«Trenger vi Husbanken?»

Transkript

1 «Trenger vi Husbanken?»

2 Hva er bakgrunnen for spørsmålet? Rentefordelen er ubetydelig Kvalitetskravene er fordyrende Saksbehandlingstida er for lang Husbanken er en «sosialetat» 2

3 Dagsorden vanskeligstilte på boligmarkedet i husholdninger med barn bostedsløse + flyktninger som venter i mottak. Gjeldsbelastningen i norske husholdninger øker, særlig for barnefamilier Boligprisene vært kraftig økende over tid. Urbanisering: Opphopning av levekårsproblemer Demografiske utfordringer Sterk økning i antall asylsøkere og flyktninger! 3

4 Kanskje den største utfordringen: Bosetting og integrering av flyktninger Ved utgangen av september var 7003 bosatt, mot 7784 i hele 2014 IMDI ber kommunene om å bosette flyktninger i årene Kan bli betydelig høyere. Prognosen for asylankomster har nå passert for 2016 Ved utgangen av september satt i mottak og ventet på en kommune å bo i Antallet enslige mindreårige barn øker kraftig Utfordringer med boligframskaffelsen oppgis som den viktigste barrieren Foto: Stein Bjørge/ Bergens Tidende 4

5 Husbankens rolle Utfordringene er store behovet for politikk er påtrengende - markedssvikt Husbankens rolle er å supplere markedet Samfunnsoppdrag samfunnsansvar Husbanken står trygt og stødig i denne rollen kursen er bekreftet av sittende regjering 5

6 Husbanken supplerer kraftfullt Husbanken «pøser» hvert år omlag 25 mrd. inn i boligmarkedet Påvirker både tilbudssida og etterspørselssida Grunnlån12 mrd. Startlån 6,5 mrd. Bostøtte 3 mrd. Utleieboligtilskudd 0,8 mrd. Etableringstilskudd 0,6 mrd. Investeringstilskudd 4 mrd. Heistilskudd, tilpasningstilskudd m.m. 0,15 mrd. Studentboligtilskudd 0,6 mrd. 6

7 Husbankens metode - utvikling på kommunens premisser Vi oppnår velferdsgevinster gjennom kommunene Helhetlig tilnærming til velferdsutfordringene og samspill med øvrige statlige velferdsaktører Vi prioriterer kommuner med store boligsosiale utfordringer, med engasjement og vilje til egne investeringer Vi forenkler og effektiviserer arbeidsprosessene for kommunene gjennom omfattende digitale prosjekter Ca. 50 kommuner har deltatt i en særskilt programsatsing, men vi er til stede i samtlige kommuner 7

8 Dette gir resultater Stadig bedre resultater Flere utleieboliger, blant annet til flyktninger Økt bruk av startlån til prioriterte formål Økt bruk av grunnlån til prioriterte formål Økt bruk av tilskudd til tilpasning Gjennombrudd for etterinstallering av heis Søknadsrekord om tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Tilbakemeldinger: Mer fleksibilitet Mer samordnet stat Sterkere fokus på læring og samspill Bolig for velferd videreutvikling av metoden 8

9 Bolig for velferd ( ) videreutvikling av metoden Et ambisiøst samordningsprosjekt Fem departementer Seks direktorater Husbanken ansvar for koordinere Gir muligheter: Verktøy til å koordinere Digital veiviser Felles tiltaksplan Nye nasjonale måleindikatorer Et velegnet verktøy i arbeidet med bosetting og integrering 9

10 Mens vi venter på Bolig for velferd - hva gjør vi? Dette er ingen dugnad. Vi må opp på et permanent høyere nivå Kommunene må gå igjennom egen bolig- og bygningsmasse og utnytte Husbankens ordninger til nybygging, ombygging, oppgradering og leie Vi må tydeliggjøre begrensninger og muligheter i regelverket og vurdere forenklinger og lavere standardkrav 10

11 Mens vi venter på Bolig for velferd - hva gjør vi? forts. Er byggebransjen og boligbyggelagene klare til å bidra? Gjennomgangsboliger? «Folk åpner sine hjem.» Det private leiemarkedet må utnyttes. Modeller for «selvbosetting» må vurderes 11

12 Vi må finne bærekraftige løsninger ikke de kortsiktige som står i veien for gode, varige løsninger God bokvalitet som legger grunnlaget for vellykket integrering Robuste finansieringsordninger unngå forfordeling Oppmerksomhet mot andre vanskeligstilte grupper Dit vi ikke vil 12

13 Vi vil gjerne ha med oss boligbyggelagene i velferdsutfordringene Historisk rolle i boligpolitikken Husbanken og boligbyggelagene «Sammen bygde vi landet» Svært beskjeden bruk av Husbankens virkemidler og kompetanse. Potensialet er stort? Flyktningeutfordringen hva kan boligbyggelagene gjøre? Demografiske utfordringer eldrebølgen Tilpasning og oppgradering (utbedring) Etterinstallering av heis Kommunalt disponerte utleieboliger Også uten tilskudd Boliger for utviklingshemmede Mange gode eksempler Studentboliger Stavangermodell - Bergensmodell 13

14 Grunnlån til oppgradering Vi kan tilby 100 prosent finansiering til borettslag som satser på oppgradering Enklere å satse på bærekraftige valg som ruster borettslagene til å møte fremtidige utfordringer Ny veileder fra : Konkretiserer enda bedre Husbankens kriterier Økt forutsigbarhet for bransjeaktører og byggeiere 14

15 Tilskudd til heis Etterspørselen har eksplodert 2015: 80 mill. til disposisjon, søknader for over 180 mill. Forventer enda større etterspørsel Trenger samarbeid med NBBL for å få mest mulig ut av ordningen Rammen for 2016 ser ut til å bli 90 mill. Sandsli borettslag etterinstallerte heis i

16 Grunnlån til utleieboliger med tilvisningsavtale Søker må være en profesjonell aktør, det stilles konkrete krav til utleievirksomheten Kommunen skal ha tinglyst tilvisningsrett til en avtalt andel av boligene Leieavtale inngås mellom utleier og tilvist boligsøker, leienivå baseres på gjengs leie 50 års løpetid på grunnlånet Bjørnåsen syd i Oslo består av 96 utleieboliger, 38 med kommunal tilvisningsrett. 16

17 Oppsummering Husbanken har et viktig samfunnsoppdrag. Omfordele og supplere Husbanken har kraftfulle økonomiske virkemidler, nødvendig kompetanse og effektiv metode Mange boligbyggelag er aktive medspillere Framtidsrettede og innovative boligbyggelag trenger Husbanken. Husbanken trenger framtidsrettede, innovative boligbyggelag. 17

18 Takk for oppmerksomheten