ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen

Transkript

1 ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen

2

3 Hva er fattigdom?

4 Fattigdom Indirekte mål på fattigdom Direkte mål på fattigdom Absolutt tilnærming Minimumsbudsjett basert på inntekt Beregning av minimumsbehov basert på deprivasjonsindeks Relativ tilnærming Relativ fattigdomsgrense basert på inntekt Konsensuell fattigdomsgrense basert på inntekt Politisk definert fattigdomsgrense basert på inntekt Subjektivt definert fattigdom Relativ fattigdomsgrense basert på forbruk Politisk definert fattigdomsgrense basert på forbruk Indeks for deprivasjon basert på ekspertevaluering Kombinerte kriterier Lav inntekt kombinert med deprivasjon i levekår Indeks for deprivasjon basert på konsensus Kilde: Fløtten, T. (2006): Two sides of the same coin

5 Absolutt forståelse av fattigdom Manglende tilfredsstillelse av grunnleggende basisbehov Den amerikanske fattigdomsgrensen

6 Relativ forståelse av fattigdom Avhengig av levestandarden i samfunnet for øvrig Hvor mye en har i forhold til andre Mulighet til å delta i sosialt liv

7 Hvorfor fattigdom Tverrpolitisk appell Ideologisk flertydighet Kritisk slagkraftighet Kilde: Fløtten, West Pedersen & Lødemel 2009: Når problemet er fattidom

8 Er det mulig å avskaffe fattigdom i Norge? Prinsipielt

9 Et enkelt eksempel

10 Et enkelt eksempel 10 9 Medianinntekt

11 Et enkelt eksempel 10 9 Medianinntekt % %

12 Et enkelt eksempel 10 9 Medianinntekt % %

13 Et enkelt eksempel 10 9 Medianinntekt % %

14 Er det mulig å avskaffe fattigdom i Norge? Strategier

15 Strategi Derfor vil regjeringen avskaffe fattigdom gjennom universelle velferdsordninger, sterke fellesskapsløsninger og ved å gi alle mulighet til å delta i arbeidslivet. = Arbeid for dem som kan arbeide, trygd for dem som ikke kan og sosialhjelp for de som ikke fanges opp.

16 Tiltak mot fattigdom Forebyggende tiltak Utdanningspolitikk, arbeidsmarkedspolitikk, økonomisk politikk Primær inntektsfordeling Arbeid og lønnsinntekt Direkte reduserende tiltak Skattepolitikk, trygdepolitikk Sekundær inntektsfordeling Samlet inntekt Avhjelpende tiltak Helsepolitikk, omsorgspolitikk, boligpolitikk Levekår Kilde: Hansen, I.L, H. Bogen, T. Fløtten, A.W. Pedersen & J. Sørvoll (2008)

17 Arbeid og fattigdom 25 % 20 % USA Barnefattigdsomsrate 15 % 10 % ESP JPN GRC HUN IRL ITA AUS CZE SVK GBR DEU NZL LUX FRA BEL CAN NLD CHE AUT 5 % FIN DNK SWE 0 % 40 % 45 % 50 % 55 % 60 % 65 % 70 % 75 % 80 % 85 % NOR Kilde: OECD 2008 Yrkesdeltakelse kvinner

18 Sosialhjelp og fattigdom Sosialhjelpens innvirkning på fattigdom i kalenderåret Prosent av befolkningen Beregnet antall personer (tusen) (1) Fattige før sosialhjelp 4,8 215 (2) Mottakere av sosialhjelp 5,6 249 (3) Overlapp mellom (1) og (2) 2,0 89 (4) Hjelpes ut av fattigdom av sosialhjelp 1,0 44 (5) Forblir fattige etter sosialhjelp 3,8 169 Kilde: Hatland & Pedersen (2006): Er sosialhjelpen et effektivt virkemiddel i fattigdomsbekjempelsen?

19 Er det mulig å avskaffe fattigdom i Norge? Politisk

20 Finnes det fattige i Norge? Vet ikke Nei Ja Kilde: Fami/ GiV-undersøkelse om fattigdom 2008.

21 Populære forklaringer på fattigdom Individuell Sosial Skyld Individets egen skyld: Samfunnets skyld De fattige er late, mangler driv og har dårlig moral De fattige er ofre for andres handlinger og sosial urettferdighet Skjebne Individuell skjebne: De fattige er uheldige Sosial skjebne: De fattige er ofre for sosial og global utvikling som ligger utenfor vår kontroll Van Oorschot & Halman (2000): Blame or fate, individual or social?

22 Populære forklaringer på fattigdom Sosial skjebne Samfunnets skyld Norge Individuell skjebne 8 15 USA Egen skyld Kilde: European Value Survey mid 1990s i Van Oorschot & Halman (2000)

23 Er det ønskelig å avskaffe fattigdom i Norge En omvei via velferdsstatsforskning og omfordelingens paradoks

24 Den egalitære og den liberale velferdsstaten Den egalitære velferdsstaten Universelle ordninger og stor grad av likhet i utfall (Esping Andersen 1990) Rett til arbeid for alle, universalisme, stor grad av offentlig omfordeling (Leibfried 1992) Høye sosiale utgifter og utstrakt bruk av utjevnende instrumenter i sosialpolitikken (Castles & Mitchel 1993) Skattefinansierte sosiale utgifter og stort sosialt forbruk som prosent av BNP (Bonoli 1997) Den liberale velferdsstaten Markedsdifferensiering av velferd (Esping Andersen 1990) Rett til behovsprøvde ytelser, tight enforcer of work in marketplace (Leibfried 1992) Lave sosiale utgifter og lite bruk av utjevnende instrumenter i sosialpolitikken (Castles & Mitchel 1993) Skattefinansierte sosiale utgifter og lite sosialt forbruk som prosent av BNP (Bonoli 1997)

25 Et enkelt eksempel 10 9 Medianinntekt % %

26 Et enkelt eksempel 10 9 Medianinntekt % %

27 Omfordelingens paradoks Jo mer vi målretter overføringer mot en definert gruppe og jo mer opptatt vi er av å gi midlene på mest omfordelende vis jo mindre sannsynlig er det at vi klarer å redusere fattigdom og ulikhet. Lite sjenerøse Potensielt stigmatiserende Mindre interessert i å bidra økonomisk

28 Konklusjon Et system som ikke primært er innrettet mot å avskaffe fattigdom, men som heller er innrettet mot å sikre omfordeling og velferd til befolkningen som helhet vil være mer egnet til å nettopp avskaffe fattigdom.

29 Fattigdom 1,2 i primærfordelingen Nordiske velferdsstater Liberale velferdsstater ) Fattigdom blant barnefamilier på midten av 1990-tallet 2) Fattigdom definert som inntekt under 50 % av medianinntekt Kilde: LIS i Bradbury & Jantti (2001) i Esping-Andersen & Myles (2009)

30 Fattigdom 1,2 i sekundærfordelingen Nordiske velferdsstater Liberale velferdsstater ) Fattigdom blant barnefamilier på midten av 1990-tallet 2) Fattigdom definert som inntekt under 50 % av medianinntekt 3) Kilde: LIS i Bradbury & Jantti (2001) i Esping-Andersen & Myles (2009)

31 Er det ønskelig å avskaffe fattigdom i Norge? For enhver pris? Med hvilke midler?

32 Mulig og ønskelig å avskaffe fattigdom i Norge? Mulig: Ja Praktisk mulig via fordeling Politisk mulig via oppslutning om både fenomen og samfunnsforsklaring Ønskelig: Nei Fordi økt fokus på selve målet og de fattige Kan føre til mindre oppslutning om de omfordelende systemet