Velferd og økonomisk politikk

Transkript

1 Velferd og økonomisk politikk Forelesing # Gaute Torsvik Universitetet i Oslo

2 praktisk informasjon I De finn informasjon om når og kvar forelesingar er; kva som vert forelest (forellesingsplan); når og kvar seminara er, på heimesida til kurset: I Der er det også ein detaljert forelesingsplan.

3 plan ECON Velferd og økonomisk politikk - haust 2015 Forelesningsplan (Onsdager ) Foreleser: Gaute Torsvik; Rom 1015; epost: gaute.torsvik@econ.uio.no. Dato Emne Pensum Innleiing: Om økonomisk velferdanalyse, offentleg sektor i Norge og rep av mikroøkonomisk grunnkunnskap S&J kap 1 og Effektivitet i marknaden S&J kap 3. Nyborg Marknadssvikt: eksternaliteter, manglande markander og skeiv fordeling av økonomiske ressurser S&J kap Effektivitet og fordeling S&J kap 7. Cappelen Kollektive gode, offentleg tilbud av private gode S&J kap 5 og deler av Eksternaliteter og miljøutfordrningar S&J kap Kollektive val S&J kap Nytte kostnadsanalyse S&J kap 10 og 11. NOU 2012:16 (kap 2 og 3) Helspolitikk, utdanning og sosialforsikring S&J kap 13, 14,15 og 16. Hagen Helspolitikk, utdanning og sosialforsikring S&J kap 13, 14,15 og Skatteteori S&J kap Skattar; insidens og effektivitet S&J kap 18 og Den nordiske modellen Gjesteforelesing, Kalle Moene. 1

4 idag I økonomisk politikk og velferd I offentleg sektor i Norge I Grunnleggjande mikroøkonomisk kunnskap

5 økonomisk politikk og velferd 1. Karakterisera/klassifisera/samanlikna offentleg sektor (korleis ser det ut) 2. Forklare og predikera effekten av økonomisk politikk (kvifor ser det slik ut? Kva hender dersom...) 3. Evaluera effekten av økonomisk politikk (god/dårleg - bør/bør ikkje) 1&2 = positiv samfunnsanalyse, 3 = normativ analyse.

6 økonomisk politikk og velferd I Når økonomar (og andre) er ueinige om økonomisk politikk (formuesskatt opp eller ned, barnetrygd inntektsprøvd eller ikkje), kan det vera fordi dei har (i) ulikt syn på korleis politikken virkar, eller (ii) har ulikt syn på om verknadane er postive eller negative. I For å evaluera kor god eller dårleg økonomisk politikk er (normativ) må ein ha ein standard å måle mot. I IøkonomiskteorierstandardenoftePareto-effektivitet. Svak (nesten nøytral) standrad. Kan ikkje rangere økonomisk politikk der det er vinnarar og taparar (politikk som omfordelar mellom grupper). I Sentralt spørsmål for økonomisk politikk: I kva grad er det ei avveging mellom lik (rettferdig?) fordeling av inntekt og aggregert produksjon: Kor mykje mindre vert kaka om alle får like store stykker?

7 argument for økonomisk politikk (offentleg sektor) I Legge til rette for private marknader (rettsvesen) I Marknadssvikt I I I I Eksterne effekter Kollektive gode Informasjonsproblem Makroøkonomisk ustabilitet I Inntektsfordeling I Paternalisme

8 offentleg sektor I Ulike nivå; nasjonal - fylke - kommune. I dette kurset ser me på offentleg sektor under eitt. I Korleis måle omfanget av offentleg sektor? I Offentlege utgifter, (varer og tjenester (investering, konsum) overføringar) I Inntekter, skatter, avgifter..) I Sysselsetting i offentlig sektor

9 offentlige utgifter offenteg sektor har vakse over tid

10 offentlige utgifter

11 offentlige utgifter Stabilisert seg dei siste 20 åra

12 offentlige utgifter som andel av BNP er ikkje off utg spesielt høge i Norge (oljedopa teljar)

13 offentlige utgifter fordelinga av utgifter på ulike postar

14 skatteinntekter

15 innetekt frå ulike skattar

16 Skatteinntekter i ulike land

17 Offentleg gjeld Norge i ein heilt spesiell posisjon

18 Offentleg sysselsetting Høg offentleg sysselsetting i dei Nordiske landa.

19 Mikroøkonomisk byggesteinar I For å forstå korleis ein marknad verkar, og i kva grad marknaden sikrar ei individuell velferd - må me forstå den mikroøkonomiske teorien som ligg bak tilbod- og etterspurnadskurver I I etterspurnad: Nytte, nyttefunksjon, indifferenskurver, budsjettskranke MRS, nyttemulighetskurve tilbod: Profitt, profittmaksimering, isokost, isokvant, MRTS, produksjonsmulighetskurve, MRT.

20 Etterspurnad nytte og nyttefunksjoner I Individ får nytte, velferd, av å konsumerer to gode x 1 og x 2 : U = u(x 1,x 2 ). I du Positiv, men avtakande grensenytte: dx 1 > 0, d du dx 1 dx 1 < 0: litt meir av ei vare gjev alltid litt høgare velferd, men forholdet mellom ekstra velferd (du) og ekstra vare (dx 1 ) avtar dess meir ein har av vara i utgangspunktet.

21 Indifferenskurver I Viser kombinasjoner av dei to varene der nytten er den samme - konsumenten er indifferent mellom alle godekombinasjonane som ligg på ei indifferensekurve (som ei høgdekurve på eit kart). I I eit diagram med to varer der me måler vare 1 langs den horisontale aksen er helningen på kurva negativ (meir av ei vare betyr at me kan redusera litt av den andre vara om nytten skal vera den samme). Tallverdien av hellinga er lik den marginale substitusjonsraten mellom gode 1 og 2: MRS dx 2 dx 1 U=konstant = du dx 1 du dx 2 I I I MRS = antall x2 individet er villig til å betale (gje opp) for å få ein esktra x 1. Dersom individet har mykje av gode 1 relativt til gode 2! du dx 1 er låg og du dx 2 er høg! låg MRS MRS avtar når me flyttar oss utover x1 aksen.

22 Budsjettvilkår I Har budsjett m og prisane på varen er gitt p 1 og p 2. I Budsjettlinja er ei rett linje som viser alle kombinasjoner av x 1 og x 2 der utgiftene er konstante og lik m. I Konsumerer denne personen ei eining til av vare 1 må ho redusera konsumet av vare 2 med p 1 p 2 einingar (tallverdien av hellinga på budsjettlinja)

23 Maksimal nytte I Max U = u(x 1, x 2 ) gitt p 1 x 1 + p 2 x 2 = m I Maksimal nytte ) tangering mellom indifferenskurva og budsjettlinja )MRS mellom vare 1 og 2 er lik det relative prisforholdet. I kan visa det matematisk; Lagrange eller substitusjon I kan visa det grafisk: finn den godekombinasjonen som ligg på den høgste indifferenkurven, gitt at ein må vera på budsjettlinja I arbitrasje: MRS = interne bytteforholdet (kor mange av vare 2 ein er maksimalt villig å gje opp for å få ei ekstra av vare 1), p 1 p 2 er det eksterne bytteforholdet (relative prisen på vare 1). Om det interne og eksterne bytteforholdet er ulikt kan konsumenten få det betre ved å velgja ein annan varekombinasjon. Om MRS = 3og p 1 p 2 = 2 så er konsumenten villig å gje opp tre einingar av vare 2 for å få ei eining av vare 1, i marknaden me ho gje opp to einingar av vare 2 for å få ei av vare 1) kjøp meir av vare 1 ) heilt til MRS = 2.

24 Tilbudssida

25 I Bedriftene produserer varer ved hjelp av innsattsvarer, A=arbeidskraft og K= kapital.omq er kvantum av ei vare kan me skriva Q = f (K, A) I Ein isokvant gjev alle kombinasjoner av K og A som produserer samme kvantum av vara. I Absoluttverdien på hellinga til isokvanten er lik den marginale tekniske transformasjonsraten: kor mange færre einingar kapital kan produsenten bruka om ho får ei ekstra eining arbeid, gitt at produskjonen skal vera konstant. Tilsvarande MRS.

26 Tilbudssida Isokost I Ei isokostlinje gjev alle kombinasjoner av kapital og arbeid med samme produksjonskostnader. I Absoluttveriden til isokostlinja representerer den relative prisen på arbeid ( p A p K ). I Profittmaksimering krev at MRTS = ( p A p K ).Tangering maksimerer av same grunn som for nyttemaksimering

27 Tilbudssida I Gitt at kvar vare vert produsert på ein kostnadsminimerande måte så kan me finna (minste) totalkostnad ved å produsera ulike kvantum av ei vare TC(Q) og marginalkostnaden: MC = dtc(q) dq. I I ein frikonkurransemarknad der prisen på ei vare er gitt så vil ein profittmaksimerande bedrift produsere inntil MC = p. I Gitt effektiv produksjon så fins det - gitt tilgjengelege innsatsfaktorar - ei maksimal mengde av ulike typar varer ein kan produsera: produksjonsfronten. I Eit sentralt omgrep på produksjonssida er den marginale transformasjonsraten: kor mange einingar ein må gje opp av vare 2 dersom ein skal produsere ei ekstra eining av vare 1: MRT 1,2 = dx 2 dx 1