FORANALYSE SANDNES KOMMUNE MIDLERTIDIG BOTILBUD

Transkript

1 Sandnes kommune Rapport: Midlertidig botilbud Juni, 2015 FORANALYSE SANDNES KOMMUNE MIDLERTIDIG BOTILBUD

2 MIDLERTIDIG BOTILBUD Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 1 1. INNLEDNING FORANALYSE Boligsosialt velferdsprogram Om foranalysen Metodisk gjennomføring Leserveiledning 6 2. BAKGRUNN MIDLERTIDIG BOTILBUD 7 3. UTVIKLING I BRUKEN AV MIDLERTIDIG BOTILBUD Ulike brukergrupper i midlertidig botilbud Ulike brukergrupper i midlertidig botilbud DAGENS SITUASJON Antallet i midlertidig botilbud Type midlertidig botilbud og ulike brukergrupper - Voksne Voksne i hospits Voksne i korttidsleiligheter Botid i midlertidig botilbud Voksne Type midlertidig botilbud og ulike brukergrupper - Ungdom Ungdom i hospits Ungdom i korttidsleiligheter Botid i midlertidig botilbud Ungdom Oppsummering TILTAK FOR Å REDUSERE BRUKEN AV MIDLERTIDIG BOTILBUD Tiltak rettet mot voksne med store oppfølgingsbehov Hospits Sykehjemsplasser for eldre med omfattende rus og psykiske vansker Kommunale botilbud Etablering av småhus (robuste boliger) Utfordringer og muligheter knyttet til å finne permanente tomter for utvikling av småhus Utforming av småhus Housing First Behandlingsstart Behov for andre boligløsninger Tiltak rettet mot voksne og barnefamilier i korttidsleiligheter Kommunal bolig Boveiledere hos NAV Samarbeid mellom boveileder og øvrige NAV ansatte Sikre arbeid med integrerings- og kvalifiseringstiltak Ungdom hvordan forebygge boligvansker og hvordan bistå ungdom videre i egen boligkarriere? Hvordan forebygge at ungdom havner boligvansker? 40

4 5.3.2 Hvordan bistå ungdom videre i egen boligkarriere Tiltak rettet mot ungdom med store oppfølgingsbehov Hospits og akutten (kommunalt hospits) Kommunal bolig/bofellesskap med betydelig oppfølgingstjenester Tiltak rettet mot ungdom uten store oppfølgingsbehov Kommunale boliger/små leiligheter Boveileder Oppsummerte erfaringer fra andre kommuner 47 [DO NOT delete the following line since it contains a section break delete this field before printing]

5 SAMMENDRAG Denne foranalysen er en del av Sandnes kommunes deltakelse i boligsosialt velferdsprogram i regi av Husbanken region Vest. Sandnes har vært programkommune siden 2014, og programmet har en tidshorisont på 3-5 år. Hovedmålet for velferdsprogrammet er at flere vanskeligstilte skal bo i stabile og varige boforhold. Gjennom programmet skal Husbanken være med å tilrettelegge for at kommunene kan arbeide systematisk og langsiktig med identifiserte boligsosiale utfordringer. Mål og utviklingsområder i kommunenes programplaner skal utarbeides av kommunene, og baseres på en grundig vurdering av nåsituasjonen. For å fremskaffe en slik vurdering av nåsituasjonen, er Sandnes gjennom deltakelsen som programkommune forpliktet til å gjennomføre en foranalyse av det boligsosiale arbeidet i kommunen. Denne analysen skal brukes inn i kommunens videre arbeid på det boligsosiale feltet. Sandnes kommune har ønsket at foranalysen skal belyse tre konkrete utfordringer knyttet til kommunens boligsosiale arbeid. Herunder: Hvordan redusere bruken av midlertidig botilbud? Hvordan forebygge boligvansker blant startlånkunder? Er kommunal bostøtteordning et målrettet virkemiddel som hjelper de vanskeligste stilte husstandene til verdig boforhold? De tre problemstillingene som foranalysen belyser fremstilles separat i tre ulike rapportdokumenter. Dette dokumentet omhandler temaet knyttet til hvordan kommunen kan redusere bruken av midlertidig botilbud. I det følgende presenteres hovedfunn fra dette temaet, med tilhørende vurderinger og anbefalinger. Bakgrunn Sandnes kommune opplevde i perioden 2011 til 2014 en kraftig økning i bruken av midlertidig botilbud. Det har også vært utfordringer knyttet til botid i midlertidig botilbud og en stor andel av beboerne overstiger de anbefalte tre måneder. Kommunen selv fremhever at dette ikke er en tilfredsstillende løsning hverken for brukere eller for kommunen. Dette er en dyr løsning for kommunen, i perioden 2011 til 2014 økte kommunens utgifter til midlertidig botilbud fra 9,5 millioner til i underkant at 22 millioner. Foranalysen bygger videre på kommunens egen utredning og skal vurdere de tiltak som kommunen har utredet i sak 13/ Foranalysen skal også bidra til å identifisere forbedringspunkter som kan bidra til å styrke arbeidet med å redusere bruken av midlertidig botilbud fremover. Utvikling i bruken av midlertidig botilbud I perioden 2011 til 2013 opplevde kommunen en markant økning i antallet personer som hadde behov for midlertidig botilbud. I 2014 har antallet blitt noe redusert. Kommunens erfaringer tilsier at det til en hver tid har vært rundt 100 personer bosatt i midlertidig botilbud i de senere årene. Per 10. mars 2015 var 75 personer bosatt i midlertidig botilbud. Det ser derfor ut til at antallet som er bosatt i midlertidig botilbud fortsatt reduseres. Selv om man så en liten reduksjon i antallet personer som bodde i midlertidig botilbud i 2014 sammenlignet med 2013 har utgiftene ikke gått tilsvarende ned. Utgiftene har fortsatt å øke til tross for at antallet personer er redusert. Dette skyldes blant annet lengre botid og at et økt antall familier, personer med forsørgeransvar og ungdom har behov for midlertidig botilbud. Midlertidig botilbud til disse gruppene har høyere kostnader sammenlignet med andre former for midlertidig botilbud. Dagens situasjon Foranalysen viser, i likhet med NIBRs analyse fra 2012, at det fortsatt er en stor andel av de bostedsløse i Sandnes som er vanskeligstilte relativt sett i forhold til boligmarkedet og som tradisjonelt ikke har benyttet midlertidig botilbud. Brukergruppen består i likhet med da NIBR kartla situasjonen av barnefamilier og voksne med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet. En 1

6 stor andel har utenlandsk bakgrunn. Brukerne som er bosatt i hospits er lengeværende bostedsløse med varierende grad av behov for bolig og oppfølging fra kommunen. En stor andel er bostedsløse fordi kommunen mangler egnede kommunale botilbud til gruppen med rus og/eller psykiske lidelser. Videre ser det fortsatt ut til å være en utfordring med lang botid i midlertidig botilbud. Per 10. mars var det totalt 19 ungdommer bodde i midlertidig botilbud. Det fremkommer at en stor andel (50 prosent) er bosatt i hospits og at de dermed har alvorlige rusmiddelproblemer. De resterende er bosatt i korttidsleiligheter. Langt de fleste av disse har lite eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet. Flere har barnevernsbakgrunn, en del har utenlandsk bakgrunn. Utfordringen er fortsatt stor knyttet til lang botid, særlig for ungdom bosatt i korttidsleiligheter. Tiltak for å redusere bruken av midlertidig botilbud Etter NIBRs kartlegging av bostedsløshet i 2012 ble det i økonomiplanen for 2013 til 2016 besluttet at kommunen skulle gjennomgå bruken av midlertidige botilbud og utrede alternative tiltak. Kommunen har i etterkant av denne kartleggingen arbeidet målrettet for å redusere bruken av midlertidig botilbud. Foranalysen gir en beskrivelse av hvordan kommunen har arbeidet for å redusere bruken av midlertidig botilbud blant de ulike brukergruppene. Her presenteres kort Rambølls vurderinger av de ulike tiltakene, samt våre anbefalinger for hvordan kommunen bør arbeide for å målrettet de ulike tiltakene for å redusere bruken av midlertidige botilbud. Tiltak rettet mot voksne med store oppfølgingsbehov Vi vurderer i likhet med kommunen at hospits i enkelte tilfeller kan være egnet for noen brukere i enkelte perioder av livet hvor det kan være utfordrende å mestre andre boformer. Imidlertid vil en persons muligheter til å mestre boforholdene, etter vår vurdering, i stor grad avhenge av bolig- og tjenestetilbudet vedkommende blir tilbudt. Det å bo i hospitsløsninger gir lite stabile boforhold som ofte er preget av usikkerhet og utilfredsstillende bosituasjon. Vi vurderer derfor at kommunen burde unngå bruken av hospitsløsninger i den grad det er mulig og anbefaler at kommunen prioriterer mer varige boligløsninger tilpasset denne gruppen. Å opprette flere midlertidige boligløsninger gjennom blant annet å opprette kommunalt drevet hospits eller inngå avtale med frivillige om opprettelse av hospitsplasser fremstår også, fra et faglig ståsted, etter vår vurdering som lite hensiktsmessig. Å satse på varige boligløsninger og sikre hjelp til brukere for å komme fra midlertidig til varig bolig er også i tråd med nasjonale prioriteringer på feltet. Foranalysen viser at flere av brukerne som i dag bor i hospitsløsninger ville kunne nyttiggjøre seg andre boalternativer og at årsaken til at mange av brukerne har bodd i midlertidige botilbud i en lengre periode eller at de har flere opphold i midlertidig botilbud bak seg er at det er mangel på tilpassede kommunale boliger til denne gruppen. Vi anbefaler at kommunen fokuserer på kapasitetsøkning av allerede eksisterende boligtilbud, så som småhus (robuste boliger) og Housing First. Kommunen har gode erfaring med småhus og dette er i stor grad med å bidra til å stabilisere boforholdene til personer med store utfordringer og liten boevne. Utfordringer og muligheter knyttet til etablering av småhus var et av temaene som ble diskutert på workshopen i forbindelse med arbeidet med foranalysen. Med bakgrunn i innspill fra mestringstjenesten fremkommer det at kommunen manger enkelte boalternativer, i sjiktet mellom leilighet i ordinære bomiljø og småhus. Vi vil derfor anbefale kommunen å kartlegge behovet for alternative boligløsninger tilpasset denne gruppen. Alternativt bør kommunen vurdere å opprette tilbud som i dag ikke eksisterer, eller øke kapasiteten på tilbud som allerede finnes, slik som samlokaliserte boliger med tilknytning til personalbase. Kommunen bør også ha et tydelig fokus på brukerperspektivet i det videre utviklingsarbeidet for å opprette et differensiert boligtilbud som er tilpasset den enkelte brukers behov og ønsker. Tiltak rettet mot voksne og barnefamilier i korttidsleiligheter Et av tiltakene som har blitt igangsatt for å redusere bruken av midlertidig botilbud var opprettelse av stilling som «boveileder» ved NAV. I starten av prosjektet gjennomførte boveilederne en grundig kartlegging av brukerens situasjon, helse, økonomi, osv., samt bruk av «avtale om akti- 2

7 vitet». Det oppgis at det har skjedd store enderinger i utleiemarkedet siden prosjektet startet høsten Endringene i leiemarkedet har også endret måten boveilederne arbeider på. Det oppgis at man blant annet kartlegger på en noe annen måte i dag som markedet er lettere. Etter vår vurdering fremkommer det som hensiktsmessig å gjennomføre en grundig kartlegging av den bostedsløses situasjon, både ved søknad om midlertidig bolig og som et ledd i prosjektet knyttet til boveileder, selv om leiemarkedet i dag er «på kommunens side». Etter vår vurdering vil dette kunne bidra til å kartlegge hva som er årsaken til bostedsløshet og hvordan brukeren kan hjelpes til å finne et varig botilbud. En grundig kartlegging vil også kunne bidra til å finne et mer egnet og varig botilbud. Videre vil en slik kartlegging kunne avklare i hvilken grad brukeren har behov for annen oppfølging fra kommunen og potensialt kunne bidra til å forebygge nye boligvansker. Et av delmålene for boveiledningsprosjektet er at prosjektet skal bidra til økt kunnskap for alle medarbeidere på NAV Sandnes, hva som gir resultater i forhold til å skaffe bolig. Det fremstår som svært sentralt at alle NAV-veiledere tar i bruk den metodikken som boveilederne anvender i forhold til å ivareta brukerens boligbehov og for å identifisere ressurser i forhold til å skaffe bolig. Det fremkommer at det skal arrangeres en intern workshop i NAV for å sette fokus på dette perspektivet. Etter vår vurdering bør dette arbeidet prioriteres. Videre bør man gjennomgå de rutiner som er satt for tildeling av midlertidig botilbud. Rutinene bør inneholde en grundig kartlegging av brukerens situasjon etter den metodikken som man brukte innledningsvis i boveiledningsprosjektet. Samt informere søkere om deres rettigheter og plikter i forhold til tildeling av midlertidig bolig. En stor andel av barnefamiliene og voksne som bor i korttidsleiligheter har utenlandsk bakgrunn. Langt de fleste har liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet. Det fremstår derfor som sentralt at kommunen arbeider aktivt med integrerings- og kvalifiseringstiltak overfor denne gruppen. Kommunen bør gjennomføre en grundig kartlegging av gruppen for å i større grad målrette integrerings- og kvalifiseringstiltakene. Tiltak rettet mot ungdom med store oppfølgingsbehov Rundt 50 prosent av ungdommene som bodde midlertidig på kartleggingstidspunktet (10. mars 2015) var bosatt i hospits. Mestringsenheten oppgir at det er utfordringer med å inkludere så vidt unge brukere i hospitsløsninger og at slike boligtilbud kan føre til at unge personer med rusmiddelproblemer kommer i kontakt med tyngre rusmiljøer enn det de ellers ville ha kommet i kontakt med. Det uttrykkes bekymring over at hospitser kan fungere som «opplæringsarena» for yngre brukere med rusmiddelproblemer. Vi vurderer at hospits er et uegnet tilbud for ungdom. Hospits utgjør en lite trygg og stabil bosituasjon. I Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid fremkommer det at midlertidig botilbud bare skal brukes unntaksvis av unge, og slike opphold skal ikke vare mer enn tre måneder. Årsaken til at yngre brukere med rusmiddelproblemer blir bosatt i hospits er at kommunen mangler et eget tilbud som er tilrettelagt for ungdom med rusmiddelproblemer. Etter vår vurdering fremstår det som særlig viktig at kommunen i fremtiden prioriterer å sikre egnede boliger og oppfølging til denne gruppen. Det fremstår imidlertid som en utfordring at flere av de yngre brukerne med rusmiddelproblemer vil ha minimal kontakt med det kommunale hjelpeapparatet og de er lite motivet for rusfrie boalternativer. Å sikre individuelt tilpassede boliger og oppfølgingstjenester er en suksessfaktor for å lykkes i dette arbeidet. Vi vurderer vi at kommunen bør kartlegge behovet blant yngre brukere som i dag er bosatt i hospits for å avdekke hvorvidt de får de tjenestene eller den oppfølgingen de har behov for. Videre anbefaler vi at kommunen gjennomgår rutinene for tildeling av plasser til ungdom på Akutten og vurderer hvorvidt det er hensiktsmessig å etablere egen avdeling eller en separat del som kun er forbeholdt unge brukere. På generelt grunnlag vurderer vi at det er behov for en kapasitetsøkning i andre mer varige kommunale tilbud som er tilpasset yngre brukere. 3

8 Tiltak rettet mot ungdom uten store oppfølgingsbehov En stor andel av ungdom som bor i korttidsleiligheter som har bodd over 6 måneder. Tjenesteapparatet opplever at årsaken til lang botiden for ungdom i korttidsleiligheter er at gruppen ikke er prioritert ved tildeling av kommunal bolig, samt at det er mangl på kommunale boalternativer for denne gruppen. Kommunen har i den senere tiden arbeidet aktivt med å oppnå rotasjon i eksisterende kommunale boligmasse. Gjennom dette får kommunen frigitt fire små leiligheter i eksisterende kommunal boligmasse. I tillegg har kommunen besluttet å gå til anskaffelse av frem frittliggende leiligheter. Gjennom dette vil kommunen anskaffe mer varig boalternativer til 9 ungdommer eller enslige brukere. Etter vår vurdering fremstår det som hensiktsmessig å etablere boliger som er tilpasset unge brukere. Det fremstår etter vår vurdering som særlig sentralt at det settes av ressurser til oppfølging av disse brukerne. Dette arbeidet bør gis prioritet i arbeidet fremover. Dette handler om aktiviseringstiltak og tiltak som bidrar til å sikre inntektsgrunnlaget, samt booppfølging i hjemmet og eventuell oppfølging ifht. helse- og rusmiddelproblemer. Bodø Foyer er et eksempel fra en annen komme som Sandnes kan hente inspirasjon fra. Prosjektet tenker helhetlig og tilbyr også bo- og livsmestringstrening. Et annet alternativ for å bistå ungdom videre i egen boligkarriere er å hjelpe ungdommene direkte ut på det private markedet. Vi vurderer at boveileder i kombinasjon med et enklere leiemarked vil være et godt tiltak for å redusere bruken av midlertidig botilbud blant unge med moderate oppfølgingsbehov. Det er flere kommuner Sandnes kan hente inspirasjon fra i dette arbeidet, blant annet et prosjekt i Stavanger hvor man bistår ungdom i å finne leilighet på det private markedet, samt tett oppfølging og støtte i overgangen til voksenlivet. 4

9 1. INNLEDNING FORANALYSE Rambøll Management Consulting presenterer med dette Boligsosial Foranalyse i forbindelse med Boligsosialt velferdsprogram i Sandnes kommune. Oppdraget er gjennomført i perioden februarjuni 2015, på oppdrag for kommunen. 1.1 Boligsosialt velferdsprogram Foranalysen er en del av Sandnes kommunes deltakelse i boligsosialt velferdsprogram i regi av Husbanken region Vest. Sandnes har vært programkommune siden 2014, og programmet har en tidshorisont på 3-5 år. Hovedmålet for velferdsprogrammet er at flere vanskeligstilte skal bo i stabile og varige boforhold. Boligsosialt programarbeid er en arbeidsmetode for å oppnå regjeringens mål om økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet. Programmet har tre hovedmålsettinger som er relevant for Husbankens samarbeid med kommunene 1 : 1. Økt forebygging og kamp mot bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse i kommunene Gjennom programmet skal Husbanken være med å tilrettelegge for at kommunene kan arbeide systematisk og langsiktig med identifiserte boligsosiale utfordringer. Mål og utviklingsområder i kommunenes programplaner skal utarbeides av kommunene, og baseres på en grundig vurdering av nåsituasjonen. 1.2 Om foranalysen For å fremskaffe en slik vurdering av nåsituasjonen, er Sandnes gjennom deltakelsen som programkommune forpliktet til å gjennomføre en foranalyse av det boligsosiale arbeidet i kommunen. Denne analysen skal brukes inn i kommunens videre arbeid på det boligsosiale feltet. Sandnes kommune har ønsket at foranalysen skal belyse tre konkrete utfordringer knyttet til kommunens boligsosiale arbeid. Herunder: Hvordan redusere bruken av midlertidig botilbud? Hvordan forebygge boligvansker blant startlånkunder? Er kommunal bostøtteordning et målrettet virkemiddel som hjelper de vanskeligste stilte husstandene til verdig boforhold? Foranalysen inkluderer både en gjennomgang av kommunens nåsituasjon knyttet til de tre konkrete problemstillingene, og en fremadrettet analyse som gir grunnlag for å gi råd for å styrke det boligsosiale arbeidet fremover. 1.3 Metodisk gjennomføring Foranalysen bygger på dokumentgjennomgang samt kvalitative intervjuer. Dokument- og statistikk analysene som er gjennomført i forbindelse med analysen inkluderer ulike kommunale planer og utredninger, NIBRs kartlegging av bostedsløse fra 2012 og statistikk fra NAVs og boligtjenestens fagsystemer. De kvalitative intervjuene er gjennomført med aktører i ulike avdelinger og enheter i kommunen, som på ulike måter har tilknytning til det boligsosiale arbeidet i Sandnes. Intervjuene ble gjennomført som semistrukturerte intervjuer. Til sammen har 16 personer blitt intervjuet i forbindelse med foranalysen. I tillegg har det blitt gjennomført en workshop, hvor programgruppen i kommunens boligsosiale velferdsprogram, informanter i foranalysen, samt andre relevante aktører var invitert til å delta. Denne workshopen ble avholdt etter at datainnsamlingen var gjennomført, men før rapport ble 1 Husbanken region Vest (2013). Boligsosialt velferdsprogram 5

10 avlevert. På denne måten har workshopen blitt brukt til både å kvalitetssikre, utdype og nyansere funnene fra datainnsamlingen. I workshopen arbeidet deltakerne med tema knyttet til midlertidig botilbud. Det ble arbeidet med følgende hovedproblemstillinger: Hvordan bør kommunen arbeide for å forebygge og redusere bruken av midlertidig botilbud blant unge mellom 18 og 25 år? o Hvordan forebygge at ungdom havner i boligvansker på individ og samfunnsnivå? o Hvordan kan kommunen bistå ungdom videre i egen boligkarriere? Hvordan bør kommunen arbeide for å etablere småhus (robuste boliger) til voksne med lang bostedsløshet og omfattende problematikk på egnede varige tomter? Workshopen inngår på denne måten også som en del av datainnsamlingen i foranalysen. I rapporten anvendes NIBRs definisjon av bostedsløshet. «Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt». 1.4 Leserveiledning De tre problemstillingene som foranalysen belyser fremstilles separat i tre ulike rapportdokumenter. Dette dokumentet omhandler temaet knyttet til hvordan kommunen kan redusere bruken av midlertidig botilbud. Rapporten er strukturert på følgende måte: Kapittel 2 omhandler bakgrunnen og utfordringsbildet. Kapittel 3 gjennomgår utviklingen i bruken av midlertidig botilbud. Kapittel 4 gir en bekrivelse av dagens situasjon, herunder en gjennomgang av ulike brukergrupper som er bosatt i midlertidig botilbud. Kapittel 5 gir en beskrivelse av hvordan kommunen har arbeidet for å redusere bruken av midlertidig botilbud blant de ulike brukergruppene. I dette kapitlet presenteres også Rambølls vurderinger av de ulike tiltakene, samt våre anbefalinger for hvordan kommunen bør arbeide for å målrettet de ulike tiltakene for å redusere bruken av midlertidige botilbud. 6

11 2. BAKGRUNN MIDLERTIDIG BOTILBUD Etter norsk lov har ingen rett til en varig bolig. Imidlertid har kommunen plikt til å skaffe midlertidig botilbud til de som har behov for det 2. Midlertidig botilbud vil være aktuelt i akutte situasjoner, for eksempel ved brann, utkastelse, familie- eller samlivsbrudd. Midlertidig botilbud er et tilbud som ikke er ment å vare over tid, men som skal avhjelpe akutt bostedsløshet. Med akutt bostedsløshet menes at tjenestemottaker ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet 3. Bruk av midlertidige botilbud skal begrenses i omfang og lengde, og det skal være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkeltes behov. Opphold som varer mer enn 3 måneder skal bare skje unntaksvis 4. Erfaringer tilsier allikevel at mange bor lenge i midlertidig botilbud. Særlig personer med alvorlig rusmiddelproblemer og/eller psykiske helseutfordringer er lengeværende bostedsløse og har mange og lange opphold i midlertidige botilbud bak seg. Et av de prioriterte innsatsområdene i Nasjonalt strategi for boligsosialt arbeid «Bolig for velferd» er at man skal hjelpe personer fra midlertidig til varig bolig. Videre fremkommer det at midlertidig botilbud bare unntaksvis skal benyttes til barnefamilier og ungdom, eller til personer som løslates fra fengsel eller utskrives fra institusjon. Sandnes kommune opplevde i perioden 2011 til 2014 en kraftig økning i bruken av midlertidig botilbud. Det har også vært utfordringer knyttet til botid i midlertidig botilbud og en stor andel av beboerne overstiger de anbefalte tre måneder. Kommunen selv fremhever at dette ikke er en tilfredsstillende løsning hverken for brukere eller for kommunen. Dette er en dyr løsning for kommunen, i perioden 2011 til 2014 økte kommunens utgifter til midlertidig botilbud fra 9,5 millioner til i underkant at 22 millioner. I følge NIBRs kartlegging fra 2012 var det 244 bostedsløse personer i Sandnes kommune på kartleggingstidspunktet. Dette var den høyeste andelen bostedsløse i landet, 3,6 bostedsløse per 1000 innbyggere. Ved den forrige kartleggingen i 2008 var antallet 186 personer (2,93 bostedsløse per 1000 innbygger) 5. Kartleggingen fra 2012 fant videre at 43 prosent av de bostedsløse oppholdt seg i midlertidig botilbud. Dette er en høyere andel enn landsgjennomsnittet hvor kun 26 prosent av de bostedsløse hadde opphold i midlertidig botilbud. Boligmarkedet har stor innvirkning på den boligsosiale innsatsen i alle kommuner. Sandnes kommune har et presset boligmarked, med høye priser på både eie og leiemarkedet. Næringslivet i regionen er en stor konkurrent på boligmarkedet og dette har medført at det er utfordrende for vanskeligstilte å komme inn på det private leiemarkedet. Videre er det få profesjonelle utleiere i kommunen og få boliger bygges i dag med utleiedel. Dette har betydning for hvor mange som må søke bolighjelp fra kommunen, noe som igjen har betydning for køen på kommunale boliger, og hvor raskt en beboer kan klare å komme videre i en egen eid eller leid bolig. NIBRs karlegging fremhever at kommunens pressede boligmarked var en av de mest sentrale faktorene som var med å forklare kommunens relativt høye andel bostedsløse i Kommunens raske befolkningsvekst og tilflytting kan også ha bidratt til en økning i sosiale problemer. Dette fremheves også som en mulig årsak til at Sandnes hadde en relativt stor andel bostedsløse på kartleggingstidspunktet 6. Det pressede boligmarkedet i Sandnes har også bidratt til at kommunen har flere grupper vanskeligstilte som trenger bolighjelp fra kommunen, sammenlignet med de som tradisjonelt trenger denne type bistand. Dette vises ved at det i perioden også har vært flere økonomisk vanskeligstilte uten tilleggsproblematikk, som søker kommunal bolig fordi de ikke har 2 Lov om sosiale tjenester i NAV ( 27) Nasjonalt strategi for boligsosialt arbeid «Bolig for velferd» 5 NIBR-rapport. Bostedsløse i Sandnes Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse 6 NIBR-rapport 2013:6. Forklaringer på bostedsløshet. 7

12 råd til å betale de høye boligprisene på det private markedet 7. Dette innebærer at kommunen har hatt en økt etterspørsel etter kommunale boliger. Dette er utfordrende da kommunen i tillegg har relativt få kommunale boliger sammenlignet med andre kommuner 8. Det har imidlertid i den senere tid vært en betydelig endring i leiemarkedet i Sandnes kommune. Fra høsten 2014 har det vært konjunkturnedgang i deler av industrien i regionen. Dette har medført at arbeidsledigheten i regionen har økt betydelig. En del utenlandske arbeidstakere, som tidligere har vært konkurrenter til vanskeligstilte på boligmarkedet, har reist hjem som følge av konjunkturnedgangen. Dette har medført et markant lettere leiemarked. Kommunen merker dette med at det i dag er lettere å inngå avtaler om fremleie eller at det er lettere å bistå brukere inn på det private markedet. I tillegg har prisene på leiemarkedet blitt redusert. Etter NIBRs kartlegging av situasjonen i 2012 ble det i økonomiplanen for 2013 til 2016 besluttet at kommunen skulle gjennomgå bruken av midlertidige botilbud og utrede alternative tiltak (sak 13/ , behandlet i bystyret ). Foranalysen bygger videre på kommunens egen utredning fra NIBR-rapport 2013:6. Forklaringer på bostedsløshet. 8 NIBR-rapport 2013:6. Forklaringer på bostedsløshet. 8

13 3. UTVIKLING I BRUKEN AV MIDLERTIDIG BOTILBUD I dette kapittelet gis en beskrivelse av hvordan bruken av midlertidig botilbud har utviklet seg i perioden 2011 frem til i dag. I kapittelet gjennomgås også hvilke brukergrupper som bodde i midlertidig botilbud ved henholdsvis NIBRs kartlegging av bostedsløse i 2012 og kommunens egen kartlegging av situasjonen i Figur 3-1 viser utviklingen over antallet personer som har vært bosatt i midlertidige botilbud. Tallene viser det totale antallet personer som har bodd i midlertidig botilbud per år i perioden 2011 til Figur 3-1: Totalt antall per år, 2011 til Figur 3-1 viser at det mellom 2011 og 2013 var en økning i antallet personer som hadde behov for midlertidig botilbud. I 2011 var det 171 personer som hadde behov for midlertidig botilbud. For 2012 var det 201 personer som hadde dette behovet. I 2013 var antallet på sitt høyeste og 239 personer bodde i midlertidig botilbud i løpet av dette året. I 2014 hadde tallene gått noe ned igjen og 230 personer bodde i midlertidig botilbud dette året. Figur 3-2 viser kostnadene kommunen har i forbindelse med midlertidig botilbud. 9

14 Figur 3-2: Utvikling i utbetaling til midlertidig botilbud Figur 3-2 viser at kommunens kostnader forbundet med midlertidig botilbud har økt betydelig i perioden 2011 frem til I 2011 brukte kommunen i overkant av 9 millioner til å bosette personer i midlertidig botilbud, mens man i 2014 brukte i underkant av 22 millioner. Selv om man så en liten reduksjon i antallet personer som bodde i midlertidig botilbud i 2014 sammenlignet med 2013 har utgiftene ikke gått tilsvarende ned. Utgiftene har fortsatt å øke til tross for at antallet personer er redusert. Dette skyldes blant annet lengre botid og at et økt antall familier, personer med forsørgeransvar og ungdom har behov for midlertidig botilbud. Midlertidig botilbud til disse gruppene har høyere kostnader sammenlignet med andre former for midlertidig botilbud 9. Figur 3-3 viser akkumulerte tall over det totale antallet personer som har bodd i midlertidig botilbud per utgangen av mars for 2013, 2014 og Figur 3-3: Totalt antall per mars, 2013 til Resultatvurdering 2014, NAV Sandnes 10 Det vil si antallet personer som var bosatt i midlertidig botilbud fra januar til utgangen av mars for 2013,2014 og

15 Figur 3-3 viser at det mellom januar og per utgangen av mars 2013 var 107 som hadde hatt behov for midlertidig botilbud. I 2014 var tallene en del høyere og det var 126 personer som hadde hatt behov for midlertidig botilbud fram til utgangen av mars dette året. Per utgangen av mars 2015 var tallene redusert til 113 personer. Figur 3-4 viser antallet personer i midlertidig botilbud på et gitt kartleggingstidspunkt. Det vil si at tallene utgjør et øyeblikksbilde av situasjonen. Opptelling som ble gjort i forbindelse av NIBRs kartlegging av bostedsløse i uke 48 i 2012 og NAVS gjennomgang av beboere i midlertidig botilbud 10. mars Figur 3-4: Øyeblikksbilde av situasjonen fra 2012 og Figur 3-4 viser at det på kartleggingstidspunktet i 2012 var 105 personer som oppholdt seg i midlertidige botilbud 11. Per 10. mars 2015 var tallet betydelig lavere og 75 personer oppholdt seg i midlertidig botilbud. Kommunens erfaringer er at det i perioden 2012 og frem til 2014 til en hver tid har oppholdt seg rundt 100 personer i midlertidig botilbud 12. Tallene fra mars 2015 på 75 personer tilsier at det har vært en reduksjon i bruken av midlertidig botilbud Ulike brukergrupper i midlertidig botilbud 2012 I det følgende gis en beskrivelse av ulike brukergrupper som var bostedsløse og bodde i midlertidig botilbud da NIBR gjennomførte sin kartlegging av bostedsløse i NIBRs kartlegging fra 2012 fant at Sandnes kommune skilte seg ut på flere punkter sammenlignet med de andre kommunene som var med i kartleggingen. Blant annet hadde Sandnes en høyere andel eldre bostedsløse sammenlignet med de andre kommunene i kartleggingen. Videre fant kartleggingen at en relativt stor andel av bostedsløse som hadde mindreårige barn var bostedsløse sammen med barna. Det var også en lavere andel av de bostedsløse som var rusmiddelavhengige, og en langt høyere andel som hadde funksjonshemming og/eller fysisk sykdom 13. Videre hadde kommunen på kartleggingstidspunktet i 2012 en stor andel bostedsløse som tradisjonelt ikke har benyttet midlertidige botilbud og som primært hadde en vanskelig økonomisk situasjon sett i forhold til situasjonen på boligmarkedet. 11 NIBRS kartlegging av bostedsløse fant at det var 244 bostedsløse i Sandnes i uke 48 i prosent av de bostedsløse, det vil si 105 personer oppholdt seg på det gitte tidspunktet i midlertidig botilbud. 12 Dette baserer seg på stikkprøver som kommunen har gjennomført i perioden og er ikke nøyaktige tall over eksakt hvor mange personer som til en hver tid oppholder seg i midlertidig botilbud. 13 NIBR-rapport 2013:6. Forklaringer på bostedsløshet. 11

16 Kartleggingen fant at det i Sandnes var 244 personene som var bostedsløse på kartleggingstidspunktet. Som vi har vært inne på tidligere fant kartleggingen fra 2012 at en relativt høy andel av de bostedsløse oppholdt seg i midlertidig botilbud (43 prosent av de bostedsløse), sammenlignet med landsgjennomsnittet hvor kun 26 prosent av de bostedsløse hadde opphold i midlertidig botilbud. Dette betyr at 105 personer oppholdt seg i midlertidig botilbud på kartleggingstidspunktet. Figur 3-5 viser en oversikt over hvilke brukergrupper som var bosatt i midlertidige botilbud da NIBR gjennomførte kartleggingen i uke 48 i Figur 3-5: Prosentandel etter brukergruppe i midlertidig botilbud i uke % Personer med rusmiddelproblemer 19 % 35 % Ungdom Voksne med barn 17 % Eldre 24 % Andre grupper Personer med rusmiddelproblemer Av de 105 personene om oppholdt seg i midlertidig botilbud på kartleggingstidspunktet var 35 prosent avhengige av rusmidler (rundt 37 personer). Ungdom under 25 år Rundt 24 prosent av de som oppholdt seg i midlertidig botilbud var ungdom under 25 år. I absolutte tall utgjorde dette ca. 24 personer. Barnefamilier Kartleggingen viste at en relativt stor andel av de bostedsløse som hadde mindreårige barn var bostedsløse sammen med barna. Dette skiller Sandnes fra resten av kommunene som var med i kartleggingen. Av de totalt 244 bostedsløse personene hadde 30 prosent mindreårige barn og nær halvparten av disse var bostedsløse sammen med mindreårige barn. Litt over 50 barn var bostedsløse sammen med sine foreldre. Av de bostedsløse som var dette sammen med barna bodde over 50 prosent av disse i midlertidige botilbud. Av de voksne med mindreårige barn som var bostedsløse sammen med sine barn utgjorde dette rundt 17 prosent av de som på kartleggingstidspunktet var bosatt i midlertidig botilbud (rundt 18 personer). Rundt 40 barna oppholdt seg i midlertidig botilbud sammen med en eller begge foreldrene på kartleggingstidspunktet. 14 Egne beregninger basert på tall fra NIBR-rapport. Bostedsløse i Sandnes Analyser basert på nasjonal kartlegging av bostedsløse. 12

17 Eldre NIBRs kartlegging fra 2012 fant at Sandnes hadde en høyere andel eldre bostedsløse sammenlignet med de andre kommunene i kartleggingen. Av de som bodde i midlertidig botilbud utgjorde eldre personer 19 prosent (ca. 20 personer). Andre grupper NIBRs kartlegging finner også andre mindre grupper bostedsløse. Disse gruppene er ikke nærmere beskrevet i kartleggingen Ulike brukergrupper i midlertidig botilbud 2013 Etter NIBRs kartlegging av situasjonen i 2012 ble det i økonomiplanen for 2013 til 2016 besluttet at kommunen skulle gjennomgå bruken av midlertidige botilbud og utrede alternative tiltak. I oktober 2013 foretok kommunen en egen kartlegging av situasjonen 15. Av de 214 som hadde bodde i midlertidige botilbud per oktober 2013 bodde 116 (54 prosent) i korttidsleiligheter. Dette bekrefter at kommunen i 2013 også hadde en stor andel bostedsløse som tradisjonelt ikke har benyttet slike løsninger og primært har en vanskelig økonomisk situasjon relativt sett i forhold til boligmarkedet. De som bodde i korttidsleiligheter på dette tidspunktet ble oppgitt å være personer med lite oppfølgingsbehov som mestrer boforhold i frittliggende leilighet. Dette var blant annet familier, ungdom, personer som ikke misbruker rusmidler, personer fra soning eller behandlingsopphold 16. Kommunen vurderte på kartleggingstidspunktet at få beboere som var bosatt i midlertidige botilbud hadde potensiale til å kjøpe sin egen bolig, da de fleste ikke hadde stabil arbeidsinntekt eller varige ytelser. Familier og personer uten særlig oppfølgingsbehov Kommunen fant i sin kartlegging i 2013 at botiden i korttidsleilighet varierer. Av de 175 som bodde i korttidsleilighet i perioden til bodde 56 prosent mer enn 3 måneder, mens 23 prosent bodde mer enn 6 måneder. På dette tidspunktet vurderte kommunen at de fleste familier som bor i midlertidig botilbud kunne mestre boforholdet uten oppfølging fra kommunen. Dersom leiemarkedet var uten press ville de fleste kunne skaffe boliger privat, men det kunne være nødvendig med forsterket veiledning i prosessen 17. Det ble oppgitt at disse familiene som ble vurdert å ha behov for kommunal bolig ble gitt høy prioritet ved tildeling av kommunal bolig, men tilgangen på boliger ble oppgitt å være liten. Unge 18 tom 24 år Tall fra oktober 2013 viste at 15 ungdommer bodde i midlertidig botilbud, mot ca. 24 personer i uke 48 i I løpet av perioden til bodde totalt 77 unge i midlertidig botilbud via NAV. 17 av disse bodde mindre enn 14 dager i botilbudet. 42 bodde i mer enn 3 måneder og 13 hadde bodd midlertidig i mer enn 6 måneder. Om lag 60 % av de unge hadde korttidsleilighet. Personer med rusmiddelproblemer Analyser av brukerplan viste at det var rundt 114 personer med rusavhengighet i Sandnes som manglet bolig eller som bodde svært dårlig i oktober Dette stemmer overens med det NIBR fant i sin kartlegging, hvor de fant at 112 personer regnes som bostedsløse. 1/3 av de bostedsløse med rusmiddelproblemer har opphold i midlertidig botilbud (38 personer). De fleste har bodd i midlertidig botilbud over en lengre periode. 15 Sak om bruk om midlertidig botilbud, saksnr. 13/ , behandlet i bystyret Sak om bruk om midlertidig botilbud, saksnr. 13/ , behandlet i bystyret Sak om bruk om midlertidig botilbud, saksnr. 13/ , behandlet i bystyret side Sak om bruk om midlertidig botilbud, saksnr. 13/ , behandlet i bystyret

18 Hvor stor andel av de som bor i midlertidig botilbud som er rusavhengige på kartleggingstidspunktet i oktober 2013 fremkommer ikke. I kommunens kartlegging melder imidlertid om at 65 personer står på venteliste for kommunal bolig og har behov for oppfølging fra rustjenesten for å mestre boforholdene. o Eldre I sak Sak 13/ fremkommer det at kommunen har rundt 30 bostedsløse eldre og at 15 av disse oppholdt seg i midlertidig botilbud. Utredningen har vist at det er behov for en gjennomgang på individnivå for å se om disse har tilstrekkelig tjenestetilbud og om de har mulighet for å kjøpe egen bolig gjennom bistand. 14

19 4. DAGENS SITUASJON I dette kapittelet beskrives dagens situasjon knyttet til antallet personer som oppholder seg i midlertidig botilbud. Først presenteres antallet personer i midlertidig botilbud per 10. mars Deretter beskrives hvordan det totale antallet fordeler seg på ulike type midlertidig botilbud og ulike brukergrupper, henholdsvis for voksne og ungdom. I dette kapittelet gis også en beskrivelse av botiden i midlertidig botilbud. Avslutningsvis oppsummeres funnene og det gjøres en sammenlignes med situasjonen for 2012 da NIBR kartla situasjonen og kommunens egen kartlegging fra Antallet i midlertidig botilbud Figur 4-1 viser antallet personer i midlertidig botilbud 10. mars Det vil si at tallene utgjør et øyeblikksbilde av situasjonen på kartleggingstidspunktet. Figur 4-1: Antallet personer i midlertidig botilbud mars Voksne Ungdom Totalt Av Figur 4-1 fremkommer det at totalt 75 personer var bosatt i midlertidig botilbud i Sandnes kommune per 10. mars Av disse var 56 personer voksne og 19 ungdommer. Figur 4-2 sammenligner antallet i midlertidig botilbud for 10. mars 2015 og uke 48 i

20 Figur 4-2: Antall personer i midlertidig botilbud 10. mars 2015 og uke Voksne, mars 2015 Voksne, NIBR 2012 Ungdom, mars 2015 Ungdom, NIBR 2012 Totalt, mars 2015 Totalt, NIBR 2012 Figur 4-2 viser at sammenlignet med tallene fra NIBRs kartlegging fra 2012 ser vi at det totale antallet som oppholder seg i midlertidig botilbud har gått ned. For voksne som oppholder seg i midlertidig botilbud har gått ned fra 80 til 56 personer. I 2012 var det rundt 25 ungdommer som oppholdt seg i midlertidig botilbud, per mars 2015 var tallet 19 stykker. 4.2 Type midlertidig botilbud og ulike brukergrupper - Voksne I dette kapittelet gis en beskrivelse av hvordan det totale antallet som er bosatt i midlertidig botilbud fordeler seg på ulike type midlertidig botilbud og ulike brukergrupper. I denne delen omhandles voksne, ungdom omhandles i kapittel 4.4. Figur 4-3 viser antall voksne personer fordelt på ulike midlertidige botilbud per 10. mars Figur 4-3: Type midlertidig botilbud og antall voksne personer mars Voksen hospits Voksen korttidsleilighet Voskne med barn Totalt 16

21 Kartleggingen viser at kommunen hovedsakelig bruker hospits eller korttidsleiligheter som midlertidig botilbud 19. Figur 4-3 viser at per 10. mars 2015 bodde det totalt 56 voksne personer i midlertidig botilbud. Av disse bodde 27 personer på hospits (48 prosent). 9 personer bodde i midlertidig botilbud sammen med barn Voksne i hospits 20 I det følgende gis en beskrivelse av brukergruppen voksne som bor i hospits. Beskrivelsen av brukergruppen er gjort med bakgrunn i kvalitative data som er innhentet fra tjenestene gjennom kartleggingen. Det har ikke blitt foretatt en manuell telling i NAVs saksbehandlingssystem for å kvantifisere dataene ned på individnivå. Kommunen benytter private hospitser eller Akutten (kommunalt drevet hospitsløsning). De som er bosatt på hospits er personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser. Opplysninger gitt av kommunens tjenesteapparat tilsier at brukerne som er bosatt i hospits har svært ulikt bolig- og tjenestebehov. Dette dreier seg på den ene siden om brukere med svært liten boevne som vil ha behov for tilrettelagt kommunal bolig og tett oppfølging. På den andre siden inngår brukere som har boevne slik at de kan bo i en egen bolig med varierende grad av oppfølging fra tjenesteapparatet. Ved Akutten er det i dag 14 personer som er bosatt midlertidig gjennom rekvisisjon fra NAV. Det oppgis å være et stort aldersspenn på denne gruppen, mellom 18 og et stykke opp i 50 årene. Det oppgis at det er utfordrende at også så vidt unge brukere som ned til 18 år plasseres i en slik hospitsløsning sammen med eldre personer som er i aktiv og tung rus. Yngre brukere som plasseres ved Akutten er brukere som har utviklet et alvorlig rusmiddelproblem, men kan allikevel sies å ha kommet kortere i sykdomsforløpet knyttet til sin unge alder. Selv om de unge brukerne allerede har utviklet et alvorlig rusmiddelproblem, kan de således ikke sies å være på det samme stadiet som eldre brukere som har være avhengige av rusmidler i en årrekke. At slike brukere plasseres i hospitser sammen med personer som har kommet lenger i sykdomsforløpet oppleves som veldig uheldig. Det oppgis at årsaken til at man plasserer yngre brukere på Akutten er at det er mangel på andre egnede boalternativer til unge brukere med rusmiddelproblemer. Tjenesteapparatet oppgir at en stor andel av brukerne 21 som bor på Akutten har bodd der i en periode som overskrider de anbefalte tre månedene. Denne statistikken sier ikke noe om hvor mange som har bodd i andre midlertidig botilbud før de ble bosatt på Akutten. Ansatte ved Akutten oppgir at flere av brukerne har mange opphold i midlertidig botilbud bak seg. Vi vil komme nærmere tilbake til botid under Figur 4-4. Hospitsløsninger oppleves som hensiktsmessig for deler av denne gruppen i enkelte perioder av livet hvor brukeren ikke kan beherske andre boformer. Imidlertid oppgir tjenestene som arbeider med brukerne at flere av brukerne som i dag bor i midlertidige botilbud ville kunne nyttiggjøre seg av andre boalternativer og at årsaken til at enkelte av brukerne bor i midlertidig botilbud er at det er mangel på tilpassede kommunale boliger til denne gruppen. Mestringsenheter fremhever at det har blitt gjort mange gode initiativer for å imøtekomme behovet til denne brukergruppen, slik som Housing First, etablering av ettervernsleiligheter og småhus (robuste boliger), imidlertid er ikke behovet for denne gruppen dekket. Tjenesteapparatet oppgir at en stor andel av brukerne som bor i midlertidige hospitstilbud vil ha behov for varig boligbistand fra kommunen. Langt de færreste vil klare seg på det private markedet. Mange trenger booppfølging og et flertall lever av midlertidige ytelser slik at potensialet for å eie sin egen bolig er liten. Behov innen denne gruppen er svært varierende, men det oppgis 19 Kommunen bruker ved enkelte anledninger hotell eller camping som midlertidig botilbud. 20 Beskrivelse av brukergruppen er gjort med bakgrunn i kvalitative data fra tjenestene. Det har ikke blitt foretatt en manuell telling i NAVs saksbehandlingssystem for å kvantifisere dataene. 21 Opplysninger fra Mestringsenheten. Per mars 2015, hadde 4 av de 14 på midlertidig plassering på Akutten bodd over 3 måneder. 17

22 at behovet kan dekkes gjennom etablering av småhus (robuste boliger), satellittboliger med tilknytning til personalbase, Housing First eller Behandlingsstart. Mestringsenheten peker også på at det er flere brukere som har behov for boligløsninger som befinner seg i mellomsjiktet mellom småhus (robuste boliger) og leiligheter i etablerte bomiljøer. Eksempelvis nevnes satellittboliger med personalbase. Her menes boliger som er enkeltvis eller samlokaliserte, og som surves med tjenester fra andre omliggende boliger eller personalbaser. Det ses også som et behov å ha en personal direkte tilknyttet slike boliger, eksempelvis personalbase som er bemannet på dagtid. Tjenesteapparatet som arbeider med disse brukerne er opptatt av å synliggjøre at det er et stort behov for differensierte botilbud. Det understrekes at man ikke kan tenke at en bruker skal bo i en type bolig gjennom hele livet. De påpeker at brukere med rus- og/eller psykiske lidelser vil ha varierende bolig- og tjenestebehov ut fra hvor de befinner seg i sykdomsforløpet. Det etterspørres en mer fleksibel tilnærming som vektlegger rotasjon mellom ulike boligtyper slik at brukere som ikke mestrer å bo i en type bolig får tilbud om en annen type bolig i en periode vedkommende har behov for dette ut fra sykdom, adferd eller boevne. Det etterspørres en mulighet for å flytte brukere til mer egnede boalternativer i stedet for å si opp leieforholdet om vedkommende ikke mestrer boforholdene. Tjenestene fremhever at en del av brukerne som bor i hospitsløsninger har «bodd seg ut» av andre kommunale tilbud. Det oppleves at Sandnes har få boalternativer tilpasset denne brukergruppen sammenlignet med for eksempel Stavanger kommune. Tjenestene som arbeider med brukerne fremhever at det også oppleves som belastende for brukerne å få leieforholdet oppsagt og at det oppleves som et nederlag at man ikke mestrer boforholdene. Mer fokus på rotasjon sett i forhold til sykdom og utfordringsbildet vil kunne bidra til å forhindre utkastelser og stabilisere boforholdene for denne gruppen Voksne i korttidsleiligheter 22 I det følgende gis en beskrivelse av brukergruppen voksne som bor i korttidsleiligheter. Beskrivelsen av brukergruppen er gjort med bakgrunn i kvalitative data som er innhentet fra tjenestene gjennom kartleggingen. Det har ikke blitt foretatt en manuell telling i NAVs saksbehandlingssystem for å kvantifisere dataene ned på individnivå. Figur 4-3 viser at 20 personer var bosatt i korttidsleilighet. Videre var det 9 voksne som var bosatt i midlertidig botilbud som var bostedsløse sammen med barn. Det fremkommer at ingen barn er bosatt på hospits. Barnefamilier får tilbud om korttidsleiligheter. Dette innebærer at 52 prosent at de som bodde i midlertidig botilbud 10. mars 2015 bodde i korttidsleiligheter. Kartleggingen som kommunen gjennomførte i viste at prosentandelen som hadde bodd i korttidsleiligheter i 2013 frem til oktober 2013 var på 54 prosent. Dette betyr at det fortsatt er en stor andel brukere som tradisjonelt ikke har benyttet slike boligtilbud som fortsatt bor i midlertidig botilbud. Tjenestenes erfaringer tilsier at et stort flertall av brukerne som er bosatt i korttidsleiligheter har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet og at de lever av midlertidige økonomiske ytelser, slik som arbeidsavklaringspenger eller sosialhjelp. Det fremstår som lite potensiale blant de fleste for å kjøpe seg egen bolig. Tjenestene oppgir at brukerne ikke har omfattende tilleggsproblematikk eller store oppfølgingsbehov. Prosjektet knyttet til «boveileder ved NAV» har hatt et spesielt fokus på barnefamilier. Det oppgis at en stor andel i denne gruppen er fremmedspråklig (rundt 80 prosent), og at de har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Det oppgis at flere er enslige forsørgere. 22 Beskrivelse av brukergruppen er gjort med bakgrunn i kvalitative data fra tjenestene. Det har ikke blitt foretatt en manuell telling i NAVs saksbehandlingssystem for å kvantifisere dataene. 23 Sak om bruk om midlertidig botilbud, saksnr. 13/ , behandlet i bystyret

23 Tjenesteapparatet oppgir at det særlig er samlivsbrudd som er årsak til bostedsløsheten. Videre oppgis oppsigelser av kontrakter og manglende økonomisk styring som årsaker til at brukere i denne gruppen har behov for å benytte seg av midlertidig botilbud. Erfaringer fra boveiledere viser at om lag 1/3 innen av gruppen som bosettes i kortiddsleiligheter oppgis å ha behov for kommunal bolig. Det er noe uklart hva boveilederne legger i det å ha behov for kommunal bolig. Om dette dreier seg om behovet for en tilpasset bolig eller behov for andre tjenester eller om dette først og fremst knytter seg til den økonomiske situasjonen. Hvor mange som har behov for kommunal boligbistand vil imidlertid variere med situasjonen i det private leiemarkedet. Flere store barnefamilier har behov for kommunal bolig, da det er mangel på store utleieboliger innenfor deres prisklasse i det private markedet. 4.3 Botid i midlertidig botilbud Voksne Figur 4-4 viser prosentandelen av de voksne som har bodd i midlertidig botilbud i over 6 måneder på kartleggingstidspunktet. Figur 4-4: Prosentandelen med botid over 6 måneder i midlertidig botilbud % 75 % % Hospits Korttidsleilighet Voksne med barn Av Figur 4-4 ser vi at 74 prosent av de som bodde i hospits 10. mars 2015 hadde bodd i midlertidig botilbud i over 6 måneder. Av de voksne som bodde i korttidsleiligheter var prosentandelen på 75 prosent. For voksne med barn hadde 33 prosent av disse bodd i midlertidig botilbud i mer enn 6 måneder. Det er ikke mulig å ta ut tall fra NAVs saksbehandlingssystem over gjennomsnittlig botid. Dette er heller ikke et godt parameter, da mange i midlertidige botilbud har mange opphold med avbrudd mellom. Dette gjør at man ikke får et reelt bilde av situasjonen ved å se på gjennomsnittlig botid. Spesielt personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser har flere opphold i midlertidig botilbud bak seg. Det oppleves som utfordrende for kommunen å skape gode stabile boforhold for denne gruppen. Av tallene som vises i Figur 4-4 fremkommer det derfor at en stor andel av både de som bor i hospitsløsninger og de som bor i andre midlertidige botilbud bor over den anbefalte tiden på tre måneder. 24 Prosentandelen av de som bodde i midlertidig botilbud per 10. mars

24 Årsaken til at mange blir boende lenge i hospits er at det fortsatt er mangel på kommunale boliger tilpasset gruppen innen rus- og psykiatri. Til tross for at kommunen i den senere tiden har fremskaffet flere boliger tilpasset denne brukergruppen. Det oppgis at man trenger flere småhus (robuste boliger). Det oppgis videre at det er en mangel på alternative boformer for de brukerne som ikke trenger robust bolig, men som heller ikke passer inn i et borettslag. Her nevnes eksempelvis satellittboliger tilknyttet personalbase. Det oppgis å være behov for et bredt spekter av boligløsninger tilpasset brukere med rus og/eller psykiske helseproblemer. Kartleggingen som er gjennomført viser at det i enkelte tilfeller oppleves som utfordrende å motivere familier som er bosatt i korttidsleiligheter til å flytte fra de midlertidige botilbudene. Leilighetene oppleves å ha svært høy standard, sammenlignet med kommunale leiligheter eller leiligheter på det private markedet. Den høye standarden oppleves i enkelte tilfeller som en barriere for å få personer videre fra midlertidig til varig botilbud, enten kommunal eller på det private markedet. Enkelte informanter mener at årsaken til at enkelte brukere bor lenge i korttidsleiligheter er at de venter på kommunal bolig på grunn av at dette er mer økonomisk gunstig sammenlignet med å leie på det private markedet. Det oppleves også at mange har urealistiske forventinger til hva det innebærer å få tildelt en kommunal bolig, knyttet til blant annet forventinger om standard og størrelse. 4.4 Type midlertidig botilbud og ulike brukergrupper - Ungdom I dette kapittelet gis en beskrivelse av hvordan det totale antallet som er bosatt i midlertidig botilbud fordeler seg på ulike type midlertidig botilbud og ulike brukergrupper. I denne delen omhandles ungdom. Figur 4-5 viser type midlertidig botilbud og antallet ungdommer per 10. mars Figur 4-5: Type midlertidig botilbud og antall ungdommer mars Hospits Korttidsleilighet Ungdom med barn 1 Totalt Figur 4-5 viser at totalt 19 ungdommer bodde i midlertidig botilbud per 10. mars Av disse bodde henholdsvis 9 i hospits og 9 i korttidsleiligheter. Én av ungdommene som var bosatt i midlertidig botilbud var bosatt sammen med barn. Vedkommende var bosatt i korttidsleilighet. 20

25 4.4.1 Ungdom i hospits I det følgende gis en beskrivelse av brukergruppen ungdom som bor i hospits. Beskrivelsen av brukergruppen er gjort med bakgrunn i kvalitative data som er innhentet fra tjenestene gjennom kartleggingen. Det har ikke blitt foretatt en manuell telling i NAVs saksbehandlingssystem for å kvantifisere dataene ned på individnivå. Det fremkommer at en stor andel (50 prosent) er bosatt i hospits og at de dermed har alvorlige rusmiddelproblemer. Som vi har vært inne på tidligere er det ved Akutten en stor spredning i alder på de ulike beboere. Det oppleves som utfordrende å inkludere yngre personer med rusmiddelproblemer i så vidt tungt belastede miljøer som på Akutten. Det oppleves som dette kan fungere som en «opplæringsarena» for yngre brukere. Imidlertid fremstår det som en utfordring at flere av de yngre brukerne med rusmiddelproblemer vil ha minimal kontakt med det kommunale hjelpeapparatet og de er lite motivet for rusfrie boalternativer. Det oppgis at årsaken til at man plasserer også yngre brukere som har kommet kortere i sykdomsforløpet på grunn av sin unge alder på Akutten er at det er mangel på andre egnede boalternativer til unge brukere med rusmiddelproblemer Ungdom i korttidsleiligheter 10 ungdommer oppholdt seg i korttidsleiligheter på kartleggingstidspunktet, 10. mars I det følgende gis en beskrivelse av brukergruppen ungdom som bor i korttidsleiligheter. Beskrivelsen av brukergruppen er gjort med bakgrunn i kvalitative data som er innhentet fra tjenestene gjennom kartleggingen. Det har ikke blitt foretatt en manuell telling i NAVs saksbehandlingssystem for å kvantifisere dataene ned på individnivå. Dette oppgis å være en svært differensiert gruppe. En stor andel oppgis å leve av midlertidige ytelser og et stort flertall har liten eller ingen tilknyting til arbeidsmarkedet. En del innen denne gruppen har barnevernsbakgrunn. Andre kan ikke bo hjemme på grunn av konflikt eller andre lite hensiktsmessige relasjoner eller boforhold i hjemmet. Enkelte også innen denne gruppen har lettere rusproblematikk. En stor andel innen denne brukergruppen oppgis også å være fremmedspråklige. 21

26 4.5 Botid i midlertidig botilbud Ungdom Figur 4-6 viser prosentandelen ungdom i midlertidig botilbud med en botid som overstiger 6 måneder. Figur 4-6: Prosentandelen ungdom med botid over 6 måneder i midlertidig botilbud % Hospits 89 % Korttidsleilighet Figur 4-6 viser at av de ungdommene som var bosatt i midlertidig botilbud per 10. mars 2015 hadde 33 prosent av de som bodde på hospits bodd der i mer enn 6 måneder. Av de som var bosatt i korttidsleiligheter hadde 89 prosent vært bosatt i mer enn 6 måneder. Statistikken her er i likhet med statistikken over botid for voksne noe mangelfull. Det er blant annet ikke mulig å ta ut statistikk på gjennomsnittlig botid i midlertidig botilbud eller statistikk på hvorvidt brukere har hatt tidligere opphold i midlertidig botilbud. Det fremkommer imidlertid gjennom intervjuer med tjenestene at flere av ungdommene som bor midlertidig i hospits har bodd lenge midlertidig eller i andre utilfredsstillende boforhold og at enkelte har hatt tidligere opphold i midlertidig botilbud. Dette kommer imidlertid ikke til syne i statistikken. Tjenesteapparatet opplever at årsaken til at botiden for ungdom i korttidsleiligheter er lang er at denne gruppen ikke er prioritert ved tildeling av kommunal bolig og at det mangler kommunal boalternativer for denne gruppen. 4.6 Oppsummering I perioden 2011 til 2013 opplevde kommunen en markant økning i antallet personer som hadde behov for midlertidig botilbud. I 2011 var det 171 personer som hadde behov for midlertidig botilbud, i 2013 var det 239 personer som bodde i midlertidig botilbud i løpet av dette året. I 2014 hadde tallene gått noe ned igjen og 230 personer bodde i midlertidig botilbud dette året. Kommunens erfaringer tilsier at det til en hver tid har vært rundt 100 personer bosatt i midlertidig botilbud i de senere årene. Per 10. mars 2015 var 75 personer bosatt i midlertidig botilbud. Det ser derfor ut til at antallet som er bosatt i midlertidig botilbud fortsatt reduseres noe. 48 prosent av de voksne som var bosatt i midlertidig botilbud per 10. mars 2015 var bosatt i hospits. Resterende (52 prosent) var bosatt i korttidsleiligheter. 9 personer bodde i midlertidig botilbud sammen med barn. Dette betyr at det fortsatt er en stor andel av de bostedsløse i Sandnes som er vanskeligstilte relativt sett i forhold til boligmarkedet og som tradisjonelt ikke 25 Prosentandelen av de som bodde i midlertidig botilbud per 10. mars

27 har benyttet midlertidig botilbud. Brukergruppen består i likhet med da NIBR kartla situasjonen av barnefamilier og voksne med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet. Den primære inntektskilden oppgis å være midlertidige ytelser. En stor andel har utenlandsk bakgrunn. Brukerne som er bosatt i hospits er lengeværende bostedsløse med varierende grad av behov for bolig og oppfølging fra kommunen. En svært stor andel er bostedsløse fordi kommunen mangler egnede kommunale botilbud til gruppen med rus og/eller psykiske lidelser. Videre ser det fortsatt ut til å være en utfordring med lang botid i midlertidig botilbud. Dette innebærer at en stor andel av både de som bor i hospitsløsninger og de som bor i korttidsleiligheter bor over den anbefalte tiden på tre måneder. Av de voksne som bodde i midlertidig botilbud per 10. mars 2015 hadde 74 prosent av de som bodde i hospits bodd i midlertidig botilbud i over 6 måneder. Tilsvarende hadde 75 prosent av de som bodde i korttidsleiligheter bodd over 6 måneder. Per 10. mars 2015 var det totalt 19 ungdommer som bodde i midlertidig botilbud. Av disse bodde henholdsvis 9 i hospits og 9 i korttidsleiligheter. Én av ungdommene som var bosatt i midlertidig botilbud var bosatt sammen med barn. Vedkommende var bosatt i korttidsleilighet. Det fremkommer at en stor andel (50 prosent) er bosatt i hospits og at de fleste av dem har alvorlige rusmiddelproblemer. Tjenestene opplever det som uheldig at unge brukere er bosatt i hospits sammen med andre eldre brukere. Det oppgis at kommunen mangler egnede boalternativer til unge med rusmiddelproblemer. Ungdom som er bosatt i korttidsleiligheter er en svært differensiert gruppe. Langt de fleste har lite eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, mange har sosialhjelp som viktigste inntektskilde. Flere har barnevernsbakgrunn, en del har utenlandsk bakgrunn. Utfordringen er fortsatt stor knyttet til lang botid. 33 prosent av ungdommene som var bosatt i hospits per 10. mars 2015 hadde bodd der i mer enn 6 måneder. Av de som var bosatt i korttidsleiligheter hadde 89 prosent vært bosatt i mer enn 6 måneder. Statistikken er noe mangelfull og det meldes om at flere også i denne gruppen har vært bostedsløse i en lengre periode og at de har flere tidligere opphold i midlertidige botilbud bak seg. Tjenesteapparatet opplever at årsaken til at botiden for ungdom i korttidsleiligheter er lang er at denne gruppen ikke er prioritert ved tildeling av kommunal bolig og at det mangler kommunal boalternativer for denne gruppen. 23

28 5. TILTAK FOR Å REDUSERE BRUKEN AV MIDLERTIDIG BOTILBUD Etter NIBRs kartlegging av situasjonen i 2012 ble det i økonomiplanen for 2013 til 2016 besluttet at kommunen skulle gjennomgå bruken av midlertidige botilbud og utrede alternative tiltak. Kommunen har i etterkant av denne kartleggingen arbeidet målrettet for å redusere bruken av midlertidig botilbud. Kommunen har utarbeidet to generelle tiltak. Det første knytter seg til å fremskaffe flere boliger, både gjennom økt boligutbygging og økt samarbeid med private utleiere. For det andre har kommunen utarbeidet tiltak for å styrke den enkeltes mulighet til å finne og beholde bolig, blant annet gjennom å styrke den enkeltes økonomiske situasjon, gi råd og veiledning knyttet til leie eller kjøpe bolig og forebygge utkastelser. De som er bostedsløse i Sandnes er en svært heterogen gruppe, kommunen har derfor utarbeidet konkrete tiltak knyttet til de ulike målgruppene. De fokusområdene som kommunen har valgt seg ut er: Familier og personer uten særlig oppfølgingsbehov Unge mellom 18 og 24 år Rusmiddelbrukere Eldre Dette er målgrupper som vil ha svært ulike utfordringer og som har behov for ulike oppfølging og tiltak for å komme videre i egen boligkarriere. I det følgende gis en beskrivelse av hvordan kommunen har arbeidet for å redusere bruken av midlertidig botilbud blant de ulike brukergruppene. Herunder gjennomgås de ulike tiltakene 26 som er igangsatt for å redusere bruken av midlertidig botilbud for de ulike brukergruppene. Videre presenteres Rambølls vurderinger av de ulike tiltakene, samt våre anbefalinger for hvordan kommunen bør arbeide for å målrettet de ulike tiltakene for å redusere bruken av midlertidige botilbud. Fremstillingen er kategorisert på følgende måte: Tiltak rettet mot voksne med store oppfølgingsbehov Tiltak rettet mot voksne og barnefamilier i korttidsleiligheter Tiltak rettet mot ungdom med store oppfølgingsbehov Tiltak rettet mot ungdom uten store oppfølgingsbehov 5.1 Tiltak rettet mot voksne med store oppfølgingsbehov Hospits Som vi har vært inne på tidligere oppleves hospitsløsninger som hensiktsmessig for deler av denne gruppen i enkelte perioder av livet hvor brukeren ikke kan beherske andre boformer. Kommunen har avtale med private aktører. Dette løser en del av utfordringen knyttet til behovet for midlertidige botilbud til gruppen innen rus og psykiatri. Det fremkommer at det høsten 2013 ble gjennomført konkurranse og kvalitetsavtale for leveranse av hospits-plasser. Brannvern og HMS har blitt satt i fokus. På den annen side fremkommer det at bemanningsgraden ved slike hospitser er svært lav som er skissert i Sak 13/ Sak 13/

29 På Akutten (kommunalt drevet hospits) oppleves det at kvaliteten har økt i den senere tiden. Akutten har døgnbemanning og brukere som er bosatt på Akutten får mat og helseoppfølging ved behov. Akutten har et tett samarbeid med hjemmetjenesten. Imidlertid er det en opplevelse av at man på Akutten opererer i «gråsonen» mellom hospits og helsetjenester, da det er enkelte brukere som har behov for helsetjenester, enten i perioder eller ved vedvarende somatisk sykdom. Alle informantene som inngår i kartleggingen mener at Akutten er et godt tilbud for enkelte bruker i perioder. Imidlertid fremkommer det at flere som er bosatt her vil kunne nyttiggjøre seg andre kommunale boalternativer om dette hadde vært tilgjengelig. Kommunen har utredet muligheten for å opprette kommunalt drevet hospits, ut over tilbudet som allerede finnes på Akutten. Erfaringer fra kommunens akuttilbud viser at det er nødvendig med bemanning ut over resepsjonsvakt. Et slikt tilbud vil derfor representere økt kvalitet sammenlignet med tilbud som gis av private som har lavere bemanningsfaktor. Et slikt tilbud vil videre innebære en dyrere løsning sammenlignet med å kjøpe hospitsplasser fra private. Vi vurderer i likhet med kommunen at hospits i noen tilfeller kan være egnet for enkelte brukere i visse perioder av livet hvor det kan være utfordrende å mestre andre boformer. Imidlertid vil en persons muligheter til å mestre boforholdene, etter vår vurdering, i stor grad avhenge av boligog tjenestetilbudet vedkommende blir tilbudt. Som det fremheves i regjeringens Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (Bolig for velferd) vil vi understreke at alle kan bo med riktig hjelp og oppfølging fra tjenesteapparatet. Det å bo i hospitsløsninger gir lite stabile boforhold som ofte er preget av usikkerhet og utilfredsstillende bosituasjon 28. Det å ha en bolig er grunnleggende behov som alle har. Først når dette grunnleggende behovet er dekket, kan man ta fatt på andre utfordringer, slik som rusavhengighet og/eller psykiske helseutfordringer 29. Regjeringens overordnede mål for boligpolitikken er at alle skal bo godt og trygt. Bolig ligger som en forutsetning for deltakelse på andre samfunnsarenaer og har stor innvirkning på den enkeltes livskvalitet 30. En trygg og god bosituasjon er blant annet viktig for at man skal kunne ta utdanning, danne familie, være i arbeid og ta vare på helsen. Boligen gir også rammer for et deltakende og sosialt liv og gir tilhørighet til et nærmiljø og lokalsamfunn 31. Som vi var inne på innledningsvis er et av de prioriterte innsatsområdene i den nasjonale strategien å hjelpe personer fra midlertidig til varig bolig. Den gjeldende sosiale boligpolitikken viser dermed til at midlertidig bolig som hospits skal begrenses i omfang og lengde. Vi vurderer derfor at kommunen burde unngå bruken av hospitsløsninger i den grad det er mulig og anbefaler at kommunen prioriterer mer varige boligløsninger tilpasset denne gruppen. Å opprette flere midlertidige boligløsninger gjennom blant annet å opprette kommunalt drevet hospits eller inngå avtale med frivillige aktører om opprettelse av hospitsplasser fremstår med bakgrunn i diskusjonen over etter vår vurdering som lite hensiktsmessig. Tilbudet i kommunens hospits på Akutten fremstår imidlertid som et mer egnet tilbud, da man her får mat og helseoppfølging og tilbudet har bemanning som kan ivareta beboernes sikkerhet og velferd. 28 Se blant annet: Taksdal, A.; J. K. Breivik, K. Ludvigsen, B. Ravneberg (2006): På randen av å bo. Erfart kunnskap om livet og flyttingen mellom psykiatri, rusomsorg, gater, hospitser og egne boliger. Bergen: Rokkansenteret og Johannessen, K. og E. Dyb (2011) På ubestemt tid. Døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte boliger. Oslo: NIBR 29 Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) 30 Johannessen, K. og E. Dyb (2011) På ubestemt tid. Døgnovernattingssteder og andre former for kommunalt disponerte boliger. Oslo: NIBR 31 Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) 25

30 Eksempel - redusert bruk av hospits ved å opprette varige botilbud Gjennom prosjekt bostedsløse som ble gjennomført på begynnelsen av 2000-tallet lyktes det flere av deltakerkommunene å redusere antallet bostedsløse betraktelig. Antallet bostedsløse sankt totalt for hele Norge med 1000 personer i perioden 1996 til Den viktigste enkeltårsaken til dette var en halvering av antall bostedsløse i Oslo. Oslo kommune var deltaker i prosjektet. I prosjektet ble det satt fokus på å redusere bruken av hospitsplasser, og midlertidige løsninger ble erstattet med varige løsninger, enten på det private markedet eller ved opprettelse av kommunale boligtilbud. Kilde: NIBR-rapport 2013:6. Forklaringer på bostedsløshet og Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid fremhever at alle kan bo med riktig hjelp. Sandnes og flere andre kommuner som Rambøll har kjennskap til gjennom andre foranalyser har lykkes med å bosette bostedsløse med omfattende rusproblematikk og/eller psykiske lidelser i andre mer varige boligløsninger. Sandnes kommune har gode erfaringer med blant annet etablering av småhus (robuste boliger). Vi vurderer at hospitsløsninger burde unngås i den grad det er mulig og anbefaler at kommunen prioriterer mer varige boligløsninger tilpasset denne gruppen. Vi anbefaler at kommunen fokuserer på kapasitetsøkning av allerede eksisterende boligtilbud, så som småhus (robuste boliger) og Housing First. I tillegg bør kommunen se på muligheten for å etablere andre boformer tilpasset denne gruppen. Vi vil komme nærmere tilbake til dette under kapittel Her vil vi omhandle Sandnes kommunes erfaringer med andre boligløsninger tilpasset denne gruppen, samt trekke frem gode eksempler fra andre kommuner knyttet til boligløsninger tilpasset brukere med omfattende oppfølgingsbehov knyttet til rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser. Anbefalinger: Hospits Anbefalinger Kommunen bør: unngå bruk av hospitsløsninger i den grad det er mulig prioritere mer varige boligløsninger tilpasset denne gruppen prioritere kapasitetsøkning av allerede eksisterende boligtilbud, så som småhus (robuste boliger) og Housing First. I tillegg bør kommunen se på muligheten for å etablere andre boformer tilpasset denne gruppen o sikre brukermedvirkning i prosessen knyttet til opprettelse av nye botilbud tilpasset gruppen Sykehjemsplasser for eldre med omfattende rus og psykiske vansker Sykehjemsplasser for eldre med omfattende rus og psykiske vansker er under utredning. Kommunen har utført et kartleggingsarbeid knyttet til behovet for sykehjemsplasser for eldre med omfattende rus og psykiske vansker. Det er på nåværende tidspunkt uklart hvor kommunen er i prosessen knyttet til dette arbeidet. Det oppgis at blant annet enkelte av brukerne på Akutten har behov for plass på sykehjem ved somatisk sykdom. Dette gjelder både langtidsplasser og akuttplasser ved eksempel overdoser eller annen akutt sykdom. Som vi har vært inne på tidligere tilbys helse- og omsorgstjenester av hjemmetjenesten på Akutten i dag. Kommunen har i dag allerede et eget tilbud spesielt tilpasset eldre brukere med rusmiddelproblemer. Bokollektivet har 7 plasser og beboerne har hovedsakelig alkoholavhengighet. Dette tilbudet er et ordinært kommunalt botilbud og brukere søker plass gjennom boligtjenesten i kommunen. Ved dette botiltaket får beboerne mat og tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester fra hjemmetjenesten. Tiltaket er i tillegg bemannet av personal med helse- og sosialfaglig kom- 26

31 petanse som har fokus på å legge til rette for at brukerne skal oppleve trygge og gode boforhold. Utfordringen ser ut til å knytte seg til manglende universell utforming ved tilbudet. Dette medfører utfordringer knyttet til stell av pasienter som er sengeliggende over en lengre periode. Kommunen opplyser at Bokollektivet skal oppgraderes bygningsmessig, så enkelte av utfordringene som eksisterer i dag vil forsvinne etter en slik oppgradering. Imidlertid fremkommer det at det fortsatt vil være utfordrende å møte behovene for økt kompetanse når beboerne blir mer pleietrengende og får behov for økt pleiefaktor eller annen spesialisert pleiekompetane. Eksempel - kommuner sykehjemsavdeling for rus og/eller psykiske syke Enkelte kommuner har etablert forsterkede enheter for personer med rusavhengighet og/eller særskilt enhet for pasienter med demens og adferdsmessige og psykiske tillegssymptomer (APSD). I slike avdelinger tilbys plasser til pasienter som har atferd som ikke er forenelig med opphold på vanlig avdeling eller personer med langvarige rusproblemer og som fortsatt er avhengig av rusmidler. Eksempelvis har Stokka sykehjem i Stavanger en egen rusavdeling. Brukerne kommer enten fra egen hjem eller er personer uten fast bopel, herunder brukere fra hospitser. Kommunen mener at opprettelsen av avdelingen blant annet har ført til redusert antall uteliggere i bybildet i Stavanger. Avdelingens behandlingsmål er blant annet: Gi et trygt sted å bo Stabilisere fysisk og mental tilstand Opprettholde autonomi i størst mulig omfang Tilby god livskvalitet Kommunen har både erfaring med legale og illegale rusmidler og fremhever at etablering av en slik enhet medfører enkelte utfordringer knyttet spesielt til illegale rusmidler. Kilde: Oslo kommune, Stavanger kommune, Presentasjon av «Rusavdelingen på Stokka sykehjem i Stavanger» av Corinna Vissius Kartleggingen avdekker at enkelte av brukerne som i dag bor i hospitsløsninger har behov for langtidsplass eller korttidsplasser ved sykehjem. Med bakgrunn i dette vurderer vi at kommunen bør vurdere hvorvidt de brukerne som i dag er bosatt i hospits og som mottar hjemmetjenester eller helse- og omsorgstjenester på Akutten får et tilstrekkelig helse- og omsorgstilbud innen dagens rammer eller om de har behov for høyere bemanningsfaktor eller annen helsehjelp. Med bakgrunn i vurderinger som er gjort av blant annet Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester fremkommer det at rus- og avhengighetsproblemer hos eldre er et økende problem 32. Særlig fremheves det at alkoholforbruket blant eldre er i vekst. Samtidig som man ser en økning i legemiddelbruken blant denne gruppen 33. Med bakgrunn i dette utfordringsbildet har Oslo kommune opprettet et eget nettverk for eldre og rusbrukere. Målet er å sette fokus på overforbruk og risikoforbruk av psykoaktive stoffer og gjennom dette sette tjenestene i stand til å avdekke og intervenere ved skadelig bruk av rusmidler. Man vil således kunne anta at man i fremtiden vil få økende utfordringer knyttet til eldre og rusproblematikk. Med bakgrunn i dette anbefaler vi at kommunen kartlegger dagens behov hos målgruppen eldre med omfattende rus og psykiske vansker, inkludert de som er bosatt i hospitsløsninger og Bokol- 32 «Rusproblemer hos eldre». Tidsskrift for Norsk Legeforening 2013; 133: «Eldre, alkohol og legemiddelbruk - en kunnskapsoppsummering» EN KUNNSKAPSOPPSUMMERING. Forfatter: Rune Frydenlund. Utgitt av: Kompetansesenter rus Oslo, Oslo Kommune 27

32 lektivet på Soma, for å sørge for et tilstrekkelig helse- og omsorgstilbud. Sandnes kommune må også planlegge for å imøtekomme utviklingen av behovet for målgruppen gjennom å fremskaffe egnede boligløsninger. Som vi har nevnt er dette med stor sannsynlighet sykehjemsplasser med mulighet for somatisk oppfølging. Anbefalinger: Sykehjemsplasser for eldre med omfattende rus og psykiske vansker Anbefalinger Kommunen bør: vurdere hvorvidt de brukerne som i dag er bosatt i hospits (inkludert Akutten) og Bokollektiver på Soma får et tilstrekkelig helse- og omsorgstilbud innen dagens rammer eller om de har behov for høyere bemanningsfaktor eller annen helsehjelp prioritere arbeidet knyttet til å opprette sykehjemsplasser for eldre med omfattende rus- og psykiske vansker dersom kommunen basert på en grundig kartlegging og overvåking av situasjonen ser at brukerne ikke får tilstrekkelig tilbud i hjemmet eller i andre botiltak Kommunale botilbud Som vi har allerede har vært inne på oppgir tjenestene som arbeider med brukerne at flere av brukerne som i dag bor i hospitsløsninger ville kunne nyttiggjøre seg av andre boalternativer og at årsaken til at mange av brukerne har bodd i midlertidige botilbud i en lengre periode, eller at de har flere opphold i midlertidig botilbud bak seg, er at det er mangel på tilpassede kommunale boliger til denne gruppen. Kartleggingen viser at det har blitt gjort mange gode initiativer for å imøtekomme behovet til denne brukergruppen i den senere tiden, slik som etablering av Housing First modellen, etablering av ettervernsleiligheter og småhus (robuste boliger). På den annen side vurderer vi at behovet for boliger tilpasset denne gruppen fortsatt ikke er dekket. Som vi har sett har en stor andel av denne gruppen behov for varig boligbistand fra kommunen, dette gjelder både bolig og i varierende grad behov for booppfølgingstjenester. Med bakgrunn i dette vurderer vi at opprettelse av egnede kommunale botilbud tilpasset denne gruppen vil føre til reduksjon i bruken av midlertidig botilbud og føre til stabilisering av boforholdene for denne gruppen. I det følgende vil vi se på ulike tiltak og boligløsninger som kommunen har igangsatt for å imøtekomme boligbehovet for denne gruppen Etablering av småhus (robuste boliger) Kommunen har tidligere erfaringer med etablering og bruk av småhus (robuste boliger) og det fremkommer at dette har vært en suksess. Man har gjennom dette klart å stabilisere boforholdene for brukere som tidligere hadde svært ustabile eller dårlige boforhold. Mestringsenheten oppgir at en del av de brukerne som i dag bor i midlertidige botilbud vil kunne nyttiggjøre seg av slike botilbud. Dette er brukere med omfattende rusproblematikk og/eller psykiske lidelser, som til tider «bor hardt» slik at boligen må ha en robust utforming og en beliggenhet som er tilpasset brukeren. Av de som står på venteliste for kommunal bolig i dag har kommunen kartlagt 25 personer som kvalifiserer til småhus. Det fremkommer imidlertid ikke klart hvorvidt alle disse er bosatt i midlertidig botilbud. Kommunen opplyser at mest sannsynlig er de fleste av disse i dag er bosatt i hospits, enkelte kan være bosatt i andre boformer eller i institusjon. På det tidspunktet rapporten skrives har kommunen besluttet at det skal bygges rundt 18 nye småhus (robuste boliger) tilpasset denne gruppen. Kommunen har allerede finansiering på plass til å realisere dette prosjektet. 28

33 Gjennom kartleggingen fremkommer det at kommunen har hatt utfordringer med å stabilisere boforholdene for en gruppe personer med rus og/eller psykiske helseutfordringer. Mange bor lenge i midlertidige løsninger. Etablering av småhus/robuste boligløsninger vil etter vår vurdering kunne bidra til å løse noe av utfordringen knyttet til bruken av midlertidige botilbud for personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer. Kartleggingen viser at kommunen har hatt utfordringer knyttet til å skaffe tomter og etablere småhus som varige løsninger. I dag har kommunen flere småhus som er etablert på midlertidige tomter. Husene er mobile, slik at de kan flyttes til andre midlertidige eller permanente tomter. Imidlertid fremkommer det at kostnadene forbundet med å flytte de mobile enhetene er så store at kommunen ikke har økonomi til dette. I forbindelse med arbeidet med foranalysen ble det arrangert en workshop med ansatte fra Sandens kommune hvor ett av temaene var hvordan kommunen kan løse utfordringen med å finne permanente tomter til småhus (robuste boliger) Utfordringer og muligheter knyttet til å finne permanente tomter for utvikling av småhus Et av temaene på workshopen omhandlet kommunens utfordring med å finne permanente tomteløsninger for å etablere småhus til personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser. I workshopen arbeidet ansatte i kommunen med følgende hovedproblemstilling: Hvordan bør kommunen arbeide for å etablere småhus (robuste boliger) til voksne med lang bostedsløshet og omfattende problematikk på egnede varige tomter? I workshopen fremkommer det at det er enkelte utfordringer forbundet med å etablere småhus til personer med rus- og/eller psykiske lidelser. Dette bidrar til at det er utfordrende å finne varige tomter å etablere småhusene på. En av hovedutfordringene som fremheves av flere av de som var tilstede på workshopen er at ansvaret for å opprette småhus omtales som «pulverisert». Det ser ut til at det fremkommer klart for de ulike aktørene at det er den boligsosiale gruppen som skal definere hva som er behovet, og at det formelle oppdraget med å finne tomter og etablere småhusene er gitt til Eiendomsforetaket. Det som synes utfordrende er at oppgavens art er av en så kompleks karakter at det krever stor grad av samhandling og samarbeid for å lykkes med etableringen av småhusene. Tett samarbeid og koordinering mellom de ulike aktørene fremheves som krevende. I diskusjonen på workshopen fremkommer det at det tidligere har vært noe ulike forståelse av behovet for etablering av småhus, samt ulik forståelse for brukergruppen og hva som er formålet med etablering av småhus. Gjennom workshopen fremkommer det på den annen side at kommunen allerede har etablert flere småhus og at tomteselskap, eiendomsavdelingen 34, plan, byggesaksbehandling, levekår og husleverandøren har samarbeidet tett om dette. Gjennom workshopen fremkommer det at flere forhold må være på plass for at kommunen skal lykkes med å etablere småhus på permanente tomter. I det følgende oppsummeres de innspillene som fremkom på workshopen, samt Rambølls vurderinger og anbefalinger knyttet til dette. Omregulering For å få til permanente løsninger fremheves det at man må omregulere områder der kommunen allerede har plassert småhus på dispensasjon. I dag står det slike boliger på dispensasjon i blant annet landbruks-, natur- og friluftsområder (såkalte LNF-områder). Enkelte fremhever at kommunen må se på muligheten for å omregulere slike områder til boligformål for å omgjøre tomter til permanente tomter. 34 Nå Sandnes Eiendomsselskap KF 29

34 Etter vår vurdering fremstår omregulering som et hensiktsmessig grep for å omgjøre de eksisterende tomtene til permanente tomter. Det fremkommer at småhusene som allerede er etablert er mobile, men at kostnadene forbundet med flytting er så store at dette ikke er hensiktsmessig. Kommunen bør etter vår vurdering derfor se på muligheten for å omregulere tomtene som de allerede eksisterende småhusene er plassert på. Dette må imidlertid ses i forhold til innholdet i de dispensasjoner som har blitt gitt. Forankring i kommuneplanen Gjennom workshopen fremkommer det at det er nødvendig med forankring av småhus som et prioritert tiltak i kommuneplanen. Flere fremhever at det ville vært enklere å lykkes med utbygging av småhus om dette fremkommer som et prioritert tiltak i kommuneplanens samfunnsdel, samt med bestemmelser i tilhørende arealdel. Sitatet under synliggjør viktigheten av å inkludere boligsosiale hensyn i overordnede plandokumenter, samt sikre sammenheng i planverket. «Hva er det som er problemet, hver måned er det oppstart på en ny plan, det er en del området som er i randsonen. Hvorfor gjør vi ikke dette her? Det er fordi det er egne planer for rus, det er ikke med i kommuneplanen» (Sitat fra workshopen) Kommunen har allerede arbeidet målrettet med å inkludere etablering av småhus i planverket. I samfunnsdelen i gjeldende kommuneplan ( ) henvises det til bruk av småhus som et prioritert virkemiddel for å sikre varige og verdige botilbud til vanskeligstilte. Kommunen har videre inkludert også andre boligsosiale formål i kommuneplanen, blant annet stilles det krav til utforming og boenhetene skal sikres varierende grad av størrelse og standard. I det rapporten skrives er kommunen i gang med å utarbeide ny kommuneplan ( ), som legges fram for endelig godkjenning i bystyret 20. juni I denne planen videreføres og presiseres de boligsosiale hensynene som fremkommer i dagens gjeldende kommuneplan. Boligsosiale hensyn er tydelig integrert i både arealdelen og samfunnsdelen. I samfunnsdelen understrekes det at kommunen skal opprettholde prioriteringene om målrettet innsats for en boligsosial utbyggingspolitikk og om forbedring av levekårene for de svakest stilte. Det understrekes at det skal utvikles et differensiert botilbud til mennesker med bostedsløshet og rusproblematikk som sikrer denne beboergruppen gode bomiljø og stabilitet i boforholdet. Blant annet skal muligheter for areal og eller bygg til bosetting av denne brukergruppen være et tema i alle plansaker. Etter vår vurdering bør kommunen fortsatt sikre at boligsosiale hensyn er inkludert i kommunens overordnede plandokumenter. Vi vurderer at forankring av småhus som prioritert tiltak i kommuneplanen vil kunne bidra til å sikre felles forståelse og prioritet for etablering av småhus. Småhus bør etter vår vurdering beskrives i samfunnsdelen som prioritert område. Videre bør det i forlengelse av dette omhandles i arealdelen. Herunder bør det beskrives hvilke unntak som skal gjelde for etablering av småhus, at det ikke må tas hensyn til eksempelvis gjeldende krav eller bestemmelser slik som størrelse på bolig eller uteområde. Beskrivelse i kommunens planstrategi Kommunen skal utarbeide ny planstrategi etter lokalvalget høsten Ny planstrategi skal utarbeides og godkjennes av nytt bystyre ett år innen konstituering. I forbindelse med arbeidet med planstrategien vil det være nyttig å sammenstille eller gi en oversikt over utviklingstrekk og utfordringer for kommunen som samfunn og organisasjon som kan ha betydning for vurdering av planbehovet ved utarbeidelse av ny kommuneplan 35. Kommunen bør vurdere om det i denne sammenheng er aktuelt å utarbeide et eget utfordringsdokument som grunnlag for en politisk diskusjon om planbehovet eller om det er tilstrekkelig med en kort beskrivelse som del av planstrategidokumentet. Foranalysen vier at kommunen er i gang med å utarbeide et utfordringsno- 35 Veileder. Kommunal planstrategi. Miljøverndepartementet. 30

35 tat som grunnlag for videre prosess med planstrategien. Boligsosiale utfordringer, herunder småhus, inkluderes som grunnlagsmateriell for dette arbeidet. Setter av områder i reguleringsplaner Det fremkommer gjennom workshopen at man i fremtiden bør avsette områder til småhus ved opprettelse av nye reguleringsplaner. Dette bør gjøres allerede ved oppstart av regulering av et nytt boligfelt. Dette blir sett som særlig viktig for å unngå naboklager. Kommunen har her en mulighet til å benytte seg av det allerede gode arbeidet som gjøres i forbindelse med reguleringsplansaker og bruken av utpekingsrett, reguleringsplanbestemmelser og utbyggingsavtale, jfr. tiltak i kommuneplan Erfaringsmessig er det likevel ikke nok at det ligger i en reguleringsplan hvis ikke planen er attraktiv for utbyggere. Et prosjekt som småhusene kan fremstå som så risikofylt at ingen ønsker å benytte området til utbygging. Vi mener derfor at det må legges opp til ytterligere tiltak for å sikre at det blir bygget bolig for målgruppen. Dette kan være gjennom dialog med potensielle utbyggere og eventuell anbudsrunde. Det er viktig å ikke tro at man kan skyve ansvaret over på noen andre, men at kommunen tar en aktiv rolle i å sikre at de identifiserte boligene blir realisert. Dette krever igjen en dialog mellom de som kjenner behovene for de vanskeligstilte og de som jobber med plan og regulering i kommunen, herunder at man sikrer at bestemmelser i den lokale sosiale boligpolitikken blir etterfulgt. Felles eierskap, samarbeid og felles forståelse Tverrfaglig samarbeid og felles eierskap fremstår som suksessfaktorer for at kommunen skal lykkes med etablering av småhus. Gjennom workshopen fremkom det som vi tidligere har nevnt at kommunen allerede har samarbeidet godt om etablering av allerede eksisterende småhus og at man gjennom dette samarbeidet har lykkes med å oppnå mer felles forståelse for behovet for etablering av småhus, samt mer felles forståelse for brukergruppen og hva som er formålet med etablering av småhus. Da de forrige småhusene ble utviklet ble de ulike tjenestene som arbeider tett med brukerne inkludert i planleggingen av boligene. Dette fremheves som en suksessfaktor som det er viktig å ta med seg inn i planleggingen av de nye boligene som skal etableres. På den annen side fremkommer det fortsatt som noe uklart hvem som «eier» prosjektet. Som tidligere nevnt kom det innspill gjennom workshopen som tilsier at ansvaret er «pulverisert». Det er som vi tidligere har vært inne på den boligsosiale gruppen som definerer behovet, og det formelle oppdraget med å finne tomter og etablere småhusene er gitt til Eiendomsforetaket. Selv om det er klart definert hvem som har ansvaret for de ulike oppgavene og dette er kjent for de ulike aktørene fremstår det fortsatt som utfordrende å få realisert småhusene. Dette kan være årsaken til at ansvaret oppleves som pulverisert. Å etablere småhus krever høy grad av samarbeid og koordinering mellom de ulike aktørene i kommunen. Dette oppleves derfor som et komplekst felt. Dette kan være en av årsakene til at ansvaret fortsatt oppleves som pulverisert. På workshopen etterspørres mer felles eierskap til prosjektet. «Eiendom og mange andre avdelinger må eie dette prosjektet sammen og utvikle dette sammen» (Sitat fra workshopen) Vi vurderer allikevel at kommunen har kommet et godt stykke på vei for å sikre felles forståelse og felles eierskap. Imidlertid fremstår det som det er forbedringspotensial knyttet til å sikre både felles forståelse og felles eierskap. Kommunen har i dag allerede utstrakt samarbeid knyttet til opprettelse av småhus. Vi anbefaler imidlertid at samarbeidet formaliseres. Vi anbefaler at kommunen vurderer om det kan være hensiktsmessig å opprette eventuelle samarbeidsgrupper med alle relevante avdelinger som har ansvar eller oppgaver knyttet til etablering av småhus. Dette vil kunne sikre felles forståelse og eierskap til prosjektet. Videre er det viktig at også de underliggende tjenestene som ikke inkluderes i en slik overordnet planleggingsgruppe for småhus har 31

36 forståelse for hva som er hensikten og formålet med etablering av slike boliger. Dette kan gjøres gjennom tett involvering i prosessen og informasjon om prosjektet. I kommuner som har etablert ulike tverrfaglige samarbeidsgrupper erfarer Rambøll at det blir mer synlig hvem som gjør hva i kommunen. Videre gjør det at terskelen for å ta kontakt med hverandre blir mindre, og det blir enklere å henvise til hverandre dersom man har spørsmål eller har behov for avklaringer. Vi vurderer derfor at ennå tettere samarbeid er nøkkelen til å lykkes med etablering av småhus Utforming av småhus I workshopen arbeidet deltakerne også med følgende problemstilling: Hvordan bør småhusene være utformet sett ifht. plassering? (slik at de lever opp til Husbankens krav om bokvalitet samt normalisering og integrering) I det følgende oppsummeres diskusjonen rundt dette temaet. Det fremkommer at kommunen i dag har to ulike størrelser på de småhusene som allerede er etablert. Enkelte av boligene er rundt 25 kvadratmeter, mens andre er opp mot 40 kvadratmeter. Det fremheves at rundt 30 kvadratmeter er en passende størrelse. Det fremkommer gjennom workshopen at det tidligere har vært noe ulik forståelse blant ulike faggrupper i kommunen hvordan boligene skal utformes. De som arbeidet med byggesaksbehandling har ikke kjent til brukergruppen og deres behov og har derfor hatt vanskeligheter for å forstå hvorfor man skal gjøre unntak fra ulike krav eksempelvis i forhold til størrelse eller beliggenhet. Ved utarbeidelse av de småhusene som kommunen allerede har etablert, har dette skjedd i tett dialog med eiendomsavdelingen 36, husleverandør og andre tjenester i kommunen. Man har i fellesskap kommet frem til en løsning som alle mener er hensiktsmessig og det ser ut til at man har fått mer felles forståelse for denne brukergruppens behov. Det fremheves videre at robustheten må opprettholdes ved etablering av nye småhus. Det fremstår her som er utfordring av Husbanken har noe avvikende meninger i forhold til utforming av boligen. De småhusene som kommunene allerede har etablert fremheves som lette å vedlikeholde og renovere ved større skader. Det fremheves at funksjonalitet må prioriteres høyt ved etablering av boliger til denne gruppen. Videre fremkommer det at småhusene bør utformes i samme arkitektonisk stil som bomiljøene man skal etablere boligene i. Det understrekes at ikke alle småhusene må utformes likt. Man bør lage variasjon slik at de passer inn i bomiljøet og slik at det ikke blir lett gjenkjennelig hvilke type bolig som er tilpasset vanskeligstilte. Det fremheves også som viktig at boligene har areal rundt huset. Det fremkommer at man ikke har behov for hage, men at man har behov for noe plass til aktiviteter og privatliv og for å ikke komme alt for nære naboene. Det er flere kommuner som har erfaringer med opprettelse av småhus eller robuste boliger. Boligene er utformet i svært ulik størrelse, prisklasse, beliggenhet og materialvalg. Beskrivelse av prosjektet Hvalsmoveien på Ringerike som er fremhevet som «forbildeprosjekt» av Husbanken fremkommer i rammen under. 36 Nå Sandnes Eiendomsselskap KF 32

37 Eksempel Hvalsmoveien Ringerike Ringerike Boligstiftelse har, etter bestilling fra Helse- og omsorgstjenesten bidratt til bygging småhus i Hvalsmoveien 10. I nordre bydel av Hønefoss, ca. 2 km fra sentrum, i etablert villabebyggelse. Det er bygget tre frittliggende boliger. Det er vektlagt gjennomgående bra standard med tanke på framtidige reduserte vedlikeholdskostnader. Verdighet har blitt særlig fremhevet som viktig i dette prosjektet. At de som bor der skal føle seg stolte har vært et viktig perspektiv. Stolte over å ha sitt eget og at det ser ordentlig ut på utsiden er viktige komponenter i dette. For nærmere beskrivelse av prosjektet se: Kilde: Husbanken arrangerte i februar i år en fagdag om etablering av småhus. Her fremkommer mange gode eksempler som Sandnes kan benytte i utforming og etablering av småhus 37. «Endelig hjemme: Utforming av boliger for vanskeligstilte» er et viktig verktøy i planlegging av småhus 38. Heftet «Endelig Hjemme» er resultat av et forprosjekt som er gjort i samarbeid mellom Husbanken, Sintef Byggforsk og NTNU. Gjennom bevisst utforming av boliger og bomiljø er det mulig å sette i gang positive prosesser som kan føre til mestring og økt livskvalitet. Heftet omhandler også planleggingsprosessen, samarbeidspartnere, brukerinvolvering og medie- og informasjonsstrategier i forbindelse med utvikling av boliger for de aller mest vanskeligstilte i samfunnet. Anbefalinger: Småhus Anbefalinger Kommunen bør: se på muligheten for å omregulere tomtene som de allerede eksisterende småhusene er plassert på fortsatt sikre at boligsosiale hensyn er inkludert i kommunens overordnede plandokumenter i større grad forsøker å ligge i forkant av opprettelse av nye felt og inkluderer småhus i nye reguleringsplaner o Herunder må det sikres god dialog med potensielle utbyggere drive utviklingsarbeid slik at de ansatte har kjennskap til bestemmelsene i kommuneplanen og kunnskap til å anvende bestemmelsene slik at man utvikler kommunen i tråd med de hensyn som fremkommer i kommuneplanen sikre tett samarbeid mellom planavdelingen, og de underliggende tjenestene, administrasjonen i levekårsavdelingen, samt boligsosiale gruppe som kjenner det boligsosiale behovet blant vanskeligstilte i Sandnes kommune sikre at boligsosial gruppe spiller inn behovet for etablering av småhus i forbindelse med samordningsmøter ved oppstart av regulering sikre tett samarbeid og felles eierskap til prosjektet knyttet til opprettelse av småhus o formalisere samarbeidet knyttet til etablering av småhus. Herunder vurdere om det kan være hensiktsmessig å opprette en eventuell samarbeidsgruppe med alle relevante avdelinger som har ansvar eller oppgaver knyttet til etablering av småhus

38 Housing First Kommunen har i dag 10 Housing First leiligheter. Det oppgis at kommunen har planer om å øke med fem nye leiligheter i løpet av Kommunen har hittil gode erfaringer med denne ordningen. Det har imidlertid vært enkelte utfordringer og to leiekontrakter har hittil blitt oppsagt. Prosjektet skal evalueres og kommunen skal videre bestemme videre hvordan man ønsker å innrette ordningen. Det oppgis videre å være utfordrende å finne de gode leilighetene. Alle som bor i midlertidig bolig skal søke om kommunal bolig. Av de 134 som står på venteliste for kommunal bolig har kommunen kartlagt at rundt 13 brukere er aktuelle for Housing First. Med bakgrunn i kommunens gode erfaringer med Housing First og annen forskning på område som har vist gode resultater gjennom slike botilbud vurderer vi at Housing First vil være et godt tiltak som vil bidra til å stabilisere boforholdene for bostedsløse med rusmiddelavhengighet og/eller psykiske lidelser. Det fremkommer ikke klart hvor mange av de 13 som er kartlagt til Housing First som er bosatt midlertidig i hospits, men kommunen opplyser at sannsynligheten er stor for at de er bosatt i hospits, enten i privat hospitsløsning eller på Akutten. Med bakgrunn i dette kan man anta at opprettelse av Housing First vil være et effektivt tiltak for å redusere bruken av midlertidig botilbud. Som vi allerede har fremhevet mener vi at kommunen i begrenset grad bør anvende hospitsløsninger overfor denne gruppen. Kommunen bør etter vår vurdering prioritere mer varige boligløsninger tilpasset denne gruppen, herunder prioritere kapasitetsøkning av allerede eksisterende boligtilbud slik som Housing First Behandlingsstart Kommunen har tre leiligheter som er forbehold pasienter som har vært i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), såkalte ettervernsleiligheter. Kartleggingen viser at dette tiltaket er nytt og at man har hatt enkelte utfordringer med å treffe målgruppen tiltaket var tiltenkt. Dette innbar at brukere som ikke var egnet for et slikt tilbud, gjennom at de blant annet ikke var motiverte for behandling, ble bosatt i ettervernsleilighetene. Når tjenestene ønsket å flytte inn andre brukere som ville ha mer nytte av et slikt ettervernstilbud, opplevedes det som at enkelte stilte spørsmål ved at brukerne som allerede var bosatt i disse leilighetene skulle flyttes inn i annen bolig når de allerede hadde en kommunal bolig. Det er etter vår vurdering viktig at slike leiligheter i fremtiden blir forbeholdt den brukergruppen de er tiltenkt og at dette ikke blir brukt som ordinære kommunale boliger i tilfeller det oppstår mangel på kommunale boliger. Nasjonalt strategi for boligsosialt arbeid fremhever at en god bolig er viktig for helsen og livssituasjonen, og er av avgjørende betydning for effekten av behandling. De som skrives ut fra institusjon, skal ikke bli bostedsløse. Med bakgrunn i dette vurderer vi at «Behandlingsstart» er et svært viktig tiltak som kommunen bør prioritere og verne om i fortsettelsen. Med bakgrunn i tidligere foranalyser og andre prosjekter erfarer vi at denne typen botilbud til ettervern er svært nyttig, ikke bare for beboeren, men også i et samfunnsøkonomisk perspektiv da slike boliger i større grad forhindrer tilbakefall Behov for andre boligløsninger Som vi allerede har vært inne på vektlegger mestringsenheten som arbeider tett med brukerne at det er viktig å ha et differensiert boligtilbud til brukere som har rus og/eller psykiske helseutfordringer. Som tidligere nevnt spenner denne brukergruppen fra personer med store utfordringer knyttet til rus eller psykisk helse til personer som i større grad vil kunne mestre boforhold med varierende grad av oppfølging. Særlig påpeker mestringsenheten at det er flere brukere som har behov for boligløsninger som befinner seg i mellomsjiktet mellom småhus (robuste boliger) og leiligheter i etablerte bomiljøer. Eksempelvis nevnes satellittboliger med personalbase. Her menes boliger som er frittliggen- 34

39 de/enkeltstående eller samlokaliserte, og som surves med tjenester fra andre omliggende boliger eller personalbaser. Det ses også som et behov å ha personal direkte tilknyttet slike boliger, eksempelvis personalbase som er bemannet på dagtid. Enkelte av de som er intervjuet mener at brukere som ikke kan bo i borettslag eller i småhus blir boende lenge i midlertidige løsninger, da det er få boalternativer som er tilpasset denne gruppen. Det fremkommer også at kommunen har arbeidet systematisk med å anskaffe en differensiert boligmasse tilpasset denne brukergruppen. Kommunen har blant annet gjort strategiske kjøp av leiligheter og boliger i nærheten av andre bemannede boenheter for å kunne yte effektive og tett booppfølgingstjenester til brukere med rusmiddelproblemer og/eller psykiske helseutfordringer. Signalet som gis fra tjenesten som arbeider direkte med brukerne, om at det er behov for boliger med tilknytning til personalbase, kan derfor kanskje mer synes som et uttrykk for at det er behov for kapasitetsøkning på slike boliger. Flere andre kommuner Rambøll har kjennskap til har lykkes svært godt med å stabilisere boforholdene for bostedsløse med rusmiddelproblematikk og/eller psykiske helseutfordringer gjennom å etablere samlokaliserte boliger med tilknytning til personalbase. Eksempel Karmøy kommune Pilehagen Pilehagen er et botilbud for vanskeligstilte i Karmøy kommune. Hovedproblemstillingen for dem som bor i Pilehagen er tung rus og psykiatri. Andre botiltak er prøvd ut i forkant og de andre botiltakene har vist seg å ikke være egnet/ fungert for vedkommende. Boligene i Pilehagen er tilrettelagte boliger der diverse hensyn er tatt i forhold til utfordringer til vedlikehold, brannsikring, forsøpling, ødeleggelser og oppsamling av gjenstander. Det jobbes med forbedring av livskvalitet, stabilisering og reduksjon av rusinntak. I Pilehagen er det et variert tilbud og vi tilbyr blant annet: fellesareal som er åpent flere ganger i løpet av dagen mellom kl 0900 og 2100 (i dette tidsrommet er ansatte til stede i Pilehagen) hjelp til administrering av medisiner tilgjengelig personale i åpningstiden for enkle samtaler, telefon, data, tv, kaffe/te og sosialt samvær med andre beboere Funn fra denne kartleggingen kan synes å samstemme noe med funn som NIBR gjorde i sin kartlegging av bostedsløse i 2012, hvor de påpeker at kommunen manglet botilbud som matcher problemene og at botilbudet var mye enten/eller. Dette kan også karakterisere situasjonen i dag, da enkelt informanter fortsatt mener at man mangler egnede boalternativer til deler av denne gruppen. Da NIBR gjorde sin kartlegging fremkom det at kommunen manglet botilbud til personer med rusmiddelavhengighet mellom institusjon og behandling og egen bolig med lite eller ingen oppfølging. Det ser på den annen side ut til at sitasjonen i dag er annerledes og kommunen ser ut til å fokusere på å stabilisere boforholdene for denne gruppen med blant annet opprettelse av småhus som et alternativ til institusjon og egen bolig. Allikevel ser det ut til at, med bakgrunn i innspill fra mestringstjenesten, kommunen har fortsatt behov for kapasitetsøkning knyttet til boliger med tilknytning til personalbase. Vi vil derfor anbefale kommunen å kartlegge i detalj behovet for alternative boligløsninger tilpasset denne gruppen. Alternativt bør kommunen vurdere å opprette tilbud som i dag ikke eksisterer eller øke kapasiteten på tilbud som allerede finnes, slik som samlokaliserte boliger med tilknytning til personalbase. Tjenesteapparatet som arbeider med disse brukerne er som tidligere nevnt svært opptatt av å synliggjøre at det er et stort behov for differensierte botilbud sett i forhold til den enkeltes behov. Det understrekes at man ikke kan tenke at en bruker skal bo i en type bolig gjennom hele livet. De påpeker at brukere med rus- og/eller psykiske lidelser vil ha varierende bolig- og tjenestebe- 35

40 hov ut fra hvor de befinner seg i sykdomsforløpet. Det etterspørres en mer fleksibel tilnærming som vektlegger rotasjon mellom ulike boligtyper slik at brukere som ikke mestrer å bo i en type bolig får tilbud om en annen type bolig i en periode vedkommende har behov for dette ut fra sykdom, adferd eller boevne. Det etterspørres en mulighet for å flytte brukere til mer egnede boalternativer i stedet for si opp leieforholdet om vedkommende ikke mestrer boforholdene. Tjenestene fremhever at en del av brukerne som bor i hospitsløsninger har «bodd seg ut» av andre kommunale tilbud. Tjenestene som arbeider med brukerne fremhever at det også oppleves som belastende for brukerne å bli oppsagt fra boligen og at det oppleves som et nederlag at man ikke mestrer boforholdene. På den annen side fremkommer et at kommunen har svært få fravikelser, i 2014 dreide dette seg om kun fire saker, så langt i 2015 har kommunen ikke hatt noen saker om fravikelse. Kommunen har en kriseplan for hver enkelt bruker som trår i kraft om vedkommende er i ferd med «å bo seg ut» av boligen. Kommunen har blant annet ledige rom på Akutten som skal brukes i tilfeller hvor en bruker ikke mestrer boforholdene i annen bolig og for å hindre fravikelse. Å legge til rette for botrening for personer som skal over i fra midlertidig bolig til varig bolig fremstår som viktig for at man skal lykkes med denne overgangen 39. Som mestringstjenesten fremhever sterkt er det et økt behov for et differensiert botilbud sett i forhold til den enkeltes behov og ønsker. Vi mener at det i kommunens videre utviklingsarbeid blir viktig å ha et tydelig fokus på brukerperspektivet. Anbefalinger: Kommunale botilbud Anbefalinger Kommunen bør: prioritere varige boligløsninger tilpasset brukere med rus og/eller psykiske helseutfordringer prioritere kapasitetsøkning av allerede eksisterende boligtilbud, så som småhus (robuste boliger) og Housing First, som kommunen har gode erfaringer med i detalj kartlegge behovet for alternative boligløsninger tilpasset brukere som ikke passer inn i ordinære bomiljø eller småhus. Alternativt bør kommunen vurdere å opprette tilbud som i dag ikke eksisterer eller øke kapasiteten på tilbud som finnes, slik som samlokaliserte boliger med tilknytning til personalbase sikre at det legges til rette for botrening ved overgang fra midlertidig til varig botilbud ha et tydelig fokus på brukerperspektivet i det videre utviklingsarbeidet for å opprette et differensiert boligtilbud som er tilpasset den enkelte brukers behov og ønsker 5.2 Tiltak rettet mot voksne og barnefamilier i korttidsleiligheter I det følgende presenteres ulike tiltak kommunen har igangsatt for å redusere bruken av midlertidig botilbud blant voksne og barnefamilier i korttidsleiligheter. I nasjonal strategi for boligsosialt arbeid fremkommer det at barnefamilier skal være en prioritert gruppe. Midlertidige botilbud skal bare unntaksvis benyttes av barnefamilier, og slike opphold skal ikke vare mer enn tre måneder. Bostedsløshet blant barnefamilier skal forebygges og reduseres. 39 NIBR (2012). Forklaringer på bostedløshet 36

41 5.2.1 Kommunal bolig Erfaringer fra boveiledere viser at om lag 1/3 av gruppen som bosettes i kortiddsleiligheter oppgis å ha behov for kommunal bolig. Et av tiltakene som er satt opp for å redusere bruk av midlertidige botilbud er å få beboere over i kommunale boliger. Dette innebærer at kommunen skal fremskaffe flere kommunale boliger så trykket på de midlertidige botilbudene blir mindre. Kommunen arbeider stadig med fremskaffelse av flere kommunale boliger og dette er nedfelt i kommunens planer Boveiledere hos NAV Som en direkte konsekvens av NIBRs kartlegging av antallet bostedsløse i 2012 ble det opprettet en stilling som boveileder hos NAV. I prosjektet er det i dag to personer som arbeider i 60 prosent stilling som boveileder. Årsaken til opprettelsen er at man i kartleggingen fant at en stor andel av de bostedsløse i Sandnes ikke har omfattende problematikk og store bo-oppfølgingsbehov, men at de var marginaliserte i et meget presset boligmarkedet grunnet økonomiske vansker, etnisitet, lite tilknytning til arbeidsliv, enslige forsørgere, helseutfordringer osv. Gjennom kartlegging av bostedsløshet 40 og kommunens egen utredning (Sak 13/ ) av bruken av midlertidig botilbud så kommunen at brukergrupper med lite oppfølgingsbehov kunne ha nytte av intensiv veiledning for å forebygge bostedsløshet, samt å skaffe varig bolig raskere 41. Hovedmål for prosjektet er: Skaffe eid eller leid bolig til de som bor midlertidig og redusere antall oppsigelser fra privat leide boliger i kommunen. Økt kvalitet på informasjon i fagsystem om situasjonen til de brukene som bor midlertidig. Så langt i prosjektet har man først og fremst prioritert å rette innsatsen mot familier, og særlig personer som har bodd lenge i midlertidig botilbud (korttidsleiligheter). Fra våren 2015 skal boveilederne også prioritere unge. Boveilederne skal hjelpe barnefamilier og ungdom fra midlertidig inn i privat eller kommunale boliger. Det oppgis at det har skjedd store enderinger i utleiemarkedet siden prosjektet startet høsten I dag er det flere utleiere som kontakter boveilederne ved NAV for å leie ut boliger. Det oppleves som utleiere lettere går ned i pris på husleie. Endringene i leiemarkedet har også endret måten boveilederne arbeider på. I starten av prosjektet gjennomførte boveilederne en grundig kartlegging av brukerens situasjon, helse, økonomi, osv., samt bruk av «avtale om aktivitet». Deretter snudde markedet og dette har forenklet arbeidet til boveilederne. Det oppgis at man kartlegger på en noe annen måte i dag som markedet er lettere. Etter vår vurdering fremkommer det som hensiktsmessig å gjennomføre en grundig kartlegging av den bostedsløses situasjon, både ved søknad om midlertidig bolig og som et ledd i prosjektet knyttet til boveileder, selv om leiemarkedet i dag er «på kommunens side». Etter vår vurdering vil dette kunne bidra til å kartlegge hva som er årsaken til bostedsløshet og hvordan brukeren kan hjelpes til å finne et varig botilbud. En grundig kartlegging vil også kunne bidra til å finne et mer egnet og varig botilbud. Videre vil en slik kartlegging kunne avklare i hvilken grad brukeren har behov for annen oppfølging fra kommunen og potensialt kunne bidra til å forebygge nye boligvansker. Siden prosjektet ble startet i november 2014 oppgis det at boveilederne har bosatt 10 boenheter. Dette utgjør flere personer, da boveilederne har bidratt til å bosette flere familier. Siden novem- 40 NIBR (2012). Forklaringer på bostedløshet 41 Sak 13/

42 ber 2014 oppgis det at antallet personer i midlertidig botilbud har blitt redusert fra ca. 100 personer til 75 personer per mars Dette skyldes flere av kommunens tiltak på området, blant annet boveileder, bosetting av flere rusavhengige i kommunale boliger og et enklere leiemarked. Med bakgrunn i dette vurderer vi at boveileder i NAV har vært et effektivt tiltak for å redusere bruken av midlertidig botilbud. Boveiledere har foreløpig ikke hatt kapasitet eller fokus på å arbeide forebyggende, da man til nå har prioritert å arbeide ned «restanser», antallet personer som har bodd lenge i midlertidig botilbud. Boveilederne skal blant annet arbeide forebyggende med å redusere antallet oppsigelser fra private boliger. I den sammenheng vil vi fremheve at det er viktig at kommunen gjennomfører grundig kartlegging av behovet og situasjonen til de som nå bosettes gjennom «boveiledningsprosjektet». En slik kartlegging vil etter vår vurdering kunne bidra til å forebygge nye oppsigelser, både ved at man kan matche bruker og bolig, og ved at man får kartlagt om brukeren har behov for tjenester eller veiledning for å mestre boforholdene. Videre fremstår det som sentralt at boveilederne informerer leietaker om plikter og rettigheter i forhold til leieforholdet. Dette vil også kunne bidra til å redusere fremtidige oppsigelser Samarbeid mellom boveileder og øvrige NAV ansatte Et av delmålene for boveiledningsprosjektet er at prosjektet skal bidra til økt kunnskap for alle medarbeidere på NAV Sandnes, hva som gir resultater i forhold til å skaffe bolig. Det fremstår som svært sentralt at alle NAV-veiledere tar i bruk den metodikken som boveilederne anvender i forhold til å ivareta brukerens boligbehov og for å identifisere ressurser i forhold til å skaffe bolig. Det fremkommer at det skal arrangeres en intern workshop i NAV for å sette fokus på dette perspektivet. Etter vår vurdering bør dette arbeidet prioriteres. I denne workshopen skal det også arbeides for å forbedre rutiner for tildeling av midlertidig bolig. Etter vår vurdering bør man i fellesskap gjennomgå de rutiner som er satt for tildeling av midlertidig botilbud. Rutinene bør inneholde en grundig kartlegging av brukerens situasjon etter den metodikken som man brukte innledningsvis i boveiledningsprosjektet. NAV veiledere kan også dra nytte av erfaringer og materiell som er utarbeidet gjennom boveiledningsprosjektet, eksempelvis informasjonsmateriell som boveiledere gir til brukere som bor i midlertidig bolig og som skal over i annen varig botilbud. De som arbeider som boveiledere fremhever at denne burde distribueres til brukere allerede når de søker om midlertidig bolig. Det fremheves at kommunen bør bli flinkere til å informere søkere om deres rettigheter og plikter og hva det innebærer å få tildelt en midlertidig bolig eller en kommunal bolig ved søknad om dette. Det har kommet innspill om at dette vil kunne bidra til at flere forsøker å finne alternativer på det private markedet. «Brukere bør få en mer informativ samtale om hva det innebærer å bo midlertidig gjennom NAV og hva som forventes av bruker. Det er viktig å stille krav tidlig i løpet slik at bruker ikke blir passiv og ønsker å bo midlertidig». Det fremkommer at brukere som er bosatt i midlertidig botilbud må fremvise boliglogg over egen aktivitet for å forsøke å fremskaffe annen bolig. Imidlertid fremkommer det synspunkter som tilsier at NAV veiledere har liten kapasitet til å gi tett oppfølging til brukere som er bosatt i midlertidig botilbud. Sitatene under illustrerer dette eksempelet. «Få veiledere (NAV veiledere) har ressurser, tid og kunnskap til å følge dem tett opp. De har gjerne 140 brukere hver som de følger opp, så de prioriterer ikke bolig». 38

43 «Brukere må fremvise boliglogg, men får begrenset oppfølging av veiledere i NAV». Det er ikke kjent for Rambøll hvor lenge kommunen ønsker å fortsette boveiledningsprosjektet og ha dedikerte ressurser til dette arbeidet eller hvorvidt det er tenkt at dette ansvaret skal tilbake til hver enkelt NAV veileder. Vi vurderer at boveiledningsprosjektet så langt har bidratt til å redusere antallet personer som bor i midlertidig botilbud. Uavhengig av om boveiledningsprosjektet fortsetter eller ikke bør boligperspektivet gis økt prioritet i NAV. Dette fremstår imidlertid som utfordrende da de som arbeider som veiledere har liten kapasitet til å følge opp boligperspektivet. Det oppleves at man i boveiledningsprosjektet har behov for mere ressurser for også å kunne jobbe forebyggende. «Må ha mer ressurser for å klare å jobbe mer forebyggende. Vi har behov for å drive opplæring av de andre på kontoret, mer samarbeid. Nå driver vi mer med brannslukking på den andre jobben som NAV-veileder». Vi anbefaler at kommunen gjør en vurdering av kostnadene ved å ha brukere boende lenge i midlertidig botilbud eller dedikere mer ressurser til dette arbeidet Sikre arbeid med integrerings- og kvalifiseringstiltak I gruppen «barnefamilier» oppgis det å være mange med utenlandsk bakgrunn. Rundt 80 prosent har bakgrunn fra et annet land. Årsaken til at denne gruppen har blitt bostedsløse er oppsigelser fra boligen, de fleste av disse er ikke selvforskyldt. Tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet viser at Sandnes generelt lykkes svært godt med å få innvandrere i arbeid. I Norge er 63 prosent av innvandrerne mellom 15 og 74 år i jobb, og i Oslo er tallet 62 prosent. I Sandnes er andelen over 70 prosent. Også blant innvandrere med flyktningebakgrunn som har gjennomført introduksjonsprogrammet i Sandnes er andelen som kommer ut i arbeidslivet høy. Enkelte år har nærmere 80 prosent av deltagerne i programmet gått direkte ut i jobb 42. Som vi har sett tidligere har barnefamiliene og voksne som bor i korttidsleiligheter med innvandrerbakgrunn liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet, de fleste lever av midlertidige ytelser. Det fremstår derfor som sentralt at kommunen arbeider aktivt med integrerings- og kvalifiseringstiltak overfor gruppen barnefamilier da det er en stor andel med utenlandsk bakgrunn i denne gruppen. Dette vil kunne bidra til å forebygge fremtidige boligvansker for denne gruppen, spesielt ved å sikre inntektsgrunnlag. Det er ikke kjent hvorvidt denne gruppen ikke har lykkes i å komme ut i arbeid etter endt introduksjonsordning eller de har mistet arbeidet. Med bakgrunn i dette anbefaler vi at kommunen gjennomfører en detaljert kartlegging av denne gruppen for å kunne målrette ulike integrerings- og kvalifiseringstiltak. 42 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 39

44 Anbefalinger: Tiltak rettet mot voksne og barnefamilier i korttidsleiligheter Anbefalinger Kommunen bør: gjennomføre en grundig kartlegging av den bostedsløses situasjon, både ved søknad om midlertidig bolig og som et ledd i prosjektet knyttet til boveileder, selv om leiemarkedet i dag er «på kommunens side» i fellesskap gjennomgå de rutiner som er satt for tildeling av midlertidig botilbud o Rutinene bør inneholde en grundig kartlegging av brukerens situasjon etter den metodikken som man brukte innledningsvis i boveiledningsprosjektet. Samt informere søkere om deres rettigheter og plikter i forhold til tildeling av midlertidig bolig «Avtale om aktivitet» bør inkluderes som en del av oppfølgingsrutinen boligperspektivet bør gis økt prioritet i NAV o Herunder bør man prioritere kompetanseoverføring mellom boveiledere og NAV veiledere gjøre en vurdering av kostnadene ved å ha brukere boende lenge i midlertidig botilbud kontra å dedikere mer ressurser til boveiledning kartlegge brukergruppen for å målrette integrerings- og kvalifiseringstiltak overfor gruppen barnefamilier da det er en stor andel med utenlandsk bakgrunn i denne gruppen 5.3 Ungdom hvordan forebygge boligvansker og hvordan bistå ungdom videre i egen boligkarriere? I workshopen som ble arrangert ble også temaet knyttet til ungdom og boligvansker tatt opp. Alle deltagerne fikk i oppgave å diskutere spørsmål rundt forebygging av boligvansker hos ungdom. Videre fikk én av gruppene i oppgave å diskutere hvordan kommunen kan arbeide for å bistå ungdom som allerede har fått boligvansker videre i egen boligkarriere Hvordan forebygge at ungdom havner boligvansker? Alle deltagerne skulle diskutere følgende hovedproblemstilling i grupper: Hvordan forebygge at ungdom havner i boligvansker på individ og samfunnsnivå? Deltagerne fikk i tillegg følgende underspørsmål: Hvordan kan kommunen forhindre at ungdom får behov for midlertidig botilbud? Hvordan bør kommunen arbeide for å kartlegge ungdom som er utsatt for å falle ut fra boligmarkedet? Hvilke forebyggende tiltak er viktig? Hvordan kan kommunen bidra til å legge til rette for et mer balansert og differensiert boligmarked som er tilpasset ungdom og unge? Hvordan kan kommunen legge til rette for en kommunal boligmasse som er tilpasset denne brukergruppen? Det var en felles oppfatning om at forebyggende tiltak er sentrale for å forhindre at ungdom kommer i boligvansker. Forebyggende tiltak ble foreslått rettet mot blant annet barn i familier i kommunale boliger, barn under omsorg eller oppfølging av barnevernet, unge som står i fare for å falle ut av skolen og barn og unge med rus- og eller psykiske utfordringer. Dette er barn og unge som allerede vies en god del oppmerksomhet, men i liten grad med tanke på bolig, boevne og fremtidig boligbehov. For å drive målrettet forebyggende arbeid med fokus på bolig ble sam- 40

45 arbeid mellom relevante aktører trukket frem som særlig sentralt. Relevante aktører kan være barnevern, skole, nav, mestringsenheten, psykiatrisk ungdomsteam (PUT) med flere. Videre vil det være svært sentralt at man i slike fora har boligperspektivet med seg og aktører som sitter i slike fora har kunnskap og kompetanse om utsatte unge og boligvansker. For å forebygge boligvansker fremstår kartlegging som et helt sentralt moment. Det ble fremhevet at man må fange opp boligvansker i de arenaer og forum hvor man møter ungdom. For at de tjenestene som kommer i kontakt med ungdom skal fange opp boligvansker og kunne kartlegge unge som er i risiko for å miste bolig eller unge som har utilfredsstillende boforhold må tjenestene ha kunnskap og kompetanse om boligvansker og bostedsløshet, samt rutiner for å kartlegge dette. Etter vår vurdering fremstår det som hensiktsmessig å sikre kompetanseoverføring knyttet til ungdom og boligvansker til de enheter som møter utsatte barn og unge. Når det gjelder ungdom med utfordringer knyttet til rus- og eller psykiske utfordringer fremkommer det at mestringsenheten har ansvar for ungdom med psykiske helseutfordringer fra 16 år. For ungdom med rusutfordringer inntrer mestringsenhetens ansvar når ungdommen er 18 år. Mestringsenheten kan fortelle at flere av ungdommene som blir overført til dem når de er 18 år allerede har utviklet svært alvorlig rusmiddelavhengighet. Det fremkommer at det kanskje kan være hensiktsmessig at mestringsenheten også får oppfølgingsansvar for unge under 18 år, slik som på psykisk helse. Videre ble viktigheten av egnede boliger trukket frem. Ungdommer som har havnet i boligvansker har svært ulikt utgangspunkt og behov. For enkelte kan behovet for bolig være en ordinær bolig i et ordinært borettslag, men med tett oppfølging for å heve boevnen. For andre, med atferdsproblematikk og eller rus- og psykiske utfordringer kan boligbehovet dreie seg om robuste boliger i mer skjermede omgivelser. Det var stor enighet om at kommunen har behov for å anskaffe flere boliger av mindre størrelse, tilpasset ungdom. Anbefalinger: Forebygging Anbefalinger Kommunen har allerede samarbeidsarenaer som ivaretar samhandling (eks. arena hvor helsestasjon, barnevern, PUT, mestringsenheten og enkelte ganger videregående skole deltar) Kommunen bør: o sikre at man har «boligperspektivet» med i slike fora o sikre at alle relevante aktører deltar i slike møter sikre kompetanseheving knyttet til boligvansker og bostedsløshet blant aktører som møter utsatte barn og unge vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å gi mestringsenheten oppfølgingsansvar for ungdom med rusmiddelutfordringer under 18 år 41

46 5.3.2 Hvordan bistå ungdom videre i egen boligkarriere En av gruppene som deltok på workshopen skulle ta for seg følgende hovedproblemstilling: Hvordan kan kommunen bistå ungdom videre i egen boligkarriere? Gruppen fikk følgende underproblemstillinger til diskusjon: Hvilke kommunale botilbud er egnet for ungdom i alderen år? Hvordan følges ungdom opp med tanke på videre boligkarriere i kommunen i dag? Hvordan bør kommunen arbeide for å få denne brukergruppen videre i egen boligkarriere? Hvordan kan kommunen arbeide med alternative løsninger på det private markedet? Hvilke aktiviserings- og kvalifiseringstiltak kan bidra til å få brukere videre i boligkarrieren? Gruppen diskutert hvilke virkemidler kommunen bør bruke overfor ungdommer som allerede har behov for bistand til bolig. Tilstrekkelig kartlegging av ungdommens boevne og behov ble trukket frem som sentralt. Det fremkom i diskusjon i gruppene at kartlegging var vanskelig da mange av ungdommene fremstår som at de har høyere mestringsnivå enn de har ved første møte og ved enkle spørsmål. Kartleggingen må derfor ha fokus på å identifisere hva ungdommen faktisk kan, slik at man kan tilrettelegge oppfølging og opplæring etter ungdommens reelle behov. Videre ble tid fremhevet som et suksesskriterie. Det var enighet om at det er nødvendig å bruke tilstrekkelig med tid både for å skape tillit til ungdommen, men også for å sørge for effekt av oppfølging. En hovedutfordring som ble trukket frem var mangelen på egnede boliger for målgruppen. Det finnes svært få boliger som er egnet for ungdommer på det private markedet i Sandnes i dag. Gruppen var enig om at å etablere egnede boliger for ungdom må inn i byplanleggingen og at kommunen må arbeide aktivt med å komme i posisjon i forhold til private utbyggere slik at man sikrer utbygging av mindre boenheter. Videre diskuterte gruppen muligheter for framleie for denne gruppen. Det ble blant annet trukket frem at det finnes forsikringer for huseiere som leier til NAV. Bruk av denne type forsikringer kan bidra til å skape trygghet for utleierne når det gjelder å leie ut til ungdommer. Et annet tema som ble diskutert var om utleiere kan få dispensasjon fra kommunen til å leie ut hybler og boenheter som ikke er av godkjent standard. Det ble trukket frem at kravene til standard, som innebærer blant annet tilgang på parkeringsplass og store bodarealer, ikke handler om sikkerheten til beboerne og ikke er krav som er nødvendige for denne målgruppen. Når det gjaldt spørsmål om aktiviserings- og kvalifiseringstiltak ble gruppen enig om at kurs med botrening var et godt tiltak. Det ble foreslått at et slikt kurs kunne gjelde alle ungdommer som søker om kommunal bolig. Ved søknad burde det være automatikk i at ungdommens boferdigheter blir kartlagt samt at man blir involvert i et botreningskurs. Erfaringer fra tidligere foranalyser viser at en av utfordringene på feltet er at det er uklare ansvars og oppgavedeling mellom de ulike aktørene. Kommunen bør derfor sikre at man har rammer og eksplisitt avklarer hvordan samordning og samhandling skal skje. Ansvar- og oppgaveavklaring bør gjøres eksplisitt. Grensesnittene mellom de ulike enhetene og tjenestene bør avklares. 42

47 Anbefalinger: Bistand til ungdom Anbefalinger Kommunen bør: sikre gode kartleggingsrutiner o dette inkluderer grundig kartlegging da det er vanskelig å kartlegge boevne og ferdigheter ved en overfladisk kartlegging o avklare hvem som har ansvaret for å avdekke/kartlegge boevne, samt avklare på hvilket tidspunkt en slik kartlegging skal skje avsette tilstrekkelig tid for å nå målet om hjelp til selvhjelp arbeide for å etablere flere boliger egnet for yngre og enslige personer i det private markedet vurdere iverksettelse av botrening, enten i form av kurs eller individuell veiledning o avklare hvem som er ansvarlig for å gi botrening, evt. om det skal opprettes egne prosjekter med botreningskurs etc. (se eksempel fra Bodø under) lage rammer og eksplisitt avklare hvordan samordning og samhandling skal skje. o Ansvar- og oppgaveavklaring bør gjøres eksplisitt. Grensesnittene mellom de ulike enhetene og tjenestene bør avklares 5.4 Tiltak rettet mot ungdom med store oppfølgingsbehov I det følgende gis en beskrivelse av hvordan kommunen har arbeidet for å redusere bruken av midlertidig botilbud blant ungdom med store oppfølgingsbehov. Videre presenteres Rambølls vurderinger av de ulike tiltakene, samt våre anbefalinger for hvordan kommunen bør arbeide for å målrettet de ulike tiltakene for å redusere bruken av midlertidige botilbud blant ungdom med store oppfølgingsbehov Hospits og akutten (kommunalt hospits) Som vi allerede har vært inne på plasseres ungdom helt ned i 18 års alderen på hospits. Akutten oppgir at de har stor spredning i alder. Mestringsenheten oppgir at det er utfordringer med å inkludere så vidt unge brukere i hospitsløsninger og at slike boligtilbud kan føre til at unge personer med rusmiddelproblemer kommer i kontakt med tyngre rusmiljøer enn det de ellers ville ha kommet i kontakt med. De som arbeider på Akutten utrykker bekymring over at dette skal fungere som en «opplæringsarena» for yngre brukere. Det oppgis at årsaken til at man plasserer også ungdom på Akutten er at det er mangel på andre egnede boalternativer til unge brukere med rusmiddelproblemer. Etter vår vurdering fremstår det som særlig viktig å sikre at ungdom med rusmiddelproblemer får et tilrettelagt tilbud noe som kommunen i dag mangler. Det fremstår imidlertid som en utfordring at flere av de yngre brukerne med rusmiddelproblemer vil ha minimal kontakt med det kommunale hjelpeapparatet og de er lite motivet for rusfrie boalternativer. Vi vurderer at hospits er et uegnet tilbud for ungdom. Som vi var inne på tidligere utgjør hospits en lite trygg og stabil bosituasjon. I Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid fremkommer det at midlertidig botilbud bare skal brukes unntaksvis av unge, og slike opphold skal ikke vare mer enn tre måneder. Det fremkommer ikke klart hvor mange av de unge som er bosatt i hospits på kartleggingspunktet som bor henholdsvis i private hospitser eller på Akutten. Vi vurderer at hospits er et lite egnet alternativ til unge brukere som kommunen bør etterstrebe å unngå. Imidlertid fremstår Akutten som et noe bedre alternativ da man har høyere bemanningsfaktor her sammenlignet med private hospitser. Likevel er det utfordringer knyttet til å plassere unge ved Akutten, blant annet ved at man har et stort aldersspenn blant beboere der og at de unge lett kommer i kontakt med etablerte rusmiljøer. 43

48 Med bakgrunn i kunnskapen vi har fått i arbeidet med foranalysen vurderer vi at kommunen bør kartlegge behovet blant yngre brukere som i dag er bosatt i hospits for å avdekke hvorvidt de får de tjenestene eller den oppfølgingen de har bruk for. Videre anbefaler vi at kommunen gjennomgår rutinene for tildeling av plasser til ungdom på Akutten og vurderer hvorvidt det er hensiktsmessig å etablere egen «avdeling» eller en separat del som kun er forbeholdt unge brukere. Imidlertid vil vi fraråde å etablere samlokaliserte boenheter for yngre brukere med rusmiddelproblemer, da man vet at dette kan ha uheldige konsekvenser for den enkelte ungdom og bomiljøet. På generelt grunnlag vurderer vi at det er behov for en kapasitetsøkning i andre mer varige kommunale tilbud som er tilpasset yngre brukere med store oppfølgingsbehov Kommunal bolig/bofellesskap med betydelig oppfølgingstjenester Sandnes har etablert kommunale boliger/bofellesskap med betydelige oppfølgingstjenester. Det fremkommer imidlertid at det er behov for flere slike plasser. Blant annet er det behov for å utvikle bofellesskap i Mestringsenheten, rettet mot ungdommer med alvorlig problematikk knyttet til rus- og/eller psykiske lidelser. Dette er ungdommer som har omfattende og sammensatt problematikk. Det fremkommer at utviklingen av et slikt bofellesskap skal omhandles i boligsosial handlingsplan. En utfordring knyttet til ungdommer med omfattende og sammensatt problematikk knyttet til rus og psykiatri er gjerne motvilje til å motta tjenester og oppfølging fra det offentlige. Det kan være vanskelig å komme i posisjon til å følge opp ungdom som ikke ønsker kontakt med tjenesteapparatet. Fokus på dette arbeidet er imidlertid svært viktig for å forebygge boligvansker og marginalisering av denne gruppen. Tiltakene som iverksettes overfor den enkelte ungdom må være tilpasset ungdommens behov og vilje til å ta imot bistand fra hjelpeapparatet. Dette kan innebære alt fra tilbud om oppfølging og behandling til deltagelse i ulike aktiviteter. Anbefalinger: Tiltak rettet mot ungdom med store oppfølgingsbehov Anbefalinger Kommunen bør: kartlegge behovet blant yngre brukere som i dag er bosatt i hospits for å avdekke hvorvidt de får de tjenestene eller den oppfølgingen de har behov for o vurdere etablering av nye tilbud/andre boligløsninger tilpasset brukergruppen ungdom med rusmiddelavhengighet gjennomgå rutinene for tildeling av plasser til ungdom på Akutten o vurderer hvorvidt det er hensiktsmessig å etablere egen «avdeling» eller en separat del som kun er forbeholdt unge brukere på Akutten. på generelt grunnlag øke kapasiteten i andre mer varige kommunale tilbud som er tilpasset yngre brukere, herunder bofellesskap med betydelig oppfølgingstjenester sørge for individuelt tilpassede oppfølgingstilbud til ungdom 5.5 Tiltak rettet mot ungdom uten store oppfølgingsbehov I det følgende gis en beskrivelse av hvordan kommunen har arbeidet for å redusere bruken av midlertidig botilbud blant ungdom uten store oppfølgingsbehov. Videre presenteres Rambølls vurderinger av de ulike tiltakene, samt våre anbefalinger for hvordan kommunen bør arbeide for å målrettet de ulike tiltakene for å redusere bruken av midlertidige botilbud blant ungdom uten store oppfølgingsbehov. Som vi allerede har sett er det en stor andel (89%) av ungdom som bor i korttidsleiligheter som har bodd over 6 måneder. Tjenesteapparatet opplever at årsaken til lang botiden for ungdom i 44

49 korttidsleiligheter er at gruppen ikke er prioritert ved tildeling av kommunal bolig, samt at det er mangl på kommunale boalternativer for denne gruppen Kommunale boliger/små leiligheter Kommunen har arbeidet aktivt med å oppnå rotasjon i eksisterende kommunale boligmasse. Gjennom dette får kommunen frigitt fire små leiligheter i eksisterende kommunal boligmasse. I tillegg har kommunen besluttet å gå til anskaffelse av frem frittliggende leiligheter. Gjennom dette vil kommunen anskaffe mer varig boalternativer til 9 ungdommer eller enslige brukere. I forbindelse med kommunens satsing på å forebygge boligvansker blant ungdom og for å bistå ungdom videre i egen boligkarriere er det også søkt om prosjektmidler til oppfølging av ungdom med boligvansker. Etter vår vurdering fremstår det som hensiktsmessig å etablere boliger som er tilpasset unge brukere. Det fremstår som særlig sentralt at det settes av ressurser til oppfølging av disse brukerne. Dette arbeidet bør gis prioritet i arbeidet fremover. Dette handler om aktiviseringstiltak og tiltak som bidrar til å sikre inntektsgrunnlaget, samt booppfølging i hjemmet og eventuell oppfølging ifht. helse- og rusmiddelproblemer. Rambøll er kjent med at kommunen skal etablere aktivitetstiltak for unge sosialhjelpsmottakere. En av kursmodulene i tiltaket er planlagt å være boligskole. Det fremkommer gjennom kartleggingen at dette ikke er gjennomført ennå. Vi vurderer at dette er et arbeid som burde prioriteres i tiden fremover. Husbanken har utviklet eksempler på boligskolemetodikk 43. Bodø Foyer er et eksempel fra en annen kommune som Sandnes kan hente inspirasjon fra. Bodø Foyer er organisert gjennom DUE. Bodø Foyer er et boligprosjekt som tilbyr trygge boforhold til utsatt ungdom. Prosjektet tenker helhetlig og tilbyr også bo- og livsmestringstrening. Eksempel Bodø DUE Der ungdommen er Bergen og Bodø I Bergen og Bodø har man etablert et tilbud, DUE, som er rettet mot ungdom mellom 16 og 23 år. Ideen bak DUE er at man skal være til stedet der ungdommen er, når de har behov for det. Den enkelte ungdom får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tilbud om tett oppfølging i nærmiljøet. DUE er et frivillig tiltak som innebærer at det etableres et støttetiltak rundt hver enkelt ungdom. Mål og fremdrift skal være tilpasset den enkelte ungdoms behov. Bistanden som gis kan innebære å hjelpe ungdommene til å etablere seg i egen hybel, oppfølging i forhold til jobb, skole, fritid og nettverk. Andre får bistand til å håndtere mer sammensatte og alvorlige utfordringer. Den enkelte ungdom får en egen DUE-koordinator som legger til rette for at ungdommen skal kunne delta aktivt i å utforme og gjennomføre sitt eget prosjekt. Erfaringer tilsier at individuell tilpasning, god tilgjengelighet, brukermedvirkning og godt samarbeid mellom etatene er viktige elementer for å lykkes. Blant annet har fleksibel arbeidstid for koordinatorene vært en forutsetning for å oppnå gode resultater. Bodø Foyer er organisert gjennom DUE. Dette er et eget boligprosjekt hvor det legges til rette for tett oppfølging av den enkelte ungdom. For å lykkes fremheves det at man må ha helhetlige mål for ungdommene. I dette prosjektet er det et mål at man i løpet av perioden man bor i boligen skal ha skaffet seg egen bolig, være i jobb, ha fått lærlingeavtale eller påbegynne utdanning. Dette krever stor grad av samhandling fra ulike tjenester og en klar oppgave- og ansvarsdeling mellom disse

50 5.5.2 Boveileder Ungdom skal gis høyere prioritet i boveiledningsprosjektet fra våren For en nærmere beskrivelse av boveiledningstiltaket se betraktningene som ble presentert i kapittel Vi anser det her som spesielt viktig at man gjennomfører en grundig kartlegging av årsaken til bostedsløshet og ungdommens behov, boevne og ferdigheter. Som vi har vært inne på tidligere kan det være utfordrende å avdekke ferdighetsnivået til ungdommer knyttet til boevne. Det er derfor viktig å gjennomføre en grundig kartlegging. Videre må det avklares mellom de ulike tjenestene hvem som har ansvar for slik kartlegging og for den videre oppfølgingen. Som vi så over er et alternativ å bosette ungdom i mindre kommunale hybler for deretter å bidra til at ungdommen kommer videre i egen boligkarriere. Et annet alternativ er å bistå ungdommen direkte ut på det private markedet. Vi vurderer at boveileder i kombinasjon med et enklere leiemarked vil være et godt tiltak for å redusere bruken av midlertidig botilbud blant unge med moderate oppfølgingsbehov. I rammen under fremkommer eksempel fra Stavanger som har et prosjekt knyttet til å bistå ungdom i å finne leilighet på det private markedet, samt tett oppfølging og støtte i overgangen til voksenlivet. Eksempel - UNGBO Stavanger I Stavanger har man etablert UNGBO, som er et kommunalt ettervernstiltak for ungdom i alderen år. Ungdommer som får oppfølging gjennom Ungbo får bistand til å leie leilighet og får i tillegg oppfølgingstjenester. Ungbo disponerer ikke egne leiligheter, men bistår ungdommene med å finne leiligheter på det private markedet. Målet til Ungbo er at den enkelte ungdom skal klare overgangen til voksenlivet på en best mulig måte. Etter endt deltagelse i programmet skal de være i stand til å klare seg på egenhånd. For å oppnå dette jobber Ungbo etter en modell der det er fokus på gode, varige og stabile relasjoner. Den enkelte ungdom får en sosialfaglig koordinator, som sammen med ungdommen bestemmer innholdet i oppfølgingen. Det er koordinatoren som har hovedansvaret for å følge opp ungdommen, men ved behov kobles andre etater inn. Det er også sentralt for tiltaket at det legges til rette for aktiviteter og møteplasser. Ungbo samarbeider med K46, som er et dag-, kveld-, og døgntilbud til unge med rusmiddelproblemer. Døgntilbudet omfatter kost og losji, strukturert døgnrytme og planlagte aktiviteter i samarbeid med den enkelte i påvente av langtidsbehandling. Erfaringene fra tiltaket viser at bolig er sentralt som et utgangspunkt for å lykkes med vekst og utvikling. Videre har man erfart at fleksibel og individuell tilnærming samt oppfølging over lengre tid og medarbeidere med relasjonskompetansen er elementære elementer. 46

51 5.5.3 Oppsummerte erfaringer fra andre kommuner Oppsummerte erfaringer Tiltakene som er beskrevet over (Bodø og Stavanger) har begge det til felles at de gir individuell tilpasset oppfølging til ungdommene og at tjenestene er fleksibelt innrettet for å møte ungdommenes behov. Dette fremheves som suksesskriterier for å nå ut til ungdommene. Gjennom Husbankens satsing på ungdom er det utviklet flere gode prosjekter. Husbanken finner følgende fellestrekk ved de gode tiltakene: Individuell tilnærming Helhetlig perspektiv Samordning av tjenester Fokus på bolig Samhandling Kilde: Boligens betydning for varig livsmestring Husbankens arbeid for og med utsatt ungdom. Husbanken Anbefalinger: Tiltak rettet mot ungdom uten omfattende oppfølgingsbehov Anbefalinger Kommunen bør: sørge for å gi ungdom høy prioritet for å unngå marginalisering og boligvansker blant unge sikre at man i oppfølgingen setter helhetlige mål for ungdommene o Dette kan knytte seg til eksempelvis deltakelse i arbeidsliv, utdanning eller andre sosiale aktiviteter sikre individuell tilpasset oppfølging og fleksibilitet i tjenestene som skal yte oppfølging [Tekst - Do not delete the following line since it contains a section break. UpdateSavePrint] VEDLEGG 1 [APPENDIX TITLE] 47