SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LØRENSKOG KOMMUNE

Transkript

1 Rapport Desember 2015 SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LØRENSKOG KOMMUNE

2 SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LØRENSKOG KOMMUNE Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG Kort om bakgrunn for oppdraget Måloppnåelse i løpet av programperioden Overordnede vurderinger av programarbeidet Perspektiver på fremtidig innretning og prioritering 2 2. VURDERING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Sentrale mål for utviklingsprogram Lokale mål for utviklingsprogramperioden Kort om metode Leserveiledning 5 3. KORT OPPSUMMERING AV UTFORDRINGSBILDET FRA FORANALYSEN 6 4. KOMMUNENS ARBEID I PROGRAMPERIODEN Kort om programarbeidet Forankring, organisering og samarbeid Forankring hos politisk og administrativ ledelse Organisering av det boligsosiale arbeidet Samhandling og samarbeid Sirkulasjon i den kommunale boligmassen Målrettet innsats mot alternativer til kommunal bolig i forkant av og ved søknad om kommunal bolig Målrettet innsats for å få beboere i kommunale bolig videre i egen boligkarriere Bruk av Husbankens økonomiske virkemidler Kommunal bolig er forbeholdt de mest vanskeligstilte Arbeidet med prioriterte grupper Personer med utfordringer knyttet til rus og psykiatri Flyktninger Ungdom Kompetanse og kunnskapsdeling Kommunalt planarbeid Kartlegging av boligbehov Boligmarkedet i Lørenskog kommune på lengre sikt VURDERING AV RESULTATER OG MÅLOPPNÅELSE Vurdering av sentrale mål Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Økt boligsosial aktivitet i kommunen Økt boligsosial kompetanse i kommunen Vurdering av lokale mål Utarbeide overordnede politiske prinsipp og boligpolitiske strategier Helhetlig og mer samordnet organisering av det boligsosiale arbeidet 35

4 5.2.3 Veiledning og kunnskapsformidling Midlertidig husvære / tilrettelagte boliger til rusavhengige Bedre oversikt over den kommunale boligmassen Kunnskaps- og kompetanseutvikling Overordnede vurderinger av programarbeidet Interne faktorer med betydning for måloppnåelse Tiltak som har hatt særlig betydning for måloppnåelse Utvalg av gjennomførte tiltak som vurderes som viktige for måloppnåelsen Utvalg av tiltak i boligplanen som ikke er gjennomført eller kun delvis gjennomført PERSPEKTIVER PÅ FREMTIDIG INNRETTING OG PRIORITERING Videre forankring av det boligsosiale arbeidet Prioritere boligløsninger for de aller mest vanskeligstilte i gruppen rus- og psykiatri Boligplanlegging, samarbeid med private utbyggere Videreføring av markedskontakten Flyktninger som prioritert gruppe Arbeid med booppfølging Enda mer aktiv bruk av startlån Sikre videre tverrfaglig samarbeid 45

5 FIGURER Figur 4-1: Boligpyramiden Figur 4-2: Bruk av startlån i perioden Figur 4-3: Antallet startlån som har muliggjort overgang fra kommunal bolig til egen eid bolig Figur 4-4: Antallet depositumslån og kommunale garantier Figur 4-5: Oversikt over antall kommunalt disponerte boliger Figur 4-6: Antallet nye tildelinger og nyinnflyttede husstander i kommunale boliger Figur 4-7: Antallet husstander med ulike boligbehov Figur 4-8: Antall nyinnflyttede med psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer Figur 4-9: Antallet i midlertidig botilbud VEDLEGG Vedlegg 1 Operasjonalisering av sentrale og lokale målområder

6 1. SAMMENDRAG Rambøll Management Consulting presenterer med dette rapport for Sluttanalyse av boligsosialt utviklingsprogram, på oppdrag for Lørenskog kommune. Oppdraget er gjennomført i perioden september-desember I det følgende presenteres et sammendrag av rapporten. 1.1 Kort om bakgrunn for oppdraget Lørenskog kommune er som en av flere kommuner invitert til å delta i Boligsosialt utviklingsprogram i regi av Husbanken Region Øst. Gjennom boligsosialt utviklingsprogram har Husbanken inngått et tett og gjensidig forpliktende samarbeid med utvalgte kommuner. Programmet skal gi bedre boligsosiale resultater for kommunene, innbyggerne og Husbanken gjennom å utvikle kunnskap, kompetanse og arbeidsmetodikk innenfor boligsosialt arbeid. For å vurdere Lørenskog kommunens arbeid i boligsosialt utviklingsprogram har vi tatt for oss de sentrale og lokale målsettingene og vurdert arbeidet med bakgrunn i innsatser og resultater i løpet av programperioden. Sluttanalysen baserer seg på ni intervjuer, gjennomgang av årsrapporter, kommunale planer og relevant statistikk. 1.2 Måloppnåelse i løpet av programperioden I sluttanalysen har vi vurdert hvorvidt kommunen har lykkes i å nå Husbankens sentrale målsettinger for programarbeidet. Her viser sluttanalysen at Lørenskog kommune har styrket det boligsosiale arbeidet i løpet av programperioden, herunder økt den boligsosiale aktiviteten i kommunen og økt kompetansen blant de ansatte. Kommunen har i tillegg arbeidet aktivt for å øke forebygging og bekjempelse av bostedsløshet. Sluttanalysen viser videre at kommunen har lyktes med å inkludere politisk og administrativ ledelse i boligsosiale spørsmål gjennom hele programperioden. Politisk ledelse har vært aktivt involvert ved å utarbeide de overordnede politiske prinsippene som kommunens boligplan bygger på. Programledelsen har også vært flinke til å involvere politikerne underveis i programperioden ved at de har fått saker til behandling fortløpende. Sluttanalysen viser også at administrativ ledelse gjennom programperioden har blitt svært opptatt av det boligsosiale feltet og at dette i økende grad blir prioritert sammenlignet med tidligere. Det å oppnå en helhetlig og mer samordnet organisering av det boligsosiale arbeidet er ett av de overordnede målene kommunen har arbeidet med i programperioden. Kommunen har gjennom programperioden gjennomført flere organisatoriske endringer. Blant annet ble det opprettet et nytt boligkontor i avdeling Helse og omsorg Boligkontoret har ansvar for å utføre eller koordinere en stor andel av oppgavene på det boligsosiale feltet. Sluttanalysen viser at dette har medført at det boligsosiale feltet i dag oppleves som koordinert og samordnet. For å styrke koordineringen på feltet ytterligere ble boligkontoret, rustjenesten og psykisk helse for voksene slått sammen til én enhet fra Erfaringer tilsier at dette har ført til et tettere samarbeid knyttet til mennesker med rus og psykisk helseproblemer. Samarbeidet oppleves også å ha blitt vesentlig bedret gjennom programperioden. For å styrke koordinering og tverrfaglig samhandling på feltet vurderer de ansatte at boligtildelingsmøtene har vært svært viktige. Sluttanalysen viser også et kommunes innsats for å korte ned ventelistene på kommunal bolig, gjennom å fremskaffe flere kommunale boliger og å øke sirkulasjonen i den eksisterende boligmassen har bidratt til et mer helhetlig og koordinert boligsosialt arbeid. Kommunen har i programperioden arbeidet aktivt med å veilede og gi råd til vanskeligstilte på boligmarkedet med mål om å skaffe egnet bolig på det private markedet. Prinsippet om å hjelpe flest mulig videre i sin boligkar- 1

7 riere, har hatt stor innvirkning på kommunens innsats også overfor andre grupper. Kommunal bolig er i dag først og fremst forbeholdt de mest vanskeligstilte. Sluttanalysen finner at kommunen har styrket sitt bolig- og tjenestetilbud til personer med rusog/eller psykiske lidelser. Kommunen har i programperioden arbeidet målrettet med å prioritere varige boligløsninger til målgruppen rus- og psykisk helse og gruppen har i større grad enn tidligere blitt inkludert i ordinære bomiljøer. Kommunen har imidlertid ikke nådd målet om å etablere midlertidig husvære i Lørenskog. Kommunen har heller ikke fått etablert tilrettelagte boliger til rusavhengige, såkalte småhus, på tross av at tomt og midler er satt av til formålet. 1.3 Overordnede vurderinger av programarbeidet Overordnet vurderer vi at Lørenskog kommune har gjennomført mye bra i programperioden og at kommunen har lyktes med flere av målene. Kommunen har økt sin boligsosiale aktivitet gjennomaktivt å benytte og følge opp boligplanen gjennom programperioden. Sluttanalysen viser at langt de fleste tiltakene i planen er gjennomført. Kommunen har også økt sin innsats for å forebygge bostedsløshet. Særlig vurderes kommunens innsats overfor personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer som viktig i denne sammenhengen. Kommunen har også lyktes godt med å benytte det ordinære boligmarkedet inn i sitt boligsosiale arbeid og har lyktes med å veilede personer ut på det private markedet. Kommunen har således hjulpet mange videre i egen boligkarriere og bidratt til å selvstendiggjøre mange vanskeligstilte på boligmarkedet. Denne innsatsen har også medført kortere venteliste på kommunal bolig og økt sirkulasjon i den kommunale boligmassen. 1.4 Perspektiver på fremtidig innretning og prioritering I siste del av foranalysen fremkommer Rambølls anbefalinger knyttet til hvilke områder som bør videreføres, samt hvilke områder som bør styrkes og prioriteres i kommunens videre utviklingsarbeid på det boligsosiale feltet. FORANKRING AV DET BOLIGSOSIALE ARBEIDET Sluttanalysen viser at forankringen av det boligsosiale arbeidet har blitt styrket gjennom programperioden, både på tjenestenivå og på ledelsesnivå i kommunen. I fortsettelsen blir det viktig for kommunen å videreføre denne forankringen. Det bør settes av resurser og dedikeres ansvar for oppfølging av den nye boligplanen også i fremtiden. PRIORITERE BOLIGLØSNINGER FOR DE ALLER MEST VANSKELIGSTILTE I GRUPPEN RUS- OG PSY- KISK HELSE Kommunen har styrket sitt bolig- og tjenestetilbud til personer med rus- og/eller psykiske lidelser. Imidlertid viser sluttanalysen at det er en liten gruppe personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer som ikke kan inkluderes i ordinære bomiljøer og at kommunen mangler tilpassede boligløsninger for denne gruppen i dag. Det er påbegynt arbeid knyttet til å etablere boligløsninger tilpasset denne gruppen. Imidlertid ser det ut til at arbeidet har tatt tid å realisere. Vi anbefaler at kommunen i fremtiden prioriter å etablere tilpassede boligløsninger for de aller mest vanskeligstilte innbyggerne med rus- og/eller psykiske helseutfordringer. BOLIGPLANLEGGING, SAMARBEID MED PRIVATE UTBYGGERE Kommunen er allerede i gang med å inngå samarbeid med private utbyggere for å etablere rimelige boligløsninger. Vi vurderer at dette er et arbeid kommunen bør prioritere i det videre utviklingsarbeidet. Kommunen kan også i større grad benytte seg av tilgjengelige virkemidler for å tilrettelegge for boliger og boligbygging for alle innbyggere, herunder sikre at det bygges rimelige, nøkterne boliger for innbyggere i etableringsfasen. Det er imidlertid viktig å se det ordinære boligmarkedet i sammenheng med kommunens arbeid på det sosiale boligområdet. 2

8 VIDEREFØRING AV MARKEDSKONTAKTEN Sluttanalysen viser at markedskontaktens arbeid vurderes som en kritisk suksessfaktor for at man har lyktes med å øke sirkulasjonen i den kommunale boligmassen og kortet ned ventelisten på kommunal bolig. Kommunen er i gang med flere initiativer for å styrke samarbeide med private utleiere. Rollen markedskontakt vil derfor potensielt kunne få økt betydning i tiden fremover for å sikre godt samarbeid mellom kommunen og privat utbyggere/ utleiere. FLYKTNINGER SOM PRIORITERT GRUPPE Med bakgrunn i den generelle flyktningsituasjon vil man kunne anta at antallet flyktninger som kommunen skal bosette vil øke i tiden fremover. Vi vurderer det derfor som viktig at flyktninger integreres som en del av det boligsosiale arbeidet og at flyktninger prioriteres i den nye boligplanen. ARBEID MED BOOPPFØLGING Sluttanalysen viser at det er flere grupper som har behov for individuelt tilrettelagt booppfølging eller informasjon av praktisk karakter knyttet til det å bo. Kommunen bør i fremtiden har fokus på arbeidet med booppfølging. Dette er viktig både for å sikre gode bomiljøer knyttet til borettslag hvor kommunen eier kommunale boliger, men også i tilknytning til leiligheter som er i privat leie. ENDA MER AKTIV BRUK AV STARTLÅN Kommunen benytter aktivt startlån mot varig vanskeligstilte. Imidlertid vurderes det at kommunen har potensiale for å utnytte fleksibiliteten i startlånordningen i ennå større grad fremover, for å sikre at innbyggere med varige utfordringer på boligmarkedet kan kjøpe egen bolig. SIKRE VIDERE TVERRFAGLIG SAMARBEID Kommunen bør arbeide med å sikre videreføring av tverrfaglig samhandling også etter at programarbeidet er over. Teknisk sektor bør inkluderes tettere i samarbeidet. 3

9 2. VURDERING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Lørenskog kommune er som en av flere kommuner invitert til å delta i Boligsosialt utviklingsprogram i regi av Husbanken Region Øst. Gjennom boligsosialt utviklingsprogram har Husbanken inngått et tett og gjensidig forpliktende samarbeid med utvalgte kommuner. Programmet skal gi bedre boligsosiale resultater for kommunene, innbyggerne og Husbanken gjennom å utvikle kunnskap, kompetanse og arbeidsmetodikk innenfor boligsosialt arbeid. Til grunn for utviklingsprogrammet ligger Husbankens sentrale målsettinger som kommunene forplikter seg til å jobbe mot. Videre har hver programkommune utviklet egne lokale målsetting knyttet til programarbeidet. For å vurdere Lørenskog kommunens arbeid i boligsosialt utviklingsprogram har vi tatt for oss de sentrale og lokale målsettingene og vurdert arbeidet med bakgrunn i innsatser og resultater i løpet av programperioden. I det følgende beskrives kort de sentrale og lokale målene som er satt for programarbeidet. 2.1 Sentrale mål for utviklingsprogram Programmet har tre overordnede målsetninger: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Økt boligsosial aktivitet i kommunene Økt boligsosial kompetanse i kommunene Disse er utarbeidet av Husbanken, og gjelder for alle deltakende programkommuner. For å gjøre en vurdering av kommunens arbeid innenfor de sentrale målområdene har Rambøll utarbeidet en operasjonalisering 1, herunder indikatorer som vi evaluerer kommunen etter. Operasjonalisering betyr i denne sammenheng å utforme et sett parametere eller kriterier som man vurderer målsettingene etter. Et eksempel på et kriterie er «antall personer i midlertidig botilbud» hvor vi, med bakgrunn i funn i sluttanalysen, konkluderer rundt hvorvidt kommunen har lyktes i å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Operasjonaliseringen oppsummeres i vedlegg Lokale mål for utviklingsprogramperioden Lørenskog kommune har utviklet følgende lokale mål for utviklingsprogrammet: Mål for programarbeidet Utarbeide overordnede politiske prinsipp og boligpolitiske strategier, inkludert utarbeide boligplan Helhetlig og mer samordnet organisering av det boligsosiale arbeidet. Inkludert delmål knyttet til å styrke tverrfaglig samhandling, og samle og koordinere det boligsosiale arbeidet Veiledning og kunnskapsformidling til vanskeligstilte på boligmarkedet med mål om å skaffe egnet bolig på det private markedet (leie eller eie) Opprette midlertidig husvære og andre tilrettelagte boliger til rusavhengige Bedre oversikt over den kommunale boligmassen Kunnskaps- og kompetanseutvikling i Lørenskog kommune 1 Operasjonaliseringen er bl.a. gjort basert på Husbankens egen operasjonalisering i årsrapport 4

10 For å gjøre en vurdering av kommunens arbeid innenfor de lokale målområdene har vi utarbeidet en operasjonalisering, herunder indikatorer og kvalitative vurderinger som vi evaluerer kommunen etter. Operasjonaliseringen er gjort basert på Rambølls tidligere erfaringer med boligsosiale spørsmål og med inspirasjon fra kommunens egen boligplan. Operasjonaliseringen oppsummeres i vedlegg Kort om metode Sluttanalysen baserer seg på dokumentgjennomgang fra «Boligsosiale utfordringer og løsninger en forstudie til boligsosialt utviklingsprogram i Lørenskog kommune» 2, årsrapporter i forbindelse med Boligsosialt utviklingsprogram ( ), Lørenskog kommunes sluttrapport for utviklingsprogrammet, Husbankens resultatrapport : «Samlet resultatrapport 2014» og Lørenskog kommunes Boligplan I tillegg er det benyttet relevant statistikk og 9 kvalitative intervjuer med sentrale personer i kommunen. Prosjektet ble gjennomført i perioden september til desember Leserveiledning Rapporten er strukturert på følgende måte: Kapittel 3 redegjør kort for funn fra NOVAS forstudie. Kapittel 4 beskriver situasjonen for det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune i 2015, og endringer som har skjedd siden I kapittelet beskrives hovedfunn fra sluttanalysen basert på funnene som er gjort gjennom dokumentstudiene og intervjuene. Kapittel 5 redegjør for Rambølls konklusjoner og vurderinger av måloppnåelsen i utviklingsprogrammet, herunder en vurdering av de sentrale og de lokale målene. Kapittel 6 omhandler fremtidig innretning og prioriteringer for det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune. 2 NOVA (2010) «Boligsosiale utfordringer og løsninger en forstudie til boligsosialt utviklingsprogram i Lørenskog kommune» 2. Åsmund Langsehter og Hans Kristian Sandlie. 5

11 3. KORT OPPSUMMERING AV UTFORDRINGSBILDET FRA FORANALYSEN I 2010 gjennomførte NOVA en forstudie av det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune. 3 Analysen undersøkte temaer som organisering, roller og ansvar, arbeidsmåter, samarbeid og bruk av boligsosiale virkemidler. Forstudien skiller mellom hovedutfordringer og forbedringsmuligheter på et operativt og strategisk nivå. På et operativt, utøvende nivå, ble særlig mangel på tilrettelagte boliger og manglende booppfølgingstilbud til folk med rusmisbruk og psykiske lidelser fremhevet. Organisasjonen bar også preg av manglende kunnskap om tiltak og virkemidler for ulike deler av brukergruppen. I tillegg pekte forstudien på at kommunen manglet formelle rutiner og tydelig koordineringsansvar på det boligsosiale feltet. Den fragmenterte organiseringen ble også pekt på som den vanskeligste utfordringen, og dermed der det lå størst forbedringspotensial. Forstudien fant også utfordringer knyttet til manglende koordinering av ulike strategiske boligsosiale oppgaver. Det var mangelfull integrering mellom strategisk og operativt nivå, og ledelsesnivået så ikke betydningen av organisering og hvordan dette påvirker det boligsosiale arbeidet i kommunen. Videre manglet kommunen et samlende organ med bred kompetanse om boligsosiale spørsmål. Forstudien anbefalte at kommunen etablerte en slik enhet eller et organ med ansvar for utvikling av helhetlig strategi på området. Forstudien anbefalte at Lørenskog kommune utarbeidet en boligplan, og at arbeidet med denne måtte forankres i et «tungt» boligsosialt organ med ansvar for kommunens langsiktige boligsosiale strategi. Det ble videre anbefalt at boligplanen burde inneholde prioriterte mål og identifiserbare tiltak og at disse burde følges opp kontinuerlig gjennom rapportering og evaluering. Oppsummert ble disse utfordringene fremhevet i forstudien. UTFORDRINGER IDENTIFISERT I 2010 Kommunen mangler boligsosial handlingsplan Kommunen mangler et overordnet organ med ansvar for å utvikle en helhetlig strategi Det er mangelfull integrering mellom strategisk og operativt nivå Ledelsen er ikke opptatt av hvordan den boligsosiale virksomheten er organisert Det er fragmentert organisering, noe som gjør arbeidet operativt vanskelig Manglende rolle-/ansvarsavklaring på operativt nivå Mangelfull dekning av tilrettelagte boliger Mangelfull booppfølging for personer med rusproblemer og psykisk helse Manglende kunnskap om boligsosiale virkemidler og tiltak 3 NOVA rapport nr. 8/10. Boligsosiale utfordringer og løsninger: En forstudie til Boligsosialt utviklingsprogram i Lørenskog kommune. 6

12 4. KOMMUNENS ARBEID I PROGRAMPERIODEN I dette kapittelet beskrives situasjonen for det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune i 2015, og endringer som har skjedd siden I kapittelet beskrives hovedfunn fra sluttanalysen basert på funnene som er gjort gjennom dokumentstudiene og intervjuene. Rambølls konklusjoner og vurderinger av måloppnåelsen presenteres i kapittel Kort om programarbeidet Lørenskog kommune ble med i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram i 2010, og programperioden varte frem til mai I forbindelse med utviklingsprogrammet ble det nedsatt en styringsgruppe som ledes av rådmann, hvor programansvarlig, programleder, kommunaldirektør og ledelsen i Husbanken deltar. Styringsgruppen møttes to ganger i året i begynnelsen, men har møttes årlig i forbindelse med årsrapporteringen de siste tre årene. Under styringsgruppen er en programgruppe bestående av ledere innen tjenestestedene som er involvert i det boligsosiale feltet. I begynnelsen av programperioden hadde programgruppa hyppige møter, mens nå møtes den ved behov. Programgruppa har hele veien vært ledet av programlederen for utviklingsprogrammet. I løpet av programperioden er det tre ulike personer som har innehatt stillingen som programleder. Kommune har omorganisert det boligsosiale arbeidet flere ganger gjennom programperioden. Formålet har vært å etablere en helhetlig og mer samordnet organisering på det boligsosiale feltet. 4.2 Forankring, organisering og samarbeid Forankring, organisering og samarbeid er svært sentrale momenter som må være på plass for at kommunen skal lykkes med det boligsosiale arbeidet. Eventuelle mangler innenfor disse områdene kan gi negative konsekvenser for hvordan ansatte i kommunen jobber innenfor det boligsosiale feltet, herunder i hvilken grad alle tjenester evner å trekke i samme retning, hvordan de ulike boligsosiale virkemidlene blir brukt og hvorvidt man klarer å finne de gode tverrfaglige løsningene for den enkelte bruker med behov for kommunal bolig eller tjenester Forankring hos politisk og administrativ ledelse I forstudien fant man at det boligsosiale arbeidet var mangelfullt forankret hos ledelsen i kommunen. Spesielt var det lite fokus blant ledelsen på organisering og hvordan dette påvirket det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune. Informanter oppgir at det har skjedd store endringer knyttet til forankring gjennom programperioden. Kommunen har blant annet arbeidet aktivt med å sikre politisk forankring av det boligsosiale arbeidet. Innledningsvis i programperioden utarbeidet politisk ledelse overordnede politiske prinsipper for det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune. Disse prinsippene ble lagt til grunn ved utarbeidelse av kommunens boligplan. Boligplanen ble også forankret i kommunestyret. Formannskapet har i tillegg vært kontinuerlig involvert i programarbeidet, ved at de har mottatt rapporter knyttet til salg og kjøp av boliger og informasjon om progresjonen i utviklingsprogrammet. Flere informanter fremhever at dette arbeidet har vært viktig for å synliggjøre det boligsosiale arbeidet for politikerne og for å sette boligsosialt arbeid på den politiske agendaen. Et flertall av informantene mener at forankringen i kommunens administrative ledelse i dag er betydelig styrket sammenlignet med før deltakelse i utviklingsprogrammet. Det boligsosiale arbeidet er nå forankret i ledergruppen til rådmannen. Ansatte som arbeider med boligsosiale oppgaver opplever at administrativ ledelse i dag er tett på det boligsosiale arbeidet og har god forståelse for de utfordringer og muligheter som finnes på feltet. Flere av informantene opplever at sittende ledelse i kommunen er opptatt av det boligsosiale arbeidet og at dette har bidratt til at det boligsosiale arbeidet har fått et skikkelig løft gjennom programperioden. Sitatene i tekstboksen under illus- 7

13 trerer poenget om at forankringen i kommunens ledelse har blitt styrket gjennom programperioden. DET BOLIGSOSTIALE ARBEDIET ER SOLID FORANKRET I LEDELSEN «Det er kort vei til ledelsen. Det er ikke noe problem for oss å ta direkte kontakt med kommunaldirektør. Før var det veldig viktig å gå tjenesteveien. Man gikk ikke utenom nærmeste leder. Det kan vi gjøre nå. Det samme gjelder rådmannen, aldri noe problem å få snakke med han. Han har alltid tid og er alltid på med det å spørre om ting, og er interessert i arbeidet. Den veien har blitt kort». «Nå har vi en kommunaldirektør som samler oss, ser oss, ser at vi har vært flinke og løfter oss. Før var vi et stebarn, med mye rare folk og slitne boliger og var litt utenfor. Men hun har fått løftet oss slik at rådmannen ser oss. Det har vært både BOSO og hennes fortjeneste. Kombinasjonen ny ledelse og BOSO har gjort at vi har blomstret litt» Organisering av det boligsosiale arbeidet Lørenskog kommune har omorganisert deler av de boligsosiale oppgavene flere ganger gjennom programperioden. Tidligere var boligkontoret organisert i Bygg og eiendom, under Tekniske tjenester. Nytt boligkontor ble etablert i avdeling Helse og omsorg I programperioden har det variert hvilke oppgaver som har ligget til boligkontoret. I dag har boligkontoret en helt sentral rolle som kontaktpunkt for boligsosiale spørsmål i Lørenskog kommune. Boligkontoret har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale boliger samt alle de økonomiske virkemidlene (startlån, tilskudd og bostøtte). Boligkontoret har også koordineringsansvar for tildelingsmøtene. Kommunen opprettet i 2014 en stilling som markedskontakt med ansvar for råd og veiledning for at personer skal løse sine boligbehov på det ordinære boligmarkedet. Markedskontakten skal bistå innbyggere som har behov for opplæring i boligsøking gjennom kurs og private samtaler samt praktisk hjelp til å finne og få tilslag på egnet bolig. Markedskontakten er også plassert i boligkontoret. Boligkontoret har således et bredt spekter av boligsosiale oppgaver og koordineringsansvar for fagfeltet. Flere av informantene fremhever at denne organiseringen har ført til at man i dag har bedre oversikt over den kommunale boligmassen, en mer koordinert tildelingsprosess og en mer helhetlig virkemiddelbruk. Sitatet i boksen under illustrerer dette poenget. ORGANISERINGEN AV BOLIGKONTORET HAR BIDRATT TIL MER HELHETLIG SAMORDNING OG KOORDINERING PÅ FELTET «Jeg tenker at organiseringen har bidratt til en mer helhetlig samordning. Boligkontoret har blitt mye mer helhetlig». 8

14 Flertallet av informantene mener at boligkontoret har blitt mer synlige og mer tilgjengelige gjennom programperioden. Det fremheves også at kontoret besitter god tverrfaglig kompetanse og at de forvalter boligmassen og koordinerer tildelingen av kommunale boliger på en svært god måte. Ansatte ved boligkontoret opplever også at de er mer synlige i dag og at deres arbeid er mer kjent ute i organisasjonen. Det oppgis at kontoret har fått et løft gjennom deltakelse i utviklingsprogrammet. Sitatet i boksen under illustrerer dette poenget. «Jeg opplever at boligkontoret har fått et stort løft gjennom BOSO. Vi blir sett og stadig nevnt og får ros for arbeidet vi gjør. Det er veldig bra at de vet hva vi gjør. Vi er jo en liten avdeling i en stor kommune». Flere informanter fremhever at boligkontoret i dag har en mer sosial profil sammenlignet med tidligere. Dette settes i sammenheng med flyttingen av boligkontoret fra Tekniske tjenester til Helse og omsorg. Informanter som arbeider innen rus- og psykisk helsetjenester opplever at denne endringen har ført til at det i dag er enklere å bosette personer med rus- og/eller psykisk helseutfordringer i kommunale boliger. At boligkontoret har fått en mer sosial profil illustreres med sitatet i boksen under. BOLIGKONTORET HAR FÅTT EN MER SOSIAL PROFIL. DETTE ER POSITIVT FOR BRUKERE MED RUS- OG/ELLER PSYKISKE HELSEUTFORDRINGER «Boligkontoret har fått en mer sosial profil etter omorganiseringen». Kommunen har etter flere prosesser endt opp med å samordne boligkontoret og tjenestestedet for rus og psykisk helse i samme virksomhet, virksomhet for bolig, rus og psykisk helse. Endringen trådte i kraft fra Sammenslåing til én virksomhet oppgis å bidra til tettere samarbeid mellom rus- og psykisk helse og boligkontoret. Dette samarbeidet oppleves som nyttig, men det er noe delte meninger om denne organiseringen er hensiktsmessig. Boligkontoret er videre samlokalisert med Mottak- og utredningskontoret, som fatter alle vedtak om omsorgsboliger og hjemmetjenester. Samlokalisering oppleves som nyttig og bidrar til bedre samarbeid mellom boligkontoret og Mottak- og utredning. Rolle- og ansvarsfordelingen innen det boligsosiale feltet ble trukket frem som et område med betydelig forbedringspotensial i forstudien i Et stort flertall av informantene mener at den siste omorganiseringen har tydeliggjort rollene for de ulike aktørene. Særlig boligkontorets koordinerende funksjon fremheves som positiv. At innsatsene er samlet og samlokalisert oppleves også som hensiktsmessig Samhandling og samarbeid Samhandling mellom de ulike virksomhetene og aktørene innenfor det boligsosiale feltet ble trukket frem som et av forbedringspunktene forstudien i Det er bred enighet blant informantene om at samhandlingen og samarbeidet mellom alle involverte aktører har blitt bedret i løpet av programperioden. Gjennom arbeidet i utviklingsprogrammet har Lørenskog kommune økt antallet formaliserte samarbeidsarenaer på det boligsosiale feltet, noe som har vært med på å øke samhandling og samarbeid. Programgruppa har bestått av alle tjenestelederne som er tilknyttet det boligsosiale arbeidet. Flere informanter fremhever at samarbeidet i programgruppen har bidratt til økt forståelse for hverand- 9

15 res oppgaver og ansvarsområder samt bidratt til mere samarbeid og bedre koordinering på feltet. Dette illustreres i sitatet under. ARBEIDET I PROGRAMGRUPPEN HAR BIDRATT TIL BEDRE SAMARBEID OG KO- ORDINERING PÅ FELTET «En annen ting med fragmenteringen syns jeg er at vi har greid å dra hver tjeneste inn i arbeidet. Alle de siste gangene vi har hatt programmøter har jeg gjennomgått aktivitetsplanen og kvittert ut og informert de andre om progresjonen, så jeg føler at det har blitt et mye tettere samarbeid, og at vi ser hverandre på en helt annen måte». Tildelingsmøtene trekkes frem som særlig viktige for det kokrete samarbeidet mellom de ulike avdelingene. Én informant beskriver tildelingsmøtene som nettopp «samhandling i praksis». Tildelingsmøtene er tverrfaglige og koordineres av boligkontoret. I tildelingsmøtene tildeles kommunale boliger etter vedtak og eventuelle oppfølgingstjenester knyttet til bolig diskuteres også. Det at møtene er tverrfaglige gjør det mulig å diskutere utfordringer og tiltak på tvers av ulike tjenester og fagområder. Flere informanter mener at dette bidrar til mer helhetlige løsninger for den enkelte bruker. Samordnet boligtildeling har også bidratt til at man i dag har bedre oversikt over den samlede boligmassen og bedre evner å koordinere tildelingene. I tillegg fremheves det at tildelingsmøtene har bidratt til økt informasjonsutveksling, og økt forståelse for hverandres arbeid og oppgaver. Dette har bidratt til å klargjøre roller og ansvar på feltet. Sitatene under illustrerer dette. LYKTES MED MER HELHETLIGE OG KOORDINERTE TILDELINGER «Det vi har lyktes med er at det er blitt bedre samarbeid, særlig ift tildelingsmøtet. Det er nyttig for da snakker vi sammen og kjenner kanskje til samme brukere, hvor vi kjenner til ulike utfordringer og får en større helhet rundt det. Da er det lett å diskutere hvem som skal bo hvor og når etc. Så vi får en litt mer koordinert og spisset inn- og utflytting av boliger». «På tildelingsmøtet er alle relevante virksomheter, og det er en stor berikelse. Jeg tror det er en kjempesuksess. Jeg tror ikke man kan komme nærmere en tverrfaglig samhandling enn der, hvor man har alle enhetene med som er med på å møte mennesker som har behov for boliger». Mottak og utredning (MU) og NAV deler ansvaret for å fatte vedtak om kommunale boliger når det søkes av henholdsvis helsemessige eller sosiale årsaker. MU og NAV møtes i tildelingsmøtene og diskuterer vedtakene som fattes. Vedtaket om tildeling av boliger for denne gruppen skjer altså på to ulike tjenestesteder, men brukeren møter bare ett kontaktpunkt. Den tjenesten som mottar søknaden er også den som opprettholder kontakten med brukeren. Noen informanter syns det er utfordrende at de to tjenestestedene ikke er samlokaliserte, og at vedtakspraksisen varierer noe. De påpekes likevel at vedtakspraksisen har nærmet seg hverandre, og at det kontinuerlig arbeides for å samkjøre den ytterligere. MU og NAV har utarbeidet tydelige retningslinjer for hvem som skal fatte vedtak om hvilke boliger. Eventuelle uklarheter oppklares fortløpende, og informantene oppgir at NAV og MU er gode på å løse dette direkte. Sitatet i boksen under illustrerer poenget om 10

16 viktigheten av at arbeidet mellom NAV og MU koordineres slik at det fremstår som helhetlig overfor brukeren og at brukeren ikke blir sendt mellom tjenestene. «De jobber sammen, selv om ansvaret er delt. Det som er viktig er at brukeren ikke blir kasteball. At man ikke får beskjed om at nei, denne søknaden skal ikke vi ha, den skal NAV ha. Denne rollefordelingen må gjøres internt, så fordeler vi. Brukeren skal ha ett svar; hvor det kommer fra spiller ingen rolle. Jeg tror og håper vi har kommet dit i dag. Den som møter brukeren tar i mot søknaden. Det er et viktig prinsipp». Samlokalisering kunne vært ønskelig, men er lite hensiktsmessig fordi MU bør lokaliseres sammen med øvrige helsetjenester de samarbeider med. Samtidig må MU være tilgjengelig for publikum, og har lokaler som egner seg bedre til dette der de sitter i dag. Generelt oppleves det at samarbeidet med NAV er bedre enn ved oppstart, at man nå er bedre koordinert og kjenner til hverandres brukere. Til tross for at samarbeidet oppleves som vesentlig bedre i dag sammenlignet med før utviklingsprogrammet er det enkelte som fremhever at det i praksis kan være utfordrende å få tid og rom til å samhandle. Enkelte er også bekymret for hvilke rom det blir for samhandling fremover. Det fremheves som viktig å fortsette å bruke samarbeidsarenaene og utøve samarbeidet i praksis også etter at utviklingsprogrammet er ferdig. BEHOV FOR MER STRATEGISK LANGSIKTIG SAMARBEID «Lokaliseringen vår er god, men vi må være flinke til å ha felles arenaer. Det er der det ligger. Men i en travel hverdag er det utfordrende å få tid til å utøve samarbeid. Vi har alle vår hverdag som skal rulle og gå, og det å begynne å tenke at man skal tenke strategisk sammen med boligkontoret for planlegging blir mye. Det gjør verken flyktning eller rus; de jobber der og nå». Sitatet over illustrerer også et annet poeng. Det er enkelte som mener at de ulike avdelingene i ennå større grad burde samarbeide mer knyttet til strategisk langsiktig planlegging på feltet. 11

17 4.3 Sirkulasjon i den kommunale boligmassen Lørenskog har i programperioden brukt boligpyramiden aktivt i planleggingen av det boligsosiale arbeidet i kommunen. Pyramiden (se figur 4-1 under) illustrerer den overordnede boligsosiale strategien for kommunen. Den boligsosiale virksomheten skal innrettes slik at flest mulig dekker sitt boligbehov i det ordinære boligmarkedet. Målet er at så mange som mulig skal få anledning til å eie sin egen bolig. For de boligsøkerne hvor det ikke er aktuelt å kjøpe bolig skal kommunen veilede for å skaffe bolig på det private leiemarkedet. Kommunal bolig skal være forbeholdt de aller mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligpyramiden er en integrert del av kommunens boligplan og det er utarbeidet flere ulike tiltak for å realisere målsettingene om at flest mulig skal løse sine boligbehov på det ordinære boligmarkedet. Fokuset på boligpyramiden med tilhørende tiltak har ført til at kommunen har økt sirkulasjon i den kommunale boligmassen og at kommunen i dag har betydelig kortere venteliste på kommunal bolig sammenlignet med før programperioden. Sitatet i boksen under illustrerer dett eksempelet. Figur 4-1: Boligpyramiden KORTERE VENTELISTE PÅ KOMMUNAL BOLIG «Det jeg syns er veldig bra er at vi har greid å redusere ventelistene våre mye, samt antall som bor på hospits. Det er markedskontakten som har tatt av for det store presset, fordi man siler ut folk når de søker eller tatt folk ut av ventelistene som har stått der lenge. Også fanger vi opp folk før kontraktene får ut, og kan få de over til det private markedet eller på startlån. Også har vi fremskaffet boliger på andre vis, ved innleie via private aktører». Lørenskog kommune har gjennom programperioden arbeidet aktivt med å øke sirkulasjonen i den kommunale boligmassen og har med dette fått redusert ventelisten på kommunal bolig. Kommunen har blant annet arbeidet aktivt med å finne alternativer til kommunal bolig i forkant av søknad om kommunal bolig og i tildelingsprosessen. Kommunen arbeider også aktivt med å legge til rette for helhetlig virkemiddelbruk slik at beboere i kommunal bolig skal settes i stand til å kjøpe eller leie bolig på det private markedet. Det arbeides også aktivt med å fremskaffe et bredt spekter av ulike kommunale boligløsninger. Vi vil beskrive de ulike tiltakene som er iverksatt i det neste delkapittelet Målrettet innsats mot alternativer til kommunal bolig i forkant av og ved søknad om kommunal bolig Kommunen har arbeidet aktivt for å nå de overordnede målene i boligplanen om at flest mulig skal dekke sitt boligbehov på det private markedet. I denne forbindelse har kommunen arbeidet aktivt med å veilede personer inn på det private markedet slik at vedkommende ikke har behov for kommunal bolig. Det er også satt fokus på alternativer til kommunal bolig i søknadsprosessen, hvor man har veiledet søkere inn på det private markedet. Det har i den forbindelse blitt ansatt en markedskontakt. Som nevnt er arbeidsoppgavene til markedskontakten å bistå med opplæring og kursing i boligsøking gjennom kurs og én til én samtaler samt praktisk hjelp til å finne og få tilslag på egnet bolig. Et av tiltakene som er iverksatt gjennom 12

18 markedskontakten er utarbeidelsen av en personlig bolig-cv man kan sende til utleier eller gi fra seg ved visning. Markedskontakten bistår ved utarbeidelsen av denne, og det oppleves at tiltaket har gitt gode resultater. Markedskontakten har også arrangert boligsøkerkurs. Her gis det informasjon om hvordan man kan finne og få tilslag på leiebolig på det private markedet. Det har vært enkelte utfordringer knyttet til å få deltakere til å møte på kursene, blant annet fordi mange sliter med utfordringer knyttet til psykisk helse. Markedskontakten har derfor brukt mye tid på individuell veiledning, der den samme informasjonen som gis på kursene formidles på tomannshånd. For å hjelpe flere over i egen, eid bolig, skal markedskontakten også starte opp boligkjøperkurs i nærmeste fremtid. Et stort flertall av informantene fremhever markedskontakten som svært viktig for kommunens arbeid i programperioden. Det pekes på at markedskontakten har bidratt til å veilede et stort antall personer inn i det ordinære boligmarkedet. Mange trekker frem at markedskontaktens arbeid har hatt mye å si for at ventelisten på kommunal bolig har blitt redusert. Sitatet i boksen under illustrerer dette poenget. MARKEDSKONTAKTEN SOM VIKTIG TILTAK FOR Å KORTE NED VENTELISTEN «Det er markedskontakten som har tatt av for det store presset, fordi man siler ut folk når de søker eller vi har tatt folk ut av ventelistene som har stått der lenge». NAV har nylig opprettet en stilling som boligkonsulent med prosjektmidler fra Fylkesmannen. Stillingen er ikke operativ før fra Boligkonsulenten vil samarbeide med markedskontakten om å gi råd og veiledning for at personer skal kunne eie eller leie egen bolig på det private markedet. Det er foreløpig ikke helt klart hvilke innsatsområder som kommer til å bli spesielt vektlagt gjennom denne stillingen, men boligkonsulenten i NAV er tiltenkt å ha en noe mer sosial profil sammenlignet med markedskontakten Målrettet innsats for å få beboere i kommunale bolig videre i egen boligkarriere Det overordnede målet er at beboere i kommunal bolig skal komme seg videre i egen boligkarriere dersom økonomisk situasjon og/eller personlige forhold ligger til rette for dette. Det er en omforent forståelse i organisasjonen om at kommunal bolig ikke skal være et varig virkemiddel. Fra 2013 iverksatte kommunen oppfølgingssamtaler med alle beboere i kommunale boliger, en samtale som skal gjennomføres senest seks måneder før kontrakten utløper. Tiltaket fremheves som særlig viktig for å bidra til at beboere kommer videre i egen boligkarriere. Dette igjen bidrar til økt sirkulasjon i den kommunale boligmassen. RUTINER FOR OPPFØLGING AV BEBOER OG LEIEKONTRAKTER I KOMMUNAL BOLIG SOM VIKTIG TILTAK Veiledningsmøtene før utløp av kontrakt fungerer bra, de som er relevante fra virksomhetene er med på samtalene. Avhengig av hva som er problemstillingen, så tar man inn de riktige fagfolkene. Har vi en bruker med ulike utfordringer, så drar vi sammen og møter brukeren sammen og prøver å se hele bildet. Det syns jeg vi får til ganske bra». 13

19 Kommunen har kjørt en strengere linje for hvem som får forlenget kontrakt i de kommunale boligene, og det er færre enn før som bor over lengre tid. Grunner til at man ikke får forlengelse av kontrakten kan for eksempel være bedret økonomi eller en mer stabil livssituasjon. På veiledningsmøtene deltar leietaker, representant fra tjenestestedet som har fattet vedtak, og boligkontoret. Markedskontakten eller ansvarlig for startlån er med hvis beboeren vurderes å kunne flytte inn på det private leiemarkedet, eller dersom man ser at beboeren kan kvalifisere for startlån og kan kjøpe egen, eid bolig Bruk av Husbankens økonomiske virkemidler Husbankens økonomiske virkemidler har vært organisert under ulike avdelinger gjennom programperioden, blant annet under NAV og boligkontoret. De siste årene har alle Husbankens økonomiske virkemidler vært samlet ved boligkontoret. Et flertall av informantene anser dette som svært viktig for at man skal lykkes med en helhetlig virkemiddelbruk på feltet og for at man skal finne de gode løsningene for hver enkelt bruker. Dette poenget vises i følgende sitat: SAMORDNING AV DE ØKONOMISKE VIRKEMIDLENE PÅ BOLIGKONTORET FØRER TIL HELHETLIGE LØSNINGER FOR BRUKERNE «Jeg tenker at organiseringen har bidratt til en mer helhetlig samordning. Iallfall det at vi har startlånene hos oss er kjempeviktig, for vi har oversikt over hvem vi kan hjelpe ut osv.». Enkelte mener det er særlig viktig at startlån nå er plassert under boligkontoret, fordi boligkontoret sitter med oversikten over beboere i kommunale boliger og har ansvaret for å følge opp kontrakter. Funn fra intervjuene viser at kommunen har benyttet startlånordningen aktivt for å oppnå sirkulasjon i den kommunale boligmassen. Det fremheves at man i dag benytter startlån aktivt overfor de mest vanskeligstilte på boligmarkedet og at det har skjedd en tydelig dreining i hvordan kommunen forvalter startlånmidlene. Det har gått fra toppfinansiering for unge i etableringsfasen til økt bruk av fullfinansieringer rettet mot særlig utsatte grupper, slik som barnefamilier, flyktninger og unge uføre. Det oppleves at dette medfører noe større risiko for kommunen, men at kommunen frem til nå har opplevd lite mislighold på startlån. Dette begrunnes med at man har gode rutiner for å følge opp brukere ved tildeling og i etterkant av tildeling. Tildelingspraksisen oppleves som positiv fordi man hjelper vanskeligstilte videre i boligkarrieren. LYKTES MED AKTIV BRUK AV STARTLÅN FOR VANSKELIGSTILTE «Vi har ikke hatt noen økninger i rammen for startlån, men heller reduksjon. Det har gått fra mye toppfinansiering til fullfinansiering. Før så ga vi mye toppfinansiering og hjalp flere unge, og nå er vi over på barnefamilier og enslige forsørgere som er prioritert og blir fullfinansiert. Vi har også hatt noen flyktninger som vi har prioritert, også har vi jobbet med unge uføre.» «Når vi jobber mer med sirkulasjonen, har vi også blitt tøffere og treffer bedre med startlån. Det er fordi vi blir tettere på og kjenner folk bedre. Vi tar litt større risiko nå.» 14

20 Tall fra årsrapportene viser også at Lørenskog kommune bruker startlånordningen aktivt. Figur 4-2 viser antallet som mottok startlån i perioden 2012 til Figur 4-2: Bruk av startlån i perioden Bruk av startlån Antall fullfinansierte boligkjøp med startlån Antall boligkjøp hvor startlån utgjør del av finansiering (samfinansierte boligkjøp) Antall boligkjøp med startlån, boligtilskudd Kilde: Årsrapporter Figur 4-2 viser at kommunen i stor grad fullfinansierer boligkjøp. Vi ser også at kommunen benytter startlån i kombinasjon med andre virkemidler slik som boligtilskudd. Figur 4-3 viser antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen eid bolig. Figur 4-3: Antallet startlån som har muliggjort overgang fra kommunal bolig til egen eid bolig Antall startlån - overgang kommunal bolig til egen eid bolig Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen eid bolig Antall tilskudd til tilpasning, ev. sammen med startlån, benyttet til private boliger Kilde: Årsrapporter Figur 4-3 viser at startlån brukes aktivt som et virkemiddel for å få beboere i kommunal bolig videre i egen boligkarriere. 15

21 Kommunen har samtidig et prinsipp om at det skal være mulig å kjøpe den kommunale boligen de bor i. Dette gjelder kommunalt eide boliger i borettslag og sameier. Boligen selges til takst. Det er gunstig både for beboer som slipper å flytte, og for kommunen som får skiftet ut boligmassen. Tabell 4-1 viser antallet husstander som har fått kjøpt den kommunale boligen gjennom startlånordningen. Tabell 4-1: Antallet husstander som har kjøpt den kommunale boligen i perioden 2011 til 2014 Antall husstander som har kjøpt den kommunale boligen Figur 4-4 viser antallet depositumslån og kommunale garantier i perioden 2009 til Figur 4-4: Antallet depositumslån og kommunale garantier Bruk av depositumslån og kommunale garantier 2014 Lån til depositum, antall Garantier for depositum til leie av bolig, antall Linear (Garantier for depositum til leie av bolig, antall) Linear (Lån til depositum, antall) Kilde: SSB Figur 4-4 viser at antallet depositumslån har økt i perioden 2009 til Dette er som loven i boligplanen, da det er utfordringer forbundet med de kommunale garantiene og man så det som hensiktsmessig å øke bruken av sosiallån for å dekke depositum Kommunal bolig er forbeholdt de mest vanskeligstilte I tråd med «boligpyramiden» benyttes kommunal bolig som virkemiddel på en annen måte nå sammenlignet med før programperioden. Lørenskog kommune har et prinsipp om at kommunal bolig skal være siste utvei og forbeholdt de mest vanskeligstilte. Som vi allerede har nevnt har kommunen gjennom programperioden arbeidet aktivt med å sikre sirkulasjon i den kommunale boligmassen. Dette har bidratt til at man har fått fristilt kommunale boliger til de mest vanskeligstilte gruppene. Som vi vil komme tilbake til i kapittel 4.4 tildeles kommunale boliger i dag i større grad også til personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer, personer som tidligere i hovedsak var bosatt i mer midlertidige boligløsninger. 16

22 KOMMUNALE BOLIGER ER I DAG FORBEHOLDT DE MEST VANSKELIGSTILTE «Vi har fått ned ventelistene. Ved at vi har flere ben å stå på kan vi også hjelpe flere av de vanskeligstilte, for vi får flere ut privat, også sitter vi igjen med flere boliger til de som er vanskeligstilte. Før hadde vi mange av de som sto veldig lenge [på venteliste] som vi ikke visste hvor skulle gjøre av. Det var rus/psykiatri. De har vi nå tatt mye større sjanser på og bosatt i vanlige boliger med oppfølging». Et annet tiltak som fremheves som viktig er boligkontorets arbeid med å fremskaffe en differensiert boligmasse. Kommunen benytter seg i dag også i større grad av fremleie av private leiligheter. Investeringsmidlene til anskaffelse av nye boliger har økt i programperioden. Dette i kombinasjon har ført til at kommunen har økt sin samlede boligmasse jevnlig gjennom programperioden. Figur 4-5 viser antallet disponerte kommunale boliger fra 2010 til Figur 4-5: Oversikt over antall kommunalt disponerte boliger 600 Antall kommunalt disponerte boliger Kilde: Årsrapporter Figur 4-5 viser at antallet kommunale disponerte boliger har økt noe gjennom programperioden. 17

23 Figur 4-6 viser antallet nye tildelinger og nyinnflyttinger gjennom programperioden. Figur 4-6: Antallet nye tildelinger og nyinnflyttede husstander i kommunale boliger Antall nye tildelinger og nyinnflyttede husstander i kommunalt disponert bolig Antall nye tildelinger av kommunalt disponerte boliger Antall nyinnflyttede husstander * Kilde: SSB Som vi ser at Figur 4-6 vises det også at kommunen har lyktes med å gjennomføre flere tildelinger gjennom programperioden. I tillegg har det vært en jevn økning i antallet nyinnflyttede husstander. I perioden sluttanalysen gjennomføres arbeider kommunen også med å få på plass tilvisningsavtaler i samarbeid med private boligaktører. Tilvisningsavtalene vil gjøre at kommunen får tilgang på en portefølje av boliger på det private leiemarkedet, og dermed kan hjelpe flere beboere over til privat leid bolig uten at de er nødt til å konkurrere med andre interessenter på det private leiemarkedet. Selv om kommunen har økt sin boligsosiale innsats mot de mest vanskeligstilte gruppene, og økt sin samlede boligportefølje gjennom programperioden, er det flere som etterspør tilpassede boliger til personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer som ikke kan bosettes i ordinære bomiljøer. Her etterspørres særlig skjermede boliger med robust utforming. Figur 4-7 viser utviklingen over husstanders boligbehov i Lørenskog kommune i perioden 2012 til

24 Figur 4-7: Antallet husstander med ulike boligbehov Antall husstander med ulike boligbehov Antall uten leid eller eid bolig ved slutten av året Antall husstander med uegnet bolig ved slutten av året* Kilde: Årsrapporter * Økingen skyldes at kartleggingsverktøyet ble tatt i bruk Figur 4-7 viser at antallet uten leid eller eid bolig har variert noe gjennom programperioden. Det var en nedgang fra 96 personer uten leid eller eid bolig i 2013 til 58 personer ved utgangen av Tallene viser at antallet personer med uegnet bolig har økt gjennom programperioden. Dette kan forklares ved at kommunen har tatt i bruk kartleggingsverktøyet og at man dermed i dag har bedre oversikt over boligbehovene sammenlignet med før dette kartleggingsverktøyet ble tatt i bruk. 4.4 Arbeidet med prioriterte grupper Lørenskog kommune har definert flere prioriterte grupper i det boligsosiale arbeidet i boligplanen. Prioriterte grupper er personer med utfordringer knyttet til rus og psykiatri, flyktninger og ungdommer. Av disse, er det gruppen personer med utfordringer knyttet til rus og psykiatri som flest tiltak har vært rettet mot i løpet av programperioden. Dette er en gruppe som kommunen tidligere har hatt utfordringer med å finne gode og stabile boligløsninger til. Gruppen har ordinært vært bosatt i midlertidige kommunale botilbud, oftest i hospits i Oslo, og i mindre grad i varige kommunale botilbud. I boligplanen er personer med problemer knyttet til rus og psykiatri spesielt prioritert, blant annet med økte investeringsmidler til anskaffelse av egnede boliger for de aller mest utsatte Personer med utfordringer knyttet til rus og psykiatri Kommunens sosiale boligpolitikk har endret seg over tid og gjennom programperioden. De ansatte som arbeider med personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer beskriver et tydelig skifte i kommunens politikk overfor brukergruppen. Ansatte i denne tjenesten er opptatt av at det har skjedd en «holdningsendring» hvor man i større grad har fått forståelse for at bolig er et grunnleggende behov som må være på plass før man kan ta tak i andre utfordringer i livet, slik som rusutfordringer. 19

25 «HOLDNINGSENDRING»: BOLIG SOM ET GRUNNLEGGEDE BEHOV ALLE MENNESKER HAR «Forståelse av at bolig er det viktigste man har, uansett om man er langt kommen i sin rehabilitering eller på begynnelsen av den. Forståelsen av hvor viktig det å ha et sted å bo er». «Før var det mye hospits, og terskelen var veldig høy ift det å få bolig og hva man skal kunne mestre. Også glemte man at ting man ikke har lært må man lære før man kan mestre det, så det var veldig høye forventninger». Denne holdningsendringen har fått positive konsekvenser for personer med rus- og/eller psykisk helseutfordringer ved at disse i dag i større grad prioriteres ved tildeling av kommunal bolig og at man i større grad integrerer gruppen i ordinære bomiljøer. Holdningsendringen har foregått over tid, og kan sies å være et resultat av flere faktorer som har virket samtidig. Det fremheves at deltakelse i utviklingsprogrammet blant annet har ført til økt forståelse på ledernivå om viktigheten av det boligsosiale arbeidet. Som vi har nevnt tidligere opplever ansatte som arbeider med gruppen rus og psykisk helse at flyttingen av boligkontoret, fra Teknisk til Helse og omsorg, har ført til en mer «sosial profil». Flere fremhever at boligkontoret også nå har en tydeligere sosial profil på tildeling av kommunale boliger enn tidligere. Økt kompetanse om boligsosialt arbeid kan blant annet være medvirkende til at kommunen har turt å bosette flere vanskeligstilte i ordinære bomiljøer. Boligkontoret har vært på studiereise til Stockholm og hentet inspirasjon fra Housing First-programmet, for deretter å dreie bosettingsarbeidet over i en mer sosial retning. Boligkontoret understreker at man i kommunen i dag ikke jobber konsekvent etter Housing First-metodikken, da den er svært krevende og kostbar. Det arbeides imidlertid etter det samme grunnprinsipp om at integrering i ordinære bomiljøer kan være positivt for vanskeligstilte, og at mange vanskeligstilte kan greie å bo dersom de får sjansen og tilstrekkelig oppfølging i boligen. Sitatet i boksen under viser hvordan en informant vurderer dagens tildelingspraksis til gruppen rus og psykiatri. PERSONER MED RUS- OG/ELLER PSYKISKE HELSEUTFORDRINGER PRIORITE- RES FOR KOMMUNAL BOLIG «Å flytte boligkontoret fra tekniske tjenester til helse- og omsorgstjenestene, medførte fokusdreiningen på det sosiale i boligtildelingen, og hvilke grupper det er som trenger det aller mest. Boligkontoret har fått en mer sosial profil etter omorganiseringen. Tidligere har det vært vanskelig for en som er rusavhengig å få kommunal bolig. Det er annerledes nå. Det har skjedd noe med måten å tenke på. Det at alle skal ha bolig og betydningen av å ha bolig, ligger mye klarerer for alle. De stiller på lik linje i mye større grad enn tidligere. Det er stor forskjell for brukerne å være aktuelle for kommunal bolig». Kommunens satsing på denne brukergruppen har også medført økte investeringsmidler. Kommunen vedtok i 2012 å investere i 3-4 kommunale boliger per år til personer med rus- og psykiatriutfordringer. I løpet av 2013/2014 ble 20 borettslagsleiligheter kjøpt i ordinære boligområder. 20

26 Figur 4-8 viser antallet nyinnflyttede med psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer. Antall nyinnflyttede med rusproblemer og psykiske lidelser har økt i løpet av programperioden. Figur 4-8: Antall nyinnflyttede med psykiske lidelser eller rusmiddelproblemer Antall nyinnflyttede med psykiske lidelser eller rusmiddelproblematikk Antall nyinnflyttede med psykiske lidelser Antall nyinnflyttede med rusmiddelproblematikk* Kilde: SSB 4 Figur 4-8 viser at det har vært en markant økning i antallet nyinnflyttede med rus- og/eller psykiske helseutfordringer. Særlig fra 2012 til 2013 var det en sterk økning. Lørenskog kommune har gjennom programperioden lyktes med å bosette rundt 30 vanskeligstilte personer med problematikk knyttet til utfordringer med rus og/eller psykisk helse, hvorav flere av dem også har vist utagerende atferd. Disse er bosatt i boliger med beliggenhet i ordinære bomiljøer. Dette er personer som var helt uten bolig eller som var bosatt i uegnet bolig. I 2014 fikk 21 personer tilbud om bolig, med booppfølging fra rus/psykisk helse. Booppfølgingen er frivillig, men erfaringen viser at boforholdet utarter seg best for dem som mottar oppfølging. Avdelingen for bolig, rus og psykisk helse 5 har en ambulant tjeneste med miljøarbeidere på dagtid. Flere av informantene forteller at de ønsker å styrke booppfølgingen til å gjelde også natt og kveld. KOMMUNEN HAR STYRKET ARBEIDET MED BOOPPFØLGING «Boooppfølgingen er styrket betraktelig den siste perioden. Da jeg begynte i kommune i 2006 var det ikke booppfølgere. Det har nok kommet som følge av boso-programmet». Flere av informantene viser til at kommunen har valgt å satse på og har jobbet aktivt med integrering av brukergruppen i ordinære bomiljøer. Dette fremheves som en suksess i de aller fleste tilfeller. Flesteparten av personene som har fått muligheten til å bo i et ordinært bomiljø har greid seg 4 *Antall nyinnflyttede rusmiddelmisbrukere vil ikke være sammenlignbart med antall tildelte boliger til personer som er rusmiddelmisbrukere som er publisert fram til og med Tallene fram til og med 2008 omfatter alle som er tildelt bolig i løpet av året, med begrunnelse at de er rusmiddelmisbrukere, også de som byttet til en annen kommunal bolig. Tallene fra og med 2009 omfatter bare rusmiddelmisbrukere som har fått kommunal bolig i løpet av året og som ikke bodde i en kommunal bolig på søknadstidspunktet. Det er det som ligger i begrepet 'nyinnflyttet' i denne sammenheng. 5 (rus fra og med 2011) 21

27 bra, særlig de av dem som har valgt å takke ja til booppfølging oppleves å ha lykkes godt. Flere av personene i denne gruppen som nå er bosatt i ordinære bomiljøer var tidligere «gjengangere» på ventelistene til kommunal bolig. De hadde rett til kommunal bolig, men ble ikke bosatt da kommunen ikke anså at de tilgjengelige kommunale boligene var tilpasset brukerens behov. At flere av disse nå er blitt bosatt, har også bidratt til å korte ned ventelistene. Flere av de som har blitt bosatt hadde også tidligere boforhold i kommunale boliger bak seg, hvor de hadde blitt kastet ut på grunn av mislighold av kontrakten. I programperioden har kommunen i større grad gitt disse brukerne en ny sjanse til å forsøke seg i en kommunal bolig. INTEGRERING I ORDINÆRE BOMILJØER SOM EN SUKSESS «Det viser seg at de som vi ikke turte å sette inn [i kommunale bolig] før, som vi har tatt større sjanser på nå, går faktisk ganske bra. Det er ikke veldig mange utkastelser. Noen må vi flytte litt rundt på for de "bruker opp" nabolaget sitt litt, og så får de en ny bolig. Men mange lærer litt på det også, og roer seg mer etter hvert. Dette er jo Housing first-tankegangen, det å gi folk mulighetene til å finne sitt miljø. Det har noe med at flytter du inn i en oppgang hvor det bor to rusmisbrukere du kjenner fra før kan det gå veldig galt, men får du flytte til en annen blokk kan det gå veldig fint». De fleste som er blitt bosatt i ordinære bomiljø bor stabilt, og få kastes ut. Antall utkastelser har holdt seg på et jevnt lavt nivå gjennom programperioden. Kommunen purrer raskt på husleierestanser, og forsøker å sørge for at ingen leietakere skal ligge mer enn én husleie bak, fordi flere enn det er vanskelig å ta igjen siden. Enkelte fremhever imidlertid at man har utviklingspotensial knyttet til å følge opp husleierestanser. Hvis vi ser på tallene i Tabell 4-2 ser vi at kommunen har få utkastelser. Tabell 4-2: Antallet utkastelser Utkastelser Begjæringer Kilde: Sluttrapport 2015 Prioritering av gruppen inn i varige kommunale botilbud har også hatt positiv innvirkning på antallet personer i midlertidig botilbud. Kommunen har opplyst at færre med bostedsadresse i Lørenskog kommune nå bor på hospits i Oslo. Høyt forbruk av hospitsplasser i Oslo har tidligere vært en utfordring både økonomisk - i og med at døgnprisene er høye, - og for den personlige oppfølgingen. Avstanden og uoversiktlige forhold gjør det vanskelig å opprettholde kontakt og gi et godt behandlingstilbud til brukerne når de bor i Oslo. Lørenskog kommune har utredet muligheten for å opprette et midlertidig døgnovernattingstilbud internt i kommunen, eller gjennom et interkommunalt samarbeid med nabokommuner, men kommunen avventer tiltaket til rulleringen av ny boligplan. Dette på grunn av at antallet som bor i hospits har sunket den siste tiden. 22

28 FÆRRE BRUKERE PÅ HOSPITS I OSLO, MEN FORTSATT EN UTFORDRING «I dag er disse i Oslo på hospits, NAV skaffer dem midlertidig bolig. Hadde de fått lov til å komme til Lørenskog, det sier boveilederne i rustjenesten også, så er det mye lettere å jobbe med dem». Ser vi på tallene over antallet husstander i midlertidig botilbud i perioden 2009 til 2014 ser det imidlertid ikke ut til at antallet har blitt redusert. Figur 4-9 viser antallet husstander i midlertidig botilbud i perioden 2009 til Figur 4-9: Antallet i midlertidig botilbud Antall husstander i midlertidige botilbud, i alt Antall husstander i midlertidige botilbud, i alt Kilde: SSB Figur 4-9 viser at antallet husstander i midlertidig botilbud ikke har gått ned i perioden 2009 til 2014 til tross for at kommunen har hatt mange nyinnflyttinger for personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer. Dette kan skyldes at kommunen tidligere hadde mørketall og at økningen i perioden kan henge sammen bedre kartlegging av brukeres behov. Økningen vil også være naturlig tatt i betraktning befolkningsutviklingen i kommunen de senere årene. Det foreligger ennå ikke oppdaterte tall over antallet i midlertidig botilbud for 2015, men det er grunn til å anta at antallet er redusert. NAV oppgir at kostnadene til midlertidig botilbud har blitt redusert det siste året. Bosettingen i ordinære bomiljøer har ført til færre kostnader for bruk av midlertidige overnattingssteder med høy døgnpris (hospits). Samtidig har vedlikeholdskostnadene som ligger til boligkontorets vedlikeholdsbudsjett økt i perioden. Lørenskog kommune har utarbeidet informasjonsskriv til borettslag hvor kommunen eier boliger. Likevel uttrykte flere av informantene at borettslagene som denne gruppen har blitt bosatt i ikke er blitt fulgt opp godt nok, og at slitasjen på boområdene derfor har vært noe høyere enn hva som kunne vært tilfelle ved bedre oppfølging. Flere av boområdene, særlig de eldste, er blitt utsatt for slitasje på bomiljøet over flere år, og kan derfor sies å være utbrent på mange funksjonsområder. 23

29 Noen informanter mener det nettopp derfor er viktig å sikre god spredning til forskjellige borettslag og områder i kommunen, og innenfor alle slags bomiljøer, ved bosetting av personer med utagerende atferd knyttet til utfordringer med rus og psykisk helse. Enkelte informanter mener at kommunen nok kunne ha gjort en del for å bistå borettslagene i forståelse av problematikken, med nærmere dialog og oppfølging, men at det har blitt tatt kontinuerlige avveininger på dette på grunn av taushetsplikten. Informantene mener likevel relasjonen mellom kommunen og borettslagene, og relasjonen mellom borettslagene og den vanskeligstilte som er blitt bosatt der, er et utviklingspotensial de ønsker å jobbe for å forbedre ytterligere fremover. Sitatet under illustrerer dette poenget. SUKSESS Å INTEGRERE GRUPPEN I ORDINÆRE BOMILJØER, MEN BEHOV FOR MER INFORMASJON TIL BORETTSLAG OG ARBEID FOR Å SIKRE GODE BOMIL- JØER «Det er noe med dialogen med borettslagene som man kanskje kunne satt mer fokus på. (...) Det er mange som har blitt bosatt den siste tiden, men det er i nye borettslag. Vi ser at der har det vært en rask bosetting av mange. I de eldre borettslagene har det vært mange runder med mange beboere som kanskje ikke fungerer optimalt, og det er jo sikkerhetsspørsmål og mye forskjellig som kommer opp. De kan være mer slitne av utfordrende brukere enn de nye er, som ikke er kjent med det på samme måte». Kommunen har gjennom økt bosetting i ordinære bomiljøer utvidet tilbudet til mange av dem som betegnes som personer med utfordringer knyttet til rus og psykiatri. Kommunen har imidlertid ikke greid å opprette et tilfredsstillende tilbud til de aller mest vanskeligstilte gruppen ennå. De aller mest vanskeligstilte, de med størst problematikk knyttet til utagerende atferd, har vist seg utfordrende å bosette i ordinære bomiljøer på grunn av for høy slitasje på bomiljø og naboer, og for ustabile forhold for beboeren selv. Opprettelsen av et egnet bomiljø for denne gruppen er ett av tiltakene i boligplanen. Det skal etableres fire til seks småhus for denne gruppen, men medvirkende faktorer som blant naboskap og bokonsept har tatt lengre tid enn forventet og tiltaket er ikke realisert ennå. Enkelte av informantene mener at manglende politisk vilje til å prioritere denne gruppen også kan være en del av forklaringen på forsinkelsen. Et stort flertall av informantene mener at boligløsninger til den aller mest vanskeligstilte gruppen må prioriteres i kommunens videre utviklingsarbeid. Sitatene i boksen under illustrerer dette. 24

30 BEHOV FOR TILPASSEDE BOLIGLØSNINGER FOR PERSONER SOM IKKE KAN BO I BORETSLAG BEHOV FOR SMÅHUS MED SKJERMET BELIGGENHET «Man må få den boligen som er egnet for sitt funksjonsnivå. Det er ikke alle som kan integreres på boligmarkedet det er ikke alle, men noen. Det handler ikke bare om atferd, men hva de trenger av sikkerhet rundt egen person for å føle seg trygge, hva de tenker at de mestrer etc.». «Jeg tenker at vi ikke har lyktes med å ha boligtilbud på hele stigen, at de som er dårligst fungerende ikke i dag heller har et tilbud. Det er jo et tiltak i boligplanen». «Det er en del brukere som kommunen må ta vare på til de dør. Ikke enormt mange, men de er en utfordring. Det er kanskje ti stykker i den kategorien. Det ville kanskje vært best for alle om de fikk en liten bolig for seg selv, hvor de bare kunne bo og klare seg selv. For de vil ikke ha oppfølging, men de vil ruse seg» Flyktninger Flyktninger har ikke vært en særskilt prioritert gruppe i nåværende boligplan. De har likevel nytt godt av programarbeidet, blant annet gjennom økt tilgang på kommunale boliger. Flyktningetjenesten arbeider også aktivt for å hjelpe flyktninger ut på det private leiemarkedet, og informanter oppgir at det er god sirkulasjon knyttet til de kommunale boligene hvor flyktninger er bosatt. Imidlertid fremkommer det som svært ressurskrevende å motivere flyktninger til å flytte fra kommunal bolig og særlig inn på det private leiemarkedet, da prisene på kommunale boliger er vesentlig lavere. Lørenskog kommune vil bosette mange nye flyktninger i de kommende årene, og trenger både nok boliger, og egnede boliger til å dekke dette behovet. Blant annet er mange av de kommunale boligene arealeffektive, relativt dyre toroms, som egner seg dårlig for store familier. Kommunen trenger flere større boliger med noe lavere standard. Samtidig er dette en gruppe som egner seg godt som mottakere av andre boligsosiale virkemidler, slik som startlån. Mange flyktninger ønsker å eie egen bolig fremfor å leie på det private markedet. Det fremheves at det er lite mislighold av startlånet blant denne gruppen. Og det fremheves at det er flere i denne gruppen som kunne hatt potensiale til å eie egen bolig hvis de hadde fått muligheten til det. Med bakgrunn i dagens flyktningsituasjon vil man kunne anta at antallet flyktninger som kommunen vil bosette vil øke i tiden fremover. Dette vil føre til at kommunen i fremtiden må øke innsatsen knyttet til å finne boligløsninger for flyktninger, enten på det private markedet eller kommunale boliger. Flere ansatte fremhever derfor viktigheten av at flyktninger integreres som en del av det boligsosiale arbeidet og at flyktninger prioriteres i den neste boligplanen Ungdom Det bor svært mange unge i alderen år i Lørenskog kommune, og det antas at antallet vil fortsette å stige frem mot Per 2013 var nesten ¼ av dem som står i fare for å miste boligen sin under 30 år. I boligplanen blir det vurdert at det ikke var hensiktsmessig med egne tiltak rettet særlig mot denne aldersgruppen. I boligplanen understreker man at de fleste unge løser boligbehovene sine uten hjelp fra offentlige tjenester, og kommunen er interessert i at flest mulig unge 25

31 skal etablere seg enten med egen eid, eller leid, bolig på det ordinære boligmarkedet. For ungdom med behov for bolig eller tjenester fra kommunen gjelder de samme tiltakene som for øvrige aldersgrupper. I tillegg bistår markedskontakten ungdom som ikke fyller kravene til kommunal bolig til å komme seg ut på det private leiemarkedet. Tidligere var det også mange unge mottakere av startlån. Etter endringene i startlånforskriften har denne praksisen blitt endret slik at kommunen ikke lengre benytter startlånet til unge i etableringsfasen som ikke defineres som varige vanskeligstilte. Lørenskog kommune ønsker også på sikt å bidra til at det skal bli lettere for ungdom som ikke nødvendigvis er vanskeligstilte å eie egen bolig på et tidligere stadium i livet. Mange unge sliter med å få økonomien til å strekke til, og boligprisene er høye i Lørenskog. Boligplanen vedtok derfor at kommunens bidrag til denne gruppen skulle dreie seg om samarbeid med private utbyggere om å tilrettelegge tilbudet for unge på boligmarkedet for øvrig, slik at boliger som bygges er tilpasset ungdoms behov og økonomi. Kommunen har i forbindelse med dette tiltaket gjennomført innledende møter med private utbyggere om muligheten for å utvikle rimeligere boligkonsepter som unge kan hjelpes inn i. Det er et tiltak i boligplanen som til nå ikke er realisert, men som kommunen ønsker å ha fokus på i fremtiden. 4.5 Kompetanse og kunnskapsdeling Lørenskog kommune har vært boligsosial «læringsagent» i nettverkssamlinger for kommunene i Nedre Romerike i programperioden. Det har vært avholdt åtte nettverkssamlinger totalt, alle med ulike tema, og hvor flere i Lørenskog kommune har deltatt. Så godt som alle informantene som er intervjuet i forbindelse med sluttanalysen uttrykte at nettverkssamlingene har vært svært nyttige og lærerike. Dette er et tiltak de håper vil videreføres også etter at programarbeidet er avsluttet. Nettverkssamlingene har vært lærerike faglig ved at aktuelle boligsosiale temaer er blitt forelest om og diskutert, for eksempel lovendringer eller lignende. Samlingene har også vært en god arena for erfaringsutveksling og nettverksbygging. Informantene opplever at det i dag er lettere å ta kontakt med ansatte i andre kommuner dersom det er noe de lurer på eller trenger inspirasjon til. Lørenskog kommune er også deltaker i Askers nettverksmøter om startlån. I nettverket inngår flere kommuner som samarbeider med Husbanken region øst i boligsosialt utviklingsprogram. I løpet av programperioden har det også blitt avholdt tre Boligkonferanser hvor politikere og administrative ledere, nettverkskommunene samt brukerorganisasjoner deltok. I tillegg ble det i november 2014 arrangert en samling med boligsosialt arbeid som tema for virksomhetene, hvor kunnskapsdeling innenfor de ulike tjenestestedene var formålet. ERFARINGSUTVEKSLING GJENNOM NETTVERSSKAMLINGER OG KUNNSKAPSDE- LING INTERNT I KOMMUNEN «Det er enda en samarbeidsarena som er veldig positivt og kjempebra, og det er nettverkssamlingene med kommuner på Nedre Romerike. Der lærer vi mye». Kommunen har også drevet mye informasjonsarbeid ut mot leietakere, samarbeidspartnere, politisk- og administrativ ledelse og publikum forøvrig. Blant annet har kommunen utgitt et eget magasin, Boligmagasinet, to ganger årlig de siste to årene. I magasinet inngår små artikler og nyttig informasjon fra kommunen knyttet til ulike boligsosiale spørsmål. 26

32 I tillegg er det utarbeidet informasjonsbrosjyre som skal opplyse om boligsosialt arbeid til styrene i alle borettslag og sameier hvor kommunen eier leiligheter. Kommunen bruker også nettsidene og Facebook jevnlig til å publisere informasjon som er relevant for publikum, for eksempel om boligsøkerkurs. Boligsosialt arbeid har også vært i media. Blant annet har Romerikes blad skrevet om temaet ved flere anledninger. 4.6 Kommunalt planarbeid I forbindelse med arbeidet med utviklingsprogrammet har Lørenskog kommune utarbeidet Boligplanen ( ). Denne ble vedtatt i januar 2013, og har en rekke konkrete tiltak. Ansatte i kommunen fremhever at de er stolte over at et stort flertall av tiltakene i boligplanen er gjennomført. Dette viser at det har vært høy aktivitet i kommunen gjennom utviklingsprogrammet. Det fremheves at boligplanen har blitt brukt som et aktivt verktøy, mens tidligere planer har vært mindre forankret og dermed også har blitt fulgt opp i mindre grad. BOLIGPLANEN SOM ET AKTIVT VERKTØY FOR UTVIKLING AV BOSO ARBEIDET «Jeg syns vi har fått masse ut av boligplanen. Planen har ikke ligget som et dødt dokument i en skuff, men er fulgt opp og har ført til forbedring». «Det at boligsosialt arbeid ble tatt så på alvor i helse- og omsorgsplanen er helt klart et resultat av at BOSO-arbeidet har gjort det mye mer synlig. Vi har hatt boligplan før også. Den lå bare i en skuff og ingen visste hvor den var. Nå har planen vært et aktivt arbeidsverktøy. Det å ha levende planer, ikke sånne som man bare skummer gjennom og som ser fine ut, det er viktig». Det boligsosiale arbeidet i Lørenskog kommune er per nå forankret i helse- og omsorgsplan Boligplanen skal nå rulleres, og ny boligplan for vil følge vedtatt helse- og omsorgsplan. Den nye boligplanen skal favne enda bredere enn den forrige boligplanen, og skal omfatte alle typer boliger som kommunen skal ha ansvar for å forvalte og utvikle. Boligplanen skal bidra til en planmessig utvikling av botilbudet, og løse fremtidens behov for alternative boformer. Samarbeid med privat sektor blir sentralt for å realisere behovet for mer varierte boformer. AMBISIØS NY BOLIGPLAN «Vi får en ambisiøs boligplan som kommer til å kreve mye innovasjon både innenfor bolig og velferdsteknologi. ( ) Vi skal ikke bare utvikle boligkonsepter, men lokalsamfunnet, slik at boligplanen er en del av en helhetlig strategi for kommunen» Kartlegging av boligbehov Lørenskog kommune har utviklet sitt eget kartleggingsverktøy som skal gi oversikt over boligbehov hos personer med helsemessige utfordringer og vanskeligstilte på kort og lang sikt. Utviklingen av verktøyet ble igangsatt i 2013, og fra og med 2015 ble det tatt i bruk ved alle tjenestesteder. Hvert tjenestested skal føre inn tallene de har oversikt over. Kartleggingsverktøyet skal ajourholdes jevn- 6 Helse- og omsorgsplan

33 lig, med krav om kvartalsvis innrapportering til boligkontoret. Hensikten med kartleggingsverktøyet er å få et tallbasert kunnskaps- og beslutningsgrunnlag, både på strategisk og operativt nivå. Tallene brukes også til å rapportere inn til Kostra og Husbanken. Informantene er delt i synet på kartleggingsverktøyet. På den ene siden opplever flere at verktøyet er tungvint, lite brukervennlig og tar mye ekstra tid. På den andre siden er det mange som ser nytten av verktøyet. Det fremheves imidlertid at dette fordrer at verktøyet benyttes slik det opprinnelig var tenkt. Det er ikke alle tjenestestedene som setter av tilstrekkelig ressurser til å holde tallene oppdatert på regelmessig basis. Dette fører til at verktøyet blir mindre verdifullt og slagkraftig enn det kunne vært. Det store flertallet syns potensialet i verktøyet kunne blitt bedre utnyttet, og at man kunne fått mye ut av det både som planleggingsverktøy og til internt bruk i de ulike tjenestene. Det er bred enighet om at tanken bak er god, men som noen påpeker, er verktøyet i seg selv noe tungvint. KARTLEGGINGSVERKTØYET BENYTTES I BEGRENSET GRAD ETTER INTENSJO- NEN «Kartleggingsverktøyet blir ikke fylt ut nok fra tjenestestedene, og kunne brukt de kartlagte tallene mye mer inn i den politiske debatten for å synliggjøre behovet og tvinge politikerne til å prioritere. Vi benytter oss av verktøyet, men ikke i god nok grad». «Kartleggingsverktøyet er et veldig tungvint system som vi ikke alltid får til å virke. ( ) Tanken bak er veldig god, men selve programmet Det hadde vært spennende om kommunen kunne investert i et ordentlig program som fungerte, som flere kunne bruke samtidig og som var brukervennlig». Kartleggingsverktøyet fungerer imidlertid bedre på noen områder enn på andre. For eksempel har tall fra verktøyet gitt god oversikt over behovet for tilpassede boliger til utviklingshemmede år fremover, noe som gjør det mulig å planlegge utviklingen av boligmassen i henhold til dette. Knyttet til samlokaliserte boliger brukes verktøyet i større grad slik det var tiltenkt Boligmarkedet i Lørenskog kommune på lengre sikt Lørenskog kommune er i stor vekst, og det bygges mange nye boliger. Ifølge boligplanen ønsker kommunen å være med på å påvirke hva som bygges, for å være sikre på at fremtidige boligbehov dekkes opp. Blant annet vil eldrebølgen kreve at boligene som bygges er utformet og lokalisert på en hensiktsmessig måte, for at kommunen lettere skal kunne tilby tjenester i hjemmet. Påvirkningen av boligutviklingen i kommunen skal etter planen oppnås ved å opprette samarbeid med private utbyggere. I forbindelse med rullering av den nye boligplanen blir dette arbeidet særlig relevant, og innledende møter med private utbyggere i Lørenskog som er interessert skjer allerede før nyttår i

34 SAMARBEID MED PRIVATE SOM UTVIKLINGSPOTENSIAL FREMOVER «Det er en veldig vekst i Lørenskog, det er mye som skal bygges, mange utbyggere har fått regulert områder. Det står også i boligplanen, at det skulle inngås samarbeid med private utleiere. Det vi mener at man skal gå ut til alle som bygger i Lørenskog og si at hvordan kan vi se på eldrebølgen som kommer, hvordan kan dere bygge for at vi skal kunne tilby boliger til de som trenger det etc.? At kommunen er mer aktiv ift fremtidig bebyggelse. Vi har gjort en del der også, det har begynt å rulle litt. Det er å være i forkant, og være i dialog med utbyggerne om hva kommunen trenger i et lengre perspektiv». samtidig og som var brukervennlig.» Boligprosjektene som utvikles i Lørenskog i dag består stort sett av blokker og små leiligheter; boligtyper som på mange måter kan være uegnet for vanskeligstilte. Kommunen må øke sin kommunale boligmasse og avtale med private utleiere som har passende boenheter fremover, og er derfor avhengig av at det finnes nok av riktig type boliger. Samtidig bygges det lite som passer for familier i Lørenskog, sånn som rekkehus og to- eller firemannsboliger, og det kan påvirke hva slags type befolkningsvekst kommunen vil se fremtiden. 29

35 5. VURDERING AV RESULTATER OG MÅLOPPNÅELSE I dette kapittelet vil vi gjøre en evaluering av resultater og måloppnåelse i forbindelse med Lørenskog kommunes deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram 7. Her fremkommer Rambølls vurderinger av programarbeidet og måloppnåelsen med bakgrunn i tilgjengelig statistikk og rapportering og informasjon som er gitt av de ansatte selv (gjennom kvalitative intervjuer). I den første delen av kapittelet vil vi evaluere kommunens måloppnåelse mot de sentrale målene for utviklingsprogrammet. Deretter vil vi vurdere i hvilken grad kommunen har lyktes med å nå de lokale målsettingene. De sentrale målene er imidlertid delvis overlappende med enkelte av de lokale målene. Det vil derfor være enkelte gjentakelser i vurderingene som gjøres av de sentrale og de lokale målene. Avslutningsvis oppsummerer vi programarbeidet under ett hvor vi fremhever de faktorer og tiltak som har vært avgjørende for måloppnåelse eller faktorer som har bidratt til å hindre måloppnåelse. 5.1 Vurdering av sentrale mål Vurdering av de sentrale målsettingene for Lørenskog kommunes deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram gjøres med utgangspunkt i følgende elementer: MÅL: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Her vurderer vi kommunens arbeid med å hjelpe innbyggere fra midlertidig til varig bolig, samt hvordan de jobber med å sikre differensiert botilbud. MÅL: Økt boligsosial aktivitet i kommunen Dette er et bredt tema og vi har valgt å fokusere særlig på kommunens arbeid med boligsosial oppfølging, virkemiddelbruk og veiledning/ rådgivning. Her vurderer vi kommunens arbeid med å gi hjelp til alle som har behov for tjenester for å mestre boforholdet, herunder arbeid for å forhindre utkastelser samt gi oppfølging og tjenester i og utenfor bolig. I tillegg vurderer vi hvordan kommunene yter hjelp til å skaffe egnet bolig, herunder bruk av finansielle virkemidler, grad av veiledning og rådgivning samt ser vi på andelen som mangler egnet bolig. MÅL: Økt boligsosial kompetanse i kommunen Her vurderer vi kommunens evne til å utvikle, samle og dele nødvendig kompetanse innen det boligsosiale feltet Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet I løpet av programperioden har Lørenskog arbeidet aktivt med å forebygge og redusere bostedsløshet og har på enkelte områder lyktes svært godt med dette. Hvis vi ser på tallene ser man at antallet husstander uten eid eller leid bolig har gått ned i perioden Kommunen oppgir også at antallet personer i midlertidig botilbud har blitt redusert i Ser vi på tallene som kommunen har innrapportert i perioden 2009 til 2014 har det imidlertid ikke vært noen reduksjon i antallet personer i midlertidig botilbud. Dette kan forklares med at kommunens innsats rettet mot å redusere bostedsløshet ikke har fått konkrete resultater før mot slutten av programperioden. Lørenskog kommune har også oppfølgingsansvar for personer som er bosatt på hospits i Oslo. Dette anses som uheldig da brukeren selv er hjemmehørende i Lørenskog og ikke nødvendigvis har noe ønske om å bo i Oslo. Videre er det utfordrende for rustjenesten å gi god oppfølging når bruke- 7 I kapittel 2 fremkommer sentrale mål (utarbeidet av Husbanken) og lokale mål (utarbeidet av Lørenskog kommune) for programperioden. Disse er operasjonalisert i vedlegg 1. 30

36 ren er bosatt på hospits langt unna kommunen. Antallet på hospits i Oslo har sunket gjennom programperioden, men dette anses fortsatt som en utfordring. Gjennom programperioden har kommunen satt økt fokus på å bosette personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer i mer varige boligløsninger. Dette er en gruppe som vanligvis er overrepresentert blant bostedsløse, inkludert i midlertidig botilbud. De som arbeider med målgruppen opplever at personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer blir sett og prioritert på en annen måte i dag sammenlignet med før programperioden. I programperioden har kommunen satset på mer varige boligløsninger for gruppen istedenfor midlertidig løsninger. Kommunen har arbeidet aktivt med å integrere gruppen i ordinære bomiljøer og yter tett booppfølging til de som har behov for oppfølging for å mestre boforholdene. Det fremheves at man i de fleste tilfeller har lyktes med å integrere gruppen i ordinære bomiljøer. Man har lyktes med å bosette flere personer som tidligere hadde svært ustabile boforhold. Imidlertid er det fortsatt forbundet utfordringer med enkelte brukere som er vanskelige å integrere i ordinære bomiljøer. Enkelte brukere med rus- og/eller psykiske helseutfordringer, gjerne brukere med utagerende adferd, har behov for andre boligløsninger som kommunen i dag ikke kan tilby. Her savnes blant annet mindre boliger med robust utforming. Kommunen har arbeidet aktivt gjennom programperioden med å fremskaffe en differensiert boligmasse. Kommunen har lyktes med å øke boligmassen sin, blant annet gjennom oppkjøp av boliger og avtaler med private utleiere. Generelt vurderer vi det som positivt at kommunen har samarbeid med både private utleiere og er i gang med å inngå avtaler om tilvisning. Dette vil øke tilfanget av kommunale boliger. Kommunen har også arbeidet aktivt med alternativer til kommunale bolig, blant annet gjennom å sette fokus på å få personer over på det private leiemarkedet gjennom markedskontakten. I programperioden har kommunen også arbeidet aktivt med å øke sirkulasjonen i den kommunale boligmassen. Samlet vurderer vi at kommunens innsats med å fremskaffe en differensier boligmasse og å øke sirkulasjonen i den kommunale boligmassen har bidratt til å øke tilgangen på kommunale boliger. Gjennom å frigjøre kommunale boliger har disse i økende grad kunne brukes til de mest vanskeligstilte. Dette har ført til at gruppen med rus- og/eller psykiske helseutfordringer har blitt prioritert ved tildeling av kommunale boliger. Imidlertid fremkommer det at man ikke har lyktes med å fremskaffe et tilstrekkelig differensiert botilbud for enkelte personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer. Et av de lokale målene/eller tiltakene i boligplanen omhandler å arbeide for å etablere alternativer til midlertidig husvær samt tilpassede boligløsninger til personer med store utfordringer knyttet til å mestre boforholdene. Sluttanalysen viser at kommunen ikke har lyktes med dette. Vi vurderer at kommunen burde arbeide videre med å fremskaffe en differensiert boligmasse og i fortsettelsen særlig ha fokus på personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer med særskilte bolig- og tjenestebehov Økt boligsosial aktivitet i kommunen Kommunen har økt den boligsosiale aktiviteten i løpet av programperioden. Både når det gjelder tjenester til personer som har behov for å mestre boforholdet og personer som trenger hjelp til å skaffe egnet bolig. Det er også skjedd en vesentlig endring i den boligsosiale aktiviteten og forankringen på overordnet nivå. Ved oppstarten av programperioden utarbeidet kommunen en «Boligplan» som gir en bekrivelse av den boligsosiale virksomheten i kommunen. Planen inneholder også kommunens overordnede målsettinger på det boligsosiale feltet med tilhørende tiltak. Planen har gjennom programperioden blitt benyttet som et aktivt verktøy for å nå de målene kommunen har satt seg på det boligsosiale feltet. Planen og tiltakene har blitt evaluert og fulgt opp årlig. Dette til forskjell fra tidligere planer som ikke har blitt aktivt benyttet inn i utviklingsarbeidet. Videre ser vi at forankringen i kommu- 31

37 nens ledelse og tjenestene oppleves som bedre nå, sammenlignet med før deltakelse i utviklingsprogrammet. Vi vurderer derfor at kommunens har økt sin boligsosiale aktivitet samlet sett. Når det gjelder kommunens innsats knyttet til oppfølging av beboere vurderer vi at kommunen har styrket dette arbeidet gjennom programperioden. Det har blant annet blitt tilført ekstra ressurser til rus- og psykiske helsetjenester for å styrke arbeidet med booppfølging. Konkret har det blitt tilført en ekstra stilling som booppfølger noe som har medført bedre kapasitet til å følge opp målgruppen. Som vi allerede har nevnt har kommunen gjennom programperioden bosatt flere personer med rus- og/eller psykiske helseproblemer i ordinære bomiljøer sammenlignet med tidligere. Kommunen har i stor grad lyktes med å integrere denne gruppen i ordinære bomiljøer. Tett oppfølging av den enkelte beboer oppleves som en suksessfaktor for å lykkes med dette arbeidet. Imidlertid er det enkelte som mener at kommunen fortsatt bør arbeide med å styrke arbeidet knyttet til booppfølging, særlig gjelder dette arbeid i bomiljøet. Det etterspørres også mer fleksible booppfølgingstjenester som er tilgjengelig på kveld og helg. Videre fremstår det som en utfordring at enkelte beboere ikke ønsker å motta booppfølging. Antallet begjæringer om utkastelser har økt gjennom programperioden. Fra null i 2011 til åtte i Dette kan vitne om at kommunen i større grad følger opp mislighold av kontrakten og at mislighold i form av manglende betaling får konsekvenser. Imidlertid fremkommer det at kommunen har få utkastelser. Ingen utkastelser mellom 2011 til 2014 og kun to utkastelser i Dette viser at kommunen har gode rutiner for å komme tidlig inn og at man forebygger utkastelser på en god måte. Sluttanalysen finner at kommunen også har styrket sitt arbeid med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet med å skaffe egnet bolig og at kommunen har lyktes med dette arbeidet. I boligplanen kommer det tydelig frem at kommunens overordnede strategi er at så mange som mulig skal få mulighet til å eie sin egen bolig. I de tilfeller det ikke er aktuelt med kjøp av bolig skal det arbeides aktivt med veiledning slik at vedkommende kan leie bolig på det ordinære leiemarkedet. Kommunal bolig skal være forbeholdt de mest vanskeligstilte. Med dette som målsetting har kommunen arbeidet aktivt med rådgivning og veiledning samt bruk av finansielle virkemidler gjennom programperioden. Vi vurderer at kommunen har lyktes godt med dette arbeidet. Imidlertid viser tallene at antallet personer med uegnet bolig har økt gjennom programperioden. Dette kan forklares ved at kommunen har tatt i bruk kartleggingsverktøyet og at man dermed har bedre oversikt over boligbehovene i dag sammenlignet med før dette kartleggingsverktøyet ble tatt i bruk. Gjennom programperioden har antallet som mottar startlån vært stigende. Også flere beboere i kommunal bolig har mottatt startlån som har bidratt til at flere i denne målgruppen har kunnet kjøpe sin egen bolig. Siden oppstart av programmet har kommunen også tatt et aktivt valg om at beboere som ønsker å kjøpe den kommunale boligen de bor i skal få gjøre dette. Dette har resultert i at det gjennom programperioden har vært mellom én og tre hvert år som har fått kjøpe den kommunale boligen med hjelp av startlån. Selv om kommunen har benyttet startlån som et aktivt virkemiddel gjennom programperioden, gjennom å i stor grad fullfinansiere boliger og rette startlån mot de vanskeligst stilte gruppene, anser vi at omfanget av bruken av startlån ikke er høy sett i forhold til kommunens størrelse. Det burde derfor være et utviklingspotensial knyttet til å benytte startlån ennå mer aktivt i fremtiden. For å styrke arbeidet med rådgivning og veiledning har kommunen opprettet en egen stilling som markedskontakt. Som vi har vært inne på tidligere vurderes denne stillingen som svært viktig for kommunens innsats knyttet til veiledning og rådgivning. Vi ser at ventelisten på kommunal bolig har gått betydelig ned i programperioden. Vi vurderer at markedskontakten er et av de tiltakene 32

38 som har bidratt til at kommunen har lyktes med å finne alternative løsninger til kommunal bolig og at flere har blitt satt i stand til å leie bolig på det private markedet Økt boligsosial kompetanse i kommunen Lørenskog kommune har gjennom programperioden vært aktive til å dele informasjon med andre kommuner og har blant annet vært en ressurskommune overfor andre kommuner i regionen. Kommunen har ledet nettverksmøter for kommunene på Nedre Romerike. Ulike avdelinger med boligsosiale oppgaver i Lørenskog kommune har deltatt på nettverksmøtene. Deltakerne fra kommunen vurderer disse samlingene som verdifulle for å øke kompetansen på feltet. Ut over dette har kommunen deltatt på nettverksmøter om startlån i Asker. Det har også blitt arrangert flere interne aktiviteter gjennom programperioden, slik som boligkonferanser. Videre har kommunen flere samarbeidsarenaer som blir vurdert å ha bidratt til økt kompetanse og forståelse for de ulike enhetenes arbeidsoppgaver og helheten i det boligsosiale arbeidet. Her nevnes samarbeidet i programgruppen og tildelingsteamet som viktig. Tildelingsteamet vurderes som særlig viktig og det fremheves at dette er et godt fora for å diskutere og koordinere felles problemstillinger og utfordringer. Med bakgrunn i dette vurderer vi at kommunen har bidratt aktivt til å utvikle, samle og dele kunnskap på feltet og at man gjennom dette arbeidet har lyktes med å øke den individuelle og kollektive kompetansen på feltet i kommunen. 33

39 5.2 Vurdering av lokale mål Vurdering av de lokale målsettingene for Lørenskog kommunes deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram gjøres også med utgangspunkt i det som blir vektlagt i kommunens Boligplan 8. Utarbeide overordnede politiske prinsipp og boligpolitiske strategier Her vurderer vi i hvilken grad kommunen har lyktes med å utvikle en boligsosial strategi i løpet av programperioden. Videre vurderes det hvordan dette er integrert i andre kommunale planer og handlingsprogram med økonomiplan. Et annet moment som vurderes er hvordan man har lyktes med å forankre arbeidet hos administrativ og politisk ledelse. Kommunen hadde ved inngangen av programperioden også en målsetting om å utarbeide en boligplan. Dette vurderes også under denne målsettingen. Helhetlig og mer samordnet organisering av det boligsosiale arbeidet Dette er ett av de overordnede målene kommunen har arbeidet mot i programperioden. Denne målsettingen inneholder flere elementer, både hvordan kommunen har valgt å organisere ansvar for de ulike boligsosiale oppgavene, slik som forvaltning, tildeling og oppfølging, samt hvordan de ulike avdelingene evner å samarbeide og samhandle seg imellom. Mer spesifikt vil vi vurdere hvordan kommunen har lyktes med å styrke den tverrfaglige samhandlingen (delmål). Videre vil det vurderes hvordan man har lyktes med å samle og koordinere det boligsosiale arbeidet (delmål). Vi vil også vurdere hvorvidt kommunen har lyktes med å samordne og benytte virkemidlene på en helhetlig og tverrfaglig måte. Veiledning og kunnskapsformidling Her vurderes kommunens evne til å veilede og gi råd til vanskeligstilte på boligmarkedet med mål om å skaffe egnet bolig på det private markedet (leie eller eie). Midlertidig husvære / tilrettelagte boliger til rusavhengige Her vurderes kommunens innsats med å skaffe tilpassede boligløsninger for personer med rus- og eller psykiske helseutfordringer. Bedre oversikt over den kommunale boligmassen Her vurderes det hvorvidt det har blitt gjennomført en gjennomgang av eksisterende boligmasse og hvorvidt kommunen i dag har tilstrekkelig oversikt over den kommunale boligmassen. Kunnskaps- og kompetanseutvikling Dette temaet er også behandlet under gjennomgangen av de sentrale målene i kapittel 5.1. I tillegg vil vi vurdere i hvilken grad kommunen har lyktes med å styrke kunnskapen om beboere i kommunale boliger, herunder bruk av kartleggingsverktøy Utarbeide overordnede politiske prinsipp og boligpolitiske strategier Her vurderer vi i hvilken grad kommunen har lyktes med å utvikle en boligsosial strategi som bygger på overordnede politiske prinsipper samt hvorvidt strategien er forankret i politisk og administrativ ledelse. Kommunestyret vedtok mandat for utarbeidelse av boligplan for kommunen. I mandatet ligger det føringer om at boligplanen skal vurdere behovet for tiltak rettet mot ungdom og for øvrig 8 Boligplan: Kommunens boligsosiale virksomhet

40 avgrenses det til å omfatte Lørenskog kommunes virksomhet mot innbyggere som har rett til kommunens bistand til å skaffe og/eller beholde en egnet bolig. Det vil si at boligplanen ikke skal omfatte kommunens øvrige boligpolitikk. Slik som boliger til eldre og andre som trenger tilrettelagte boliger som følge av sviktende helse og redusert funksjon. 9 I mandatet kommer det også tydelig frem hvilke overordnede prinsipper boligplanen skal bygge på. Blant annet skal kommunen innrette sin boligsosiale virksomhet slik at så mange som mulig skal få mulighet til å eie sin egen bolig og at kommunal bolig skal være forbeholdt de mest vanskeligstilte. I begynnelsen av programperioden arbeidet kommunen med utarbeidelse av en slik boligplan. Boligplanen ble vedtatt i kommunestyret ved utgangen av Som allerede nevnt har boligplanen vært et sentralt verktøy for kommunen gjennom programperioden. Boligplanen inneholder flere konkrete tiltak og strategier som har bidratt til at kommunen har nådd de sentrale og lokale målene for arbeidet med Husbankens utviklingsprogram. Kommunen har benyttet boligplanen som et aktivt verktøy gjennom hele planperioden og den har vært evaluert og fulgt opp underveis. I sluttanalysen har vi også vurdert hvorvidt kommunenes overordnede strategi på det boligsosiale feltet er integrert i andre kommunale planer. Både kommuneplanen ( ) og kommunens helse- og omsorgsplan ( ) inkluderer kommunens overordnede boligsosiale strategi. Kommunen er på det tidspunktet sluttanalysen gjennomføres i gang med å utarbeide en ny boligplan. Denne skal inneholde strategier og tiltak for alle som trenger bistand til å skaffe bolig eller tjeneste- og omsorgsbehov samt alle type boliger som kommunen har ansvar for å forvalte og utvikle. Den nye planen skal også inneholde tiltak for å styrke kommunens samarbeid med private boligutviklere. Vi vurderer at dette vil bidra til å styrke kommunens innsats på det boligsosiale feltet. Kommunen har et generelt ansvar for å tilrettelegge for boliger og boligbygging for alle innbyggere og et særlig ansvar for å tilrettelegge for bolig for vanskeligstilte. Det er etter vår vurdering viktig å se dette i sammenheng. Et presset boligmarked med høye boligpriser vil kunne føre til et økt behov for kommunal boligbistand og dermed at færre klarer å skaffe seg bolig på egenhånd. Det vil derfor være relevant at kommunen planlegger og bidrar til å gjennomføre utbygging av en differensiert boligmasse som er tilpasset innbyggernes behov slik at flest mulig kan skaffe sin egen bolig. Vi vurderer at kommunen har lyktes med å inkludere politisk og administrativ ledelse i boligsosiale spørsmål gjennom programperioden. Politisk ledelse har vært aktivt involvert ved å utarbeide de overordnede politiske prinsippene som boligplanen bygger på. Samtidig har programledelsen vært flinke til å involvere politikerne underveis i programperioden ved at de har fått saker til behandling fortløpende. Sluttanalysen viser også at administrativ ledelse gjennom programperioden har blitt svært opptatt av det boligsosiale feltet og at dette i økende grad blir prioritert Helhetlig og mer samordnet organisering av det boligsosiale arbeidet Å oppnå en helhetlig og mer samordnet organisering av det boligsosiale arbeidet er ett av de overordnede målene kommunen har arbeidet med i programperioden. Kommunen har gjennom programperioden gjennomført flere organisatoriske endringer knyttet til de boligsosiale oppgavene. Nytt boligkontor ble etablert i avdeling Helse og omsorg Boligkontoret har en helt sentral rolle som kontaktpunkt for boligsosiale spørsmål i Lørenskog kommune. Boligkontoret har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale boliger samt alle de økonomiske virkemidlene (startlån, tilskudd og bostøtte). Boligkontoret anses også som viktig for å koordinere det boligsosiale arbeidet, blant annet gjennom at de koordinerer tildelingsmøtene og ved at de til en hver tid har oversikt over kommunens tilgjengelige boligmasse. De ansatte opp- 9 Dette omhandles i kommunens helse- og omsorgsplan ( ) 35

41 lever at det å samle de boligsosiale oppgavene til boligkontoret har vært svært positivt og at dette bidrar til bedre samordning og koordinering på feltet. I tillegg fremheves det at boligkontoret i dag har en «mykere profil» sammenlignet med tidligere og at kontoret besitter god boligsosial kompetanse. Det er enighet blant informantene om at organiseringen av det boligsosiale arbeidet fungerer godt og at arbeidet oppleves som koordinert og samordnet. Med bakgrunn i dette og at et stort antall boligsosiale oppgaver er organisert under eller koordinert av boligkontoret vurderer vi at kommunen i stor grad har lyktes med å oppnå en helhetlig og samordnet organisering på det boligsosiale feltet. Kommunen har også utviklet delmål for å nå den overordnede målsettingen om en mer helhetlig og samordnet organisering av det boligsosiale feltet. Kommunen skulle i programperioden arbeide med å koordinere det boligsosiale arbeidet samt styrke den tverrfaglige samhandlingen på feltet. Selv om boligkontoret har en sentral rolle i det boligsosiale arbeidet og er et kontaktpunkt for boligsosiale spørsmål i kommunen er det flere enheter og avdelinger som har sentrale, boligsosiale roller og ansvar. Det er derfor viktig med høy grad av samordning og samhandling mellom de ulike enhetene. For å styrke koordinering på feltet ble boligkontoret, rustjenesten og psykisk helse for voksene slått sammen til en enhet fra Begrunnelsen var at dette ville føre til et tettere samarbeid rundt de mest vanskeligstilte på boligmarkedet, mennesker med rus og psykisk helse problemer. Gjennom intervjuene fremkommer det også at de ansatte opplever at ansvars- og rollefordelingen har bedret seg gjennom programperioden. I dag kjenner de ulike enhetene hverandres ansvarsområder og hverandres kompetanse. Vi vurderer at dette kan ha bidratt til å sikre en bedre samordning på feltet og at kommunen i større grad evner å finne bedre tverrfaglige løsninger for den enkelte bruker. Samarbeidet oppleves også å ha blitt vesentlig bedret gjennom programperioden. For å styrke koordinering og tverrfaglig samhandling på feltet vurderer de ansatte at tildelingsmøtene har vært svært viktige. Inn under denne målsettingen har vi også vurdert hvorvidt kommunen har lyktes med å samordne og benytte virkemidlene på en helhetlig og tverrfaglig måte. Vår vurdering er at kommunen i dag sammenlignet med før programperioden i mye større grad evner å samordne de boligsosiale virkemidlene. Et resultat av dette er at kommunen i mye større grad evner å benytte seg av alternativer til kommunal bolig. Som vi var vært inne på tidligere er kommunen flinke til å gi råd og veiledning til personer slik at de kan skaffe seg bolig på det ordinære boligmarkedet. I tillegg er de flinke til å vurdere alternativer til kommunal bolig både i søknadsprosessen og underveis i kontraktsperioden for beboere i kommunal bolig. Kommunen arbeider i dag i høy grad tverrfaglig for å finne individuelle løsninger for den enkelte bruker, inkludert å vurdere ulike alternativer på det ordinære boligmarkedet. Startlån benyttes også som aktivt virkemiddel for å lykkes med dette. Vi vurderer også at Lørenskog kommune innsats for å korte ned ventelistene for kommunal bolig, gjennom både å fremskaffe flere kommunale boliger og å øke sirkulasjonen i den eksisterende boligmassen har bidratt til et mer helhetlig og koordinert boligsosialt arbeid. Prinsippet om å hjelpe flest mulig videre i sin boligkarriere, har etter vår vurdering hatt stor innvirkning på kommunens innsats også overfor andre grupper. Kommunal bolig er i dag først og fremst forbeholdt de mest vanskeligstilte. 36

42 5.2.3 Veiledning og kunnskapsformidling Her vurderes kommunens evne til å veilede og gi råd til vanskeligstilte på boligmarkedet med mål om å skaffe egnet bolig på det private markedet (leie eller eie). Kommunen har arbeidet aktivt med å gi råd og veiledning for at flest mulig skal løse sitt boligbehov på det ordinære boligmarkedet og vi vurderer at kommunen har lyktes godt i dette arbeidet. Vi vurderer at dette har vært en av de mest sentrale endringene gjennom programperioden. Kommunen har i dag dedikerte ressurser til arbeidet med rådgivning og veiledning, gjennom markedskontrakten. Markedskontakten vurderes som et av tiltakene som har vært svært viktig for måloppnåelsen på dette feltet. I tillegg er det opprettet rutiner for oppfølging av leiekontrakter og samtaler med den enkelte beboer ved utgangen av kontraktsperioden. Dette har etter vår vurdering vært av stor betydning for å få beboere i kommunal bolig videre i egen boligkarriere, enten på det ordinære leiemarkedet eller ved at de har blitt satt i stand til å kjøpe sin egen bolig gjennom aktiv bruk av startlån. I programperioden har markedskontakten hatt mest fokus på det private leiemarkedet. I fortsettelsen ønsker kommunen å rette innsatsen ennå mer inn mot at vanskeligstilte skal hjelpes til å kunne kjøpe sin egen bolig. Det skal blant annet arrangeres boligkjøperkurs. Vi vurderer at en slik innretning vil kunne være nyttig for å styrke kommunens arbeid ytterligere Midlertidig husvære / tilrettelagte boliger til rusavhengige Her vurderes kommunens innsats med å skaffe tilpassede boligløsninger for personer med rusog/eller psykiske helseutfordringer. Et av målene i programmet har vært å etablere midlertidig husvære og tilrettelagte boliger til rusavhengige. Dette har også vært nedfelt som to ulike tiltak i boligplanen. Kommunen har ikke lyktes med å gjennomføre noen av tiltakene. Sluttanalysen viser at kommunen ikke har prioritert å opprette midlertidig husvære, men heller satset på varige boligløsninger i ordinære bomiljøer til denne gruppen. Vi vurderer det som svært hensiktsmessig å gå bort fra planlagte midlertidige løsninger og heller satse på varige boligløsninger som kan gi personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer stabile boforhold. Sluttanalysen viser også at kommunen har lyktes godt med å integrere et stort flertall av gruppen rusog/eller psykisk helse i ordinære bomiljøer. Man har gjennom programperioden lyktes å bosette flere personer som tidligere hadde svært ustabile boforhold. Imidlertid viser sluttanalysen at kommunen fortsatt har utfordringer knyttet til brukere som er bosatt på hospits eller har andre ustabile boforhold, dette kan eksempelvis være at de står i fare for å bli kastet ut av kommunal bolig eller at de bor på sofa hos bekjente. Det er stor enighet blant de ansatte i kommunen at det er en liten gruppe med rus- og/eller psykiske helseutfordringer som ikke kan integreres i ordinære bomiljøer og at kommunen mangler tilpassede boligløsninger for denne gruppen i dag. Det etterspørres små boliger med robust utforming. Konsekvenser av manglende tilbud til denne gruppen er at man sliter på de borettslagene disse personene er bosatt i. Kommunen risikerer i enkelte tilfeller tvangssalg av kommunale boliger. Andre bor på sofaen hos bekjente. Dette kan medføre utfordringer for vedkommende som bor i leiligheten og vedkommende kan dermed også stå i fare for å miste boligen. Med bakgrunn i dette vurderer vi det som viktig at kommunen prioriterer bolig og tjenester til den aller mest vanskeligstilte gruppen innen rus- og psykisk helse i det videre utviklingsarbeidet. Kommunen har imidlertid påbegynt arbeidet med å opprette tilrettelagte boligløsninger for denne gruppen. Det er allerede avklart tomt til 4 6 «småhus» beregnet for denne gruppen. Tomten er 37

43 politisk behandlet og godkjent til formålet. Prosjektkontoret i kommunen utreder boligtyper og er i ferd med å lage sak for politisk behandling på nyåret i Bedre oversikt over den kommunale boligmassen Her vurderer vi hvorvidt det har blitt gjennomført en gjennomgang av eksisterende boligmasse og hvorvidt kommunen i dag har tilstrekkelig oversikt over den kommunale boligmassen. I innledende fase av utviklingsprogrammet ble det foretatt en gjennomgang av eksisterende boligmasse og laget en oversikt over hvilke boliger kommunen hadde til disposisjon. Et av tiltakene i boligplanen omhandlet også rutiner for befaring ved skifte av leietaker. Disse rutinene er implementert gjennom programperioden. Befaring gjennomføres og vedlikeholdsmessig standard og vedlikeholdsbehov registreres i kartleggingssystemet. I tillegg gjennomføres det en årlig sjekk ift. brannforskrifter. Sluttanalysen viser at boligkontoret i dag har god oversikt over den eksisterende boligmassen. Man har til en hver tid oversikt over hvilke beboere som bor i de ulike boligene, og når det er forventet at boligene blir utflyttings- og innflyttingsklare. Boligkontoret har også oversikt over innvendig standard og vedlikeholdsbehov i de kommunale boligene. Ved tildelingsmøtene er det boligkontoret som koordinerer disse og som har oversikt over den ledige boligmassen som skal tildeles Kunnskaps- og kompetanseutvikling Dette temaet er også behandlet under gjennomgangen av de sentrale målene i kapittel 5.1. I tillegg vil vi vurdere i hvilken grad kommunen har lyktes med å styrke kunnskapen om beboere i kommunale boliger, herunder bruk av kommunens egenutviklede kartleggingsverktøy. Sluttanalysen viser at kartleggingsverktøyet ikke benyttes til det formålet det var intendert. Innspill fra de ulike avdelingene tilsier at kartleggingsverktøyet oppleves som tungvint, lite brukervennlig og tar mye ekstra tid. Det er ikke alle tjenestestedene som setter av nok ressurser til å holde tallene oppdatert på regelmessig basis. Flere rapporterer kun kvartalsvis til boligkontoret fordi det er et krav om rapportering og benytter ikke tallene til intern planlegging. Det gjør verktøyet mindre verdifullt og slagkraftig enn det kunne vært. Det store flertallet syns potensialet i verktøyet kunne blitt bedre utnyttet, og at man kunne fått mye ut av det både som planleggingsverktøy og til intern bruk. 5.3 Overordnede vurderinger av programarbeidet Avslutningsvis oppsummerer vi overordnede vurderinger av programarbeidet. Her vil vi trekke frem faktorer og tiltak som vurderes å ha vært avgjørende for eller til hindre for måloppnåelsen. Overordnet vurderer vi at Lørenskog kommune har gjennomført mye bra i programperioden og at kommunen har lyktes med flere av målene. Kommunen har økt sin boligsosiale aktivitet gjennom å aktivt benytte og følge opp boligplanen gjennom programperioden. Sluttanalysen viser at langt de fleste tiltakene i planen er gjennomført. Kommunen har også økt sin innsats mot å forebygge bostedsløshet. Særlig vurderer vi kommunens innsats overfor personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer som viktig i denne sammenhengen. Kommunen har også lyktes godt med å benytte det ordinære boligmarkedet inn i sitt boligsosiale arbeid og har lyktes godt med å veilede personer ut på det private markedet. Kommunen har således hjulpet mange videre i egen boligkarriere og bidratt til å selvstendiggjøre mange vanskeligstilte på boligmarkedet. Denne innsatsen har også medført kortere venteliste på kommunal bolig og økt sirkulasjon i den kommunale boligmassen. 38

44 5.3.1 Interne faktorer med betydning for måloppnåelse I det følgende beskrives interne faktorer som har hatt betydning for måloppnåelsen. TETT OPPFØLGING AV BOLIGPLANEN SOM SUKSESSFAKTOR En faktor som fremheves som særlig viktig for måloppnåelsen i programperioden er kommunens arbeid med oppfølging av boligplanen. Tett oppfølging av boligplanen fremheves som en suksessfaktor for at man har lyktes med arbeidet i programperioden og anses som svært viktig også i fortsettelsen. Flere fremhever at man i fortsettelsen, etter at programarbeidet er ferdig, er avhengig av å dedikere ressurser til å følge opp den nye boligplanen som er under utarbeidelse. FORANKRING I LEDELSEN SOM SUKSESSFAKTOR Sluttanalysen viser at arbeidet med utviklingsprogrammet har vært svært godt forankret i kommunens ledelse, både blant politikere og i kommunens administrative ledelse. Flere fremhever at den tette forankringen har vært en viktig faktor som har bidratt til at kommunen har lyktes gjennom programperioden. Vi vurderer at den tette forankringen i ledelsen har medført økt forståelse for boligsosiale utfordringer blant ledelsen gjennom programperioden. Dette har også bidratt til at det boligsosiale arbeidet har blitt satt på dagsorden og har blitt prioritert gjennom programperioden. RRIORITERING AV PERSONER MED RUS- OG/ELLER PSYKISKE HELSEUTFORDRINGER SOM SUK- SESSFAKTOR Gjennom programperioden har det skjedd en endring i kommunens tilnærming til bosetting av personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer. Ansatte som arbeider med målgruppen opplever at det har skjedd en «holdningsendring» og at man i kommunen i dag har større forståelse for at bolig er et grunnleggende behov som alle har og at bolig er nødvendig for å ta tak i andre utfordringer i livet, slik som rusutfordringer. Dette har medført at kommunen i større grad prioriterer gruppen inn i varige kommunale botilbud. Vi vurderer at dette er hensiktsmessig politikk på området og er svært viktig for kommunens arbeid for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. En slik tilnærming er også i tråd med regjeringens boligsosiale strategi om å prioritere varige boligløsninger fremfor midlertidige løsninger. Kommunen har gjennom programperioden også hatt fokus på å inkludere denne gruppen i ordinære bomiljøer og har i all hovedsak lyktes svært godt med dette. Inkludering og normalisering er et overordnet mål for den sosiale boligpolitikken og vi vurderer med bakgrunn i dette at kommunens grep med å prioritere gruppen inn i ordinære kommunale botilbud og integrering i ordinære bomiljøer som svært riktig Tiltak som har hatt særlig betydning for måloppnåelse I det følgende gis en kort beskrivelse av de tiltakene i boligplanen som vurderes å ha vært avgjørende for måloppnåelsen. Først beskrives de tiltakene som er gjennomført som vurderes å ha vært avgjørende for måloppnåelsen. Deretter beskrives de tiltak som ikke er gjennomført eller som kun delvis er gjennomført. Manglende gjennomføring av enkelte av tiltakene vurderes å ha hatt negativ innvirkning på måloppnåelsen i utviklingsprogrammet. Dette er ikke en uttømmende liste, men er en oversikt over de tiltakene som vurderes som viktigst. 39

45 Utvalg av gjennomførte tiltak som vurderes som viktige for måloppnåelsen Tiltak som er gjennomført som vurderes som viktige for måloppnåelsen: BOLIGPLANENS TILTAK Det etableres en funksjon som markedskontakt for private utleiere. BOLIGPLANENS TILTAK Det skal tilbys veiledning om boligsøkerprosessen ved: behandling av søknader om kommunal bolig, eller søknad om forlengelse av leiekontrakt, I de tilfeller der det ansees nødvendig, skal deltakelse i slik veiledning stilles som et krav for at boligsøker, skal kunne få behandlet sin søknad om kommunal bolig, eventuelt forlengelse av leiekontrakt. BOLIGPLANENS TILTAK Kommunen skal tilby dagskurs i boligsøking, boligøkonomi og andre relevante tema til: deltakere i Kvalifiseringsprogram Introduksjonsprogramdeltakere andre brukergrupper med behov for veiledning BOLIGPLANENS TILTAK Senest 6 mnd før utløp av leiekontrakt, skal det gjennomføres en kartleggings- og veiledningssamtale med leietaker. Formålet med samtalen skal være om leietaker fortsatt vil ha behov for en kommunal bolig, og eventuelt hvilke tiltak som kan settes inn for at behovet for bolig kan dekkes i det ordinære markedet. OPPRETTELSE AV STILLING SOM MARKEDSKONTAKT SOM SUKSESSFAKTOR Veiledning om boligmarkedet for boligsøkere og leietakere har vært et av hovedområdene kommunen har arbeidet aktivt med gjennom utviklingsprogrammet. Som et ledd i dette er det ansatt en markedskontakt ved boligkontoret. Et overveiende flertall av informantene fremhever markedskontaktens arbeid som en kritisk suksessfaktor for at man har lyktes med å øke sirkulasjonen i den kommunale boligmassen og kortet ned ventelisten på kommunal bolig. Markedskontakten har gjennom råd, veiledning og gjennomføring av kurs i boligsøking hjulpet mange ut på det private leiemarkedet. GJENNOMFØRING AV SAMTALE 6 MÅNDER FØR KONTRAKTEN GÅR UT SOM SUKSESSFAKTOR Jamfør tiltakene som er nevnt i boksen over skal personer som søker om kommunal bolig og personer som søker om forlengelse av kommunal bolig motta råd og veiledning for å komme ut på det private markedet. Det har blant annet blitt gjennomført en samtale med beboere i kommunal bolig seks måneder før kontrakten går ut for å kartlegge videre muligheter på det private markedet. Denne kartleggingssamtalen anses å ha vært svært vellykket og bidratt til at flere beboere i kommunal bolig har kommet over i det private leiemarkedet eller kjøpt egen bolig ved hjelp av startlån. Det fremheves at det er viktig at man også i fortsettelsen prioriterer ressurser til arbeid med veiledning og rådgivning slik at flest mulig får dekket sitt boligbehov på det private boligmarkedet. 40

46 Utvalg av tiltak i boligplanen som ikke er gjennomført eller kun delvis gjennomført Tiltak som er delvis gjennomført som vurderes som viktig i det videre utviklingsarbeidet: BOLIGPLANENS TILTAK Det etableres rutine for å vurdere og inngå avtale med utbyggere av boligprosjekter, for å bidra til at en viss andel av boligene blir tilpasset unge boligsøkeres behov, ønsker og økonomi. Lørenskog kommune har ingen boligsosiale tiltak som er eksklusivt for unge, utelukkende fordi de er i en bestemt aldersgruppe. I likhet med kommunen vurderer vi at flere av de tiltakene som er iverksatt for å bidra til at flere skal kunne ivareta sine boligbehov i det ordinære boligmarkedet har vært effektfulle også overfor ungdom som målgruppe. Markedskontakten veileder også yngre personer inn i det ordinære boligmarkedet. Boligplanen inneholder i tillegg et tiltak hvor kommunen skal inngå et samarbeide med private utbyggere om å tilrettelegge tilbudet for unge på boligmarkedet for øvrig, slik at boliger i det ordinære markedet er attraktive og oppnåelige for unge mennesker i etableringsfasen. Sluttanalysen viser at kommunen helt nylig har inngått avtale med utbyggere om boligprosjekter. Vi vurderer at dette er et tiltak kommunen bør ha fokus på i fremtiden. Det er viktig å se sammenhengen mellom det ordinære boligmarkedet og kommunens boligsosiale arbeid. Et presset boligmarked med høye boligpriser vil kunne føre til et økt behov for kommunal boligbistand og dermed at færre klarer å skaffe seg bolig på egenhånd. Det vil derfor være relevant at kommunen planlegger og bidrar til å gjennomføre utbygging av en differensiert boligmasse som er tilpasset innbyggernes behov slik at flest mulig kan skaffe sin egen bolig. Tiltak som er delvis gjennomført og vurderes å burde utnyttes i større grad: BOLIGPLANENS TILTAK Praksis for behandling av søknader om stønad til depositum eller kommunal garanti endres, slik at det gis åpning for å gi sosiallån til dekning av depositum. I et boligmarked med stor etterspørsel etter boliger kan det være utfordrende å få innpass for enkelte grupper vanskeligstilte. Særlig når utleiemarkedet er trangt blir det stor konkurranse om ledige boliger. Mange vanskeligstilte har ikke tilstrekkelig midler til å stille depositum. Tidligere har kommunen ikke gitt sosiallån til å dekke depositum, men gitt en kommunal garanti for depositumsbeløpet. I tilfeller av misligholdt husleie og/eller skader på boligen, må utleier fremme et krav overfor kommunen ved NAV-kontoret. Mange huseiere er imidlertid motvillige til å godta en kommunal garanti. Boligsøkere som ikke har mulighet til å stille med et kontant depositumsinnskudd har derfor ekstra utfordringer med å komme inn på det private boligmarkedet. NOVA påpekte dette som en særlig utfordring i sin forstudie. Det ble derfor i boligplanen foreslått en ordning med økt bruk av sosiallån til depositum. Sluttanalysen viser at kommunen i dag gir flere lån til å dekke depositum. Imidlertid er det enkelte informanter som mener at kommunen i større grad burde benytte denne muligheten. 41

47 Tiltak som ikke er gjennomført og som vurderes å være et hinder for måloppnåelsen: BOLIGPLANENS TILTAK Det etableres en ordning der boligeiere tilbys å få vurdert en utleiebolig for godkjenning, uten å måtte betale gebyr. Forutsetningen for gebyrfritaket er at det inngås en forpliktende avtale om at boligen stilles til disposisjon i minimum tre år for boligsøkere som kommunen anser å være vanskeligstilte. GEBYR FOR GODKJENNING AV UTLEIEENHETER SOM ET HINDER For boligsøkere som er avhengig av NAV sin bistand til å stille med depositumsgaranti, er det et krav at utleieboligen må være godkjent. Selve godkjenningen gjennomføres av teknisk sektor. Pr desember 2012 er det kommunale gebyret på kr ,-. Godkjenningsordningen er et viktig virkemiddel for å kvalitetssikre utleieboliger og sørge for at de har godkjent standard blant annet knyttet til brannsikkerhet. Kommunen fremhever derfor i sin boligplan at det er et mål om at så mange utleieboliger som mulig bør ha godkjennelse. Samtidig fremheves det i boligplanen at kravet om godkjenning fungerer som et hinder for de av boligsøkerne som er avhengig av en slik godkjenning for å kunne få sosialhjelp til husleie og depositum. Mange utleiere velger å ikke gjennomføre godkjenningen. For å motivere til godkjenning av utleieenheter ble det i boligplanen innført et tiltak om at det skulle gjøres gebyrfritt å få godkjent utleieenheter for de som leier ut til vanskeligstilte. Sluttanalysen viser at det imidlertid ikke har lyktes kommunen å gjennomføre dette tiltaket. Enkelte opplever at dette gebyret er til hindre for å få personer ut på det private markedet iom. at det fører til at man ikke har nok godkjente utleieleiligheter. Tiltak som ikke er gjennomført og som vurderes å være et hinder for måloppnåelsen: BOLIGPLANENS TILTAK Det iverksettes et arbeid med tanke på å etablere et boligtilbud med 6 såkalt «Småhus». Disse boligene forbeholdes personer med behov for en tilrettelagt bolig på grunn av rusavhengighet. BOLIGPLANENS TILTAK Det skal utredes etablering av et lokalt tilbud om midlertidig innkvartering. I første omgang gjøres tilbudet til en tidsavgrenset forsøksordning. Alternativt skal det avklares om det kan etableres en interkommunal ordning i regionen. Administrasjonen skal fremme en sak for politisk behandling i løpet av Det tas sikte på at et eventuelt lokalt tilbud, kan være i virksomhet i løpet av MANGLENDE BOLIGLØSNINGER TIL PERSONER MED RUS- OG/ELLER PSYKISKE LIDELSER SOM ET HINDER Sluttanalysen finner at kommunen har styrket sitt bolig- og tjenestetilbud til personer med rusog/eller psykiske lidelser. Vi vurderer at denne innsatsen har bidratt positivt til måloppnåelsen i utviklingsprogrammet. Imidlertid har kommunen fortsatt utviklingspotensial knyttet til arbeidet med denne gruppen. To av tiltakene i boligplanen (som beskrives i rammen over) omhandler opprettelse av tilrettelagte botilbud for denne gruppen. Sluttanalysen viser at kommunen har tildelt flere kommunale boliger til målgruppen. Imidlertid er det ikke alle i målgruppen som kan plasseres i kommunal bolig i ordinære bomiljøer. Det etterspørres tilpassede boligløsninger for personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer som kommunen i dag ikke kan tilby. Herunder småhus med robust utforming. Antallet personer i midlertidig botilbud har gått noe ned, men dette anses fortsatt som en utfordring. Vi vurderer derfor at manglende gjennomføring av tiltakene i boksen over kan ha vært til hinder for måloppnåelse i programperioden. 42

48 6. PERSPEKTIVER PÅ FREMTIDIG INNRETTING OG PRIORI- TERING I dette kapittelet fremkommer Rambølls anbefalinger knyttet til hvilke områder som må videreføres samt hvilke områder som må styrkes og prioriteres i kommunens videre utviklingsarbeid på det boligsosiale feltet. 6.1 Videre forankring av det boligsosiale arbeidet Sluttanalysen viser at kommunen har lyktes svært godt med å sikre et godt forankret programarbeid. Gjennom programperioden har forankringen av det boligsosiale arbeidet blitt styrket, både på tjenestenivå og på ledelsesnivå i kommunen. I programperioden har man hatt en toppforankret programgruppe som blant annet har hatt ansvar for å følge opp boligplanen underveis i programperioden. Boligplanen trekkes frem som svært viktig for kommunens måloppnåelse. Planen har vært benyttet aktivt inn i kommunens arbeid i programperioden. Kommunen er på nåværende tidspunkt i fred med å utarbeide en ny boligplan. Vi vurderer at en videreføring av en tydelig forankring på ledelsesnivå vil være viktig for det boligsosiale feltet i kommunens videre utviklingsarbeid. Det bør vurderes å videreføre toppforankrede samarbeidsarenaer slik som programgruppen og programstyret, evt. se på muligheten for å samkjøre disse funksjonene med gruppen som har ansvar for å utarbeide den nye boligplanen. Det som blir viktig i arbeidet fremover er at den nye boligplanen følges opp like tett som den forrige planen, til tross for at utviklingsprogrammet er over og rollen som programleder ikke videreføres. Det bør settes av ressurser og dedikeres ansvar for oppfølging av planen og det å drive aktivt planarbeid også i fremtiden. Dette vil etter vår vurdering kunne være en kritisk faktor for å sikre god videreføring av arbeidet som er startet i programperioden også etter utviklingsprogrammet er avsluttet. 6.2 Prioritere boligløsninger for de aller mest vanskeligstilte i gruppen rus- og psykiatri Sluttanalysen finner at kommunen har styrket sitt bolig- og tjenestetilbud til personer med rusog/eller psykiske lidelser. Kommunen har i programperioden arbeidet målrettet med å prioritere varige boligløsninger til målgruppen rus- og psykisk helse og gruppen har i større grad enn tidligere blitt inkludert i ordinære bomiljøer. Vi anbefaler at kommunen også i fremtiden legger til rette for varige boligløsninger tilpasset denne gruppen, snarere enn midlertidige løsninger. Kommunen bør videreføre arbeidet med å prioritere gruppen inn i kommunale boliger i ordinære bomiljøer og gi tett booppfølging tilpasset den enkeltes behov. Imidlertid viser sluttanalysen at det er en liten gruppe personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer som ikke kan inkluderes i ordinære bomiljøer og kommunen mangler tilpassede boligløsninger for denne gruppen i dag. Personer i dette gruppen befinner seg i dag i hospits eller i andre ustabile boforhold, slik som på sofaen til venner og bekjente. Flere har tidligere blitt kastet ut av annen kommunal bolig eller hospits. Flere lever under svært uheldige boforhold og har behov for tilpassede boligløsninger. Med bakgrunn i dette vurderer vi at kommunen i fremtiden bør prioritere å etablere tilpassede boligløsninger for personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer som ikke kan bo i ordinære bomiljøer. Kommunen er allerede i gang med arbeidet med å fremskaffe småhus tilpasset denne brukergruppen, men arbeidet ser ut til å ha tatt svært lang tid og fremdriften ser på nåværende tidspunkt ut til å ha stoppet opp. Kommunen har regulert tomt som står klar til bygging, man har investeringsmidler til å gjennomføre utbygging og man har fått tilskuddsmidler fra Fylkesmannen som skal gå til oppfølging av beboerne. Prosjektet er derfor mulig å realisere i løpet av 2016 gitt snarlig fremdrift i prosjektet. Vi anbefaler at kommunen, inkludert prosjektkontor ved Teknisk sektor og andre 43

49 underliggende tjenester ved helse- og omsorgsavdelingen, får fortgang i saken slik at boligene kan realiseres. 6.3 Boligplanlegging, samarbeid med private utbyggere Kommunen er allerede i gang med å inngå samarbeid med private utbyggere for å etablere rimelige boligløsninger. Det er allerede etablert et konkret samarbeid med Selvaag. Vi vurderer at dette er et arbeid kommunen bør prioritere i det videre utviklingsarbeidet på det boligsosiale feltet. Kommunen har et generelt ansvar for å tilrettelegge for boliger og boligbygging for alle innbyggere og et særlig ansvar for å tilrettelegge for bolig for vanskeligstilte. Det er imidlertid viktig å se dette i sammenheng. Et presset boligmarked med høye boligpriser vil kunne føre til et økt behov for kommunal boligbistand og dermed at færre klarer å skaffe seg bolig på egenhånd. Det vil derfor være relevant at kommunen planlegger og bidrar til å gjennomføre utbygging av en differensiert boligmasse som er tilpasset innbyggernes behov slik at flest mulig kan skaffe sin egen bolig. En innsats for å legge til rette for et differensiert boligmarked vil kunne komme flere vanskeligstilte brukergrupper til gode, men også ungdom som er i etableringsfasen vil nyte godt av dette. Kommunen må i fremtiden benytte det handlingsrommet de har i planverket for å bidra til å styre boligsammensetningen i den retningen man ønsker. Kommunen er også i startfasen knyttet til å etablere tilvisningsavtaler. For å imøtekomme behovene for boliger fremover og å supplere de kommunale boligene, er dette etter vår vurdering et veldig godt og nødvendig initiativ fra kommunens side. Hver enkelt avtale som gjøres vil potensielt innebære et tett samarbeid over svært lange perioder. Kommunen bør derfor gjøre gode forberedelser som sikrer god dialog med private utbyggere, herunder tett oppfølging før, underveis og i etterkant av at tilvisninger er gjort. Dette for å gjøre det attraktivt for private utleiere å leie ut til kommunale formål også i fremtiden. Det er også viktig at kommunen inngår gode, skriftlige samarbeidsavtaler som kan legges til grunn dersom det oppstår uenigheter mellom partene. 6.4 Videreføring av markedskontakten Sluttanalysen viser at markedskontaktens arbeid vurderes som en kritisk suksessfaktor for at man har lyktes med å øke sirkulasjonen i den kommunale boligmassen og kortet ned ventelisten på kommunal bolig. Markedskontakten har gjennom råd, veiledning og gjennomføring av kurs i boligsøking hjulpet mange ut på det private leiemarkedet. Markedskontakten er foreslått videreført inn i fast ramme fra Vi vurderer at markedskontaktens rolle har vært viktig i siste del av programperioden. Imidlertid ser vi at rollen markedskontakt potensielt vil kunne få økt betydning i tiden fremover. Kommunen er i gang med flere initiativer for å styrke samarbeide med private utleiere, både enkeltaktører og avtale om private tilvisningsavtaler. I tillegg er kommunen som nevnt i gang med et prosjekt sammen med Selvaag for å bygge rimelige boliger tilpasset vanskeligstilte og ungdom. Markedskontakten vil i fremtiden kunne spille en viktig rolle inn i å videreutvikle disse samarbeidene og for å opprette nye avtaler. 6.5 Flyktninger som prioritert gruppe Med bakgrunn i dagens flyktningsituasjon vil man kunne anta at antallet flyktninger som kommunen vil bosette vil øke i tiden fremover. Dette vil føre til at kommunen i fremtiden må øke innsatsen knyttet til å finne boligløsninger for flyktninger, enten på det private markedet eller kommunale boliger. Vi vurderer det derfor som viktig at flyktninger integreres som en del av det boligsosiale arbeidet og at flyktninger prioriteres i den nye boligplanen. For at kommunen skal lykkes med å bosette et stort antall flyktninger i fremtiden er det viktig at man evner å benytte seg av det samlede virkemiddelapparatet. Dette krever at gruppen er inkludert i kommunens overordnede boligsosiale strategi. Videre fremkommer det som et utviklingspotensial knyttet til å styrke samarbeid mellom helse og omsorg og flyktningetjenesten som er organisert under oppvekst- og utdanning. Det er viktig å sikre god kommunikasjon mellom de underliggende tjenestene som har ansvar for bolig og tjenester og flyktningekontroet for å sikre gode bo- og tjenestetilbud til gruppen. 44

50 6.6 Arbeid med booppfølging Kommunen bosetter i dag i stor grad personer med rus- og/eller psykisk helseutfordringer inn i ordinære bomiljøer. Vi vurderer at et av suksesskriteriene for å lykkes med integrering i ordinære bomiljøer er å gi tett booppfølging. Kommunen har også i den senere tiden inngått flere samarbeid med private utleiere og private tilvisningsavtaler. Her vil det også i fremtiden være viktig å dedikere ressurser til å arbeide aktivt med oppfølging av beboere. Det er viktig at kommunen arbeider forebyggende og setter inn en innsats i forkant av at problemer oppstår og ikke i etterkant. Om det skulle oppstå uheldige episoder knyttet til beboere som kommunen har bosatt i det private markedet vil dette kunne skade kommunens rykte som utleier og gjøre det vanskeligere for kommunen å inngå samarbeidet med private utleiere. I forlengelsen av dette viser sluttanalysen at kommunen i noe grad arbeider opp mot å sikre gode bomiljøer. Kommunen har god dialog med styreleder i borettslag hvor kommunen eier leiligheter og det er blant annet utarbeidet en informasjonsbrosjyre. Imidlertid fremkommer det at kommunen har et utviklingspotensial på dette området. Blant annet bør kommunen styrke samarbeide knyttet til behandling av klager på beboere i kommunale boliger. Det bør også i større grad gjennomføres samtaler med beboere som mottar naboklager for å forklare og forebygge nye klager. Konkret arbeid opp mot bomiljøene kan styrkes ved for eksempel å etablere et eget prosjekt. «Prosjekt bomiljøarbeider» kan ha fokus på å følge opp beboere med tanke på klager etc. Det etterspørres også mer fleksible booppfølgingstjenester som er tilgjengelig på kveld og helg. I tillegg til å styrke den individuelt tilrettelagte oppfølgingen kan det være hensiktsmessig for kommunen å vurdere å opprette egne kurs for ulike målgrupper som har behov for informasjon av praktisk karakter knyttet til det å bo og ta vare på boligen. Slike kurs eller informasjonssamlinger vil kanskje være særlig aktuelt for gruppen flyktninger. 6.7 Enda mer aktiv bruk av startlån Sluttanalysen viser at kommunen har en relativt lav ramme på startlån gitt kommunens størrelse. Kommunen bruker i dag startlån aktivt opp mot vanskeligstilte og utnytter den rammen som er gitt. Selv om startlån rettes inn mot varig vanskeligstilte har kommunen svært lite tap på startlån og man følger opp restanser på en god måte for å forhindre tap. Kommunen benytter seg i dag imidlertid ikke fullt ut av den fleksibiliteten som ligger i startlånordningen. Blant annet er det ikke åpnet opp for å kunne ta i bruk den lengste nedbetalingstiden, som er på 50 år. Det er etter vår vurdering derfor fortsatt et potensiale til å innrette praksisen slik at man i ennå større grad rette startlån mot varig vanskeligstilte. Det vil derfor kunne være hensiktsmessig at kommunen ser på muligheten for øke rammen knyttet til startlån. Gjennom dette vil kommunen i ennå større grad kunne bidra til at vanskeligstilte kan kjøpe sin egen bolig. Det fremkommer imidlertid som en utfordring for denne gruppen å finne egnede objekter i riktig prisklasse ved kjøp av bolig. Dette viser at det er viktig at kommunen styrker sin rolle som lokal boligaktør fremover, og gjennom tilgjengelige virkemidler bidrar til å styre boligsammensetningen, og legger til rette for bygging av også rimeligere boliger i kommunen. 6.8 Sikre videre tverrfaglig samarbeid Kommunen har i programperioden arbeidet aktivt med å sikre tverrfaglig samhandling mellom ulike enheter som har oppgaver på det boligsosiale feltet. Det er viktig at kommunen også i fremtiden sikrer at dette tverrfaglige samarbeidet vedlikeholdes. Videre vurderer vi at det kan være hensiktsmessig å styrke samhandlingen mellom Teknisk sektor og de andre tjenestene på det boligsosiale feltet. Slik det er i dag er Teknisk sektor litt på siden og det er få samarbeidsarenaer eller treffpunkter mellom de ulike sektorene. Det er viktig å inkludere Teknisk sektor tett i det videre utviklingsarbeidet på det boligsosiale feltet. 45

51 VEDLEGG 1 OPERASJONALISERING AV SENTRALE OG LOKALE MÅLOMRÅDER 46

52 Sentrale målområder For å gjøre en vurdering av kommunens arbeid innenfor de sentrale målområdene har Rambøll utarbeidet følgende operasjonalisering 10, herunder indikatorer som vi evaluerer kommunen etter: Sentrale mål Innsatsområder Indikatorer Antall husstander uten eid eller leid bolig Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Hjelp fra midlertidig til varig bolig Differensiert botilbud Antallet personer i midlertidig botilbud Gjennomsnittlig botid i midlertidig botilbud Variasjon i kommunale boliger (størrelse, beliggenhet) Tilgang på private utleieenheter Økt boligsosial aktivitet i kommunen Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet Forhindre utkastelser Gi oppfølging og tjenester i hjemmet Bruk av finansielle virkemidler Antall husstander med fare for å miste boligen Antall utkastelser Antall med oppfølging Antall med Startlån Antall med bostøtte Hjelp til å skaffe egnet bolig Veiledning og rådgivning Antall kurs for personer som behøver veiledning Antall personer som veiledes/ rådgis Egnet bolig Antall personer i uegnet bolig Antall samlinger internt Økt boligsosial kompetanse i kommunen Utvikle, samle og dele nødvendig kompetanse Antall samlinger eksternt Antall interne læringsnotat el.l. Antall tverrfaglige prosjekter 10 Operasjonaliseringen er bl.a. gjort basert på Husbankens egen operasjonalisering i årsrapport og mål i nasjonal strategi for boligsosialt arbeid 47

53 Lokale målområder 11 For å gjøre en vurdering av kommunens arbeid innenfor de lokale målområdene har vi utarbeidet følgende operasjonalisering 12, herunder indikatorer og kvalitative vurderinger som vi evaluerer kommunen etter: Programområde/ Lokale hovedmål Indikatorer Fremlegg av politisk sak Kvalitative vurdering Utarbeide overordnede politiske prinsipp og boligpolitiske strategier samt vedta boligplan Sosial boligpolitikk integrert i andre kommunale planer og handlingsprogram med økonomiplan Vedtatt plan Sosial boligpolitikk integrert i andre kommunale planer og handlingsprogram med økonomiplan Fokus på sosial boligpolitikk i nærliggende tjenester Kvalitet på analyser Involvering av administrativ og politisk ledelse i arbeidet Helhetlig og mer samordnet organisering av det boligsosiale arbeidet Delmål: Tverrfaglig samhandling Delmål 4: Samle og koordinere det boligsosiale arbeidet Antall avdelinger og tjenester med lignende/ samme oppgaver Antall aktører i kommunen som disponerer/tildeler kommunale boliger Antallet samlinger gjennomført Antallet møtepunkter på tvers mellom sentrale aktører Samordnet og tverrfaglig bruk av virkemidler Tildeling av riktig bolig til riktig person Kvalitet på samhandlingsarenaer eller samhandlingsrutiner Kvalitet på samlinger Samarbeid knyttet til forvaltning av kommunale utleieboliger (inn- og utflytting, vedlikehold) Samarbeid knyttet til tildeling av kommunal bolig Samarbeid knyttet til booppfølging til ulike grupper (roller og ansvar) Veiledning og kunnskapsformidling til Antallet beboere som har fått veiledning av markedskontakt Resultater knyttet til ansettelse av markedskontakt 11 Lokale mål er satt i program - og aktivitetsplanen for 2012, 2013 og Operasjonaliseringen er gjort basert på Rambølls tidligere erfaringer med boligsosiale spørsmål og med inspirasjon fra kommunens egen programplan 48

54 vanskeligstilte på boligmarkedet med mål om å skaffe egnet bolig på det private markedet (leie eller eie) Antallet personer som har gjennomført boligsøkerkurs Antallet personer som har kjøpt leilighet på det private markedet Resultater av gjennomførte samtaler 6 måneder før kontrakten går ut Resultat av utgivelse av boligmagasin Antallet personer som er hjulpet ut på det private leiemarkedet Antallet nettverkssamlinger gjennomført Antallet personer med psykiske lidelser og samtidig ruslidelser uten eid eller leid bolig Opprette midlertidig husvære og andre tilrettelagte boliger til rusavhengige Antallet med psykiske lidelser og samtidig ruslidelser i midlertidig botilbud Antallet med psykiske lidelser og samtidig ruslidelser i uegnet bolig Tilgang på midlertidige botilbud med god kvalitet tilpasset gruppen Tilgang på gode, varige boligløsninger tilpasset gruppen, differensiert botilbud Kvalitet på oppfølging Antall personer med psykiske lidelser og samtidig ruslidelser som mottar tjeneste/ veiledning av kommunen Bedre oversikt over den kommunale boligmassen Utarbeidet oversikt over boligmassen Utarbeidet oversikt over boligmassen Oversikten benyttes i plan- og strategiarbeid Kunnskaps- og kompetanseutvikling Antall samlinger internt Antall samlinger eksternt Antall interne læ- Tilgang på gode metoder for å løse boligsosiale spørsmål Samarbeid mellom kommunale aktører Samarbeid med eksterne aktører (slik 49

55 ringsnotat el.l. Antall tverrfaglige prosjekter som brukerorganisasjoner) Kvalitativ vurdering av kartleggingsverktøy Antallet tjenester som benytter kartleggingsverktøy 50