FORANALYSE SANDNES KOMMUNE KOMMUNAL BOSTØTTE

Transkript

1 Sandnes kommune Rapport: Kommunal bostøtte Juni, 2015 FORANALYSE SANDNES KOMMUNE KOMMUNAL BOSTØTTE

2 KOMMUNAL BOSTØTTE

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 5 1. INNLEDNING FORANALYSE Boligsosialt velferdsprogram Om foranalysen Metodisk gjennomføring Leserveiledning 8 2. FASTSETTELSE AV HUSLEIE Husleienivået i Sandnes Lav leie på kommunale boliger versus private boliger Fastsettelse av ny kommunal husleie Husleielovens reguleringer av endring i husleie Beskrivelse av ulike modeller for fastsettelse av husleie Mulige resultater av økt husleie Erfaringer fra Drammen kommune Rambølls vurderinger KOMMUNAL BOSTØTTE Bostøtteordninger Målgruppen for en kommunal bostøtteordning i Sandnes Er økt bruk av sosialhjelp et alternativ til kommunal bostøtte et verdispørsmål Erfaringer fra andre kommuner Mulige konsekvenser av å etablere kommunal bostøtteordning Rambølls vurderinger av kommunal bostøtteordning Hvilke vurderinger må Sandnes gjøre før en eventuell etablering av kommunal bostøtte? 20

4 KOMMUNAL BOSTØTTE Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F

5 SAMMENDRAG Denne foranalysen er en del av Sandnes kommunes deltakelse i boligsosialt velferdsprogram i regi av Husbanken region Vest. Sandnes har vært programkommune siden 2014, og programmet har en tidshorisont på 3-5 år. Hovedmålet for velferdsprogrammet er at flere vanskeligstilte skal bo i stabile og varige boforhold. Gjennom programmet skal Husbanken være med å tilrettelegge for at kommunene kan arbeide systematisk og langsiktig med identifiserte boligsosiale utfordringer. Mål og utviklingsområder i kommunenes programplaner skal utarbeides av kommunene, og baseres på en grundig vurdering av nåsituasjonen. For å fremskaffe en slik vurdering av nåsituasjonen, er Sandnes gjennom deltakelsen som programkommune forpliktet til å gjennomføre en foranalyse av det boligsosiale arbeidet i kommunen. Denne analysen skal brukes inn i kommunens videre arbeid på det boligsosiale feltet. Sandnes kommune har ønsket at foranalysen skal belyse tre konkrete utfordringer knyttet til kommunens boligsosiale arbeid. Herunder: Hvordan redusere bruken av midlertidig botilbud? Hvordan forebygge boligvansker blant startlånkunder? Er kommunal bostøtteordning et målrettet virkemiddel som hjelper de vanskeligste stilte husstandene til verdig boforhold? Foranalysen bygger på en dokumentgjennomgang, samt kvalitative intervjuer. Til sammen har 16 personer blitt intervjuet. I tillegg har det blitt gjennomført en workshop, hvor programgruppen i kommunens boligsosiale velferdsprogram, informanter i foranalysen, samt andre relevante aktører var invitert til å delta. I workshopen arbeidet deltakerne med følgende hovedproblemstillinger: Hvordan bør kommunen arbeide for å forebygge og redusere bruken av midlertidig botilbud blant unge mellom 18 og 25 år? Hvordan bør kommunen arbeide for å etablere småhus (robuste boliger) til voksne med lang bostedsløshet og omfattende problematikk på egnede varige tomter? I det følgende presenteres hovedfunn fra foranalysens problemstilling nummer 3 «Er kommunal bostøtteordning et målrettet virkemiddel som hjelper vanskeligstilte husstander til verdige boforhold?», med tilhørende vurderinger og anbefalinger. Hovedfunn fra de to overstående problemstillingene finnes i to andre, separate rapporter. Fastsettelse av husleie Årsaken til at kommunen ønsker mer kunnskap om kommunal bostøtte er at kommunen vurderer å øke husleien på kommunale boliger. Husleienivået på de kommunale utleieleilighetene er i dag langt lavere enn på det private markedet. Kommunen ser en rekke mulige negative konsekvenser av dette. For det første medfører en subsidiert husleie at kostnadene ved å drifte og vedlikeholde de kommunale boligene ikke blir tilstrekkelig synliggjort. Dette medfører at det blir tatt penger fra budsjett for vedlikehold og over til drift som igjen medfører lav standard på en del boliger og at boliger blir stående tomme i påvente av oppussing. For det andre opplever kommunen at det er svært attraktivt å bo i kommunale boliger på grunn av prisnivået og at flere derfor velger et kommunalt boalternativ fremfor privat. Dette fører igjen til at det kommunale botilbudet ikke blir rettet mot kommunens vanskeligstilte i den grad kommunen har ønske om. Kommunen kan velge mellom subsidiert husleie, markedsleie, kostnadsdekkende leie og gjengs leie når de skal fastsette husleien. Subsidiert husleie er den modellen kommunen har valgt i dag. Markedsleie vil reflektere leien på tilsvarende privat leieobjekter. Utfordringen med markedsleie kan være at kommunen bidrar til å presse prisene i et allerede høyt priset leiemarked. Kostnadsdekkende husleie tar utgangspunkt i å dekke kostnadene ved den enkelte husstand. En konsekvens av kostnadsdekkende husleie er at man får synliggjort kostnadene ved boligen. En 5

6 annen konsekvens kan være at det blir store prisforskjeller på tilsvarende leieobjekter dersom kommunen for eksempel har lite lån på noen boliger og høye lån på andre. Gjengs leie vil gjerne medføre en leiepris som ligger i nærheten av markedsleien. Gjengs leie anbefales blant annet av Husbanken, da Husbanken tar utgangspunkt i gjengs leie for beregning av blant annet tilskudd. Gjengs leie har også den fordel at husleien kan reguleres til gjengs leie mens leietaker bor i boligen. Husleieloven regulerer regulering av husleien, slik at det er større hindringer knyttet til å regulere til for eksempel markedsleie eller kostnadsdekkende leie. Rambøll vurderer at Sandnes bør justere husleien for i større grad å reflektere husleienivået i det private markedet. Dette vil kunne bidra til økt sirkulasjon i den kommunale boligmassen samt mulighet for kommunen til å i større grad rette det kommunale botilbudet til kommunens mest vanskeligstilte og derav redusere bostedsløshet. Kommunal bostøtteordning Sandnes kommune ønsker å se på kommunal bostøtte som en alternativ ytelse til sosialhjelp for noen av de beboergrupper som vil bli rammet av en eventuell husleieøkning. Det finnes ingen oppskrift på hvordan en kommunal bostøtte skal innrettes og hver enkelt kommune som har etablert en slik ordning har innrettet den etter kommunens forutsetninger og behov. Kommunene har stor frihet til å organisere ordningen, både når det gjelder målgruppe, beløpssatser, organisering og administrasjon. Det fremkommer i intervjuer med ansatte i kommunen at det er ulikt syn på i hvilken grad det er hensiktsmessig med en innføring av en kommunal bostøtteordning. Enkelte er bekymret for de uheldige konsekvenser en husleieøkning kan ha på spesielle grupper, som for eksempel eldre, mens andre uttrykker bekymring for hvor ressurskrevende en innføring av en ny ordning vil være. Dette er begge viktige perspektiver som må trekke frem i en samlet vurdering av kommunens behov for en slik ordning. Erfaringene fra andre kommuner tilsier at en kommunal bostøtte kan være en god ordning gitt noen forutsetninger, som for eksempel at ordningen prioriteres av kommunen, at den er rettet mot et tilstrekkelig antall brukere og at satsene er satt tilstrekkelig høyt til å være egnet som en varig ytelse. Videre viser erfaringen fra kommune at flere har valgt å redusere den kommunale bostøtten eller gå helt bort fra den. Informantene opplyser at det i stor grad handler om at ordningen har vært nedprioritert eller galt innrettet. Rambøll vurderer at Sandnes kommune bør forsøke å få oversikt over hvem som vil bli rammet av en eventuell husleieøkning og videre vurdere hvordan man kan imøtekomme disse beboernes økende behov for økonomiske ytelser. Vi anser det som hensiktsmessig at kommunen samler sentrale aktører i kommunen for å få et helhetlig bilde av hvilke utfordringer og muligheter kommunen ser for seg ved en eventuell økning av husleien og en eventuell etablering av en kommunal bostøtteordning. 6

7 1. INNLEDNING FORANALYSE Rambøll Management Consulting presenterer med dette Boligsosial Foranalyse i forbindelse med Boligsosialt velferdsprogram i Sandnes kommune. Oppdraget er gjennomført i perioden februarjuni 2015, på oppdrag for kommunen. 1.1 Boligsosialt velferdsprogram Foranalysen er en del av Sandnes kommunes deltakelse i boligsosialt velferdsprogram i regi av Husbanken region Vest. Sandnes har vært programkommune siden 2014, og programmet har en tidshorisont på 3-5 år. Hovedmålet for velferdsprogrammet er at flere vanskeligstilte skal bo i stabile og varige boforhold. Boligsosialt programarbeid er en arbeidsmetode for å oppnå regjeringens mål om økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet. Programmet har tre hovedmålsettinger som er relevant for Husbankens samarbeid med kommunene 1 : 1. Økt forebygging og kamp mot bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse i kommunene Gjennom programmet skal Husbanken være med å tilrettelegge for at kommunene kan arbeide systematisk og langsiktig med identifiserte boligsosiale utfordringer. Mål og utviklingsområder i kommunenes programplaner skal utarbeides av kommunene, og baseres på en grundig vurdering av nåsituasjonen. 1.2 Om foranalysen For å fremskaffe en slik vurdering av nåsituasjonen, er Sandnes gjennom deltakelsen som programkommune forpliktet til å gjennomføre en foranalyse av det boligsosiale arbeidet i kommunen. Denne analysen skal brukes inn i kommunens videre arbeid på det boligsosiale feltet. Sandnes kommune har ønsket at foranalysen skal belyse tre konkrete utfordringer knyttet til kommunens boligsosiale arbeid. Herunder: Hvordan redusere bruken av midlertidig botilbud? Hvordan forebygge boligvansker blant startlånkunder? Er kommunal bostøtteordning et målrettet virkemiddel som hjelper de vanskeligste stilte husstandene til verdig boforhold? Foranalysen inkluderer både en gjennomgang av kommunens nåsituasjon knyttet til de tre konkrete problemstillingene, og en fremadrettet analyse som gir grunnlag for å gi råd for å styrke det boligsosiale arbeidet fremover. 1.3 Metodisk gjennomføring Foranalysen bygger på dokumentgjennomgang samt kvalitative intervjuer. Dokument- og statistikk analysene som er gjennomført i forbindelse med analysen inkluderer ulike kommunale planer og utredninger, NIBRs kartlegging av bostedsløse fra 2012 og statistikk fra NAVs og boligtjenestens fagsystemer. De kvalitative intervjuene er gjennomført med aktører i ulike avdelinger og enheter i kommunen, som på ulike måter har tilknytning til det boligsosiale arbeidet i Sandnes. Intervjuene ble gjennomført som semistrukturerte intervjuer. Til sammen har 16 personer blitt intervjuet i forbindelse med foranalysen. I tillegg har det blitt gjennomført en workshop, hvor programgruppen i kommunens boligsosiale velferdsprogram, informanter i foranalysen, samt andre relevante aktører var invitert til å delta. Denne workshopen ble avholdt etter at datainnsamlingen var gjennomført, men før rapport ble avlevert. På denne måten har workshopen blitt brukt til både å kvalitetssikre, utdype og nyan- 1 Husbanken region Vest (2013). Boligsosialt velferdsprogram 7

8 sere funnene fra datainnsamlingen. I workshopen arbeidet deltakerne med tema knyttet til midlertidig botilbud. Det ble arbeidet med følgende hovedproblemstillinger: Hvordan bør kommunen arbeide for å forebygge og redusere bruken av midlertidig botilbud blant unge mellom 18 og 25 år? Hvordan forebygge at ungdom havner i boligvansker på individ og samfunnsnivå? Hvordan kan kommunen bistå ungdom videre i egen boligkarriere? Hvordan bør kommunen arbeide for å etablere småhus (robuste boliger) til voksne med lang bostedsløshet og omfattende problematikk på egnede varige tomter? Workshopen inngår på denne måten også som en del av datainnsamlingen i foranalysen. 1.4 Leserveiledning De tre problemstillingene som foranalysen belyser fremstilles separat i tre ulike rapportdokumenter. Den foreliggende rapporten omhandler den tredje problemstillingen skissert i bestillingen; «Er kommunal bostøtteordning et målrettet virkemiddel som hjelper de vanskeligste stilte husstandene til verdig boforhold?». Rapporten er strukturert på følgende måte: Kapittel 2 omhandler fastsettelse av husleie på kommunale boliger i Sandnes. Kapittelet henviser også til erfaringer fra andre kommuner knyttet til husleieøkning. I kapittelet presenteres også Rambølls vurderinger og anbefalinger. Kapittel 3 presenterer andre kommuners erfaringer med opprettelse av kommunal bostøtteordning. I kapittelet presenteres også Rambølls vurderinger og anbefalinger. 8

9 2. FASTSETTELSE AV HUSLEIE Sandnes kommune har oppført «kommunal bostøtteordning» som en av tre hovedproblemstillinger de ønsker belyst i den foreliggende foranalysen. Bakgrunnen for dette er at kommunen vurderer en innføring av kommunal bostøtte for å imøtekomme betalingsutfordringer hos leietakere i kommunale boliger ved en eventuell husleieøkning. Leieprisene på de kommunale boligene i Sandnes ligger veldig lavt i forhold til det private leiemarkedet. Dette har konsekvenser for kommunen blant annet ved at kostnadene knyttet til boligmassen ikke blir tilstrekkelig synliggjort og at det blir attraktivt å bo i kommunale boliger, noe som kan hindre ønsket sirkulasjon i boligmassen. Kommunen vurderer nå å øke husleien i kommunale boliger. Dette vil ha økonomiske konsekvenser for en stor andel beboere og kommunen ønsker å se på alternative løsninger for å forhindre økte økonomiske problemer for en allerede vanskeligstilt gruppe mennesker. I denne sammenheng har kommunen et ønske om å se nærmere på muligheten for å innføre en kommunal bostøtteordning samt mulige konsekvenser av en slik ordning både for brukere og kommunen. Følgende kapittel vil først ta for seg fastsettelse av husleie på kommunale boliger. Deretter vil vi se nærmere på en eventuell innføring av kommunal bostøtte i Sandnes og trekke frem forhold kommunen bør være oppmerksomme på samt erfaringer fra andre kommuner. 2.1 Husleienivået i Sandnes Sandes kommune er Norges 8. største kommune med mer enn innbyggere. De siste 10 årene har Sandnes kommune hatt en gjennomsnittlig befolkningsvekst på ca. 2,5 %. Husleienivået i Sandnes er preget av at Sandnes er en av landets hurtigst voksende byer. Dette medfører at boligmarkedet er under press og at prisene på utleieboliger øker. Oljebransjen har medført et stort antall arbeidsplasser og høy tilflytting, blant annet av utenlandsk arbeidskraft. Regionens næringsliv representerer en ressurssterk konkurrent til boligsøkere generelt og det store presset på boligmarkedet går spesielt utover vanskeligstilte og personer med begrenset økonomi. De høye prisene på boligmarkedet har ført til at flere har falt utenfor boligmarkedet og i stedet søker bolig via kommunen. Per i dag har trenden i oljebransjen bidratt til at boligmarkedet har blitt lettere tilgjengelig og at prisene har falt noe. Imidlertid er husleienivået fremdeles på et nivå som utelukker mange fra boligmarkedet eller gjør det mer attraktivt å søke om kommunal bolig enn å skaffe bolig privat Lav leie på kommunale boliger versus private boliger Leieprisen på de kommunale boligene er langt lavere enn på det private markedet. Kommunen har valgt en subsidiert husleie, som tilsier både at prisene blir lavere enn på det private markedet og at prisene er lavere enn kostnadene knyttet til boligen. De lave prisene gjør det mer attraktivt å søke kommunal bolig og medfører at brukergrupper som generelt ikke bor i kommunale boliger, søker seg til kommunale bolig i Sandnes. Dette bidrar igjen til at kommunen får utfordringer knyttet til å fremskaffe tilstrekkelig kommunal boligmasse til kommunens vanskeligstilte. 2.2 Fastsettelse av ny kommunal husleie Husleieprisene på kommunale boliger er som nevnt betydelig lavere enn på det private markedet. Kommunen vurderer derfor om de bør øke husleien og eventuelt hvor mye den bør økes. Ingen av informantene som ble intervjuet har en klar formening om hvorvidt husleien bør fastsettes med grunnlag i gjengs leie, markedsleie eller kostandsdekkende. Det fremkommer imidlertid at flere er enige i at det vil kunne være hensiktsmessig å øke leieprisene noe, for i større grad å gjenspeile leieprisene på det private markedet og for å synliggjøre kostnadene knyttet til 9

10 de kommunale boligene i interne budsjett. Enkelte er på den andre siden svært bekymret for hvilke konsekvenser økt husleie vil kunne ha for de beboere i kommunale boliger med lavest betalingsevne. Eiendomsselskapet ønsker at husleieprisene i større grad skal vise de reelle kostandene. De fremhever at det er utfordrende for kommunen å operere med subsidiert husleie, da dette medfører at man må ta penger fra blant annet vedlikehold for å klare å drifte boligene. Eiendomsselskapet har innført en modell på kommunale formålsbygg for å bedre fremheve kostnadene ved disse. Husleiemodellen som er innført her tar med byggekostnader og andre reelle kostander. Denne modellen gjelder ikke for kommunens utleieboliger Husleielovens reguleringer av endring i husleie Kommunen må på lik linje med andre utleiere forholde seg til husleieloven når de fastsetter husleie på sine kommunale boliger. Husleieloven sier blant annet at: 4-1. Det alminnelige leieprisvern Det kan ikke avtales en leie som er urimelig i forhold til det som vanligvis oppnås på avtaletidspunktet ved ny utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår Indeksregulering Hver av partene kan kreve leien endret uten oppsigelse av leieforholdet med følgende begrensninger: a) endringen må ikke tilsvare mer enn endringen i konsumprisindeksen i tiden etter siste leiefastsetting, b) endringen kan tidligst settes i verk ett år etter at siste leiefastsetting ble satt i verk, og c) den annen part må gis skriftlig varsel med minst én måneds frist før endringen kan settes i verk. Imidlertid åpner husleieloven for at langvarige leieforhold kan reguleres til gjengs leie Tilpassing til gjengs leie Har leieforholdet vart i minst to år og seks måneder uten annen endring av leien enn den som kan kreves etter 4-2, kan begge parter uten oppsigelse sette fram krav om at leien blir satt til gjengs leie på iverksettingstidspunktet ved utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår. Ved leiefastsetting etter første punktum skal det gjøres fradrag for den del av leieverdien som skyldes leierens forbedringer og innsats. Tilpassing av leien etter første ledd kan tidligst settes i verk seks måneder etter at det er framsatt skriftlig krav om det, og tidligst ett år etter at tidligere endring av leien ble satt i verk. Blir partene ikke enige om hva som er gjengs leie, kan hver av dem kreve at den blir fastsatt etter bestemmelsene i Kommunen har tidligere skissert ulike løsninger for økning av husleie. Dette fremkommer blant annet i et referat fra møte i boligsos-gruppen fra mars Blant annet er det foreslått at husleie økes i forbindelse med inngåelse av nye kontrakter og fornying/forlengelse av eksisterende leieforhold. 10

11 2.2.2 Beskrivelse av ulike modeller for fastsettelse av husleie Kostnadsdekkende husleie Kostnadsdekkende husleie innebærer at man fastsetter husleien basert på de utgifter som knytter seg til etableringen av boligen, drift og vedlikehold. En kostnadsdekkende husleie har fordeler ved at den synliggjør kommunens utgifter ved den enkelte bolig. En negativ konsekvens av kostnadsdekkende husleie kan være store forskjeller i husleieprisene mellom for eksempel nye boliger med stort lån og eldre boliger med lite lån. Gjengs leie Gjengs leie betyr en gjennomsnittsleie, ikke markedsleie. Gjengs leie er et gjennomsnitt av leien i alle løpende leieforhold som gjelder lignende husrom på lignende vilkår. For å fastsette gjengs leie skal kommunen finne frem til et leiesnitt ut fra både nye leieavtaler og eldre leieavtaler. Sammenligningsgrunnlag er husrom med tilsvarende alder, størrelse, standard og beliggenhet, samt lignende avtalevilkår 2. Gjengs leie kan for eksempel beregnes ut fra et vektet gjennomsnitt av markedsleiene de siste fem årene. Gjengs leie må forstås som en forsinket speiling av utviklingen i markedsleien. Ofte vil gjengs leie ligge i nærheten av markedsleie. Gjengs leie følger imidlertid ikke oppganger og nedganger i markedsleie, slik at man også vil kunne risikere at gjengs leie blir liggende både over og under markedsleie i perioder. Husbanken beregner blant annet tilskuddsbeløp ut fra gjengs leie og vil derfor anbefale kommuner å velge gjengs leie da dette vil bidra til at tilskuddene i større grad reflekterer leieprisene. Markedspris Ved å benytte markedspris vil kommunen legge seg på samme nivå som det private leiemarkedet. Får å fastsette markedsleie må kommunen følge med på det private markedet og følge de trender som gjelder der. Markedsleien er mindre stabil enn for eksempel gjengs leie og vil i større grad blir preget av eventuelle oppganger og nedganger i arbeidsmarkedet Mulige resultater av økt husleie En økning i husleieprisene vil kunne ha flere konsekvenser for kommunen og for beboere i kommunale boliger. Det er svært viktig at kommunen er oppmerksom på mulige konsekvenser av en husleieøkning før dette eventuelt innføres. Kunnskap om konsekvenser bør ligge til grunn både for hvordan kommunen velger å fastsette husleie og for å iverksette eventuelle tiltak for å redusere uheldige virkninger av en økning. Vi vil først trekke frem de mulige positive konsekvensene av en økt husleie og deretter se på de mulige negative konsekvensene. Økt sirkulasjon i den kommunale boligmassen Et av argumentene for å øke husleien på kommunale boliger er at dette skal bidra til økt sirkulasjon i den kommunale boligmassen. Kommunen ønsker at det skal bli mindre attraktivt å bo i kommunale boliger for dem som har økonomi til å bosette seg via det private markedet. Dersom man øker leieprisene på kommunale boliger kan man anta at flere av beboerne med tilstrekkelig betalingsevne vil motiveres til å finne private alternativer. Kommunen opplever blant annet i dag at enkelte beboere i midlertidige botilbud venter på kommunal bolig fordi dette er rimeligere enn private alternativer. Økte mulighet for framleie av private boliger I dag benytter kommunen i liten grad framleie som tiltak for å bosette personer i private boliger. I en sak fra 2012 trekker rådmannen frem dette som et eksempel på muligheter økt hus- 2 Huseierne 11

12 leie kan gi. Målgruppene som trekkes frem er vanskeligstilte og flyktninger. Flere andre kommuner bruker fremleie av private boliger i stor grad, blant annet mot flyktninger. Kommunalt botilbud som i større grad rettes mot de mest vanskeligstilte Ved å øke husleien og dermed øke sirkulasjonen i den kommunale boligmassen vil kommunen i større grad ha mulighet til å rette det kommunale botilbudet inn mot de mest vanskeligstilte. Kommunen bidrar til å presse prisene En bekymring som er trukket frem er at kommunen, ved å øke husleien, vil bidra til å presse opp prisene i boligmarkedet. Informantene som har uttrykt dette er opptatt av at husleienivået i kommunen per i dag er så høyt at det ekskluderer flere med behov for bolig. De ønsker ikke at kommunen skal bidra til at prisene presses ytterligere og at flere vil bli ekskludert fra det private markedet. For å forhindre presse prisene må kommunen jobbe med en helhetlig boligpolitkk. Kommunen må blant annet legge til rette for private utleiere og få til et godt samarbeid med privat utleiere. Et godt samarbeid kan skapes blant annet ved at kommunen gjennom framleie eller som sikkerhet for leietaker sørger for god oppfølging av beboere, at husleien betales og et godt bomiljø. På denne måten vil kommunen gjøre seg lukrativ som leietaker av utleieboliger. En nedgang i etterspørsel av utleieboliger slik situasjonen er nå gir en god mulighet for å opprettet dette gode samarbeidet Det kan også være rimelig å anta at det blir mer attraktivt å drive privat utleie i kommunen dersom kommunen ikke operer som en stor konkurrent i utleiemarkedet med svært lave priser. Flere beboere med manglende betalingsevne En økning i husleien på kommunale boliger vil ha den konsekvens at flere enn i dag ikke vil ha tilstrekkelig med økonomiske midler til å dekke kostnader til husleie og boutgifter. Antallet som vil bli berørt i den grad at de vil ha behov for ekstra støtte er svært vanskelig å beregne. I intervjuer med ansatte i kommunen fremkommer det at kommunen antagelig må gjøre en individuell kartlegging av hver enkelt beboer for å skaffe sikre tall. Ujevn prising ved kostnadsdekkende husleie Dersom kommunen velger en kostnadsdekkende husleie som retter seg mot å dekke kostandene ved den enkelte bolig vil dette kunne medføre til dels store skjevheter i leieprisene på tilsvarende objekter. Dersom nye boliger med høyt lån og eldre boliger med god standard, men nedbetalt lån får leiepris etter kostnadsdekkende nivå, vil dette kunne medføre at nye leiligheter blir svært dyre i forhold til eldre når standard, størrelse og beliggenhet er relativt likt. En utfordring andre kommuner har møtt på er at det ved store variasjoner i leieprisene på ulike objekter kan være vanskelig å få leietakere til å bytte bolig der det er hensiktsmessig fordi de opplever at husleien vil øke uforholdsmessig mye. 2.3 Erfaringer fra Drammen kommune Drammen kommune hadde tidligere kommunal husleie som var langt lavere enn markedspris i kommunen. 1. januar 2013 innførte Drammen kostnadsdekkende husleie. Bakgrunnen var at kommunen, i likhet med Sandnes, så at den lave leien på kommunale boliger bidro til at beboere i liten grad ble motivert til å gå over i private leieforhold. De ønsket å gå bort fra en subsidiering av boligene og over til subsidiering av personer i boliger. Kostandsdekkende husleie ble i førsteomgang kun innført for ordinære utleieboliger. Omsorgsboliger og kommunale boliger med tidsubestemte kontrakter var ikke inkludert i første omgang, men kommunen arbeider med å få overført også disse over på kostandsdekkende husleienivå. 12

13 Drammen kommune vurderte flere muligheter for å subsidiere personer i boliger, blant annet innføring av kommunal bostøtteordning. Kommunen valgte imidlertid at personer med behov for støtte til boutgifter og husleie skulle benytte seg av statlig bostøtte og sosialhjelp. De økte inntektene fra den økte husleien blir delvis overført til Eiendomsselskapet, som benytter inntektene til drift og vedlikehold og delvis til NAV for å øke budsjettet for sosialhjelp. Konsekvenser av økt husleie i Drammen Kommunen har erfart at økningen i husleien har bidratt til at beboere i kommunale boliger som bruker dette som et kortvarig virkemiddel, har fått færre insentiver til å blir boende i kommunal bolig. Husleien har dermed bidratt til økt sirkulasjon i boligmassen, slik kommunen ønsket. Videre har økt husleie ført til en økning i antall sosialhjelpsmottakere. Dette var en effekt kommunen hadde medregnet og tatt høyde for ved å øke budsjettene til NAV. Sandnes kommuner har uttrykt bekymring for gruppen eldre med noen få oppsparte midler, dersom Sandnes øker husleien uten å tilby alternative personlige subsidier. Drammen erfarte at det er denne gruppen som har blitt hardest rammet av ordningen. De opplyser videre om at konsekvensene for denne målgruppen i liten grad var tema før innføringen av økt husleie og at de derfor ikke var bevisst hvilke konsekvenser husleieøkningen ville få for disse. Drammens råd til Sandnes Drammen kommune råder Sandnes til å gjøre en god kartlegging av de beboere som vil bli berørt av en husleieøkning for å forsikre at man har mulighet til å bistå alle de som har behov for det og at husleieøkningen ikke får uheldige og overraskende konsekvenser. 2.4 Rambølls vurderinger En endring i kommunens fastsetting av den kommunale husleien vil ha en rekke følger, både for kommunen og for beboere i kommunale boliger. For kommunen innebærer en endring i husleien at det settes av ressurser til å gjennomføre endringen. Det er fremkommet bekymring knyttet til om kommunen har disse ressursene tilgjengelig, spesielt dersom kommunen må gjøre en individuell taksering av hver enkelt bolig. Rambøll vurderer at det ikke er nødvendig å gå fysisk inn i hver enkelt utleieenhet for å gjøre en vurdering av leien. Gjengs leie kan for eksempel fastsettes ut fra mer generelle faktorer, som størrelse, antall soverom og beliggenhet. Når det gjelder hvilken modell kommunen bør velge for fastsettelse av husleien, vil Rambøll anbefale at kommunen ser nærmere på gjengs leie for å vurdere om dette er i tråd med kommunens ønsker. Gjengs leie kan anbefales på grunnlag av at den ligger tett opp mot markedsleie og dermed vil bidra til å øke motivasjonen for beboere til å bo privat. Videre vil gjengs leie i de fleste tilfeller ligge noe under markedsleien, men mindre markedsleien har sunket kraftig, og vil dermed i mindre grad bidra til å presse opp husleieprisene i kommunen. Til slutt vil vi trekke frem at Husbanken anbefaler gjengs leie, blant annet fordi de benytter gjengs leie til beregning av sine tilskuddsordninger. Basert på erfaringer fra Drammen og andre kommuner vurderer Rambøll det som hensiktsmessig å gjøre en vurdering av hvordan en husleieøkning vil ramme personer som bor i kommunale boliger. Kommunen har i forbindelse med dette punktet vært bekymret for at dette vil kreve store ressurser av kommunen. Rambøll vurderer videre at det ikke er nødvendig å gjøre en individuell kartlegging av hver enkelt beboer, men at kommunen sørger for at de har sett på hvilke konsekvenser en husleieøkning vil ha for ulike brukergrupper (herunder for eksempel barnefamilier, eldre, uføre, personer med oppsparte midler). En kartlegging av mulige konsekvenser er viktig for å i størst mulig grad forutse konsekvensene og for å gi kommunen mulighet for å planlegge hvordan man kan bistå grupper som får behov for ekstra bistand. 13

14 Rambøll anbefaler at kommunen bør: Vurderer å justere husleien til å i større grad gjenspeile leieprisene på det private markedet for å imøtekomme behov i kommunen Økt sirkulasjon i boligmassen Kommunal boligmasse som retter seg mot kommunens mest vanskeligstilte Gjengs leie bør vurderes Gjøre en grundig kartlegging av konsekvenser av en økt husleie for beboere i kommunale boliger for å minimere risikoen for uønskede effekter Her kan kommunen gjøre en vurdering av konsekvensene for ulike grupper, fremfor hver enkelt beboer for å redusere ressursene knyttet til dette arbeidet Ved en husleieøkning bør deler av de økte inntektene overføres til budsjett som er tiltenkt å imøtekomme behovet til de som blir hardest rammet av husleieøkningen (sosialhjelpsbudsjett, budsjett til eventuell kommunal bostøtte) 14

15 3. KOMMUNAL BOSTØTTE Kommunal bostøtte er satt opp som en av tre hovedproblemstillinger i den foreliggende foranalysen. Bakgrunnen er at kommunen ønsker å se om kommunal bostøtte kan være en god måte å imøtekomme utfordringer som oppstår ved en eventuell husleieøkning. Problemstillingen som ble skissert er følgende: «Er kommunal bostøtteordning et målrettet virkemiddel som hjelper de vanskeligste stilte husstandene til verdig boforhold?» I det neste vil vi se nærmere på bostøtteordninger generelt og kommunal bostøtte spesielt med fokus på målgruppe for og konsekvenser av innføring av en kommunal bostøtte. I tillegg vil vi trekke frem eksempler fra noen kommuner som har innført kommunal bostøtte og som har hatt ulike erfaringer med ordningen. 3.1 Bostøtteordninger Kommunal bostøtteordning er en bostøtteordning som kommuner selv er ansvarlig for å etablere og definere innholdet i. Kommunen kan selv velge målgruppe for ordningen og bestemme hvilke satser som skal ligge til grunn. Kommuner velger å legge seg på sosialhjelpssatser, SIFOsatser eller andre, egendefinerte satser. Organiseringen av den kommunale bostøtten er ulik fra kommune til kommune. Flere velger for eksempel at beboere søker samtidig om både kommunal og statlig bostøtte, mens andre har skilt de to fra hverandre. Ofte er administrasjonen av kommunal bostøtteordning plassert i et boligkontor som også håndterer søknader om statlig bostøtte og andre boligsosiale arbeidsoppgaver. Husbankens statlige bostøtteordning skal bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Husbanken og kommunen samarbeider som bostøtteordningen. Kommunen er saksbehandler, mens Husbanken forvalter ordningen. I 2011 fikk om lag 1300 husstander i Sandnes innvilget bostøtte fra Husbanken, med en gjennomsnittlig utbetaling på kr 1800,- pr mnd. Bostøtte er behovsprøvd og stiller bestemte krav til både husstanden og boligen. Maks brutto inntekt for 1 persons-husstand er pr kr ,-, og maks godkjent boutgift er kr 5917,-. Tabell 1: Oversikt over statlig bostøtte i Sandnes kommune Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1000 innbyggere Beløp per måned per husstand i statlig bostøtte fra Husbanken Sandnes kommune opplever at Husbanken kategorisering ikke er egnet for å beregne den statlige bostøtten for innbyggere i Sandnes. Årsaken er at prisene på det private markedet ikke gjenspeiler antallet innbyggere. Sandens har en høy markedspris på leiemarkedet grunnet arbeidsmarkedet som er preget av høye lønninger. Sosialhjelp til husleie og boutgifter er den tredje bostøtteordningen vi vil trekke frem. I tillegg til Husbankens bostøtteordning, kan den enkelte søke NAV om økonomisk sosialhjelp til livsopphold, inkludert husleie. Sosialhjelp fungerer som et supplement til Husbankens bostøtte. I Sandnes kommune fikk 574 brukere hjelp til boutgifter i form av økonomisk sosialhjelp i mars 2015 (pr var det 550 og dette utgjorde en kostnad på kr 10 mill). Dette gjelder bru- 15

16 kere som har egen bolig /leier egen eller kommunal bolig. Brukere i midlertidig botilbud er ikke inkludert her. Økonomisk sosialhjelp bør bidra til å gjøre vedkommende selvhjulpen, og er i prinsippet en midlertidig ytelse. Ordningen er i utgangspunktet ikke tilpasset personer som antas ikke å kunne dekke sine boutgifter over lengre tid eller for resten av livet. 3.2 Målgruppen for en kommunal bostøtteordning i Sandnes Kommunen har ikke skissert en konkret målgruppe for en eventuell kommunal bostøtteordning, men har gjort seg noen tanker rundt hvem ordningen kan bli rettet mot. Rambøll har forstått at en eventuell ordning i utgangspunktet er tiltenkt personer i kommunale boliger, men at kommunen også er åpne for å vurdere om den kan rettes mot personer i private boliger. En målgruppe som er trukket frem som spesielt sentral for en eventuell ordning er eldre. Kommunen har tidligere selv forsøkt å gjøre en beregning på hvor mange av beboere i kommunale boliger som vil ha behov for økt støtte ved en eventuell husleieøkning. Kommunen lyktes ikke i dette da det ikke var noen gode metoder for å hente ut tall fra fagsystemene. Vi har forsøkt å innhente flere tall, men fagsystemene har satt begrensninger for hva vi har funnet. Tallene vi har mottatt viser at det var i alt 761 personer som fikk utbetalt økonomisk sosialhjelp i Sandnes i mars Aldersfordelingen var som følger: Alder Antall Av de som fikk utbetalt økonomisk sosialhjelp var det per mars personer som fikk bidrag til boutgifter og av disse fikk 451 bidrag til husleie. For 59 personer ble bidraget sendt til Sandnes kommune, noe som betyr at de bor i kommunal bolig. Tallene forteller oss ikke så mye annet enn at sosialhjelp primært blir utbetalt til voksne personer og i liten grad til eldre. Videre viser tallene at flertallet av de som mottar sosialhjelp får bidrag til boutgifter og husleie. Det er rimelig å anta at det vil være en betydelig økning i antall personer som får behov for ekstra støtte til husleie og boutgifter. Det bør sørges for at det er satt av penger til å imøtekomme dette behovet. 3.3 Er økt bruk av sosialhjelp et alternativ til kommunal bostøtte et verdispørsmål Spørsmålet om innføring av kommunal bostøtteordning er på mange måter et verdispørsmål. Kommunen har tidligere økt husleien på de kommunale boligene og da økte behovet for sosialhjelp. En ny økning i husleien vil medføre at en enda større gruppe vil ha behov for sosialhjelp. NAV er tydelige på at de ikke ønsker en tilsvarende situasjon som sist husleien ble økt. Å benytte sosialhjelp som kompensasjon for økt husleie kan ha flere uheldige konsekvenser. For det første er sosialhjelp ansett som svært stigmatiserende. I et av intervjuene i kommunen kommer det frem en bekymring for at økt husleie, uten kompensasjon, kan medføre større fattigdom ved at flere ikke ønsker å motta sosialhjelp. 16

17 For det andre vil de som har klart å spare opp penger måtte bruke opp alle oppsparte midler før de har rett på sosialhjelp. Blant annet for flere eldre vil en økning i husleien, uten mulighet for annen kompensasjon, kunne medføre at de mister de midler de har spart opp over flere år. Det vil også gjøre det vanskeligere for beboere å selv fremskaffe en egen leid eller eid bolig, noe som gjør at flere blir tvunget til å bo i en kommunal bolig, som igjen hindrer ønsket sirkulasjon i kommunal boligmasse. På den andre siden er sosialhjelp og administrasjonen av dette noe kommunen allerede har på plass. Å øke budsjettet for sosialhjelp for å imøtekomme behov for støtte til boutgifter vil være en løsning som krever lite ressurser og planlegging fra kommunens side. Andre kommuner har for eksempel overført en bestemt andel av inntektene som følge av økt husleie til budsjettet for sosialhjelp. Kommunen må vurdere om sosialhjelp skal benyttes som en varig ytelse og om dette ansees å gi tilstrekkelig økonomisk standard for innbyggere i kommunen. Vår vurdering er likevel at å velge å beholde sosialhjelp som en bostøtteordning er noe som, selv om det virker lønnsomt i et kort perspektiv, kan gjøre sirkulasjonen i kommunale boliger desto tyngre i et lengre perspektiv. Dette fordi alle beboere som mottar sosialhjelpen vil mangle nødvendig egenkapital til å kunne fremskaffe en egen leid eller eid bolig. 3.4 Erfaringer fra andre kommuner Trondheim Har avviklet ordningen Trondheim kommune opprettet kommunal bostøtteordning i Målgruppen for ordningen var alders- og etterlatte-pensjonister i kommunale boliger. Den kommunale bostøtteordningen skulle være en mer verdig ordning for målgruppen enn sosialhjelp. I tillegg ønsket kommunen at ordningen skulle oppleves lettere tilgjengelig enn økonomisk sosialhjelp. Taket for bostøtten var husleien og kommunen innførte et fribeløp i forhold til oppsparte midler, som man så bort fra ved søknad. Dette innebar at søkere kunne ha oppsparte midler tilgjengelig i motsetning til når man søker om sosialhjelp. Trondheims erfaringer med ordningen Kommunen hadde gode erfaringer med den kommunale bostøtteordningen frem til Ordningen var mer verdig for målgruppen enn sosialhjelp og la til rette for at man kunne ha oppsparte midler tilgjengelig. Videre opplyser kommunen om at det er en enkel ordning å opprette som krevde lite ressurser både i forbindelse med opprettelse og drift. Hvorfor ordningen ble lagt ned I 2009 gjennomførte kommunen en omorganisering. Bostøtteordningen ble i denne forbindelse flyttet fra et boligkontor, som ble nedlagt, til helse- og velferdskontoret. I den forbindelse ble bostøtten omgjort og lagt på samme nivå som sosialhjelpen. Dette innebar at langt færre fikk bostøtte. Budsjettet til kommunal bostøtte gikk også drastisk ned. Kommunen forsøkte å utvide bostøtteordningen til også å gjelde personer i private boliger. På grunn av blant annet de lave satsene og krav om at man måtte ha husbanken bostøtteordning før man kunne søke om kommunal bostøtteordning, så var det ingen i private boliger som fikk innvilget støtte. En av konsekvensene av endrede retningslinjer og lavere satser var at personer som søkte om kommunal bostøtte også måtte søke om sosialhjelp, og dermed var noe av hensikten med ordningen borte. Det var til slutt så få som mottok kommunal bostøtte at kommunen bestemte å legge ned ordningen fra 1. januar

18 Trondheims råd til Sandnes Informanten i Trondheim er opptatt av at det må være en vilje til at det skal være en faktisk hjelp og at det innebærer at taket for boutgiftene ikke settes for lavt, men i tråd med de faktiske husleieprisene. Stavanger Redusert brukere som er omfattet av ordningen Stavanger kommune har, i likhet med Sandnes, et presset boligmarked og høyt prisnivå på boliger. Kommunen har etablert kommunal bostøtteordning. Fra og med 2015 er imidlertid målgruppen for ordningen redusert til å kun gjelde personer i bokollektiv. Årsaken var innstramming i kommunens økonomi og beslutningen ble tatt politisk. Stavanger har hatt subsidiering av kommunale boliger, som har ført til lavere leie på kommunale boliger enn på privat leiemarked. Kommunen har arbeidet med å planlegge for husleieøkning for å i større grad ha tilsvarende leiepriser som det private markedet. Den kommunale bostøtteordningen ble ikke tiltenkt utvidelse i forbindelse med økning i husleie. Erfaringer med ordningen Kontaktpersonen hadde noe begrenset med kunnskap om kommunens erfaring med ordningen fra de første årene ordningen var opprettet. Da Husbanken endret målgruppen for sin bostøtteordning til å gjelde flere målgrupper, opplevde Stavanger at det ble langt færre søkere og innvilgelser av den kommunale bostøtten. Stavanger var også usikre på om de klarte å møte den tiltenkte målgruppen med ordningen, blant annet gjaldt dette minstepensjonister og barnefamilier. Kommunen fant ut at ordningen måtte opp til en ny vurdering. Stavangers råd til Sandnes På spørsmål om hvilke råd informanten ville gi til Sandnes, er svaret at Sandnes må sørge for at den kommunale bostøtten faktisk treffer den tiltenkte målgruppen. Dette krever blant annet god kartlegging av målgruppen. Bærum kommunal bostøtte innført i forbindelse med økning av husleie til gjengs leie Bærum kommune innførte gjengs leie på en rekke kommunale boliger. Husleien ble satt ved at et takseringsfirma har reist rundt og taksert samtlige boliger. I den sammenheng innførte kommunen også kommunal bostøtteordning. Ordningen ble innført i 2013 og var et politisk initiativ. Bakgrunnen for at man valgte å innføre kommunal bostøtte var at man ønsket å kompensere for økt husleie uten at beboerne skulle bli sosialhjelpsmottakere. Bærum kommune har valgt å bruke sosialhjelpssatsene for beregning av kommunal bostøtte. I tillegg får man 500 kroner til å dekke utgifter til strøm og oppvarming. Ordningen er organisert ved boligkontoret. Bærums erfaringer med ordningen Boligkontoret i Bærum opplyser om at ordningen var lett å innføre og organisere. Dette kommer an på hvilke systemer kommunen arbeider med, men for dem ble dette uproblematisk. Videre opplyser de om at ordningen ikke har slått ut helt som man hadde håpet. Det oppleves ikke riktig at personer må leve på en minstenorm i mange år. Dette har de gitt innspill om og håper på en endring av satsene. Ordningen evalueres og følges opp jevnlig. Bærums råd til Sandnes Boligkontoret i Bærum råder Sandes til å gjøre en grundig vurdering av de satser som legges til grunn for en eventuell kommunal bostøtte. De sier videre at man gjerne kan ha en minstesats for eventuelt korttidskontrakter, men at beboere med langtidskontrakter bør ha høyere satser 18

19 som er bedre tilpasset langvarig bruk av ordningen. De fremhever at beboere ikke bør leve på sisalhjelpsnormen i mange år. 3.5 Mulige konsekvenser av å etablere kommunal bostøtteordning En kommunal bostøtteordning vil ha noen konsekvenser for både brukere av en slik ordning og kommunen. Mer verdig ordning for personer med langvarig behov for økonomisk støtte I dag kan personer søke om sosialhjelp for å dekke boutgifter og husleie. For en betydelig andel vil behovet for denne typen ytelser være langvarige, spesielt ved en økning i husleien på kommunale boliger. Sosialhjelp er ikke ansett som en langvarig og verdig ordning. Et av hovedargumentene for å innføre en kommunal bostøtte er nettopp at dette vil være en mer verdig løsning for beboere med manglende betalingsevne og langvarig behov for støtte til boutgifter. Spørsmålet om verdighet har ligget til grunn for flere kommuner som har valgt å innføre en kommunal bostøtteordning. Satser som er tilpasset et langvarig bruk av ytelsen Alternativet til kommunal bostøtteordning er gjerne sosialhjelp. Satsene for sosialhjelp er ikke egnet for et langvarig bruk, men som en midlertidig ytelse for å bistå personer i vanskelige perioder. En kommunal bostøtteordning vil kunne innrettes slik at den den gir grunnlag for langvarig bruk av ordningen ved at satsene for ordningen settes over satsen for eksempel sosialhjelp. Boligsos-gruppen har i referat fra møte i mars 2013 skrevet at «det bør legges til grunn en sats for livsopphold som ikke er for lav og dermed bidrar til en såkalt fattigdomsfelle for beboere». Dette er et poeng som fremheves av flere av kommunene Rambøll har vært i kontakt med. Tilstrekkelig høye satser er viktig både for at ordningen skal vedvare og for at det skal være en god ordning for den enkelte bruker. Mye administrasjon knyttet til etablering av ordningen uten garanti for effekt En av de største bekymringene som er trukket frem i intervjuer er at kommunen skal etablere en kommunal bostøtteordning uten at konsekvensene av ordningen er tilstrekkelig gjennomtenkt. Innføring av en ny ordning vil kunne kreve betydelige ressurser, både i forhold til administrering av selve ordningen og koordinering i forhold til andre, allerede etablerte ordninger, som statlig bostøtte, sosialhjelp med mer. Erfaringene fra andre kommuner tilsier imidlertid at det ikke har vært veldig ressurskrevende å innføre ordningen. Rambøll forstår det videre slik at dette har sammenheng med hvilke systemer kommunen anvender. 3.6 Rambølls vurderinger av kommunal bostøtteordning Det finnes ingen oppskrift på hvordan en kommunal bostøtte skal innrettes og hver enkelt kommune som har etablert en slik ordning har innrettet den etter kommunens forutsetninger og behov. Erfaringene fra kommunene Rambøll har vært i kontakt med tilsier at kommunal bostøtte er en god ordning gitt at ordningen er innrettet på en god måte. Det fremheves at sosialhjelp ikke oppleves som en tilstrekkelig varig løsning og at kommunal bostøtte ansees som et bedre alternativ. Videre viser erfaringene at kommunal bostøtte i mange tilfeller er blitt nedjustert eller nedlagt. Erfaringene tyder på at det ikke har vært en økonomisk prioritert ordning og at ordningen i flere tilfeller dermed har falt bort, enten fordi man har hatt for lave satser eller rettet den mot for få brukere slik at ressursene knyttet til administrering av ordningen ikke har reflektert antallet beboere som er blitt hjulpet av ordningen. Kommunal bostøtteordning oppfattes av mange som en mer verdig ordning enn sosialhjelp og dette er for flere kommuner et viktig utgangspunkt for etableringen av ordningen. Kommunene Rambøll har innhentet erfaringer fra er enige om at satsene på en kommunal bostøtte bør ligge over sosialhjelpssatsene, da disse satsene ikke er egnet som en varig ytelse, men som en ytelse som gis midlertidig. Ved å etablere en kommunal bostøtte som har tilstrekkelig høye satser ser 19

20 det ut til å være enighet om at dette er et hjelpemiddel som kan bistå de vanskeligste stilte husstandene til verdig boforhold. I intervjuer med ansatte i kommunen fremkommer det til dels svært ulike synspunkter på en eventuell etablering av kommunal bostøtte. Det tyder på at synet på en slik ordning blant annet har sammenheng med om man vurderer ordningen ut fra et administrativt og økonomisk perspektiv eller et brukerperspektiv. Rambøll vurderer at det er sentralt å samle sentrale aktører i kommunen for å få et helhetlig bilde av hvilke utfordringer og muligheter kommunen ser for seg ved en eventuell økning av husleien og en eventuell etablering av en kommunal bostøtte. 3.7 Hvilke vurderinger må Sandnes gjøre før en eventuell etablering av kommunal bostøtte? Sandnes kommune er nødt til å gjøre en rekke vurderinger og ta mange egne valg ved en etablering av kommunal bostøtte. I tabellen under har vi valgt å sette opp noen av de vurderingene vi anser som mest sentrale. Vurderinger Hvilke boliger skal kommunal bostøtte gjelde for? Målgruppe for ordningen Hvilke satser skal den kommunale bostøtten ligge på? Er sosialhjelp tilstrekkelig som en varig ytelse? Hvor skal ordningen administreres? Hvordan skal beboere søke om kommunal bostøtteordning? Forklaring Kommunal bostøtte kan være innrettet mot beboere i kun kommunale boliger, kommunale og private boliger eller kun et utvalg kommunale boliger (som for eksempel et bofellesskap eller lignende) Kommunal bostøtte kan rettes mot personer i utvalgte boliger generelt eller mot spesielle målgrupper, som for eksempel barnefamilier, eldre med oppsparte midler, uføre eller personer med spesielle utfordringer. Kommunal bostøtte kan legges til ulike satser. Sosialhjelpssats, SIFO-sats og egendefinerte satser er utbredt. Dette er et verdispørsmål kommunen ta stilling til. Skal en kommunal bostøtte bidra til at personer med varig behov for støtte for å dekke kostnader til husleie og boutgifter kunne leve på sosialhjelp eller skal de få tilgang til større ytelser? Kommunen må ta stilling til hvor en kommunal bostøtte skal organiseres. Mange kommuner velger å administrere den kommunale bostøtten sammen med den statlige bostøtten. Skal søknadene være tilgjengelige for alle eller får man tilbud om å søke gjennom tjenestene? Skal man søke om kommunal bostøtte som egen søknad eller skal søkere søke om statlig og kommunal bostøtte i samme søknadsskjema? Her har kommuner valgt ulike løsninger. 20

21 Rambøll anbefaler at kommunen bør: vurdere å innføre en kommunal bostøtteordning ved en eventuell husleieøkning grunnet at sosialhjelp ikke kan anses som en varig løsning eventuelt se på andre, alternative løsninger som sikrer en tilstrekkelig livsstandard for kommunens innbyggere gjøre en kartlegging av husstandene for å skaffe oversikt over hvilke beboergrupper som vil bli mest berørt av en eventuell husleieøkning kunnskapen bør benyttes for å identifisere hvilke målgrupper en eventuell kommunal bostøtte bør rettes mot samle sentrale aktører i kommunen for å få et helhetlig bilde av hvilke utfordringer og muligheter kommunen ser for seg ved en eventuell økning av husleien og en eventuell etablering av en kommunal bostøtte VEDLEGG Vedlegg 1 [Appendix Title] 21

22