KIM brukerkonferanse torsdag 24. november «Nye medier i grenselandet mellom regulering av atferd og regulering av medier» Medieregulering

Transkript

1 KIM brukerkonferanse torsdag 24. november 2005 «Nye medier i grenselandet mellom regulering av atferd og regulering av medier» Medieregulering Helge Østbye

2 Utgangspunkt: Mediene viktige for politikk (demokrati), kultur, mm ytringsfrihet og bredde i informasjon Brei enighet om at mangfold i mediene er ønskelig bl a i EU-direktivet om audiovisuelle medier og i de fleste lands nasjonale medielovgivning

3 Mediemangfold: helst Innholdsmangfold men: Vanskelig å definere Direkte inngrep fra myndighetenes side kan ødelegge medienes uavhengighet noe som igjen kan undergrave det mangfoldet man søker å styrke I stedet: Ønske om politisk mangfold, geografisk mangfold og eiermangfold (og at mediene skal sikres større redaksjonell uavhengighet av eierne)

4 Nettbaserte medier har et potensial for å bidra til mangfold, men i praksis kontrolleres alle de mest brukte nettsteder av eiere som er vel etablert i gamle medier. Dokumentert/dokumenterbar påstand: Markedet aleine er ikke tilstrekkelig til å sikre (eier)mangfold.

5 For å hindre at store eiere får en ensrettende innflytelse over mediene: To veger 1) Planer om det som kort kalles «lovfesting av Redaktørplakaten» Pressemelding nr. 14/97 fra Kulturdepartementet Redaktørplakaten er en avtale mellom foreningene for avisutgiverne og redaktørene, og bygger på at: Eierne bestemmer «grunnsyn og formålsbestemmelser» Innafor dette skal redaktøren «ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret.»

6 For å hindre at store eiere får en ensrettende innflytelse over mediene: To veger 1) Planer om det som kort kalles «lovfesting av redaktørplakaten» - osv. I dag følger eierne formelt sett disse reglene Lovfesting kan gjøre at utenlandske eiere og andre som ikke ønsker å følge disse bestemmelsene, blir tvunget. Verd å prøve, men neppe særlig virkningsfullt så lenge eierne har rett til å bestemme grunnsyn og formål i «sine» kanaler så lenge redaktørene tilsettes av styret (= eierne) og i praksis ikke kan fortsette hvis de ikke har styrets tillit

7 For å hindre at store eiere får en ensrettende innflytelse over mediene: To veger 2) Begrensninger på eierkonsentrasjonen to alternativer: i. Via den ordinære konkurranselovgivningen Mediene opererer på to viktige markeder: Publikumsmarkedet Annonsemarkedet Etter konkurranseloven skjer inngrepene på grunnlag av vurdering av om konsentrasjonen skader konkurransen på markedene (økonomisk vurdering av om aktørene misbruker sin makt på markedet f eks til å ta urimelig høge priser)

8 For å hindre at store eiere får en ensrettende innflytelse over mediene: To veger 2) Begrensninger på eierkonsentrasjonen to alternativer: ii. Via særskilt lovgivning for å hindre eierkonsentrasjon i mediesektoren Medieierskapsloven: lov av 13/ nr. 53 I den norske Medieeierskapsloven skal inngrep skje for å «fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud».

9 For å hindre at store eiere får en ensrettende innflytelse over mediene: To veger 2) Begrensninger på eierkonsentrasjonen to alternativer: ii. Via særskilt lovgivning for å hindre eierkonsentrasjon i mediesektoren Har vist seg lite virkningsfull Fordi den bare gjelder nyerverv av medievirksomheter eller eierandeler, og tok til å gjelde etter at eierkonsentrasjonen var stor Fordi «innslagspunktet» er satt svært høgt

10 Mediene er spesielle på markedet: Børs og katedral Medier er offentlige goder Mange medier opererer på to simultane markeder («dual markets») Publikumsmarkedet ikke er demokratisk Arbeidsintensiv produksjon Behov for stadig nyskaping Høg pris på første eksemplar - «kopier» er billige eller helt gratis Vanlige markedsregulerende vurderinger blir for snevre særlig i forhold til å sikre mangfold.

11 Konklusjon: Hvis man ønsker å sikre mangfold i mediene: Om mulig: Lovfeste redaktørprinsippet Ha en strengest mulig begrensning av eierkonsentrasjon, spesielt for mediene legge særlig vekt på multimedieeierskap (krysseierskap) Men det viktigste er trolig å stimulere: Sikre gode vilkår for allmennkringkasting (særlig NRK) Stimulere til bredde for de mediene som bidrar mest til mangfoldet, f eks bokbransjen og aviser (innkjøpsordning, momsfritak, pressestøtte etc.)