SAKSFRAMLEGG. Utvikling av Sogn Frisklivssentral, etablering av lærings- og meistringssenter.

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Britt Veum Hauge Arkivsaksnr.: 13/830 Arkiv: G10 Utvikling av Sogn Frisklivssentral, etablering av lærings- og meistringssenter. Tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Luster kommune held fram samarbeidet med Leikanger og Sogndal omkring Sogn frisklivssentral. 2. Kommunestyret sluttar seg til at Sogn frisklivssentral vert vidareutvikla til eit læringsog meistringssenter for kommunane Leikanger, Sogndal og Luster. Nytt namn vert Sogn frisklivs- og meistringssenter.(sogn FMS) Samarbeidsavtalen kommunane har i dag i høve frisklivssentralen vert revidert til og å omfatte lærings- og meistringstilbod. Aktivitet og kurstilbod vil føregå i alle 3 kommunane. 3. Ut året 2015 vert drifta av lærings- og meistringstilbodet finansiert av prosjektmidlar. Frå 2016 blir ein stillingsprosent på inntil 30% lagt inn i budsjettet for Sogn FMS. Drifta frå 2016 vert fordelt i samsvar med gjeldande avtale. (Luster 42,5%, Sogndal 42,5% og Leikanger 15%. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja

2 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: -Rapport: Sogn frisklivs- og meistringssenter -Gjeldande avtale: Sogn frisklivssentral felles frisklivssentral for kommunane Leikanger, Luster og Sogndal Uprenta vedlegg: -Lov om folkehelsearbeid -Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester -Meld. St. 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) -Heimesida til samarbeidsprosjektet folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn. Samandrag: Styringsgruppa i det regionale folkehelseprosjektet tilrår å vidareutvikle Sogn frisklivssentral til og å bli lærings- og meistringssenter. Lærings- og meistringssenter er eit viktig tilbod i helse- og omsorgstenesta. Her blir deltakarar styrka i å meistre kvardagen, til å førebyggje sjukdom og til å halde sjukdomsutvikling i sjakk. Deltakar får inspirasjon, motivasjon og opplæring som er nyttig og nødvendig for å leve eit godt liv. Dette vil redusere behovet for kontakt med helsetenesta og tal sjukehusinnleggingar går ned. Det er bra både for den enkelte, for helsetenesta og for kommuneøkonomien. Utvikling av eit lærings- og meistringstilbod er utgreidd innfor det interkommunale samarbeidsprosjektet folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn. I lærings- og meistringssenteret sin ideologi er det eit krav at fagfolk skal bidra som del av sitt virke med faginnlegg. For å få dette til mellom 3 kommunar tilrår rådmannen god involvering av aktuelle tenesteområde og at det blir utarbeida prosedyrar for samarbeid. Ein frisklivssentral og eit kommunalt lærings- og meistringssenter sine oppgåver bør bli sett i samanheng. Det er likevel ein noko ulik arbeidsmetode og for å synleggjere dette tilrår styringsgruppa/rådmannen at Sogn frisklivssentral får endra namn til Sogn frisklivs- og meistringssenter. Kurs og aktivitetstilbod vil gå føre seg i alle dei 3 kommunane. Bakgrunn: Sogn frisklivssentral/folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn (FFHIS) Som eit resultat av det interkommunale prosjektet Folkehelse og førebyggjande helsearbeid i Sogn (FFHIS) vart Sogn frisklivssentral formelt opna 22. mars Det er den fyste interkommunale frisklivssentralen i Sogn og Fjordane. Det var lagt opp til ei utprøvingstid av Sogn frisklivssentral på 2 år, og det er 2 kontordagar i Luster og 3 i Sogndal. Frisklivssentralen fekk 47 tilvisingar i Luster i Tilvisingar kjem frå fastlege, NAV og fysioterapeutar. I tillegg til helsesamtalar med motiverande intervju teknikk og treningsgrupper, arrangera frisklivssentralen kurs i røykeslutt og bra mat kurs. Det har vore stor pågang og venteliste på bra mat kurset. Det er etablert eit godt samarbeid mellom frisklivssentralen og eininga helse i Luster. Ved å vidareføre frisklivssentral til å bli ein del av Sogn Frisklivs- og Meistringssenter har ein store utviklingsmoglegheitar. Hausten 2013 mottok FFHIS midlar frå Helsedirektorat og fylkesmannen for å vidareutvike frisklivssentralen til og å bli lærings- og meistringssenter for enkelte grupper. To interkommunale arbeidsgrupper vart etablert; psykisk helse og helsestasjon- /skulehelsetenesta.

3 Arbeidsgruppene er nå ferdig med sitt arbeid og har lagt fram ein rapport med tilråding: Interkommunalt lærings- og meistringstilbod: Sogn frisklivs- og meistringssenter(vedlagd). Rapporten tek føre seg tilråding frå arbeidsgruppene, lovgrunnlag og presentasjon av arbeidsmetoden og verdigrunnlaget til eit lærings- og meistringssenter. Undervegs i arbeidet har det vore godt samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane, tannhelsetenesta og læringsog meistringssenteret i Helse Førde. Organisering av Sogn FMS Kommunane Leikanger, Luster og Sogndal er deltakarar i samarbeidet. Samarbeidet blir organisert som eit administrativt vertskommunesamarbeid i samsvar med 28b i kommunelova. Sogndal kommune er vertskommune (jf. gjeldande avtale: Sogn frisklivssentral vedlegg. Organisering og oppgåvefordeling: Frisklivssentralar og kommunale lærings- og meistringssenter heng nært saman når det gjeld innhald og målgruppe. Det finnes ingen fasit for korleis tenesta skal organiserast i dei ulike kommunane eller i samarbeid mellom kommunane, spesialisthelstenesta og andre sektorar. Geografiske omsyn, helseutfordringar og eksisterande tilbod vil påverke val av modell. Helsedirektoratet seier følgjande om ein mogleg oppgåvefordeling: Lærings- og meistringssenter i helseforetak: Oppfølging av pasienter som er innlagt, eller til utredning på sykehus, samt deres pårørende. Intensive, kortvarige kurs. Henvise pasienter som trenger lengre oppfølging, til lærings- og mestringstilbud og frisklivssentraler i kommunene. Samarbeide med kommunale lærings- og mestringstilbud og frisklivssentraler om kompetanse. Tilby hjelp til å planlegge og holde kurs. Samarbeide med frisklivssentralene og kommunale lærings- og mestringstilbud om oppfølging av store diagnosegrupper som overevekt/fedme, diabetes, KOLS og psykiske lidelser. Lærings- og meistringstilbod i kommunane: Tilbud til store diagnosegrupper, som diabetes, overvekt/fedme, KOLS, angst og depresjon, muskel- og skjelettlidelser, rusproblematikk og tilstander som smerte og stress samt deres pårørende. Kurs i å lære å mestre egen sykdom/ tilstand. Tilbud der folk bor og lever kan knyttes opp mot daglig aktivitet og nettverk. Oppfølging kan gå over lengre tid enn lærings- og mestringstilbudene i Helseforetakene. Samarbeid med frivillige organisasjoner for varige bruker-nettverk. Samarbeid med frisklivssentraler om praktisk hjelp til å endre levevaner. Frisklivssentralar: Skal primært gi tilbud om hjelp til endring av levevaner hvordan få til dette i praksis og skape mestringsopplevelser. Gir individuelle motivasjonssamtaler, gruppetilbudene er sammensatt på tvers av diagnoser. Ikke sykdomsfokus. Gir oppfølging over tid, gjerne 3-måneders sykluser.

4 Samarbeid med lærings- og meistringssenter i helseforetakene og kommunale læringsog mestringstilbud om hjelp til endring av levevaner for de diagnosegrupper som har helsemessig behov for dette. Samarbeid med frivillige organisasjoner og private aktører om nettverk og varige aktivitets-tilbud å delta i. Kommunane skal i følgje Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. fremje helse og førebyggje sjukdom, skade og sosiale problem samt tilrettelegge for meistring i helse- og omsorgstenesta. St. meld. Nr. 47, Samhandlingsreformen fokusera på tidleg intervensjon og førebygging framfor reparering. «Helsetjenesten har stort fokus på behandling av sykdommer og senkomplikasjoner, framfor tilbod innrettet på å mestre og redusere sykdomsutvikling»(st. meld. 47). I Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) blir kommunale lærings- og meistringssenter omtala. Helse og omsorgstjenesteloven og Lov om folkehelsearbeid trådde i kraft 1. januar Begge lovene gjev kommunane initiativ til å etablere helsefremmande og førebyggjande tiltak for befolkninga. Lærings- og meistringstilbod blir trekt fram som gode tilbod for å sikre meir tidleg intervensjon mot sjukdomsutvikling. Spesialisthelsetenesta skal fortsatt ha lærings- og meistringstilbod som eit av deira lovpålagde oppgåver. Lærings- og meistringssenteret arbeider med å utvikle læringstilbod for og på tvers av ulike diagnosar. Ein viktig del er å stimulera til samarbeid mellom brukarar, kommunehelsetenesta og sjukehus og å bidra til at fagfolk blir betre pedagogar. Tilbodet skal sikra tidleg intervensjon mot sjukdomsutvikling og skal ha fokus på at pasientar, og pårørande skal få informasjon, kunnskap og verktøy til å handtere ei helseutfordring. Vurdering: Samhandlingsreforma set krav til kommunane og dei kommunale tenesteområda. For å møte desse krava er det etter rådmannen si vurdering rett å vidareutvikle Sogn frisklivssentral til og å bli lærings- og meistringssenter. Føringar om brukarmedverknad blir godt ivareteke i eit lærings- og meistringstilbod då det er eit krav i modellen at brukarrepresentant skal vere med i planlegging, gjennomføring og evaluering av tilbodet. Det er mange moglegheita knytt til eit interkommunalt lærings- og meistringssenter i Leikanger, Sogndal og Luster. Det er fleire grupper og tiltak vi kan samarbeide om. Kommunane i seg sjølv er ofte for små til at vi får ei optimal gruppe med tal deltakarar, samansetning, nettverksbygging, unngå stigmatisering m.m. Ved eit samarbeid med desse kommunane vil vi ha eit befolkningsgrunnlag på om lag som blir vurdert som eit godt grunnlag for å kunne gje eit differensiert tilbod. Lærings- og meistringssenteret vil koordinere tilbodet. Senteret vil nytte kompetanse og ressursar i dei tre kommunane og ein vil med dette også kunne inspirere og lære av kvarandre. Det er ein noko anna arbeidsmetode enn ein frisklivssentral. For å synleggjere og tydeleggjere dette er det etter rådmannen si vurdering rett å endre namn til Sogn frisklivs- og meistringssenter. Eit interkommunalt ressurssenter er ein kostnadseffektiv måte å tilby kunnskapsbaserte tilbod. Lokale behov må vere førande for utviklinga og tilbodet skal bygge på lokal fagkompetanse, kompetanse på livsstilssjukdommar, endring av levevaner og helsepedagogikk inklusiv motiverande intervju. Senteret sitt tilbod skal vere ein del av det førebyggjande og helsefremmande arbeidet i kommunane. Ein positiv effekt av tilbodet er at behovet for oppfølging frå helsepersonell blir mindre. Pasientane vil klare å meistre kvardagen betre og gjennom det førebyggje tilbakefall eller utvikling av sjukdom. Dette vil redusere behovet for kontakt med helsetenesta og tal

5 sjukehusinnleggingar går ned. Det er bra både for den enkelte, for helsetenesta og for kommuneøkonomien. Frisklivssentral og Læring / Meistringstilbod blir viktigare i tida framover pga. endra sjukdomsbilete med større innslag av kroniske sjukdommar og livsstilssjukdommar. Endra demografi vil gje fleire brukarar og færre hender i helsevesenet. Evaluering i mange år har viste at det er tre ting som er viktig for å handtere ei helseutfordring på ein god måte: å møte andre i same situasjon, å dele erfaringar, å stille og høyre andre sine spørsmål til fagfolk og erfarne brukarar. Rådmannen vurdera at sjølve gruppeprosessen som eit lærings- og meistringssenter legg opp til imøtekjem dette. Luster kommune har i mange år hatt tilbod om KID kurs (kurs i meistring av depresjon), og kommunen har fagfolk som har erfaring med gjennomføring av tilbodet. Dette tilbodet vil nå gå ut til alle 3 kommunar. Som ei forlenging av eit kurs kan ein ved ei optimal gruppe få i gang sjølvhjelpsgrupper, noko som er tilrådd å få i gang i kommunane. Å utvikle eit lærings- og meistringstilbod krev integrering i fagmiljøet i kommunane. For å få dette til, er det viktig med god prosessarbeid i aktuelle tenesteeiningar. I forbindelse med dette er det viktig å utarbeida skriftlege rutinar for å sikre samarbeidet. I utprøvingsfase vil kommunane nytta prosjektmidlar FFHIS har motteke frå Helsedirektorat og fylkesmann det fyste 1,5 året, dvs ut I denne perioden vert det tilsette ein medarbeidar i Sogn FMS i 40% stilling som koordinator. Frå 2016 blir ein stillingsprosent på inntil 30 % lagt inn i budsjettet for Sogn FMS. Drift frå 2016 blir fordelt mellom kommunane som i noverande avtale om Sogn frisklivsentral.(sogndal 42,5%, Luster 42,5% og Leikanger 15%.) Samarbeidsavtalen vert revidert med namneendring og inkludering av lærings- og meistringsoppgåvene. I tidlegare vedtak har Luster kommune lagt til grunn ei prøvetid på to år for Sogn Frisklivssentral fram til mars Erfaringane frå samarbeidet er gode, erfaringane med tilbodet er godt og rådmann vil tilrå at ein byggjer vidare på og utviklar dette arbeidet. Ei utviding med lærings- og meistringstilbod skapar større breidde med ein naturleg samanheng mellom tilboda. Denne delen av folkehelsearbeidet er eit satsingsområde der kommunane i samarbeidet har kome godt i gang og det me har fått til vert lagt merke til. Saka har og vore lagt fram i fellesmøte mellom råda i kommunen og det kjem og derifrå meldingar om at dette er eit positivt tilbod som er viktig å satse på. Med utgangspunkt i denne saka og utgreiingane her så ser ikkje rådmann behovet for å gjere ei ny evaluering av tilbodet på nyåret. Tilbodet vil verte vidareført i samsvar med revidert samarbeidsavtale og intensjonane i denne saka. Dato: Jarle Skartun rådmann Særutskrift skal sendast: m/kopi til:... Sett inn saksutredningen over denne linja

6