GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

Transkript

1 GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

2 Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2

3 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen av ressursene på kommunene med de største boligsosiale utfordringene Partnerskap 10 samarbeidsavtaler satsingskommuner grunntilbud 3

4 Kommunale boliger Et godt botilbud eller fattigdomsfelle? Eller kanskje begge deler, litt avhengig av? 4

5 Eierskapspotensialet blant kommunale beboere og lavinntektshusholdninger Overraskende stort eierskapspotensial For de med mulighet for å eie egen bolig kan det være en fattigdomsfelle å bli boende i en kommunal bolig! 5

6 Rulleringsproblemet Erfaringer med kommunale boliger i kommunene Stor søknadsinngang Få tilgjengelige boliger Ikke egnede boliger Køproblematikk Årsaker til dette? Det bygges ikke nok Manglende rullering 6

7 Vedlikeholdsproblemet Erfaringer kommunale boliger Kommunale boliger i forfall For lite fokus på FDV Etterspørsel etter tilskudd til generelt vedlikehold Husbanken finansierer ikke vedlikehold kommunalt ansvar «Riktig» husleie skal sikre et tilstrekkelig FDV nivå Vi ønsker et pilotprosjekt på oppgradering av eksisterende bolig uu og passivhus 7

8 Leie til eie Flere ulike modeller, men en god bosettingsmetodikk Prosjekt i Drammen kommune Juni 2011 desember 2012: 231 husstander har fått veiledning 62 er avsluttet (har ikke eierpotensial) 62 er innvilget startlån 28 av disse har også fått boligtilskudd 37 husstander har kjøpt boligen de leide 11 har kjøpt annen bolig (privat 8

9 De statlige virkemidlene Kommunale boliger er et kommunalt virkemiddel Tilskuddet til kommunale utleieboliger Startlån Bostøtte Boligtilskudd til videretildeling Boligtilskudd til kommunale boliger Investeringstilskudd Grunnlån 9

10 Startlån Hva er potensialet i kommunene og hva er god bruk Enorm etterspørselsøkning 20 milliarder i 2012 og 20 milliarder i 2013 Fra 758 mill i 2009 til 1100 mill i 2012 Stort potensiale for økt aktivitet i mange kommuner Buskerud: ,- i 2012 Store muligheter i ordningen Fastrente Avdragsfrihet Nedbetalingstid Hva er god bruk kommunenene må prioritere 10

11 Startlån Risiko Få og lave tap ECON Tapsdeling staten tar katastroferisikoen Tapsfond fra tilskuddsmidler Prioritering av de mest vanskeligstilte gir økt risiko Nye SIFO satser for startlånsøkere - ECON? Gode prognoser på fortsatt høy sysselsetting og vedvarende etterspørsel i boligmarkedet 11

12 Startlån Som boligsosialt virkemiddel behov for endring og spissing? Konsekvensene av Finanstilsynets endrede krav til egenkapital Økonomisk vanskeligstilte Ikke de som ikke får finansiering i det private kredittmarkedet (unge i etableringsfasen) 60% av kommunene bruker startlån til toppfinansiering/ samfinansiering Mange lån til de med inntekt over kr ,- skjer som fullfinansiering Over halvparten av startlånene går til gruppen «førstegangsetablerere» Inntektstak vil være en enkel og effektiv måte å avskjære en del søkere fra startlånet I 2011 hadde 33% av startlåntagerne inntekt over kr ,- og 18% over kr ,- Fungerer da startlånet som et boligsosialt virkemiddel? Proba-rapporten sier at 40% av landets kommuner er startlån ikke begrenset til lavinntektsgrupper 12

13 Startlån Som boligsosialt virkemiddel hvordan sikre at startlån gis til ønsket gruppe? To veier å gå? Tydelige retningslinjer/ bestemmelser i forskrift som begrenser kommunens handlingsrom Husbanken har erfaring med at denne type endringer ikke vil løse problemet Uønskede sideeffekter Konsekvens av dette vil være at Husbanken har større innflytelse på de kommunale retningslinjene Styring av startlånbruken gjennom tett oppfølging av kommunene, veiledning og opplæring Kommunen må redegjøre for hvilke interne prioriteringer de skal gjøre knyttet til startlån Kartlegge sitt behov for grunnlag for de beløp som etterspørres (pr er bare 57% av kommunene i Buskerud sine startlånopptak søkt utbetaling for) 13

14 Bostøtte Potensiale Rettighetsbasert For de aller mest vanskeligstilte Bør prioriteres i kommunene Effektiv saksbehandling Færre klagesaker Økonomiske gevinster Fornøyde mottagere 14

15 Bostøtte Søkere Mottakere Sum bostøtte Mottakere per tusen husstander Sum bostøtte per husstand Husstander per 1. januar Buskerud Hele landet Fylkesvis statistikk

16 Boligtilskudd til videretildeling Etablering og tilpassing Rent subsidie Sterkt behovsprøvd De aller mest vanskeligstilte Flaskehals i produktlinja Ramme på 54,5 millioner i

17 Boligtilskudd til kommunale boliger Netto tilvekst i boligmassen er prioritert Inntil 20 % tilskudd Ramme på 54,5 millioner i 2012 Netto tilvekst Rehabilitering Hvor mange av kommunene i Buskerud benytter seg IKKE av muligheten? Hva skal til for at dere skal benytte dere av ordningen? 17

18 Investeringstilskudd Politisk prioritert satsnignskområde Omsorgsplan plasser innen 2015 Eldrebølge Samhandlingsreformen Omsorgsboliger 30 % Kr ,- pr bolig Sykehjemsplasser 40 % Kr ,- pr plass Godkjente kostnader Kr ,- per enhet Inntil 40% til fellesareal og dagaktivitetstilbud Driftsproblemet 18

19 Grunnlån Målet er å realisere boliger med gode kvaliteter Bransjen største søkergruppe Privatpersoner Kommuner 19

20 Samspill mellom produktene Potensiale for økt samspill Organisering og samhandling Produktene skal virke sammen Mindre, men flere tilskudd Flere og noen ganger større startlån Ikke perfekt samspill, en del brikker mangler 20

21 Husbankens rolle Mer enn bare en bank Kunnskap, formidling og læring Husbanken er mer enn en bank Kompetanseetat med fokus på: Langsiktig utviklingsarbeid i kommunene Læring og kunnskapsdeling Formidling av resultater: Strategier Metoder Praksiser Rutiner Kjøp og formidling av forskning 21