PENSJON. Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet?

Transkript

1 PENSJON Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet? En kollektiv, ytelsesbasert ordning som varer livet ut, og som har samme ytelsesnivå som nå

2 Pensjon dreier seg om verdivalg Pensjon som kollektiv «forsikring» eller pensjon som individuell sparing? Trygt og forutsigbart eller kortsiktig og risikofylt? Livsvarig eller tidsavgrenset? Mulighet for tidligpensjonering? Lik pensjon for kvinner og menn? Jobbe i tillegg til pensjon? Stå lenger i arbeid? Særaldersgrenser? Grunnlovsvern av opptjente rettigheter? Streikerett? Pensjon koster Norge ca 200 milliarder kroner

3 25% OFFENTLIG TJENESTEPENSJON 75% FOLKETRYGD Folketrygda krever 40 års opptjening all opptjening, også overtid og omsorg (fra 1992) utgjør 75 % av pensjonen Tjenestepensjonen er 30 år bare opptil 100 % lønn 25 % av pensjonen

4 Pensjonsalderen i stat og kommune er 67 år Aldersgrensa er 70 år FOLKETRYGDA OG OFFENTLEG TENESTEPENSJON VED 67 ÅR Opptjening: 30 år i hel stilling gir rett til full pensjon for de som er medlemmer i en pensjonskasse på slutt-tidspunktet. Etter 30 år tjener du ikke opp mer pensjon Pensjonen blir beregna ut fra hvor mange år du har vært medlem av pensjonskassen (besteårs- eller alleårsregel) og størrelsen på stillinga

5 Fortsetter Full pensjon er minimum 66 % av sluttlønn fra 65 år. Dette gjelder fram til og med kullet født i 1958, med tilleggstid for levealdersjustering. Men de som er født før 1959, er likevel garantert 66 % ved 67 år hvis man tar ut begge pensjonene samtidig ved 67 år, (Folketrygda og tjenestepensjonen). Ved 67 år blir pensjonen fra SPK/KLP samordna med folketrygda. Noen får mer enn 66 % av sluttlønn, andre mindre, mens fortsatt jobb i offentlig sektor gir klart mindre. Sluttlønna er avgjørende for pensjonsberegningen, også siste måneden i lønn gir ca i pensjon 66 %

6 Samordning Tjenestepensjonen skal samordnes med Folketrygda Den offentlige tjenestepensjonen reduseres, for noen ganske mye Nye regler gjør det verre å fortsette i samme jobb etter 67 år Man kan da miste mye av eller hele tjenestepensjonen Rettsak? Hvordan rimer dette med målet om å holde folk lenger i arbeid? Underregulering av den løpende pensjonen med - 0,75 av lønnsøkningen gir mindrepensjonsutvikling med dagens lave lønnsvekst Den nye ordningen er bedre her, men ikke helt avklart ennå.

7 Avtalefestet pensjon (AFP) I offentlig sektor er det rimelige regler for å få AFP: Minst 10 års medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning etter fylte 50 år, eller den samme opptjeningen i Folketrygda etter fylte 50 år. Men det er strenge regler for inntekt ved siden av AFP. En kan bare tjene mer enn forventa inntekt. I privat sektor er det motsatt: Strenge kvalifiseringsregler, men du kan tjene så mye du vil ved siden av AFP. I den statlig og kommunale AFP-avtalen kan en kombinere arbeid og AFP-pensjon: Lærere i skolen: 80 % jobb 20 % AFP eller % jobb/afp Lærere i barnehagen og andre i KLP kan gradere 10 og 10 % Utbetalingen i AFP-pensjon før 65 år er mellom 50% og 60 % av sluttlønna, lavere jo høyere sluttlønn.

8 AFP - To nivå 62, 63 og 64 år AFP kommer fra Folketrygda (NAV) I disse årene får man mellom 50 % og 60 % av sluttlønna 65 og 66 ÅR AFP kommer frå SPK/KLP Pensjonen blir 66 % av pensjonsgrunnlaget dersom en har hatt full opptjening i minst 30 år i full stilling

9 Levealdersjustering Vedtatt av Stortinget i 2010, (2005), gjeldende fra 2011 ingen forhandling mellom partene Den opptjente pensjonen din skal fordeles på det antall år årskullet ditt forventes å leve Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon For gammel ordning gjelder den hvis du tar ut noe av pensjonen før 67 år, og ved samordningen når du er 67 Levealderen har økt med 2,4 år siden 2005 En som er født i 1983 og går av på 67 år i 2050, vil få ca 53% av sluttlønna, men 66 % hvis han står til 71 år, 72 år for en født i 1993

10 Dagens offentlige tjenestepensjon ved 67 år - levealdersjustert Prosent av sluttlønn Årskull 10

11 Lenger tid å kompensere for levealdersjustering Antall år i arbeid etter 67 år for å kompensere 3,2 2,3 4,4 3,2 5,7 4,0 6,7 4,7 7,8 5,4 8,6 6,3 0,0 0, OfTP FT/Privat Erik Orskaug Utdanningsforbundet

12 Hva slags pensjon kan vi få nå?

13 Landsmøtet 2015: Mål i innsatsperioden..kollektive, trygge og forutsigbare tjenestepensjonsordninger som varer livet ut, fortrinnsvis ytelsesbaserte ordninger, som samlet sett gir et like godt ytelsesnivå for våre medlemsgrupper som dagens ordninger. I tillegg må det være mulighet til å gå av med en god tidligpensjon (AFP). Grunnlovsvernet av opptjente rettigheter må ivaretas

14 Pensjonsreformen startet i : Nye opptjeningsregler: fra besteårsopptjening (de 20 beste årene) til alleårsopptjening (fra 1963-kullet) Overgangsordninger (fra kullet) (10% årlig) Fleksibelt uttak fra år. Man kan ta ut folketrygd fra 62 år, helt eller delvis. Da blir det mindre igjen fra 67 år Tar du ut 100 % fra 62 år, får du ca mindre pr år etter 67 år Taper mindre ved uttak ved 64 år ca Det blir litt mer skatt men egne skatteregler for pensjon Må jobbe lenger etter 67 år for å få 66 % - levealdersjustering Fordeler ulemper ellers? Levealdersjustering (ca + 1 mnd pr år fra 1943-kullet)

15 Hvorfor måtte vi forhandle om ny pensjonsordning? Levealdersjusteringen slår ekstra hardt ut i offentlig sektor Levealdersjusteringen var ikke forhandlingstema nå. Det kan bare Stortinget gjøre noe med Dette er den desidert viktigste grunnen til at vi måtte få en ny ordning Utdanningsforbundet

16 Ny offentlig tjenestepensjon den 3. mars: Gjelder fra 2020 Gjelder mest for aldersgruppene fra og med 1963 Offentlig tjenestepensjon - påslagsmodell det vil si at tjenestepensjonen ikke blir samordna med Folketrygda som i dag Ny AFP avtalefestet pensjon blir et tredje element i pensjonen. Den går fra en tidligpensjonsordning til et livsvarig tillegg fra 62 år Arbeidslinja er det viktigste fra regjeringa stå lenger i jobb Levealdersjusteringen en forutsetning som ligger der før forhandlingene starter. Hvordan gjør vi det beste utav det?

17 AFP OFFENTLIG TJENESTEPENSJON To overgangsordninger kommer i tillegg: Garantitillegg fra før 2011 fra Overgangstillegg ved å gå av tidlig for FOLKETRYGD

18 Du kan kombinere arbeid og pensjon uten begrensninger Alle år i arbeid teller, ikke bare 30 år, og fram til du er 75 år Lavere pensjon de første årene fra 62 år, men bedre fra 65 år Høyere pensjon jo lenger du jobber og jo lenger du venter med uttak Opptjent pensjonsbeholdning reguleres med lønnsveksten Laveste pensjonsalder er i praksis hevet til år

19 Det blir lettere å kombinere eller flytte mellom privat og offentlig sektor Du kan bytte jobb mellom offentlig og privat sektor uten å miste AFP Fleksibelt uttak fra år, slik som med Folketrygda nå Betinget tjenestepensjon for dem som ikke fyller kvalifikasjonskravene til AFP Muligheter for tidlig nedtrapping i kombinasjon med jobb: Redusere til 60 prosent stilling fra 62 eller 64 år slutte helt ved 67 år Ta ut AFP sammen med 20 prosent av folketrygden Vente med uttak av tjenestepensjon og resten av Folketrygda til 67 år, og da med økt pensjonsbeholdning

20 Overgangsordninger Den nye tidligpensjonsordningen eller overgangsordningen er ikke god nok og gjelder for kullene fra -63 til og med -70 Unio og Utdanningsforbundet vil ha bedre seniortiltak for å kompensere noe Årsgruppene fra -63 til -67 med opptjening fra før 2011 får et tillegg som gradvis utfases De som har opptjening fra før 2011, har en del av tjenestepensjonen som kalles bruttoordning > -83, mens resten kalles påslag. Gammel ordning for årsgruppene fra (men gradvis fra -59) Den individuelle garantien på 66 % for årskullene fra beholdes hvis man tar ut Folketrygda først ved 67 år levealdersjustering ellers

21 Hvem får ny ordning? De som er født til og med 1962 beholder dagens alderspensjon og AFP De som er født i 1963 og senere får ny ordning Opptjening i ny ordning fra 2020 Mange årskull med opptjening fra ny og gammel modell kan likevel ta ut pensjon fleksibelt fra 62 år Den nye ordningen koster mer enn den gamle Ordningen skal evalueres i 2030 Utdanningsforbundet

22 Individuell garanti Samlet pensjon etter levealdersjustering inklusive garantitillegg for årskullene Utdanningsforbundet

23 Noen eksempler Vi sammenligner dagens bruttoordning og AFP med forslag til ny offentlig tjenestepensjon Pensjonen er målt på uttakstidspunktet Start i jobb i offentlig sektor ved 27 år Sluttlønn: (6G) Sluttlønnen er 4 prosent over gjennomsnittslønnen Utdanningsforbundet

24 Utdanningsforbundet

25 Utdanningsforbundet

26 Utdanningsforbundet

27 Adjunkt født i 1963 Pensjon i prosent av sluttlønn Sluttlønn kroner Sluttlønnen er 5 prosent høyere enn gjennomsnittslønnen Starter i offentlig sektor ved 27 år

28 Ved hvilken avgangsalder blir livsvarig pensjon 66 prosent av sluttlønn? Årskull Ny ordning Dagens ordning 1963-kullet 66 år og 10 mnd 69 år og 4 mnd 1973-kullet 68 år og 0 mnd 70 år og 6 mnd 1993-kullet 69 år og 9 mnd 73 år og 0 mnd Prosent av sluttlønn blir omtrent det samme for sluttlønn på 5, 6 og 7 G (1 G = kr)

29 I disse eksemplene starter alle i offentlig sektor når de er 27 år: En adjunkt født i 1963 vil få 67 prosent av sluttlønnen sin ved å gå av som 67-åring, 54 prosent ved å gå av som 62-åring og 84 prosent ved å stå i jobb til 70 år. En adjunkt født i 1973 får 62 prosent av sluttlønnen sin i pensjon ved 67 år, 47 prosent av lønnen som 62-åring og 77 prosent av lønnen ved å stå til jobb til 70 år. En barnehageassistent født i 1963 vil få 72 prosent som 67-åring, 59 prosent som 62-åring og 86 prosent av lønnen som 70-åring. En barnehageassistent født i 1973 vil få 68 prosent som 67-åring, 53 prosent som 62-åring og 81 prosent av lønnen som 70-åring.

30 Hvor lenge jobber lærerne? Kilde: FAFO 2017:05 En 53-åring i skolen vil ha en forventet pensjoneringsalder på 64 år Pensjoneringsalder defineres som: første gang man tar ut en pensjon: uføre, AFP, alderspensjon - helt eller delvis tar du 20 prosent uførepensjon eller AFP, regnes du som pensjonert. Mange pensjonerte jobber fortsatt i delstilling 45 prosent av adjunktene tar ikke ut noe pensjon før 67 år 50 prosent av lektorene tar ikke ut noe pensjon før 67 år Barnehage: usikre tall, men lavere pensjoneringsalder enn skole Utdanningsforbundet

31 Problemstillinger og forutsetninger Er dette en bra ordning? Bedre enn den vi har? Muligheter for tidligpensjon? Når er tidlig i framtida? «Sliterne»? Hvem er de? Forutsetninger som vi ikke kan gjøre noe med i denne omgang: Levealdersjusteringen (Stortinget) Arbeidslinja må stå lenger i arbeid (Stortinget) Dette er utgangspunkt og premisser for forhandlingene Hvis vi skal kjempe imot det, må det foregå på andre arenaer

32 Ja elle nei? Bør vi stemme ja eller nei? Hva vil det bety om vi sier nei? Det viktigste argumentet imot er en dårlig tidligpensjonsordning Men hvor god er dagens mulighet for tidligpensjon før 65 år? Det viktigste argumentet for, er at alternativet er mye dårligere Dessuten er det en god ordning for de som er født på 1960-tallet Om det nye ikke er godt nok, så er det etter alt å dømme bedre enn om man fortsetter med den gamle ordningen.

33 Sentralstyret i Utdanningsforbundet har enstemmig vedtatt å anbefale det framforhandlete forslaget Unio/UDF har sendt ut et grunnlag for å foreta avstemning. Uravstemningen foregår til og med 15. mai Utdanningsforbundet

34 SPK KLP NAV