PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE

Transkript

1 PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE 1. 0 Hensikt med prosjektet "Utvikle faglige og organisatoriske tilnærminger som bidrar til å bryte den onde sirkelen for de særlig vanskeligstilte bostedsløse i Tromsø kommune, som bidrar til at kommunen blir en foregangskommune i Norge" 2.0 Bakgrunn: Prosjektet har sin bakgrunn i et markert behov for alternative boliger med tjenesteytende oppfølging og etableringen av rusenheten. Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av kommunens budsjett for år 2000 sak 144/99 - at det etableres et natthjem i Tromsø for rusmisbrukere og mennesker med dårlig boevne. Det er bl. a. satt av 1.7 stilling for å styrke miljøarbeidertjenesten knyttet til etablering av natthjem. Bakgrunn for vedtaket om etablering av natthjem er at boevnen til sosialtjenestens brukere utvikler seg negativt, slik at mange av de ikke er i stand til å ta imot ordinære botilbud på grunn av dårlig boevne eller at en mangler hensiktsmessige botilbud for denne gruppen. Sosialtjenesten blir derfor presset til å gi tilbud som både er dyre og lite egnet til denne gruppen. Viser for øvrig til Rusmiddelpolitisk handlingsplan Helse- og sosialadministrasjonen har sett på ulike alternativer for å gjennomføre kommunestyrets vedtak om å etablere natthjem i Tromsø. Sosialsjefen har etter de sonderinger og det arbeid som er utført i saken så langt, lagt fram prosjektskisse som grunnlag for videre arbeid med å realisere natthjem og boliger til bostedsløse og vanskeligstilte i Tromsø kommune. Etter behandlingen i Helse- og sosialkomiteen 18. april 2001 sak. nr. 0023/01 har ledelsen for prosjektet arbeidet videre med utredningsarbeid i henhold til vedtatte prosjektskisse og arbeidsplan. Våren 2001 ble det avholdt møte med Byutviklingsseksjonen for å presentere framtidig bruk av Grønnegata 103 og Ørretholmen. På møtet fikk prosjektledelsen signaler om det ikke ligger noen planmessige hindringer for å utvikle prosjektet. 12 juli 2001 avholdt en møte med ledelsen i Den Norske Stats Husbank i Hammerfest. Prosjektet ble presentert i sin helhet, både det når det gjalt innhold, kostnader og framdrift. Prosjektledelsen fikk positiv respons på prosjektet både i forhold til finansiering og i forhold til oppfølging. Det ble av ledelsen gitt signaler om at prosjektet kan fullfinasieres av Den Norske Stats Husbank med 50 % tilskudd og 50 % lån en finansiering som vil gi en meget gunstig utleiepris..på grunn av mangel på egnede botilbud til rusmisbrukere og bostedsløse i Tromsø har sosialtjenesten de 2 siste årene registrert en radikal økning i bruk av pensjonat og hospitsplasser. For 2001 ble det brukt ca. 3,9 millioner kroner til kjøp

2 av pensjonat og hospitsplasser. Det er ingen indikasjoner på at denne negative utviklingen ikke vil fortsette i Dette er et dårlig og kostbart boalternativ, som blant annet er med på øke antallet passive soialhjelpsklienter. Å ha et egnet botilbud er en forutsetning for å kunne sette i verk tiltak som hjelper brukere av sosiale tjenester å komme ut av en passiv sosialhjelpstilværelse. Sosialtjenesten brukte i 2001 nærmere 2,5 millioner til kjøp av behandlingsplasser i rusinstitusjoner. I følge sosialtjenesten SMS går nærmere halvparten av av dette beløpet til å sikre et omsorgstilbud og ikke et behandlingstilbud. Ved etableringen av Grønnegata 103 og Ørretholmen vil rustjenesten selv kunne gi et omsorgstilbud til sine klienter, noe som vil bety en sterk reduksjon i misbruk av dyre behandlingsplasser. Ved etableringen av Grønnegata 103 og Ørretholmen vil en avvikle leieforhold på 2 hybelhus som ble inngått som en kriseløsning for å redusere bruk av hospits. Videre vil det være aktuelt å avvikle driften av hybelhus som det i dag er kyttet store vedlikeholdsutgifter til. På grunn av mangel på natthjem og et mer differensiert botilbud blir miljøarbeiderbasen i dag presset til å bosette rusmisbrukere og bostedsløse som mangler boevne til å kunne nyttiggjøre seg av dagens hybelhus. Dette medfører ofte til ødeleggelser som krever både økt personell og økonomi for å kunne opprettholde driften innen et nivå som kan forsvares som aksetabelt innenfor kommunal virksomhet. Ved etableringen av Grønnegata 103 vil varmestua flyttes fra Skolegata og rustjenesten vil ha Grønnegata 103 som base for sin virksomhet. En slik samlokalisering vil effektivisere arbeidet, noe som kan innebære reduksjon i driftsutgifter for rustjenesten. 2.1 Utvidelse av prosjektet I forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2002, ble Tromsø kommune invitert med i det nasjonale prosjektet: Prosjekt Bostedsløse. Prosjekt Bostedsløse er forankret i Utjamningsmeldingen St. m. 50, 1998/99 og er et samarbeidsprosjekt mellom Sosial og helsedepartementet, Kommunal og regionaldepartementet og Husbanken. Norges Byggforskningsinstitutt ved Lars Marius Ulfrstad utga i henholdsvis 1997 og 1999 rapportene "Bostedsløshet i Norge" og "Hjelpeapparatet for bostedsløse". Her er antall bostedsløse i Norge beregnet til å være 6145 og videre at kommuner større enn innbyggere har 3,1 bostedsløse pr Det betyr for Tomsø kommunes del at det er ca. 186 personer som er bostedsløse etter følgende definisjon: " Personer som ikke disponerer egen eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativ, samt personer som ikke har noe ordnet oppholdssted for kommende natt." Deres livssituasjon er kjennetegnet ved: bostedsløshet, rusmiddelmisbruk, psykiske lidelser, kriminalitet og sosiale problemer. Invitasjonen fra Husbanken ble i januar 2002 drøftet i møte med ordføreren og sentraladministrasjonen i Tromsø kommune. Møtet konkluderte med at Tromsø kommune ville delta i det sentrale prosjektet. På møtet ble prosjekt " Natthjem og

3 bolig for bostedsløse og vanskeligstilte i Tromsø presentert, og det prosjektet ble tatt opp i det sentrale prosjektet med fra 1. mars Målsetting for prosjektet. Mandatet for prosjektet beskriver følgende sentrale områder for boligprosjektet: Metode og modellutvikling Utprøving av konkrete tilbud til primærmålgruppen. Utvikling av samarbeid og erfaring/kunnskapsformidling. Konkret vil målsettingen for prosjekt Bostedsløse i Tromsø kommune være: 1. Videreutvikling av ansvarsgrupper og styrkning av omsorgstjenestenes rusfaglige kompetanse gjennom utvikling av undervisning- veiledningsgrupper i et kompetansehevingsprogram. 2. Bidra til økt kvalitativ oppfølging av rusmiddelmisbrukere i bolig, gjennom bedre differensiering av tilbudene. 3. Boligoppfølgingen styrkes ved at miljøarbeidertjenesten tilpasser tjenestene mot brukernes behov. 4. Etablering av et høykompetent ambulerende team i kommunal regi, bestående av 4 personer som har kompetanse innenfor: rusmiddelarbeid, psykiatrisk arbeid, sosialt arbeid. 5. Gjennomføre framdriftsplanen for Grønnegt 103 og Ørretholmen. 6. Utvikle boligtilbud som er uttrykt i Boligsosial Handlingsplan. ( dette punktet må drøftes nærmere i styringsgruppa)

4 4.0 Drift og organisering av prosjektet. Prosjektet er forankret sentralt i Tromsø kommune samtidig som det utgjør en del av det nasjonale Prosjekt Bostedsløse 4.1 Organisasjonskart. Oppdragsgiver: Sosial- og helsedepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Nasjonale Prosjekt Bostedsløse Sentral prosjektledelse: Husbanken Evaluering: Norsk Byggforskningsinstitutt Prosjekt Bostedsløse Tromsø kommune 6 andre lokale Prosjekt Bostedsløse: Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Trondheim Oppdragsgiver: Kommunestyret/rådmannen Styringsgruppe: Prosjekt Grønnegt 103 Leder SE-Eiendom og utbygging og Ørretholmen Leder RE-Boligkontoret Avd. leder Husbanken Leder RE-Rustjenesten Egen prosjektledelse Leder RE-Psykiatritjenesten Prosjektleder Gjennomføringen av det lokale prosjektet i Tromsø er delegert til styreleder i Stiftelsen Kommunale Boliger og prosjektleder - vedtatt i kommunestyret 30. januar Prosjektperioden er fra til Prosjektleder rapporterer til rådmannen.

5 Prosjektleder er styringsgruppens sekretær. 4.2 Sentrale aktører i prosjektet. Omsorgstjenestene: ansvarlig for pleie-og omsorgs tilbud i kommunen. Rustjenesten: ansvarlig for det rusfaglige arbeidet i kommunen. Boligtjenesten: ansvarlig for kommunens boligforvaltning. Helsetjenesten: ansvarlig for så vel fysisk som psykisk helsetilbud. Sosialkontortjenesten: ansvarlig for økonomisk og sosialfaglig tilbud Husbanken: bolig- økonomifaglig kompetanse. Andre aktuelle aktører innenfor spesialisthelsetjenesten, private organisasjoner, fylkeskommunale- og statlige organer bli invitert med i utviklingen av prosjektet etter behov. 4.3 Styringsgruppas sammensetting. (navn legges inn) 5.0 Mandat for prosjekt bostedsløse i Tromsø kommune 1. Utvikle metoder og modeller for å motvirke og forebygge bostedsløset blant de særlig vanskeligstilte i Tromsø kommune. 2. Gi mulighet for utprøving av lokale helhetlige løsninger på tvers av eksisterende grenser. 3. Erfarings og kunnskapsformidling mellom de ulike tjenestestedene i Tromsø kommune. 4 Utvikle og styrke samarbeidet mellom omsorgstjenestene og andre hjelpetiltak i kommunal regi. 5. Utrede alternative boligtilbud og oppfølging primær målgruppen har behov for. Primærmålgruppen for prosjektet er: personer kjennetegnet ved at de har et rusmiddelmisbruk, lider av psykiske lidelser og er sosialt utslåtte. Personer som i dag ikke har et botilbud og klarest faller utenfor det ordinære hjelpeapparatet. 6.0 Framdriftsplan Framdriftsplanen til det lokale prosjektet må sees i forhold til prosjektperioden og det nasjonale prosjektets framdriftsplan hvor det i løpet av 2003 skal utprøves ulike lokale prosjekter (metoder og modeller). I perioden går det nasjonale prosjektet inn i sin sluttfase med Kvantitative tiltak og erfaringsformidling BB