Ny offentlig uførepensjon

Transkript

1 Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter som må tas hensyn til når uføreytelsene i offentlig tjenestepensjon skal tilpasses ny uføretrygd. Formål med notatet er ikke å presentere alle løsninger, men å få fram at dagens offentlig uførepensjon inneholder viktige rettigheter som må ivaretas. Uten en fornuftig tilpasning er det betydelig risiko for at verdien av offentlig uførepensjon blir redusert. 1 Om ny uføretrygd

2 Det er nå vedtatt et helt nytt prinsipp for uføretrygd fra folketrygden. Samtidig er det vedtatt at navnet skal endres fra uførepensjon til uføretrygd. De viktigste elementene sammenliknet med tidligere uførepensjon er følgende: Tabell 1: Ny uføretrygd sammenliknet med gammel uførepensjon Dagens uførepensjon Ny uføretrygd Pensjonsnivå Beregnes etter reglene i gammel alderspensjon, med grunnpensjon og tilleggspensjon. 66 % av inntekt opp til 6 G ( * 6= ). Tar utgangspunkt i sluttlønn, beregnet som gjennomsnittet av inntekt 3 av de siste 5 årene før uførhet. Skatt Skatt som pensjonister. Skatt som arbeid. Minsteytelse For enslige 2 G ( i året) Økes til 2,48 G, slik at beløpet etter skatt skal bli det samme som nå Behovsprøvd barnetillegg Gradering etter sivilstand 0,4 G avhengig av inntekt Høyere pensjon for enslige enn gifte/samboende. ( ) Endres ikke, men skal vurderes på nytt senere i lys av Brochmann-utvalgets innstilling Gradering etter sivilstand fjernes bortsett fra for de som får minsteytelser Krav til uføregrad 50 % 50 %, men kan senkes til 40 % hvis en har klart å arbeide noe ved siden av arbeidsavklaringspenger Kombinasjon av trygd og arbeid Overgang til alderspensjon Opptjening av alderspensjon Etter et år på trygd fribeløp på 1 G. Inntekt utover det utløser ny uføregrad og avkorting i trygd. Ved 67 år Opptjening stanser ved 67 år (Anslått inntekt hvis en ikke hadde blitt Fribeløp senkes til 0,4 G (31 210). (De som er uføre i dag vil som en overgang få et fribeløp på )Ingen ventetid. Inntekt utover fribeløp samordnes med utbetaling av trygd, men utløser ingen ny vurdering av uføregrad. Ved inntekt over 80 % av tidligere inntekt bortfaller utbetaling av uføretrygd. Ved 67 år Opptjening stanser ved 62 år. (Anslått inntekt hvis en ikke hadde blitt ufør regnes 1 Gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden i Fra 1.mai 2011 er G NOTAT 4:2012 NY OFFENTLIG UFØREPENSJON 2

3 Levealders-justering ufør regnes med) Ingen levealdersjustering av alderspensjon. med). Gjelder opptjening i ny alderspensjon med gradvis innfasing for årskullene født fra Halv levealdersjustering for årskullene født Så skal spørsmålet opp til ny vurdering i Nye skatteregler Ny uføretrygd skal beskattes som inntekt, ikke som pensjon. Dette er en av de av de viktigste utfordringene for uførepensjon i offentlig tjenestepensjon. Med dagens skatteregler får en vesentlig mindre skatt enn hvis uførepensjon skal beskattes som arbeidsinntekt. Følgende tabell kan illustrere det potensielle tapet: Tabell 2: Mulige konsekvenser av endrede skatteregler for offentlige uførepensjonister, enslig Lønn Pensjon % av Netto etter Netto etter, Potensielt inntekt pensjonistskatt inntektsskatt tap ,3 % ,9 % ,7 % ,8 % Regjeringen og Stortingets intensjon er at det potensielle tapet skal kompenseres. Spørsmålet er hvordan det skal gjøres slik at både den enkeltes økonomi og fordelingsprofil ivaretas. Sannsynligvis er den enkleste måten å gjøre det på å foreta individuelle beregninger med utgangspunkt i at netto utbetaling skal sikres. Dette er en metodikk som allerede er vedtatt innført for de som i dag er uførepensjonister, og som får endret nivå på uførepensjon når nye regler for uføretrygd blir innført i folketrygden. For å sikre samme utbetaling skal det gjennomføres en individuell beregning som sikrer at nivået på utbetalt pensjon/trygd skal forbli den samme etter endringen (se Prop. 130 L ( ), kpt. 9.3). Individuell beregning sikrer at den enkelte ikke får lavere verdi på sine uføreytelser. NOTAT 4:2012 NY OFFENTLIG UFØREPENSJON 3

4 3 Samordningsreglene En viktig del av offentlige uførepensjon kommer i dag fra samordningsreglene. Spesielt for lavtlønnede er dette en viktig del av den samlede ytelsen de har krav på. 3.1 Samordning av grunnpensjon Noe av verdien kommer fra samordningen av grunnpensjon. Mens enslige får en grunnpensjon fra folketrygden tilvarende et grunnbeløp (1 G = ) får gifte/samboende 0,85 G. Offentlig uførepensjon blir imidlertid beregnet som om det en får fra folketrygden er 0,75 G. I praksis vil da offentlige uførepensjonister få en pensjon tilsvarende 66 % av tidligere lønn med et tillegg av 0,1 eller 0,25 G. Når nå uførepensjon erstattes med en trygd som tilsvarer 66 % av tidligere lønn (for inntekt under 6 G), finnes det ikke noe element i trygden som tilsvarer grunnpensjon. Den økonomiske verdien må derfor ivaretas på en annen måte. Enkleste måte å gjøre det på er sannsynligvis som man i dag samordner offentlig uførepensjon og arbeidsavklaringspenger (AAP). AAP beregnes ut fra samme prinsipp som ny uføretrygd, med 66 % av tidligere lønn. Ved samordning så får imidlertid alle med AAP et tillegg til 66 % fra den offentlige tjenestepensjonsleverandør tilsvarende 0,25 G. 3.2 Samordning av tilleggspensjon I dag representerer også samordningsreglene for tilleggspensjon et betydelig tillegg i uførepensjon for mange offentlige uførepensjonister. Det er derfor svært viktig at en finner en måte også verdien av disse samordningsfordelene kan videreføres. Her bør man også rette opp at disse samordningsfordelene i praksis ikke er blitt ivaretatt ved utbetaling av offentlig uførepensjon til de som får arbeidsavklaringspenger. Basert på tall fra et tilfeldig utvalg på uførepensjonister i KLP anslår Unio samordningsfordelene i dagens uførpensjon til 0,3 G i kommunesektoren. Tallene viser at samordningsfordelene relativt sett er viktigst for deltidsansatte: NOTAT 4:2012 NY OFFENTLIG UFØREPENSJON 4

5 Tabell 3: Gjennomsnittlig samordningsfordel pr. person med uførepensjon i kommunesektoren. KLPs fellesordninger. I prosent av brutto tjenestepensjon, antall G og kr.(g = ) 2 Heltidsansatte Deltidsansatte Samlet I % av brutto tjenestepensjon 8,7 % 19,6 % 13,1 % I G 0,25 G 0,35 G 0,30 G I kroner Ved omlegging av midlertidig uføretrygd til arbeidsavklaringspenger ble verken skatteomlegging eller samordningsfordelene ved tilleggspensjon ivaretatt. Omlegging til AAP betød derfor i praksis at nivået på offentlig uførepensjon gikk ned. Forhandlingene om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd bør ta sikte på at disse unnlatelsessyndene nå blir rettet opp. 4 Overgang fra uførepensjon til alderspensjon I dag går uførepensjonister i offentlig tjenestepensjon over fra uførepensjon til alderspensjon ved stillingens aldersgrense. For mange betyr det ved 70 år. En overgang ved 70 år representerer store verdier for den uføretrygdede: Etter hvert som levealdersjusteringen slår sterkere inn vil alderspensjon reduseres til mindre enn 66 % av sluttlønn. Uførepensjon vil derfor være høyere enn alderspensjon. Uførepensjon vil fortsatt bli regulert med samme regulering som G (grunnbeløpet), mens alderspensjon reguleres med 0,75 % mindre. Begge disse forholdene betyr at en overgang til alderspensjon ved 67 år er problematisk. De som har uførepensjon er forpliktet til å ta ut alderspensjon fra folketrygden ved 67 år. Dette reduserer kostnadene for pensjonskassene (SPK, KLP m.m.) de betaler da bare mellomlegget mellom alderspensjon og 66 % uførepensjon + eventuelle samordningsfordeler. Overgang til alderspensjon ved 70 år i stedet for ved 67 vil sannsynligvis bli problematisert fordi en konsekvens vil være at uførepensjonister, etter 2 Kilde KLP, referert i Unio notat 5/2011 NOTAT 4:2012 NY OFFENTLIG UFØREPENSJON 5

6 hvert som levealdersjustering slår inn, får høyere pensjon mellom 67 og 70 år enn de som går direkte over på alderspensjon. Levealderjustering vil etter hvert bety at alderspensjon, også i offentlig tjenestepensjon, for mange vil bli redusert. Dette vil noen kompensere for å jobbe etter fylte 67 år (for å kompensere fullt ut må en stå i arbeid til en blir noe over 69 år). Potensielt tap pga. levealdersjustering kan illustreres med følgende tabell: Tabell 4: Levealdersjustert alderspensjon med sluttlønn , født pensjon fra 67 år Utbetalt % av sluttlønn Lønn % Uførepensjon % 3 Levealdersjustert alderspensjon ,9 % 4.1 Hvordan samordne? Samordningsreglene kan representere et særskilt problem. Nå kan også de som har offentlig tjenestepensjon ta ut alderpensjon fra folketrygden fra 62 år. Hvis de gjør det vil det tidlige uttaket redusere nivået på samlet alderspensjon etter 67 år, slik at det kan bli betydelig mindre enn 66 % av sluttlønn. Med overgang fra uførepensjon til alderspensjon ved 70 år kan det hevdes at de uføre må få en tilsvarende reduksjon av alderspensjon hvis de fortsatt skal forpliktes til å ta ut alderspensjon fra folketrygden ved 67 år. Det vil i så fall bety at alderspensjon fra 70 år ikke bare reduseres med levealdersjusteringen, men at den eventuelt kuttes også med verdien av at en har startet uttak av alderpensjon fra folketrygden 3 år tidligere enn overgangen til alderspensjon. Avhengig av hvordan et slikt regelverk utformes kan det bety en reduksjon av alderspensjon etter 70 år på 5-10 %. Alderspensjon for en som er født i 1963 (se tabell 4.1) vil da bli noe over 50 % av sluttlønn, i stedet for 59 %. Dette er uakseptabelt lavt. 3 I tillegg kommer samordningsfordeler og kompensasjon for skatteomlegging. 4 Forholdstall 1,12 NOTAT 4:2012 NY OFFENTLIG UFØREPENSJON 6

7 5 Uførepensjonisters opptjening av alderspensjon med alleårsregelen. Det er vedtatt at når alleårsregelen innføres så skal opptjening av uføres alderspensjon i folketrygden stanses ved 62 år. Dette vil medføre at svært mange av de som har er uføre, og bare har ytelser fra folketrygden, vil få en alderspensjon ned mot minstepensjonsnivå. Viktigste årsak til det er at mange vil få så kort opptjeningstid at de vil bli berørt av garantipensjonsreglene for i det hele tatt å få en alderspensjon over minstepensjon i folketrygden. For mange medfører dette et betydelig redusert nivå på alderspensjon fra folketrygden sammenliknet med opptjening etter besteårsregelen, der det er videreført opptjening fram til 67 år, også for uførepensjonister. Denne reduksjonen i framtidig alderspensjon for mange på uføretrygd gjør det spesielt viktig å forsvare dagens offentlige tjenestepensjon. 6 Fortsatt oppsatt rett Når offentlig ansatte slutter i offentlig virksomhet får de med seg en oppsatt rett. Denne gir rettigheter både til uførepensjon hvis de skulle bli uføre, og alderspensjon i forhold til antall år de har hatt opptjening fra medlemskapet i en offentlig tjenestepensjonsordning. Det er flere årsaker til at det er viktig å forsvare at de rettigheter som er opptjent fortsatt skal gis etter samme prinsipper som ved oppsatt rett: Oppsatt rett reguleres med samme regulering som G, dvs. som med lønnsvekst i samfunnet. Fripoliser etter mønster fra privat sektor har mye dårligere regulering, slik at verdien over tid vil være mye mindre enn oppsatt rett. I privat sektor er det nå en tendens til at en også kutter fripolise for uføredelen i tjenestepensjon. En begynner altså på ny opptjening hver gang en begynner hos ny arbeidsgiver. Det er viktig å sikre seg mot en tilsvarende utvikling for de som er kommer fra offentlige tjenestepensjon. Også under utbetaling blir oppsatt rett regulert opp tilsvarende lønnsvekst for uførepensjonister. Regulering av utbetaling fra private tjenestepensjonsordninger er normalt lang dårligere. NOTAT 4:2012 NY OFFENTLIG UFØREPENSJON 7

8 Dette er også noen av de viktigste årsakene til at det er riktig å forsvare prinsippet om at uførepensjon skal beregnes etter bruttoprinsippet, dvs. at en har en garanti for et samlet pensjonsnivå. Legger en om til at uførepensjon beregnes som et nettopåslag som er uavhengig av hva en får fra folketrygden, vil det trolig bli enklere med en tilpasning til de dårligere reglene som gjelder for private ytelsespensjonsordninger. I tillegg har en da åpnet for at det blir vanskeligere å kompensere for eventuelt framtidige reduksjoner i pensjon fra folketrygden. 7 Barnepensjon Barnetillegg er en viktig del av offentlig uførepensjon. Barnetillegget er på 10 % av pensjonen for hvert barn, og utbetales for barn under 18 år. Samlet utbetaling begrenses til maksimalt 90 % av pensjonsgrunnlaget. I dag samordnes ikke barnetillegget med ytelser fra folketrygden. Forvar av barnetillegget, og at det ikke skal samordnes med ytelser fra folketrygden er det viktig at ikke blir endret når offentlig tjenestepensjon skal tilpasses ny uføretrygd. Et særskilt problem er det at en overgang til inntektsskatt vil øke brutto pensjonsnivå. En vil derfor raskere komme opp til taket på 90 % av tidligere inntekt. Dette taket må derfor økes. Økes det ikke vil det særlig ramme familier med mange barn, og kanskje spesielt lavtlønte. Et viktig moment å vurdere når en skal se på hvor et eventuelt tak skal ligge, er at uføre i praksis blir fratatt den muligheten yrkesaktive har til å skaffe seg lønnstillegg i framtids. De blir i praksis låst fast til det lønnsnivået de har på det tidspunktet de blir uføretrygdet. 8 Pensjon ved lavere uføregrad enn 50 %, alderssvekkelse og yrkesskade Offentlig uførepensjon enkelte regler for tildeling av uførepensjon det er viktig å forsvare. En har lavere grense for uførhet enn det som ligger i folketrygdens uførepensjon. I offentlig tjenestepensjon er det ingen nedre grense for uføregrad. Muligheten for utbetaling også ved lavere uføregrad enn 50 % gjør offentlig uførepensjon mer fleksibel i forhold til kombinasjon med arbeid og er en rettighet som er viktig å ta vare på. NOTAT 4:2012 NY OFFENTLIG UFØREPENSJON 8

9 Offentlig uførepensjon har også regler som gjør det mulig å få uførepensjon pga. alderdomssvekkelse fra 64 år. Dette forutsetter 5 års sammenhengende tjenestetid før avgangstidpunktet. Ved yrkesskade har en rett til uførepensjon beregnet som en har full opptjening, 30 år. 9 Forholdet til andre ytelser Når en endrer skatt fra skatt som pensjon til skatt etter reglene for inntekt, vil bruttobeløpene øke. For mange uføre betyr det at de både risikerer laver støtte, for eksempel bostøtte, og høyere utgifter for eksempel til hjemmehjelp, begge deler fordi brutto inntekt går opp uten at de får mer å rutte med. Forhandlingen om tilpasning av offentlig uførepensjon til ny uføretrygd kan benyttes som en mulighet til å ta opp dette problemet. LITTERATURLISTE: Arbeidsdepartementet. Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre). Prop 13 L ( ), Mai 2011 Orskaug, Erik: Uførepensjon og skatt. Unios notatserie nr. 5/2011. OfTP-utvalget: Uføreytelsen i offentlige tjenestepensjons-ordninger. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, mars Stugu, Stein: Samordning mellom ny uføretrygd og offentlig tjenestepensjon mulige problemer. Notat, september 2011.(forsvarpensjon.no) NOTAT 4:2012 NY OFFENTLIG UFØREPENSJON 9