23. oktober Kva er det offentlege si rolle i helse, sosial og utdanningssektoren? Verdival svar

Transkript

1 Helse og utdanning Kari H Eika 23. oktober emneoversikt Emnet gir en første innføring i økonomisk velferdsteori anvendt på offentlig politikk.. Det diskuteres hvorvidt og eventuelt hvordan offentlige inngrep forbedrer virkemåten til markedene. Kva er det offentlege si rolle i helse, sosial og utdanningssektoren? Verdival svar

2 Helse, sosial og utdanning Det offentlege ei inngripande rolle Tenestetilbydar Finansiering Regulering Helse, sosial og utdanningspolitiske mål er samansette Kvalitet? Ressursutnytting? Økonomisk betydning, 2008 Helse og omsorg Skule og utdanning Andel av BNP 7,6 % 3,6 % Andel av samla 19,2 % 7,2 % sysselsetjing Kjelde: SSB, html, html.

3 Helsetenestene Helseutgifter som andel av BNP Kjelde: OECD Health at a Glance 2007

4 Helseutgifter per capita Kjelde: OECD Health at a Glance 2007 Utgifter til helse og forventa levealder

5 USA Høgt helsetenesteforbruk Godt helsesystem? Levealder Spedbarnsdødelighet Mange utan helseforsikring Individuelle val lite koordinering Betydeleg offentleg engasjement Kvifor offentleg engasjement? Fordeling Forsikring Informasjonsasymmetri i tenesteytinga Makt asymmetri? Eksternalitetar

6 Eksternalitetar Uregulert marknad: For lågt forbruk av helsetenester, Eksempel: vaksine Fordeling Rett til liv Tilstrekkeleg helsetilbod offentleg ansvar Tilstrekkeleg? Universelle velferdsordningar vs. tiltak til utsette grupper (welfare) Medianveljaren

7 Behovet for forsikring Framtida er usikker, og god helse viktig Finansiell risiko Helserisiko Forsikring bare delvis mogleg g Tredjepartsfinansiering! Offentlege (forsikringsselskap) i k Pasient (konsument) Lege (produsent)

8 Forsikringsrelasjonen Folk har ulik sjukdomsrisiko Sjukdomsrisiko kan ikkje observerast Fare for ugunstig utval: Forsikring for dyr for låg risiko grupper; marknaden kan bryte saman. Sjukdomsrisiko kan observerast Urimeleg diskriminering. Høg risiko grupper får ikkje forsikring. Korte forsikringskontraktar forsikring mogleg? Tvungen felles helseforsikring Folketrygda Andel av befolkinga som kjøper forsikring til premie, p. Gjennomsnittleg kostnad per forsikringstakar % kr Eí likevekt p* p p* p

9 Andel av befolkinga som kjøper forsikring Gjennomsnittleg kostnad per forsikringstakar % kr B Fleire likevekter A B: mange utan helseforsikring. i p A p p Offentlege (forsikringsselskap) i k Pasient (konsument) Lege (produsent)

10 Lege pasientrelasjonen Informasjonsasymmetri legen er spesialist Makt asymmetri pasienten i ein utsett posisjon [T]he demand for medical services is associated, with a considerable probability, bilit with an assault on personal integrity (Arrow, 1963). Tillit Legens informasjonsfordel Behandlingsbehov Finansieringsbehov og kostnadseffektivitet Prioritering mellom pasientar/grupper God behandling? Tredjepartsfinansiering kompliserer insentivproblem

11 Når noko er gratis Pris Marginal behandlingskostnad Eigenandel A C B Etterspørsel etter helsetenester Offentlege (forsikringsselskap) i k Pasient (konsument) Lege (produsent) Trippelrolle: Pasientens talsperson Eigeninteresse (eks tilbudsindusert etterspørsel) Portvaktar (fellesskapskassa)

12 Avlønningssystem Stykkprisfinansiering/refusjonsordningar g (Fee for service) Rammefinansiering, pris pr innbyggar ein er ansvarleg for (Capitation) Pengeinsentiv vs. annan motivasjon Ytre insentiv (pengar) kan undergrave oppslutnad omprofesjonelle og etiske normer Tillit vs. kontroll Historisk: Finansiering av sjukehus 70 talet: 50 75% av inntektene fra staten basert på per dag refusjon, resten fra regulert fylkeskommunal inntektsskatt. Implisitt belønning til sjukehus med høge kostnader. 80 talet: refusjon erstatta av rammetilskot fra staten. For å betre kostnadskontroll, og auke insentiva til effektiv drift Mjuke budsjettskranker strategisk underskot. Sterk lobby for å dekke underskot. 90 tallet: aktivitetsbasert finansiering Introduksjon av DRG poeng (Diagnosis Related Group) 00 tallet: tlltfitt Fritt sjukehusval. Staten t overtek tksjukehusa. Fortsatt problem. Hovudsakeleg: Spel om pengar. Uklare ansvarsforhold. Vanskeleg å etablere harde budsjettskrankar Vanskeleg å etablere harde budsjettskrankar. Media vil alltid finne eksempel på korridorpasientar etc. Sjukehusa blir framstilt som underfinansiert, trass sterk budsjettvekst

13 Utdanningstenestene Offentleg finansiert Grunnskulen Pliktig i konsum Barn er umyndige, foreldre representantar.

14 Kvifor offentlegengasjement? Eksternalitetar Imperfekte marknader Fordeling Svak konsumentsuverenitet paternalisme Imperfekte marknader Grunnskule investering i human kapital Langsiktig investering Vanskeleg å få lån

15 Eksternalitetar ogfellesgode Humankapital vekst Styrker demokratiet Fellesskapsverdiar (einingsskule) Gjensidig forståing og samhald solidaritet Oppslutnad om normer som velferdsstaten kviler på. Fordeling Lik rett til utdanning? Sosial utjamning

16 Svak konsumentsuverenitet Statleg paternalisme Lik plikt til utdanning! Styresmakter Elev Lærar Foreldre

17 Læraren Autoritet (makt) føresetnad for god jobb Skjønn Styring? God kvalitet? God ressursutnytting? Pengeinsentiv vs. annan motivasjon Tillit vs. kontroll Utgifter til utdanning og skole prestasjoner (PISA) Source: OECD Education at a Glance 2008