Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter

Transkript

1 Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken Arne Backer Grønningsæter

2 Oversikt Kontekst annen relevant forskning Bolig og tjenester Bolig og helse Funn fra en undersøkelse om samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken Hva sier offentlige dokumenter? Hva skjer i kommunene 2

3 Bolig og tjenester 3

4 Bolig og tjenester Sterkt behov for samordnede tjenester lokalt Behov for bolig, utleiebolig, varierte tilbud Behov for oppsøkende og ambulante tjenester Behov for styrket kompetanse lokalt Ofte blir samordningen av tjenester til denne gruppen gjort av sosialtjenesten. Men også ofte liten grad av samordning med det øvrige tjenesteapparatet Brukerne er ganske fornøyde Kriterier: fleksible, individuelt tilpassede, helhetlig tilnærming og faste tjenesteutøvere 4

5 Samordning Mange typer tjenester og instanser inne i bildet Sterk behov for helhetlig tjeneste Mangel på entydig ansvarsplassering Forholdet mellom boligtjenester (skaffe bolig), hjemmetjenester, psykiatri og rusomsorg To typer tilnærminger: Helhetlig tjeneste, eller hjelp/støtte og kontroll Ensidig fokus på bolig Fare for å kaste bort penger ved å skrive ut fra institusjon eller sykehus til kommunen uten bolig og oppfølgingstjenester 5

6 Samlokalisering Oppvekst 6

7 Bolig og helse Et undervurdert tema? Opphopning og årsakskjede bak sosiale helseulikheter Bolig inngår i årsakskjeden Samtidig en av mange faktorer som hoper seg opp positivt eller negativt Sammenheng mellom trangboddhet og det å bo i leiebolig på den ene siden og psykisk helse på den andre Samspill mellom boligbehov og behovet for andre typer tjenester WHO mener at det er viktig at helsemyndighetene vektlegger bomiljøets betydning for helse Viktig at boligmyndighetene anerkjenner at bomiljøet er en faktor når det gjelder helse 7

8 Prosjektet: - Bolig og helse. Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken Blir boligpolitiske og boligsosiale utfordringer tatt på alvor og integrert i det lokale arbeidet med samhandlingsreformen? I hvilken grad skjer dette i praksis? 8

9 Prosjekt og metode Gjennomgang av offentlige dokumenter Studie i to kommuner Valgt ut etter dialog med Husbanken og KS Individintervjuer med representanter for den sentrale administrasjonen i kommunen Fokusgrupper med representanter for tjenesteapparatet Vi tror at vi på denne måten har kunne få opp viktige problemstillinger. Men det er samtidig viktig å ha klart for seg begrensningene i prosjektet 9

10 Gjennomgang av noen offentlige dokumenter Stortingsmelding 47 ( ) Samhandlingsreformen NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg Stoltenbergutvalgets rapport om narkotika Stortingsmelding 23 ( ) Om boligpolitikken NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:14 Integreringsutvalget NOU 2011:17 Velferd og migrasjon 10

11 Hva sier de offentlige dokumentene? Det blir i stor grad opp til kommunene sjøl hvordan de vil utforme politikken Stortingsmeldingen om samhandlingsreformen påpeker behovet for bedre samarbeid med NAV, brukerorganisasjoner og hjelpemiddelområdet Bolig nevnes kun en gang i meldingen som en av flere aktører helsetjenesten må samarbeide med Behovet for omsorgsboliger, sykehjemsplasser forsterkede bo- og tjenestetilbud nevnes kort, men boligbehov som forutsetning for å oppnå målsettingene med reformen nevnes ikke Boligutvalgets utredning nevner at samhandlingsreformen vil medføre behov for tettere kobling mellom bolig og tjenesteapparat Det diskuteres i liten grad hvilke konkrete konsekvenser reformen vil få for boligpolitikken 11

12 Hvilke krev stiller samhandlingsreformen til boligtilbudet i kommunene? Kommunene er opptatt av å oppruste et medisinsk forsterket somatisk tilbud for å ta mot pasienter ved utskriving Større behov for flere universelt utformede boliger som også er tilrettelagt for mottak av tjenester Skille mellom kommuner som allerede har jobbet med integrering av boligpolitikk og tjenestebehov og de som ikke har det. 12

13 Vi samhandlingsreformen gi grunnlag for mer offensiv og sosial boligpolitikk i kommunen? Også her ser det ut til å være et skille mellom de som allerede har integrert arbeidet med boligsosiale spørsmål med samhandlingsreformen og de som ikke har koblet dette planleggingsarbeidet Men det ser ut til å være en økt erkjennelse av behovet Engasjement fra statlige aktører som Husbanken og Fylkesmannen etterlyses 13

14 Vi samhandlingsreformen føre til større samordning av boligpolitikk og helse- og sosialpolitikk i kommunene? Også her forskjeller i hva som har skjedd i forberedelsene til reformen Behov for statlige føringer for å få dette på dagsorden i en del kommuner hvor en slik samordning ikke har skjedd tidligere 14

15 Vil samhandlingsreformen føre til bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal tjenesteutøvelse når det gjelder tjenester i hjemmet/boligen? Spesialisthelsetjenesten ser ikke ut til å ha inkludert bolig i forberedelsene av reformen Det skjer imidlertid en kompetanseheving i de ambulante tjenestene og i tjenestetilbudet til brukere som bor hjemme 15

16 Kan samhandlingsreformen legge til rette for en mer tilrettelagt boligmasse? Behov for å mer tilrettelagte boliger for eldre Ønske om større deltakelse fra det private markedet i en slik utvikling Behov for å utvikle strategier for mer universelt tilrettelagte boliger 16

17 Hvilke konsekvenser vil samhandlingsreformen få for det boligsosiale tilbudet til utsatte grupper Personer med rusproblematikk og psykiske lidelser har behov for boliger og gode oppfølgingstjenester De har fått liten oppmerksomhet i arbeidet med samhandlingsreformen Det er bekymring knyttet til at det følger lite penger med reformen og at dette kan bety innstramming i tjenestetilbudet til brukere i eget hjem/boliger Kan dette medføre større grad av samlokalisering? 17

18 Kompetanse og kompetansebehov Det er allerede mye kompetanse når det gjelder bolig- og helse- og sosialfeltet i kommunene Samhandlingsreformen betyr behov for hevet kompetanse og økt tverrfaglighet Det gjelder oppfølging av den enkelte, og muligheten for å følge med når den enkeltes behov endres Behov for bedre kompetanse når det gjelder individuell plan Behov for bedre kompetanse når det gjelder store folkesykdommer 18

19 Utfordring: forskjellen mellom kommunene Det ser ut som om en i mangel av sentrale føringer har kommunen videreført sin sosiale boligpolitikk uavhengig av samhandlingsreformen Fare for at samhandlingsreformens betydning for den lokale boligpolitikken vil variere fra kommune til kommune dersom det ikke tas noen tydeligere grep fra sentralt hold Dermed vil en kunne forebygge store forskjeller mellom kommunene 19

20 Noen oppsummerende konklusjoner Stor forskjell mellom kommunene Utfordring å utvide perspektivet fra samhandlingsreformen til å gjelder velferdstjenester Utfordring å utvide perspektivet fra samhandlingsreformen til det boligsosiale feltet Gode tjenester fordrer samarbeid 20