SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jorunn Nyttingnes Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Vidareutvikling av Sogn frisklivssentral TILRÅDING: 1. Kommunestyret sluttar seg til at Sogn frisklivssentral vert vidareutvikla til å bli eit lærings- og meistringssenter for kommunane Leikanger, Sogndal og Luster. Nytt namn vert Sogn frisklivs- og meistringssenter (Sogn FMS). Samarbeidsavtalen kommunane har i dag i høve frisklivssentralen vert revidert til og å omfatte lærings og meistringstilbod. Aktivitet og kurstilbod vil føregå i alle 3 kommunane 2. Ut året 2015 vert drifta av lærings- og meistringstilbodet finansiert av prosjektmidlar. Frå 2016 blir ein stillingsprosent på inntil 30 % lagt inn i budsjettet for Sogn FMS. Drift frå 2016 vert fordelt i samsvar med gjeldande avtale (Luster 42,5 %, Sogndal 42,5 % og Leikanger 15 %). DOKUMENT: Rapport Sogn frisklivs- og meistringssenter (vedlagt) Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstenester Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Heimesida til samarbeidsprosjektet folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn ( SAKSUTGREIING: Felles saksutgreiing til kommunane Leikanger, Sogndal og Luster frå prosjektleiar Britt Veum Hauge: Bakgrunn: Kommunane skal i følgje Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. fremje helse og førebyggje sjukdom, skade og sosiale problem samt tilrettelegge for meistring i helse- og omsorgstenesta. St. meld. Nr. 47, Samhandlingsreformen fokusera på tidleg intervensjon og

2 førebygging framfor reparering. «Helsetjenesten har stort fokus på behandling av sykdommer og senkomplikasjoner, framfor tilbod innrettet på å mestre og redusere sykdomsutvikling»(st. meld. 47). I Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) blir kommunale lærings- og meistringssenter omtala. Helse og omsorgstjenesteloven og Lov om folkehelsearbeid trådde i kraft 1. januar Begge lovene gjev kommunane initiativ til å etablere helsefremmande og førebyggjande tiltak for befolkninga. Lærings- og meistringstilbod blir trekt fram som gode tilbod for å sikre meir tidleg intervensjon mot sjukdomsutvikling. Spesialisthelsetenesta skal fortsatt ha lærings- og meistringstilbod som eit av deira lovpålagde oppgåver. Lærings- og meistringssenteret arbeidar med å utvikle læringstilbod for og på tvers av ulike diagnosar. Ein viktig del er å stimulera til samarbeid mellom brukarar, kommunehelsetenesta og sjukehus og å bidra til at fagfolk blir betre pedagogar. Tilbodet skal sikra tidleg intervensjon mot sjukdomsutvikling og skal ha fokus på at pasientar, og pårørande skal få informasjon, kunnskap og verktøy til å handtere ei helseutfordring. Organisering og oppgåvefordeling: Frisklivssentralar og kommunale lærings- og meistringssenter heng nært saman når det gjeld innhald og målgruppe. Det finnes ingen fasit for korleis tenesta skal organiserast i dei ulike kommunane eller i samarbeid mellom kommunane, spesialisthelstenesta og andre sektorar. Geografiske hensyn, helseutfordringar og eksisterande tilbod vil påverke val av modell. Helsedirektoratet seier følgjande om ein mogleg oppgåvefordeling: Lærings- og meistringssenter i helseforetak: Oppfølging av pasienter som er innlagt, eller til utredning på sykehus, samt deres pårørende. Intensive, kortvarige kurs. Henvise pasienter som trenger lengre oppfølging, til lærings- og mestringstilbud og frisklivssentraler i kommunene. Samarbeide med kommunale lærings- og mestringstilbud og frisklivssentraler om kompetanse. Tilby hjelp til å planlegge og holde kurs. Samarbeide med frisklivssentralene og kommunale lærings- og mestringstilbud om oppfølging av store diagnosegrupper som overevekt/fedme, diabetes, KOLS og psykiske lidelser. Lærings- og meistringstilbod i kommunane: Tilbud til store diagnosegrupper, som diabetes, overvekt/fedme, KOLS, angst og depresjon, muskel- og skjelettlidelser, rusproblematikk og tilstander som smerte og stress samt deres pårørende. Kurs i å lære å mestre egen sykdom/ tilstand. Tilbud der folk bor og lever kan knyttes opp mot daglig aktivitet og nettverk. Oppfølging kan gå over lengre tid enn lærings- og mestringstilbudene i Helseforetakene. Samarbeid med frivillige organisasjoner for varige bruker-nettverk. Samarbeid med frisklivssentraler om praktisk hjelp til å endre levevaner. Frisklivssentralar: Skal primært gi tilbud om hjelp til endring av levevaner hvordan få til dette i praksis og skape mestringsopplevelser.

3 Gir individuelle motivasjonssamtaler, gruppetilbudene er sammensatt på tvers av diagnoser. Ikke sykdomsfokus. Gir oppfølging over tid, gjerne 3-måneders sykluser. Samarbeid med lærings- og meistringssenter i helseforetakene og kommunale lærings- og mestringstilbud om hjelp til endring av levevaner for de diagnosegrupper som har helsemessig behov for dette. Samarbeid med frivillige organisasjoner og private aktører om nettverk og varige aktivitets-tilbud å delta i. Sogn frisklivssentral/folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn (FFHIS) Som eit resultat av det interkommunale prosjektet Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn (FFHIS) vart Sogn frisklivssentral formelt opna 22. mars Det er den fyste interkommunale frisklivssentralen i Sogn og Fjordane. Det er lagt opp til ei utprøvingstid av Sogn frisklivssentral på 2 år, og det er 2 kontordagar i Luster og 3 i Sogndal. Hausten 2013 mottok FFHIS midlar frå Helsedirektorat og fylkesmannen for å vidareutvike frisklivssentralen til og å bli lærings- og meistringssenter for enkelte grupper. To interkommunale arbeidsgrupper vart etablert; psykisk helse og helsestasjon- /skulehelsetenesta. Arbeidsgruppene er nå ferdig med sitt arbeid og har lagt fram ein rapport med tilråding: Interkommunalt lærings- og meistringstilbod: Sogn frisklivs- og meistringssenter(vedlagd). Rapporten tek føre seg tilråding frå arbeidsgruppene, lovgrunnlag og presentasjon av arbeidsmetoden og verdigrunnlaget til eit lærings- og meistringssenter. Undervegs i arbeidet har det vore godt samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane, tannhelsetenesta og lærings- og meistringssenteret i Helse Førde. Lærings- og meistringssenter er eit viktig tilbod i helse- og omsorgstenesta. Her blir deltakarar styrka i å meistre kvardagen, til å førebyggje sjukdom og til å halde sjukdomsutvikling i sjakk. Deltakar får inspirasjon, motivasjon og opplæring som er nyttig og nødvendig for å leve eit godt liv. Dette kan igjen føre til at ein unngår innlegging i sjukehus. Utvikling av eit lærings- og meistringstilbod er utgreidd innfor det interkommunale samarbeidsprosjektet folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn. Styringsgruppa i prosjektet tilrår å vidareutvikle Sogn frisklivssentral til og å bli lærings- og meistringssenter. Kurs og aktivitetstilbod vil gå føre seg i alle dei 3 kommunane. I lærings- og meistringssenteret sin ideologi er det eit krav at fagfolk skal bidra som del av sitt virke med faginnlegg. For å få dette til mellom 3 kommunar er det viktig med god involvering av aktuelle tenesteområde og at det blir utarbeida skriftlege rutinar for samarbeidet. Ein frisklivssentral og eit kommunalt lærings- og meistringssenter sine oppgåver bør bli sett i samanheng. Det er likevel ein noko ulik arbeidsmetode og for å synleggjere dette tilrår rådmannen at Sogn frisklivssentral får endra namn til Sogn frisklivs- og meistringssenter. Vurdering: Samhandlingsreforma set krav til kommunane og dei kommunale tenesteområda. For å møte desse krava er det etter rådmannen si vurdering rett å vidareutvikle Sogn frisklivssentral til og å bli lærings- og meistringssenter.

4 Føringar om brukarmedverknad blir godt ivareteke i eit lærings- og meistringstilbod då det er eit krav i modellen at brukarrepresentant skal vere med i planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbodet. Det er mange moglegheita knytt til eit interkommunalt lærings- og meistringssenter i Leikanger, Sogndal og Luster. Det er fleire grupper og tiltak vi kan samarbeide om. Kommunane i seg sjølv er ofte for små til at vi får ei optimal gruppe med tal deltakarar, samansetning, nettverksbygging, unngå stigmatisering m.m. Ved eit samarbeid med desse kommunane vil vi ha eit befolkningsgrunnlag på om lag som blir vurdert som eit godt grunnlag for å kunne gje eit differensiert tilbod. Lærings- og meistringssenteret vil koordinere tilbodet i læring- og meistringssenteret. Senteret vil nytte kompetanse og ressursar i dei tre kommunane og ein vil med dette også kunne inspirer og lære av kvarandre. Det er ein noko anna arbeidsmetode enn ein frisklivssentral. For å synleggjere og tydeleggjere dette er det etter rådmannen si vurdering rett å endre namn til Sogn frisklivs- og meistringssenter. Eit interkommunalt ressurssenter er ein kostnadseffektiv måte å tilby kunnskapsbaserte tilbod. Lokale behov må vere førande for utviklinga og tilbodet skal bygge på lokal fagkompetanse, kompetanse på livsstilssjukdommar, endring av levevaner og helsepedagogikk inklusiv motiverande intervju. Senteret sitt tilbod skal vere ein del av det førebyggjande og helsefremmande arbeidet i kommunane. Ein positiv effekt av tilbodet er at behovet for oppfølging frå helsepersonell blir mindre og at tal sjukehusinnleggingar går ned. Det er bra både for den enkelte og for kommuneøkonomien, og vil bli enda viktigare i tida framover når det blir færre hender i helsevesenet, samtidig som vi får eit endra sjukdomsbilete med større innslag av kroniske sjukdommar og livsstilssjukdommar. Evaluering i mange år har viste at det er tre ting som er viktig for å handtere ei helseutfordring på ein god måte: å møte andre i same situasjon, å dele erfaringar, å stille og høyre andre sine spørsmål til fagfolk og erfarne brukarar. Rådmannen vurdera at sjølve gruppeprosessen som eit lærings- og meistringssenter legg opp til imøtekjem dette. Luster kommune har i mange år hatt tilbod om KID kurs (kurs i meistring av depresjon), og kommunen har fagfolk som har erfaring med gjennomføring av tilbodet. Dette tilbodet vil nå gå ut til alle 3 kommunar. Som ei forlenging av eit kurs kan ein ved ei optimal gruppe få i gang sjølvhjelpsgrupper, noko som er tilrådd å få i gang i kommunane. Å utvikle eit lærings- og meistringstilbod krev integrering i fagmiljøet i kommunane. For å få dette til, er det viktig med god prosessarbeid i aktuelle tenesteeiningar. I forbindelse med dette er det viktig å utarbeida skriftlege rutinar for å sikre samarbeidet. I utprøvingsfase vil kommunane nytta prosjektmidlar FFHIS har motteke frå Helsedirektorat og fylkesmann det fyste 1,5 året, dvs ut I denne perioden vert det tilsette ein medarbeidar i Sogn FMS i 40% stilling som koordinator. Frå 2016 blir ein stillingsprosent på inntil 30 % lagt inn i budsjettet for Sogn FMS. Drift frå 2016 blir fordelt mellom kommunane slik: Sogndal 42,5%, Luster 42,5% og Leikanger 15%... &&& Sett inn saksutredningen over &&&

5