nedgravde oljetanker 2 Forurensningsforskriften kapittel 1 3 Saksframlegg til møtet den 3. februar Forskrift Utvidelse av Forurensningsforskriften kapittel 1 Virkeområde og tankstørrelse 5 Uttalelse fra Fylkesmannen i Østfold 6 Uttalelse fra Naturvernforbundet i Halden Ikke utsendte vedlegg Utvidelse av sentral forskrift om nedgravde oljetanker - ny behandling Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært med saksbehandlere: Øystein Gaulin Sammendrag av saken: Forurensningsforskriften kapittel 1 omhandler regelverk for nedgravde oljetanker med kapasitet til å oppbevare mer enn 3200 liter. Oljetanker under 3200 liter er unntatt fra forskriften, med mindre kommunen vedtar at den også skal gjelde for slike tanker. Forskriften har som formål å motvirke fare for forurensning. Det stilles krav til at det skal føres regelmessig kontroll, videre stilles det krav til oljetankens tilstand og kvalitet. I møte den 3. februar 2015 vedtok Hovedutvalget at forskriften skulle vedtas, men med visse begrensninger. Saken har vært ute til offentlig høring. I forbindelse med høringen har Fylkesmannen i Østfold gitt uttrykk for at kommunen ikke har hjemmel til å vedta en utvidelse av den sentrale forskriften med begrensninger. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) 9 første ledd nr. 3, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 1-2 anbefaler hovedutvalget for Plan, Teknisk, Landbruk og Miljø at Forurensningsforskriften kapittel 1 utvides til å omfatte alle nedgravde oljetanker i hele kommunen. Forskriften legges ut til offentlig høring. Side314

315 Saksframlegg: I møte den 3. februar behandlet Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø «utvidelse av sentral forskrift om nedgravde oljetanker» (forurensningsforskriften kapittel 1) Det ble fattet følgende vedtak: «Forskriften omarbeides slik at krav til oppgraving/fjerning erstattes med krav til godkjent sanering eller oppgraving etter grunneiers eget ønske». Etter fastsatte regler for innføring av ny forskrift har saken vært ute til offentlig ettersyn. Det er kommet inn to uttalelser til saken, herunder en fra Naturvernforbundet i Halden og en fra Fylkesmannen i Østfold. Innspill/uttalelse fra Fylkesmannen i Østfold: Fylkesmannen gir klart uttrykk for støtte til at kommunen utvider den sentrale forskriften til å gjelde alle nedgravde oljetanker i hele kommunen. Videre blir det understreket at dette vil gi kommunen et viktig verktøy for å forhindre og begrense forurensning fra slike tanker. Fylkesmannens viktigste argument er at kommunen ikke har hjemmel til å vedta forskriften med slike begrensninger som hovedutvalget for plan, teknisk, landbruk og miljø vedtok i sitt møte den Utvalget ønsker å endre forskriften slik at krav til oppgraving/fjerning erstattes med krav til godkjent sanering eller oppgraving etter grunneiers eget ønske. Fylkesmannen anfører at forskriftens 1-2 gir kommunen hjemmel til å vedta at forskriften skal gjelde mindre oljetanker og/eller det geografiske virkeområdet i kommunen. Fylkesmannen understreker imidlertid at kommunen ikke har hjemmel til å endre andre bestemmelser i forskriften, herunder kan det ikke gjøres noe generelt unntak fra bestemmelsen om at tanker som permanent tas ut av bruk skal tømmes og graves opp. Se vedlegg. Uttalelse fra Naturvernforbundet i Halden: Naturvernforbundet gir uttrykk for full støtte til at forskriften blir vedtatt ut fra begrunnelsen om fare for utlekking med forurensning i grunnen som følge. Ut fra begrunnelsen om at oljefyringsanlegg skal fases ut innen 2020 blir det også gitt uttrykk for at miljøsaneringen må foregå på en riktig måte og at kommunen må ha et regelverk å forholde seg til. Se vedlegg. Rådmannens kommentar: Rådmannens oppfatning av saken har hele tiden vært at en utvidelse av den sentrale forskriften ikke kan begrenses. Det fremgår av forskriftens 1-2 at kommunen kan bestemme at forskriften også skal gjelde for tanker med lagringskapasitet under 3200 liter. I tillegg kan kommunen fastsette geografisk virkeområde. Tilleggsbestemmelser ut over dette har ikke kommunen hjemmel til å vedta. En utvidelse av den sentrale forskriften innebærer således at dersom kommunen vedtar å utvide den sentrale forskriften må den vedta en utvidelse av forskriften slik den foreligger. Dette er helt i samsvar med Fylkesmannens uttalelse i saken. Side315

316 Rådmannen vil også tilføye at dersom hovedutvalget vedtar en utvidelse av forskriften slik den foreligger i sin helhet må saken leges ut på ny høring. Hva øvrig framstilling av saken angår viser vi til tidligere saksframlegg. Konklusjon: Med henvisning til overnevnte fremleggelse av saken anbefaler Rådmannen at gjeldende forskrift utvides til å omfatte alle nedgravde oljetanker i hele kommunen. Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Behandling: Henrik Rød (FrP) fremmet forslag til vedtak: Forskriften utvides ikke. Frode Tennebø (V) fremmet rådmannens innstilling. Forslaget fra Rød og Tennebø ble satt opp mot hverandre. Forslaget fra Rød ble vedtatt med 6 stemmer (AP, FrP, H) mot 3 stemmer (V, H, SP) for rådmannens innstilling. Frode Tennebø (V), Kathrine Walthinsen (H) og Anne-Kari Holm (SP) fremmet mindretallsanke: Saken fremmet til Kommunestyret, som begrunnes med at dette kan medføre alvorlige folkehelseog miljømessige konsekvenser. Vedtak: Forskriften utvides ikke. Saken ble anket til Kommunestyret. Side316

317 Halden kommune Miljø og landbruk Notat Sak nr: Saksbehandler: Dato: 2014/ Harald Nøding Østvik Utfyllende informasjon - utvidelse av forskrift om nedgravde oljetanker I møte den 17. september 2014 behandlet Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø sak 2014/93, «utvidelse av forskrift om nedgravde oljetanker». Det ble fattet følgende vedtak: «Saken utsettes i påvente av nærmere opplysninger om den kommunale behandlingen av saken. Administrasjonen bes å utrede ytterligere forslag til Forurensningsforskriften 1-8.» Utvidelse av forskrift om nedgravde oljetanker var oppe til behandling i kommunestyret den Saken ble da utsatt. I perioden etter utsettelses vedtaket har kommunen gjort seg erfaringer som gjør at Rådmannen nå finner det hensiktsmessig å starte saken på nytt, med ny behandling i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø. Det fremgår av vedtaket fra 17. september 2014 at Hovedutvalget ønsker utredet ytterligere forslag til Forurensningsforskriften 1-8 som lyder som følger: «Nedgravde oljetanker som midlertidig tas ut av bruk, skal tømmes for olje og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme. Tanker som permanent tas ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Tanker som ikke kan gjenbrukes uten å representere fare for lekkasje, skal destrueres. Kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk, rengjøres og fylles med sand, grus o.l. i stedet for oppgraving. For gjenfylte og oppgravde kondemnerte tanker skal påfyllingsanordningen fjernes eller sikres slik at utilsiktet påfylling eller forsøk på påfylling forhindres.» Utredning av ytterligere forslag: Rådmannen gjør kjent at det fra Miljødirektoratet er utarbeidet en veileder for kommunene (TA 1480/1997) om hvorledes dette skal håndteres. I henhold til veilederen er dette punktet nærmere beskrevet hvor det står som følger: Side317

318 Nedgravde oljetanker som ikke er i bruk «En tank bør anses som ute av bruk hvis det ikke fylles eller tappes olje av den over en periode på 3 år eller mer. For oljetanker som midlertidig tas ut av bruk, kan sikring mot utilsiktet påfylling skje ved at påfyllingsrør låses eller forsegles og påmonteres skilt som viser at røret ikke er i bruk. Det skal aldri være olje i en tank som ikke er i bruk. Normalt skal nedgravde oljetanker som permanent tas ut av bruk fjernes fra grunnen. I spesielle situasjoner hvor oppgraving medfører store vanskeligheter eller kostnader, for eksempel på grunn av bygningsmessige forhold, kan forurensningsmyndigheten gi tillatelse til at tanken alternativt fylles med grus, sand o.l. For tanker som gjenfylles skal påfyllingsrør fjernes eller ødelegges ved flatklemming eller lignende, slik at påfylling av tanken ikke kan forekomme.» Rådmannens kommentar: Som det fremgår av veilederen fra Miljødirektoratet er hovedregelen at nedgravde oljetanker som permanent tas ut av bruk skal fjernes fra grunnen. Det fremgår av veilederen at forurensningsmyndigheten i spesielle tilfeller kan tillate at tanker kan bli liggende. For å imøtekomme dette er det forutsatt at det må foreligge en grunn for å kunne tillate dette. Eksempel på slike forhold kan være at oljetanken ligger svært vanskelig til og nære bygningsmessige konstruksjoner og hvor det kan medføre bygningsmessige setninger dersom den graves opp. Andre forhold kan være at den ligger nedgravd inne i trange gårdsrom og hvor det medfører store vanskeligheter med å få inn maskinelt utstyr for å få de gravd opp. Store kostnader med å få den fjernet skal også tillegges vekt i en slik vurdering. Under alle omstendigheter må oljetanken miljøsaneres. Dette betyr at den må avdekkes, tømmes for olje og slam, gjøres gassfri, samt rengjøres innvendig av et miljøsaneringsforetak. I de fleste tilfeller er oljetankene lett tilgjengelig i forhold til oppgraving. Det fremgår av bestemmelsen at dersom oljetanken tillates å bli liggende, forutsettes det at den fylles med grus eller sand. Oljetanker under 3200 liter er i mange tilfeller ikke utstyrt med mannlokk. Dette betyr at det må skjæres hull på tanken for å få den fylt med grus eller sand. Sammenstiller man kostnadene ved å skjære hull på tanken samt frakte grus eller sand for fylling, kontra grave den opp og levere den ved et godkjent mottak vil ikke differansen mellom disse alternativene være særlig stor. I mange tilfeller vil en oppgraving - økonomisk sett kanskje være vel så gunstig som å fylle den med grus eller sand. Rådmannen vil understreke at det siden første fremleggelse av denne saken i 2011 har vært en stor økning i meldinger om lekkasjer fra slike tanker. Det er også grunn til å anta at det er en del saker som aldri kommer for dagens lys ettersom slike lekkasjer som oftest medfører store kostnaden for den enkelte huseier. Halden kommune har i den senere tid hatt eksempler på kostnader ved slike lekkasjer på nærmere en og en halv million kroner for å få ryddet opp. I et av tilfellene ble en bolig erklært som helsefarlig å bo i. Side 2 av 2 Side318

319 Opprydding i nedgravde oljetanker er et svært viktig arbeid, som må ivaretas på en betryggende måte. Ved en kontrollert opprydning blir forurensing fjernet og en unngår problemer for fremtidige eiere og naboer i området. En eventuell forskriftsendring vil være til stor hjelp for den enkelte huseier og forhindre at de kommer opp i økonomiske problemer dersom lekkasjen skulle bli et faktum. Det skal tilføyes at det ikke er en selvfølge at slike lekkasjer og skader dekkes gjennom forsikringen. Dersom det ikke kan påvises bygningsmessige skader fra lekkasjen er det ikke en selvfølge at forsikringen dekker kostnadene. I slike tilfeller står grunneieren økonomisk ansvarlig for oppryddingen av grunnforurensningen. Dette kan lede til store kostnader for huseieren i form av masseutskifting og levering av forurensede masser til godkjent mottaksanlegg. Rådmannen vil derfor understeke viktigheten av at forskriften vedtas. Halden kommune har mange nedgravde oljetanker som står mer eller mindre halvfulle av olje. Summen av dette utgjør en stor miljøtrussel i forhold til grunnforurensning. Det er ikke spørsmål «om» disse vil begynne å lekke, men «når». Vedtak om utvidelse av forskriften bør derfor ses som et godt hjelpemiddel ovenfor den enkelte huseier. Rådmannen vil understreke at dersom kommunen ikke vedtar forskriften har eksempler allerede vist at de fleste tankeiere, som henvender seg til kommunen om råd og veiledning om hvorledes de skal håndtere utrangerte oljetanker, velger å la tanken ligge i bakken. Kommunen står da uten hjemmel for å kreve at de skal graves opp og tas hånd om på en betryggende og forskriftsmessig måte. Side 3 av 3 Side319

320 Forurensningsforskriften Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9 første ledd nr Formål Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker ved å stille krav om regelmessig kontroll, og krav til oljetankenes tilstand og kvalitet Virkeområde Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for nedgravde tanker med kapasitet til å oppbevare mer enn 3200 liter olje. I særlige tilfeller kan kommunen bestemme at dette kapitlet også skal gjelde for tanker med kapasitet til å oppbevare 3200 liter olje eller mindre. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for verdifulle natur-, kultur-, frilufts- og landbruksområder og i tettbygde strøk, samt i områder hvor lekkasje vil kunne føre til forurensningsmessige konsekvenser for grunnvann, vassdrag og sjø. Kommunen fastsetter de nærmere grensene for bestemmelsenes geografiske virkeområde. Kommunen kan også vedta at bestemmelsene skal gjelde for andre områder enn de som er nevnt ovenfor dersom risikoen for forurensningsmessige konsekvenser av et oljeutslipp anses å være vesentlig. Dersom eventuelle utslipp fra nedgravde oljetanker i kommunen ikke vil føre til nevneverdig skade eller ulempe, kan kommunen la være å fastsette noen grense for geografisk virkeområde. Unntatt fra bestemmelsene i dette kapitlet er alle nedgravde oljetanker eller andre anlegg som faller inn under de til enhver tid gjeldende forskrifter om tiltak for å hindre lekkasje fra nedgravd tank med brannfarlig væske klasse A Definisjoner Med olje menes i dette kapitlet alle petroleumsprodukter med flammepunkt over 23 C. Med nedgravd oljetank menes tank under bakkenivå, som anvendes eller er tenkt anvendt til oppbevaring av olje, og som ligger slik til at ikke hele tanken kan inspiseres utvendig. Med den ansvarlige menes den som er ansvarlig etter forurensningsloven 7. Bruker av nedgravd oljetank er den ansvarlige dersom bruker skal sørge for faktisk vedlikehold og drift av oljetanken. Eier regnes alltid som ansvarlig dersom bruker ikke oppfyller sitt ansvar etter bestemmelsene i dette kapitlet. Med GUP-tanker menes oljetanker av glassfiberarmert, umettet polyester. Med særlig korrosjonsbeskyttet ståltank menes en ståltanktype som er sikret mot korrosjon med belegg eller katodisk beskyttelse både utvendig og innvendig. Side320

321 1-4. Tankkvalitet Oljetanker som graves ned, skal være produsert i samsvar med de retningslinjer som til enhver tid følger av Norsk Standard. I de tilfeller hvor oljetankens egenskaper er slik at spesielle forsiktighetsregler må ivaretas for å hindre mulig lekkasje som følge av skade under transport, håndtering eller installasjon, skal skriftlig instruks for disse aktivitetene følge med hver tank ved levering fra produsenten Kontroll av nedgravde oljetanker Den ansvarlige for nedgravd oljetank plikter å iverksette tilstandskontroll for å sikre at tanken til enhver tid er i betryggende stand. Kontrollen skal gjennomføres som periodiske tilstandskontroller, jf. 1-6, eller ved et system for automatisk lekkasjeovervåkning, jf Kontrollen skal dokumenteres skriftlig. Dokumentasjonen skal oppbevares av den ansvarlige og kontrolløren. Kontrolløren skal forelegge dokumentasjonen for kommunen etter gjennomført tilstandskontroll. En oljetank som ikke er i betryggende stand, skal enten tas ut av bruk eller utbedres etter alminnelig aksepterte metoder. En oljetank som har vært gjenstand for slik utbedring, kan ikke tas i bruk før det er gjennomført ny tilstandskontroll Periodiske tilstandskontroller Det skal utføres tilstandskontroll i henhold til følgende tidspunkter: a) Enkeltbunnet ståltank: første kontroll etter 15 år, deretter periodisk tilstandskontroll hvert femte år. Dersom påviste korrosjonsskader er små, av begrenset omfang og hovedsakelig forekommer utvendig, kan kontrollintervallet forlenges fra 5 til 10 år dersom det installeres katodisk beskyttelse. Katodisk beskyttelse skal installeres innvendig og/eller utvendig i betraktning av hvor korrosjonsskadene forekommer. Utvendig katodisk beskyttelse etterprøves ved potensial- og strømmålinger for å bekrefte at systemet fungerer. b) Dobbeltbunnet ståltank: første kontroll etter 15 år, deretter periodisk tilstandskontroll hvert femte år. En grundig utført og dokumentert tetthetsprøving av dobbeltbunnen er tilstrekkelig tilstandskontroll. c) Særlig korrosjonsbeskyttet ståltank: første kontroll etter 20 år. Denne tilstandskontrollen benyttes i fastsettingen av senere kontrolltidspunkt og kontrollintervaller. d) GUP-tank: det skal gjennomføres trykktesting omlag to år etter nedgraving. Ved tilfredsstillende resultat av denne trykktestingen, gjennomføres ordinær førstegangskontroll ved 30-års alder. Denne tilstandskontrollen benyttes i fastsettingen av senere kontrolltidspunkt og kontrollintervaller. e) Dobbeltvegget tank: et kontinuerlig overvåkningssystem, jf. 1-7, er tilstrekkelig tilstandskontroll for dobbeltveggete tanker, samt for tanker som sammen med kunststoffduker (linere) og systemer som gir dobbeltveggeffekt. Det skal føres en revisjonsbok der service, alarmer, reparasjoner og funksjonsprøvinger loggføres. f) Rekondisjonert ståltank: første kontroll etter 10 år, deretter periodiske tilstander hvert femte år Automatisk lekkasjeovervåkning av dobbeltveggete tanker I de tilfellene der automatisk lekkasjeovervåkning anses tilstrekkelig etter 1-6 bokstav e, skal overvåkningssystemet være i overensstemmelse med spesifikasjoner nevnt i denne paragraf. Side321

322 Overvåkningssystem for automatisk kontinuerlig tilstands- eller lekkasjeovervåkning skal gi alarm før væske lekker ut av tanken og ut i det omkringliggende miljøet. Varslingssystemet skal i henhold til dette gi alarm dersom førstebarrieren svikter slik at tankinnholdet kommer i kontakt med annenbarrieren, og dersom annenbarrieren er defekt, slik at den ikke kan oppfylle sin funksjon hvis førstebarrieren svikter. Alarm skal gis hurtig slik at risiko for forurensning minimaliseres. Følsomheten i systemet skal være minst så god at en lekkasje gjennom tankvegg på 0,76 liter pr. time gir lekkasjealarm. Systemet skal være operativt til enhver tid. Det skal føres revisjonsbok over service, alarmer, reparasjoner, kontroller og funksjonsprøvinger. Den ansvarlige skal sørge for at det til enhver tid finnes en driftsansvarlig person for tanken. Denne personen skal kjenne prinsippene i tankens og overvåkningssystemets oppbygning og funksjon, og skal være ansvarlig for daglig drift og kontroll, inklusive føring av revisjonsbok. Overvåkningssystemet skal kontrolleres minst en gang pr. uke. Det skal foreligge en skriftlig prosedyre for hvordan slik kontroll skal gjennomføres. Minst hvert femte år skal det foretas en mer omfattende kontroll av at overvåkningssystemet fungerer. Den skal omfatte funksjonstest av alarmen og kalibrering av måleutstyret som brukes i overvåkningssystemet. Den ansvarlige skal sørge for at det etableres en beredskap som kan iverksette nødvendige skadebegrensende tiltak når varsling om lekkasje har funnet sted. Det må foreligge skriftlige prosedyrer for hva som skal skje dersom alarmen utløses, eller dersom avvik forekommer ved den løpende oppfølgingen. Prosedyrene må omfatte en plan for hvordan tank skal tømmes og tankinnhold sikres, samt andre tiltak for å hindre at det oppstår skadevirkninger på miljøet dersom det konstateres lekkasje. Beredskapen skal prøves minst hvert 5. år i sammenheng med en mer omfattende kontroll av overvåkningssystemet, jf. tredje ledd Nedgravde oljetanker som ikke er i bruk Nedgravde oljetanker som midlertidig tas ut av bruk, skal tømmes for olje og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme. Tanker som permanent tas ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Tanker som ikke kan gjenbrukes uten å representere fare for lekkasje, skal destrueres. Kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk, rengjøres og fylles med sand, grus o.l. i stedet for oppgraving. For gjenfylte og oppgravde kondemnerte tanker skal påfyllingsanordningen fjernes eller sikres slik at utilsiktet påfylling eller forsøk på påfylling forhindres Meldeplikt Den ansvarlige for en nedgravd oljetank skal gi skriftlig melding om tanken til kommunen. På samme måte skal den ansvarlige senest en måned før en oljetank graves ned, gi skriftlig melding til kommunen om tankens størrelse, konstruksjon, korrosjonsbeskyttelse, alder og kartangivelse av hvor tanken ønskes lagt ned på eiendommen. Kommunen kan kreve tilsvarende opplysninger for eksisterende nedgravde oljetanker. Blir en nedgravd oljetank tatt ut av bruk, skal den ansvarlige gi skriftlig melding om dette til kommunen Tilsyn, registrering og krav til kontrollør Side322

323 Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes. Kommunen er ansvarlig for å etablere og ajourføre et register med nødvendige opplysninger om nedgravde oljetanker innen kommunen. Kommunen skal stille kvalifikasjonskrav til den som foretar kontroll etter 1-6, og til den som skal foreta mer omfattende kontroll etter 1-7 fjerde ledd Dispensasjon Kommunen kan dispensere fra kravene i dette kapitlet eller deler av disse når konsekvensene av eventuell oljeforurensning anses å være ubetydelige Kommunens myndighet i særlige tilfeller I særlige tilfeller kan kommunen innføre spesielt strenge eller hyppige tilstandskontroller, aldersbegrensninger, krav til teknisk utforming, maksimalvolum og/eller forbud mot all installasjon og bruk av nedgravde oljetanker Ansvar Reglene i kapittel 8 i forurensningsloven om erstatning for forurensningsskade, kommer til anvendelse overfor den ansvarlige og kontrollør etter dette kapitlet Overgangsbestemmelser Nedgravde oljetanker som er installert før 1970 skal være førstegangskontrollert innen utgangen av Nedgravde oljetanker som er tatt i bruk i perioden 1970 og frem til 1980, skal være førstegangskontrollert innen utgangen av GUP-tanker førstegangskontrolleres senest ved oppnådd 30-års alder. Kapitlets krav gjøres gjeldende fullt ut innen utgangen av I særlige tilfeller kan kommunen gi pålegg om raskere iverksettelse av førstegangskontroll. Side323

324 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: K / Øystein Gaulin Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Utsendte vedlegg 1 Utfyllende informasjon - utvidelse av forskrift om nedgravde oljetanker 2 Forurensningsforskriften kapittel 1 3 FORSKRIFT Utvidelse av Forurensningsforskriften kapittel 1 - Virkeområde og tankstørrelse Utvidelse av forskrift om nedgravde oljetanker - ny behandling Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Harald N Østvik Sammendrag av saken: Forurensningsforskriften kapittel 1 omhandler regelverk for nedgravde oljetanker med kapasitet til å oppbevare mer enn 3200 liter. Oljetanker under 3200 liter er unntatt fra forskriften, med mindre kommunen vedtar at den også skal gjelde for slike tanker. Forskriften har som formål å motvirke fare for forurensning. Det stilles krav til at det skal føres regelmessig kontroll, videre stilles det krav til oljetankens tilstand og kvalitet. Forskriften var oppe til behandling i kommunestyret våren 2012, men saken ble utsatt. På bakgrunn av at det i den senere tiden er registrert en vesentlig økning i antall lekkasjer fra nedgravde oljetanker under 3200 liter anser Rådmannen det som uforsvarlig å ikke utvide den sentrale forskriftens virkeområde til å gjelde alle nedgravde oljetanker i hele kommunen. En utvidelse av forskriften vil gi kommunen et handlekraftig verktøy til å begrense forurensningen fra nedgravde oljetanker. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) 9 første ledd nr. 3, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 1-2 anbefaler hovedutvalget for Plan, Teknisk, Landbruk og Miljø at Forurensningsforskriften kapittel 1 utvides til å omfatte alle nedgravde oljetanker i hele kommunen. Forskriften legges ut til offentlig høring. Side324

325 Saksutredning: Forurensningsforskriften kapittel 1 omhandler regelverk for nedgravde oljetanker med kapasitet til å oppbevare mer enn 3200 liter. Oljetanker under 3200 liter er unntatt fra forskriften, med mindre kommunen vedtar at den også skal gjelde for slike tanker. Forskriften har som formål å motvirke fare for forurensning. Det stilles krav til at det skal føres regelmessig kontroll, videre stilles det krav til oljetankens tilstand og kvalitet. I utgangspunktet gjelder forskriften for tanker som ligger i verdifulle natur-, kultur-, frilufts- og landbruksområder og i tettbygde strøk, samt i områder hvor lekkasje vil kunne føre til forurensningsmessige konsekvenser for grunnvann, vassdrag og sjø. Kommunen fastsetter de nærmere grensene for bestemmelsenes geografiske virkeområde. Kommunen kan også vedta at bestemmelsene skal gjelde for andre områder enn de som er nevnt ovenfor dersom risikoen for forurensningsmessige konsekvenser av et oljeutslipp anses å være vesentlig. Miljø og Landbruk har den senere tiden registrert en økning i lekkasje fra nedgravde oljetanker. Lekkasjene kommer først og fremst fra oljetanker med lagringskapasitet under 3200 liter. Ettersom den sentrale forskriften ikke gjelder for nedgravde oljetanker med lagringskapasitet under 3200 liter finner Rådmannen det som svært viktig å få vedtatt at forskriften også skal gjelde oljetanker med lagringskapasitet på under 3200 liter. Å utvide forskriftens virkeområde vil være et godt bidrag for å begrense antall lekkasjer fra oljetanker. Det vil også vær et godt hjelpemiddel til at tankene blir gjenstand for regelmessig kontroll. Det er en kjent sak at det på 60 og 70 tallet ble gravd ned et stort antall oljetanker. Størrelsen på disse er fra 800 til 3000 liter og er i hovedsak fyringsoljetanker for bolighus. Tankene er i hovedsak enkelbunnede ståltanker. Med enkelbunnet tank menes kun en jerntank hvor godstykkelsen er på rundt 4 til 5 mm og uten noen mer beskyttelse. Etter en del år er det naturlig at godstykkelsen tæres opp av korrosjon med det resultat at oljen etter hvert lekker ut i grunnen og fører til forurensning. Kommunen har registrert 540 oljetanker under 3200 liter, men nåværende register er svært mangelfullt. Det reelle tallet antas å være langt høyere. Ut fra sammenligning med kommunene Sarpsborg og Fredrikstad, antas det at det totalt kan dreie seg om tanker totalt. Over halvparten av disse antas å være under 3200 liter. Ettersom man i den senere tid har sett en klar økning i lekkasjer er det grunn til å tro at mange av tankene ikke har vært gjenstand for kontroll og ettersyn. Dersom det ikke vedtas en forskrift som gir kommunen handlingsmulighet - hjemlet i forskriften - til å følge opp disse tankene på en forsvarlig og betryggende måte, er det overhengende sannsynlighet for at vi i fremtiden står ovenfor en stor mengde lekkasjer fra slike tanker. Det skal også gjøres kjent at tilsvarende forskrift er vedtatt i både Fredrikstad og Sarpsborg. Det er viktig å være klar over at én enkel lekkasje kan medføre store konsekvenser med et omfattende og kostbart oppryddningsarbeide. Enhet for Miljø og Landbruk har nylig behandlet en tiltaksplan for opprydding i lekkasje fra en nedgravd oljetank på Låby. Her utgjorde kostnadene for oppryddingen rundt kr ,-. I tillegg ble boligen karakterisert som helsefarlig å benytte inntil oppryddingsarbeidet var gjennomført. I de fleste tilfellene dekkes kostnadene til opprydding gjennom forsikring, men en tankeier som forsettlig ikke har sørget for regelmessig kontroll av tanken kan i verste fall oppleve å få redusert erstatningsbeløpet. Dette understreker viktigheten av at forskriften utvides til å gjelde alle Side325

326 nedgravde oljetanker. Kommunen kan da - med hjemmel i forskriften og som et forebyggende tiltak pålegge de tankeiere som ikke gjennomfører tilstandskontroll å gjøre dette. Konsekvenser for tankeieren ved utvidelse av forskriften Ved å gjøre forskriften gjeldende for oljetanker under 3200 liter så vil normalt ikke dette medføre noen stor eller merkbar endring for tankeieren, med mindre vedkommende ikke har et drifts- og vedlikeholdsprogram for oljetanken. I henhold til forurensningsloven 7 plikter enhver å sørge for tiltak for å forhindre at forurensning inntrer. Dette betyr at en hver som har en nedgravd oljetank plikter å sørge for at denne er i forsvarlig stand. Hensikten med å utvide forskriftens virkeområde er at kommunen får et effektivt verktøy til å håndtere tilfeller hvor det ikke blir gjennomført kontroll og vedlikehold av oljetanken. I 2010 ble det gjennom ny Plan- og bygningslov innført forbud mot å installere oljekjel for fossilt brensel som hovedoppvarmingskilde i nye bygg, ved hovedombygging eller ved utskifting av hele eller det vesentligste av varmesystemet. Videre har Stortinget bedt regjeringen om å innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i Dette betyr at alle oljetanker på sikt skal fases ut. I den sammenhengen er det også viktig at kommunen er forutseende og har et regelverk til å håndtere utfasingen. Spesielt gjelder dette hvordan oljetanker som tas ut av bruk skal håndteres i forhold til miljøsanering og destruering av tankene. Forskriftens hovedpunkter 1. Motvirke fare for forurensning 2. Sikre at oljetanken har en forsvarlig godstykkelse. 3. Bestemmelser om at den ansvarlige plikter å gjennomføre tilstandskontroll av tanken 4. Bestemmelser om oljetanker som tas ut av bruk (miljøsanering og destruering) 5. De som har oljetanker må gi skriftlig melding om dette til kommunen 6. Regler om hvem som er tilsynsmyndighet 7. Regler om ansvar Forskriftens virkeområde Som nevnt innledningsvis fremgår det at forskriftens 1-2 gjelder for nedgravde oljetanker som ligger i verdifulle natur-, kultur-, frilufts- og landbruksområder og i tettbygde strøk, samt i områder hvor lekkasje vil kunne føre til forurensningsmessige konsekvenser for grunnvann, vassdrag og sjø. Kommunen fastsetter de nærmere grensene for bestemmelsenes geografiske virkeområde. Kommunen kan også vedta at bestemmelsene skal gjelde for andre områder enn de som er nevnt ovenfor dersom risikoen for forurensningsmessige konsekvenser av et oljeutslipp anses å være vesentlig. I henhold til forurensningsforskriften 11-7 ligger Halden kommune (hele Østfold forøvrig) i det som går under begrepet «nedbørfelt til følsomme områder». I forurensningsforskriften 12-8 er det fastsatt minimumskrav til rensing av avløpsvann. Som følge av dette vil det derfor være naturlig at utvidelsen av forskriften for nedgravde oljetanker omfatter hele kommunen. All arealavrenning i kommunen skjer i hovedsak til Iddefjorden via andre resipienter. Et lite unntak er Rokkevassdraget. Felles for begge disse avrenningsområdene er at de ligger inne i det området Side326

327 som er definert som «nedbørfelt til følsomme områder» Dette innebærer at man bør gjøre forskriften gjeldene for hele kommunen. Det hører også med til saken at det også pågår et omfattende oppryddingsarbeid i spredte kloakkutslipp og andre forurensningskilder. Bakgrunn for dette arbeidet er at alle vannforekomster skal ha god økologisk status innen 2016 og For å oppnå dette er det viktig at det settes inn ressurser innenfor alle områder som kan medføre forurensning. Utvidelse av forskriften for nedgravde oljetanker vil derfor være et ledd i den totale miljøforvaltningen hvor hovedmålet er å heve vannkvaliteten til minst «god økologisk status». Konsekvenser ved ikke å vedta forskriften Ettersom alle nedgravde oljetanker begynner å bli svært gamle er det viktig at dette blir forvaltet på en forsvarlig og betryggende måte. Forskriften er som nevnt et viktig verktøy som kommunen kan benytte for å forvalte dette på en effektiv måte og hvor begrensning av lekkasjer er det viktigste. Uten forskriften vil kommunen lett havne i en situasjon hvor man ikke har hjemmelsgrunnlag for å pålegge undersøkelser og tilstandskontroller, hvilket er en viktig del av forebyggingen mot lekkasjer. Det vil også kunne bli vanskeligheter ved sanering av gamle tanker. Som nevnt stiller forskriften krav til at gamle tanker som ikke lenger er i bruk skal tømmes for olje, miljøsaneres og leveres ved godkjent mottak. Kommunen har ikke hjemmelsgrunnlag for å kreve dette dersom forskriften ikke vedtas for tanker under 3200 liter. Meldeplikten kan heller ikke påberopes. Regler for å vedta forskriften Utvidelse av forskrift kan medføre at det er nødvendig med offentlig høring/forhåndsvarsling. jf. Forvaltningsloven 37. Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse. Rådmannen er av den formening at «utvidelsen av forskriften» bør legges ut på offentlig høring/forhåndsvarsling slik at enhver som blir berørt av forskriften har anledning til å uttale seg til saken. For øvrig er det en klar forutsetning at forskriften ikke er i strid med annet lovverk. Konklusjon: Med henvisning til overnevnte fremleggelse av saken anbefaler Rådmannen at gjeldende forskrift utvides til å omfatte alle nedgravde oljetanker i hele kommunen. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen Harald Nøding Østvik Side327

328 Halden kommune Miljø og landbruk Sak nr: Saksbehandler: Dato: 2014/ Øystein Gaulin FORSKRIFT Utvidelse av Forurensningsforskriften kapittel 1 - Virkeområde og tankstørrelse Hjemmel: Fastsatt av Halden kommunestyre??/??/???? med hjemmel i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) 9 første ledd nr. 3, jf. forskrift av 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Bestemmelsene i kapittel 1 i forskrift av 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) gjelder hele Halden kommune. 2. Bestemmelsene i kapittel 1 i forskrift av 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) gjelder også for nedgravde oljetanker i Halden kommune med kapasitet til å oppbevare inntil 3200 liter olje. 3. Denne forskriften trer i kraft??/??/2014 Side328