ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat

Transkript

1 ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat Møre og Romsdal fylkeskommune Att. Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Fylkeshuset 6404 MOLDE Saksnr Løpenr Dato 2014/ / MELDING OM VEDTAK UTVIKLINGSPLANAR FOR VIDAREGÅANDE SKULAR PÅ SØRE SUNNMØRE - HØYRINGSUTTALE 2 De får med dette melding om at det er gjort følgjande vedtak i sak PS 14/88 : Vedtak i Ulstein kommunestyre, : 1. Ulstein kommunestyre viser til vedtak og saksframlegg i Ulstein formannskap som målber kommunen sitt syn på utviklingsplanen for vidaregåande skular i vår region, slik denne er lagt fram i fase Ulstein kommune, som vertskommune for Ulstein vidaregåande skule, sluttar seg fullt ut til skuleigar sine konklusjonar i høyringsdokumentet fase 2, men med følgjande presiseringar: - Ulstein vidaregåande skule har sidan tidleg på 1980-talet vore ein kombinert skule med allmenne fag, idrettsfag og utvalde yrkesfag. Utdanningsprogrammet for skulen har vakse og utvikla seg i tråd med nasjonale, regionale og lokale mål og behov, med kunnskap om næringslivet i regionen sine behov og med kjennskap til elevar og foreldre sine ønskje og interesser. Gjennom dette samarbeidet og etter mål, føringar og styring frå skuleeigar, står Ulstein vidaregåande skule fram som ein velfungerande skule med eit breitt utdanningstilbod og eit godt læringsmiljø, frå den spede start med allmennfag i 1970-åra. - Yrkesfaga innan TIP (TAF) og Elektro har lange tradisjonar ved skulen og har utvikla seg i nært samarbeid med næringslivet lokalt og i regionen både når det gjeld kompetanse på lærarsida, lære- og lærlingplassar, og samarbeid kommune skule næringsliv. - Som det går fram av andre kjelder, har skulen stabile ressursar på lærarsida, god Postadresse: Informasjonen: postmottak@ulstein.kommune.no Org. nr: NO Postboks 143 Telefon (dir): marianne.hatloy@ulstein.kommune.no Bankgiro: Ulsteinvik

2 Side 2 av 7 tilgang på læreplassar, gode søkjartal og får til god gjennomføring. 3. Som det går fram av utgreiingsplanen og tilrådinga om skulestruktur og tilbodsstruktur, er faglege og saklege fakta og argument lagt til grunn for konklusjonane. Ulstein kommunestyre er kjend med kva slike institusjonar som Ulstein vidaregåande skule kan bety for eit lokalsamfunn i tillegg til den regionale dimensjonen, og kan forstå at det kan vere strid om lokalisering, skulelokalisering og utdanningsprogram. Kommunestyret føreset likevel at rådet som blir lagt fram for utdanningsutvalet og seinare dei øvste organa, er bygd på saklege og faglege fakta og vurderingar. Samla saksframstilling ligg ved. Med helsing Marianne Hatløy politisk sekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Kopi til: Ulstein v.g. skule v/rektor Margaret Alme

3 Side 3 av 7 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Einar Vik Arset Arkivsak: 2014/409 Løpenr.: 8987/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 14/88 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: UTVIKLINGSPLANAR FOR VIDAREGÅANDE SKULAR PÅ SØRE SUNNMØRE - HØYRINGSUTTALE 2 Vedtak i Ulstein kommunestyre, : 1. Ulstein kommunestyre viser til vedtak og saksframlegg i Ulstein formannskap som målber kommunen sitt syn på utviklingsplanen for vidaregåande skular i vår region, slik denne er lagt fram i fase Ulstein kommune, som vertskommune for Ulstein vidaregåande skule, sluttar seg fullt ut til skuleigar sine konklusjonar i høyringsdokumentet fase 2, men med følgjande presiseringar: - Ulstein vidaregåande skule har sidan tidleg på 1980-talet vore ein kombinert skule med allmenne fag, idrettsfag og utvalde yrkesfag. Utdanningsprogrammet for skulen har vakse og utvikla seg i tråd med nasjonale, regionale og lokale mål og behov, med kunnskap om næringslivet i regionen sine behov og med kjennskap til elevar og foreldre sine ønskje og interesser. Gjennom dette samarbeidet og etter mål, føringar og styring frå skuleeigar, står Ulstein vidaregåande skule fram som ein velfungerande skule med eit breitt utdanningstilbod og eit godt læringsmiljø, frå den spede start med allmennfag i 1970-åra. - Yrkesfaga innan TIP (TAF) og Elektro har lange tradisjonar ved skulen og har utvikla seg i nært samarbeid med næringslivet lokalt og i regionen både når det gjeld kompetanse på lærarsida, lære- og lærlingplassar, og samarbeid kommune skule næringsliv. - Som det går fram av andre kjelder, har skulen stabile ressursar på lærarsida, god tilgang på læreplassar, gode søkjartal og får til god gjennomføring.

4 Side 4 av 7 3. Som det går fram av utgreiingsplanen og tilrådinga om skulestruktur og tilbodsstruktur, er faglege og saklege fakta og argument lagt til grunn for konklusjonane. Ulstein kommunestyre er kjend med kva slike institusjonar som Ulstein vidaregåande skule kan bety for eit lokalsamfunn i tillegg til den regionale dimensjonen, og kan forstå at det kan vere strid om lokalisering, skulelokalisering og utdanningsprogram. Kommunestyret føreset likevel at rådet som blir lagt fram for utdanningsutvalet og seinare dei øvste organa, er bygd på saklege og faglege fakta og vurderingar. Handsaming: Tilrådinga frå Rådmannen vart vedteken med 25 mot 0 røyster. Tilråding frå Rådmannen: 1. Ulstein kommunestyre viser til vedtak og saksframlegg i Ulstein formannskap som målber kommunen sitt syn på utviklingsplanen for vidaregåande skular i vår region, slik denne er lagt fram i fase Ulstein kommune, som vertskommune for Ulstein vidaregåande skule, sluttar seg fullt ut til skuleigar sine konklusjonar i høyringsdokumentet fase 2, men med følgjande presiseringar: - Ulstein vidaregåande skule har sidan tidleg på 1980-talet vore ein kombinert skule med allmenne fag, idrettsfag og utvalde yrkesfag. Utdanningsprogrammet for skulen har vakse og utvikla seg i tråd med nasjonale, regionale og lokale mål og behov, med kunnskap om næringslivet i regionen sine behov og med kjennskap til elevar og foreldre sine ønskje og interesser. Gjennom dette samarbeidet og etter mål, føringar og styring frå skuleeigar, står Ulstein vidaregåande skule fram som ein velfungerande skule med eit breitt utdanningstilbod og eit godt læringsmiljø, frå den spede start med allmennfag i 1970-åra. - Yrkesfaga innan TIP (TAF) og Elektro har lange tradisjonar ved skulen og har utvikla seg i nært samarbeid med næringslivet lokalt og i regionen både når det gjeld kompetanse på lærarsida, lære- og lærlingplassar, og samarbeid kommune skule næringsliv. - Som det går fram av andre kjelder, har skulen stabile ressursar på lærarsida, god tilgang på læreplassar, gode søkjartal og får til god gjennomføring. 3. Som det går fram av utgreiingsplanen og tilrådinga om skulestruktur og tilbodsstruktur, er faglege og saklege fakta og argument lagt til grunn for konklusjonane. Ulstein kommunestyre er kjend med kva slike institusjonar som Ulstein vidaregåande skule kan bety for eit lokalsamfunn i tillegg til den regionale dimensjonen, og kan forstå at det kan vere strid om lokalisering, skulelokalisering og

5 Side 5 av 7 utdanningsprogram. Kommunestyret føreset likevel at rådet som blir lagt fram for utdanningsutvalet og seinare dei øvste organa, er bygd på saklege og faglege fakta og vurderingar.

6 Side 6 av 7 Saksfakta: Vedlegg: 1 Utviklingsplanar for vidaregåande skular på Søre Sunnmøre - høyringsdokument 2 frå MR fylke 2 Utviklingsplanar for vidaregåande skular på Søre Sunnmøre - høyringsuttale frå Ulstein vgs Saksframlegg: Møre og Romsdal fylkeskommune har som skuleeigar for dei vidaregåande skulane teke fatt på eit strukturarbeid som er tenkt å legge premissane for dei langsiktige vegval ein står overfor i høve tilbod og bygningsmasse. Det er primært dei vidaregåande skulane som er høyringspartar, men dei vegval ein skal gjere i tida som kjem, vil potensielt kunne ha store konsekvensar for lokalsamfunna, så ein uttale frå kommunen er relevant, spesielt no i 2. høyringsrunde. Kommunen har stor forståing for behovet skuleeigar har for å avklare større strukturspørsmål på utdanningsområdet. Fylkeskommunen står overfor gigantinvesteringar i nær framtid, samtidig som regionen veks tettare saman både i høve næringsliv og sysselsetting, bu- og arbeidsmarknadsutvikling, infrastruktur, m.m. Det er ikkje samordna nokon felles uttale frå kommunane i regionen, og Ulstein kommune sin uttale er dermed primært basert på lokale prioriteringar. Utdanningsavdelinga har utforma ein solid utviklingsplan, og denne er spissa noko til høyring nr 2. Ein vert oppmoda om å konsentrere høyringsuttalane omkring - Alternativa for framtidig skulestruktur på Søre Sunnmøre - Lokalisering av studieprogram og programområde - Innspel til argumentasjonen i høve tomtealternativ, trafikk/busstilhøve, bygningsmasse Ulstein vidaregåande skule har vore satsa på av fylkeskommunen i mange år, og skulen har hatt gode søkjartal og bra resultat. Det er relativt få elevar som sluttar og fell utanfor, og skulen har så langt kommunen forstår eit bra samarbeid med lokalt næringsliv, spesielt industrien. Ein har til dømes evna å skaffe nok læreplassar både innanfor TAF og Elektro. Det er i tillegg på trappene eit innføringstilbod for dei mange elevane frå utlandet som manglar grunnleggande norsk, engelsk og samfunnsforståing. Ny idrettshall er ferdig til hausten og det er kome fortgang i arbeidet med betre trafikale forhold. Vurderingar og konklusjon: Ulstein vidaregåande skule har i dag hovudvekt på studiespesialiserande tilbod, men også elektrofaget er godt utvikla og forankra sidan etableringa tidleg på 80-talet. I tillegg har idrettslinja vore svært populær, og ikkje minst det yrkestilpassa TAF-tilbodet frå slutten av 90-talet, med tett samarbeid med næringslivet i området. God samhandling mellom elektrolinja, TAF-tilbodet og det realfaglege miljøet ved skulen, er ein viktig føresetnad for god kvalitet i opplæringa, og bidreg til å gje relevant kompetanse til elevane i høve behova i næringslivet. Skulen har sjølv levert ein grundig og god uttale til fase 2.

7 Side 7 av 7 Den nye Ulsteinhallen står ferdig i slutten av 2014, og bør gjere det både enklare og rimelegare for skuleeigar å satse vidare på utvikling av skulen. Det er gode arealmessige mulegheiter ved skuleområdet, der MR fylke er eigar, og areal utover dette er avsett til offentlege formål i kommuneplanens arealdel, med kommunen som eigar av større deler av arealet. Den trafikale situasjonen i skulen sitt nærområde vert å rydde opp i, både i høve parkering og busstrafikkavvikling i løpet av rimeleg tid, i samarbeid mellom kommunen, og skuleeigar. Reguleringsplanarbeid er igongsett med hovudfokus på rundkøyringsløysing. Dette vil gje god trafikal fleksibilitet. Vurderingar og konklusjon: Det synest vere nødvendig å uttale i tydelege ordelag at tilbodet ikkje skal svekkast lokalt, jf. tilrådinga Einar Vik Arset rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.