Intern korrespondanse

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Intern korrespondanse Saksnr.: Saksbehandler: KJMD Emnekode: ESARK-4635 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 23. april 2015 Vedrørende privat forslag fra representanten Oddny Miljeteig om å innføre kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen for å forhindre barnefattigdom. Forretningsutvalget behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Det private forslaget legges fram for bystyret til behandling senest i møte 23. september Komite for helse og sosial skal gi innstilling til bystyret. 2. Byrådet bes om å vurdere det private forslag fra bystyrerepresentant Oddny Irene Miljeteig (SV) om innføre kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen for å forhindre barnefattigdom, og oversende byrådets vurdering i notats form til Bystyrets kontor. Notatet skal godkjennes både av fagbyråd og byrådsleder før det sendes bystyrets kontor innen14. august Privat forslag fra Oddny Miljeteig på vegne av SV: Forhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen. Det er betydelige geografiske forskjeller i Norge i forekomsten av lavinntekt blant barnefamilier. Ser vi på andelen barn med vedvarende lavinntekt innen landets fylker, er det Oslo som har størst andel barn med vedvarende lavinntekt. Folkehelseinstituttet la i 2011 frem levekårsrapport for Bergen kommune, en av levekårsindikatorene var blant annet barnefattigdom. Tall fra rapporten viser andel barn og unge som lever i familier der inntekt etter skatt er under halvparten av medianinntekten for familier i Bergen. Tallene viser at i 8 av sonene gjelder dette mer enn 10 % av barn og unge, dette tilsvarer i alt ca Det er i tillegg betydelige forskjeller når det gjelder fattigdomsrisiko for barn bosatt i ulike områder i Bergen. Ser vi på de ulike bydelene er andelen størst på Slettebakken, med 23 %, deretter følger Solheim nord (18,9 %) og Solheim sør (15,1 %). Mer enn hvert femte barn bosatt på Slettebakken tilhører husholdninger som har vedvarende lavinntekt.

2 Fattigdom generelt og barnefattigdom spesielt har fått økt politisk og forskningsmessig oppmerksomhet her i landet de siste årene. Bekymringen for barnefattigdommen går dels på hvilke konsekvenser det har for barnet mens det vokser opp, men også hvilke konsekvenser en oppvekst med dårlig økonomi har for fremtidige muligheter i livet Bekjempelse av barnefattigdom er nødvendig for å sikre barns velferd og inkludering på kort sikt, og for å forebygge fattigdom på lengre sikt ved å hindre at barn og unge blir marginalisert senere i livet. Det finnes etter hvert mye forskning som viser hva fattigdom betyr for barna. Ofte går fattigdom i arv, og fattigdom kan føre til dårligere helse, dårligere utdanningsmuligheter, manglende deltakelse i vanlige aktiviteter for barn, så som f.eks. barnehage, AKS, idrett og kultur. SV viser til NOU 2009:10. Fordelingsutvalget, der fordelingsutvalget bla. Skriver følgende om barnetrygden: «Selv om barnetrygden gis til alle barnefamilier, har den totalt sett sterkere omfordelende virkning enn målrettede ordninger som bostøtte og sosialhjelp. Overføringer via barnetrygden bidrar dessuten til å redusere antallet personer som lever under EUs lavinntektsgrense. Barnetrygden er enkel å administrere, og det er lite misbruk av ordningen. Mer målrettede og behovsprøvde ordninger innebærer en risiko for at de som trenger ordningene ikke får glede av dem, enten fordi de ikke vet om ordningene eller ikke søker om eller gjør krav på ordningene på en slik måte at kravet blir innfridd. Utvalget vil videre peke på at en gjeninnføring av søskentilleggene i barnetrygden vil ha gode fordelingsvirkninger, jf. kapittel Et søskentillegg på 25 pst. fra og med tredje barn koster om lag 400 mill. kroner i 2009.» Professor Knut Halvorsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sier i en artikkel fra Høgskolen (i 2012) at det er rundt barn i Norge (tall fra SSB 2009) som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Helt nylige tall fra Statistisk Sentralbyrå sier at det i 2013 var fattige barn i Norge, en oppgang fra i 2012, i 2011 og i Oppgangen fra 2012 til 2013 er på nær 8%, og 8,6 prosent av alle barn i Norge under 18 år tilhører fattige familier. Det er den største økningen som har vært de siste årene. Oppgangen frå 2010 til 2013 er på barn, frå 2012 til barn. Det vanligste anslaget for antall fattige barn i Bergen er om lag barn. SV har nå i 2015 spurt byrådet om hvordan ulike «utregningsmåter» vil slå ut for Bergen, men dette er et såpass komplisert arbeid å gjøre at byrådet vil komme tilbake til det i melding om barnefattigdom senere. Et 5%-mål tilsier fattige barn. Det vil ikke være urimelig å tenke at Bergen som storby vil ha flere enn 5% av de fattige barna (SSB). Men dette er tall byrådet forhåpentlig vil kunne gi oss i mer kvalifisert påregning sener. Det er viktig å jobbe med ulike tiltak for å bidra til å løfte barn ut av fattigdom. SV viser til at barnetrygden har vært uendret i nominelle kroner siden I tilegg ble søskentillegget fjernet i 2001 og småbarnstillegget i Barnetrygden er blitt lavere i realverdi, for barnerike familier også i nominelle kroner. I følge en rapport fra Statistisk sentralbyrå av 18. mars 2014 er fallet i barnetrygden en vesentlig grunn til at antall barn i fattige familier (med varig lavinntekt) har økt de siste årene. Spesielt er det mange fattige blant familier med tre eller flere barn. Antallet slike familier er ikke stort i befolkningen som helhet, men de er mange blant de fattige barnefamiliene. 2 av 6

3 En gjeninnføring av søskentillegget vil altså være et både rimelig og effektivt middel for å minske barnefattigdommen, som i følge SSB er særlig omfattende i de store byene. Søskentillegget vil ikke motvirke yrkesdeltaking eller bidra til å holde barn borte fra barnehager, slik kontantstøtte gjør. Staten ser ikke ut til å ville øke barnetrygden. SV vil derfor at det vurderes og innføres et kommunalt søskentillegg til barnetrygden. Dette synes å være et svært treffsikkert tiltak På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Bystyret ber byrådet komme tilbake med en sak, der det er utredet og vurdert innført et kommunalt søskentillegg til barnetrygden. Vennlig hilsen Oddny Miljeteig Sosialistisk Venstreparti 3 av 6

4 Vurdering av privat forslag fra bystyrerepresentanten Oddny Irene Miljeteig om innføring av kommunalt søskentillegg i barnetrygden for å forhindre barnefattigdom: Bergen kommune arbeider målrettet for å bekjempe barnefattigdom. I deler av Bergen lever hvert femte barn i fattige familier ifølge Levekårsundersøkelsen i Bergen kommune i Levekårskartleggingen skal ligge til grunn i alle kommunale planverk, der dette er naturlig. Spesielt innen sosial, områdesatsing, idrett, kultur, byutvikling, skole og helse er dette viktig. Konkrete tiltak synliggjøres gjennom i planverkene til hver enkelt byrådsavdeling. Bergen kommune har i en årrekke hatt sterkt fokus på områdesatsing i utsatte levekårsområder. Kommunen arbeider generelt sett systematisk for å integrere og inkludere flyktninger og innvandrere, øke mestring og trivsel i skolen, deltagelse og aktivitet på fritiden og løfte og bedre helseatferden blant barn og unge. Bystyret i Bergen fattet i sitt møte den 22. oktober 2014 et vedtak om innføring av et aktivitetskort for byens befolkning generelt og for grupper/personer berørt av fattigdomsproblematikk spesielt. Bystyret ønsker ikke at aktivtetskortet skal føre til diskriminering av sistnevnte gruppe og har derfor vektlagt innføring av et kort som alle kan se fordeler av. Utredningsarbeidet vil starte opp ved utgangen av 2014 og endelig sak bli fremmet i løpet av medio Med utgangspunkt i pilotprosjektet ønsker Bergen kommune å utvikle en intern samhandlingsstruktur i kommunen med fokus på arbeidet for å redusere barnefattigdom. Vi ønsker å systematisere våre erfaringer, vi ønsker å dele våre erfaringer og vi ønsker å delta i erfaringsutveksling med andre kommuner. Kunnskap fra levekårsundersøkelsen og rapporten om barn og unges helseatferd avdekker store forskjeller på en rekke levekårs- og helseindikatorer. Det langsiktige målet er å utjevne forskjeller på alle livsområder. Ved kontakt med sosialtjenesten så skal det sikres at det søkes redusert barnehagebetaling, stønad til barnetilsyn, utvidet barnetrygd, kontantstøtte, barnebidrag(bidragsforskudd/særtilskudd til f.eks. tannbehandling og konfirmasjon), stønad til enslig forsørger, engangsstønad ved fødsel og foreldrepenger, barnetillegg ved trygdeytelser, stipend fra Lånekassen, riktig særfradrag for enslige forsørgere, omsorgslønn, grunn og hjelpestønad. Bostøtte søkes eller endres i tråd med familiens inntekt og størrelse. Vi vet ikke eksakt størrelsen på alle familier som bor i Bergen kommune men i Prop. 1 S ( ) er det anslått at det blir utbetalt barnetrygd for barn til mottakere i 2015 for hele landet. I Bergen så bor det ca. 5 % av landets befolkning. Dermed så kan en anta at det blir utbetalt barnetrygd for ca barn til ca mottakere. Ca. 75 % av alle familier har 1-2 barn og ca. 25 % har flere enn 2 barn. For hele landet så er det beregnet at et ekstra søkentillegg på 25 % av ordinær barnetrygd fra og med barn nummer 3 vil innebære en merutgift på ca. 996 mill. Et tillegg på 25 % av ordinær barnetrygd fra og med barn nummer 3 anslås til å årlig gi en utgift på ca. 50 mill. for Bergen kommune for Hvis en skal begrense dette til kun de som mottar økonomisk sosialhjelp så vil dette kun medføre en årlig merutgift på ca. 1,2 mill. Tabellen nedenfor viser antall barn og antall forsørgere som mottatt sosialhjelp i Bergen kommune i av 6

5 Antall barn Totalt Antall fors Totalt Følgende satser for økonomisk sosialhjelp gjelder i Bergen kommune for 2015: Kr. pr. mnd. Kr. pr. uke Enslig uten barn Ektepar/samboere Person som deler husholdning Stønad til barn Barn 0-5 år Barn 0-5 år (enslig forsørger) Barn 6-10 år Barn år Enslige forsørgere som kun deler husholdning med barn de forsørger Sats for enslig kr ,- + satser for stønad til barn Enslige forsørgere som deler husholdning med både barn de forsørger og med andre voksne Sats for personer som deler husholdning kr ,- + satser for stønad til barn Dette innebærer at en familie med 2 voksne og 3 barn i alderen 4, 8 og 12 år vil ha en månedlig livsoppholdssats på kr ,- i måneden. I tillegg så får familien uavkortet beholde barnetrygden på 3 x kr. 970,-. Familien får også dekket husleie og strøm fullt ut. En kostnad som gjerne berører seg til rundt kr ,- pr måned. Hvert barn i skolealder får også dekket fritidsaktiviteter med kr. 3000,- pr. barn og hver familie får også et juletilskudd tilsvarende 1 ukes aktuell livsoppholdssats samt kr. 600,- pr barn under 18 år i husholdningen. Samlet sett så tilsvarer dette en brutto årslønn på ca. kr ,- pluss barnetrygd og et eventuelt søskentillegg. Tilsvarende for en familie med 2 voksne og 6 barn i samme aldre vil innebære en livsoppholdssats på kr ,- pluss kr ,- i barnetrygd. I tillegg selvfølgelig støtte til fritidstiltak og fullt ut dekket husleie og strøm. Juletilskuddet til en familie på denne størrelsen utgjør kr ,-. Husleie til å dekke behovet for så store familier beløper seg gjerne på kr ,- pr. måned. Insentivet for å finne lønnet arbeid for forsørgere av familier i denne størrelsen blir mindre jo større familien er. Lønnsinntekt må ligge et sted over kr ,- brutto for å ha tilsvarende inntekt pluss barnetrygd og et eventuelt søskentillegg. Familien vil ha rett på supplerende økonomisk sosialhjelp i lang tid fremover. Et kommunalt søskentillegg vil ikke styrke insentivet for å søke lønnet arbeid, heller tvert imot. «Melding om fattigdom med særskilt fokus på barns situasjon» vil bli lagt frem for bystyret i Bergen kommune høst Der vil det bl.a. fremgå ulike definisjoner av fattigdom og fattigdomsgrenser. Det kan være fornuftig å avvente endelig beslutning vedrørende søskentillegg før saken er lagt frem. 5 av 6

6 Noen familier kunne ha hatt nytte av søskentillegget som ikke mottar økonomisk sosialhjelp. Men en generell støtteordning av denne størrelsen ville bli svært dyr for kommunen. Det frarådes derfor på nåværende tidspunkt å gå for en slik ordning. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Eiler Macody Lund byråd for sosial, bolig og områdesatsing 6 av 6