Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Transkript

1 Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

2 Pensum

3 Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/ stønad/ pensjon

4 Livsløp og inntektsevne Hvilke inntektskilder finnes tilgjengelig i Norge over ulike deler av livsløpet? Hva lever vi av i ulike deler av livet?

5 Livsløp og inntektsevne Egen inntekt Lønn fra arbeid Honorar for tjenester etc. Ektefelle/ samboers inntekt Foreldres inntekt Studielån/ stipend Trygd Dagpenger Uførepensjon Sykepenger Pensjon m.m Sosialhjelp Annet Formue Svart arbeid Andre forsørgere: militærtjeneste/ fengsel etc

6 Hovedinntektskilder over livsløpet 20 år 38 år

7 Livsløp i velferdsstaten Inntekt Alder

8 Livsløp i velferdsstaten Inntekt Alder

9 Hva er trygd?

10 Hva er trygd? Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall Formålsparagrafen i folketrygdloven 1-1

11 Trygder vs tjenester Trygder: Rettet mot forsørgelse (kompensasjon for manglende produksjon) Tjenester: Rettet mot individets reproduksjon (Fra Ann Helen Bays forelesning)

12 Trygder og tjenester kan også erstatte hverandre Fordelen med kontantoverføringer: De fremmer valgfrihet Forutsetter: At det foreligger ulike tilbud og at individene har tilstrekkelig forbrukerkompetanse til å realisere valgfriheten (Fra Ann Helen Bays forelesning)

13 Hva er trygd? Sentrale trekk ved trygdene: Vedtatt av folkevalgt organ Obligatorisk for alle som bor i landet En rett for den enkelte (Risikokategorier) Dersom du fyller kriteriet har du rett og folketrygden plikt Utbetales penger (ikke tjenester)

14 Hva er trygd? Utbetales i penger Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall Formålsparagrafen i folketrygdloven 1-1

15 Hva er trygd? Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall Risikogrupper Formålsparagrafen i folketrygdloven 1-1

16 Folketrygdens formål Folketrygden skal bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer ( 1 1 annet ledd)

17 Hvem skal få trygd? Hvem er det som skal ha rett til ytelser fra folketrygden? Inngangskriterier Hvor mye skal de som har rett til ytelser fra folketrygden få? Kompensasjonsgrad Hvor lenge skal de som har rett til en viss ytelse fra folketrygden motta denne støtten? Varighet

18 Trygd som forsikring Medlemsskap Forsikringspremie Vilkår F.eks: Arbeidsledighet Sykdom Skade Alder

19 Forsikringsprinsipp Medlemskap Innbetaling Risiko Klare kriterier for utbetaling

20 Arbeidsledighet

21 Arbeidsledighet En arbeidsløs person: En som både kan og vil ha inntektsgivende arbeid, som aktivt forsøker å få det, men som ikke har arbeid

22 Arbeidsledighet - typer Friksjonsledighet (Trafikk Mange mellom jobber) Strukturarbeidsledighet (Dårlig match mellom de som søker og de jobbene som finnes) Klassisk ledighet (Bedrifter ansetter ikke fordi det ikke er lønnsomt arbeidssøkere vil ha for høye lønninger) Etterspørselsbestemt ledighet (For lav etterspørsel etter varer reduserte lønninger kan gjøre vondt værre)

23 Arbeidsledighet - utvikling

24 Arbeidsledighet - utvikling

25 Dagpenger Løpende kontantytelse som gis per dag uten arbeid Skattepliktig Pensjonsgivende Forvaltes av NAV

26 Dagpenger Inngangskriterier (hvem som har rett på dagpenger) Kompensasjonsgrad (hvor høy ytelse er i forhold til tidligere inntekt) Varighet (hvor lenge man kan få støtte

27 Dagpenger - Inngangskriterier Må ha vært lønnsmottaker og redusert arbeidstid med minst 50 % (Forsikringsprinsippet) Med en viss inntekt (1,5 G siste år/ 3 G i løpet av siste 3 år) Og være reell arbeidssøker Krav til yrkesmessig og geografisk mobilitet

28 Kompensasjonsgrad Utbetalinger i forhold til tidligere inntekt (Forsikring) Kun dekket opp til 6 G (ca ) Ca. 2/3 av tidligere inntekt (62,4 %)

29 Kompensasjonsgrad

30 Varighet Tidsbegrenset ytelse 52 uker 104 uker Tendens: innstramminger Grunn: øke insentivene til å søke jobb

31 Sykdom og sykefravær

32 Sykelønnsordningen Inngangskriterier: Du må være syk. (Egenmelding vs. sykemelding) Kompensasjonsgrad: Full inntektskompensasjon fra første fraværsdag Varighet: inntil 50 uker

33 Sykefravær koster hvem skal betale? Individet (Den syke) Bedrift (Arbeidsgiver) Stat (Fellesskap)

34 Sykefravær koster hvem skal betale? Individet (Den syke) Bedrift (Arbeidsgiver) Første 16 dager Stat (Fellesskap) Utover 16 dager

35 Sykelønnsordningen - avveininger De som bærer kostnadene vil ha fordeler av å redusere fraværet Arbeidstakere med og uten resultatfølsom lønn Arbeidsgivere med høy og lav produktivitet Fellesskapet/ Stat

36 Utvikling i sykefravær

37 Sykefravær årsaker til vekst?

38 Sykefravær årsaker til vekst? Vi har dårligere helse? Mer brutalt arbeidsliv? Økte belastninger? Mer omstrukturering og nedbemanning? Endret oppfatning i befolkning og i legepraksis?

39 Sykefravær og konjunktursvingninger Disiplinering? Seleksjon? Arbeidsbelastning? Portvakter?

40 Hvorfor er kvinner mer sykmeldt enn menn? Biologi: Svangerskap, fødsler og kjønnsspesifikke sykdommer Men dette forklarer ikke alt: Kvinner større belastninger i yrkeslivet enn menn? Større belastninger i familien enn menn? Dårligere helse enn menn? Annen helseatferd enn menn?

41 Hvorfor er kvinner mer sykmeldt enn menn? Større belastninger? Norge: svært kjønnsdelt arbeidsmarked. Og sykefravær varierer mye mellom yrker Men: kvinner og menn i samme bedrift er like mye syke Familieliv som dobbeltbelastning? Kvinner tar større ansvar for barn i hjemmet. Uklart: kvinner som har barn har ikke høyere sykefravær enn kvinner uten (seleksjon?)

42 Hvorfor er kvinner mer sykemeldt enn menn? Dårligere helse? Ja: ihvertfall i følge selvrapporterte helsemål Annen helseatferd? Ja: lytter mer til kroppen, aktsomme for mulige sykdommer

43 Uførhet

44 Uførhet - Inngangskriterier Varig funksjonstap som medfører reduksjon i inntektsevnen Må ha årsak i medisinsk lidelse (Det medisinske vilkåret) Forutsetter minst 50 prosent reduksjon

45 Uførhet - kompensasjonsgrad Arbeidsavklaringspenger: 2/3 av tidligere inntekt Uførepensjon: Beregnes som pensjon. Bestående av grunnpensjon og tilleggspensjon. Dersom liten eller ingen tilleggspensjon får man særtillegg.

46 Uførhet - varighet Arbeidsavklaring: avhengig av behov, men ikke utover 4 år. Ved spesielle tilfeller: også ut over 4 år

47 Typisk forløp

48 Helserelaterte ytelser

49 Andel uføre etter alder

50 Utvikling i antall

51 Unge uføre Psykiske problemer Ulykker, forgiftning, vold Muskel og skjelettlidelser Sykdommer i nervesystemet Alle andre diagnoser Kilde: Brage & Thune 2008

52 Hvorfor økning? Endringer i helseforhold? Endringer i arbeidslivet? Normendring og mer liberal tildeling? Endring i stønadsnivået?

53 Forelesningsnotater ordpress.com/