Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Transkript

1 Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet

2 Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv. Gjeldande frå 1. juli (Ot.prp. Nr ) Kva og korleis. Ny folkehelselov: Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Gjeldande frå 1. jan (Ot.prp.nr. 73 ( ) Samhandlingsreformen (St. meld. nr. 47) Lansert i juni Revisjon av kommunehelsetjenesteloven kobla til samhandlingsreformen.

3 Korleis gripe tak i folkehelse og plan? Eitt utgangspunkt for folkehelsearbeidet kan vere: Livsstilssjukdommar som For lite fysisk aktivitet Eit kosthold med for mykje sukker og feitt for lite frukt og grønt Tobakksbruk Rusmiddelmisbruk Psykiske problem og lidingar

4 Eit breiare perspektiv påp folke helsearbeidet (St. meld 20) Auka fokus påp dei bakenforliggande faktorane som Inntekt Utdanning Oppvekst arbeid

5 Årsakskjeden Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid Adferd - tobakk, fysisk inaktivitet og ernæring - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorer -blodtrykk - kolesterol -KMI. Sykdom/ død

6 Ny planlov Paradigmeskifte i norsk planlegging samfunnsplanlegging. Er mykje tydlegare enn den gamle lova påp det helsefremjande arbeidet. Ny formålparagraf Eigen paragraf om at plan skal fremje helse og motvirke sosiale helseulikheter Kommuneplanen sin samfunnsdel Klarare på helse i KU forskrift Omsynssoner og funksjonskrav/bestemmelser til areal og reguleringsplan

7 Ny planlov tilrettelagt for folkehelse Formålsparagrafen: (Ledd 1) Bærekraftbegrepet B er løfta l inn og operasjonalisert i forarbeida med m.a. med folkehelse.. oppvekstmiljø. (Ledd 5) Universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og byggetiltak

8 Ny planlov forts 3-1 Oppgåver og omsyn i planleggingen etter lova: Bokstav f). angir at loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. Også hensynet til kriminalitetsforebygging skal vurderes og ivaretas i planleggingen.

9 Ny planlov forts: Det kommunale plansystemet ( 11( 1..4)

10 Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplaner Handlingsdel Arealdelen Grovmasket Detaljert Gjennomføring Økonomiplan Reguleringsplan Områderegulering Detaljregulering

11 KORLEIS? KORLEIS TEK VI KOMMUNEPLANVERKTØYET PROAKTIVT I BRUK?

12 Praktisk tilnærming påp kommunalt nivå Utgangspunkt i nasjonale og regionale føringar. Grunnlaget for all planlegging er kva er nån - situasjonen og kva vil vi i vår v r kommune? Kven sit på kunnskap om status om folkehelse? Kommunehelseprofilar,, levekårs -indeksen, kommunelegen, helsesøster, ster, KOSTRA for tannhelse, SSB, politi, organisasjoner osv? Viktig å trekke ressurspersonene inn i plan - leggingen. Etablere samhandlings arenaer.

13 Røynsler Det regionale nivå har teke eit hovudansvar for framdrift av kommuneprosjekta i sine fylker. Veiledere utarbeida Dei fleste fylka har gått g inn i rolla som tilrettelegger for seminarer og fagsamlinger samt at dei bidreg aktiv i dialogen og i veiledningen overfor kommunane. Folkehelse påp plass i samfunnsdelen

14 LOV OM FYLKESKOMMUNERS OPPGAVER I FOLKEHELSEARBEIDET FRÅ 1. januar 2010

15 Ny folkehelselov - fylkeskommunar Tre hovudgrep: Fylkeskommunen skal fremje folkehelse gjennom regional plan og understøtte kommunenes folkehelsearbeid Fremje folkehelse i eigen verksemnd og oppgåver fk er pålagt Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorar i fylket

16 Det betyr: fremje folkehelse innen dei oppgåver som fylkeskommunen er tillagt regional utvikling og planlegging forvaltning og tjenesteyting. pådrivar- og samordningsfunksjon for det breie folkehelsearbeidet regionalt og lokalt med vekt på å understøtte arbeidet i kommunene.

17 3 Fylkeskommunen sine oppgåver med å fremje folkehelse Fylkeskommunen skal fremje folkehelse jf. 1 på dei oppgåver som fylkeskommunen er tillagt, det gjeld regional utvikling og planlegging, forvaltning og tenesteyting. Fylkeskommunen skal vere pådrivar for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, m.a. gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunene sitt folkehelsearbeid.

18 4 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket Som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket, jf. 3, skal fylkeskommunen ha den nødvendige oversikt over helsetilstanden i fylket og dei faktorar som kan virke inn på denne, det gjeld trekk ved utviklingen som kan skape eller oppretthalde sosiale helseforskjeller.

19 Regionale forskjeller Menn,

20 Samhandlingsreformen 3 Hovudutfordringar: Pasienters behov for koordinerte tenester er ikkje gode nok for fragmenterte For lite fokus/innsats på å begrense og å forebygge sjukdom det helsefremjande aspektet Demografisk utvikling og sjudomsbilde er ikkje berekraftig

21 Samhandlingsreformen og forebygging Demografisk utvikling Fram mot 2060 vil andelen eldre fordobles i forhold til befolkningen i yrkesaktiv alder Vi må holdes funksjonsfriske lengst mulig Epidemiologisk utvikling En større del av sykdomsbyrden vil vere kroniske og skyldes livsstilsjukdommer (ny økning i hjerte/kar, kreft, KOLS, diabetes mm). Større sosiale helseforskjeller

22 Kvifor samhandlingsreformen? I dag Kostnader Diabetes, rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner

23 Forebyggende helsetjenester Kommunene må ruste seg organisatorisk for å ivareta forebygging på systemnivå Spisse forebyggingsinnsatsen inn mot områder som gir dokumentert effekt raskest mulig resultater i forhold til færre sykehusinnleggelser Lærings- og mestringstilbud og egenbehandling Styrking av helsestasjon, og spesielt skolehelsetjenesten Kompetanseoppbygging

24 Tidsplan Tiltak fra 2010 Nasjonal helse- og omsorgsplan 2010 Ny kommunehelselov 2010 Nytt finansieringssystem på plass 2012

25 Samhandlingsreformen perspektiv framover Vert fokus lagt påp det sjukdomsfore- byggande og/eller behandling? Vert fokus lagt påp livsstilsjukdommar (fedme, inaktivitet, røyk, r rus osv)? Vert fokus lagt påp levekår dvs dei faktorane som ligg bak sosio/økon kon? Ser vi for oss ein kombinasjon av alle tre alternativa?

26 Perspektiv framover Likevel: Plan og Helse i plan er løfta fram som eit sentralt verkty i det nye kommunale administrative systemarbeidet. (Jf kap. 6.9) St.meld er klar på at ny planlov er hovudarenaen for politisk forankring, prioritering og samordning. Utfordringane er då knytta til formidling og implementering av erfaringar. Kompetanseoppbygging. Understøtte + utdanning