Samhandlingsreformen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Samhandlingsreformen"

Eskil Endresen
7 år siden
Visninger:

1 Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett stad - til rett tid Informasjon til Utvalet for helse og sosial i Skodje Norge er eit av de land i OECD som brukar flest offentlege helsekroner pr. person, men vi har ikkje fått tilsvarande mykje god helse igjen for det! Fleire blir sjuke, fleire blir gamle, fleire treng hjelp over lengre tid, fleire sjukdomar kan behandlast med ny teknologi og køene til spesialisthelsetenesten veks! Utviklinga er ikkje berekraftig. Det må vi ta inn over oss. Skal vi lukkast med å endre utviklinga, må vi handle no! Vi møter ikkje framtida ved å bruke enda meir pengar feil! Å skape god helse og forebygge sjukdom er eit langsiktig mål som krev handling no! Vi må våge og tenke nytt! Det betyr å satse på forebygging framfor reparasjon. Sørge for intensiv som set kommunene i stand til å tilby dei helsetenestene som innbyggarane treng. Veksten i resursar må i større grad gå til å bygge opp tenester i kommunene. Det skal lønne seg for kommunene satse på forebygging. Det skal lønne seg for kommuner og sykehus å satse på samarbeid.

2 Utfordring 1 Pasienten sitt behov for koordinerte tenester blir ikkje besvart godt nok fragmenterte tenester. Utfordring 2 Tenestene blir prega av for liten innsats for å begrense og forebygge sjukdom. Utfordring 3 Demografisk utvikling og endring i sjukdomsbildet gjev utfordringar som vil kunne true samfunnet si økonomiske bereevne. Hovedgrep Kjerna i samhandlingsreformen er å søke å svare på alle dei tre utfordringane. Hovedgrep 1 Klarare pasientroller Hovedgrep 2 Ny framtidig kommunerolle. Hovedgrep 3 Etablering av økonomiske intensiv Hovedgrep 4 Spesialisthelsetenesten skal utviklast slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse. Hovedgrep 5 Tilrettelegge for tydelegare prioriteringar.

3 Andre strategiske tiltak Utvikling av IKT-system Utvikling av forsknings- og utdanningspolitikk og personalpolitikk som støttar måla i reformen Samarbeid mellom helsemyndigheitene og andre sektorer Diagnosen er sett kva er behandlinga hovedtiltak for å lukkast med strategien Klarare pasientrolle Pasienten sine behov for heilheitlege tenester. Systemtiltak for å få det til. Organisatoriske tiltak og myndigheitstiltak som kan bidra til betre samhandling. Lovpålagt plikt til å sørge for en person som kontaktpunkt for pasientar med behov for koordinerte tenester. Pasientforløpsperspektivet skal prege myndigheitenes og tenesten sitt arbeid. Forbetre eksisterande lovverk for å legge betre til rette for samhandling. Avklare roller til pasientar og deira organisasjonar i arbeidet med pasientforløp. Finne gode former for befolkninga sitt eige ansvar for eiga helse. Pasient- og brukarorganisasjonar sin deltaking i ein heilheitleg helsepolitikk. Ny framtidig kommunerolle Sterkare fokus på forebygging, støtte til eigenmeistring, tidleg intervensjon og lavterskeltilbod er ein del av det kommunale ansvaret. Utvikle samspelet mellom ulike kommunale tenester som rehabilitering, psykisk helse, rus, kroniske sjukdomar for å legge til rette for mestring. Oppgradering av det kommunale helsetilbodet før, i staden for og etter sjukehusopphald vil kunne erstatte dei dyrare spesialisthelsetenestene til ei viss grad.

4 Betre legetenester ved at ein større del av veksten i legetenestene kjem i kommunene. Auka innsats i forebyggingsarbeidet. Auka midlar i kommunene sine frie inntekter allereie i Aktuelle framtidige kommunale oppgåver Kommunale lærings- og mestringstenester. Tverrfaglege team, herunder ambulante med særskilt fokus på kroniske sjukdomar. Behandling av pasientar før i staden for og etter sjukehusinnleggelse. Observasjon for å avklare behovet for innlegging i sjukehus. Etterbehandling og rehabilitering etter sjukehusopphald før utskriving til eigen heim. Kommunesamarbeid Lovregulert avtalesystem mellom kommuner/samarbeidende kommuner og tilknytta helseforetak. Skal sikre at spesialisthelsetenesten opp-fyller forpliktelsane overfor kommunene og dermed unngå dobbeltoppbygging av tilbod og sikrar at nokon står utan tilbod. Avtaleverket skal sikre at alle typer tenester er klart definerte samt korleis fordelinga er mellom kommuner og helseforetak. Spesialisthelsetenesten skal forplikte seg til å bistå kommunene med nødvendig kompetanse og kunnskapsoverføring. Retningsliner og veiledning blir utarbeidd av helsedept. Styrke forebyggingsarbeidet Kommunene skal organisere forebyggende arbeid på systemnivå. M.a. system som gjev oversikt over helsetilstanden og påverknadsfaktorer for både god og dårleg helse. Spisse innsatsen på områder som gjev dokumentert effekt og raskast mogleg effekt i forhold til færre sjukehusinnleggingar og mindre omfattande behandling. Lærings- og meistringsbehandling som kurs og sjølvhjelpgrupper. Helsestasjon og skulehelsetenesten skal ha heilheitleg perspektiv på forebygging som inneber utstrakt bruk av tverrfagleg arbeid.

5 Kompetanseoppbygging innan for eksempel ernæring, samfunnsmedisin og samansette forebyggingstiltak slik at dei er kunnskapsbaserte. Betre legetenester i kommunene Tydelegare kommunal styring av dei allmennmedisinske offentlege oppgåvene legen kan påleggast. Tydelegare kommunal styring av den kurative delen av arbeidet for å sikre at fastlege sin praksis blir innretta i tråd med helsepolitiske prioriteringar. Tettare oppfølging av legen sin praksis på alle område er i tråd med nasjonale krav og forventningar til god medisinsk praksis. Dette inneber: Innføring av funksjons- og kvalitetskrav til utøvelse av fastlegeverksemd. Innføring av bestemmelsar som styrker kommunene sin funksjon i ledelse og prioritering av allmennlegeressursane og fastlegane sin samhandling med andre. Vurdering av lengda på pasientlistene. Heilheitleg gjennomgang av finansi-eringssystemet for fastlegar, allmennmedisinske og samfunns-medisinske oppgåver. Etablering av økonomiske intensiv Tre hovedgrep: 1. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetenesten. 2. Overføre det økonomiske ansvaret for utskrivingsklare pasientar ved sjukehusa til kommunene. 3. Auka grad av rammefinansiering av spesialisthelsetenesten.

6 Andre strategiske tiltak Spesialisthelsetenesten skal utviklast slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse. Legge til rette for tydelegare prioriteringar. Sterkare nasjonal styring og koordinering av IKT (felles helsenett, meldings-utveklsing og pasientjournal). Eit kompetent helsepersonell i alle deler av tenesten (rett omfang og kompetanse, rekruttering, holdningar og verdiar, helsepolitiske mål). Alle aktørgruppene skal vere med (faggruppene i helsevesenet, frivillige org. og private tenesteleverandørar). Samhandlingsproblema sitt omfang Vi brukar ressursane på eit for høgt nivå der tilbodet i staden kunne vore gjeve på ein betre og meir kostnadseffektiv måte i kommunene! Den demografiske og epidemiologiske utviklinga gjev utfordringar som vil kunne true samfunne si økonomiske bereevne! Stadig aukande eldre pasientar som har stort behov for koordinerte tenester. Kroniske sjukdomar som kols, diabetes, overvekt, rus og psykiatri er sterkt aukande. Feil i innskriving- og utskrivingssituasjonen Modolf Hareide Ordførar

Like dokumenter

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Korfor samhandlingsreform? Sterk kostnadsvekst i spesialisthelsetenesta Demografiske utfordringar Endra forhold yrkesaktive/behandlings