Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter

Transkript

1 Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006

2 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder

3 Litt mer om inntektsfordeling Inntektsulikhet i Norge År Gini Atk1 Atk Kilde: Luxembourg Income Study Disponibel husholdningsinntekt per forbruksenhet Atk: Atkinsons ulikhetsmål. Atk1 vektlegger den lavere delen av fordelingen.

4 Litt mer om inntektsfordeling Inntektsulikhet i Norge 2 År G , , , , , , , ,283 Kilde: Inntekt, skatt og overføringer 2005, Statistiske Analyser, SSB

5 Litt mer om inntektsfordeling Fattigdomsrater i Norge År Alle Barn Eldre , 50, 60 betyr 40 osv prosent av medianen Kilde: Luxemburg Income Study (LIS) Om LIS: se Bojer (2004) s 32.

6 Fordelingspolitikk Noen virkemidler Skatter Avgifter/subsidier Overføringer Gratis/subsidierte individuelle goder Vi skjelner mellom skatter og avgifter, også kalt direkte og indirekte skatter.

7 Fordelingspolitikk Skatter og avgifter Avgifter: ca 15 pst av offentlige inntekter Skatt og trygdeavgift: 57 pst (inkluderer skatt på bedrifter, oljeselskaper)

8 Om skatter Skatter Skatteform Prosent Inntektsskatt til kommune/fylke 39 Fellesskatt 29 Medlemsavgift Folketrygden 23 Toppskatt 6 Formuesskatt 3 I alt 100 Personlige skatteytere (Ikke bedrifter) Kilde: Inntekt, skatt og overføringer 2005, Statistiske Analyser, SSB

9 Om skatter Virkning av skatt 1.0 Lorenzkurver før og etter skatt. Norge Før skatt Etter skatt

10 Om skatter Krav til et godt skattesystem Skattesystemet skal være: Effektivt Enkelt å administrere Rettferdig

11 Om skatter Effektivt Minst mulig vridninger. All fordelingspolitikk påvirker atferd, og dermed også ressursallokeringen i samfunnet. Eksempler: Virkning på tilbud av arbeid Virkning på etterspørsel etter boliger

12 Om skatter Skatt og arbeidstilbud Skatten lager en kile mellom den lønna bedriften betaler og den lønn arbeidstaker mottar. Blir arbeidstilbudet for lite? Empiriske undersøkelser tyder på at for høyt utdannede kvinner og menn betyr endringer i lønn svært lite for hvor mye de arbeider Men den betyr mye for folk med lav lønn, særlig kvinner.

13 Om skatter Beskatning av boliger Skatt på boligformue er lav i forhold til annen formuesskatt Sammen med rentefradraget: lønnsomt å investere i bolig Virker på -boligkonsum (Overinvestering?) -boligpriser!

14 Om skatter Rettferdig Vi skjelner mellom to typer rettferdighet i beskatning Horisontal rettferdighet Vertikal rettferdighet

15 Om skatter Horisontal retttferdighet På norsk også kalt evneprinsippet Like store inntekter skal skattes likt Lik skatteevne skal gi like skatt Eksempler: Lik skatt på kapitalinntekt og lønnsinntekt? Lik skatt på lønnsinntekt og pensjonsinntekt? Problem: fradrag for utgift til inntekts ervervelse: Jo flere og jo mer detaljert, jo mer innviklet blir systemet

16 Om skatter Vertikal rettferdighet Omfordeling? Tre typer skatt: 1. Progressiv: Skatteprosenten øker med inntekt 2. Proporsjonal eller flat: Konstant skatteprosent 3. Regressiv skatt: økende skatteprosent

17 Om skatter Progresjon i det norske skattesystemet: Toppskatt på høye bruttoinntekter Bunnfradrag Bruttoinntekt: inntekt før fradrag for reiseutgifter, renter m.v. Marginalskatt: skatt på siste krone du tjener Marginalskatten er høyest på de lave inntektene, særskilt hvis vi ser skatt og overføringer i sammenheng. (60 pst for enslige forsørgere) (Økonomisk Forum nr ) Graden av progresjon har gått ned i løpet av de siste 10 årene (Inntekt, skatt og overføringer 2005, Statistiske Analyser, SSB)

18 Om skatter To begrep Skattebase Skatteprosent

19 Om skatter Avgifter Merverdiavgift: (Moms) generell. Utvidet til stadig flere goder de siste årene -Skattebase -Unngå vridninger (UK: Matvarer og barneklær fritatt for Moms) Avgifter på nødvendighetsgoder er minst vridende, men regressive Er avgifter på forbruk regressive? Usosiale? Mange anbefaler skatt på forbruk som bedre enn skatt på inntekt, fordi den er vanskeligere å unngå.

20 Overføringer Overføringer I Norge: i all hovedsak fra yrkesaktive til yrkespassive eller midlertidig fraværende fra arbeid (Alderspensjon, uførepensjon, sykepenger, dagpenger under arbeidsløshet) Disse bygger på opptjente rettigheter, i yrkeslivet

21 Overføringer Men alderspensjon og uførepensjon: minstepensjon uavhengig av tidligere inntekt Viktig årsak til relativt lite fattigdom De kan betraktes som tvungen forsikring. Men det ligger en viss omfordeling i at de er finansiert ved trygdeavgift proporsjonal med inntekten, altså ikke aktuarisk.

22 Overføringer Andre overføringer Barnetrygd/kontantstøtte Bostøtte Sosialhjelp Barnetrygden er ikke inntektsprøvd. De to andre er det. NB Behovsprøving inntektsprøving Barnetrygden kan også betraktes som en del av skattesystemet. Det er ingen fradrag i skatten pga barn i Norge.

23 Noen målkonflikter Noen målkonflikter Individ eller husholdning? Inntektsprøving eller generelle ordninger? Atferdsrisiko

24 Noen målkonflikter Individ eller husholdning? Hva er målet for fordelingspolitikken: Individuell inntekt eller husholdningsinntekt? Skattesystemet: Individinntekt (I all hovedsak) Inntektsprøvde ordninger: Husholdningsinntekt Likhet i individuell inntekt fører gjerne til ulikhet i husholdningsinntekt p g a giftermål/samboerskap : Homogami (krake søker make)

25 Noen målkonflikter Inntektsprøving eller generelle ordninger? Inntektsprøving: Mer treffsikkert (med forbehold) Mer administrasjon Kan skape fattigdomsfeller (høy effektiv marginalskatt på lave inntekter)

26 Noen målkonflikter Atferdsrisiko: Avveining av hensyn til at det skal lønne seg å arbeid mot hensyn til dem som faktiske er uføre/ syke

27 Offentlig finansierte individuelle goder Offentlige individuelle goder Undervisning Helsepleie Sosialforsikring

28 Offentlig finansierte individuelle goder Alle disse er både fordelingspolitikk og inngrep av hensyn til effektivitet (Eksterne virkninger)