Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/ DRAMMEN Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen:

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE Spørsmål nr. 32 Til : Fra : Rådmannen Hilde Hovengen (FRP) Vår referanse Arkivkode Sted Dato 18/ DRAMMEN Hilde Hovengen (FRP) har stilt følgende spørsmål til rådmannen: Jeg viser til oppslag i bl.a. Klassekampen og dagens DT om Stine og Henrik som mangler tak over hodet og har fått tildelt telt å bo i. Reaksjonene er mange og er med på å nøre opp under at kommunen bedriver ikke bare forskjellsbehandling av innbyggere etter etnisitet, men også mulig lovbrudd på å skaffe innbyggere tjenester de har rett på. Når flertallet i Bystyret med Høyre i spissen i tillegg har bevilget 350 millioner kroner i ordningen med «Fra leie til eie» så settes denne saken i et ekstra grelt lys og bør avklares hurtigst mulig. Jeg ber derfor Rådmannen besvare følgende spørsmål: Har kommunen brutt lovverket ved å tilby innbyggere som mangler tak over hodet et telt å bo i? Jeg ber om redegjørelse for dette aktuelle tilfellet og om det er flere slike tilfeller. Mangler Drammen Kommune kommunale boliger? Hva er kriteriene for å få tildelt bolig i «leie til eie»? I forbindelse med «leie til eie» hva legger Rådmannen i begrepet «eiepotensiale»? Hvilken etnisk bakgrunn har de som har fått godkjent bolig i «Leie til eie» i perioden 2013 til i dag? Hvor mange innbyggere står nå i fare for å stå uten tak over hodet i sommer? Dersom Rådmannen mener at noe av denne informasjonen som det bes om er unntatt offentligheten, ber jeg om at det vurderes å avholde et ekstraordinært formannskapsmøte snarest. Har kommunen brutt lovverket ved å tilby innbyggere som mangler tak over hodet et telt å bo i? I henhold til Lov om sosiale tjenester til arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), 27 er kommunen forpliktet til å finne midlertidig bolig til de

2 som ikke klarer seg selv. Telt skal ikke tilbys som midlertidig bolig. NAV leder beklager at dette har skjedd og har hatt en gjennomgang av interne rutiner. I denne saken ble det ikke fattet ett vedtak på 27 med bakgrunn i nyansene i sakene. Vurdering etter 27 skal alltid være siste utvei, og hvor alle andre muligheter er forsøkt. (det vil bl. a si at bruker ikke har andre økonomiske muligheter til å finne ett tilbud selv) Jeg ber om redegjørelse for dette aktuelle tilfellet og om det er flere slike tilfeller. I dette aktuelle tilfellet er rådmannen kjent med at de det gjelder tilhører andre kommuner og får bistand fra sin hjemmekommune. Med utgangspunkt i dette, og at begge skal være økonomisk selvforsørgende, ble det ikke vurdert at nød etter 27 var reell. NAV Drammen har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med disse to, uten å ha lykkes med det. Utover dette kan ikke rådmannen gå nærmere inn i denne saken, av hensyn til taushetsplikten. Svar på politikerspørsmål er offentlig tilgjengelig. Mangler Drammen kommune kommunale boliger? Spørsmålene som er stilt berører både midlertidige boliger og ordinære kommunale utleieboliger. Midlertidige boliger forvaltes og tildeles av NAV i henhold til sosialtjenestelovens 27. Det betales ikke husleie for boligen, som er et akutt tilbud for de som ikke har bolig kommende natt, og ikke er i stand til å løse dette på egen hånd. Det er et mål at ingen skal bo lenger enn 3 måneder i en slik midlertidig bolig, og det er kun unntaksvis at noen blir boende utover 3 måneder. Tilgangen på midlertidige boliger kan i perioder være knapp. Boligtjenesten og NAV vil sammen se på muligheter for å kunne disponere kommunale utleieboliger som midlertidig bolig dersom behovet for midlertidig bolig i perioder ikke kan dekkes av de boligene NAV disponerer. Kommunale utleieboliger er ett av virkemidlene for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Andre virkemidler er en sosial boligpolitikk som gir varierte boligmuligheter og råd og veiledning både i forhold til både økonomi, boligmarked og eventuelt til kjøp av egen bolig. Drammen kommune har 20 disponible kommunale utleieboliger per 1000 innbygger. Dette er litt over snittet i ASSS som er 19 boliger per 1000 innbygger.

3 Fredrikstad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere (antall) Bærum Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere (antall) Oslo Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere (antall) Drammen Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere (antall) Kristiansand Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere (antall) Sandnes Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere (antall) Stavanger Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere (antall) Bergen Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere (antall) Trondheim Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere (antall) Tromsø Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere (antall) 16 Kommunale utleieboliger tildeles etter søknad og etter individuelle vurdering. I snitt er det mottatt 27 nye søknader om kommunale utleiebolig per måned hittil i år. I samme periode er det i snitt tildelt 10,6 boliger per måned. Det er for tiden ca. 9 uker ventetid på innflytting i bolig for de som har fått vedtak på bolig. De som får avslag på bolig skal fortrinnsvis bli hjulpet på andre måter. De som innvilges en kommunal utleiebolig tilbys normalt en husleiekontrakt på 3 år, og betaler husleie fastsatt etter en kostnadsdekkende beregningsmodell. Etter rådmannens vurdering er det ikke behov for mange flere kommunale utleieboliger, men et større mangfold i boligmassen. Ved samarbeid med private utleiere og bruk av tilvisningsrett og kjøp/ salg av kommunale boliger er det et mål at boligene i større grad skal møte brukernes behov. Hva er kriteriene for å få tildelt bolig i «leie til eie»? «Leie til eie» beskriver en arbeidsmetode som brukes i veiledningen av de som henvender seg til kommunen fordi de er vanskeligstilte på boligmarkedet. Ingen får derfor tildelt bolig i «leie til eie». Arbeidsmetoden medfører at medarbeidere, ved råd og veiledning, bistår den som henvender seg fordi de er har vanskeligheter med å skaffe bolig, med å vurdere om vedkommende har et potensial for å kunne bli boligeier. Dersom vedkommende har det, men ikke får lån i privatbank, kan vedkommende få hjelp til å søke startlån og eventuelt tilskudd til etablering. Dersom lånet, og eventuelt også tilskuddet, innvilges, får vedkommende råd og veiledning til å kjøpe bolig. Dersom vedkommende leide en kommunal utleiebolig og ønsker å kjøpe denne, er det mulig å kjøpe denne til takst. Dette gjelder ikke kommunale utleieboliger hvor det er vanskelig å skille ut en leilighet for salg. Da må husstanden kjøpe på det private markedet. De fleste kommunale boliger som er solgt til leietaker har vært i borettslag. Antallet som kjøpt den kommunale boligen de leide har gått ned. I 2012 (det første hele året hvor metoden ble brukt) ble 51 husstander boligeiere via hjelp fra «leie til eie», 38 av disse kjøpte den kommunale boligen de leide. I 2017 var de tilsvarende tallene 43 som ble boligeier, 11 av disse kjøpte den kommunale boligen de leide.

4 I forbindelse med «leie til eie» hva legger Rådmannen i begrepet «eiepotensiale»? For å vurdere eiepotensialet gjøres det en økonomisk kartlegging og en vurdering av husstandens evne til å styre egen økonomi. Det vil si at det dokumenteres og innhentes informasjon om inntekt, restanser på eventuell husleie til kommunen, gjeld, sparepenger og i hvilken grad vedkommende har oversikt over egen økonomi og evner å styre denne. Dersom vedkommende ikke vurderes å være i posisjon til å eie, men kan ha mulighet til på sikt å kunne komme i posisjon, tilbys det råd og veiledning. Dette kan for eksempel være i forhold til å nedbetale gjeld, øke inntekt etv.. Flere har fått råd og veiledning over lang tid før de kommer i posisjon. Å ha et potensial for å kunne eie betyr at husstanden må ha god nok inntekt til å kunne betjene et tilstrekkelig stort lån til å kunne kjøpe bolig som møter familiens behov. Alle typer inntekt vurderes, med unntak av økonomisk sosialhjelp. Dersom noen for eksempel innvilges startlån med Introduksjonsstønad som inntekt forutsetter det at det er vurdert som stor sannsynlighet at vedkommende vil få jobb/ ha inntekt etter program, men fremdeles vil være vanskeligstilt på boligmarkedet. 3 i Forskrift om startlån, sier følgende om hvem som kan få startlån: «Kommunen kan gi startlån til personer som ikke får lån eller tilstrekkelig lånebeløp i ordinære kredittinstitusjoner. Startlån skal tildeles etter en behovsprøving. I vurderingen skal kommunen legge vekt på om søkeren: a) forventes å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig og b) har benyttet muligheten til sparing innenfor de økonomiske mulighetene søkerens inntekter og nødvendige utgifter til livsopphold gir. Søkeren må ha evne til å betjene lånet over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Uavhengig av vurderingene etter annet ledd kan kommunen gi startlån i alle disse situasjonene: a) husstanden har barn eller særlige sosiale eller helsemessige utfordringer, og hensynet til å sikre en trygg, god og stabil bosituasjon innen kort tid taler for det, b) husstanden har problemer med å dekke boutgiftene, og refinansiering med startlån kan bidra til at husstanden kan bli boende i boligen sin, c) boligsituasjonen hindrer mulighetene til å opprettholde et arbeidsforhold, eller hindrer utvikling av det lokale næringslivet eller d) lånet bidrar til bedre utnyttelse av kommunalt disponerte boliger»

5 Hvilken etnisk bakgrunn har de som har fått godkjent bolig i «Leie til eie» i perioden 2013 til i dag? Det er ikke bolig som godkjennes vie «leie til eie», men hvorvidt det er eiepotensial eller ikke. Etnisitet er ikke vurdert når eiepotensial vurderes, så det finnes derfor ikke slik oversikt. Det finnes oversikt over hvor mange som er veiledet via «leie til eie» og innvilget startlån med Introduksjonsstønad som inntektsgrunnlag (det vil si som har flyktningbakgrunn): I perioden fra «leie til eie» ble tatt i bruk og ut 2017 har ca. 460 husstander blitt boligeiere via råd og veiledning og innvilget startlån i «leie til eie». Om lag 50 av disse hadde Introduksjonsstønad som inntekt, de fleste med supplerende arbeidsinntekt. Hvor mange innbyggere står nå i fare for å stå uten tak over hodet i sommer? NAV er ikke kjent med at noen står overfor utkastelse av namsmannen. Disse har NAV kjennskap til og jobber tett med. Utover dette har NAV/kommunen ingen oversikt over andre forhold som kan påvirke at innbyggere blir akutt bostedsløse. NAV og Servicekontoret for bolig, helse- og omsorgstjenester i Drammen kommune har ordinære åpningstider gjennom hele sommeren og kan bistå innbyggere som eventuelt kommer i en slik situasjon.