Forklaringer på bostedsløshet

Transkript

1 Forklaringer på bostedsløshet Regionalt kunnskapsmøte, Husbanken region Vest, Camilla Lied, Norsk institutt for by- og regionforskning

2 Om rapporten Forklaringer på bostedsløshet Dagens tema: Om rapporten Forklaringer på bostedsløshet (generelt) Om Årstad bydel i Bergen, funn Om Sandnes kommune, funn Rapportens funn mht. problemområder og forklaringer på bostedsløshet

3 Om casestudien Den andre rapporten fra prosjektet Forskningsoppdrag om bostedsløshet. Ser på ulike årsaker til og forklaringer på bostedsløshet. Bygger delvis på dataene fra kartleggingen av bostedsløse, på statistikk fra andre databaser og et omfattende kvalitativt materiale. forhold som kan føre til bostedsløshet og situasjoner som kan skape risiko for å havne i bostedsløshet. Drammen, Haram, Sandnes og Tromsø og i bydelene Sagene i Oslo og Årstad i Bergen.

4 Casestudien, forts. Hvordan kan bostedsløshet forklares, og hva er årsakene til at noen personer blir bostedsløse? Hva er årsaken til en del av disse personene fortsetter å være bostedsløse i lange perioder? Temaområder: Bostedsløse unge Bostedsløse barnefamilier Overgangsfasers betydning for bostedsløshet Tjenester og tilbud i kommunene Tilbud til den store gruppen av bostedsløse rusavhengige Velferdsreformers betydning for utviklingen av bostedsløse Migrasjon og flyttemønster Boligmarkeder og bolig-/botilbud

5 Analyse/forklaringsmodell

6 TO CASEKOMMUNER I VEST

7 Hvorfor disse kommunene? Casene er bygget opp rundt informasjon fra intervjuer i hjelpeapparatet og med bostedsløse personer samt relevante dokumenter fra kommunene og bydelene. Problemstillingene er kjennetegn ved gruppa bostedsløse i kommunene og bydelene, kjennetegn ved kommunene og bydelene og forklaringer på bostedsløshet med vekt på å få fram særtrekk ved det enkelte case. Kommune og bydelene er valgt på bakgrunn av ulikhet Valg av case på grunnlag av ulikhet gir en god bredde i studier av forklaringer på bostedsløshet og mulighet til å undersøke om bostedsløshet delvis kan forklares ut fra lokale forhold.

8 Årstad bydel, Bergen innbyggere, nær Bergen sentrum. Den fattigste bydelen i Bergen, og befolkningen her har de største levekårsutfordringene i byen. Bydelen disponerer og administrerer halvparten av de kommunale boligene i Bergen. Satsningsområde for Bergens områdeløftprosjekt. 2008: 669 bostedsløse, 2012: 616 bostedsløse.

9 Årstad bydel, forts. 2,34 per 1000 innbyggere, noe som er høyere enn den gjennomsnittlige andelen for de fire storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger til sammen. Oslo: 2,24 bostedsløse per 1000 innbyggere i 2012 Rus og samtidig psykisk lidelse preger målgruppa, mange unge med en ruskarriere bak seg og stort behov for booppfølging

10 Årstad, ROP-lidelser Mange boliger, stort arbeidspress. Mangel på boliger likevel sett som hovedårsak til bostedsløshet. Mange med ROPlidelse: 61 % avhengig av rusmidler 23 % LARpasienter 31% har en psykisk lidelse 18 % venter på rusbehandling eller psykiatrisk behandling Behov for mer booppfølging, spesielt til unge med rusmiddelproblemer. Synlig stigma tross ung alder, skeptiske til booppfølging, vanskelige å hjelpe.

11 Årstad midl. bolig Mange i midl. bolig: 44 %, (29 prosent i Bergen kommune). To av tre bostedsløse i Årstad er langtids bostedsløse. Mange i midl. tilbud over mange år. Betydelig satsning på boligsosialt arbeid og hjelpetiltak i relasjon til rus og psykiatri, fremskaffe flere boliger på det private markedet og å bygge flere boliger.

12 Årstad, midl. Bolig, forts. Hospitsene og andre midlertidige boliger med kvalitetsavtale er enorm utgiftspost for kommunen ( kr per natt). Kan pengene brukes på en bedre måte? Mange hospitser har en svært dårlig standard: Det er forferdelige forhold, små rom, frykt hele døgnet, folk bryter seg inn på rommene, og det foregår mye vold på hospitsene.

13 Årstad, midl. bolig, forts. Bruk av hospits og utstrakt bruk av midlertidig bolig generelt forsinker rehabiliteringsprosessen for beboerne og kan være medvirkende årsak til langvarig bostedsløshet. Privat leiemarked svært vanskelig for mennesker med rus- og psykiatrirelaterte problemer. Når det er få kommunale boliger, blir mange med ROPlidelse henvist til en langvarig midlertidighet i påvente av fast bolig

14 Årstad, utfordringer Ventelistepraksis i Bergen (Boligetaten): møteplikt og krav om personlig bekreftelse av boligbehov for å stå på venteliste fører sannsynligvis til at bostedsløse mistes av syne Beboere på hospitser og hybehus forsvinner for boppfølgingstjenesten pga vanskelig dialog med ansatte på flere av hospitsene. Vanskeliggjør brukerstyrt tilnærming (ABT). Generelt: behov for flere stillinger og ressurser til å stabilisere folk i bolig med fleksible oppfølgingstilbud.

15 Sandnes kommune By i stor vekst innbyggere. Mellom 2008 og 2012 var befolkningsveksten i Sandnes 10,4 prosent, langt over gjennomsnittet. I 2012 høyeste andel bostedsløse personer i hele landet, 3,60 bostedsløse per 1000 innbyggere. Totalt 244 bostedsløse personer i kommunen i Også høyeste andel bostedsløse ved forrige kartlegging i 2008, 2,93 bostedsløse per 1000 innbyggere (186 personer).

16 Sandnes kommune, forts. En høy andel bostedsløse med mindreårige barn, er bostedsløse sammen med barna. Stor andel bostedsløse bor i midlertidig bolig. En lavere andel av de bostedsløse personene som er avhengig av rusmidler, men en langt høyere andel bostedsløse har en funksjonshemming og/eller fysisk sykdom.

17 Sandnes kommune, boligmarkedet 1: Et presset boligmarked som stenger ute vanskeligstilte, og i den senere tid også husholdninger med lav inntekt som ikke er vanskeligstilte. Stor tilflytting, høye og stigende utleie- og salgspriser flere økonomisk vanskeligstilte blir skjøvet ut av leie/eiemarkedet. Boliger i markedet som tidligere var tilgjengelige for mennesker med mer komplekse problemer, blir nå leid ut til andre grupper. Få og dyre leieboliger. Boligprisene skaper flere vanskeligstilte som konkurrerer om få kommunale boliger.

18 Sandnes kommune, utkastelser og booppfølging Utfordring å hjelpe vanskeligstilte til å beholde boligen sin; hindre utkastelser. Andelen bostedsløse pga utkastelse: 31 prosent i Sandnes vs 26 prosent på landsbasis. Utleiere har lav terskel for utkastelse; utleiers marked. Mange bostedsløse mestrer ikke boforholdet og kunne hatt nytte av booppfølging for å beholde boligen.

19 Sandnes kommune, forts. Hva behøves? Botilbud som matcher problemene. Dagens botilbud for mye enten/eller. Mangler botilbud som er mellom institusjon og egen bolig i Sandnes. Boligkonsulent som jobber oppsøkende kunne bidratt til at de minst vanskeligstilte kom inn på det private markedet, slik at færre ville stå utenfor og kjempe mot hverandre om et svært begrenset gode.

20 HVA FANT VI I CASESTUDIET?

21 Boligmarkedet Eierlinja i det norske boligmarkedet har en viss betydning på andelen av bostedsløshet, ved at høye boligpriser og press i boligmarkedet kan gi vanskeligstilte en større utfordring på det private leiemarkedet. Dette blir en særlig stor utfordring når det er mangel på kommunale boliger.

22 Den typiske bostedsløse Menn over 25 år, uten samværsrett med barna sine og med sosialhjelp som viktigste inntektskilde har mest omfattende bostedsløshetserfaring. Sannsynligvis avhengig av rusmidler og en viss sannsynlighet for at han har ROP-lidelse. Betydelig sjanse for at personen har fått tildelt en bolig eller fått vedtak om bolig og venter på å flytte inn.

23 Den typiske bostedsløse, forts. fellesnevner på tvers av kommunene og bydelene er personer med omfattende bostedsløshetserfaring Krevende å etablere i bolig og hjelpe på andre måter, særlig personer med ROP-lidelse Behøver tilpassede boliger og fleksible tjenester. behov for større samarbeid mellom etater og tjenestetilbud for denne gruppa

24 Mennesker med ROPlidelser Særlig mennesker med ROPlidelser sliter med å få innpass på det private boligmarkedet. Mange gir opp ved mangel på bistand og vanskelig byråkrati fra NAVs side; Hindringen er Nav. Når jeg skal leie. Depositumsgarantien fra nav. ( ) Jeg syns det er hindringer hele veien.. Et lokk over meg. En labyrint. Jeg finner ikke frem. Jeg går og går og går. (Bostedsløs)

25 ROPlidelser og Housing first Vi ser en økt interesse for Housing first /bolig først-tilbud. Flere casekommuner har igangsatt prosjekter under Housing First -paraplyen. Målgruppa er langtids bostedsløse med rusavhengighet eventuelt også med en psykisk lidelse. Tilnærmingen har vist seg å være effektiv for personer med samtidig rus og psykisk lidelse. Kan sannsynligvis gi positive effekter for mennesker med ROPlidelser på sikt.

26 Sårbare overganger Sårbare overganger, institusjon/fengsel (ikke) bolig; Stadig en utfordring i casekommunene Overganger er vanskelig. Jeg har vært i en overgang i flere år. Bolig med en gang hadde vært bra. Å få hjelp der hadde vært det beste. Kommer bare nye ørefiker hele tiden. Skulle fått bolig med det samme og tatt det derfra. (Bostedsløs)

27 Særlig utsatte og sårbare: barnefamilier og kvinner Forelderen i bostedsløse barnefamilier har i liten grad sammensatte individuelle problemer som rusavhengighet og psykisk sykdom. Vold i nære relasjoner er en viktig utløser av bostedsløshet. Ofte familier med små økonomiske ressurser. Kvinner med immigrantstatus er særlig utsatt for å bli bostedsløse som resultat av vold eller trakassering. Også kvinner med norsk bakgrunn i dette materialet. Bostedsløse kvinner uten barn, eller som ikke er bostedsløs sammen med barna sine, ligner den typiske bostedsløse. Andel med psykiske lidelser er større blant kvinner i denne gruppa enn blant menn.

28 Samlende Alle rapporterer om utfordringer med å skaffe boliger til sine bostedsløse og vanskeligstilte brukere, men utfordringene tar ulike former og alvorlighetsgrad. Behov for mer samarbeid og koordinering for å hindre og motvirke bostedsløshet særlig for de mest utsatte personene med rusavhengighet og eventuelt med en psykisk lidelse.

29 Samlende, forts. Bostedsløshet er et sammensatt problem. Veiene inn i bostedsløshet og erfaringene med bostedsløshet synes å være forskjellige for ulike grupper. Kontinuerlig innsats fremover er nødvendig Valg av metoder i arbeidet med bostedsløshet, fks Housing first kan kan ha stor betydning for nivået på bostedsløsheten.