Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Transkript

1 Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg å få i tale: - barn/ungdom - foreldre, FAU - personalgrupper i oppvekst - politikarar, politiske parti - arbeidstakarorganisasjonar - skular/barnehagar SAMU Svarfrist: 15. september så alle rekk ikkje alt. Prioriter det du/de finn mest interessant. Prosjektgruppa skal legge fram utkast til Oppvekstplan for Fyresdal kommune januar 2012 med open høyring. Planen skal til politisk handsaming i mai og skal gjelde for perioden Viser også til: Ekstern skulevurdering/swot Tilstandsrapport 2010

2 1. Overordna mål Vi vil hjelpe alle som veks opp i Fyresdal til å bli flygedyktige og rotfaste. Spørsmål A til pkt 1. Overordna mål: 1. Kva legg du/de i orda rotfaste og flygedyktige? 2. Kven har ansvar for å hjelpe dei som veks opp i Fyresdal til å bli flygedyktige? 3. Kor viktig er det å vere rotfast? 2 Forankring A. Oppvekstplan for Fyresdal er forankra i nasjonalt lovverk. a) Barnehagelova 1. Barnehagane skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. b) Opplæringslova 1-1. Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. c) Opplæringslova Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet. B. Oppvekstplan for Fyresdal er forankra i kommunale planverktøy. a) Kommuneplan for Fyresdal Skule og kultur skal spele ei nykelrolle i utvikling i kommunen b) Økonimiplan Langtidsmål for heile sektoren : Vi skal vere samla i funksjonelle og inspirerande omgjevnadar, skape gode oppvekstvilkår og stimulere til god læring og eit høgt fagleg nivå. fokus på tidleg innsats innan basisfaga, slik at ein kan vise til forbetra resultat på prøver og testar 2

3 barn og ungdom får rettleiing og gode kvalitetssikra tilbod i tråd med eiga utvikling vi har ein open dialog og eit godt samarbeid med brukarane rørsle, ernæring og ein god psykisk og fysisk helse pregar kvar dag kultur, kommunikasjon og sosial kompetanse er sentralt alle får høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk gode tilbod i barnehage, SFO og kulturskule vi stimulerar til høg aktivitet i lag og organisasjonar fokus på rusførebyggande arbeid ( SFO er et ikkje pedagogisk tolbod som er organisert i under skule. Videre i dette notatet vil ein ikkje særskilt nemne SFO) Spørsmål B til pkt 2. Forankring: På kva måte kan oppvekstsektoren støtte opp om desse strategiane? 3. Status og utfordringar Viser til saksutredning for godkjenning av barnehagen og tilstandsrapport for Fyresdal kommune 2010/11, SWOT analyse for skule og skuleeigar. I oppsummeringa i desse står det mellom anna: - Fyresdal følgjer nasjonal bemanningsnorm for barnehagane. Barnetalet går noko nedover - Fyresdal barnehage har utfordingar i høve til fleirspråklege og barn med særskilde behov - Fyresdal barnehage har ikkje godkjente lokalar - Behov for/ muligheita til rekruttering av nye pedagogar er kritisk. - Over 15% av barna har feilspråkleg bakgrunn. - Gimle skule har færre elevar pr. lærar enn lands og fylkesgjennomsnittet, men fleire elevar pr lærar enn snittet i Vest Telemark. - Gimle skule har læringsresultat om lag som samanlikningsgruppene.(vanskeleg å samanlikne pga. små grupper) Det er eit utviklingspotensiale. - Spesialundervisning er høg og har auka. - Gimle skule har hatt ei negativ utvikling i høve til elevundersøkinga og ligg lågare enn fylket og lande på dei fleste områda. Spørsmål C til pkt 3 Status og utfordringar: Korleis kan me: 1. sikre at alle barn og unge får ein god oppvekst? 2. gjere oppveksten meir til eit henterom enn eit venterom? 3. møte behovet for kvalifisert arbeidskraft i framtidssamfunnet? 4. være med å legge til rette for god integrering? 3

4 4. Hovudstrategi I Fyresdal kommune vil vi ha fokus på læringsutbytte i eit oppvekstmiljø som balanserer KRAV MEISTRING og der alle BLIR SETT OG VERDSETT. Læreplan, rammeplan 1. Styring - organisering leiar eigar Samfunnsengasjerte Gangs menneske. -flygedyktige og rotfaste- tilsett foreldre Barnet Eleven e jamnaldringar Krav Meistring Læringsutbytte Bli sett og verdsett 5.Kultur - formidling 6. Fysisk aktivitet 2.Tidleg innsats 3. Tilpassa opplæring 4. Psyko.sosialt miljø Lokalt handlingsrom Spørsmål D til pkt 4 Hovudstrategiar: 1. Kva faktorar er viktige for eit godt læringsutbytte? Det blir viktig å definere HANDLINGSROMMET vårt. 2. Kva kan me lokalt gjere for å gje barn og unge i Fyresdal eit optimalt tilbod i barnehage og skule? 4

5 5. Forslag til innsatsområde 1. Styring 2. Tidleg innsats 3. Tilpassa opplæring 4. Psyko sosialt læringsmiljø 5. Kultur formidling 6. Fysisk aktivitet -rotfast og flygedyktig- 1 Styring/struktur 2 Tidlig innsats Kvalitetsmål Nasjonale og lokale styringsverktøy Tett på i nettverk eigar Politisk/adm styring 5 Formidling kulturoppleving 3 4 Tilpassa opplæring Psyko. sosialt læringsmiljø tillitsvalde leiar tilsett foreldre barn/elev Pedagogisk leiing Læringsproduksjon 6 Fysisk/psykisk helse Læringsutbytte HELSE KULTUR Spørsmål E til pkt 5: HELSE og KULTUR er viktig for trivsel og godt liv. 1. Korleis kan oppvekstsektoren bidra med førebyggande helsearbeid? 2. Kva er kultur? 5.1 Styring Vårt viktigaste fokus skal vere læringsutbytte. styring og pedagogisk leiarskap skal i gode nettverk bidra til god læringsproduksjon. Dette vil bli det mest omfattande innsatsområde i planperioden. 5

6 Spørsmål F til Styring: 1. Korleis kan me på beste måte gje barn og unge eit godt læringsutbytte? 2. Kor viktig er det å gje alle elevar i kommunen tilnærma same tilbodet? 3. Korleis ta vare på arbeidstakarane i oppvekstsektoren? 4. Korleis skaffe godt kvalifiserte fagfolk? 5. Kva bør vere felles i oppvekstsektoren? 6. Korleis vidareutvikle det gode samarbeid mellom barnehage/skule og heimane? 8. Korleis vidareutvikle dei gode overgangane; frå barnehage til skule, frå skule til vidaregåande? 9. Korleis kan me nytte ressursane betre med tanke på læringsutbytte? 5.2 Tidleg innsats Kommunane i Vest Telemark har starta arbeidet å få ned tillmeldinger til PPT. Fyresdal kommune har utarbeida ein heilskapleg leseplan o- 16 år. Tanken er å hjelpe fleire barn tidleg i livsløpet med språkutvikling og sosial trening. I dag blir uforholdsmessig store ressursar nytta til spesialundervisning til eldre elevar. Spørsmål G Tidleg innsats: Korleis få til god samhandling mellom barnehagar, skular, PPT, helsestasjon, barnevern, Kultur, biblioteket(leseplan), andre? 5.3 Tilpassa opplæring Mange opplever eit sterkt teoripress i skulen. Andre går meir på tomgang og kan mangle dei store utfordringane. Spørsmål H til Tilpassa opplæring: Korleis lokalt skape eit tilbod der ALLE kan oppleve meistring og utvikling? 5.4 Psyko. sosialt læringsmiljø. Eit godt og inkluderande læringsmiljø bidrar til ein positiv læring og utvikling for det enkelte barn og skal samtidig sikre barnet ein kvardag som fremmer helse og trivsel. Med læringsmiljøet forståas dei miljømessige faktorane i barnehage/skule som har innflytelse på barnast sosiale og faglige læring samt barnets generelle situasjon i kvardagen. Desse faktorane er i hovudsak relatert til vennskap og deltaking i sosiale og faglige fellesskap, relasjonar til andre barn og vaksne. Både skule og barnehage har stort trykk på sosial kompetanse og vaksenrolla. Likevel har vi hatt ei negativ utvikling på resultata i elevundersøkinga. Spørsmål I til Psyko sosialt miljø: 1. kva miljømessige faktorar bør ein satse på å forsterke positivt? 2. korleis kan heimane og lokalsamfunnet være med og positivt forsterke arbeidet med dette? 6

7 5.5 Kultur formidling Kultur gir viktig næring. Spørsmål J til Kultur: Korleis kan me forsterke det gode kulturarbeidet i kommunen? 5.6 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er viktig for helsa og læringskapasiteten til kvar enkelt. Fysisk aktivitet er førebyggande helsearbeid og ei fornuftig investering. Spørsmål k til Fysisk aktivitet: På kva måte kan me stimulere til fysisk aktivitet hjå barn og unge? Til slutt: Spørsmål L: 1. Kva skal til for å lykkast innan våre seks innsatsområde? 2. Kva konsekvensar vil desse innsatsområda kunne ha for vidare arbeid med oppvekst i Fyresdal? 3. På kva måte kan organisering og struktur virke inn på læringsutbytte? 4. Anna? 6. Handlingsplan Med bakgrunn i dei innspela som kjem, vil prosjektgruppa utarbeide meir konkrete mål og lage ein handlingsplan. Denne blir lagt ut på høyring januar/februar 2012, før politisk handsaming i mai Lykke til med meiningsutveksling og gode drøftingar. Svarfrist for innspel er 15. september 2011 Innspel kan leverast/sendast kommunehuset, merket Oppvekstplan eller på mail torny.moripen@fyresdal.kommune.no 7