Prosjektrapport "Veien fram"

Transkript

1 Prosjektrapport "Veien fram" Sak nr. 2012/7931 1

2 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger. Eierlinjen har vært rådende siden krigen, og er også i dagens boligpolitikk et ønsket mål, og sågar et virkemiddel for å sikre at de fleste bor trygt i gode bomiljøer med forsvarlige boutgifter. Det private leiemarked i Steinkjer er begrenset, bestående av relativt sett små aktører. Privatpersoner leier ut enkeltleiligheter, eksempelvis kjellerleiligheter i bygg der eier selv bor. I tillegg finnes det en del private eiere av bygårder i sentrale strøk, der leietakere eksempelvis kan være flyktninger i bofelleskap. Med et begrenset privat tilbud av leieboliger må kommunen stille til rådighet utleieboliger for grupper som ikke får innpass i det private marked. Steinkjer kommune disponerer ca 750 utleieboliger totalt sett (fordelt som midlertidige boliger for vanskeligstilte og omsorgsboliger) Årlig søker nærmere 250 husstander om å få tildelt kommunal utleiebolig for vanskeligstilte. Det foretas en streng behovsvurdering, og det er en utfordring å øke omløpshastigheten i kommunale boliger. Leietagerne blir boende for lenge. De husstander som får tilbud om kommunal utleiebolig gis normalt en 3-årig leiekontrakt. Før kontrakten utløper gis husstanden et varsel og gis mulighet til å søke om fornyelse av husleiekontrakten. I denne prosessen prøves vilkårene på nytt, og husstander som ikke oppfyller vilkårene får ikke fornyet leiekontrakten. For kommunen har det vært viktig å stimulere disse husstandene slik at de kan gå videre i sin boligkarriere. Steinkjer kommune har gjennom Boligsosial handlingsplan lagt grunnlag for en prosess som tar sikte på og utvikle en helhetlig plattform for boligsosiale tiltak rettet mot grupper som har behov for bistand knyttet til å etablere og videreutvikle ett permanent boforhold. Planen angir tiltak innenfor en helhetlig boligpolitikk i et perspektiv på 4 år. Planen beskriver en rekke boligsosiale virkemidler som økonomiske støtte-, låne og tilskuddsordninger, booppfølgingstjeneste og kommunale utleieboliger. Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal være et midlertidig tilbud. Steinkjer kommune ønsker at: Så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen, eid bolig Alle som blir tildelt en kommunal bolig skal ha en plan på hvordan de skal komme seg videre i boligmarkedet. Planen skal være et virkemiddel for å samordne innsatsen og styrke samhandlingen mellom tjenesten, enheter/avdelinger og forvaltningsnivåer. 2

3 Om prosjektet Steinkjer kommunes prosjekt «Veien fram" startet i januar Prosjektet er tenkt gjennomført i løpet av en 3-årsperiode. Husbanken tildelte prosjektet kompetansetilskudd til dekning av utgifter for første prosjektår. Prosjekteier er Bolig og tildelingskontoret i Steinkjer kommune. En ansatt ved bolig- og tildelingskontret har vært prosjektleder. Prosjektets styringsgruppe har vært Husnemnda i Steinkjer kommune. Kommunen ønsker i prosjektet " Veien fram" å styrke det tverrfaglige samarbeidet gjennom bruk av planverktøy. Dette for at tjenesteapparatet skal kunne samordne innsatsen og planlegge sammen med leietaker hvordan ulike hindringer kan ryddes av veien, slik at en boligkarriere kan være mulig. Dette prosjektet bygger videre på tidligere prosjekt " Trygge på fortsettelsen/selvstendig boligkarriere for flyktninger". Et prosjekt som satte fokus på de mål og tiltak i boligsosial handlingsplan som stimulerer leietakere i kommunale utleieboliger til egen boligkarriere. "Trygge på fortsettelsen /Selvstendig boligkarriere for flyktninger" ble avsluttet i Hovedoppgaven for prosjektet "Veien fram" er å implementere rutiner/verktøy i arbeidet med å få leietakere i kommunale boliger til å skape egen boligkarriere, enten ved kjøp av kommunal utleiebolig eller kjøp av bolig i det private markedet. Gjennom prosjektet har kommunen erfart at enkelte har en del hindringer som må ryddes av veien for at de skal kunne kjøpe bolig. Prosjektet har utarbeidet rutinebeskrivelser i arbeidet med videre boligkarriere for leietakere i leid bolig. I det følgende vil det bli redegjort for mål, arbeidsmetodikk, metode og oppnådde resultater så langt. Avslutningsvis vil rutiner for hvordan arbeidsmetodikken videreføres i ordinær drift bli presentert. 3

4 Prosjektets mål Målet med prosjektet har vært å styrke det tverrfaglige samarbeidet i Steinkjer kommune gjennom bruk av planverktøy, samt å samordne innsatsen som gjøres for å skape selvstendige boligkarrierer for beboere i kommunale utleie boliger. Prosjektets delmål: Forbedre samhandling mellom bolig, tjenester og andre støtteordninger med fokus på den enkeltes boligkarriere. Øke boligkompetansen i kommunen Forbedre rutiner og samarbeid internt i kommunen Øke boligkompetansen på individnivå (oppfølging i bolig) Prosjektet har så langt vært gjennomført med følgende elementer: 1. Intern kompetanseutvikling med boligsosial kompetanseheving, felles forståelse av virkemiddelbruk og forankring av bestemmelser. Kommunen har avholdt to workshops i prosjektperioden med tema boligskole/boligsosial kompetanseheving. Workshopen samlet 26 kommunale og private aktører som jobber med og/eller har ansvar for boligsosial oppfølging i Steinkjer kommune. Arbeidsoppgavene de enkelte aktørene/etatene ble kartlagt, dette tydeliggjorde at det er mange som arbeider med boligsosialt arbeid i kommunen. Det avdekket også at aktørene er lite synlige ovenfor hverandre, og at oppfølgingsarbeidet i kommunen oppleves som fragmentert. Avdelingsledere og rådmann deltok i den første workshopen. Deres deltagelse bidrog til at utfordringene knyttet til arbeidet fikk forankring høyt i organisasjonen, noe som styrket legitimiteten og statusen med å jobbe med oppgaver knyttet til boligsosialt arbeid. Under workshopen ble det laget en oversikt over de forskjellige aktørenes involvering i det boligsosiale arbeidet i kommunen (vedlegg 2). Tilbakemeldinger om dagens situasjon i forhold til booppfølging var: Alle aktører som deltok på workshopen driver med ulike former for booppfølging eller leder andre som utøver dette. Det er god samhandling i kommunen, men forbindelsene mellom aktørene er ikke optimale. Det er mange aktører. Noen av aktørene har forbindelse med alle. Utfordringen er å skape et system som kan gi aktørene oversikt og kunnskap om hverandre. Det er i dag uklart hvordan de formelle linjene mellom de ulike aktører fungerer. Mange har like arbeidsområder og bruker de samme virkemidlene, uten at noen har en helhetlig oversikt. Felles for alle er ønsket om å sette brukeren i sentrum, hvor spørsmål som anses som viktige er: - Hva skal til for at vedkommende skal få bo der han bor? - Hvem har ansvar for oppfølgingen? - Hvor mye oppfølging skal vedkommende beboer få? 4

5 Prosjektet har i etterkant av workshopene opplevd at det ble større felles forståelse for og et sterkere ønske om å bruke forskjellige virkemidler i forhold til et helhetlig boforløp. Det er utarbeidet planverktøy for anvendelse i arbeidet fra leie til eie. Se vedlegg 1 At en person flytter ut av kommunal bolig kan være resultat av en lang prosess mht økonomisk kartlegging. Det kan også ha vært mye arbeid for å framskynde en prosess med frivillig gjeldsavtale, enten privat eller gjennom Namsmannen, før den enkelte beboer har kunnet få aksept fra kreditorer om nye lån. Lån som har muliggjort kjøp av egen bolig. Prosjektet søkte om midler til videre boligsosial oppfølging gjennom Fylkesmannen i NordTrøndelag, denne søknaden ble ikke innvilget. Kommunen søkte også midler til oppfølging av personer med utfordringer knyttet til rus og psykiatri (ROP) gjennom Helsedirektoratet. Dette ble innvilget og ROP-midlene har gitt kommunen ressurser til å ansette to personer, som starter opp med dette arbeidet høsten Det diskuteres nå om muligheten til å samordne booppfølgingen i kommunen inn i dette arbeidet. Workshop 5

6 2. Se ulike planer i sammenheng Boligsosial handlingsplan bygger på kommuneplan for Handlingsplanen har i tillegg tatt utgangspunkt kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester og kommunens ruspolitiske handlingsplan. Av statlige dokumenter er det tatt utgangspunkt i NOU "Rom for alle" 2011 og Stortingsmelding nr. 23 ( ) "Om boligpolitikken". Steinkjer kommunes boligsosiale utfordringer krever at det samarbeides på tvers av flere fagområder og tjenesteenheter i kommunen. Det krever også kommunikasjon med offentlige organer som f.eks. Husbanken, fengselsvesenet, Nav og Namsmannen for å nevne noen. Både i forhold til kommunikasjon innad i kommunen og kommunikasjonen med ovennevnte organisasjoner fordres det en avklart rolledeling. Det å skaffe seg bolig er i hovedsak en privat sak. Enkelte mestrer ikke å skaffe seg, eller beholde egen egnet bolig. Grunnene til dette er ofte kompliserte og må ses i sammenheng med situasjonen på boligmarkedet, arbeidsmarkedet og andre områder som helse, rus etc. Boligsosialt arbeid er derfor et utfordrende fagområde. For å møte denne utfordringen hadde prosjektet en intensjon om å se de ulike etaters planverktøy i sammenheng. I 2013 besluttet kommunen at alle brukere med behov for koordinerte tjenester skal ha en kontaktperson/koordinator. Kommunen har kjøpt inn et webbasert program for individuellplan, dette programmet skal brukes av alle som jobber med oppfølging av tjenestemottaker. Dette verktøyet brukes som et elektronisk møtested for alle involverte på tvers av faggrenser og forvaltningsnivå. Steinkjer kommune har i prosjektet laget et kartleggingsskjema for videre boligkarriere. Se vedlegg 3. Kartleggingen har vist at en stor del av beboerne i kommunal bolig ikke er i stand til å betjene et ordinært boliglån. Ved bruk av startlån og etableringstilskudd, i tillegg til ordinært banklån Har flere kommet videre i sin boligkarriere. Bruken av virkemidlene har økt betraktelig de siste årene. I 2012 ble det utbetalt 36 mill. i startlån, i 2013 ble det utbetalt 57 mill. Flere av leietagerne i kommunale utleiebiliger har kjøpt seg egen bolig. I løpet av 2013 har ca. 150 husstander fått hjelp til å komme seg fra leid til eid bolig, i 2013 var 3 av disse husstandene flykninger. Så langt i 2014 er 7 av husstandene flykninger. Kommunen har i løpet av 2014 omgjort 44 kommunale leiligheter i to blokker til borettslag, hvor alle beboerne har fått tilbud om rådgivning i forhold til å kjøpe boligen de bor i. Så langt har 5 husstander realisert boligkjøpet. Prosessen går videre, og flere leietagere vil kjøpe sin egen bolig i tiden fremover. Steinkjer kommune har gjennom "Boligsosial handlingsplan " lagt grunnlaget for en helhetlig plattform for boligsosiale tiltak rettet mot grupper som har behov for bistand knyttet til å etablere og videreutvikle et permanent boforhold. Handlingsplanen angir en rekke tiltak innenfor en helhetlig boligpolitikk, som økonomiske støtte-, låne- og tilskuddsordninger, oppfølgingstjeneste og kommunale utleieboliger. 6

7 Boligsosial handlingsplan i kommunen har vært svært aktivt brukt i prosjektperioden. Den danner også grunnlag for bestilling av nye boliger, salg av boliger og bistanden som ytes for å hjelpe personer i kommunal bolig over i egen eid bolig. Hvem samarbeider med hvem? 3. Strukturere samarbeidet gjennom avtaler/rutiner/prosedyrer for samarbeid. Møreforskning hadde før prosjektet startet, en kartlegging av samhandlingen mellom de ulike aktørene i boligarbeidet i kommunen. Der framkom det at samhandlingen var lite strukturert og i stor grad tilfeldig. Prosjektet satte seg derfor som mål å få utarbeidet avtaler/rutiner/prosedyrer for å bedre kommunikasjonen mellom de ulike aktører i boligarbeidet. Prosjektarbeidet har ført til at det nå gjennomføres årlige møter med rådmann, Steinkjerbygg AS, enhetsledere ved NAV og Bolig- og tildelingskontoret. Med gjennomgang av kommunens boligbestilling, status for samarbeid mellom de ulike aktørene og gjennomgang av grensesnittavtalen. Grensesnittavtalen regulerer ansvar og oppgaver mellom kommunen og Steinkjerbygg AS. Kvartalsmøter mellom de samme aktørene med fokus på dagens situasjon og justeringer i forhold til planer og avtaler. Månedlige møter mellom Steinkjerbygg AS og bolig- og tildelingskontoret. Her utveksles informasjon/problemstillinger knyttet til daglig drift og oppgaver. Faste boligmøte hver 14.dag der flyktningetjenesten, NAV og bolig- og tildelingskontoret tildeler ledige kommunale boliger. I forkant av disse møtene, møtes Steinkjerbygg AS og bolig- og tildelingskontoret for gjennomgang av ledige boliger. Regelmessige møter i Husnemnda som har vært svært involvert i prosjektet, og har være en sterk pådriver i utviklingen av samarbeide mellom de private bankene og kommunen. 7

8 Leder av Husnemnda og rådgiver ved boligkontoret er i årlige samarbeidsmøter hos de ulike bankene. Der orienteres det om startlån og tilskuddsordninger, og gjøres avtale om samarbeidsrutiner (vedlegg 4). Det er igangsatt oppfølgingsrutiner for personer som har stort bistandsbehov for å skaffe egen bolig. Det kan f.eks. være å bli med personer i banken, delta på visninger og praktisk hjelp med flytting til egen bolig. 4. Utarbeide planverktøy for leietager og tjenesteyter. Kjøp av egen bolig er en langsiktig investering som har betydning for kjøpers økonomi i lang tid. Det er den største investeringen mange foretar i livet og den må derfor være veloverveid. De fleste av de som kommer for veiledning i forhold til kjøp av bolig blir etter vurdering bedt om å ta kontakt med bank for å sjekke muligheter for finansiering. Det er fra Steinkjer kommunes side ønske om samfinansiering med bank, men det gis også i enkelte tilfeller full finansiering av boligkjøp ved hjelp av startlån og da alltid med tilskudd. Det er laget rutinebeskrivelse for saksbehandling ved "fra leie til eie" (vedlegg 1). Under gjennomgang av husstandens økonomi har noen valgt å stoppe søkeprosessen. De har selv innsett at det med dagens økonomiske situasjon ikke lar seg gjøre å kjøpe egen bolig, men ønsker heller å arbeide fremtidsrettet med sikte på å komme i posisjon til å kjøpe egen bolig. Flere av søkerne har kommet tilbake etter kontakt og oppfølging av økonomisk rådgiver i arbeid for å posisjonere seg for kjøp av bolig. 5. Utarbeide informasjonsmateriell og plan for informasjonsarbeidet. Det er i prosjektet utarbeidet en plan for gjennomføring informasjonsmøter overfor samarbeidspartnere som flyktningetjenesten, hjemmetjenesten, rehabiliteringstjenesten og NAV. Ansatte ved bolig- og tildelingskontoret har deltatt med egen stand på Boligmessen i 2013 og 2014, samt på Steinkjermartnan Kommunen har på disse arrangementene informert om boligsosiale virkemidler og ledige kommunale boligtomter. I årlige samarbeidsmøter med bankene, informeres det om situasjonen vedrørende tilgang på startlån og tilskuddsordninger, og gjøres videre avtale om samarbeidsrutiner. Rådgiver ved boligkontoret har vært aktiv overfor lokalpressen. Flere avisartikler har omtalt husbankens virkemidler for å hjelpe leietagere over i egen bolig (vedlegg 5). Målet med informasjonsarbeidet har vært å nå samarbeidspartnere, samt kommunens innbyggere for å gjøre virkemidlene og kommunens boligarbeid kjent. 8

9 Oppsummering Prosjektet har vært lokalisert til bolig og tildelingskontoret. En ansatt ved bolig og tildelingskontoret har vært prosjektleder og har hatt god kjennskap til de ulike virkemidlene som kommunen råder over, dvs. kommunal bolig, bostøtte, startlån og tilskudd. Nærhet mellom boligtildeling, bostøtte og finansiering er helt klart en suksessfaktor. Steinkjer kommune har en sentralisert behandling av søknader om kommunale utleieboliger, statlig bostøtte, samt startlån og boligtilskudd. Alle disse virkemidler er knyttet til bolig og tildelingskontoret. Den enkelte saksbehandler har et høyt kunnskapsnivå og bevissthet om de andre ytelsenes målgrupper, formål og praksis, og kan dermed fange opp og gi råd til husstander som kan ha nytte av de øvrige virkemidler. Det å sikre at husstander som kan klare seg i det ordinære eiermarked realiserer boligkjøp, er en viktig faktor i en effektiv boligsosial politikk. Kommunen har et ansvar for å bidra til gode og trygge boforhold. Det være seg for flyktninger, rusmiddelavhengige, syke eller økonomisk vanskeligstilte. Det er nå etablert gode rutiner for vurdering og stimulering for å få leietakere til å ta seget videre i sin boligkarriere. Steinkjer kommune er opptatt av å bidra til å realisere boligdrømmer og sikre gode og trygge boforhold for flest mulig. Det er viktig å være innovative, utvikle gode og effektive modeller for samarbeid med aktører i kommunen, boligmarkedet, finansinstitusjoner og andre. 9