Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund Inger Lise Skog Hansen Fafo

Transkript

1 Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund Inger Lise Skog Hansen Fafo

2 2

3 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge Bolig og oppvekst Hva kan vi lære av dette? 3

4 Barn i familier med vedvarende lavinntekt Barn under 18 Barn av enslige forsørgere Barn i store familier Barn med innvandrerbakgrunn 4

5 Barn og bolig 387 barn bostedsløse sammen med sine foreldre. Andelen bostedsløse unge år økende, en firedel av bostedsløse er under 25 år. Flere forskningsrapporter vist at unge bostedsløse kjent av hjelpeapparatet fra før. Blant annet barn som vært under barnevernet. 5

6 Barnefattigdommen bekymringsfull Dårlige levekår blant barn påvirker livssjanser Fattigdom i arv Foreldre skjermer barn = få utslag sosial deltakelse og vennekontakt, men Barn lavinntektsfamilier deltar sjeldnere enn andre barn i organiserte fritidsaktiviteter. De drar sjeldnere på ferieturer. Barn og unge med innvandringsbakgrunn deltar mindre i fritidsaktiviteter enn jevnaldrende i majoritetsbefolkningen og minoritetsjenter deltar minst. Familiens økonomi har betydning for deltakelse, men effekten sterkere i majoritetsbefolkningen enn blant minoritetene 6

7 Vanskelige boforhold? Boligforhold en viktig materiell og sosial ramme for barns oppvekstforhold. Boligsituasjonen handler om: Type bolig eid eller leid Den fysiske boligen boligstandard Boligens plassering Ytre fysisk miljø Bomiljø (sosialt) og nabolagskvaliteter Leie som indikator utsatte boforhold?

8 Leiebolig som indikator på dårlige boforhold Å leie bolig ikke et levekårsproblem i seg selv. Å leie bolig innenfor den norske boligmodellen en faktor som øker risikoen for vanskelige boforhold. Å leie kommunal bolig øker risikoen for dårlige boforhold. 8

9 Selveierlandet Norge: Andel som eier egen bolig % Befolkningen i Norge 76 Alle par med barn 90 Par med barn, inntekt i laveste kvintil 78 Enslige forsørgere 70 Innvandrere med barn 71 Innvandrere uten barn 53 Kilde: SSB rapport 3/2010, s. 61, basert på Levekårsundersøkelser Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2005/2006 (Fafo-rapport 2011:32) 9

10 Eie/leieform til boligen, etter landbakgrunn. Kun barnefamilier med innvandrerbakgrunn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % kommunal leietaker leier, ikke kommunal selveier 10 % 0 % Blom og Henriksen

11 Hvordan opplever barnefamilier det å bo i leieboliger? Fokus Oslo mest utsatt barnefattigdom og stor andel innvandrerbefolkning. Betydningen av barnefamiliers boforhold for levekår og sosial inkludering. Å vokse opp i leiemarkedet i relasjon til etnisitet og fattigdom. Fokus tre etniske grupper: norske, innvandrede fra Pakistan og fra Somalia.

12 Fokus og tilnærming Barnefamilienes erfaringer knyttet til Boligsituasjon og boligstandard. Boligkarriere og flyttemønster Bomiljø som ramme for barns oppvekst Offentlig hjelp og kjennskap til boligsosiale virkemidler Kvalitative intervjuer 3 norske 2 pakistansk bakgrunn 1 vietnamesisk bakgrunn 5 somalisk / øst-afrikansk bakgrunn

13 En selektiv gruppe leieboere Tildeler kommunale boliger etter sosiale kriterier = betydning for hvem som bor i kommunale boliger. Informanter velferdsstatsavhengige, svak (eller manglende) tilknytning til arbeidsmarkedet. Lavinntekt svært dårlig økonomi. 7 enslige forsørgere, 4 par. 3 familier med ett barn. 2 familier med 2 barn 2 familier med 4 barn 4 familier med mer enn 4 barn

14 Boligsituasjon og boligstandard Leilighet kommunal gård: 8 Hus / rekkehus eller enkeltstående leilighet i borettslag eller sameie: 3 Gjennomgående problemer med boligstandard (manglende vedlikehold + trekk og fukt, mugg). 3 opplever de fysiske forholdene som så alvorlig at de fører til sykdom. Noe uenighet om ansvar for vedlikehold. 8 av 11 familier trangbodd etter objektive kriterier. Alle bortsett fra en familie opplever subjektiv trangboddhet.

15 Boligkarriere og flyttemønster Botid varierer Kommunal bolig alternativ til et useriøst privat leiemarked. Diskriminering i det private leiemarkedet. To familier flyttet mer enn to ganger siste år, flere flyttet en gang. Et ekstremt tilfelle: «Barna har lyst til å bo her. De har ikke lyst til å flytte hele tiden( ) Barna må få gå på fast skole og bo et rolig sted. Den eldste sønnen min skjønner alt. Han sier ikke gråt mamma. Når jeg blir stor skal jeg jobbe, og hjelpe deg til å kjøpe leilighet og vi skal bo på fast sted».

16 Et useriøst privat leiemarked? «Vi leide privat i fire år. Det var veldig grusomt. Kommunen klagde også på forholdene, men det hjalp ikke. Det var mye forskjellig folk, skrik, bråk, musikk, ingen som vasket i oppgangene, klær ble stjålet i vaskekjelleren, mye narkotika og alkohol. Det var helt forferdelig». «Vi leide privat før. En leilighet i et borettslag. Bodde der i to år. Jeg hadde sagt fra til huseieren at det var sopp i leiligheten. Han gjorde ingen ting. Jeg sa til slutt fra til styret i borettslaget. Da ble han sur, men han skulle pusse opp. Han sa jeg skulle flytte og bo hos venner mens han pusset opp. Da jeg hadde flyttet ut, skiftet han lås og sa jeg ikke fikk flytte tilbake. Jeg stoppet betaling, men fikk ikke tilbake depositum». 16

17 Boligkarriere og ønsker Flere ønsker å eie men veldig få ser det realistisk. Boligdrøm preget av ønske om stabile forhold for barna, trygt bomiljø, balansert blanding nordmenn og innvandrere, norske barn i nabolaget, en god skole.

18 Ramme for barns oppvekst Trangboddhet og dårlig fysisk bostandard oppleves å begrense barnas liv, gi dårlig helse og være begrensende for oppfølging av skolearbeid og samvær med venner. Oppvekst i områder med stor konsentrasjon av kommunale boliger, levekårsproblemer og belastet bomiljø vekker størst bekymring. Foreldre med ikke-vestlig bakgrunn bekymret for manglende norskferdigheter hos beboere i området og elever i nærskolen. Sterk verdsetting av nærmiljøkvaliteter som trygghet, uteområder og skolesituasjon. 18

19 Eksempler på bomiljø som ramme for barns liv «De store snakker og de små får ikke sove. Det blir masse konflikt, og så blir jeg sint og roper. Det er ikke bra for barna. Og så er de trøtte om morgenen». (Mor med fem barn, trangbodd leilighet) «Det er hverken plass eller ro hjemme til å gjøre lekser». (Mor til fire barn, trangbodd). «De vil ikke ha med venner hjem fra skolen fordi det er skummelt rundt her og i gården. Skal noen barn utenfra besøke oss må vi møte de utenfor området og følge de hjem til oss». (Far som valgt at barna ikke går på nærskole). «De har ikke med venner ofte. De får lov, jeg vet ikke hvorfor. Kanskje de opplever at det er ikke er i orden her(for dårlig standard). De har venner, de er sosiale barn, men de er ute eller med andre hjem.» (Mor, kommunal bolig).

20 Foreldrestrategier Skolesituasjonen det flest er opptatt av. Flere valgt annen skole enn nærskolen. Beholdt skole ved flytting for å gi stabilitet. Langt mulig de eldste barna prioritert til eget rom. Bekymring om at å vokse opp i områder med svært høy andel innvandrere begrenser mulighetene i det norske samfunnet

21 Offentlig hjelp og kjennskap boligsosiale virkemidler Alle informantene velferdsstatsavhengige. Mange misfornøyd oppfølging fra boligkontor og boligforvalter. Hovedsakelig vedlikehold og oppfølging av problemer med boligen, men også bistand til å finne mer egnet bolig. Mange (særlig informanter somalisk bakgrunn) liten kjennskap til det norske samfunnet og offentlige systemet ønsker med veiledning og personlig oppfølging. Svært liten kjennskap (alle grupper) til boligsosiale virkemidler utenom bostøtteordningen. Ingen fått veiledning eller bistand for å forsøke å etablere seg i egen eid bolig.

22 Grunnlag for bekymring? Belastet bomiljø og segregering vekker bekymring hos foreldre med ikke-vestlig bakgrunn uro for hvordan dette påvirker barnas livssjanser i det norske samfunnet på sikt. Liten kjennskap til boligsosiale virkemidler og liten tro på egen mulighet til å eie bolig. 22

23 Hva er utfordringen? Dårlige fysiske forhold i boligen begrenser barnas liv. Et problem for oppfølging av skolearbeid og kontakt med venner. Det største problemet er belastet bomiljø og segregering. Påvirker mulighet for sosial inkludering. Familier integrert i ordinære bomiljøer med generelt høyere levekår i område = sterk verdsetting av nærmiljøkvaliteter og mest fornøyde. Uro for hvordan sosialt miljø påvirker barnas livssjanser. Utrygghet, konsentrasjon av sosiale problemer og skoler med svært høy innvandrerandel - hvordan påvirker barnas livssjanser i det norske samfunnet.

24 Analyse Boligforhold som utgangspunkt for sosial inkludering og utjevning av levekår. Viktig å tenke etablering i boligområder hvor barn kan få gode og trygge forhold i nærmiljø og skole. Mål utvikle barnas ressurser og mestringskompetanse for å klare seg på viktige levekårsområder i fremtiden utdanning, arbeid og helse (levekårsperspektiv). Tiltak for å hindre sosial reproduksjon av ulikhet må styrke nærmiljøkvaliteter og tiltak for å kompensere for eventuell lavinntekt i familiene, lav utdanning og kunnskap om det norske samfunnet hos foreldrene. Analysen berikes med å bruke begrepet sosial kapital.

25 Hva kan vi lære av dette? Bolig det å ha et hjem en grunnleggende levekårsfaktor og ramme for barns liv. Være bevisst bolig og nærmiljø i arbeidet med sosial inkludering. Arbeidet med å styrke barns mestringskompetanse ha fokus på barnet og familiens totalt situasjon, også boligsituasjonen. Tenke boligstrategier med vanskeligstilte familier mulig å stimulere etablering i eiermarkedet. 25