Individuell inntektsfordeling
|
|
- Jens Håkonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Individuell inntektsfordeling Hilde Bojer 14. mars Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk Sentralbyrås Inntekts-og Formuesundersøkelser. Data er stilt til min disposisjon gjennom Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Hverken SSB eller NSD har noe ansvar for måten jeg har brukt data på. En særskilt takk til Jon Epland og Vidar Kleppe fra SSB og Helene Roshauw fra NSD for deres hjepsomhet.
2 1 Innledning. Kort om data Dette dokumentet inneholder resultatet av en del beregninger jeg har gjort for å kartlegge personlig individuell inntektsfordeling i Norge i årene 1970 til Hovedtyngden av beregningene er for årene 1982 og seinere. Populasjonen er personer 18 år og eldre. Data er hentet fra Statistisk sentralbyrås inntekts-og formuesundersøkelser. De tidligste undersøkelsene er fra 1970, 1973, 1976 og Disse bygde på et utvalg av selvangivelser, og var således ikke et sannsynlighetsutvalg fra hele befolkningen.tallene for ulikhet og gjennomsnittsinntekt etter yrkesstatus for disse årene er beregnet av Statistisk sentralbyrå etter oppdrag fra meg. Andre tall fra 70-årene er grove anslag jeg gjorde for hele den voksne befolkningen, altså også personer som ikke hadde levert egen selvangivelse. Disse var selvsagt i all hovedsak kvinner. Slike anslag er merket med * for å markere at de er ekstra usikre. 1 Fra og med 1982 er inntekts-og formuesundersøkelse sannsynlighetsutvalg fra hele befolkningen, bygd på SSB s standard totrinns utvalgsplan. De er årlige fra og med Størrelsen på utvalget er varierende. Jeg har brukt et delutvalg, siden jeg bare har med personer 18 år og eldre. Antallet enheter i det utvalget jeg har brukt er oppgitt i tabell?? på siste side. Opplysningene i undersøkelsene bygger på selvangivelser, men er i større og større grad supplert med registerdata for de seinere år. 2 Strukturelle endringer i perioden Beregningene viser virkninger av den sterke økingen i kvinners yrkesdeltaking i perioden: virkninger på kvinners inntekt i forhold til menns, og virkninger på ulikhet i inntektsfordelingen. Tabell 1 viser hvordan kvinners økte yrkesdeltaking kommer fram i Statistisk sentralbyrås inntekts-og formuesundersøkelser. Der er yrkesstatus definert ved hjelp av størrelsen på og sammensetningen av inntekten til den enkelte. Status som selvstendig eller ansatt har alle med yrkesinntekt (lønnsinntekt og/eller næringsinntekt) større enn folketrygdens minstepensjon vedkommende år. Som selvstendig defineres en person med minst halvparten av inntekten fra selvstendig næringsvirksomhet mens en ansatt har minst halvparten lønnsinntekt. En pensjonist har bruttoinntekt større enn eller lik minstepensjonen med overføringer som største inntektspost. 1 En nærmere redegjørelse for disse tidligere beregningene står i Hilde Bojer: Kvinner, menn og inntektsulikhet i Norge , Sosialøkonomen nr 7/8 1995:
3 Flertallet av personer i gruppen Andre har derfor inntekt lavere enn minstepensjonen, men noen ganske få har høye kapitalinntekter. Tabell 1: Kvinner og menn etter yrkesstatus Menn Selvst 14* Ansatt 64* Pensjonist 15* Andre 7* Alle Kvinner Selvst 1* Ansatt 25* Pensjonist 17* Andre 57* Alle Personer 18 år og eldre Yrkesstatus definert etter inntekt 3 Inntektsbegrep og ulikhetsmål Bruttoinntekt er summen av alle skattepliktige typer inntekt før fradrag; skattepliktige i den forstand at de skal oppgis på selvangivelsen. Den er derfor følsom for endringer i skatteregler. Bruttoinntekten omfatter flere inntektstyper utover i 80-årene etterhvert som stadig flere ytelser fra folketrygden ble skattepliktige. Visse såkalte frynsegoder ble også skattepliktige i denne perioden. I forbindelse med skattereformen av 1992 ble bl.a. reglene for beskatning av aksjeutbytte og realisasjonsgevinster ved salg av aksjer endret, hvilket hadde stor virkning både på størrelsen og sammensetningen av kapitalinntekter slik de kommer fram på selvangivelsen. Kort fortalt ble en langt større del av kapitalinntektene rapporteringspliktige på selvangivelsen enn de var før. En del av økingen i kapitalinntekter fra 1993 av sammenliknet med årene før er derfor kunstig: et rent resultat av endret registrering. I 2001 ble forsørgerfradraget avskaffet, og barnetrygden tilsvarende økt, hvilket førte til en varig øking i kvinners inntekter sammenliknet med menns. 2
4 Samme år var utdeling av aksjeutbytte særskilt lav av skattetekniske grunner. 2 Bruttoinntekten kan deles inn i kapitalinntekt, næringsinntekt, lønnsinntekt og overføringer. Skattefrie overføringer er som nevnt ikke inkludert. Den største av disse er barnetrygden. Andre er bostøtte, sosialhjelp og stipend. Jeg har i hovedsak brukt tre inntektsbegrep: bruttoinntekt, bruttoinntekt pluss barnetrygd og bruttoinntekt minus kapitalinntekt. I tabell?? forekommer også de inntektsbegrepene SSB i hovedsak bruker: samlet inntekt, inntekt etter skatt og inntekt etter skatt og boligutgifter. 3 For å illustrere inntekt etter alder har jeg brukt Modifisert samlet inntekt, som er Samlet inntekt minu skatefrie overføringer. Ulikheten er beregnet ved hjelp av det såkalte Generaliserte entropimål (Generalised Entropy Measure): I(α) = 1 1 α(α 1) n j ( ) α Yj 1 (1) m Her er Y j inntekten til person j, og m er gjennomsnittsinntekten. Entropimålet er definert for alle reelle tall α. Jeg har brukt de to verdiene α = 0, 5 og en modifisert utgave av α = 2. I(2) = 0.5v 2, hvor v er variasjonskoeffisienten. I(2) og v gir derfor den samme ordning av fordelinger. Jeg har tabulert v/2. Notasjonen i tabeller og figurer er I(0, 5) og v/2. Entropimålet er additivt dekomponerbart på grupper. La populasjonen består av grupper, slik at m g er gjennomsnittlig inntekt i gruppe g, p g er gruppens andel av populasjonen og µ g = m g /m. Da kan entropimålet skrives som: I(α) = g p g µ α g I g (α) + I B (α) (2) Her er I g (α) den interne ulikhet i gruppe g, mens I B (α) er ulikheten mellom gruppene. Mellom-gruppe ulikheten er definert slik: I B (α) = 1 α(α 1) [ g ( ) ] mg α p g 1 m I tabellene i det følgende er populasjonene delt inn i grupper etter kjønn og yrkesstatus. Først er gruppeinterne ulikheter tabulert, deretter ulikhet 2 En nærmere redegjørelse for virkningen av skattereformen i 1992 står i Stortingsmedling nr 50 ( ): Utjamningsmeldinga, kapittel 3. 3 Mer om de ulike inntektsbegrepene står i for eksempel Statistisk Sentralbyrå: Inntektsog formuesstatistikk for husholdninger 2002: NOS D 310, (3)
5 mellom gruppene. Jeg har planer om å følge opp med dekomponering etter alder. 4 Usikkerhet Jeg har (foreløpig) ikke fått beregnet standardavvik (samplingfeil) på anslagene på ulikhet for andre år enn Utvalget i 1982 var relativt stort: vel personer. Der var anslagene for populasjonen som helhet og for menn og kvinner særskilt svært presise: standardavviket lå mellom 2 og 4 prosent. For undergruppene ansatte (menn og kvinner særskilt) var det også på under 4 prosent, men ca 5 prosent for gruppene mannlige og kvinnelige pensjonister. De mest usikre anslagene var for gruppene selvstendige og andre. 5 Kvinners inntekt i prosent av menns Tabell?? viser kvinners gjennomsnittlige inntekt i prosent av menns for noen sentrale typer inntekt. Tabell 2: Kvinners inntekt i prosent av menns etter inntektsart Inntektstype Prosent Lønnsinntekt Næringsinntekt = Yrkesinntekt Kapitalinntekt = Faktorinntekt Overføringer = Bruttoinntekt Samlet inntekt Inntekt etter skatt Inntekt etter skatt og boligutgifter : Personer 18 år og eldre Samlet inntekt er Statistisk sentralbyrås definisjon, og skiller seg fra bruttoinntekten ved å inkludere skattefrie overføringer, mens næringsinntekten er korrigert for visse fradrag. 4
6 Tabell 3: Kvinners inntekt i prosent av menns etter yrkesstatus Selv Ansatt Pensjo Andre Alle stendig nist voksne Bruttoinntekt. Personer 18 år og eldre 5
7 Tabell 4: Inntekt etter alder.kvinner og menn Alder Samlet inntekt* Samlet inntekt* Relativ inntekt +barnetrygd M K M K SI SI+BT Modifisert samlet inntekt Figur 1: Kvinners og menns inntekter etter alder Menn barnetrygd Kvinner Modifisert samlet inntekt 6
8 6 Ulikhet Tabell 5: Ulikhet etter kjønn. År Alle Menn Kvinner I(0, 5) v/2 I(0, 5) v/2 I(0, 5) v/ ,391 0,526 0,233 0,469 0,451 0, ,383 0,460 0,243 0,397 0,425 0, ,365 0,432 0,226 0,362 0,419 0, ,327 0,396 0,209 0,323 0,350 0, ,363 0,408 0,272 0,340 0,354 0, ,321 0,421 0,228 0,372 0,325 0, ,331 0,431 0,249 0,387 0,329 0, ,323 0,415 0,252 0,389 0,318 0, ,335 0,435 0,278 0,408 0,323 0, ,343 0,438 0,290 0,413 0,329 0, ,336 0,529 0,292 0,530 0,311 0, ,360 0,583 0,320 0,584 0,330 0, ,334 0,514 0,285 0,506 0,318 0, ,332 0,675 0,294 0,669 0,309 0, ,348 0,694 0,314 0,685 0,314 0, ,307 0,520 0,275 0,508 0,277 0, ,308 0,547 0,287 0,539 0,264 0, ,332 0,659 0,322 0,683 0,266 0, ,286 0,503 0,268 0,484 0,247 0, ,326 0,723 0,324 0,762 0,258 0,432 Bruttoinntekt. Personer 18 år og eldre 7
9 Tabell 6: Ulikhet i bruttoinntekt pluss barnetrygd Alle Menn Kvinner År I(0, 5) v/2 I(0, 5) v/2 I(0, 5) v/ ,307 0,424 0,278 0,407 0,273 0, ,314 0,425 0,290 0,412 0,278 0, ,310 0,517 0,292 0,529 0,265 0, ,340 0,577 0,295 0,577 0,316 0, ,311 0,502 0,285 0,506 0,279 0, ,310 0,660 0,294 0,668 0,271 0, ,327 0,680 0,314 0,685 0,278 0, ,289 0,510 0,275 0,508 0,249 0, ,291 0,537 0,287 0,539 0,238 0, ,317 0,649 0,322 0,683 0,243 0, ,271 0,494 0,266 0,440 0,226 0, ,311 0,711 0,324 0,761 0,235 0,419 Personer 18 år og eldre 8
10 Tabell 7: Ulikhet uten kapitalinntekt År Alle Menn Kvinner I(0, 5) v/2 I(0, 5) v/2 I(0, 5) v/ ,389 0,512 0,232 0,454 0,449 0, ,382 0,458 0,243 0,397 0,424 0, ,362 0,410 0,226 0,338 0,414 0, ,326 0,390 0,211 0,318 0,348 0, ,320 0,409 0,213 0,340 0,346 0, ,320 0,411 0,227 0,362 0,328 0, ,333 0,393 0,260 0,350 0,333 0, ,327 0,412 0,259 0,374 0,320 0, ,336 0,426 0,280 0,399 0,326 0, ,351 0,430 0,295 0,404 0,341 0, ,323 0,386 0,266 0,350 0,320 0, ,339 0,424 0,288 0,401 0,328 0, ,322 0,413 0,266 0,389 0,317 0, ,299 0,425 0,253 0,415 0,290 0, ,315 0,473 0,269 0,435 0,303 0, ,289 0,510 0,275 0,508 0,249 0, ,282 0,403 0,251 0,388 0,257 0, ,283 0,407 0,251 0,394 0,260 0, ,271 0,401 0,245 0,393 0,247 0, ,275 0,400 0,250 0,390 0,252 0,330 Personer 18 år og eldre Bruttoinntekt minus kapitalinntekt 9
11 Tabell 8: Ulikhet etter yrkesstatus. Alle voksne, År Yrkesstatus Selvst Ansatt Pensjonist Andre Alle ,291 0,102 0,136 0,878 0, ,267 0,103 0,140 0,896 0, ,167 0,111 0,124 0,864 0, ,193 0,116 0,132 0,729 0, ,184 0,175 0,145 0,679 0, ,193 0,124 0,133 0,783 0, ,213 0,116 0,123 0,851 0, ,187 0,117 0,140 0,815 0, ,194 0,113 0,124 0,900 0, ,215 0,118 0,138 0,897 0, ,193 0,132 0,151 0,824 0, ,291 0,127 0,183 1,044 0, ,280 0,117 0,167 1,039 0, ,285 0,140 0,196 0,916 0, ,357 0,146 0,163 0,847 0, ,269 0,129 0,146 0,899 0, ,332 0,135 0,161 0,708 0, ,320 0,167 0,138 0,936 0, ,294 0,128 0,127 0,637 0, ,306 0,162 0,138 1,062 0,326 Bruttoinntekt Ulikhetsmål I(0, 5) 10
12 Tabell 9: Ulikhet etter yrkesstatus. Uten kapitalinntekt År Yrkesstatus Selvstendig Ansatt Pensjonist Andre Alle ,280 0,098 0,119 0,871 0, ,268 0,099 0,115 0,901 0, ,164 0,102 0,107 0,861 0, ,190 0,110 0,108 0,721 0, ,176 0,110 0,121 0,657 0, ,187 0,115 0,114 0,785 0, ? 0,181 0,106 0,105 0,791 0, ,176 0,111 0,116 0,816 0, ,196 0,112 0,112 0,914 0, ,213 0,113 0,119 0,913 0, ,175 0,103 0,127 0,849 0, ,250 0,105 0,132 0,934 0, ,244 0,104 0,123 0,887 0, ,235 0,107 0,119 0,886 0, ,309 0,106 0,120 0,818 0, ,234 0,101 0,112 0,864 0, ,274 0,102 0,114 0,732 0, ,238 0,106 0,111 0,811 0, ,259 0,102 0,104 0,655 0, ,242 0,103 0,104 0,727 0,275 Ulikhetsmål I(0, 5) Bruttoinntekt minus kapitalinntekt 11
13 Tabell 10: Ulikhet etter yrkesstatus. Kvinner År Yrkesstatus Selvstendig Ansatt Pensjonist Andre Alle ,21 0,09 0,13 0,35 1, ,19 0,10 0,12 0,35 1, ,22 0,09 0,15 0,36 0, ,14 0,07 0,11 0,30 0, ,187 0,077 0,101 0,971 0, ,146 0,076 0,098 1,015 0, ,238 0,078 0,103 0,946 0, ,185 0,086 0,106 0,814 0, ,153 0,108 0,132 0,752 0, ,163 0,078 0,115 0,809 0, ,139 0,074 0,098 0,910 0, ,156 0,076 0,115 0,841 0, ,190 0,073 0,111 0,841 0, ,193 0,073 0,103 0,959 0, ,195 0,074 0,116 0,935 0, ,200 0,075 0,107 1,144 0, ,167 0,076 0,113 1,151 0, ,355 0,076 0,169 0,915 0, ,350 0,088 0,124 0,901 0, ,261 0,079 0,119 0,833 0, ,329 0,080 0,121 0,648 0, ,215 0,080 0,098 0,900 0, ,233 0,084 0,102 0,645 0, ,232 0,083 0,103 0,874 0,258 Bruttoinntekt Ulikhetsmål I(0, 5) 12
14 Tabell 11: Ulikhet uten kapitalinntekt. Kvinner År Yrkesstatus Selvstendig Ansatt Pensjonist Andre Alle kvinner ,185 0,073 0,085 0,963 0, ,137 0,072 0,084 1,017 0, ,180 0,072 0,083 0,943 0, ,174 0,082 0,078 0,800 0, ,150 0,094 0,107 0,742 0, ,147 0,075 0,093 0,813 0, ,123 0,072 0,078 0,747 0, ,139 0,073 0,094 0,856 0, ,176 0,073 0,099 0,863 0, ,179 0,070 0,094 1,016 0, ,180 0,072 0,108 0,953 0, ,186 0,069 0,100 1,011 0, ,151 0,071 0,094 0,981 0, ,165 0,070 0,099 0,939 0, ,336 0,070 0,099 0,879 0, ,203 0,068 0,092 0,759 0, ,201 0,068 0,091 0,723 0, ,199 0,067 0,087 0,777 0, ,220 0,069 0,104 0,655 0, ,228 0,067 0,089 0,740 0,252 Ulikhetsmål I(0, 5) Bruttoinntekt minus kapitalinntekt 13
15 Tabell 12: Ulikhet etter yrkesstatus. Menn År Yrkesstatus Selvstendig Ansatt Pensjonist Andre Alle menn ,18 0,09 0,18 0,50 0,24* ,26 0,09 0,15 :: 0,30* ,24 0,08 0,18 0,57 0,26* ,14 0,08 0,15 0,47 0,22* ,284 0,082 0,151 0,534 0, ,248 0,085 0,151 0,494 0, ,137 0,094 0,117 0,588 0, ,165 0,091 0,116 0,475 0, ,168 0,182 0,126 0,454 0, ,172 0,114 0,113 0,704 0, ,208 0,106 0,113 0,714 0, ,168 0,100 0,126 0,750 0, ,181 0,108 0,094 0,980 0, ,208 0,115 0,134 0,796 0, ,180 0,136 0,146 0,653 0, ,296 0,130 0,209 0,891 0, ,284 0,115 0,175 0,855 0, ,260 0,151 0,186 0,904 0, ,348 0,151 0,164 0,763 0, ,261 0,133 0,141 0,952 0, ,322 0,141 0,171 0,779 0, ,333 0,190 0,142 0,978 0, ,300 0,129 0,124 0,625 0, ,315 0,184 0,143 1,270 0,324 Bruttoinntekt Ulikhetsmål I(0, 5) 14
16 Tabell 13: Ulikhet uten kapitalinntekt. Menn År Yrkesstatus Selvstendig Ansatt Pensjonist Annet Alle menn ,274 0,078 0,136 0,534 0, ,254 0,082 0,121 0,505 0, ,144 0,085 0,108 0,588 0, ,166 0,086 0,103 0,485 0, ,163 0,091 0,114 0,441 0, ,171 0,103 0,103 0,702 0, ,167 0,096 0,101 0,618 0, ,166 0,100 0,109 0,737 0, ,188 0,107 0,092 0,989 0, ,210 0,109 0,111 0,753 0, ,163 0,094 0,110 0,690 0, ,250 0,101 0,123 0,816 0, ,247 0,100 0,110 0,735 0, ,241 0,106 0,102 0,799 0, ,293 0,101 0,107 0,721 0, ,230 0,097 0,101 0,946 0, ,278 0,099 0,109 0,742 0, ,239 0,107 0,102 0,850 0, ,262 0,100 0,094 0,608 0, ,238 0,104 0,092 0,708 0,250 Bruttoinntekt minus kapitalinntekt Ulikhetsmål I(0, 5) 15
17 Tabell 14: Dekomponering etter gruppe. Alle voksne År Samlet Mellom gruppe ulikhet ulikhet Kjønn Alder Status ,391 0,074 0, ,383 0,069 0, ,365 0,063 0, ,327 0,062 0, ,363 0,054 0, ,321 0,055 0, ,331 0,052 0, ,323 0,046 0, ,335 0,040 0, ,343 0,039 0, ,336 0,039 0, ,360 0,023 0, ,334 0,045 0, ,332 0,034 0, ,348 0,037 0, ,307 0,033 0, ,308 0,033 0, ,332 0,037 0, ,286 0,023 0, ,326 0,033 0,119 Bruttoinntekt. Ulikhetsmål I(0, 5) 16
18 Tabell 15: Dekomponering etter gruppe. Menn År Samlet Mellom gruppe ulikhet ulikhet Alder Status ,233 0, ,243 0, ,226 0, ,209 0, ,272 0, ,228 0, ,249 0, ,252 0, ,278 0, ,290 0, ,292 0, ,320 0, ,285 0, ,294 0, ,314 0, ,275 0, ,287 0, ,322 0, ,268 0, ,324 0,097 Bruttoinntekt. Ulikhetsmål I(0, 5) 17
19 Tabell 16: Dekomponering etter gruppe. Kvinner År Samlet Mellom gruppe ulikhet ulikhet Alder Status ,451 0, ,425 0, ,419 0, ,350 0, , ,325 0, ,365 0, ,318 0, ,323 0, ,329 0, ,311 0, ,330 0, ,318 0, ,309 0, ,314 0, ,277 0, ,264 0, ,266 0, ,247 0, ,258 0,116 Bruttoinntekt. Ulikhetsmål I(0, 5) 18
20 7 Om datamaterialet Tabell 17: Antall enheter i utvalgene År Antall År Antall År Antall
Individuell inntektsfordeling 1993 2006
Hilde Bojer Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Når vi ser bort fra kapitalinntekter, har individuell inntektsfordeling vært noenlunde stabil i perioden 1993 2006. Forskjellene mellom kvinner og menn
DetaljerKvinners inntekt
Kvinners inntekt 1970 2002 1 Hilde Bojer 2 10. mars 2005 1 Takk til Erling Barth, Kari Skrede og Hege Skjeie for kommentarer og hjelp 2 Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk sentralbyrås
DetaljerKvinners inntekt
Kvinners inntekt 1970 2006 Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 10. november 2008 Innhold Kvinners andel av inntekt i 2006 Kvinners relative inntekt Ulikhet Strukturelle endringer Referanser Kilde for tallene
DetaljerKvinners lønn og inntekt og hvorfor
Kvinners lønn og inntekt og hvorfor Hilde Bojer folk.uio.no/hbojer 12 desember 2007 Innhold Innledning: hva er likelønn? Kvinners inntekt Hvorfor har kvinner lav inntekt? Hvorfor har kvinner lav lønn?
DetaljerHøyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark
Regionale forskjeller i familieinntekt: Høyest inntekter i og lavest i Ahmed Mohamed og Jon Epland Familier bosatt i hadde i 1998 en gjennomsnittsinntekt etter skatt som var 103 000 kroner høyere enn familier
Detaljer1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger
Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapittelet er å gi en oversikt over personers og husholdningers inntekter. For personer gis det
DetaljerKvinners arbeid og inntekt
Kvinners arbeid og inntekt Hilde Bojer 14. februar 2006 Som kjent har kvinners yrkesdeltaking økt meget sterkt de siste 30 til 40 årene både i de nordiske land og i de industrialiserte land for øvrig.
DetaljerHvem har best økonomi?
Mottakere og ytere av barnebidrag: Hvem har best økonomi? Mads Ivar Kirkeberg og Vidar Pedersen Bidragsytere har gjennomsnittlig bedre økonomi enn mottakere av barnebidrag, men det er store variasjoner
DetaljerEcon oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II
Econ 1220 31 oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II Hilde Bojer 31. oktober 2007 Innhold Lorenzkurver Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Egenskaper ved ulikhetsmål Litt om inntektsfordeling i Norge Kort om
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 27. oktober 2011 Sosialforsikring: kort
Detaljer1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger
Inntekt, skatt og overføringer 23 Inntekt og skatt for personer og husholdninger Ingrid Melby 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapitlet er å gi en oversikt over
DetaljerEr rike mennesker alltid rike?
Økonomiske analyser 4/2013 Rolf Aaberge, Tony Atkinson og Jørgen Modalsli Andelen av den totale inntekten i Norge som går til de 1 prosent rikeste falt fra 6,0 prosent i 1967 til 4,1 prosent i 1989, men
Detaljer2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger
Inntekt, skatt og overføringer 2005 Inntekt og skatt for personer og husholdninger Ingrid Melby 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapittelet er å gi en oversikt
DetaljerEcon oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I
Econ 1220 24 oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I Hilde Bojer 25. oktober 2007 Kritikk av velferdismen Kritikk av velferdismen John Rawls (USA) Amartya Sen (India) Forskjellige oppfatninger av det gode
DetaljerAksjer og inntektsfordeling 1
Aksjer og inntektsfordeling 1 Erik Fjærli og Bjørn E. Naug Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer
DetaljerStor variasjon i sysselsetting og inntekt blant pensjonister
" Samfunnsspeilet4/94 Stor variasjon i sysselsetting og inntekt blant pensjonister Blant personer som mottar pensjon fra folketrygden, er yrkesdeltakelse mest vanlig for etterlatte- og uførepensjonisten
DetaljerLandbakgrunn og botid viktig
Innvandrere og inntekt Landbakgrunn og botid viktig Det er en kjent sak at innvandrerbefolkningen i gjennomsnitt har lavere inntekter enn befolkningen som helhet. Det er imidlertid klare økonomiske forskjeller
DetaljerNåverdi og pengenes tidsverdi
Nåverdi og pengenes tidsverdi Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo 9. september 2014 Versjon 1.0 Ta kontakt hvis du finner uklarheter eller feil: a.r.gramstad@econ.uio.no 1 Innledning Anta at du har
DetaljerFigurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27
Innhold Figurregister... 6 Tabellregister... 8 Innledning... 11 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet... 47 3. Frynsegoder mer populære, men
DetaljerEr effekten av kontantstøtten spist opp av redusert barnetrygd?
Barn i familier med lavinntekt Er effekten av kontantstøtten spist opp av redusert barnetrygd? Innføringen av kontantstøtten i 99 medførte et klart inntektsløft for mange svaktstilte barnefamilier og bidro
DetaljerArne Støttrup Andersen Yrkesaktivitet i lavinntektshusholdninger
Arne Støttrup Andersen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater
DetaljerUnder er de nye bestemmelsene i forskriften, merknader til disse bestemmelsene og en oppsummering av høringsinnspill med departementets vurderinger.
Endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager - Fastsettelse av en nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen for en barnehageplass for familier med lav inntekt Kongen i Statsråd fastsatte
Detaljer6. Aksjer og inntektsfordeling 1
Erik Fjærli og Bjørn E. Naug 6. 1 Inntektsstatistikk viser at registrerte aksjeinntekter økte sterkt i perioden etter skattereformen i 1992. Økningen var spesielt sterk for personer med høye inntekter,
Detaljer7. Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? *
Inntekt, skatt og overføringer 2001 Økningen i minstepensjonen Bjørg Langset og Thor Olav Thoresen 7. Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? * Fra og med 1. mai
Detaljeri grunnskoleopplæring
1Voksne i grunnskoleopplæring Opplæringsloven fastslår at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring, har rett til dette så lenge de ikke har rett til videregående opplæring. Retten
DetaljerRapport. Innbyggerundersøkelse om fremtidig kommunestruktur. Lindesnes kommune Mai 2015. www.momentanalyse.no
Rapport Innbyggerundersøkelse om fremtidig kommunestruktur Lindesnes kommune Mai 2015 www.momentanalyse.no Innledning Hensikten med undersøkelsen er å avdekke innbyggernes syn på fremtidig kommunestruktur.
DetaljerEven Høydahl. Sekundært lytting og økonomisk selvhjulpenhet Flyktninger bosatt i Norge i 1995-2003. 2007/26 Notater. 4-» c at </> JA '» ro 4 IA
2007/26 Notater m É o Z w HM HM n HM Even Høydahl Sekundært lytting og økonomisk selvhjulpenhet Flyktninger bosatt i Norge i 1995-2003»f0 4-» c at JA '» ro 4 IA Avdeling for personstatistikk/seksjon
DetaljerEcon 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske
Detaljer2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet
Inntekt, skatt og overføringer 1999 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte store endringer i beskatningen av
DetaljerPolitikken virker ikke
Politikken virker ikke Alt legges inn for å øke lønnsomheten i næringslivet. Likevel øker ikke investeringene. På tide å tenke nytt. Det er ikke bedrifter som skaper arbeidsplasser, det er kunder. Av Roger
DetaljerInterne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD
Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ /12 7. juli 1.988 BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER AV EINAR KLEPPE 1 INNHOLD Side 1. Innledning 1 2. Uforming
DetaljerSosialhjelp og arbeid best utsikter for unge
Sosialhjelp og arbeid best utsikter for unge Over 4 prosent av 18-24-inger som mottok sosialhjelp i 28, hadde noe arbeid samme et. Blant 45-66-inger var andelen under 2 prosent. Utsiktene til å få jobb
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerUndersøkelse om svart arbeid. Oktober 2011
Undersøkelse om svart arbeid Oktober 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i Opinion sitt befolkningspanel. Undersøkelsen er gjennomført som en del av en web-omnibus
DetaljerArne Andersen, Eva Birkeland, Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (red.)
2002/43 Notater 2002 Arne Andersen, Eva Birkeland, Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (red.) Notater Økonomi og levekår for ulike grupper trygdemottakere 2001 Foreløpig rapport Avdeling for næringsstatistikk/seksjon
DetaljerNotater. Grete Dahl. Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad. 2003/84 Notater 2003
2003/84 Notater 2003 Grete Dahl Notater Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.04.30
DetaljerNOTAT REORGANISERING AV NETTVIRKSOMHET 1 BEHOVET FOR NY STRUKTUR
NOTAT REORGANISERING AV NETTVIRKSOMHET 1 BEHOVET FOR NY STRUKTUR Dersom Reiten-utvalgets innstilling følges og det blir økt press på sammenslåing av ulike regionale nett eller det stilles krav om at nettvirksomheten
DetaljerVold og trusler i 20 år
Levekårsundersøkelsene 98- Vold og trusler i år Nesten år og seks levekårsundersøkelser tilsier at i overkant av prosent av den voksne befolkningen årlig blir utsatt for vold og trusler. Undersøkelsene
DetaljerInntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad
Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Av Atle F. Bjørnstad SaMMENDRAG Vi finner at mottakere av overgangsstønad har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden 1998 2008. Andelen
DetaljerSpørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( )
Statsråden Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/2790-24.11.2016 Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 (2016-2017)
DetaljerRapport 1/2001. En studie av fattigdom basert på registerdata. Taryn Ann Galloway
Rapport 1/2001 En studie av fattigdom basert på registerdata Taryn Ann Galloway Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Rapport 1/2002 En studie
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark
Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter
DetaljerIntern korrespondanse
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Intern korrespondanse Saksnr.: 201505470-8 Saksbehandler: KJMD Emnekode: ESARK-4635 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 23. april 2015
DetaljerØkningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt?*
Økonomiske analyser 4/99 Fordelingsvirkninger av økningen i minstepensjonen Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt?* Bjørg Langset og Thor Olav Thoresen Fra og med
Detaljerprosent Fire av ti funksjonshemmede i arbeid
43 prosent av funksjonshemmede er i arbeid Arbeidskraftundersøkelsen tilleggsundersøkelser om funksjonshemmede Fire av ti funksjonshemmede i arbeid I 15 var 74 prosent av befolkningen i alderen 15-66 år
DetaljerDesember 2015. Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Drammen kommune. Gjennomført for Drammen kommune
Desember 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Drammen kommune Gjennomført for Drammen kommune Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...
Detaljer3. Aleneboendes inntektsutvikling
Aleneboendes levekår Aleneboendes inntektsutvikling Mads Ivar Kirkeberg 3. Aleneboendes inntektsutvikling Aleneboendes inntekter henger etter Aleneboende har langt lavere inntektsnivåer enn alle typer
DetaljerOslo flest fattige og størst ulikhet
Fattigdom og inntektsfordeling: Oslo flest fattige og størst ulikhet Oslo er fortsatt det stedet i landet med størst forskjell i de økonomiske levekårene. Hovedstaden har den høyeste andelen fattige. Samtidig
DetaljerForelesning 9 mandag den 15. september
Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi
DetaljerInnspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.
Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....
DetaljerKommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak
Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak
DetaljerEcon november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk
Econ 1220 14 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk Hilde Bojer 1. desember 2006 Innhold Lorenzkurver Ulikhetsmål Ginikoeffisienten Egenskaper ved ulikhetsmål Litt om inntektsfordeling i Norge
DetaljerStyringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud
Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12.
DetaljerEcon november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter
DetaljerSpørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015
Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Bakgrunn Testen er gjort siste uken i oktober 2015. Feltarbeidet er gjennomført av IPSOS MMI i deres web-omnibus undersøkelse Intervjuene er gjennomført
Detaljer1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger
Inntekt, skatt og overføringer 21 Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg 1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapittelet er å gi en oversikt over personers og husholdningers
DetaljerRepeterbarhetskrav vs antall Trails
Repeterbarhetskrav vs antall Trails v/ Rune Øverland, Trainor Automation AS Artikkelserie Dette er første artikkel i en serie av fire som tar for seg repeterbarhetskrav og antall trials. Formålet med artikkelserien
DetaljerSTATISTIKK FRA A TIL Å
STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1
DetaljerENDRINGER I FORELDREBETALING I BARNEHAGER
ENDRINGER I FORELDREBETALING I BARNEHAGER Fagsamling barnehage i Trondheim 16.juni 2015 1 Endringer i foreldrebetaling Endringer i forskrift om foreldrebetaling Foreldrebetaling økt fra kr 2.480 per. 1.1.15
DetaljerFjernsyn Seere en gjennomsnittsdag: 83 pst.
Seere en gjennomsnittsdag: 83 pst. Fire av fem ser på fjernsyn i løpet av dagen. Høyest seerandel blant 9-12-åringer, de eldre bruker mest tid. Minst TV-seing blant personer med høy utdanning. Noe synkende
DetaljerSosial trygghet. Sandra Lien og Kirsti Gaasø
Sosial trygghet Stadig flere personer i yrkesaktiv alder er midlertidig eller varig borte fra arbeidslivet på grunn av helsesvikt. Økningen i antall uførepensjonister har medført at vi i 2003 nådde hele
Detaljer2Voksne i videregående opplæring
VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 23 000 voksne deltok i videregående opplæring i 2014. 14 800 var registrert som nye deltakere, og 11 300
DetaljerDu er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn
1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse
DetaljerKvinner er de ivrigste kulturbrukerne
Kvinner er de ivrigste kulturbrukerne Menn og kvinner i alle aldersgrupper har fått mer fritid de siste 30 åra. De seinere åra har besøk på klassiske konserter, på kino og på teater økt, med kvinner som
DetaljerSysselsetting Norge og Oslo
Sysselsetting Norge og Oslo Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-2012 Innhold 0 Innledning... 3 1 Sysselsatte etter grupper, alder og kjønn... 4 1.1 Stor variasjon etter alder... 5 1.2 Øvrig befolkning
DetaljerPRIMTALL FRA A TIL Å
PRIMTALL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til primtall P - 2 2 Grunnleggende om primtall P - 2 3 Hvordan finne et primtall P - 5 Innledning til primtall
DetaljerMads Ivar Kirkeberg og Jon Epland
2007/53 Notater >» «0 o z vi j/j HM (0 HH in Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland Inntektsstatistikk for Oslo - nivå, utvikling og fordeling +» c.* v; "hm +» Nasjonalbiblioteket DepoLDioiioteket Avdeling
Detaljer4. Sosialhjelpsmottakeres inntekter
Arne Andersen 4. Sosialhjelpsmottakerne har hatt en gunstig personlig inntektsutvikling i perioden 2005-2008, denne vil imidlertid avvike fra inntektsutviklingen for husholdning. Yrkesinntekten økte klart
DetaljerNøkkeltall for landbruket i Vestfold:
1. Del 2 inneholder faktaopplysninger og utviklingstrekk, og danner grunnlagsmaterialet som Regionalt næringsprogram (del 1) bygger på. Kilder som er benyttet er først og fremst Statens Landbruksforvaltning
DetaljerNr. Vår ref Dato R-2/2015 15/137 TS 21.01.2015
Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-2/2015 15/137 TS 21.01.2015 Overføring av ubrukt bevilgning til 2015 1 Innledning Det vises til Finansdepartementets rundskriv
DetaljerInnbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen Skedsmo kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn: 15102085
i forbindelse med kommunereformen Skedsmo kommune Contents 1 Hovedfunn 4 2 Metode 13 3 Utvalg 16 4 Handels- og atferdsmønstre 18 5 Kommunegrenser 46 6 Jobb og tilknytning til Skedsmo 56 2 Undersøkelsens
DetaljerHva blir skatten for 2015
Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere
DetaljerSøknad om redusert foreldrebetaling for barnehageplass
Søknad om redusert foreldrebetaling for barnehageplass Forskrifter om foreldrebetaling i barnehager, endringene gjelder fra 1.8.2016 1. Ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin
Detaljer7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda
Pressemelding 2011-11-30 7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Nettbanken Nordnet har gjennomført en undersøkelse blant nordmenn om gjeldskrisen. Resultatet støtter opp
DetaljerEcon november Rettferdighet og inntektsfordeling
Econ 1220 7 november Rettferdighet og inntektsfordeling Hilde Bojer 7. november 2006 Konsumentsuverenitet Effektivitet, velferd er definert ut fra konsumentenes egne preferanser Markedet sikrer ikke alltid
DetaljerOm Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU
Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU Utvalg Spørreskjemaet ble sendt til mer enn 4648 e-postadresser til ansatte ved NTNU. E-postadressene samlet vi inn ved å bruke NTNUs egen hjemmeside.
DetaljerValue added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?
Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De
DetaljerUnder noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!
Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:
DetaljerSAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016
SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016 Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 06.04.2016, saksnr. 21/16 Behandling: Behandlet før
DetaljerNorske tenåringsmødrer få, men fattige
Norske tenåringsmødrer få, men fattige Det blir stadig færre tenåringsmødrer i Noreg, samstundes er dei økonomiske levekåra til desse mødrene klårt dårlegare enn for mødrer som får barn seinare i livet.
DetaljerKommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Sauherad kommune januar 2015
Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Sauherad kommune januar 2015 1 Innledning Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Sauherad kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse om kommunestruktur. Undersøkelsen
DetaljerFasit - Oppgaveseminar 1
Fasit - Oppgaveseminar Oppgave Betrakt konsumfunksjonen = z + (Y-T) - 2 r 0 < 0 Her er Y bruttonasjonalproduktet, privat konsum, T nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det
DetaljerTittel: Forfatter: År: Serietittel: Språk: Hovedkonklusjoner om framtidig behov: Dagens situasjon i VTA-tiltakene
Tittel: Behovet for varig tilrettelagt arbeid Forfatter: Øystein Spjelkavik, Pål Børing, Kjetil Frøyland og Ingebjørg Skarpaas År: 2012 Serietittel: AFI-rapport; 2012:14 Språk: Norsk Sammendrag Undersøkelsen
DetaljerRF Hva blir skatten for 2016
RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte
DetaljerTracking av digitalradio-andel i Norge Q2-2015. Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS
Tracking av digitalradio-andel i Norge Q2-2015 Metode Feltperioden er gjennomført fra og med januar til og med juni 2015 Antall intervjuer: 1424 Landsrepresentativ 15 år + Telefonintervju (CATI) For å
DetaljerHva skjer med personer som går ut sykepengeperioden på 12 måneder?
Hva skjer med personer som går ut sykepengeperioden på måneder? Av Jørn Handal SaMMENDRAG Fra 0 til 09 var det sterk økning i antall personer som gikk ut sykepengeperioden på måneder. I 09 gikk 5 00 personer
DetaljerFigurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15
Innhold Figurregister... 7 Tabellregister... 9 Innleiing... 11 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27 3. Inntekt og skatt
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2017 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerLønner det seg å arbeide?
Lønner det seg å arbeide? "Well, then, says I, what's the use learning to do right when it's troublesome to do right and ain't no trouble to do wrong, and the wages are just the same?" (Huckleberry Finn,
DetaljerLever de med tynn lommebok «over evne»?
Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes
DetaljerRegion midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.
Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 215 Ulykkesanalyse Nord- Trøndelag 214 Knut Opeide Forord Det utarbeides årlig en rapport som viser ulykkesstatistikken
DetaljerVeileder for bruk av LMG-kalender (for riktig legemiddelbruk i sykehjem)
Veileder for bruk av LMG-kalender (for riktig legemiddelbruk i sykehjem) Noen tips for gjennomføring av måling 01.01 Andel langtidspasienter som har hatt LMG siste halvår. Tabellen under viser et eksempel
DetaljerTruer religionene verdens beste land å bo i?
Truer religionene verdens beste land å bo i? Debattmøte, UiO-festivalen 23. april På hvilken måte er religion et hinder for at kvinner kan være i jobb? Innvandrerkvinner eller kvinner med minoritetsbakgrunn
Detaljer2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet
Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket
Detaljer2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger
Inntekt, skatt og overføringer 2007 Inntekt og skatt for personer og husholdninger Ingrid Melby og Frøydis Strøm 2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger Hovedformålet med dette kapitlet er å
DetaljerSideordnede spesifikasjoner
Norsk bokføringsstandard NBS 8 (April 2015) Innhold 1. Innledning og virkeområde... 2 2. Lov og forskrift... 3 3. Forutsetninger for bruk av sideordnede spesifikasjoner... 4 3.1 Konsolidering av spesifikasjoner...
DetaljerVerge - skattemessig enkelt eller litt innviklet. Siv-Karine Brødreskift
Verge - skattemessig enkelt eller litt innviklet Siv-Karine Brødreskift Selvangivelsen 2013 Sjekk selvangivelsen til den du er verge for! Er alle inntekter kommet med? Flere arbeidsgivere/pensjonsutbetalere?
DetaljerNofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.
Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne. Siden 2012 har kostnadene økt med 5 kroner (for ferdig
DetaljerNasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen
Foreldrebetaling Endringer i ny forskrift fastsettelse av en nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen for en barnehageplass for familier med lav inntekt 1 Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen
DetaljerJustis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger:
Arv etter foreldre Publisert 2013-08-25 23:22 Informasjon om arvereglene Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger:
Detaljer