Myter om offentlig tjenestepensjon

Transkript

1 Stein Stugu Myter om offentlig tjenestepensjon Februar 2013 Om notatet

2 Dette notatet er skrevet etter avtale med Forsvar Offentlig Pensjon. Foranledningen er at det i januar 2013 kom nye angrep på offentlig tjenestepensjon. Påstanden var at offentlig tjenestepensjon var og er uforenlig med pensjonsreformen. Dette synet baserer seg i stor grad på myter om innholdet i offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP. De viktigste sparetiltakene i pensjonsreformen, levealdersjustering og indeksering (at løpende pensjon oppreguleres mindre enn lønnsvekst i samfunnet), er de samme i privat og offentlig sektor. Mange av elementene som karakteriseres som samordningsproblemer mellom offentlig og privat sektor er resultat av politiske valg, og kan endres når det måtte være ønskelig. Dette behandles i kapitlet NHOs innlåsningseffekter. Her behandles effektene som kan slå ut i mindre pensjon hvis en skifter jobb fra offentlig til privat sektor. I tillegg hvorfor det er lagt begrensninger på offentlig ansattes mulighet til å få høyere pensjon ved å stå lenge i arbeid, en begrensning Regjeringen har valgt å innføre. ( Opptjening av pensjon etter 67 år ) I tillegg behandler notatet hvorfor det er viktig for offentlig ansatte å beholde en AFP som fortsatt er rett til førtidspensjon og ikke en tilleggspensjonsordning, slik vi nå har fått i privat sektor. ( Avtalefestet pensjon ) Til slutt gis det en skjematisk oversikt over forskjellene på dagens offentlige tjenestepensjonsordning og det alternativet regjeringen foreslo i forhandlingene i (Påslagsmodellen/kombinasjonsalternativet/ hybridmodell). For en nærmere økonomisk sammenlikning mellom dagens offentlige tjenestepensjon og regjeringens forslag viser vi til Unios notat Brutto er best. Oslo 6/ Stein Stugu 2 NOTAT 3:2013 MYTER OM OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

3 1 Situasjonen nå (februar 2013) To svært viktige spørsmål når det gjelder kvaliteten på offentlig tjenestepensjon er nå gjenstand for vurdering i Arbeidsdepartementet. Dette gjelder grunnlovsvernet for opptjente rettigheter samt hvordan en skal behandle de såkalte samordningsfordelene. På begge disse områdene har alle de offentlige ansattes fagforbund protestert skarp på et foreløpig forslag som ble lagt fram av departementet på et møte i desember Departementet kom med forslag som ga dårligere vern av offentlig ansattes pensjonsrettigheter enn det vernet som er gitt opptjening i private ytelsespensjonsordninger eller i Stortingets pensjonsordninger. Hvis forslaget hadde fått gjennomslag ville det svekket offentlig tjenestepensjon betydelig. I tillegg ble det lagt fram forslag som hadde ført til en vesentlig dårligere pensjonsordning spesielt for lavtlønnede med mye deltid. Samordningsfordelene er i tillegg til retten til AFP som førtidspensjon helt vesentlige for at ansatte med lav lønn og mye deltid er tjent med offentlig tjenestepensjon. Undergraves disse opparbeidede rettighetene slik at flere enn dagens ubetydelige antall får lite igjen i alderspensjon utover folketrygden, vil også fordelingsprofilen i tjenestepensjonsordningen dreies betydelig i retning mer til de relativt høytlønnede. Derfor ble også departementets forslag på dette området avvist av fagbevegelsen. For en nærmere redegjørelse for disse forslagene, som ikke behandles i dette notatet, anbefales lesning av Unios notatserie nr. 1/2013: Yngre årskull om levealdersjustering, individuelle garantier, grunnlovsvern, samordningsfordeler og «null-pensjonister». 2 NHOs innlåsningseffekter NHOs Kristin Skogen Lund angriper nå offentlig tjenestepensjon fordi den er for dyr (les for god for de ansatte). I tillegg hevder hun at pensjon låser ansatte til fortsatt arbeid i offentlig sektor: På vegne av NHO uttrykker administrerende direktør bekymring for at det nå skapes en såkalt innlåsingsmekanisme, nemlig at ansatte blir værende i offentlig sektor fordi de taper pensjonsrettigheter ved å gå over til det private arbeidsliv. (nho.no, 14/1 13) Hun har rett i at det finnes mekanismer som for noen, spesielt ansatte over 55 år, som gjør det vanskelig å skifte jobb fra offentlig til privat sektor. Dette gjelder de som på individuelt grunnlag skifter jobb. I tillegg gjelder det også ansatte som arbeider i virksomheter som blir privatisert, for eksempel barnehager eller sykehjem. De viktigste problemene er det regjering og/eller

4 NHO selv som har skapt, og kan fjernes i morgen hvis en vil. Her behandles de tre viktigste spørsmålene. 1) Avtalefestet Pensjon (AFP) og krav til tjenestetid Til NHOs store irritasjon er det nå helt ulike pensjonsordninger i offentlig og privat sektor. I offentlig sektor er det fortsatt slik at de ansatte kan gå av helt eller delvis med afp fra de fyller 62 år. Modellen er i prinsippet den samme som en forlot i privat sektor. Slutter en i offentlig sektor mister en denne rettigheten. I prinsippet skal en da få rett til privat AFP, som nå er et livsvarig pensjonstillegg og ikke lenger en førtidspensjon. Men kravene til privat AFP er kraftig skjerpet. Skal du ha rett til privat afp må du som før være ansatt i en bedrift med tariffavtale (inklusiv afp). Den dagen du fyller 62 år er kravet at du må h vært ansatt i en slik bedrift 7 av de siste 9 årene. Vedtektene for AFP godkjenner ikke ansettelse i offentlig sektor. Slutter du i offentlig sektor dagen etter at du fyller 55, vil du derfor ikke ha krav på noe AFP-tillegg, selv om du har vært ansatt i virksomhet med tariffavtale hele livet. Denne regelen kan staten og NHO endre med et pennestrøk den dagen de vil. Det er en politisk beslutning at arbeid i offentlig sektor ikke regnes med når en vurderer om ansatte oppfyller kravene til AFP i privat sektor. Når de ikke gjør det, må det være fordi de ønsker redskap for å angripe offentlig tjenestepensjon. Staten finansierer en tredjedel av privat afp. Hvis Regjeringa ønsker det er det ingen problemer med å fjerne innlåsningseffekten. At du mister retten til offentlig afp hvis du skifter jobb fra offentlig til privat er uunngåelig når systemene er blitt så forskjellige. At du heller ikke får det private AFP-tillegget er et bevisst politisk valg NHO har vært med på. 2) Skifte av jobb før 55 år. Også for de som går fra offentlig til privat sektor før de fyller 55 år, er det lagt hindringer i veien for å få med seg oppspart pensjon fra offentlig tjenestepensjon. Mot protester fra fagbevegelsen har staten vedtatt regler for samordning av oppsatt rett (tilsvarer fripolise fra privat ytelsespensjon) fra offentlig tjenestepensjon med privat afp. I prinsippet er det vedtatt at den delen av AFP-tillegget som baserer seg på den inntekten du hadde mens du var ansatt i det offentlige skal trekkes fra den tjenestepensjonen du har. Privat afp baserer seg på all årlig inntekt. Stortinget har vedtatt en samordningsregel som sier at den delen av AFP-tillegget som baserer seg på lønn fra de årene du var ansatt i offentlig sektor skal trekkes fra den alderspensjonen du får fra SPK/KLP. Dette skal gjelde fullt ut for de som er født i 1962 eller seinere, delvis for de som er født tidligere. Dette gjelder uavhengig av om du har sluttet frivillig, eller om der er arbeidsplassen som er blitt privatisert. Har du mange år ansatte i offentlig virksomhet (for eksempel ansatt i skole fra du er nyutdannet til du er 50) kan tapet i pensjon være kroner i alderpensjon, hvert år, resten av livet. En tilsvarende samordningsregel finnes ikke hvis du går fra en privat bedrift med ytelsespensjon bygd opp etter samme modell som offentlig tjenestepensjon. 4 NOTAT 3:2013 MYTER OM OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

5 Samordningsreglene ble vedtatt av Stortinget (men med noe kompensasjon for de eldste årskullene) på tross av protester fra fagbevegelsen. Hvis staten ønsker å fjerne denne helt urimelige samordningsregelen kan det gjøres i morgen. Det er verdt å merke seg at problemstillingen vil være akkurat den samme selv om en endrer prinsippene for offentlig tjenestepensjon nå. Dette dreier seg om hvordan en skal behandle allerede opptjente rettigheter og det er Stortinget (fra SV til Fr.P.) som har vedtatt denne innlåsningseffekten. 3) 30 år vs. 40 års opptjeningstid En tredje innlåsningseffekt som ofte nevnes er at du i offentlig sektor har 30 års opptjeningstid for full pensjon, mens dette gjøres om til 40 år hvis du slutter i offentlig sektor (forutsatt at samlet tjenestetid vill blitt mer enn 40 år fra den dagen du begynner til du fyller 70). I den utstrekning dette er en innlåsningseffekt så kan dette også endres hvis arbeidsgiver i offentlig sektor vil. Egentlig er ikke dette en innlåsningseffekt i det hele tatt. I prinsippet er det slik at det du skal ha med deg ved jobbskifte er pensjonsopptjening (arbeidsgivers innbetaling eller en tilsvarende verdi) fra de årene du var ansatt i stillingen. Begynner du i offentlig sektor 25 år gammel, og slutter når du er 35, får du med deg 10/40 deler av full opptjening. Hvis du hadde vært i en privat bedrift med ytelsesordning, ville du faktisk kommet dårligere ut. Da ville du fått med deg 10/42-deler (10 år med innbetaling, finansiering av private ytelsesordninger beregnes med utgangspunkt i innbetaling til pensjonsalder, 67 år). Å gå fra offentlig til privat sektor vil derfor koste mindre i pensjon enn et tilsvarende jobb-bytte i privat sektor hvis du går fra en bedrift med ytelsespensjon til en bedrift med innskuddspensjon. 3 Opptjening av pensjon etter 67 år I angrepet på offentlig tjenestepensjon gjøres det et stort poeng ut av at en ikke kan få høyere pensjon ved å arbeide lenger. Dette er dels feil, dels er de begrensningene som finnes ensidig bestemt av staten. Både i folketrygden og i private tjenestepensjonsordninger (ikke AFP) vil du får mer i pensjon hvis du står lenger i arbeid. At den enkelte får lavere alderspensjon etter hvert som levealdere stiger (levealdersjustering) kan du kompensere for hvis du har helse, lyst og arbeidsgiver som åpner for at du fortsatt kan arbeide utover vanlig pensjonsalder. Med offentlig tjenestepensjon er denne retten begrenset til et pensjonsnivå på 66 % av sluttlønn. Denne begrensningen er det regjeringen som har vedtatt. Forbundene i offentlig sektor ønsket at hvis en stod i arbeid etter 67 år, så skulle det gi økt pensjon også ut over 66 %. Ønsker staten å fjerne denne grensen kan den fjernes når som helst. Begrensningen er således et politisk valg fra Regjering og Storting. Det er ingenting i systemet som forhindrer at det kan legges til rette for at de som står i arbeid etter 67 år opparbeider rett til mer pensjon. For en som er født i 1986 vil levealdersjusteringen føre til at

6 offentlig tjenestepensjon blir ca. 56,7 % av sluttlønn. 1 Tapet kan da kompenseres opp til et nivå på 66 % av sluttlønn, et nivå en vil nå ved ca år. I praksis ivaretar offentlig tjenestepensjon og afp en rett til pensjon på et anstendig nivå også for de som går av tidlig. Det en mister er retten til å opparbeide en høyere pensjon enn 66 % av sluttlønn for de som kan arbeide svært lenge. Og den muligheten er det arbeidsgiver, dvs. Regjering og Storing som har vedtatt, den er ikke ønsket av fagbevegelsen. 4 Avtalefestet pensjon (AFP) En av de store forskjellene på pensjon i offentlig og privat sektor er utforming av avtalefestet pensjon. Offentlig sektor har fortsatt en avtalefestet pensjon etter samme mønster som privat sektor hadde tidligere. Den gir mulighet til å gå av, helt eller delvis, før 67 år, uten at det får konsekvenser på pensjonsnivået etter 67 år. Arbeidsgiver dekker kostnadene ved pensjon uten at en rører pensjonsrettighetene verken fra folketrygden 2 eller tjenestepensjon. At arbeidsgiver dekker kostnadene er for øvrig en viktig årsak til at mange kommuner har seniortiltak, for eksempel 80 eller 90 % arbeid med full lønn, en medvirkende årsak til at avgangsalderen i offentlig sektor har steget jevnt de siste 10 årene. I privat sektor har afp blitt en ren tilleggspensjonsordning. Alle med rett til AFP vil få et pensjonstillegg, hvert år fra de tar ut tillegget til de dør. Avgangsalder spiller ingen rolle, det er likegyldig om du slutter 62 eller 72 år gammel, men det årlige tillegget er høyere hvis du venter med uttak. Og det er likegyldig om du går av med pensjon eller fortsetter i arbeid. Omleggingen av AFP til en ren tilleggspensjonsordning er i seg selv et problem. Er det særlig lurt å betale et afp-tillegg til ansatte som står så lenge i arbeid at de har rett til en årlig pensjon som kan være større enn den lønn en hadde i arbeid? Det største problemet er likevel at mange i privat sektor ikke lenger har rett til å gå av med AFP ved 62 år. Innfører en denne AFP-ordningen i offentlig sektor vil dette gjelde enda større andel av de ansatte her. I offentlig sektor vil nesten alle ha rett til afp. Kravet er 10 år med inntekt over ett grunnbeløp (G, nå ) i folketrygden etter fylte 50 år, i tillegg må du ha vært ansatt hos offentlig arbeidsgiver de siste 3 årene før uttak. Du får da retten til å gå av helt eller delvis med afp fra 62 år. Pensjonen beregnes som pensjon fra folketrygden (gammel folketrygd) med tillegg av et AFP-beløp på i året. Fra du er 65 til 67 kan du i stedet få 66 % av sluttlønn hvis det gir mer i pensjon. Fra 67 år må du over på folketrygd og tjenestepensjon, men den årlige pensjonen fra disse blir vesentlig høyere enn hvis du hadde tatt det ut fra 62 år. 1 Beregninger hentet fra Unios notatserie nr. 1/2011: Erik Orskaug: Brutto er best. Beregningene baserer seg på en lønn på ca. 5 G (grunnbeløp i folketrygden, nå er G ) 2 Også de som er ansatt i offentlig sektor kan i stedet velge å ta ut folketrygd fra 62 år i stedet for afp. Stort sett vil ikke det lønne seg, derfor går vi ikke nærmere inn på det her. 6 NOTAT 3:2013 MYTER OM OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

7 For å få rett til privat AFP er kravene mye strengere. I tillegg til at du må ha vært ansatt i en bedrift mede AFP de siste 3 årene før uttak, må du også ha vært ansatt hos en arbeidsgiver med AFP de siste 7 av 9 år den dagen du fyller 62. På toppen av ansettelseskravene, så stilles det strenge krav til inntekt. Forutsetningen for å ta ut AFP i privat sektor er at summen av folketrygd og AFP-tillegget skal tilsvare minst minstepensjon når du blir 67 år. I praksis kreves det i dag en inntekt på ca i 40 år for å ta ut pensjon fra 62 år. Kravet vil bli gradvis lavere, fordi levealdersjusteringen innebærer at også minstepensjonsnivået (regnet som andel av lønn) kommer til å gå nedover. Med lavere nivå på minstepensjon blir kravene lettere å nå. Dette inntektskravet er det svært mange som ikke klarer. Spesielt gjelder det kvinner i lavtlønnsyrker og deltidsarbeid. I en bransje som varehandel er det omtrent ingen vanlige butikkansatte som nå har mulighet til å gå av med pensjon fra 62 år. Dette rammer mange dobbeltarbeidende kvinner, i ordets rette betydning nettopp de sliterne hele AFP-ordningen opprinnelig var ment for. I privat sektor regner en nå at rundt 30 % av kvinnene merd rett til afp ikke har hatt tilstrekelig inntekt til at de kan gå av med pensjon ved 62 år. Blant menn er tilsvarende andel rundt 5 %. Offentlig sektor, spesielt kommunene, har vesentlig flere kvinner med lav lønn enn andelen lavtlønte kvinner i bedrifter med tariffavtale i privat sektor. En overgang til afp etter mønster av privat afp vil derfor frata svært mange retten til tidligpensjon. I tillegg er det et stort problem at når de inntektsmessig endelig har tjent nok (eller utsatt pensjon lenge nok) til at de kan gå av, så vil pensjonen være omtrent på minstepensjonsnivå, evt. med et lite tillegg for tjenestepensjon. Problemet illustreres godt når vi ser på pensjon i private barnehager. På tross av at de er i privat sektor har Private Barnehagers Landsforening (PBL) videreført AFP etter modell fra det offentlige i sine tariffavtaler. Bakgrunnen var at det er billigere for barnehagene, samtidig med at ordningen er bedre for de ansatte. PBL og forbundene utredet hvordan privat AFP ville slå ut for de ansatte i barnehager. De så konkret på når de ansatte som var født i 1959 eller tidligere kunne gå av med pensjon. Med afp som i privat sektor viste beregningene at % av de ansatte hadde for lav inntekt til å kunne gå av ved alder % hadde så lav inntekt gjennom sin yrkeskarriere at de ikke kunne gå av før ved 67 år. Det var særlig assistentene (fagforbundets medlemsgruppe) som ble rammet av dette inntektskravet. Ved 67 år har du rett til minstepensjon uavhengig av opptjente pensjonsrettigheter. Konsekvensen av omleggingen av avtalefestet pensjon er at svært mange i realiteten har mistet retten til førtidspensjon. Spesielt rammer dette mange lavtlønnede kvinner.

8 5 Offentlig tjenestepensjon sammenliknet med regjeringens forslag Skjematisk kan hovedtrekkene ved dagens offentlige tjenestepensjon og regjeringens forslag som ble avvist sammenfattes som følgende: Vedtatt tjenestepensjon Kombinasjonsalternativet3 AFP Tidligpensjon ved uttak Livsvarig tillegg til pensjon før 67 år Nivå AFP år: beregnes som 0,314 % av inntekt opp til gammel folketrygd tatt ut 62 år, delt på forholdstallet fra 67 år med tillegg av for ditt årskull (avhengig av år: Det samme eller levealder for årskullet og uttakstidspunkt) 66 % av sluttlønn Rett til AFP Alle kan gå av ved 62, Rett til tidligavgang forutsatt 10 år med avhengig av opptjent opptjening av minst 1 G pensjon. Må ha en (grunnbeløp i pensjonsopptjening slik at folketrygden, nå ) etter fylte 62 år. pensjon ved 67 år er over minstepensjonsnivå Pensjonsnivå 66 % av sluttlønn samt Avhengig av inntekt hele samordningsfordeler livet samt uttaksalder Garantinivå Garantert 66 % av Ingen garanti for sluttlønn, før pensjonsnivå levealdersjustering Levealdersjustering Alderspensjon (ikke AFP) levealdersjusteres All pensjon levealdersjusteres Regulering løpende Lønnsvekst - 0,75 % Lønnsvekst - 0,75 % pensjon Tidligpensjon Avgang med AFP får ikke Pensjonsnivå resten av livet konsekvenser for avhengig av avgangsalder framtidig alderspensjon Pensjon og arbeid AFP avkortes ved inntekt over i året før 67 år Ingen avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt Skjematisk vil offentlig tjenestepensjon fra 67 år bestå av to elementer, 66 % av sluttlønn samt et eventuelt samordningstillegg. En tjenestepensjon 3 Regjeringens forslag blir kalt både kombinasjonsalternativet, påslagsmodell og hybridalternativet. Hovedtrekkene i forslaget likner på pensjon slik det er blitt i privat sektor. 8 NOTAT 3:2013 MYTER OM OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

9 etter kombinasjonsalternativet ville vært bygd opp med tre elementer, folketrygd, AFP-tillegg og et tjenestepensjonstillegg. 4 Skjematisk oversikt over offentlig tjenestepensjon sammenliknet med kombinasjonsalternativet OffTP KA Ny TP Ny AFP Ny ft Samording 66 % Hvor mye vil de ulike ordningene gi? Et viktig utgangspunkt for forhandlingene var at offentlig tjenestepensjon skal tilpasses ny folketrygd. Tilpasningen skulle skje innenfor samme kostnadsramme, ny tjenestepensjon skulle ikke bli dyrere å finansiere for arbeidsgiver. En sammenlikning av to pensjonsordninger med svært forskjellig utgangspunkt er vanskelig, og i en tjenestepensjon utformet som kombinasjonsalternativet er det mange faktorer som i praksis bestemmer hva du får i pensjon. De viktigste er: Avgangsalder Opptjening, dvs. inntekt hele livet Heltid/deltid Karrierestige og lønnsutvikling Variasjonene i pensjon med kombinasjonsalternativet vil i praksis være mye større enn med en pensjon som baserer seg på sluttlønn og antall år i en offentlig stilling. Pensjon i de to alternativene utformes etter to egentlig uforenlige prinsipper. I en videreført tjenestepensjon skal pensjon være en sikkerhet for økonomien også som pensjonist, basert på prinsippet om at pensjon bør utgjøre 2/3 av inntekt. I kombinasjonsalternativet er prinsippet at pensjon skal være en spareordning som i størst mulig grad skal være en funksjon av 4 I tillegg vil en i kombinasjonsalternativet få et seniortillegg fra 65 år hvis en går av ved 62 år. Seniortillegget er på 0,25 G og ble foreslått for at ikke tapet i årlig pensjon for de som går av ved 62 år skulle bli alt for stort. Tillegget avkortes mot inntekt etter 62 år.

10 inntekt, hele livet. Og som i andre spareordninger vil det du får ut bestemmes av hvor mye du har betalt inn og hvor mange år du fordeler utbetalingen på. Regjeringens forslag til endring av AFP følger samme mønster. I stedet for at ressursene som i dag skal brukes på de som av forskjellige grunner går av før de fyller 67, ønsket de en AFP der alle skulle få et AFP-tillegg, helt uavhengig av avgangsalder. Med en slik modell blir AFP en ren tilleggspensjon. I sum betyr derfor forslaget til kombinasjonsalternativ en omfordeling av pensjonsmidler fra de som går av tidlig til de som har helse og jobb til å stå lenge i arbeid. Denne omfordelingen viser seg også når vi regner på pensjon med forskjellig inntekt gjennom yrkeskarrieren. For eksempler på beregninger henviser vi til Unios notat 1/2011: Brutto er best. Noen hovedkonklusjoner ved sammenlikning av pensjonsalternativene er: Med en årsinntekt på mer enn rundt må avgangsalderen være mellom 66 og 68 år for at du skal komme bedre ut med kombinasjonsalternativet. Går du av tidlig ville tapene i pensjon med kombinasjonsalternativet vært betydelige. Med et inntektsnivå rundt , normal yrkeskarriere og avgang ved år ville tapene vært rundt kroner pr år, eller % av din pensjon. Noe lavere med lang yrkeskarriere og høyere med kort. I årene som AFP-pensjonist, dvs. fra år, gir en videreføring av dagens AFP betydelig bedre pensjon enn kombinasjonsalternativet. Dette gjelder alle inntektsgrupper, og gjelder spesielt fra år (når AFP kan beregnes som tjenestepensjon). Fordelen med kombinasjonsalternativet er at en fritt kunne kombinert pensjon med arbeid (på deltid). Alleårsregelen, dvs. prinsippet om at all inntekt skal gi økt pensjon betyr at antall år i arbeidslivet avgjør din pensjon. Dette rammer i praksis alle grupper med høyere utdanning. En av årsakene er at Stortinget konsekvent har gått imot pensjonsopptjening for utdanning. I tillegg alle som i perioder av livet ikke har vært i inntektsgivende arbeid. Med store lønnsforskjeller gjennom livet gir kombinasjonsalternativet store tap i pensjon. Dette gjelder alle som har større lønnstigning enn normalt gjennom yrkeskarrieren, men også kvinner som jobber deltid deler av livet. Unntaket fra disse hovedkonklusjonene er lavlønnsgrupper, særlig hvis de også har jobbet mye deltid. De vil i kombinasjonsalternativet få pensjon fra folketrygden basert på bestemmelsene om garantipensjon. Fordi de da får en høyere pensjon, målt som andel av tidligere inntekt, enn de som får folketrygd basert på inntektspensjon alene, vil de komme bedre ut med kombinasjonsalternativet enn med en videreført tjenestepensjon. Dette gjelder primært grupper med 10 NOTAT 3:2013 MYTER OM OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

11 årslønn fra rundt og nedover. Samtidig er dette de gruppene som ikke har nok opptjening til at de kan gå av med tidligpensjon ved 62 år. Hvordan offentlig tjenestepensjon vil slå ut for lavtlønnede er et av de viktigste spørsmålene som behandles i Arbeidsdepartementet nå (februar 2013, se kpt. 1). LITTERATURLISTE Orskaug, Erik: Yngre årskull om levealdersjustering, individuelle garantier, grunnlovsvern, samordningsfordeler og nullpensjonister Unios notatserie mr. 1/ Yngre-arskull-og-OfTP.pdf/$file/Unios-notatserie-nr Yngre-arskull-og-OfTP.pdf Orskaug, Erik: Brutto er best. Unios notatserie 1/