Husbanken region Midt-Norge. Programbeskrivelse. Boligsosialt utviklingsprogram

Transkript

1 Husbanken region Midt-Norge Programbeskrivelse Boligsosialt utviklingsprogram

2 Innledning Boligsosialt utviklingsprogramer Husbankens strategiske verktøy for å støtte opp under gjennomføringen av en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet i kommunene. Dette er i tråd med regjeringens hovedmål om økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet i statsbudsjettet for 2013 og føringer gitt i tildelingsbrevet for 2013 hvor følgende delmål skisseres: > > Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet > > Økt boligsosialt aktivitet i kommunene > > Økt boligsosialt kompetanse i kommunene Det boligsosiale programarbeidet innebærer et langsiktig og forpliktende utviklingsarbeid i utvalgte programkommuner i region Midt-Norge. Innholdsfortegnelse Innledning 2 Kriterier for deltakelse i det boligsosiale programarbeidet 3 Hva kan Husbanken tilby programkommunene? 3 Visjon og mål for det boligsosiale programarbeidet 4 Programløp for kommunene 5 Organisering av programarbeidet 6 Vedlegg 7

3 Kriterier for deltakelse i det boligsosiale programarbeidet 3 Husbanken har følgende kriterier for deltakelse i programmet Krav til kommunen > > Deltakelse i programarbeidet skal være politisk og administrativt forankret i kommunen gjennom en formell samarbeidsavtale mellom kommunen og Husbanken > > Kommunen må forplikte seg til et langvarig utviklingsarbeid og partnerskap med Husbanken i programperioden > > Deltakelse i programmet i 3-6 år Boligsosiale utfordringer Husbanken Region Midt-Norge har brukt et indikatorverktøy for å identifisere hvilke kommuner som har de største boligsosiale utfordringene i regionen. Indikatorene sier blant annet noe om befolkningssammensetning, befolkningsutvikling, bruk av finansielle produkter, kommunal aktivitet og boligmarkedet i den enkelte kommune. Hva kan Husbanken tilby programkommunene? Langsiktighet, struktur og retning på boligarbeidet Programkommunene vil få en langsiktig oppfølging fra Husbanken. Gjennom et fastlagt programløp vil programkommunene få god struktur og en tydelig retning på sitt boligarbeid. I det langsiktige partnerskapet inngår blant annet kunnskapsutvikling, kompetanseheving, etablering av gode analyseverktøy og beslutningsgrunnlag, samt tiltak for bedre utnyttelse og samordning av Husbankens produkter. Prioritert for enkelte finansielle produkter Programkommunene er prioritert for enkelte finansielle produkter, som kompetansetilskudd, boligtilskudd til kommunale boliger og boligtilskudd til videretildeling. Når det gjelder kompetansetilskudd tildeles en betydelig andel til prosjekter i eller for programkommunene. Programkommunene får også en stor andel av tilskudd til etablering og tilpassing. Bakgrunnen for dette er at disse kommunene har de største utfordringene, og erfaringene tilsier at disse virkemidlene er helt avgjørende for utvikling og bosetting av vanskeligstilte i kommunene. Råd og oppfølging fra Husbanken I programperioden gir Husbanken tilbud om faglig og finansiell støtte til utvikling av en helhetlig og lokalt tilpasset boligpolitikk. Programkommunene vil få en tettere oppfølging fra Husbanken, med blant annet to årlige samarbeidsmøter med den enkelte kommune. Erfaringsutveksling med andre kommuner Programkommunene vil kunne dele erfaringer og fungere som læringsagenter for hverandre. Programkommunene vil få mulighet til å treffes på ulike arenaer, både i regi av Husbanken og sammen med andre statlige aktører. Målet er at kommunene skal utveksle både kunnskap og erfaringer.

4 4 Visjon og mål for det boligsosiale programarbeidet Husbankens visjon Alle skal bo trygt og godt Hovedmål Husbanken og programkommunene skal gjennom langsiktig samarbeid bidra til at flere vanskeligstilte på boligmarkedet skal ha egnede boliger. Resultatene fra samarbeidet skal komme alle regionens kommuner til gode. Delmål Kunnskapsrettet: Det boligsosiale arbeidet bygger på et dokumentert boligsosialt kunnskapsgrunnlag. Organisatorisk: God politisk og administrativ forankring og samhandling på tvers som sikrer en helhetlig boligsosial innsats i hver programkommune. Resultatmål > > Bekjempelse av bostedsløshet > > Programkommunene har utviklet oversikt over behovene til vanskeligstilte på boligmarkedet > > Riktig bruk av kommunale boliger > > Det boligsosiale arbeidet er integrert i strategiske plandokumenter og budsjettprosesser > > Bosettingsarbeidet mellom statlige og kommunale aktører er koordinert > > Effektiv og målrettet bruk av Husbankens finansielle produkter > > Mer fornøyde kommuner og et bedre kommunalt tilbud til vanskeligstilte Økonomisk: Helhetlig og samordnet bruk av finansielle produkter fra Husbankens side og i hver programkommune.

5 Programløp for kommunene 5 Programarbeidet vil deles inn i 4 faser. De ulike fasene skal være et godt verktøy for å oppnå boligsosiale målsetninger. Forberedendefasen Plan - fasen Gjennomføringsfasen Videreføringsfasen 1. Forberedende fase I denne fasen vil utvalgte kommuner bli invitert til et samarbeid eller videreføring av samarbeidet med Husbanken. Det viktig å få en felles forståelse hva dette samarbeidet innebærer, og hvorfor god forankring og organisering i kommunene er viktig for arbeidet. Denne fasen skal: > > Avklare samarbeidets hovedmål > > Avklare roller og forventninger til partene i samarbeidsperioden > > Inngåelse av samarbeidsavtale Rådmannen er programeier, og samarbeidsavtalen signeres av ordfører og rådmann. Kommunen oppnevner en programansvarlig som fungerer som støttespiller for rådmannen. I tillegg oppnevner kommunen en programleder som har ansvaret for den praktiske gjennomføringen. Deretter settes det sammen et ressursteam som bistår programlederen i boligarbeidet. 2. Kartleggings- og planleggingsfasen I denne fasen veklegges kunnskap, forankring, og organisering av arbeidet. Denne fasen skal resultere i en kortfattet og overordnet programplan for hele programperioden. Planen skal vedtas på politisk nivå. Husbanken vil bidra med faktaark som blant annet inneholder en oversikt over kommunens bruk av finansielle produkter, antall kommunale boliger, prosjekter som kommunen er med i og oversikt over bosetting av ulike målgrupper. Husbanken vil bistå med å innhente og sammenstille relevant informasjon fra kommunene. Dette kunnskapsgrunnlaget skal benyttes i utarbeidelsen av programplanen. Programplanen skal inneholde overordnede mål, strategier, milepæler for kommunene i programperioden. I kartleggings og planleggingsfasen står forankring av boligarbeidet i det kommunale planverket sentralt. Det blir arrangert en oppstartkonferanse for programkommunene i denne fasen. Den første årlige handlingsplanen utarbeides av kommunen etter en mal og med bistand fra Husbanken. 3. Gjennomføringsfasen I denne fasen skal tiltakene og prosjektene gjennomføres på bakgrunn av de årlige handlingsplanene. Kunnskapsutveksling, kompetanseoverføring og læring mellom programkommunene står sentralt i denne fasen. 4. Videreføringsfasen I denne fasen skal gode utviklingstiltak og videreføring av arbeidet fra programperioden implementeres i ordinær drift.

6 6 Organisering av programarbeidet Samarbeidsavtalene mellom Husbanken og kommunene Det er viktig å forankre det boligsosiale utviklingsprogrammet på høyeste politiske og administrative nivå i en formell samarbeidsavtale. Samtidig skal avtalens innhold og dens årlige handlingsplan være godtkjent i de relevante operative enheter. Kommunene som allerede har en samarbeidsavtale eller som skal rullere avtalen sin, avklarer status og veien videre i programløpet for de neste årene. For å kunne bygge videre på det arbeidet som er gjort vil Husbanken be kommunene lage en kort evalueringsrapport om hvordan de har opplevd arbeidet og de resultater som allerede er oppnådd. Husbanken vil sammen med kommunene avklare hvor i programløpet den enkelte kommune befinner seg. Ansvars- og rolle fordeling Husbanken har hovedansvar for selve programsatsningen, mens kommunene har ansvar for den lokale gjennomføringen. Det er også kommunene som bærer hovedansvaret for utviklingsprosessene lokalt, selv om Husbanken og andre bidrar. Det forventes at kommunene: > > kartlegger boligsosiale utfordringer,og utfordringer knyttet til boligkvalitet med bistand fra Husbanken > > utarbeider programplan for hele programperioden etter enkel mal og med bistand fra Husbanken > > utarbeider årlige handlingsplaner iht programplan etter enkel mal og med bistand fra Husbanken > > rapporterer kortfattet halvårlig på fremdrift ifht handlingsplan etter enkel mal og med bistand fra Husbanken > > deltar på felles arenaer for programkommunene > > utvikler og gjennomfører kompetanseprosjekt iht avtale og med nødvendig forankring både politisk og administrativt > > bidrar med egenfinansiering i prosjekter, i form av finansielle midler og/ eller egeninnsats > > arrangerer samarbeidsmøter mellom Husbanken og kommunene og skriver referat > > som har skapt resultater skal fungere som læringsagenter for andre programkommuner > > bidrar til formidling av resultater til andre kommuner i og utenfor regionen. Det kan forventes at Husbanken: > > utarbeider utkast til samarbeidsavtaler der programarbeidet står sentralt > > gir innspill til kommunenens programplaner > > gir innspill til kommunenes årlige handlingsplaner > > fungerer som en rådgiver med hensyn til hele Husbankens arbeidsfelt (boligsosialt arbeid, universell utforming og energi- og miljøkvaliteter) > > bidrar med relevant forskningsbasert kunnskap til programkommunene. > > tilrettelegger for felles arenaer for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling mellom programkommunene > > deltar på 2 årlige møter med hver av programkommunene > > gir innspill til agenda og referat > > gir høy prioritet for kompetansetilskudds prosjekt. > > prioriterer programkommunene i tildelingen av enkelte finansielle produkt, som boligtilskudd til videretildeling og boligtilskudd til kommunale boliger > > bidra til å spre og formidle resultater fra programkommunene via Husbanken.no, arrangement og medieomtale Samarbeidsarenaer Husbanken og programkommunene treffes på flere arenaer, og noen av treffpunktene i samarbeidet er: > > årlige møter mellom ledelse i Husbanken og ledelsen i kommunen > > to årlige samarbeidsmøter mellom Husbankens avdeling for programarbeid og forskning og programleder og ressursteam i kommunene > > samling der alle programkommunene deltar og stiller bredt > > prosjekt, produkt- og temamøter (f eks. om universell utforming og energikvaliteter i bolig) > > arenaer i samarbeid med andre statlige aktører og frivillige organisasjoner

7 Vedlegg 7 Kommunepyramiden en segmenteringsmodell Det boligsosiale programmet omfatter arbeidet med Husbankens programkommuner, øverst i pyramiden (segment 1 og 2). Segmenteringsmodellen under illustrerer arbeidet mot alle regionens 84 kommuner. Kommuner med store boligsosiale utfordringer Mellomstore kommuner med begrensede boligsosiale behov Programkommuner Satsingskommuner Små kommuner med begrensede behov Grunntilbud Husbanken Region Midt-Norge har brukt et indikatorverktøy for å identifisere hvilke kommuner som inviteres inn som programkommuner. I tillegg er erfaringer med den enkelte kommune vektlagt. Husbanken har per samarbeidsavtaler med Trondheim, Ålesund, Molde, Kristiansund, Stjørdal og Steinkjer kommune. Alle disse kommunene har siden inngåelsen av samarbeidsavtalen vært en del av det boligsosiale programmet. Kommuner som vil bli invitert til en dialog om et mulig samarbeid i 2013 er Verdal, Levanger, Melhus, Namsos. Resultatene som skapes i samarbeidet mellom Husbanken og kommunene med de største boligsosiale utfordringene (segment 1 og 2) skal komme alle regionens kommuner til gode. Husbanken utarbeider en kommunikasjons- og formidlingsstrategi for dette arbeidet. Kommunene med samarbeidsavtaler skal fungere som læringsagenter både for andre programkommuner og for regionens øvrige kommuner på egnede arenaer. Sentrale begreper i programmet Boligsosialt arbeid: Boligsosialt arbeid omfatter alt av kommunens tiltak, virkemidler og tjenester som må til for at vanskeligstilte personer og husstander, som har behov for bistand, kan bosette seg i en bolig og bli boende. Boligsosiale virkemidler: Både kommunene og staten har tjenester, tiltak og økonomiske ordninger innrettet for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Alle disse omtales her som boligsosiale virkemidler. Eksempler på kommunale virkemidler er kommunalt disponerte boliger, kommunal bostøtte, økonomisk sosialhjelp, rådgivning og praktisk bistand i boligen. Husbankens økonomiske lån og tilskuddsordninger, herunder startlån og bostøtte, er de viktigste statlige finansielle produktene. Vanskeligstilte på boligmarkedet: Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som er i en situasjon der de ikke kan skaffe seg og/eller opprettholde et akseptabelt boforhold. Egnet bolig: Bolig som gir trygghet i forhold til økonomi, tilgjengelighet, bomiljø, og hvor det er mulighet for å motta eventuelle oppfølgende tjenester.

8 8 Husbanken Region Midt-Norge Postadresse: Postboks 2438 Sluppen, 7005 Trondheim Besøksadresse: Peter Egges plass 2 firmapost.trondheim@husbanken.no ring programbeskrivelse for boligsosialt utviklingsprogra for Region Midt-Norge , Utgitt av Husbanken, februar 2013