7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

Transkript

1 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet dokumentasjon på hvilke grupper som er vanskeligstilte med hensyn til å bo i en god bolig i et godt bomiljø, og hvilke tiltak som er nødvendige for at de skal få tilfredsstillende boliger. I denne delen blir beskrivelsene og analysene fra de foregående kapitlene oppsummert og forslag til tiltak for å forbedre situasjonen foreslås. De forslagene til målsettinger, strategier og tiltak som foreslås er Rådmannens anbefalinger med tanke på hva som skal til for å bedre de vanskeligstilte husholdningenes boligsituasjon i Tromsø. 7.1 Hovedutfordringer/målsettinger Det ble i kartleggingen avdekket at Tromsø har store utfordringer med hensyn til å sette i verk målrettede tiltak overfor tre hovedgrupper husholdninger: bostedsløse (40 %), husholdninger som har uegnet boforhold (40 %) og de som har usikre boforhold (20 %). For hver av disse gruppene er det nødvendig å iverksette spesifikke tiltak som gjør det mulig enten å erverve/anskaffe bolig eller å kunne bli boende i bolig. Det pekes her på følgende hovedutfordringer som kommunen står foran: Framskaffe og finansiere gode og nøkterne boliger i et godt bomiljø til alle vanskeligstilte husstander i Tromsø. Gi tilstrekkelig hjelp og oppfølging til vanskeligstilte husstander for å gjøre dem i stand til å bo og beholde en egnet bolig. Stimulere til samarbeid for framskaffelse av flere boliger Styrke den boligfaglige kompetansen Andre utfordringer Politisk og administrativ oppfølging av planen 7.2 Hovedutfordring I: Framskaffe boliger til vanskeligstilte Kartleggingen som er gjennomført i kommunens tjenesteapparat viste at 761 husstander ikke har tilfredsstillende bolig pr Anbefalingene tar utgangspunkt i at det er hensiktsmessig å bruke disse behovstallene når det foreslås hvor mange boenheter det er nødvendig at kommunen framskaffer til de ulike vanskeligstilte gruppene. Tre områder peker seg ut med hensyn til tiltak. Det er behov både for ordinære boliger og samlokaliserte enheter. I tillegg anbefales det at 48 prosent av husstandene gis oppfølging fra tjenesteapparatet i boligen.

2 7.2.1 Behov for ordinære boliger Kartleggingen viste et udekket behov for 452 ordinære leiligheter. Husstandenes sammensetning er brukt som utgangspunkt for å beregne hvilke leilighetstyper det er behov for, og fordelingen framkommer slik: roms leiligheter roms leiligheter (40 m2) 55 2-roms leiligheter (55 m2) 96 3-roms leiligheter Disse foreslås anskaffet over en 8-års periode etter følgende fordeling: Antall boenheter Leilighetstype SUM 1 roms (30 m 2 ) roms (40 m 2 ) roms (55 m 2 ) roms (70 m 2 ) SUM Kartleggingen avdekket et stort behov for ordinære boliger for alle målgruppene, og spesielt for enslige husstander. Dagens kommunale boligmasse består hovedsakelig av 2-roms og 4- roms leiligheter. Det anbefales derfor på bakgrunn av de to nevnte forhold at det prioriteres å skaffes til veie 1-roms og 3-roms leiligheter. Beregningene viser at anskaffelse av 452 boenheter vil føre til et behov for investeringer på ca 500 mill. kr, forutsatt en kvadratmeterpris på kr Kvadratmeterprisen inneholder tomtekostnader, anleggskostnader, inventar m.m. Investeringskostnadene knyttet til anskaffelse av boligene er foreslått fordelt over en åtteårsperiode og fremkommer slik: Investeringskostnader ( i mill.kr.) Leilighets type roms 9,66 9,66 9,66 8,97 9,66 8,97 9,66 8,97 2 roms 22,08 22,08 22,08 22,08 22,08 22,08 22,08 22,08 2 roms 8,86 8,86 8,86 8,86 8,86 8,86 8,86 7,59 3 roms 19,32 19,32 19,32 19,32 19,32 19,32 19,32 19,32 SUM 59,92 59,92 59,92 59,23 59,92 59,23 59,92 57,96 Boligforvaltningen i Tromsø kommune har fastsatt drifts- og vedlikeholdsutgifter (FDV) til gjennomsnittlig 270 kr pr. kvadratmeter. Det beløpet vil sikre at kommunen klarer å opprettholde en forsvarlig byggteknisk standard på boenhetene. Ut fra et behov for 57 nye boliger i året, vil årlige FDV-kostnader bli i overkant av kr.

3 Det er en målsetting at det finnes ordinære utleieboliger i alle skolekretsene, blant annet for å hindre at barn må bytte skolekrets ved endring av bosituasjonen. Det manglende behovet for boliger som er framkommet i kartleggingen kan framskaffes gjennom en kombinasjon av flere virkemidler. Kommunen kan selv bygge utleieboliger, eller inngå samarbeidsavtaler med private aktører om sosial boligbygging. Uavhengig av hvilken strategi som velges har kommunen et særskilt ansvar for å framskaffe flere boliger til vanskeligstilte husstander. Ansvar for boliganskaffelse og tildeling: Boligkontoret Estimert behov for samlokaliserte enheter Kartleggingen avdekket behov for 163 samlokaliserte boenheter. Samlokaliserte enheter er boligenheter som er plassert i umiddelbar nærhet av hverandre, for å sikre tjenesteoppfølging og motvirke isolasjon. Disse er spesifisert etter hvor stort oppfølgingsbehov som følger den enkelte husstand. For å få en oversikt over hvilke boliger det er nødvendig å anskaffe til disse gruppene, er det viktig å trekke fra de som er under bygging eller er vedtatt igangsatt. Nedenfor gis en oversikt over hvilke målgrupper som av tjenesteapparatet er anbefalt samlokaliserte enheter, i tillegg til hvilke målgrupper det er igangsatt nybygging for. Med dette som utgangspunkt gis det en anbefaling med hensyn til hvor mange samlokaliserte enheter det vil være behov for å anskaffe de neste årene og hvilke resultatenheter som har ansvar for å følge opp. Psykisk utviklingshemmet 4 1 Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddel misbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming 12 boenheter Mortensnes Psykiatriplan : 36 boenheter; 10 på Åsgård, 26 på Vestre Håpet. Forutsatt finansiering. Ørretholmen: inntil 30 boenheter. Grønnegata 103: første byggetrinn: 17 natthjemsplasser + 23 Behov boenheter 16+36=52 Må utredes nærmere Antall husstander etter målgruppe og anbefalt boligtiltak Samlokalisert Målgrupper - med døgnbemanning -med dag/kveld bemanning - uten bemanning Planlagte/ Påbegynte prosjekter Fysisk funksjonshemmet Ingen Ansvar for oppfølging Rehabiliteringstjenesten og Omsorgstjenesten Omsorgstjenesten Psykiatritjenesten Rustjenesten gjennomgangsboliger Boligkontoret Sosialtjenesten Sør-Tromsøya sykehjem Sum Omsorgstjenesten 1 Gruppen psykisk utviklingshemmet er ikke tilstrekkelig kartlagt, noe som gjør at behovstallet ikke viser det totale omfanget. 2 Rusmiddelmisbruker. Må revurderes etter at Ørretholmen og Grønnegata er satt i drift.

4 Som det framkommer av oversikten, vil det i de neste årene være behov for anskaffelse/bygging av ca. 200 samlokaliserte enheter fordelt på de ulike bruker/- målgruppene. Kartleggingen viser at det er størst behov for samlokaliserte enheter med personaloppfølging. I denne sammenhengen er det viktig å ta stilling til hvilket behov det er for personalbase i de samlokaliserte enhetene. Erfaringene fra arbeidet med samlokaliserte enheter for psykisk utviklingshemmede tyder på at det er et behov for egne personalbaser. Dette bør tas hensyn til og vurderes ved bygging av samlokaliserte enheter for alle målgrupper. Det er ikke gjort beregninger på investeringskostnadene knyttet til anskaffelse av samlokaliserte enheter. Ansvar for anskaffelse av boliger til gruppene: Resultatenhetene, i tråd med ansvarsfordelingen i ovennevnte tabell. Ansvar for vurdering, analyse og samordning: Støtteenhet helse og omsorg i samarbeid med berørte resultatenheter. 7.3 Hovedutfordring II: Gjøre flere vanskeligstilte i stand til å anskaffe og beholde et egnet botilbud Gjennom kartleggingen er det vist at det er økonomiske, sosiale, medisinske eller fysiske grunner til at noen av husstandene i Tromsø ikke er i stand til å etablere seg i, eller beholde en god bolig i et godt bomiljø. Funn fra kartleggingen viser at det er behov for å sette i verk tiltak for at husstandene skal kunne bli boende i nåværende bolig. 132 husstander er anbefalt å bli boende i boligen de hadde på undersøkelsestidspunktet Behov for oppfølging i boligen Om lag halvparten av alle vanskeligstilte husstander, dvs. 366 husstander, er vurdert å ha behov for bistand og oppfølging i boligen. Behovet for oppfølging gjelder alle de vanskeligstilte målgruppene, og kan omfatte oppfølging knyttet til husleiekontrakt, botrening, rådgivning og tjenesteyting fra aktuelle resultatenheter. Spørsmålet er om omfanget av oppfølgingsbehovene vil være mulig å dekke innenfor gjeldende bemanning, eller om det er behov for nye tilsettinger. Det trengs en grundigere vurdering og analyse av denne problemstillingen for alle målgruppene. Ansvar for oppfølging av brukerne i boligene: Ansvar for vurdering og analyse: Resultatenhetene med fagansvar for målgruppene Støtteenhet helse og omsorg i samarbeid med berørte resultatenheter

5 7.3.2 Bedre botilbudet for bostedsløse Sosialtjenesten og rustjenesten peker på at det eksisterende boligtilbudet for personer med rus problemer og psykiske problemer ikke er tilfredsstillende. Prosjekt bostedsløse, som er et nasjonalt prosjekt etablert i de syv største byene, er igangsatt for å utvikle metoder og modeller for å motvirke og forebygge bostedsløshet. Dette skal blant annet oppnås ved utprøving av lokale helhetlige løsninger. Tromsø kommune jobber allerede med to konkrete prosjekter som skal sikre denne gruppa et helhetlig tilbud med etablering av natthjem i Grønnegata 103 og boliger av varig karakter på Ørretholmen.. Det er et mål at rusmisbrukere gis en god bolig i et godt bomiljø, slik målsettingen er i norsk boligpolitikk. Kommunen har 75 boenheter fordelt på åtte hybelhus. De kommunale hybelhusene fungerer som permanente oppholdssteder for mange brukere i mangel på andre egnede botilbud for målgruppen. Blant annet bor det eldre med stort behov for bistand og oppfølging på Bukta hybelhus. Det er behov for en vurdering av boforholdene til beboere på de kommunale hybelhusene. Dette må ses i sammenheng med Prosjekt bostedsløse (Ørretholmen og natthjemmet i Grønnegata), hvor formålet blant annet er å utarbeide nye perspektiv og modeller for boligetablering for bostedsløse. I arbeidet med å skape kvalitativt gode bo- og oppfølgingstilbud for brukere med rus- og psykiatriproblemer bør ligge en psykososial og økonomisk konsekvensanalyse av dagens botilbud. Dette er en gruppe mennesker som er marginaliserte og sosialt utstøtte i dagens samfunn, og som gis bo- og oppfølgingstilbud som ikke skaper grunnlag for tilfredsstillende leve- og boforhold. Vurdere å endre rus- og sosialfaglig tjenesteorganisering Det eksisterer et stort behov for oppfølging i boligen for brukere med rus-, psykiatri- og sosiale problemer. Målet er å hjelpe den enkelte til økt mestring og ivareta hensynet til bomiljøet. I arbeidet med Prosjekt bostedsløse er det en forutsetning at de nye boligtilbudene for denne målgruppen skal ivaretas av eksisterende fagpersonell. Det bør i denne sammenheng utredes hvem som skal gi rusmisbrukerne den oppfølgingen som kartleggingen viser det er behov for. Kan dette ivaretas av eksisterende fagpersonell, slik det er uttrykt i premissene for prosjektet? I så fall vil det være behov for at den eksisterende tjenesten omorganiseres. Rus- og sosialtjenesten Boligkontoret Tiltak i nåværende bolig I den statlige boligpolitikken legges det opp til at folk skal bli boende i egne hjem så sant det lar seg gjøre. 132 av husstandene i kartleggingen ble vurdert å kunne bli boende i egen bolig forutsatt iverksetting av ulike tiltak. Nedenfor følger en oversikt over hvilke spesifikke tiltak som er nødvendig for at husstanden skal kunne bli boende i nåværende bolig: 44 husstander har behov for oppfølging fra tjenesteapparatet 61 husstander har behov for kontraktsfornyelse

6 18 husstander har behov for at boligen tilpasses funksjonshemmet i husstanden 9 husstander har behov for at boligen tilpasses og det gis oppfølging fra tjenesteapparatet. For at husstandene skal kunne bli boende i nåværende bolig er det nødvendig å iverksette overnevnte tiltak. De ulike resultatenhetene har ansvar for å bistå med disse tjenestene, og spørsmålet er da om dette er mulig innenfor gjeldende bemanning eller om denne må forsterkes. Ansvar for tjenesteoppfølging: Ansvar for videre utredning: Resultatenhetene Støtteenhet helse og omsorg Opptak av etableringslån/startlån i Husbanken Kartleggingen har avdekket at økonomi er hovedårsaken til boligproblemet for 241 av husholdningene. Målsettingen er å gjøre så mange som mulig av disse i stand til å investere i egen bolig. Muligheten for å realisere kjøp av egen bolig til denne gruppa (og alle andre vanskeligstilte) avhenger av inntektsnivå. Langt flere ville kunne kjøpe egen bolig, dersom de gis gunstige lån og tilskudd til etablering. Mange av de andre gruppene som er vanskeligstilte har ikke tilstrekkelig inntekt til å kunne betjene eksisterende ordninger med etableringslån. For disse er økte tilskudd i kombinasjon med gunstige lån eneste muligheten for kjøp av egen bolig. Eksisterende låneordninger gir ikke husholdninger med lav inntekt mulighet til å kjøpe bolig i Tromsø. For at husstandene skal være i stand til å realisere målsettingen om etablering i egen bolig, må husholdninger i Tromsø kommune gis større tilskudd. Det er ikke mulig uten at dagens tilskuddsordning endres. Husbanken forvalter en rekke økonomiske virkemidler rettet mot ulike målgrupper og formål. Et av de personrettede virkemidlene er etableringslån/startlån. Disse er innrettet for å gi unge og vanskeligstilte gunstige lånebetingelser ved førstegangsetablering i bolig. Fra 1. januar 2003 igangsettes ordningen med startlån. Dette lånet erstatter dagens etablerings- og kjøpslån. Forslag til hvor store beløp som bør tas opp av det nye startlånet er vanskelig å spesifisere fordi Husbanken legger om ordningen med etableringslån og kjøpslån og innfører Startlånet først fra januar Retningslinjene for denne låneordningen er ennå ikke klar, men ut fra de foreløpige signalene som foreligger antas det å være nødvendig med følgende låneopptak: 2003: 125 mill. kr 2004: 125 mill. kr 2005: 140 mill. kr 2006: 140 mill. kr Forslaget forventes ikke å gi økte driftsutgifter det første året, men det må antas at for å nå et slikt nivå på utlånssiden vil det være nødvendig å øke bemanningen på boligkontoret med en stilling øremerket låneforvaltning fra Ansvar for administrativ oppfølging: Boligkontoret

7 7.3.5 Tildeling av boligtilskudd til etablering Dersom det nye startlånet følger dagens retningslinjer vil det tildelte boligtilskuddet fra Husbanken øke bare dersom kommunen øker sin utlånsramme for etableringslån/startlån. Dette er i seg selv et viktig virkemiddel for å bistå økonomisk vanskeligstilte boligsøkere med tilskudd til finansieringen ved siden av etableringslån/startlån. Det bør vurderes å foreslå endrede retningslinjer for husholdninger i pressutsatte byer, hvor boligprisene ikke gjør det mulig for lavinntektsgrupper å kjøpe egen bolig. Ved å øke tilskuddsandelen innenfor dagens etableringslånsordning, vil flere bli i stand til å kjøpe bolig. Forslaget forventes ikke å gi økte driftsutgifter. Ansvar for politisk oppfølging: Ordfører 7.4 Hovedutfordring III: Stimulere samarbeidet for framskaffelse av flere boliger Boligfaglig samarbeid Det er viktig å samarbeide med boligbyggelag (TBBL), private utbyggingsaktører og frivillige organisasjoner om utvikling av gode utleieboliger og boliger for eie. Det viktigste virkemiddelet er dialog med utbyggere, vurdering og anbefaling av lån og tilskudd overfor Husbanken og egnede tiltak, samt økning av utlåns- og tilskuddsmidler der det dreier seg om innskuddsboliger. Kontakten mellom de kommunale aktørene må bedres i tilknytning til den fysiske planleggingen av utbyggingsprosjektene. Forslaget krever ikke økte drifts- eller investeringsutgifter Boligkontoret i samarbeid med Byutvikling og eventuelt andre resultat- og støtteenheter Utbyggingsavtaler som virkemiddel Det må tas stilling til i hvert enkelt tilfelle om og på hvilken måte kommunen, i dialog med utbyggere, kan avtale tiltak for å fremme boligsosiale formål. Kostnadsspørsmålet må vurderes i hver enkelt sak. Eiendom og utbygging i samarbeid med Boligkontoret, Byutvikling og evt andre berørte resultat- og støtteenheter.

8 7.5 Hovedutfordring IV: Styrke kommunal boligfaglig kompetanse Det er i arbeidet med handlingsplanen pekt på at det er høye kostnader forbundet med boligetablering i Tromsø. De høye boligprisene gjør det vanskelig for husholdninger med lav inntekt å etablere seg i egen bolig, som er en målsetting i norsk boligpolitikk. For husholdninger med store bistands- og oppfølgingsbehov er det også nødvendig med spesifikke tiltak for at de skal kunne bli boende i nåværende bolig, som også er en sentral målsetting i norsk boligpolitikk. For å bedre boligsituasjonen for alle de nevnte gruppene, er det viktig å styrke den boligfaglige kompetansen i kommunen. Utvikling av det kommunale boligtilbudet må ta utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap med hensyn til valg av nye modeller og perspektiver. I denne sammenheng inngår arbeidet med framtidige boligsosiale handlingsplaner, kartlegging av vanskeligstilte osv Styrking av boligkontoret En stor andel av Tromsøs befolkning har ikke tilfredsstillende boforhold. Boligproblemet består både i at boligene er uegna og at boforholdene er usikre, i tillegg til at en stor andel er bostedsløse. Det er pekt på at det trengs flere utleieboliger i Tromsø, at utlånsrammen til etableringslån for unge må økes og at det samla boligtilbudet må gjennomgås og utvikles ytterligere. I dette perspektivet er det nødvendig å tilføre Boligkontoret økte personalressurser, som kan ivareta både økningen av de samla forvaltningsoppgavene og behovet for utviklings- og samordningsfunksjonen. I forbindelse med omleggingen til to-nivåmodellen er det også et langt større behov for personalressurser som har samordningsfunksjon og fokus på modell- og perspektivutvikling i det framtidige kommunale boligtilbudet for alle de vanskeligstilte målgruppene. For å imøtekomme behovene som er avdekket i arbeidet med handlingsplanen, pekes det på at det vil være behov for en boligfaglig styrking av boligkontoret. Behovene ligger innenfor boveiledning, låne og tilskuddsforvaltning og rådgivning som har samordningsfunksjon overfor resultatenheter (og rådmannen), samt modell- og perspektivutvikling. Det må satses enda sterkere på samordning mellom de forskjellige tilbudene når det gjelder kommunal bolig og anskaffelse av egen bolig. Tettere oppfølging når det gjelder forlengelse av botiden for eksisterende boforhold og bistand til den enkelte for å gjøre husstanden i stand til å skaffe egen bolig bør bli et sterkere satsningsfelt. Det bør være mulig å tilby de som har fått et kommunalt boligtilbud økonomisk hjelp og rådgivning for å forberede en flytting over i egen bolig når botiden er ute. Dette vil kreve økt bemanning og/eller omdisponering av eksisterende ressurser. Boligkontoret

9 7.6 Hovedutfordring V: Fremskaffe rimelige tomter til boligsosiale formål Kommunen mangler byggeklare tomter for boligformål. Kommunen har få eiendommer som kan utvikles til boligbygging. I flere skolekretser, særlig i de områdene som har vært under utbygging det siste tiåret, mangler et kommunalt boligtilbud. Selv om nye kommunale boliger i stor grad vil bli ervervet i markedet i nye utbyggingsprosjekt, jfr. også kommunestyrets strategi for Vestre Håpet om kommunalt kjøp av omlag 10 % av den nye boligmassen (30 av ca. 300 boliger), vil det være behov for tomter for bygging av kommunale boliger. Dette tomtebehovet til boligsosiale formål vil i fremtiden måtte løses dels gjennom utviklingen av kommunes egne eiendommer, og dels gjennom kjøp av tomter hos private utbyggere/ grunneiere. Tomteervervskostnadene må legges inn i prosjektkostnadene og løses finansieringsmessig for de enkelte boligprosjektene. Eiendom og utbygging, etter oppdrag fra berørte resultatenheter. 7.7.Hovedutfordring VI: Vedlikehold av boligmassen Den kommunale boligmassen er i dårlig stand. Dette skyldes flere forhold. Beboerne påfører boligene slitasje og hærverk, samtidig som trange budsjetter ikke gir rom for teknisk vedlikehold. Resultatet av det dårlige vedlikeholdet fører til at bygningene forfaller både innvendig og utvendig, og verdier forringes. Den bygningsmessige forringelsen parallelt med redselen for sosiale avvikere, fører også til motstand fra nærmiljøet til kommunale utleieboliger. Dersom vedlikehold av kommunens bygningsmasse ikke vil bli prioritert i årene framover, bør en se på alternative løsninger. Det bør vurderes om gjeldende modeller, perspektiver og tjenesteorganisering er hensiktsmessige. Byggforvaltningen 7.8 Hovedutfordring VII: Revidering av Boligsosial handlingsplan i 2006 Gjennomføring av en samordnet boligpolitikk krever evaluering og oppfølging for å se om de vedtatte målene er nådd. Det foreslås derfor at det foretas en revidering av handlingsplanen i 2006, hvor blant annet en ny kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennomføres. Boligkontoret