Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester

Transkript

1 Rapport 49/01 Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester

2 ECON-rapport nr. 49/01, Prosjekt nr ISSN: , ISBN LRe/JMS/kea, GLu, 30. august 2001 Offentlig Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester Utarbeidet for Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon ECON Senter for økonomisk analyse Postboks 6823 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Tlf: , Faks:

3 Noteringshefte Sammendrag og konklusjoner Resymé Egenandeler brukes for å finansiere helse- og omsorgstjenester. En spørreundersøkelse vi har gjennomført blant medlemmer i 12 pasientorganisasjoner viser at disse gruppene gjennomsnittlig har mer enn dobbelt så høye utgifter til helse- og omsorgstjenester som befolkningen totalt. I tillegg har medlemmene av pasientorganisasjonene lavere inntekt enn befolkningen totalt. Høye utgifter til egenandeler og lave inntekter, gjør at en del må avstå fra bruk av helse- og omsorgstjenester eller redusere sitt konsum av andre varer og tjenester. Bakgrunn Det offentlige betaler for de fleste helse- og omsorgstjenester Kostnadene ved helse- og omsorgstjenester dekkes hovedsakelig av det offentlige. Innleggelse på sykehus er gratis, barn og ungdom er fritatt for flere typer utgifter, visse diagnoser gir også rett til gratis behandling, og for andre typer helsetjenester er det refusjons- og skjermingsordninger. men enkelte brukere kan likevel få høye utgifter Brukerne må imidlertid selv betale egenandeler for en rekke helse- og omsorgstjenester: Egenandeler til legebesøk og bruk av viktige medisiner med mere er riktignok underlagt et tak, som i år er på kroner. Men utgiftene til blant annet fysioterapi, tannbehandling, reseptfrie legemidler og opphold på opptreningsinstitusjon er ikke underlagt et tak og kan bli svært høye for enkelte brukere. Problemstilling Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er en paraplyorganisasjon for pasientorganisasjonene i Norge, og arbeider for å bedre hverdagen til funksjonshemmede og kronisk syke. Med bakgrunn i at mangelen på egenandelstak for alle helsetjenester har FFO bedt ECON om å utrede økonomiske konsekvenser av egenandeler for brukerne og myndighetenes begrunnelser for å bruke egenandeler i helse- og sosialsektoren de siste årene.

4 Vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmer i 12 av FFOs medlemsorganisasjoner for å kartlegge utgifter til helse- og omsorgstjenester. De utvalgte organisasjonene dekker vel funksjonshemmede og kronisk syke. Hovedkonklusjoner Funksjonshemmede og kronisk syke har høyere helseutgifter enn andre Spørreundersøkelsen vi har gjennomført blant funksjonshemmede og kronisk syke viser at de har gjennomsnittlige utgifter til helse- og omsorgstjenester på knapt kroner i året. Til sammenligning hadde befolkningen totalt gjennomsnittlige utgifter på vel kroner i prosent av de funksjonshemmede og kronisk syke som vår undersøkelse dekker, det vil si vel personer har utgifter på mer enn kroner årlig. 19 prosent, eller knapt mennesker har årlige utgifter på mellom og kroner. Figur A nedenfor viser antall medlemmer i pasientorganisasjonene fordelt på forskjellige utgiftskategorier, samt gjennomsnittsutgiftene for alle medlemmene. Noteringshefte Figur A Antall personer etter årlig utgifter til helse- og omsorgstjenester og gjennomsnittlig utgifter Årlige utgifter Mer enn kr kr kr kr kr Ingen utgifter Antall funksjonshemmede og kronisk syke i ulike utgiftsintervaller Funksjonshemmede og kronisk syke kr Befolkningen totalt kr Gjennomsnittlige utgifter Kilde: ECON (spørreundersøkelse) og SSB Samtidig har de lavere inntekt og dårligere betalingsevne Omlag 40 prosent av de funksjonshemmede og kronisk syke som undersøkelsen dekker mener at de har lavere inntekt enn de ville hatt om de ikke hadde vært syke. Husholdningene de bodde i hadde en gjennomsnittlig lønns- og overføringsinntekt på kroner i 2000, mens befolkningen totalt hadde en tilsvarende gjennomsnittlig inntekt på kroner i Den reelle inntektsforskjellen pr 1 Kilde: SSB (2000)

5 person kan være noe lavere fordi de funksjonshemmede og kronisk syke sannsynligvis bor i mindre husholdninger enn befolkningen ellers. Forskjellen er der imidlertid, selv om den er mindre enn kroner. Lavere inntekt skyldes at funksjonshemmede og kronisk syke har lav yrkesdeltagelse. Kun 35 prosent av personene i yrkesaktiv alder er i arbeid, mot 70 prosent i befolkningen totalt. De må derfor vurdere helsetjenester mot andre goder Lave inntekter fører til at de funksjonshemmede og kronisk syke som undersøkelsen omfatter, i større grad må vurdere behovet for helse- og omsorgstjenester mot behovet for andre goder, enn andre må gjøre. 8 prosent har i løpet av det siste året måttet avstå fra bruk av helse- og omsorgstjenester fordi de var for dyre. Denne andelen tilsvarer vel mennesker i de 12 organisasjonene. 28 prosent, eller vel har avstått fra bruk av andre goder, som ferie, klær og transport fordi de hadde høye helse- og omsorgsutgifter. Egenandeler brukes for å finansiere helse- og omsorgstjenester Etter vår vurdering har den viktigste begrunnelsen for egenbetaling i helse- og omsorgssektoren siden 70-tallet vært hensynet til offentlige budsjetter. Og i dag er det klart uttalt at egenbetalinger skal bidra til å finansiere tjenestene. Det har likevel vært et mål at svake grupper skal skjermes mot for høye utgifter. og svake grupper skjermes dårlig Et av myndighetenes virkemidler for å skjerme svake grupper er særfradraget for sykdomsutgifter. Det innebærer at man kan få redusert skatt hvis man har høye utgifter til blant annet lege, medisin og hjelp i huset. Fradraget er på kroner eller høyere hvis man kan dokumentere høyere sykdomsutgifter. Den reelle gevinsten av fradraget er imidlertid langt lavere. For det første er fradraget et fradrag i alminnelig inntekt i skattelikningen. Det betyr at man kun tjener 28 prosent, og bare hvis man betaler skatt. For pensjonister og trygdede gjelder det for det andre spesielle skatteregler. De må ha en inntekt som overstiger ca kroner for å utnytte fradraget maksimalt. De som har lavere inntekter tjener ingen ting eller kun en andel av de 28 prosentene. Noteringshefte