Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 04/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: EN MER MÅLRETTET ØKONOMISK SOSIALHJELP SAK TIL BYSTYRET OG BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST,UTDANNING OG SOSIAL Saksordfører : Sadi Emeci

2 EN MER MÅLRETTET ØKONOMISK SOSIALHJELP 1. Hensikt I Drammen kommune har ytelsene til økonomisk sosialhjelp økt betydelig de senere år. Hensikten med denne saken er å orientere om veksten i sosialhjelpsutgiftene, drøfte nivået på satsene for økonomisk sosialhjelp og foreslå tiltak med sikte på å målrette ytelsene til de som trenger hjelpen mest, og samtidig bidra til å dempe veksten i sosialhjelpsoverføringene. Det vil senere bli lagt fram en egen melding til bystyret om fattigdom. Dette vil være en mer kompleks sak som omfatter utvikling og tiltak innenfor flere programområder. 2. Utviklingen i utgifter til sosialhjelp og antall stønadsmottakere Den viktigste årsak til sosialhjelpsytelser er lav eller ingen inntekt, gjerne kombinert med høye boutgifter eller vanskelig bosituasjon. Lov om sosiale tjenester åpner i kapitel 5 for rett til økonomisk hjelp dersom en ikke har tilstrekkelige midler til livets opphold. Tilsvarende er det krav til egenaktivitet idet søkerne til disse ytelser pålegges å være aktivt arbeidssøkende og eventuelt ta tilvist arbeid. Bistand skal alltid gis ut fra målet om at mottakeren raskest mulig skal ble selvhjulpen. Det er i hovedsak følgende forhold som avgjør utviklingen i kostnadene: antall mottakere av ytelser volum på ytelsene den enkelte mottar varigheten av stønadsperioden målt i antall måneder Selv om samfunnsutviklingen generelt med arbeidsledighet, rentenivå, boligpriser og endringer i statlige ytelser som trygd, dagpenger og bostøtte i avgjørende grad bidrar til innbyggernes behov for sosialhjelp, vil også sosialtjenesten selv til en viss grad kunne påvirke utviklingen på de nevnte punkter. Sosialtjenestens skjønn brukes når alternativer til å yte økonomisk hjelp vurderes, hvilke vilkår som stilles i vedtaket, og hvor sterk kontroll det er med om vilkårene følges opp av stønadsmottakeren. Sosialtjenestens saksbehandlere stilles ofte overfor svært tøffe situasjoner med krevende brukere, og det er viktig at de kan føle trygghet og støtte i sitt daglige arbeid for å kunne stille krav til brukerne. Lov om sosiale tjenester er de siste år fulgt opp med detaljerte regler for hvilke situasjoner som kan utløse rettigheter, og staten har også gitt normeringer som setter et minste forsvarlig nivå for sosialhjelpsutbetalingene. Drammen opererer for tiden med satser som ligger noe under dette veiledende nivået. Sosialtjenestens viktigste innsats er i denne situasjonen å iverksette forebyggende og avhjelpende tiltak slik at så få som mulig blir sosialhjelpsmottakere, og samtidig sikre at hjelpen gis så kort tid som forsvarlig sosial arbeid tilsier. Mye tyder på at når en sosialhjelpsytelse først er utløst, som ved forrige vinters strømkrise, er det en tendens til at mottakere blir i systemet.

3 Tabell 1 viser utviklingen i antall mottakere av økonomisk sosialhjelp: Tabellen viser en relativt stabil situasjon i 2000 og Fra 2001 til 2002 økte antall brukere med 5,6 %,og fra 2002 til 2003 med 14 %. Tall for 2004 er prognoser pr august 2004, og viser en forventet brukervekst på ca 6 % inneværende år. Tabell 2 viser utviklingen i sosialhjelpsutgiftene i samme periode, i mill.kr.: , , Tabellen viser stabile kostnader i 2000 og I 2002 øker utgiftene med 11 %, i 2003 med 24 % og for 2004 forventes en økning på ca 6 %. En viktig forklaring på veksten i 2003 er den kraftige økningen i strømprisene. I 2003 doblet utbetalingene til strøm seg fra 3,5 mill.kr året før til over 7 mill. kr. Drammen har deltatt i prosjektet Effektiviseringsnettverk storkommuner også kalt Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner (ASSS ). De deltakende kommunene har vært Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen Trondheim og Tromsø. Tall fra dette prosjektet viser utvikling og status i Drammen sammenlignet med de andre innenfor området sosialtjenesten:

4 Tabell 3: Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned. Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Gj.snitt Tabell 4: Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder).

5 Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Gj.snitt 5,2 5,5 5,5 4,7 5,4 5,5 4,6 4,8 4,8 4,9 5,4 5,5 4,8 4,9 5,1 5,2 5,3 5,4 5,6 5,6 5,8 4,9 4,8 4,7 4,3 4,2 4,6 4,9 5,1 5,2 Tabell 5: Besatte stillinger i sosialtjenesten per 31.12, per 1000 innbygger. Besatte stillinger i sosialtjenesten, per 31.12, per 1000 innbygger 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Gj.snitt 1,4 1,6 1,7 2,3 2,6 2,2 1,4 1,6 1,6 2,0 1,7 1,5 1,0 1,0 1,0 1,4 1,4 1,5 1,4 1,4 1,6 1,7 1,8 1,3 1,1 1,4 1,6 1,6 1,6

6 Indikatorene viser at Drammen ikke skiller seg ut fra det midlere sjikt av kommunene verken når det gjelder hvor mye som utbetales til den enkelte klient pr. måned, hvor mange måneder klienter mottar stønad eller hvor mange ansatte det er i sosialtjenesten. 3. Barn i husholdninger med sosialhjelp Antall barn i husholdningene som har mottatt sosialhjelp øker i takt med økende antall klienter. Tabell 6 viser antall barn i husholdninger med sosialhjelp: Tall for 2004 er prognose pr Det er bekymringsfullt at stadig flere barn lever i familier med en vanskelig økonomi. For familier som over tid har vanskelig økonomi vil dette kunne medføre at de ikke har mulighet til å la barna delta på lik linje med andre barn i fritidsaktiviteter, kulturliv mv. Blant disse familiene er også mange innvandrerfamilier. Dårlig økonomi bidrar dermed også til å vanskeliggjøre integrering. 4. Mulige årsaker til vekst i sosialhjelpsutbetalingene Som påpekt innledningsvis påvirkes volumet på sosialhjelpsutbetalingene i hovedsak av følgende forhold : antall mottakere av ytelser volum på ytelsene den enkelte mottar varigheten av stønadsperioden målt i antall måneder Årsaksvurderingene presenteres relatert til dette. Når det gjelder antall stønadsmottakere styres dette i stor grad av eksterne forhold sosialtjenesten i liten grad kan påvirke. De viktigste faktorene er arbeidsledighet, nivået på og tilgangen til statlige ytelser som trygd, dagpenger og bostøtte, rentenivå, boligpriser, strømpriser, andelen personer med rusproblemer i befolkningen mv. Disse faktorene på makronivå vil over tid gi svingninger i antallet sosialhjelpsmottakere. Imidlertid vil også interne forhold i sosialtjenesten som evne til å gi god sosialfaglig oppfølging av klienter, ha gode sysselsettingstiltak, utnytte andre inntekstsmuligheter og stønadsformer og utøve kontroll, påvirke hvor mange som mottar ytelser og blir i sosialklienter over tid. En god og dyktig bemanning er ingen garanti for lave sosialhjelpsutgifter, men erfaringer viser at for lav bemanning gjerne resulterer i økte utbetalinger og kostnader. Tilsvarende vil for lave satser kunne resultere i økt antall søknader om tilleggshjelp, og dermed også øke arbeidsmengden i saksbehandling.

7 Volumet på ytelsene den enkelte mottar bestemmes av satsene for sosialhjelp og det sosialfaglige skjønn som utøves i sosialtjenesten. Tendensen de siste årene har gått i retning at flere forskrifter og statlige reguleringer, både i form av veiledende minstesatser for sosialhjelp og mer detaljerte beskrivelser av hvilke situasjoner som utløser rettighet til stønad. Varigheten av stønadsperioden påvirkes av alle faktorene nevnt ovenfor. 5. Vurdering av sosialhjelpssatsene Bystyret vedtok i møte i mai 2001 å følge statens veiledende satser fra , og satsene ble justert opp i tråd med statens satser for 2002 fra Med bakgrunn i kommunens vanskelige økonomiske situasjon ble satsene justert ned igjen til statens nivå fra og har deretter vært uforandret. Drammen kommune ligger derfor nå under statens veiledende satser, som ble økt også i Økninger i satsene og stønadsnivået er derfor ikke årsak til kommunens økning i sosialhjelp i denne perioden. Kommunens nåværende sosialhjelpssatser forholder seg slik til statens veiledende satser: Husstandstype Drammens satser Statens satser 2002 Statens satser 2004 Differanse Drammen statens satser enslig ektepar samboer barn barn barn hjemmeboende over Barnetrygd og kontantstøtte regnes som inntekt. Det er vanskelig å finne grunnlag for at Drammen skal operere med lavere sosialhjelpsatser enn statens veiledende nivå, utover en generelt vanskelig kommuneøkonomi. Ekstra vanskelig er dette i saker som angår husholdninger med barn. Lave satser vil kunne medføre flere tilleggssøknader, med medfølgende økt arbeidsmengde til saksbehandling. Sammenligning med ASSS-kommunene viser at det utbetales like mye pr stønadsmottaker i Drammen som i de andre kommunene. Fylkesmannen i Buskerud har ikke en oppdatert oversikt over satsene i kommunene i fylket. Opplysninger fra ASSS-kommunene viser at Bærum og Kristiansand følger statens veiledende satser. Sandnes, Bergen og Stavanger har egne satser som ligger noe over statens satser. Trondheim, Tromsø og Fredrikstad har satser som ligger noe under statens satser. I utgangspunktet bør kommunen følge opp statens satser og utviklingen i disse. Dersom kommunen skal benytte statens satser vil dette isolert sett medføre en årlig merkostnad anslått til 4,5 mill.kr. Dersom kommunens kun skal følge statens satser for husstander med barn anslås årlig merutgift til 2,2 mill.kr. 6. Vurdering og konklusjon

8 Utgiftene til sosialhjelp har vokst betydelig de senere år på tross av at kommunen nå har sosialhjelpssatser som ligger lavere enn statens veiledende satser. For at ikke kostnadene til økonomisk sosialhjelp skal fortsette å øke må det iverksettes tiltak for å redusere kostnadene og målrette sosialhjelpen til de som har størst behov. Økonomisk sosialhjelp skal i utgangspunktet være en korttidsytelse. Mottakeren skal i tillegg motta råd og veiledning og annen bistand som gjør vedkommende selvhjulpen. Det anses som nødvendig å styrke arbeidet med å gjøre flere mottakere av sosialhjelp selvhjulpne. Dette arbeidet vil måtte omfatte økt innsats for å sikre andre inntekter, som arbeidsinntekt og trygd. I tillegg er det behov for å bistå flere klienter med å disponere egen personlig økonomi. Kommunen har etter lov om sosiale tjenester ansvaret for at sosialhjelp utbetales på korrekt grunnlag. Det vil også være behov for å øke innsatsen med å kvalitetssikre opplysninger og dokumentasjon som gis av klienter i forbindelse med søknad om økonomisk stønad. Det foreslås å etablere et prosjekt for å få kontroll med veksten i sosialhjelpsutbetalingene. Prosjektet gjennomføres i inntil to år med en ekstra ressursinnsats tilsvarende 3 årsverk. Kostnadene finansieres gjennom omdisponeringer innenfor programområdet. Målet med prosjektet vil være å iverksette, koordinere og følge opp tiltak for å få kontroll med sosialhjelpsutbetalingene og holde sosialhjelpsbudsjettet.