Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/ BYSTYRET Rådmannens forslag til vedtak: Bystyrekomiteen gir sin tilslutning til forslaget til Boligsosial handlingsplan. Handlingsplanen rulleres høsten Osmund Kaldheim rådmann Eva Milde Grunwald Helse- og sosialdirektør

2 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Hensikten med saken Bystyret besluttet i møtet i den 23.mars 2010 å søke Husbanken om deltagelse i boligsosialt utviklingsprogram (BASIS). Søknaden ble innvilget og det er laget en intensjonsavtale mellom Husbanken SØR og Drammen kommune om et samarbeid om dette. Prosjektperioden for utviklingsprogrammet er fra 2010 og ut Bystyret besluttet i samme møte at utviklingsprogrammet skulle prioritere følgende i første fase: - Utarbeidelse av ny boligsosial handlingsplan - Utrede tilbud om boligskole for ungdom i alderen 17 til 23 år. I denne saken legges det frem forslag til ny boligsosial handlingsplan hvor etablering av Boligskole er ett av tiltakene som foreslås gjennomført. Saksutredning Bakgrunn Drammen kommunes boligpolitikk består av to hovedsatsinger: Boligsosialt utviklingsprogram: o Boligløft,vedtatt av bystyret i juni 2011 o Boligsosial handlingsplan Temaplan for bolig, som vil bli en oppfølging av Bystrategien I denne saken legges det frem forslag til boligsosial handlingsplan. Denne er en sentral del av det boligsosiale utviklingsprogrammet. Arbeidet med Boligsosialt utviklingsprogram startet tidlig høsten Arbeidet er prosjektorganisert med bred deltagelse fra alle de kommunale tjenestene som arbeider med boligsosialt arbeid, inkludert NAV Drammen og Drammen Eiendom. Det har vært drevet et aktivt boligsosialt utviklingsarbeid siden oppstarten av utviklingsprogrammet. På grunn av at mye utviklingsarbeid allerede er iverksatt, og fordi det boligsosiale utviklingsprogrammet skal avsluttes i 2014, er det foreslått en relativt kort periode for gjennomføring av denne planen ( ). Det forutsettes at handlingsplanen rulleres i forbindelse med sluttebehandling av det boligsosiale handlingsprogrammet, høsten Arbeid som er iverksatt Boligløftet I juni 2011 vedtok Bystyret iverksetting av Boligløftet med 10 strakstiltak som blant annet økte investeringsrammen til Drammen Eiendom med 45 millioner kroner til kjøp av kommunale utleieboliger og 15 millioner til opprusting av de eksisterende utleieboligene. Per 1. mars 2012 er det kjøpt 25 nye utleieboliger for til sammen 42.6 millioner kroner.

3 Leie til eie Prosjektet leie til eie er en del av Boligløftet. Det startet i juni 2011 og skal drives i hele perioden for utviklingsprogrammet. Prosjektets formål er at de leietakerne i kommunale utleieboliger som har eierpotensial skal få bistand til å bli boligeier. Prosjektet har til nå gitt individuell bistand til ca. 150 husstander. 15 tidligere leietakere av kommunale boliger har til nå kjøpt sine boliger. Startlån og Boligtilskudd, som er Husbankens virkemidler for vanskeligstilte på boligmarkedet, er brukt i betydelig større grad og det ble i 2011 utbetalt 48,4 millioner i Startlån mot 35,4 millioner i Organisatoriske endringer Etablering av Boligtjenesten Det ble våren 2011 foretatt en analyse av styrker og svakheter ved dagens modell for organisering av boligsosialt arbeid. Konklusjonen var at det boligsosiale arbeidet var for fragmentert og utydelig ledet. Boligtjenesten ble derfor etablert som prosjekt fra september 2011, og skal drives ut hele perioden for utviklingsprogrammet. I tjenesten er det faglige ansvaret for kommunens boligsosiale arbeid samlet og lederen for tjenesten er delegert ansvar og myndighet for tjenesteområdet. Boligsosial handlingsplan I den boligsosiale handlingsplanen drøftes status for det boligsosiale arbeidet, utfordringer og mulige tiltak. Avslutningsvis er foreslåtte tiltak satt inn i en tabell som også viser økonomiske konsekvensene av tiltakene. Dersom tiltaket krever finansiering eller er av prinsipiell karakter vil bystyret og formannskapet, via Helse- sosial og omsorgskomiteen, få seg forelagt egen sak. Nedenfor skisseres hovedkonklusjonene i handlingsplanen. Målet er at alle innbyggere i Drammen skal bo trygt og godt. Å bo godt innebærer å ha en bolig som er tilpasset husholdets økonomi og behov. Å bo trygt innebærer at husholdet har tilgang til en fast bolig og ikke står i fare for å miste denne. Det legges som premiss at alle skal ha mulighet for et varig og funksjonelt botilbud, uavhengig av livsførsel og mulighetene til å mestre et selvstendig liv og det er en premiss at alle kan bo. Det boligsosiale arbeidet handler om hvordan kommunen, ved hjelp av ulike tiltak, kan bidra til at også de som er vanskeligstilte på boligmarkedet kan nå dette målet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd. Bolig er, ved siden av arbeid, utdanning og god helse, den fjerde velferdspilaren. Drammen har en folkehelseprofil som viser noen utfordringsområder i forhold til hvilke grupper som er overrepresentert blant vanskeligstilte på boligmarkedet i og som derfor ikke bor trygt og godt: - Det er en høy andel fattige - Det er høy andel sosialhjelpsmottakere - Høy innvandrerandel i Kilde: NOU 2011:15 Rom for alle s 17 hvem er vanskeligstilte på boligmarkedet

4 For å nå målet om at alle skal bo trygt og godt, foreslås det å arbeide etter tre strategier: 1. Flere skal eie 2. Færre bostedsløse 3. Alle kan bo 1. Flere skal eie I denne boligsosiale handlingsplanen pekes det på følgende sentrale tiltak for at flere skal kunne eie sin egen bolig: - Videreføring av prosjektet Leie til eie - Innføring av en ny modell for husleiefastsetting i de kommunale utleieboligene som i tråd med statlig boligpolitikk legger til rette for subsidiering av leietaker og ikke boligen - Offensiv og fleksibel bruk av økonomiske virkemidler som Startlån og Boligtilskudd slik at disse i større grad gjøres tilgjengelig for de som er vanskeligstilte på boligmarkedet - Det skal utredes, eventuelt iverksettes, modeller med delt eierskap og leie med sparing 2. Færre bostedsløse Drammen har en utfordring i forhold til at for mange ikke klarer å etablere stabile boforhold. Det var 87 bostedsløse i desember av disse var unge under 25 år som var bosatt hos familie eller venner men som opplevde å ha en usikker bosituasjon. Alle som søker hjelp fordi de er uten tak over hodet, får tilbud om bosted. Det er et økende antall personer som opplever å ha et akutt boligbehov og søker om midlertidig bolig hos NAV. Økningen er fra 63 personer i 2010 til 76 i For mange blir boende for lenge i den midlertidige boligen noe som fører til at hoteller og pensjonat har vært brukt i mye større grad i 2011 enn de ble i 2010, og utgiftene til midlertidige boliger økte betydelig. Strakstiltakene som er iverksatt via Boligløftet og etablering av boligtjenesten har ført til forbedringer. Etterspørselen etter kommunale utleieboliger har sunket med ca 30 færre nye søknader fra 2010 til Det er bosatt 118 flyktninger i I 2010 klarte vi ikke å bosette i samsvar med bystyrets vedtak om bosetting av 100. Det foreslås flere tiltak for å møte utfordringene: - Det foreslås å gi rådmannen fullmakt, innefor en gitt ramme, til kjøp og salg av boliger for å øke fleksibiliteten i midlertidige boliger og utleieboliger - Utprøving av Bolig først en mulig metode for å forebygge og redusere bostedsløshet. Dette er en metode som har som mål at mennesker med lav boevne og store oppfølgingsbehov skal kunne mestre å bo. Metoden er basert på tilbud om ordinær bolig integrert i et vanlig bomiljø og standard husleiekontrakt også for de aller mest vanskeligstilte som for eksempel bostedsløse. Modellen bygger på skadereduksjon heller enn rehabiliteringsmål og den forutsetter omfattende og koordinerte tjenester - Opprettelse av et depositumsfond til bruk for vanskeligstilte på boligmarkedet - Videreutvikling av BO7 for å møte behovet for akuttplasser og utleieboliger for rusavhengige som har behov for bemannet bolig

5 3. Alle kan bo Vanskeligstilte på boligmarkedet skal ha helhetlige og effektive kommunale boligtjenester. Kommunens innbyggere skal i minst mulig grad være langsiktig avhengig av offentlige ytelser. Kommunen har et ansvar for å tilby helhetlige og individuelt tilpassede bo- og tjenestetilbud til de som trenger det. Oppfølging i bolig er for mange en forutsetning for å kunne mestre bo- og livssituasjonen. Koordinering og samordning av tjenestene er krevende og nødvendig. Samordning av det boligsosiale arbeidet i Boligtjenesten er det viktigste tiltaket som allerede er iverksatt for å koordinere boligtjenestene. I planen skisseres også andre tiltak: - Etablering av Boligskolen for unge - Styrket boligoppfølging - Prosjektbolighelse og etablering av FACT team - Styrket samarbeid med frivillige organisasjoner, private utleiere og andre private aktører. Rådmannens vurdering Rådmannen anbefaler at kommunens boligsosiale arbeid baseres på de mål og strategier som foreslås i handlingsplanen. Samarbeidet med Husbanken via det boligsosiale utviklingsprogrammet tilfører kommunen økt kompetanse og gir økonomisk handlingsrom til å prøve ut ny metodikk via prosjektene Leie til eie og Boligtjenesten. Boligløftet er integrert i handlingsplanen og videreføres som del av denne. I økonomiplanen for perioden er drift av boligsosialt utviklingsprogram budsjettert med 0,7 millioner i 2013 og med 0,8 millioner i årene etter det. Tiltak i den boligsosiale handlingsplanen som krever finansiering utover ekstern prosjektstøtte og allerede budsjetterte midler, vurderes i de årlige budsjettbehandlingene. Handlingsplanperioden er identisk med perioden for gjennomføring av boligsosialt utviklingsprogram og planen rulleres i den avsluttende fasen av programmet. Vedlegg: Boligsosial handlingsplan ( )