Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal
|
|
- Ragna Tollefsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Selbu kommunes utredning i forbindelse med Kommunereformen: Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal ephorte sak nr. 2014/
2 Innhold 1. Innledning og bakgrunn Demografi Økonomiske virkemidler og tidsfrister Arbeidspendling (data er hentet fra SSBs pendlingstall for 2014) Tjenesteutvikling Omfang og dekningsgrad Økonomi Tydal Selbu Økonomi ved sammenslåing av Selbu og Tydal kommune Oppsummering
3 1. Innledning og bakgrunn Kommunestyret i Selbu har vedtatt at det skal utredes 3 alternativer for fremtidig kommunestruktur for Selbu kommune. 0-alternativet: Selbu kommune består som egen kommune med det interkommunale samarbeidet vi har i Værnesregionen. Selbu kommune slår seg sammen med Stjørdal/Værnesregionen til en storkommune (en felles utredning er ferdig) Selbu og Tydal kommuner slår seg sammen til en kommune. I dette dokumentet utredes alternativet at Selbu og Tydal kommuner slår seg sammen til en kommune. Dette er en utredning der vi forutsetter at utredningene som allerede er utført i tillegg blir brukt som kunnskapsgrunnlag. Det må tas høyde for at mye fremdeles er uklart, ikke minst er forslag om nytt inntektssystem og oppgavefordeling til kommunene ennå ikke vedtatt. 2. Demografi Selbu og Tydal ligger i Sør-Trøndelag fylke. Selbu: 4132 innbyggere og Tydal 851 innbyggere per FV705 går gjennom Selbu og Tydal. Avstander: 45 km fra Mebonden til Ås i Tydal. 3
4 3. Økonomiske virkemidler og tidsfrister Regjeringen benytter positive økonomiske virkemidler for å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen. De økonomiske virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Dvs. for de kommuner som gjør vedtak om sammenslåing innen Dette er et meget sentralt punkt pga. de økonomiske virkemidler som nå er tilgjengelig. Dette kan i enkelte tilfelle definere kommunens økonomiske robusthet de nærmeste årene. De økonomiske virkemidlene vil kunne være en viktig motivasjonsfaktor for kommune- 4
5 sammenslåing, ikke minst ut i fra at en da med noenlunde sikkerhet vil kunne beregne kommunens inntektssituasjon de neste år, jf forslag til nytt inntektssystem. Hva som skjer etter denne perioden er imidlertid usikkert. Engangskostnader Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Basert på utbetalingene i de siste sammenslåingsprosessene er 20 mill. kroner satt som et grunnbeløp per sammenslåing, og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort. Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner). Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner Reformstøtte Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Maksimalt beløp er 30 mill. kroner for de mest folkerike sammenslåingene. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner). Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere 5 mill innbyggere 20 mill innbyggere 25 mill. Over innbyggere 30 mill. 5
6 Inndelingstilskuddet Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene. Tidsfrist Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017 I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som av ulike årsaker ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. De tilfellene dette vil gjelde er når flere enn én kommune i en sammenslåing vil skifte fylke, eller at sammenslåingen ikke er i tråd med de nasjonale målene for reformen. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar
7 5. Arbeidspendling (data er hentet fra SSBs pendlingstall for 2014). Utpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to fra venstre viser antall arbeidstakere som arbeider i kommunen og er bosatt i kommunen (hvor mange av de fra kolonne 1 som jobber i samme kommune som de er bosatt i). De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til, og den siste kolonnen viser summen av antall pendlerne til andre kommuner. Innpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall sysselsatte i kommunen, kolonne 2 viser antall personer som er bosatt og arbeider i kommunen (samme som kolonne 2 i utpendlingstabellen). De neste fem kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler fra, og siste kolonne er summen av de som pendler fra andre kommuner. Summen av kolonne 2 til 8 gir totalt antall sysselsatte i kommunen noe som tilsvarer kolonne 1. 7
8 6. Tjenesteutvikling En sammenslåing mellom Tydal og Selbu innebærer at dagens tjenester i de to kommunene organiseres under ett. Spørsmålet om dette er lønnsomt og om det vil styrke fagmiljøene vil være avhengig av om tjenestene som slås sammen effektiviseres, eller om man vil videreføre alle stillinger slik de er i dag i ny-kommunen (geografisk plassering m.m.). Det vil være viktig å bygge en ny kommune med tanke på gode og effektive tjenester til våre innbyggere. En sammenslåing av Selbu og Tydal forutsetter at det faglige tjenestesamarbeidet de to kommunene i dag har i Værnesregionen fortsetter og utvikles videre. 6.1 Omfang og dekningsgrad Under vises hvordan tjenestene i de to kommunene er organisert når det gjelder omfang og dekningsgrad, illustrert ved kommunenes egen rapportering til SSB i 2014 (2015-tallene er ennå ikke klare). Tallene viser at Tydal og Selbu prioriterer ulikt hva gjelder tjenesteutforming og økonomi. Det er kun gjort et utvalg av tjenester her. En mer komplett oversikt finner man på nettsiden til SSB Sykehjem Plasser i % av mottakere av PLO ( pleie og omsorgstjenester) Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år+ Kostander per oppholdsdøgn i institusjon per plass Driftskostnader pr plass per år Tydal 28,6 30, Selbu 17,9 18, Landet 18,3 18, Hjemmetjenester Mottakere av hjemmetjenester 80år+, pr innb. %-vis andel til hjemmetjenester av PLO samlet Kostnad per mottaker av hjemmetjenester i kroner per år Andel hjemmeboende med høy timesats Andel brukere med individuell plan Tydal , Selbu , ,8 5,5 Landet , ,9 11,3 Med en dekning av sykehjemsplasser på 28,6 % i forhold til aldersgruppa 80 år kan Tydal sies å være «institusjonstung» kommune. Selbu har en dekning på 17,9% i Selbu, som er i nærheten av landssnittet. I tillegg koster en institusjonsplass langt mer i Tydal. Dette kommer også tydelig fram når en ser på ressursfordelingen mellom sykehjem og hjemmetjenester. 8
9 Ved en sammenslåing av Tydal og Selbu bør det avklares i hvilken retning omsorgstjenesten videre skal utvikles, en institusjonsbasert omsorg som den Tydal i dag har, eller en hjemmebasert omsorg som den Selbu har. Barnehager 1-5 år med barnehage-plass Åpningstid fra 9 inntil 10 timer i % Leke- og oppholds-areal pr barn Ansatte med barnehage- /lærerutdan. Netto driftsutgift per år per 1-5 år i kr Tydal 95, ,7 29, Selbu 91, ,3 36, Landet 90,2 61,9 5,7 34, På barnehagesiden er det ikke så stor skilnader, bortsett fra at Selbu bruker mer ressurser når en ser på driftskostnader per 1-5 åringer i kommunen. Begge har åpningstider på inntil 9-10 timer for alle plassene. Grunnskoleopplæring Gj.snitt grunnskolepoeng Elever per skole Gruppestørrelse trinn Andel lærere over 60 år Netto driftsutg. pr 6-15år* Tydal 38,3 78 7,3 30, Selbu 37, ,7 8, Landet 40, ,8 12, *funksjonene 202, 215, 222,223 I grunnskolen er det flere forhold som skiller de to kommunene. Tydal har langt flere lærer over 60 år (30,8 % mot Selbu 8,7%). Skolen i Tydal er mye mindre, har større lærertetthet og driftskostnadene fordelt på innbyggere 6-15 år er langt høyre enn i Selbu. Landbruk og miljø Årlig drifts.utg. landbruksforvalt./ landbruksbasert næringsutvikl. i reelle kr. Jordbruksareal i drift - dekar Produktivt skogareal - dekar Driftsutg. til kulturminne, natur, nærmiljø, kr pr innbygg. Tydal Selbu Landet På området kulturminne, natur og nærmiljø bruker Tydal kr pr innbygger, mens Selbu bruker 657 kr på innbygger til samme formål. Forøvrig viser tabellen hvor mye skog- og jordbruksareal de to kommunene har. Når det gjelder utgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling viser tabellen hvor mye de to kommunene bruker til dette formålet. 9
10 Eiendomsforvaltning Formålsbygg, m 2 per innbygg. Driftutg. komm. eiendomsforvaltn. kr. per innbygger Netto driftsutg. til adm.lokaler kr. per. m 2 Kommunale idrettsbygg, m 2 per innbygger Driftsutg. kommunale idrettsbygg kr. per. innbygger Tydal 14, , Selbu 8, ,8 469 Landet 4, ,4 466 Tydal har langt flere m 2 per innbygger med «formålsbygg» (barnehager, skole, rådhus mv.), og således og større kostnader til dette formålet. Driftskostnader til administrasjonslokaler er nær 4 ganger så høyt i Tydal som i Selbu. Når det gjelder idrettsbygg har Tydal over 4 ganger så mange m 2 pr innbygger enn Selbu. 7. Økonomi 7.1 Tydal Tydal kommune har svært høye driftsinntekter pr innbygger. Dette skyldes i hovedsak kraftinntekter fra konsesjonsavgift, konsesjonskraft og eiendomsskatt. Kommunen har også høye driftsutgifter pr innbygger. Dette både sammenlignet med andre kommuner, og i forhold til driftsinntektene. Noe av forklaringen på de høye driftsutgiftene er såkalte smådriftsulemper. Det koster mer å produsere samme tjeneste i en liten kommune enn det gjør i en større kommune. Høye driftsinntekter over mange år, er nok også litt av forklaringen på at kommunens driftsnivå er såpass høyt. Konklusjonen er at både inntekter og utgifter pr innbygger er svært høye i Tydal kommune. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter var i 2014 på 8,5 % og i 2015 på 5,6 %. Dette betraktes som et godt resultat og viser at kommunen har god kontroll på økonomien. Videre er det rimelig å anta at det er et relativt stort potensiale for eventuelle driftsreduksjoner. Tydal kommune har et disposisjonsfond som i 2015 utgjør 8,9 % av brutto driftsinntekter og samme år en netto lånegjeld på 46,7 % av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. 7.2 Selbu Selbu kommune har en noe anstrengt økonomi. I perioden hadde kommunen negative netto driftsresultat. I samme periode ble disposisjonsfondet tappet ned fra ca kr 29 mill til under 2 mill i Figurene nedenfor viser med all tydelighet hvordan utviklingen har vært når det gjelder netto driftsresultat og saldo på disposisjonsfondet. 10
11 En vesentlig forklaring på den negative utviklingen er at kommunen de siste årene har tapt relativt store andeler av «lokale» inntekter samt tidligere momskompensasjon av investeringer. 11
12 Selbu kommune har et disposisjonsfond som i 2015 utgjør kun 0,3 % av brutto driftsinntekter og samme år en netto lånegjeld på 73,7 % av brutto driftsinntekter. 7.3 Økonomi ved sammenslåing av Selbu og Tydal kommune Ved en sammenslåing mellom Selbu og Tydal vil begge kommuner fortsatt være avhengig av det interkommunale samarbeidet i VR for å møte krav og omfang av oppgaver som ligger i lovverk, avtaler og andre sentrale føringer. Alle avtaler vil måtte reforhandles. Uavhengig av kommunestørrelse må tjenestene utføres der folk bor. Erfaringer tilsier at førstelinjetjenester som skoler, barnehager og sykehjem i stor grad blir lokalisert som før. Noe innsparingspotensialet kan forventes innen administrasjon og på ledernivå. Av økonomiske virkemidler vil vi få engangsstøtte (20 millioner) og reformstøtte (5 millioner). Videre innebærer inndelingstilskuddet at den nye sammenslåtte kommunen beholder tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåing, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, blir beregnet ut fra inntektssystemet slik det er i En sammenslåing vil også utløse større mengde konsesjonskraft som kan distribueres. Selbu er tildelt 36 Gwh konsesjonskraft. Totalt strømforbruk er 64 Gwh. En sammenslåing vil dermed utløse i underkant av 30 Gwh konsesjonskraft ekstra. Dette tilsvarer ca kr 5 mill netto pr år etter prisnivået i Det understrekes at både innkjøpspris til Statkraft og salgspris på spotmarkedet ser ut til å kunne redusere nettoinntektene av konsesjonskraft de nærmeste år. 12
13 Selbu og Tydal har samme praksis ved eiendomsskatt. Selbu er 100 % eier av Selbu Energiverk AS. Selbu Energiverk AS har pr i dag både produksjon og distribusjon av elektrisk kraft. En prosess for sammenslåing krever en del ressurser i seg selv. Det er ikke gjort ytterligere beregninger for hva dette vil koste. Viser til null-alternativene for Tydal og Selbu for ytterligere informasjon om økonomi. 8. Oppsummering En sammenslåing av Tydal og Selbu kommuner vil kunne føre til noe sterkere fagmiljøer, og således redusere sårbarheten på enkelte fagområder. Dette er imidlertid avhengig av graden av effektivisering, fremtidig økonomisk utvikling og politiske prioriteringer. Vi vil fortsatt være avhengig av det interkommunale samarbeidet for å møte krav til omfang av oppgaver som ligger i lovverk, avtaler og andre sentrale føringer. All erfaringer tilsier at førstelinjetjenester som skoler, barnehager, sykehjem og hjemmetjenester i stor grad blir lokalisert som før, men man vil se tjenesten under ett. Innsparingspotensialet finner en først og fremst innenfor administrasjon, politikk og ledelse. Ved en sammenslåing vil vi av økonomiske virkemidler få engangsstøtte og reformstøtte, og den nye sammenslåtte kommunen beholder tilskudd som om den fortsatt var to kommuner i 15 år etter sammenslåing, før inndelingstilskuddet trappes ned. En sammenslåing vil også utløse større mengde konsesjonskraft som kan distribueres. Selbu og Tydal har samme praksis ved eiendomsskatt. En prosess for sammenslåing krever en del ressurser i seg selv, uten at det er gjort eksakte beregninger. Det vi vet er at alle avtaler vi i dag har med Værnesregionen, helseforetakene og andre eksterne samarbeidspartnere vil måtte reforhandles. En sammenslåing med Tydal vil kreve et omfattende arbeid i forbindelse med effektiviseringsprosesser, og det vil for ny-kommunen fortsatt være behov for interkommunalt samarbeide som i dag. Rådmannen konkluderer med at en sammenslåing av Selbu og Tydal kommuner ikke kan sies å tilfredsstille de mål som er satt for kommunereformen. 13
RAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerSelbu kommune. Saksframlegg. Orienteringssak status og planer fremover Kommunereformen. Utvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-108 Saksbehandler: Ingrid Rolseth Holt Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Orienteringssak status og planer fremover Kommunereformen
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerUtredning - Sammenslåing mellom Selbu og Tydal. Utredning i forbindelse med kommunereform
Utredning - Sammenslåing mellom Selbu og Tydal Utredning i forbindelse med kommunereform Innledning Kommunestyret gjorde 11.2.2016 vedtak om å utrede et sammenslåingsalternativ mellom Selbu og Tydal: Utredning
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerTILLEGGSLISTE - SAKSLISTE
MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 TILLEGGSLISTE - SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/14 14/445 KOMMUNEREFORMEN 38/14 14/1120 SØKNAD
DetaljerKommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»
Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...
DetaljerNØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger
NØKKELTALLSANALYSE Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger Innhold Innledning... 2 Gamvik / Lebesby... 3 Befolkning og demografi... 3 Tjenesteproduksjon... 4 Sysselsetting...
DetaljerØkonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune
Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret
DetaljerForslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing 1) Bardu + Målselv 2) Bardu + Målselv + Sørreisa + Dyrøy 3) Målselv + Sørreisa + Tranøy + Torsken + Berg + Lenvik 4) Bardu + Salangen
DetaljerKommunereform. Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen. Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014 Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner ansvar for langt flere oppgaver enn mellom-
DetaljerFolkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune
KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 23 533 22 865 17 526 Grunnskole 13 927 14 592 13 813
DetaljerKommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerKommunesammenslåing? Status og utviklingstrekk. Folkemøte i Horisonten
Kommunesammenslåing? Status og utviklingstrekk Folkemøte i Horisonten 04.04.2016 Tema Arealer, geografi og befolkning Økonomi Tjenesteområdene Lokaldemokrati Kjennetegn «Midtre Namdal +» Flatanger, Namdalseid,
DetaljerGLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur. Kongsvinger 15. oktober 2015
GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur Kongsvinger 15. oktober 2015 Agenda Mandat Beslutningskriterier Analyse av scenarier 0-alternativet En Glåmdalkommune Tre kommuner i Glåmdalen To kommuner
DetaljerKommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann
Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann - norske kommuner og reformen - intensjonsavtalen - noen fakta om Sunndal og Nesset 1 Kommunens 4 oppgaver
DetaljerOrientering v/rådmann Knut Haugestad
Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift
DetaljerForslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal
Forslag til nytt inntektssystem Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal Oppsummering av effektberegninger Illustrasjonsberegningene viser en effekt av nytt inntektssystem på -18,5 mill. kr for de tre
DetaljerØkonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal)
Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal) 1 Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Aktuelle problemstillinger: Hvordan vil rammeoverføringene
DetaljerNesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
DetaljerFolkemøte i Hof Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Hof 24.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir
DetaljerFelles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer
Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,
DetaljerSelbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20
Selbu kommune Prosessplan for Kommunereform i Selbu kommune Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 INNHOLD Selbu kommune...1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING...3 SELBU KOMMUNES DELTAKELSE
DetaljerKommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner
Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato
TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/606-1 Saksbehandlere: Heidi Horndalen/Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunereformen Tydal kommune - sluttvedtak Saksopplysninger
DetaljerKOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner
KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord
DetaljerFAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT
FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT M ål for forprosjektet: Prosjektet ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt
DetaljerForslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing. Forhandlingsmøte
Forslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing Forhandlingsmøte 26.2.2016 Hovudelement i høyringsframlegget Nye kostnadsnøklar herunder modell der det blir skilt mellom frivillige
DetaljerKommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Statssekretær Per-Willy Amundsen Bodø, 11.06.2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerAgenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal
Agenda 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal 1. Innhold 2. Simulering ny www.nykommune.no 3. Engangsstøtte
DetaljerVidere prosess i kommunereformen - informasjon til Tranøy, Lenvik, Torsken og Berg
Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/3096-34 Dato 30. juni 2017 Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Tranøy, Lenvik, Torsken og Berg Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til Stortingets
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: 1. Styringsgruppe for arbeidet med kommunereform
DetaljerNytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing
Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Fræna + Eide Utarbeidet av Audun Thorstensen Oppsummering av effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Eide og Fræna. I mill. kr og
DetaljerKommunereform. Kirkenes 10. juni Statssekretær Jardar Jensen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunereform Kirkenes 10. juni 2014 Statssekretær Jardar Jensen Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre
DetaljerVidere prosess i kommunereformen - informasjon til Asker, Hurum og Røyken kommuner
Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/3096-2 Dato 30. juni 2017 Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Asker, Hurum og Røyken kommuner Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til Stortingets
DetaljerBefolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +
Befolkningsutviklingen i Sortland kommune 16 14 12 1 8 6 4 796 363 977 314 129 324 1426 48 1513 559 67-79 år 8-89 år 9 år + 2 85 11 86 83 89 211 215 22 225 23 Befolkningsutviklingen i Hadsel kommune 14
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten
DetaljerKommunereform økonomisk vurdering for Indre Østfold
Kommunereform økonomisk vurdering for Indre Østfold Inndelingstilskudd Regjeringen har varslet økonomisk støtte til kommuner som slår seg sammen, i form av dekning av kommunenes engangskostnader (merutgifter)
DetaljerKommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser)
Kommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser) Barnehager Barnevern Befolkningsprofil Grunnskole Side 2 Side 14 Side 24 Side 35 Helse- og omsorgstjenester Klima og energi Landbruk Plan, byggesak og miljø
DetaljerKommuneproposisjonen 2015 og kommunereform
Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser
DetaljerØkonomiske effekter ved kommunesammenslåing
Økonomiske effekter ved kommunesammenslåing E ffekt på bosettingskriteriene sone og nabo Balestrand + Leikanger + Sogndal Om beregningene Det er lagt til grunn at sammenslåingen skjer i 2020. I effektberegningene
DetaljerKommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Lars Jacob Hiim. 8. Oktober Oslo/Leikanger
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2019 Lars Jacob Hiim 8. Oktober Oslo/Leikanger Satsinger og prioriteringer Omstille norsk økonomi Oppfylle Norges klimaforpliktelser Skape et inkluderende
DetaljerHøring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten
DetaljerFramtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?
Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:
DetaljerPleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014
Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214
DetaljerVedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:
Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg
Detaljer