Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI

Transkript

1 Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI

2 Lite «social housing» i Norge og Oslo Disposisjonsform Danmark Finland Norge Sverige Eie Kooperativ (Borettslag) Privat utleie Sosial/kommunal utleie Annet 10 Totalt Oslo, 2014: kommunale boliger beboere Årstall Antall kommunale boliger Kommunale boliger fra sosialpolitikk til melkeku? Samsvar 27.aug 2015 ingar.brattbakk@afi.hioa.no

3 Silje G. Ottesen (2007) Masteroppgave, UiO Konsekvenser? Residualisering stadig mer marginalisert beboergruppe sikkerhetsnett for de aller mest vanskeligstilte sterkere konsentrasjon av dårlige levekår og sosiale problemer Dekker ikke behovet lange køer mange som oppfyller kriteriene prioriteres ikke vanskeligere å få til en god miks av beboere Parallelle prosesser som skaper press Nedbygger institusjoner Befolkningsvekst Sterk økning i boligpriser Økende utfordringer med rus- og psykiatri Økt innvandring Flere som er avhengige av velferdsstaten 3

4 Kommunale boliger eneste løsning? Nei, ikke et enten eller, men et både og. Kombinasjon med andre virkemidler. Fordelene med tilstrekkelig mange kommunalt eide boliger For kommunen / boligtjenesten Større spillerom sikre god beboermiks Mer fleksibelt sikre raske endringer i behov Mer forutsigbart kan planlegge Tilpassede spesialboliger løses ikke av markedet Private løsninger koster ofte mer For beboerne Større trygghet og stabilitet i bosituasjonen Trygge og lengre leiekontrakter (3 eller 5-års) Større romslighet høyere terskel for utkastelse Får kommunal bostøtte i tillegg til statlig «Mange av våre brukere som leier privat har dårlig standard og høy pris. Og jeg ser at leiekontraktene ikke alltid er helt i henhold til regelverket, heller ikke oppsigelsene personene får korte kontrakter. Og utleierne gir oppsigelse på kort varsel og sier; nå skal jeg flytte inn selv, og gjør ikke det, men leier heller ut for en høyere pris til en annen». Ansatt på boligkontoret i Bydel Gamle Oslo 4 Kommunale boliger fra sosialpolitikk til melkeku? Samsvar 27.aug 2015 ingar.brattbakk@afi.hioa.no

5 Spredningspolitikk 2/3 av boligene ligger i heleide kommunale eiendommer 1/3 er enkeltleiligheter i borettslag og sameier Utfordringer i bomiljøene særlig i store kommunale bygårder og der gårdene ligger tett konsentrert Hovedtyngden av boligene ligger i indre øst særlig bydel Sagene og Gamle Oslo Mest fokus - uheldig: Kombinasjonen av innvandrede barnefamilier og personer med tunge rus- og/eller psykiatriske problemer «Sprøytespisser i trappeoppgangen» 5 Kommunale boliger fra sosialpolitikk til melkeku? Samsvar 27.aug 2015 ingar.brattbakk@afi.hioa.no

6 Alternativ til «kun spredning» Individuell bo-oppfølging Bedre oppfølging av beboere med store utfordringer Bedre koordinering av de ulike tjenestene Bomiljøarbeid og organisering av beboerne Dugnad Oppgangskontakter Styrer Spredning en lettvint løsning? Indre by og det urbane vs eneboligstrøk og drabantbyer i byens ytterkanter Bedre tilpassede boliger Større boliger for barnefamilier Boliger med forsterkning tåler en støyt bør ligge skjermet Andre særskilte behov Lett å se seg blind på at sammensetningen av beboere er uheldig mange steder men hvorfor er det slik? Lettvint løsning: å spre. En politikk som i realiteten bare fører til færre kommunale boliger. 6 Kommunale boliger fra sosialpolitikk til melkeku? Samsvar 27.aug 2015 ingar.brattbakk@afi.hioa.no

7 «Når man får folk til å fungere godt utenfor institusjoner er det veldig bra, men vi ser jo alltid at det er en stor gruppe som bør være i institusjon, men som nedprioriteres og må klare seg selv. Mange av disse klarer vi ikke å hjelpe fordi de rett og slett trenger døgnbemanning. Og det handler om at de har noen som passer på dem på nattestid.» Manglende bo-oppfølging Egen bolig vs institusjon Det jeg ønsker meg for fremtiden, er å kunne ha stabile ressurser til å jobbe med bo-oppfølging og bomiljøarbeid kontinuerlig over tid slik at «Ja, vi trenger boliger med døgnbemanning. Noen trenger den tryggheten som er i den type institusjon... og det at man har føring på at alle skal ut av institusjon, det passer ikke alle brukere, tenker jeg, det er noen som ikke kommer så heldig ut av det. Vi har hatt brukere som har sagt; der jeg har følt meg tryggest det var i fengsel, for der var det rutiner og orden. Og det sier ganske mye. Det å bo helt alene oppleves ganske skremmende. Det samme gjelder for mange med dobbeltdiagnose rus og psykiatri.» man kan fortsette å jobbe etter at en prosjektperiode er overstått, når vi ser at det har en god effekt. Det er en utfordring. Ansatte på boligkontoret i Bydel Gamle Oslo 7 Presentasjonstittel, Oppdragsgiver, Navn Navnesen, Sted/dato afi.no

8 Melkeku - utbyttepolitikk Politisk bestemt at Boligbygg, som alle andre kommunale foretak, skal bidra til bykassa Boligbygg sitt overføringskrav til eier, Oslo kommune: 374 mill. for 2015 som utgjør 34 prosent av omsetningen (fra budsjett) (inkl. konsernutbytte og renter på åpningsbalanselån) Samtidig: Årsrapport for Boligbygg KF 2015: «Fortsatt gjenstår flere store rehabiliteringsprosjekter» Boligbehovsplan for Oslo kommune : nye kommunale boliger Et tankekors bostøttekjeden fra stat til kommune: Husbanken -> kommunal beboer -> Boligbygg -> Bykassa ->?? Pågående debatt om utbyttepolitikk i velferdssektoren forbud/begrensning? 8 Kommunale boliger fra sosialpolitikk til melkeku? Samsvar 27.aug 2015 ingar.brattbakk@afi.hioa.no