Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling

Transkript

1 Folketrygdens formål og Pensjonsreform, IA samarbeid og NAV reformer om insentiver til arbeid versus sosial fordeling Bjørn Halvorsen Trygdeforskningsseminaret 2014 Bergen 1 2. desember, Folketrygdens formål Lov om folketrygd 1 1 Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særskilte utgifter ved arbeidsløshet, fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og død. Folketrygden skal bidra til utjevning av inntekt og levekår den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer Folketrygden skal bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg best mulig til daglig 1

2 Pensjonsreformene gradvis innfasing fra 2011 I Omlegging av Folketrygdens alderspensjon fra Utligningssystem (pay as you go) til beregnet Innskuddssystem (notional defined contribution) Livsløpsbasert og inntektsproporsjonal opptjening av alderspensjon Garantipensjon for lav inntekt / kort opptjening Levealdersjustering av opptjent pensjon Lønnsindeksering av opptjente pensjonsrettigheter (som yrkesaktiv) Lønns og pris indeksering (gj.snitt) av utbetalt pensjon Fleksibel pensjonering mellom kostnadsnøytralt II Omlegging og tilpasning av andre / supplerende pensjonsordninger: Folketrygdens uførepensjon fra 2015 Avtalefestet pensjon (AFP) Tjenestepensjoner i privat sektor Tjenestepensjon i offentlig sektor?? Sammenheng mellom årlig arbeidsinntekt og årlig pensjon ved gammelt og nytt pensjonssystem i folketrygden For en enslig person med konstant arbeidsinntekt i 40 år (Regnet i antall Grunnbeløp (BPU) = ca NOK) 4 2

3 Beregnete bidragsrater for å finansiere folketrygden Prosent av samlet arbeidsinntekt Kilde: SSB Fredriksen & Stølen (2011). Holmøy & Strøm (2014) Per cent Alle pensjoner, gammelt system Alle pensjoner, nytt system Alderspensjon, gammelt system Alderspensjon, nytt system Tydelig effekt på sysselsettingen for reform kullene Andel i registrert arbeid, etter alder. Utgangen av 1. halvår. Kilde: AVDIR 2014 Prosent *50-59* * aldersstandariserte tall 3

4 Treparts samarbeid om Inkluderende arbeidsliv (IA) Mål Resultater 1) Redusere sykefraværet med 20 % (ift 2001) 1) Sykefraværet er redusert med ca 10 % ( ) 2) Flere funksjonshemmede i arbeid 3) Flere seniorer (50+) flere år i arbeid 2) Uendret sysselsettingsrate blant funksjonshemmede (ca 43 % mot 80 % totalt) 3) Ca 1 ½ år lengre i arbeid i gj.snitt Ca 25 % øking IA avtalen delmål 3 Gj.sn. antall (hele) år i arbeid, seniorer 50 + Kilde: AVDIR 2014 (Haga)

5 Effekter på sykefravær Det er av NAV og Arbeidsdepartementet bestilt en rekke evalueringer og rapporter knyttet til ulike aspekter ved IA avtalen, men i vitenskapelig forstand er det bare et fåtall av disse som faktisk evaluerer effekter av tiltakene. Med unntak av gradert sykmelding har vi generelt lite kunnskap om hva som virker, hva som eventuelt er skadelig, og hva som er helt uvirksomt. Slik kunnskap har bare i liten grad vært etterspurt, men en nødvendig holdningsendring må til på dette området. Kilde: Mykletun og Brinchmann m. fl. (2013) NAV reformene I Organisasjonsstruktur Slå sammen arbeidsmarkedsetat, trygdeetat og sosialetat* * i partnerskap mellom stat og kommune II Innholdsreformer Virkemidler og arbeidsmåter Slå sammen og forenkle ytelser Mer rom for fleksibilitet og skjønn Støtteredskap for skjønn Mål: Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad Enklere for brukere og bedre tjenester tilpasset deres behov Helhetlig og effektiv arbeids og velferdsforvaltning 5

6 Foreløpig effekt evaluering av Nav reformen Reformene synes foreløpig ikke eller i liten grad å ha bidratt til høyere overgang til arbeid etter trygde stønad, isolert sett Støvet legger seg etter noen år bedre resultater etter hvert De negative effektene ser mer ut til å gjelde selve omstillingsprosessen enn det nye organisasjonssystemet og virkemiddelapparatet Best effekter ved kvalifiseringsprogrammet og stønaden Kilder: Fevang, Markussen & Røed (2014). Løvvik (2012). Foss, Gravseth, Kristensen mfl (2013). Markussen & Røed (2014). M.fl. Konklusjoner Politisk konsensus er viktig! Ikke minst for oppslutning og gjennomføring. Kanskje ikke like avgjørende for resultater og effekter (?) Økonomiske insentiver ser ut til å gi best effekter på arbeid. Godt utformet kan de også opprettholde økonomisk trygghet og sosial fordeling Ambisiøse og bredt anlagte organisatoriske og administrative reformer ser ut til å gi begrensede resultater og effekter Det kunne være hensiktsmessig å gå mer skrittvis fram. Systematiske forsøk & piloter med mer avgrensede og målrettede innsatser som evalueres før en beslutter å gå videre i stor / full skala. 6