Nytt pensjonsregime fra Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Transkript

1 Nytt pensjonsregime fra Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

2 Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består av 4 elementer Folketrygden (Gjelder for alle med medlemskap i Folketrygden) Etablert i 1967 Skal erstattes av ny reform Avtalefestet pensjon (Gjelder for ansatte i bedrifter med tariffavtale) Må oppfylle visse krav etter regler fastsatt av Felleskontoret for LO/NHOordningene (tlf Egen ordning for ansatte i offentlig sektor Tjenestepensjon (Gjelder alle arbeidstakere i Norge) Offentlig ansatte Har alltid hatt tjenestepensjon (66% av sluttlønn) Ansatte i privat virksomhet Varierende ordninger (minimumskrav fra 2006) Privat pensjonssparing (Dette er opp til den enkelte) Individuell pensjonssparing (IPS) 2

3 Den nye Folketrygden Er vedtatt gjennom flere brede forlik i Stortinget (minus FrP) Reglene trer i kraft fra om ikke annet er oppgitt Dette er vedtatt: Obligatorisk tjenestepensjon (i kraft ) Nye regler om opptjening av rettigheter i Folketrygden (i kraft ) Nye regler om fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år Ny AFP-ordning i privat sektor Regelverk for privat pensjonssparing (i kraft f.o.m. inntektsåret 2008) Pensjonsordningene i Stat og Kommune (Uenighet om tolkning) Lovproposisjon er ikke behandlet i Stortinget ennå (innstilling ) Etterlatte- og barnepensjon Dette er ikke ferdig behandlet: Rammebetingelser for uttak og opptjening av privat tjenestepensjon Ny uførestønad (uførepensjon) Er utsatt til etter Særaldersgrenser 3

4 Gradvis innføring av ny folketrygd Nye regler for opptjening av pensjonsrett trådte i kraft Retten til fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år innføres Alderspensjonen blir beregnet etter gamle opptjeningsregler men levealdersjustert og korrigert for uttaksalder Nye regler om regulering av løpende pensjoner De første pensjonister får deler av sin pensjon beregnet etter de nye opptjeningsreglene De første pensjonistene får hele sin pensjon beregnet etter de nye opptjeningsreglene 4

5 Opptjening av pensjonsrett Beregnes av inntekt fra 13 til 75 år Personer født i 1953 og tidligere Opptjening følger gamle regler, dvs. det tjenes opp årlige pensjonspoeng på grunnlag av inntekten All inntekt mellom 1G og 6G pluss 1/3 av inntekten mellom 6G og 12G Ved omsorgsarbeid i hjemmet gis 3,5 poeng (3 poeng mellom 1992 og 2009) Ved arbeidsledighet beregnes poengene av dagpengene Personer født i 1963 og senere Kun opptjening av pensjonsbeholdning etter nytt regelverk 18,1% av all inntekt opp til 7,1G 18,1% av 4,5G for omsorgsarbeid i hjemmet (4G før 2010) 18,1% av dagpengegrunnlaget ved ledighet (maks. grunnlag 6G) 18,1% av 2,5G ved førstegangstjeneste ut over 6 måneder Pensjonsgivende inntekt før blir oppjustert til 2010-nivå (G-regulert) og omregnet til pensjonsbeholdning (gjelder også omsorgsarbeid før 1992) Pensjonsbeholdningen reguleres med den årlige lønnsveksten Personer født i 1954 til 1962 Pensjonsretten opptjenes etter både gammelt og nytt regelverk 5

6 Fleksibelt pensjonsuttak Utgangspunktet for beregning av årlig pensjon er 67 år Pensjon fra folketrygden kan fra tas ut fra fylte 62 år Ved uttak av pensjon før 67 år vil den årlige pensjonen bli lavere Ved uttak av pensjon senere enn 67 år vil den årlige pensjonen bli høyere Uttak etter 75 år påvirker ikke den årlige pensjonen ytterligere Pensjonen kan tas ut helt eller delvis (minimum 20%) Kan graderes med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent Ingen samordning med arbeidsinntekt Man kan tjene så mye man ønsker uten reduksjon i pensjonen Man opptjener pensjonsrett for arbeidsinntekt fram til 75 år Den årlige pensjonen blir justert årlig med den økte opptjeningen 6

7 Levealdersjustering og fleksibelt uttak For å kompensere for fleksibelt pensjonsuttak og økt levealder brukes to ulike beregningsfaktorer Forholdstall Brukes for å fastsette årlig pensjon for personer født i Forholdstallet fastsettes med tre desimaler Forholdstallet er 1,000 pr for personer født i 1943 Delingstall Brukes for å fastsette årlig pensjon for personer født i 1963 og senere Delingstallet fastsettes med to desimaler Delingstallet skal gjenspeile den forventede gjenstående levetid på pensjoneringstidspunktet For personer født benyttes både forholdstall og delingstall Forholdstall og delingstall blir endelig fastsatt for hvert årskull det året man fyller 61 år 7

8 Alderspensjon for personer født i årene 1943 til 1953 Grunnpensjonen er 1G, med følgende unntak: Redusert grunnpensjon til 0,85 G dersom: Ektefellen* mottar pensjon fra Folketrygden Ektefellen* er yrkesaktiv og tjener minst 2 G * Gjelder også for samboere som har eller har hatt felles barn, eller som tidligere har vært gift med hverandre, samt for samboere som har bodd sammen i minst 12 av de 18 siste måneder Pensjonist som forsørger ektefelle* over 60 år : 1,5 G Tilleggspensjon: G x sluttpoengtall* x 0,42 * Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 beste poengårene G x sluttpoengtall x 0,45 for antall poengår før 1992 Grunnpensjon + Tilleggspensjon = Basispensjon Årlig pensjon blir da basispensjonen delt på forholdstallet for det aktuelle årskull og uttaksalder 8

9 Alderspensjon for personer født i 1963 eller senere Pensjonsbeholdning Pensjonsgivende inntekt, dagpengegrunnlag ved ledighet, omsorgsarbeid og førstegangstjeneste det enkelte år omregnes til pensjonsbeholdning Pensjonsbeholdning for inntekt før Pensjonsgivende inntekt for tiden før legges til grunn for beregning av pensjonsbeholdning pr Inntekten hvert år oppreguleres i forholdet mellom G-verdien i opptjeningsåret og G pr For år det er godskrevet omsorgspoeng skal pensjonsbeholdningen tilføres 18,1% av 4G Tilsvarende gjøres for år man har hatt omsorg for barn under 6 år før 1992 Årlig pensjon beregnes ved at den samlede pensjonsbeholdningen deles på delingstallet for det aktuelle årskull og uttaksalder 9

10 Alderspensjon for personer født i årene 1954 til 1962 For disse skal det beregnes både basispensjon og pensjonsbeholdning Basispensjonen skal beregnes med utgangspunkt i inntekt helt fram til pensjoneringstidspunktet Pensjonsbeholdningen skal beregnes på samme måte som for personer født i 1963 eller senere, også for inntekt før Årlig pensjon for personer født i 1954 framkommer ved at man summerer 9/10 av basispensjonen delt på forholdstallet og 1/10 av pensjonsbeholdningen delt på delingstallet for 1954-årskullet og uttaksalderen De som er født i 1955 får 8/10 av basispensjonen delt på forholdstallet pluss 2/10 av pensjonsbeholdningen delt på delingstallet osv. slik at de som er født i 1962 får 1/10 av basispensjonen delt på forholdstallet pluss 9/10 av pensjonsbeholdningen delt på delingstallet 10

11 Eksempler på pensjon - avgang ved 67 år Enslig person født 1948 Inntekt kr i 45 år Sluttpoengtall 3,80 Forholdstall 1,025 Basispensjon: x3,80x0,42 = kr Faktisk alderspensjon: kr /1,025 = kr Person født 1965 Inntekt kr i 45 år Pensjonsbeholdning Delingstall 15,89 Faktisk alderspensjon: kr /15,89 = kr Enslig person født 1957 Inntekt kr i 45 år Sluttpoengtall 3,80 Basispensjon kr Forholdstall 1,072 Pensjonsbeholdning Delingstall 15,11 Faktisk alderspensjon: kr /1,072x4/ /15,11x6/10 = kr kr = kr

12 Minste garanterte pensjon For personer som har gått av eller som går av med pensjon før gjelder de gamle bestemmelsene om minstepensjon I Folketrygden fra er begrepet minstepensjon byttet ut med to nye definisjoner Minste pensjonsnivå: Gjelder for personer som er født til og med 1962 Er basert på Folketrygdens grunnbeløp. Satsene for pensjonsnivå ved 67 år fastsettes samtidig med justering av grunnbeløpet Det fastsettes 3 satser; lav, ordinær og høy sats Ved uttak på annen alder enn 67 år, benyttes forholdstall Garantipensjon: Gjelder for personer som er født fra og med 1954 Satsene gjelder for avgang ved 67 år og minst 40 års trygdetid Det fastsettes 2 satser; ordinær og høy sats Ved avgang omregnes garantipensjonen til en pensjonsbeholdning Personer født får pensjonen beregnet forholdmessig 12

13 Minste pensjonsnivå (gjelder fra ) Det fastsettes tre satser for minste pensjonsnivå Høy sats 2G Gjelder for: Enslige, samboere som har bodd sammen mindre enn 12 av de siste 18 måneder, samboere som har bodd sammen minst 12 av de siste 18 måneder og som har samboer med lavere inntekt enn 2G, samt gifte personer (og personer som er likestilt med gifte) som har ektefelle som ikke er pensjonist og som har en lavere inntekt enn 2G Ordinær sats 1,85G Gjelder for: Samboere som har bodd sammen minst 12 av de 18 siste måneder og som har samboer med inntekt høyere enn 2G, gifte personer (og personer som er likestilt med gifte) som har ektefelle som ikke er pensjonist og som har inntekt høyere enn 2G, samt gifte (og personer som er likestilt med gifte) som har ektefelle med tilleggspensjon lavere enn 1G Lav sats 1,59G Gjelder for: Gifte (og personer som er likestilt med gifte) som har tilleggspensjon høyere enn 1,26G Har disse en tilleggspensjon mellom 1G og 1,26G blir minste pensjonsnivå mellom 1,85G og 1,59G Er basispensjonen mindre enn minste pensjonsnivå, utbetales differansen som et pensjonstillegg 13

14 Garantipensjon Garantipensjonens satser fastsettes med en ordinær sats og en høy sats. Satsene gjelder for pensjonering ved 67 år. Ordinær sats (1,85G) gjelder for den som har ektefelle som får foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller alderspensjon, eller som har en årlig inntekt (inkludert kapitalinntekt) større enn 2G I tillegg gjelder ordinær sats for personer som er likestilt med gifte, samt for samboere som har levd sammen i minst 12 av de siste 18 månedene dersom samboeren får pensjon eller overgangsstønad eller har en årlig inntekt større enn 2G. Alle andre skal ha garantipensjon etter høy sats (2G) For å kunne ta ut pensjon før fylte 67 år, må pensjonsbeholdningen delt på delingstallet for den aktuelle uttaksalder være lik eller høyere enn garantipensjonen Dersom vedkommende mottar AFP, skal denne også regnes med 14

15 Uttak av pensjon før 67 år Personer født Basispensjon delt på forholdstallet for aktuell uttaksalder Årlig beregnet pensjon* må være lik eller høyere enn minste pensjonsnivå etter høy sats (2G) for å få lov til å ta ut pensjon Personer født 1963 eller senere Pensjonsbeholdning delt på delingstallet for aktuell uttaksalder Årlig beregnet pensjon* må være lik eller høyere enn garantipensjon etter høy sats (2G) for å få lov til å ta ut pensjon Personer født i årene 1954 til 1962 Forholdsvis beregning etter de to ovenstående regelverk Årlig beregnet pensjon* må være lik eller høyere enn en tilsvarende forholdsmessig beregning av minste pensjonsnivå og garantipensjon * Inklusiv eventuell avtalefestet pensjon (AFP). Det vil bli tatt stilling til om også ytelser for private tjenestepensjonsordninger skal medregnes etter at lovene for privat tjenestepensjon er tilpasset ny alderspensjon fra folketrygden. 15

16 Avtalefestet pensjon (AFP) Her er en sammenligning i regelverket for gammel og ny AFP-ordning Dagens regler Nye regler De som tar ut AFP før De som tar ut AFP f.o.m Selvstendig pensjon fra 62 år Årlig tillegg til folketrygden fra 62 år Utbetales fram til 67 år Utbetales livsvarig Samme nivå som folketrygdens Opptjenes med 0,314% av årets inntekt i pensjon fra 67 år årlig pensjonsrett fram til 62 år Pensjon uavhengig av uttakstidspunkt Senere uttak gir høyere årlig påslag AFP-tillegg kr (skattefritt) Høyere årlig påslag før 67 år (kr ) Maks inntekt kr i tillegg til AFP Ingen samordning med inntekt ved AFP Ny AFP reguleres på samme måte som alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling Personer født i får et ekstra, årlig, skattefritt kompensasjonstillegg Dette er på kr pr. år for 1948-kullet For personer født i 1954 og senere vil dette trappes gradvis ned til 0 16

17 Dagens vs. Nye regler 100% Dagens AFP Lønn AFP Folketrygden 62 år 67 år Livsvarig Lønn? Evt. heltid eller deltid Ny AFP fra 2011 Lønn AFP AFP Alderspensjon fra folketrygden 62 år 67 år Livsvarig 17

18 Beregning av samlet pensjon med AFP To ulike beregningsmåter for Folketrygden og for AFP-påslaget For alle født t.o.m blir folketrygden beregnet etter dagens regler med en korreksjon for levealdersjustering og uttakstidspunkt Basispensjon delt på forholdstallet for uttaksalderen for det aktuelle årskullet AFP-påslaget blir i sin helhet beregnet etter nye regler fra AFP-påslaget beregnes ved at 0,314% av hvert års inntekt summeres og derigjennom gir en årlig pensjonsrett (Omsorgsarbeid før 1992 gir også AFPopptjening for de som er født i 1948 og senere) Denne pensjonsretten deles på det samme forholdstallet som folketrygden for å beregne det årlige AFP-påslaget. Senere uttak gir derfor høyere AFP-påslag Dette fordeles slik at det blir kr høyere før 67 år enn etter 67 år For de som er født 1954 til 1962 blir folketrygden beregnet ut fra en kombinasjon av nye og gamle regler, og for de som er født i 1963 og senere blir folketrygden i sin helhet beregnet etter nye regler 18

19 Avgang ved 62 år tre alternativer Forutsetninger: Årlig lønn kr års opptjening Gift/samboende Basispensjon: kr Født 1948 Avgang i 2010 Fra Fra 67 år Folketrygd (levealdersjustert) 0 Kr AFP-pensjon (inkl. AFP-tillegg) Kr Samlet pensjon Kr Kr Født 1948 Avgang som 62-åring i 2011 Fra Fra 67 år Folketrygd (basispensjon justert for levealder og uttaksalder) Kr Kr AFP-påslag Kr Kr Kompensasjonstillegg Kr Kr Samlet pensjon Kr Kr Født 1962 Avgang som 62-åring i 2024 Fra Fra 67 år Folketrygd (1/10 justert basispensjon + 9/10 ny folketrygd) Kr Kr AFP-påslag Kr Kr Kompensasjonstillegg Kr Kr Samlet pensjon Kr Kr

20 Private tjenestepensjoner 5. mai 2010 ble det lagt fram forslag til nytt regelverk for tjenestepensjoner i privat sektor av Banklovkommisjonen Innskuddsbasert tjenestepensjon (ITP): Kan tas ut fra 62 år Kan ikke opphøre før fylte 77 år Utbetalingsperioden må være minst 10 år Ytelsesbasert tjenestepensjon (YTO): Kan tas ut fra 62 år Må omregnes pga. lengre utbetalingsperiode og mindre innbetalt premie En 66%-ordning med pensjonsgrunnlag kr og full tjenestetid vil gi en årlig pensjon på kr fra 67 år Dersom den tas ut fra 62 år vil den være kr (en reduksjon på 36%) Ved uttak fra 67 år og en årlig lønnsøkning på 3,5% fra 62 til 67 år ville den årlige pensjonen vært kr Uttak fra 62 år på kr betyr i det tilfellet en reduksjon på 46% 20

21 OTP også en del av pensjonsreformen! Etter Banklovkommisjonens forslag skal også tjenestepensjon (inkl. OTP) kunne utbetales fra 62 år Siden den ikke kan opphøre før ved 77 år, må den derfor fordeles på 15 år Legger vi inn effekten av OTP i de samme eksemplene får vi følgende: Nye regler - Fødselsår 1948 Fra Fra 67 år Ny Folketrygd + AFP-påslag Kr Kr Obligatorisk tjenestepensjon (62-77 år) Kr Kr Samlet pensjon Kr Kr Nye regler - Fødselsår 1962 Fra Fra 67 år Ny Folketrygd + AFP-påslag Kr Kr Obligatorisk tjenestepensjon (62-77 år) Kr Kr Samlet pensjon Kr Kr OTP-pensjonen er basert på minimumskravet (2% av inntekt over 1G), innbetalt fra og fram til 62 år med en årlig avkastning på 5%, utbetalt over 15 år 21

22 Avgang i 2010 eller etter ? Alle som er født i kan velge om de vil gå av i 2010 eller vente til etter Velger man å gå av i 2010 går man av etter dagens regler AFP fram til 67 år Folketrygdpensjon fra 67 år AFP er lik beregnet basispensjon fra 67 år + AFP-tillegg (kr ) Kan ikke ha inntekt ut over kr i året som AFP-pensjonist Velger man å vente til etter gjelder nye regler fullt ut Folketrygdpensjon fra avgangstidspunktet (Basispensjon delt på forholdstallet) AFP blir høyere jo senere man tar det ut (Bruker også forholdstall) AFP-pensjonen er kr høyere før 67 år enn etterpå Kan fritt kombineres med arbeidsinntekt Det vil være individuelle ønsker og behov som avgjør om det lønner seg å gå av i 2010 eller senere Kontakt NAV for å få beregnet alternativene 22

23 Avgang i 2010 eller senere - eksempler Forutsetninger: Årlig lønn kr års opptjening Gift/samboende Basispensjon: kr Effekt på folketrygd+afp ved utsatt uttak: 63 år - +6% 67 år - +28% 64 år - +10% 68 år - +36% 65 år - +15% 69 år - +44% 66 år - +21% 70 år - +54% Person født i 1948: Avgang i 2010 Fra Fra 67 år Folketrygd 0 Kr AFP-pensjon Kr % YTP 0* Kr Samlet pensjon Kr Kr *Pluss evt. Gavepensjon Person født i 1944: Avgang i 2010 Fra Fra 67 år Folketrygd 0 Kr AFP-pensjon Kr % YTP 0* Kr Samlet pensjon Kr Kr *Pluss evt. Gavepensjon Avgang i 2011 Fra Fra 67 år Folketrygd Kr Kr AFP-påslag Kr Kr Kompensasjonstillegg Kr Kr % YTP Kr Kr Samlet pensjon Kr Kr Avgang i 2011 Fra Fra 67 år Folketrygd Kr Kr AFP-påslag Kr Kr Kompensasjonstillegg Kr 987 Kr % YTP Kr Kr Samlet pensjon Kr Kr

24 Beregne egen pensjon NAV har etablert en pensjonskalkulator hvor man kan få beregnet sin egen pensjon med bakgrunn i sine faktiske opptjente rettigheter Pålogging til denne tjenesten finnes på denne webadressen: og velge Logg inn på Din pensjon i boksen øverst på høyre side Tjenestepensjoner finner man på denne adressen: og velge fanen Min Pensjon øverst Her vil man etter hvert finne alle private tjenestepensjonsordninger levert av forsikringsselskaper i Norge (YTP fra SpareBank 1 skal komme inn i løpet av juni 2010 ITP er der) På begge disse nettstedene kan man velge pålogging via MinID På NAV-siden kan man alternativt bruke NAVs eget påloggingssystem På Norsk Pensjon kan man også bruke BankID eller Buypass Smartkort (for eksempel Norsk Tippings spillekort) 24

25 Dagens regler - Varig uførepensjon Person som blir erklært varig arbeidsufør bli tilkjent varig uførepensjon Gis etter at personen har gjennomgått nødvendige attførings- eller rehabiliteringstiltak og mottatt arbeidsavklaringspenger for dette Uførepensjonen skal tilsvare den alderspensjonen man ville ha fått fra fylte 67 år, dersom uførheten ikke hadde inntruffet Dette baseres på allerede opptjente og konstruerte framtidige pensjonspoeng Man stryker inntil halvparten av alle opptjente pensjonspoeng. Beregner så gjennomsnittet av resten Gjennomsnittet av de siste 3 års poengtall Det høyeste tallet blir framtidig poengtall Dagens regler for varig uførepensjon videreføres etter som en midlertidig ordning (forslag fra regjeringen) Overgang fra uførepensjon til alderspensjon skal skje ved 67 år Delvis uføre kan likevel ta ut fleksibel alderspensjon fra 62 år Uføregraden + alderspensjonsprosenten kan likevel ikke overstige 100% 25

26 Arbeidsavklaringspenger Ny stønad innført med virkning fra Erstatter de tidligere ytelsene for tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger og yrkesrettet attføring Gis normalt i inntil fire år Innen dette tidspunktet skal det tas stilling til hvorvidt det skal innvilges (evt. avslås) varig uførepensjon Personer som mottar arbeidsavklaringspenger har meldeplikt hos NAV to ganger i måneden og må ikke forlate Norge uten tillatelse fra NAV Arbeidsavklaringspengene utgjør 66% av grunnlaget for stønaden Grunnlaget for stønaden er den pensjonsgivende inntekten i året før arbeidsevnen ble nedsatt..eller gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt i de siste tre år før, dersom dette gir et høyere grunnlag. Minste ytelse er 2G Høyeste ytelse er 3,96G (66% av 6G) 26