ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE

Transkript

1 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling av sosial kompetanse c. Utvikling av kulturell kompetanse og forståing. 2) Barna/elevane har gode grunnleggjande ferdigheitar som gjer dei rusta for vidare utdanning og yrkesliv 3) Med utgangspunkt i systematisk kartlegging av barna/elevane si læring og utvikling vert det tidleg sett i verk tilpassa hjelp til dei som treng det. Indikatorar: Nasjonale prøvar, kartleggingsprøvar, eksamen, standpunktkarakter (gj.snitt), gjennomføring av vgo. SMIB ART. Planar, tid og arenaer for kulturelt arbeid og estetisk oppleving. Utviklingssteg 1-16 år, MIO (matematikk) og SMIB (sosial meistring) og andre system for observasjon. Auka tid og ressursinnsats for dei yngste barna/elevane Mengda av PPT sitt sakunnearbeid for elevar på mellom- og ungdomstrinnet vert redusert

2 Resultat/målsetjing : Målområde Fag/tema Resultatmål 1a Fagleg nivå Matematikk: 1. Resultat på nasjonale prøver, barnesteget: a) Ønska Snitt : 2,1 Resultat: 2,0 b) Mindre enn 20 % av elevane på meistringsnivå 1. Resultat: 21,6% Kartleggingsprøvane elles viser og ein gradvis auke i score. Norsk: 2. Resultat på nasjonale prøver, barnesteget: a) Ønska Snitt: 2,0 Resultat: 1,9 b) Mindre enn 25 % av elevane på meistringsnivå 1. Resultat: 38 % Kartleggingsprøvane elles viser tydeleg framgang. 1b Sosial kompetanse 1c Kulturell komeptanse Engelsk: Nasjonal Brukarundersøking 3. Resultat på nasjonale prøve, barnesteget: a) Ønska Snitt: 2,1 Resultat: 2,1 b) Mindre enn 20% av elevane på nivå 1. Resultat: 31% Dialog/medverknad: Ønska snitt: 4,2 av 5 Resultat: 4,3 av 5 Trivsel/ handtering av mobbing: Ønska snitt: 4,0 av 5 Resultat: 4,2 av 5 Årshjulet i sosial kompetanse Resultat: Gjennomført på alle trinn 1. Skulen har ein plan for kulturelt arbeid Resultat: Planen er gjennomført 2. Alle elevar deltek kvar år på min. 4 kulturarrangement (konsert, utstillingar) Resultat: Dette er gjennomført 3. Tidleg innsats Skulen arbeider aktivt i for å redusera antal elevar som i faga norsk, matematikk og engelsk kjem i meistringsnivå 1. Tidleg hjelp er god hjelp! Tiltak: Leseveiledning, eit ekstra støt Foreldre vert gjort ansvarleg i større grad Meir fagleg rettleiing til foreldre Resultat: Planen vår er gjennomført 2

3 Kommentarar: Prinsipp 1. 1.a) og 2 Høgst fagleg nivå og grunnleggjande ferdigheitar Viser til resultat og målsetjing for på side 2. I faga matematikk og engelsk har vi fått nokonlunde det snittet vi sette oss som mål, men vi oppnådde ikkje så høg skåre i lesing som vi hadde trudd og håpa på. Det kan sjå ut for at vi er gode til å utfordra flinke elevar. Vi får mange fleire i nivå 3 enn tidlegare år. Vi har framleis litt igjen på å greia og minska talet på elevar som kjem i nivå 1 i lesing og engelsk. Vi kjenner vi er på rett veg. Skulen vår legg stor vekt på tilpassa opplæring. Elevane får oppgåver som gjer at dei opplever meistring, samstundes som vi utfordrar dei og sett krav til dei. Vi har utarbeidd stigar i basisfaga der elevane tek steg for steg. I elevsamtalen kvar fjortande dag er elevane med og vurderer eigen ståstad, og dei får tilbakemeldingar på arbeidet sitt samt framovermeldingar frå læraren sin. Vi har og så vidt kome i gang med Soling av elevane i samband med lesinga. Elles har vi i fagplanane inneverande skuleår arbeidd med å sikra at det vert arbeidd med grunnleggjande ferdigheter i alle fag og då særleg i munnlege fag. Vidare arbeid i Halda læringstrykket oppe i basisfaga og halda fram som i Vi vil i år og fortsetja med å ha fokus på munnlege fag og slik betra elevane sin munnlege kompetanse. Vi vil og utvikla vidare kulturen på skulen i samband med å tenkja lesing og grunnleggjande ferdigheter i alle fag. Her har vi eit utviklingspotensiale særleg når det gjeld skriving. Det som har vore bra i Gjennom heile året har vi hatt godt læringstrykk med særskild vekt på lesing. Elevane får i stor grad lesa tilpassa tekstar i både norsk og engelsk Vi har vorte flinkare på å ha varierande arbeidsmåtar gjennom arbeidsstasjonane våre. Foreldre og elevar er aktivt med i elevane sin læringsprosess. Dette særskild gjennom utfylling av periodemålarka og deltaking i vurderingsarbeidet. ( Elevsamtalen) Resultat på kartleggingar viser at vi er på rett veg Personalet har hatt gode prosessar i samband med implementering av VFL i klasserommet Vurderingsstigane våre i norsk, matematikk, engelsk og munnleg ferdighet har vore gode verkty i samband med tilbakemelding om fagleg ståstad. Dei har vore nyttige og konkrete i dialogen med både elevar og foreldre. Dei hjelper oss og til å halda fokuset på tilpassa undervisning. 3

4 Læringsboka til eleven er eit godt verkty og blir brukt aktivt i elevsamtalar. Gjennom elevsamtalen kvar fjortande dag vert elevane utfordra til refleksjon over eiga utvikling og læring. 1.b Sosial kompetanse Alle trinn arbeider med tema innanfor sosial kompetanse gjennom heile året. Skulen har laga eit årshjul der ein trener og vektlegg ein sosial ferdigheit kvar månad på alle trinn. Dette har fungert bra. Elles har vi kutta ut ART grupper grunna lite resursar. Elevane har eigne sosiale mål på periodemålarka og desse vert fylgt opp av lærar og foreldre gjennom heile arbeidsperioden. Vigrestad skule har ein tiltaksplan mot mobbing. I har det og vorte gjort eitt enkelt vedtak der denne planen vart sett i gang. I dette tilfellet fekk vi gjera oss erfaring på at tiltaksplanen mot mobbing fungerer i praksis. Brukarundersøkinga vår viser gode tal når det gjeld spørsmål om elevmedverknad, trivsel, og handtering av mobbing blant elevane. Sjå s c Kulturell kompetanse Gjennom den kulturelle skulesekken fekk elevane gode og varierte tilbod i Vigrestad skule har utanom dette sin eigen plan for kulturelle tilbod på dei ulike trinn. Denne planen har vorte gjennomført i og inneheld opplegg i samband med: Forestillingar og opptrinn for foreldre og i nærmiljøet m.m. besøk på Kviagarden, Ishallen, ekskursjonar m.m. 3. Tidleg innsats Vi vil halda fram med tidlege tiltak og systematisk arbeid i form av lese veiledning for elevar som slit. Mentor i norsk vil halda fram med å «kursa «personalet, både lærarar og assistentar/fagpersonar. Dette for at vi skal kunna utnytta resursane betre og slik nytta ledige stunder til styrking av lesesvake elevar. PRINSIPP 2 Læringsmiljø og læremiddel støttar læring og meistring 1) Barna/elevane er trygge, motiverte og arbeider godt 2) Barnehagen/skulen er prega av trivsel, ro og orden 3) Barna/elevane får tilpassa opplæring. 4) Barna/elevane vert involvert i eiga læring, og får god og relevant tilbakemelding på arbeidet sitt. 4

5 Indikatorar: Resultat frå elev-, lærar- og foreldreundersøkinga Skulane bruker aktivt prinsipp og metodikk knytta til «vurdering for læring» Resultat/målseting: Brukarundersøkinga viser gode tal på spørsmål som omhandlar læringsmiljøet Ro og orden, resultat; 4,3 av 5 målsetjing: 4,2 Trivsel, resultat: 4,4 av 5 målsetjing 4,6 Tilpassa opplæring/ oppfylgjing, resultat: 4,5 av 5 målsetjing: 4,5 Kommentarar: til Prinsipp 2. Vi har dei siste åra arbeidd mykje med å skapa god struktur, ro og orden i læringsareala. Personalet har tett samarbeid om oppfølging og konsekvensar i samband med elev adferd og brot på klassereglar. Personalet har i stor grad lukkast med å få felles forståing for kva tilpassa opplæring er og kva konsekvensar det får for opplegget i dei ulike fag. Elevane får vera med å setja opp kriterium for god framferd og orden samt kriterium for eit godt arbeid innan ulike fagområde. Dette gjer dei meir delaktige, og det verkar som om det betyr noko for motivasjon og trivsel. Inneverande år har alle trinn halde fram med å øva elevane i å vera kvarandre sine «lærevenner.» Både elevar og lærarar gir tilbakemeldingar på at dette fungerer svært bra og at «læring i felleskap» er meir motiverande enn individuelt arbeid.vi får såleis ein meir elevaktive skule. Gjennom stasjonsundervisninga vår får vi inn ganske bra variasjon på arbeidsmåtar, og det er tydeleg at elevane trivst med denne arbeidsmåten. Lærarstyrt stasjon gir gode mulegheter til å fylgja opp kvar einskild elev med tilpassa oppgåver. Gjennom elevsamtalen og periodemålarka får elevane god regelmessig tilbakemelding på innsats og mål oppnåing i dei ulike fag. Dei opplever og under samtalen å vera aktivt med i vurderinga av eiga læring. Vidare arbeid i Halda fram med det arbeidet som vi har starta opp: Oppretthalda «Standardar på Vigrestad skule» 5

6 PRINSIPP 3 Samarbeidet mellom heim og barnehage/skule støttar opp under læring og utvikling 1. Foreldra/dei føresette opplever god kommunikasjon og samarbeid med barnehagen/skulen 2. Overgangssamtalen er formalisert og tek utgangspunkt i barnet/eleven som «robust og lærande» 3. Forventingsdokumentet vert brukt aktivt av alle tilsette og alle foreldra/føresette og har fokus på læring og utvikling Indikatorar: Foreldra/føresette kvitterer kvar haust på at dei har kjennskap til forventningsdokumentet. Dokumentet vert kvar år drøfta i SU. Overgangssamtalen for kvart einskild barn/elev er godt dokumentert etter fast mal Det er godt frammøte på foreldremøta. Resultat/målsetjing: Den nasjonale foreldreundersøkinga Kommentarar: Den nasjonale foreldreundersøkinga vart ikkje gjennomført dette skuleåret. Målsetjinga var at minst 80% av foreldre skulle delta og at vi skulle få ein score på 4,3 av 5 på spørsmål som omhandlar heim skule Forventningsdokumentet vårt vert sendt heim til alle heimane kvar haust, og foreldre skriv under at dei har lese det og er kjent med det som står der. Forventningsdokumtet vert teke opp og drøfta i FAU/SU årleg. Forventningsdokumentet vert og teke opp på foreldremøtet om hausten, og det vert gjennomgått med personalet ved oppstarten av kvart nytt skuleår. Samarbeid heim skule Overgangssamtalane, 5 åringane 1. klasse og 4. klasse 5. klasse vert gjennomført og dokumentert etter oppsett mal.( Robust og lærande) Elevsamtalane, er sentrale sett i forhold til VFL metodikk og hjelper oss til å fylgja opp eleven si læring og utvikling. Her kan vi nemne målarka for kvar to veker som foreldre går gjennom saman med eleven sin i forkant av arbeidsperioden og som vert vurdert saman med kontaktlærar i etterkant i elevsamtalen. Foreldre er invitert å delta i elevsamtalen og. det vert alltid sendt heim referat frå samtalen. 6

7 Foreldra kan slik greia å fylgja godt med i læringsprosessen sjølv om dei ikkje kan møta opp på alle elevsamtalane. Elevane har hatt om lag 15 slike samtalar i løpet av Utviklingssamtalane:Vi har gode innarbeidde rutinar for utviklingssamtalen. Dette skuleåret har vi nytta det nye reviderte skjemaet vårt som vert sendt ut til heimen i forkant av samtalen. Elevar og foreldre er slik godt forberedt, og i løpet av utviklingssamtalen får elevane ei vurdering på grad av måloppnåing på kompetansemåla i faga. Dette ved hjelp av vurderingsstigane vi har laga. Vi har to slike samtalar i løpet av skuleåret, haust og vår. Etter vedtak i SU vert desse to utviklingsamtalane sett på som eleven si halvårs og heilårsvurdering. Vidare arbeid: Vi håper å kunna setja meir fokus på foreldreveiledning. Dette i samband med t.d. lesesvake elevar. Vi vil halda fram med å tilby foreldre Aski Raski programmet slik at dei kan hjelpa eleven sin heime. Aski Raski er eit leseprogram som krev ein til ein, og ofte er det ikkje ressursar nok til å greia trena nok på dette leseopplegget i skuletida. PRINSIPP 4 Dei tilsette har rett kompetanse og er tydelege læringsleiarar 1. Lærarane/pedagogane har god fagleg og didaktisk kompetanse, samt gode relasjonar til barna/elevane og er tydelege leiarar. 2. Dei tilsette har ein kompetanseplan som syner satsingsområda (institusjonen og kommunen) og den einskilde sine behov. Indikatorar: Relevante spørsmål frå elev-, lærar- og foreldreundersøkinga Alle barnehagane/skulane lager ein årleg kompetanseplan i samsvar med eigne behov og kommunale prioriterin Resultat/målsetjing: Vi har laga eit spørsmålskjema til elevane som dei svarer på etter kvar periode med «skulevandring.» Dei svarer då på relevante spørsmål som omhandler relasjon til lærarane sine og læringsmiljøet elles. Denne undersøkinga viser gode resultat. Det same gjer den nasjonale foreldreundersøkinga på spørsmål som omhandlar undervisning, læringsmiljø og relasjonar til lærarane. Kompetanseplanen 7

8 Alle tilsette har hatt ein kompetansehevingsplan i som har vorte gjennomført, 150t for lærarane og 100t for assistentane. Alle tilsette har og ein arbeidsplan som syner tid til kompetanseheving og prioriteringar av bunden tid. Kompetansehevingsplanen til dei tilsette har vore i tråd med satsingane våre og kommunen sine. Vi har hatt felles tid på partals onsdagar frå kl gjennom heile året der vi arbeider saman med satsingane våre, og der dei tilsette i stor grad får delta i eit godt lærings felleskap. Somme gonger kan denne økta utvidast til kl og lenger. Dette særskild når vi har foredragshaldar utanfrå. Vidare arbeid i Halda fram med arbeidet som er i gang. PRINSIPP 5 Barnehagane, skulane, kulturskulen og vaksenopplæringa er lærande organisasjonar 1. Barnehagane og skulane brukar aktivt eit system for vurdering, refleksjon og forbetring av eigen praksis. 2. På alle skulane er det eit system for skulevandring Indikatorar: Personalet opplever at dei er ein del av ein lærande organisasjon. Alle lærarane vert observert (jfr skulevandring) minst to periodar pr år. Det vert sett av tid i kompetanseplanen til erfaringsdeling og refleksjon/ettertanke over faglige tema. Skulane har aktive fora for fagleg og pedagogisk utviklingsarbeid (arbeidslag og faggrupper). Barnehagane/skulane har gode system for vurdering og arkivering av planar og pedagogiske opplegg. Mentorordninga fungerer som system for erfaringsdeling Resultat/målsetjing: Dette har vi gjort/ fått rutinar på: Erfaringsdeling/ kollegaveiledning i fellestida på onsdagar Tid til refleksjon over eigen praksis på trinn og lag i teamtida tysdagar og torsdagar Personalet har utarbeidd kriterium for god klasseleiing, god undervisning, god relasjonskompetanse og god fagdidaktisk kompetanse. Dette har og vore tema i fellestida vår, 8

9 samt vi har prøvt å halda trykket på vidare arbeid med «Vurdering for læring» i klasserommet. Vi har hatt gode prosessar der pedagogane hjelper kvarandre til å verta tydelege og gode klasseleiarar, og der dei gir kvarandre innspel og tilbakemeldingar på planarbeid, undervisning og arbeidsmåtar. Mentorane har eit ekstra ansvar for å dra i trådane og halda trykket oppe i samband med satsingane våre. Eg som rektor har hatt ein periode «skulevandring» både haust og vår. Eg har då kunna gje tilbakemeldingar og framovermeldingar i samband med oppsette kriterium. Rektor og lærar har slik kunna reflektera litt saman over resultat og ambisjonar. Det vert opplevt som nyttig tidsbruk av begge partar. Elles kan eg nemne at vi gjennomfører: - Trinnmøte med rektor, fire gonger i året - Medarbeidarsamtalar med rektor, minst to i året Vidare arbeid i Halda fram med arbeidet som er i gang. Det vert spanande å halda fram med samarbeidet i nettverksgruppene for Jærskulen. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Rektor 9